Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

1,013 views
947 views

Published on

Foredrag for Danske Destinationer om fellesgodefinansiering. Esbjer 26.05.2010

Published in: Travel
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,013
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
23
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Generell forskjønnelse                                   Event og arrangementer               Atmosfæreutvikling, design Kompetanseutvikling                           Kvalitetssikring Kulturutvikling Interntransport                                         Turløyper sommer og vinter                Produktutvikling og innovasjon Drift av destinasjonsselskap og turistkontor Vertskapsoppgaver Informasjon og kommunikasjon mot gjest     Salg og markedsføring
  • Teoretisk sett så finnes det tre måter å løse dette på:
  • Tilbake til Norge igjen
  • Og dette har vært utredet tidligere. SNF for NHD i 2001 og ARENA-prosjektet Innovativ fjellturisme i 2005. Begge er lenket opp på www.innovasjonnorge.no/reiseliv
  • Så hva ønsket deler av næringen
  • Vi ønsker å teste ut en omsetningsbasert modell med et gjestebidrag i prosent som påslag ved kjøp av varer og tjenester på aktuell destinasjon. Prosenten kan variere avhengig av bransje, og tilpasses til lokale forhold. Midlene forvaltes og prioriteres av næringsliv og kommune i fellesskap (organisering av forvaltning avklares på destinasjonsnivå). Pengene skal uavkortet gå til finansiering av fellesgoder.
  • Pilotene er svært forskjellige med både i forhold til størrelse, produkter, sesong, markeder og modenhet i å tenke partnerskap.
  • .
  • La meg gå over til å vise hva de ulike pilotene jobber med akkurakt nå. Jeg konsentrer meg om Trysil og Valdres da de er ulike i både størrelse, marked og modenhet.
  • Først til Trysil
  • nett 1919
  • Samarbeid har vært grunnlaget for suksess i Trysil – er det fortsatt Finansieringsmodell DTs andelseiere – basert på bransje og % av omsetning – næringa bidrar med rundt 9 mill til fellesgoder. Strukket langt nok. Styret repr av styreleder KL, nestleder Trysilfjellet HB, ADC, Rolf Mobæk, Jan Kveen, Gro Svarstad, observatør OMN DT – 8 ansatte og 2 prosjektansatte Fokus på markedsføring barmark, samarbeid med Trysilfjellet vintermf Informasjon til gjester hele året Turistkontor og vertskap for journalister og annet besøk Utviklingsprosjekter innenfor fellesområder Kompetanseutvikling og nettverksbygging blant andelseiere; frokostseminarer – 11. juni fra lunsj Trysilseminaret
  • La meg gå over til å vise hva de ulike pilotene jobber med akkurakt nå. Jeg konsentrer meg om Trysil og Valdres da de er ulike i både størrelse, marked og modenhet.
  • For å konkludere: verdensarvstedene har en svært viktig del av reiselivet i Norge, men dette er et tveegget sverd. Stedene brukes aktivt i markedsføringen av Norge som reisemål og vet vi vet allerede at det finnes mange turister som er world heritage junkies og ”samler” på å dra på disse stedene. På en annen side: vi må forvalte disse stedene på en bærekraftig måte på kort sikt og ikke minst for de kommende generasjoner. ” Tourism is like fire. You can cook your dinner on it but if you are not careful it will burn your house down.”
  • Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

    1. 1. Fellesgodefinansiering i Norge Avdelingsleder Audun Pettersen Danske Destinationer, Esbjerg 26.05.2010
    2. 2. Agenda <ul><li>Kort om reiseliv i Norge </li></ul><ul><li>Hva er fellesgoder i reiselivet? </li></ul><ul><li>Hvordan har andre land løst det? </li></ul><ul><li>Historikken – initiativene…… og resultatet </li></ul><ul><li>Oppdraget fra Regjeringen </li></ul><ul><li>Hvordan har vi løst oppdraget? </li></ul><ul><li>Cases: </li></ul><ul><ul><ul><li>Trysil </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Valdres </li></ul></ul></ul><ul><li>Erfaringer så langt </li></ul>
    3. 3. Kort om reiselivet i Norge
    4. 4. <ul><li>Reiselivsnæringene står for  3,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og vel  6 prosent  av den totale landbaserte verdiskapningen </li></ul><ul><li>Totalt brukte turistene  108 milliarder kroner  i Norge i 2008 </li></ul><ul><li>I 2007 var det  14 090 reiselivsbedrifter  i Norge. Disse omsatte for  85 milliarder kroner . </li></ul><ul><li>159 400 ansatte i reiselivsnæringen (132 000 normalårsverk), 6,6 prosent av sysselsettingen på fastlands-Norge </li></ul><ul><li>Det var 4,3 millioner utenlandske besøkende som overnattet i Norge i 2009, hvorav 3,2 mill var ferie- og fritidsgjester. </li></ul><ul><li>28,3 millioner utenlandske gjestedøgn </li></ul><ul><li>2 av 3 turister i Norge er nordmenn </li></ul><ul><li>0,93% markedsandel i Europa, 0,49% markedsandel i verden </li></ul>Foto: Air New Zealand0 Kilder: SSB, TØI, UNWTO Nøkkeltall reiselivsnæringen
    5. 5. Året som gikk
    6. 6. Kilde: FutureBrand 2009 Forbrukerperspektivet
    7. 7. Norway er ikke “top of mind” – enda Men blant reiselivsekspertene er Norge kjent og respektert for naturen og bærekraft
    8. 8. <ul><li>Forbrukerne: </li></ul><ul><li>Blir stadig mer ”profesjonelle” </li></ul><ul><li>Søker opplevelser heller enn destinasjoner </li></ul><ul><li>Er vanskeligere å forutsi og opptrer i ulike roller i ulike situasjoner </li></ul><ul><li>Er alltid på nett og informerer seg selv og andre gjennom sosiale medier </li></ul><ul><li>Konkurrentene: </li></ul><ul><li>Øker i antall og befinner seg i alle verdenshjørner </li></ul>Omverdenanalyse – trender: Den nye reisende Foto: Johan Wildhagen, CH, Terje Rakke / Nordic Life / Innovasjon Norge
    9. 9. Målgruppen: Fra naturinteresserte til “utforskere” <ul><li>Utforske naturen </li></ul><ul><li>Utforske sine egne grenser </li></ul><ul><li>Eller høre historiene om utforskerne </li></ul>Foto: Nils-Erik Bjørholt, C H/Innovation Norway
    10. 10. Fire opplevelsesområder Fjord- og fjellandskapet Fjell og villmark Kysten og kystkulturen Det arktiske Norge
    11. 11. Innovasjon Norges tjenester til reiselivsnæringen Profilering Kompetanse Rådgivning Nettverk Finansiering NOK 250 mill NOK 367 mill (2009)
    12. 12. Produktutvikling og innovasjon: Fra leverandørperspektiv til kundeperspektiv <ul><li>Stimulere kundedrevet innovasjon i opplevelser og tematiske produkter </li></ul><ul><li>Støtte prosesser for reisemålsutvikling </li></ul><ul><li>Bygge kompetanse innenfor opplevelsesutvikling </li></ul><ul><li>Jobbe med kvalitetssikring av reiselivsprodukter </li></ul><ul><li>Jobbe for en tydeligere differensiering i norsk reiseliv </li></ul><ul><li>Stimulere bærekraft </li></ul>Foto: CH/Nils-Erik Bjørnholt/Johan Wildhagen/Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway
    13. 13. Markedsføring/salg: Fra tradisjonell til innovativ <ul><li>Dristigere kommunikasjon </li></ul><ul><li>Fokus på opplevelser og drømmer </li></ul><ul><li>Samordne markedsføring og salg </li></ul><ul><li>Fra marked til segment </li></ul><ul><li>Web 2.0 og Sosiale medier </li></ul>Illustrasjon: Istockphoto.com
    14. 14. Faksimile Aftenposten.no
    15. 15. En gordisk knute: Fellesgoder i reiselivet?
    16. 16. For gjestene er produktet den totale opplevelsen av aktivitetene de deltar i mens de oppholder seg på stedet Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge, CH/Innovasjon Norge
    17. 17. Hva er fellesgoder?
    18. 18. <ul><ul><li>Generell forskjønnelse                                   </li></ul></ul><ul><ul><li>Event og arrangementer               </li></ul></ul><ul><ul><li>Atmosfæreutvikling, design </li></ul></ul><ul><ul><li>Kompetanseutvikling                           </li></ul></ul><ul><ul><li>Kvalitetssikring </li></ul></ul><ul><ul><li>Kulturutvikling </li></ul></ul><ul><ul><li>Interntransport                                         </li></ul></ul><ul><ul><li>Turløyper sommer og vinter                </li></ul></ul><ul><ul><li>Produktutvikling og innovasjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Drift av destinasjonsselskap og turistkontor </li></ul></ul><ul><ul><li>Vertskapsoppgaver </li></ul></ul><ul><ul><li>Informasjon og kommunikasjon mot gjest     </li></ul></ul><ul><ul><li>Salg og markedsføring </li></ul></ul><ul><ul><li>… </li></ul></ul><ul><ul><li>… . </li></ul></ul>
    19. 20. Debatt: Fellesgoder på vannet Faksimile: DN.no
    20. 22. Debatt: Visjon 2020 for fjellturismen <ul><li>” I 2020 har vi turistskatt i Norge på lik linje med andre destinasjoner i Europa.” </li></ul><ul><li>Teknisk direktør Bo Halvardsson/Skistar AB </li></ul><ul><li>på Fjellturismekonferansen i Hemsedal 22. september 2009 </li></ul>
    21. 23. Hvem betaler? Tre måter å løse dette 1: Eierintegrasjon 2: Det offentlige tar ansvar 3: Kollektiv løsning = fellesgodeordning
    22. 24. Hva fører dette til? <ul><li>Gratispassasjerproblemet (alle vil ha det, få vil betale) </li></ul><ul><li>Hva prioriterer vi (alle vil ha det, få vil betale og alle vil prioritere) </li></ul><ul><li>For lave inntekter og yo-yo i perioder </li></ul><ul><li>Høye kostnader til innsalg og administrasjon (transaksjonskostnader) </li></ul><ul><li>Ofte manglende markedsorientering og fokus på kortsiktige tiltak </li></ul><ul><li>Liten evne til strategisk utvikling av reisemålet </li></ul>
    23. 25. Hvordan har andre land løst det?
    24. 26. To modeller som fungerer
    25. 27. <ul><li>Generell turistskatt 14,6% </li></ul><ul><li>Tourism Improvement District Sats 1-1,5% av rompris (2009) i 15 år </li></ul><ul><li>Innbetales og administreres av Skattefogden </li></ul><ul><li>Styres av et eget styre med næringen (hotellene) i flertall </li></ul><ul><li>SFO hadde ca. 4,5 mill. kommersielle overnattinger (2006) </li></ul>1: Destinasjonsbidrag fra gjestene
    26. 29. Noen byer også…. Kilde: Visitscotland
    27. 30. 2: Forbruks-avgift: Eksempel Geilo Kilde: Innovativ Fjellturisme Beregning av fellesgodebidragets inntektspotensial og fordeling av bidrag på ulike bedriftsgrupper Antall bedrifter Omsetning 2004 Avgiftssats Gruppens bidrag Gruppens andel av totalbidrag Overnatting 25 269 671 3 % 8 090 52 % Servering 6 20 528 3 % 616 4 % Opplevelser 14 55 529 3 % 1 666 11 % Transport 3 23 522 1 % 235 2 % Dagligvarehandel 7 37 612 0,5 % 188 1 % Annen detaljhandel 70 420 690 1 % 4 207 27 % Utleie av egen fast eiendom ellers 17 57 025 1 % 570 4 % Håndverkere 2 2 287 1 % 23 0 % Total 144 886 864 1,8 % 15 595 100 % Frivillig fellesgodebidrag i 2004 4 455 Økning i fellesgodebidrag med Menon-modellen   11 140  
    28. 31. Andre land har løst den gordiske knuten <ul><li>St. Anton am ArlbergØsterrike </li></ul><ul><li>Arosa/Sveits </li></ul><ul><li>Whistler/Canada </li></ul>
    29. 32. USA ” The U.S. welcomed 2.4 million fewer overseas visitors in 2009 than in 2000, and the failure to simply keep pace with the growth in international long-haul travel since 2000 has cost the U.S. economy an estimated $509 billion in total spending and $32 billion in direct tax receipts, according to the U.S. Travel Association”.
    30. 33. USA: The Tourism Promotion Act The initiative will be funded through a matching program featuring up to $100 million in private sector contributions and a $10 fee on foreign travelers who do not pay $131 for a visa to enter the United States. Oxford Economics estimates that a successful national promotion will yield $4 billion in new spending annually, create 40,000 new jobs and generate $321 million in new tax revenue each year
    31. 34. Andre land har dette lovpålagt <ul><li>Sveits, Østerrike, USA, Canada, Frankrike, Spania, Mallorca, De Karibiske øyer, etc. </li></ul><ul><li>Lovene definerer hvem som skal bidra til finansieringen av fellesgodene, hvordan pengene skal samles inn og hva de kan brukes til. </li></ul><ul><li>Prinsippet alle land bruker er at de som har glede av godet skal være med å betale for det, - som ofte er både turister, fastboende, hytteeiere, reiselivsbedriftene og kommunen. </li></ul><ul><li>Lovene beskriver hvem som kan disponere midlene og hva de kan brukes til. </li></ul>
    32. 35. Tilbake til Norge: Initiativene
    33. 36. Utredninger… www.innovasjonnorge.no/reiseliv
    34. 37. Hva ønsker man? <ul><ul><li>En rettferdig modell som beskriver hva alle skal betale: </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Reiselivsbedriftene og andre næringer som har inntekter fra turismen i kommunen </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Turister som har glede av godene og tilretteleggingen </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Eiere av fritidsboliger på stedet </li></ul></ul></ul>Foto: CH/Innovation Norway
    35. 38. Mål for systemet <ul><li>Må føre til styrket konkurranseevne </li></ul><ul><li>Må være lett å finansiere </li></ul><ul><li>Må oppfattes som rettferdig </li></ul><ul><li>Må motivere til langsiktig tenking </li></ul><ul><li>Må motivere til markedsorientering </li></ul><ul><li>Må generere tilstrekkelige ressurser </li></ul><ul><li>Må fungere godt i praksis </li></ul>
    36. 39. Hva ønsket næringen? Evaluering/ NOU Lovhjemmel med forskrift fra Regjeringen (NHD) Frivillige forsøk på destinasjoner over 3-5 år
    37. 40. Fellesgodefinansiering <ul><ul><li>Regjeringen har sagt nei til særskilt skatt til finansiering av fellesgoder </li></ul></ul><ul><ul><li>Kommunene kan etablere frivillige ordninger for å finansiere fellesgoder </li></ul></ul>
    38. 41. Oppdraget fra Regjeringen Foto: Nancy Brundt/Innovasjon Norge
    39. 42. Hva sier strategien? <ul><li>” Regjeringen er innstilt på at Innovasjon Norge kan delta med finansiering i ett eller flere prosjekter der frivillig fellesgode-finansiering er en del av finansieringen av prosjektet.” </li></ul>
    40. 43. Slik forstod vi det: 1: Innsamling og publisering av modeller for frivillig fellesgodefinansiering 2: Utprøving på 2-3 destinasjoner 3: Følgeevaluering
    41. 44. Pilot søkes! <ul><li>Omsetningsbasert modell </li></ul><ul><li>Utprøving og testing gjennom 2-3 pilotprosjekter som varer i inntil 3 år </li></ul><ul><ul><li>Offentlig og privat partnerskap (avklares på destinasjonsnivå) </li></ul></ul><ul><ul><li>Krav til følgeevaluering </li></ul></ul><ul><ul><li>Inntil 50% tilskudd fra Innovasjon Norge til utprøvingen av modellene innenfor EØS-reglementet (ikke til finansiering av fellesgodene) </li></ul></ul>
    42. 45. Piloter søkes
    43. 46. Pilotene
    44. 47.
    45. 48. Litt om pilotene… Hva skal dekkes <ul><li>Vedlikehold, drift og videreutvikling av stier og løyper </li></ul><ul><li>Kart, skilting og informasjon </li></ul><ul><li>Forskjønning av destinasjonen </li></ul><ul><li>Vertskapsoppgaver som foredrag, visningsturer for journalister etc. </li></ul><ul><li>Event og arrangementer </li></ul><ul><li>Profilering og merkevarebygging </li></ul><ul><li>Kompetanseutvikling </li></ul>
    46. 49. Pilotene
    47. 51. Trysil - Norges største skisted <ul><li>65 nedfarter, 32 heiser, 3 barneområder, t errengpark, familiepark, 71 km med løyper, fire 6-seters ekspressheiser. </li></ul><ul><li>Kapasitet på 35.200 personer/t </li></ul><ul><li>Landets største snøproduksjon anlegg (over 400 snøkanoner) </li></ul><ul><li>Norges største skiskole (20.000 elever, 100 skilærere) </li></ul><ul><li>Nærmere 30 serveringssteder og 11 afterski steder </li></ul><ul><li>Over 100 km langrennsløyper </li></ul><ul><li>Volumet av senger ligger ski inn/ut til anlegget </li></ul>
    48. 52. Norges største attraksjoner Besøkstall 2008-09
    49. 53. Heiskortomsetning de største norske alpinanlegg
    50. 54. Fakta og muligheter <ul><li>Folketall 6.700 </li></ul><ul><li>Hytter 5.700 </li></ul><ul><li>Antall senger 20.000 </li></ul><ul><li>Kommersielle senger 12.000 </li></ul>
    51. 55. Utfordringer med dagens situasjon <ul><li>Store sesongsvingninger </li></ul><ul><li>Mange små aktører, lav lønnsomhet </li></ul><ul><li>Utfordring ift helårsstillinger </li></ul><ul><ul><li>holde på ansatte, kompetanseheving </li></ul></ul><ul><ul><li>tilflytting til Trysil </li></ul></ul><ul><li>Befolkningsnedgang i kommunen </li></ul><ul><ul><li>Kommuneøkonomien baseres på 6700 tryslinger </li></ul></ul><ul><ul><li>Beredskap for 18 500 </li></ul></ul><ul><ul><li>Investeringer i milliardklassen </li></ul></ul><ul><ul><li>Evne og vilje til å bidra i investeringen i nye produkter for å utvikle Trysil som reisemål </li></ul></ul>
    52. 56. Om Destinasjon Trysil BA <ul><li>Finansieres med kr 9 200 000 fra næring og kr 650 000 fra kommune, samt salg og prosjektmidler </li></ul><ul><li>7 ansatte, samt prosjektansatt og 2 sommervikarer </li></ul><ul><li>SALG/MARKED </li></ul><ul><li>Markedsføring den grønne sesongen i egen regi og gjennom Innovasjon Norge </li></ul><ul><li>Bidrag til markedsføring vinter gjennom Trysilfjellet </li></ul><ul><li>Destinasjonens helårige nettsted og online booking </li></ul><ul><li>Kommunikasjonsstrategi, grafisk profil, foto/film, profileringsartikler </li></ul><ul><li>TURISTKONTOR/VERTSKAP </li></ul><ul><li>Drift turistkontor, vertskapsoppgaver og informasjonstjenester </li></ul>
    53. 57. Destinasjon Trysil BA - 170 andelseiere fra alle bransjer
    54. 58. Finansieringsmodell i DT 2010
    55. 59. Status pilot Trysil <ul><li>Er også pilotdestinasjon for Bærekraft </li></ul><ul><li>Ser disse pilotene i sammenheng og har felles prosjektledelse </li></ul><ul><li>Godt forankret i destinasjonens strategiske planer </li></ul><ul><li>Jobber politisk… </li></ul>
    56. 61. Valdres “ Norges ledende helårsdestinasjon ” <ul><li>Valdres kjennetegnes ved; </li></ul><ul><li>Mangfold og variasjon, året rundt </li></ul><ul><li>Natur- og kulturopplevelser </li></ul>
    57. 62. Valdres har tradisjon for å samarbeide.. <ul><li>1888 Stifting </li></ul><ul><li>1933 Forsøk på å stifte felles Turisttrafikkomitè for Vest-Oppland som motvekt til Vestnorske Turisttrafikkomitè - realitet først i 1965 </li></ul><ul><li>1960-tallet </li></ul><ul><ul><li>Første helårsansatte turistsjef </li></ul></ul><ul><ul><li>Land-kommunene gikk ut i protest mot satsingen på E-68 </li></ul></ul><ul><li>1960-70 Omorgansiering </li></ul><ul><ul><li>det offentlige kom inn </li></ul></ul><ul><li>1970-80 Omorganisering </li></ul><ul><ul><li>Skiftende rammer fra det offentlige (fylket) styrer utviklingen mot sentralisering </li></ul></ul><ul><li>1980-90 Etablering av fylkesdekkende Oppland Reiseliv </li></ul><ul><li>1997 Omorganisering </li></ul><ul><ul><li>Desentralisering ved etablering av dest.selsk. i Valdres (fylkeskomm. Infrastrukturmidler) </li></ul></ul><ul><ul><li>RVJ ble et AS </li></ul></ul><ul><ul><li>Målsetting om felles markedsføring regionalt finansiert av dest.selsk. (Hana-modellen) </li></ul></ul><ul><li>2003 Omorganisering </li></ul><ul><ul><li>Felles regional administrasjon gjennom prosjekt </li></ul></ul><ul><li>2006 Valdres Destinasjon AS </li></ul>
    58. 63. Reiselivets organisering fra 2006 <ul><li>Fokus på å være næringens redskap. </li></ul><ul><li>Oppgaver i tråd med etterspørsel fra næringen. </li></ul>
    59. 64. Samling av lokale destinasjoner Etnedal kom inn i 2009. Destinasjons-selskap: Eierandel Innskudd aksjekapital Sør-Valdres Utvikling BA 17 % 119.000 Destinasjon Midt-Valdres AS 33 % 231.000 Beitostølen Utvikling BA 33 % 231.000 Filefjell Reiseliv AS 17 % 119.000
    60. 65. Eiere/medlemmer <ul><li>Ca. 180 bedrifter betaler næringsbidrag etter en omsetningbasert + fastpris </li></ul><ul><li>Ca. 80 er overnattingsbedrifter </li></ul><ul><li>Resterende bedrifter er fra nesten alle næringer der turisme og hytter er viktig </li></ul><ul><li>Men mange gratispassasjerer </li></ul>
    61. 66. Valdres Destinasjons virkeområder <ul><li>Turistinformasjon </li></ul><ul><li>Produktutvikling </li></ul><ul><li>Markedsføring </li></ul>
    62. 67. Status pilot Valdres <ul><li>Godt forankret i destinasjonens strategiske planer </li></ul><ul><li>Jobber med kommuene </li></ul><ul><li>Jobber med modeller </li></ul><ul><li>Er på jakt etter ny prosjektleder… </li></ul>
    63. 68. De andre pilotene… <ul><li>Mobilisering </li></ul><ul><li>Forankring </li></ul><ul><li>Modellutvikling </li></ul><ul><li>6 kommuner </li></ul><ul><li>Masterplan </li></ul><ul><li>Forankring </li></ul><ul><li>Modellutvikling </li></ul><ul><li>Masterplan </li></ul><ul><li>Forankring </li></ul><ul><li>Lederskifte </li></ul>
    64. 69. Råd til dere
    65. 70. Hvordan kan det gjøres i Danmark? <ul><li>Innfør et nasjonalt lovverk </li></ul><ul><ul><li>Baser lovverket på internasjonale lovverk </li></ul></ul><ul><ul><li>Gjeldene kun for turistkommuner </li></ul></ul><ul><ul><li>Og den enkelte kommune avgjør selv om loven skal tre ikraft (”et passivt loverk”) </li></ul></ul><ul><li>Hva er turistkommuner? </li></ul><ul><ul><li>Delvis bestemt av kommunene selv </li></ul></ul>
    66. 71. ” Tourism is like fire. You can cook your dinner on it but if you are not careful it will burn your house down.” Anonym Foto: istockphoto.com/sturti
    67. 72. <ul><li>Audun Pettersen </li></ul><ul><li>E-post: [email_address] </li></ul><ul><li>Tlf: +47 907 75 521 </li></ul><ul><li>Forbruker: www.visitnorway.com </li></ul><ul><li>Bransje: www.innovasjonnorge.no/reiseliv </li></ul><ul><li>Blogg: http://audunp.wordpress.com/ </li></ul><ul><li> www.youtube.com/visitnorwaycom http://twitter.com/visitnorway </li></ul>Foredraget blir lagt ut her: www.slideshare.net/audunp

    ×