• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Stol og Stilhistorie
 

Stol og Stilhistorie

on

  • 4,244 views

Laget av elevene på Interiør VG3 ved Hamar Katedralskole i november 2009

Laget av elevene på Interiør VG3 ved Hamar Katedralskole i november 2009

Statistics

Views

Total Views
4,244
Views on SlideShare
4,082
Embed Views
162

Actions

Likes
1
Downloads
28
Comments
0

6 Embeds 162

http://kattainterior.com 97
http://www.kattainterior.com 27
http://interiorvg3katta.blogspot.com 26
http://interiorvg3katta.blogspot.no 7
http://www.slideshare.net 4
http://3sfakatta0910.blogspot.no 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Stol og Stilhistorie Stol og Stilhistorie Presentation Transcript

    • 50
    • 51
    • Jugendstilen Jugendstilen er en stilepoke Fellestrekk for Jugend og Når kom jugendstilen? som var fra ca. 1890 til 1910. Art Nouveau er at utsiden på Jugendstilen hadde sitt utbrudd på Jugendstilen streker seg mot sak- en bygning skulle være et sant verdensutstillingen i Paris i 1900. lighet, enkelhet og narturlighet, uttrykk for interiøret og omvendt. Men innen andreverdenskrig, ble og ikke minst tar den avstand fra Materialet skulle framstå med sin stilen umoderne! historismen og til det nye som naturlige karakter og dekormo- skulle komme, nemmelig funk- tivene stå i forhold til materialets Hvordan ble Jugendstilen til? Op- sjonalismen. spesielle muligheter. phavet til Jugend kommer fra en banding av keltisk kunst, gotik- Hovedsakelig så dreide denne tid- Jugend brukte motiver fra naturen ken, rokokko og japansk kunst. sepoken seg om to stilretninger. som blomster, stilker, slanger og Jugendstilen som betyr ”ungdom” insekter. De myke og bølgende og Art Nouveau som betyr ”ny formene i stilen er asymmetrisk stil”. og frie, uten en eneste rett linje. De to retningene er stort sett Et av de typiske trekkene for den samme, men Art Nouveau stilen er også det uttrykksfulle er navnet på den belgisk-franske todimensjonale linjespeile. Ju- retningen, og er preget av lette gendstilen blir ofte kalt bendelo- buktende former og dekormotiver rmstilen eller liljestilen. fra planteverdenen. Jugendstil er navn på den skotsk-østerrisk- tyske retningen. Den var preget av tunge former og geometrisk dekor. 52
    • Interiør Spisestue som er utstilt på jugendstilsenteret. Spisestue i tydelig jugendstil. Arbeidsrom med et tydelig preg av jugendstil. Stue i Jugendstil 53
    • Norsk jugend stil Den norske byggefor- Vinduer og glasskunst men i jugendstil Form og størrelse på Det mest kjente i bygge- vinduene i jugendstil formen innen den norske varierte veldig. Opprut- jugendstilen er vel man- ede eller riflede flater satt sardtaket til trehusene. opp mot glatte flater var Mansardtaket er bruk- et vanlig dekormotiv for ket, slik at takflatene på den geometriske typen av samme side av huset har jugendstilen. I det norske to ulike vinkler. Bratt bygningsmiljøet ble det nederst, slakt øverst! Slik ofte brukt små vinduer oppnådde man at omrisset med glassmaleri. Slike av huset fikk formen som vinduer har rektangulær en parabel (kurve/kjegle- form og står høyt på veg- snitt). Mansardtaket ble gene. Glasskunst var en svært populært, og kon- utrolig populær kunstgren struksjonen er kjent dra i jugendtiden. Tiffanylam- sveitserhusene. pen er den aller mest kjente kunstgjenstanden Ark i jugend/art nouveau, En ark er et utbygg som og den er laget av Louis stikker ut fra andre etasje/ Comfort Tiffany. taket, disse har som oftest et gotisk preg over seg. 54
    • Som i historismens/dragestilens stilperiode fortsetter man å benytte skifer som vanlig takmateriale. Man prøver å gi takflatene en jevn flat form. Det blir importert nye flate teglsteinstyper fra Holland. Slik takstein er glassert. Vanlig farger er rødt, grønt og svart. Kjent jungendbygg i Norge Ålesund er den største jugend byen i Norge, etter brannen i 1904 ble hele byen totalskadd og måtte dermed bygges opp igjen, det ble da valgt å bygge opp igjen i jugendstilen! På bil- det kan man se det kjente Jugenstilsenteret. Det ble åpnet av dronning Sonja i 2003, og får 100 % statlig finansiering. 55
    • Stol Prosjekt Hvor stolen kommer fra? -Stolen kommer ifra Jugendstilen Når den ble laget (år). -Ca. 1890-1910 Designer? -Ukjent Spesielle ting som sier noe om tids/stilperioden. -Pga. de svungne armene, blomserrosetten og enkelheten stolen har, så trekker det oss til jugendstilen. Spesielle dekorasjoner, utskjæringer og lignende. -Øverst på ryggen kan vi finne en rosettdekor Hvilket treslag? -Eik 56
    • 57
    • Kilder http://www.museumsnett.no/karmsundfolkemuseum/banr/tf_bst_jugend_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Jugendstilsenteret.jpg http://no.wikipedia.org/wiki/Art_nouvea http://www.amberbelinda.com/images/radison1.gif http://lh5.ggpht.com/Mom25dogs/R-OvUd28zTI/AAAAAAAAGW8/XchRayMtupg/s400/ Art+Nouveau+furniture.jpg http://www.geocities.com/artonima/jugend.html http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:JS_Spisestue.jpg 58
    • ART DECO 59 Art Deco
    • Innholdsliste Art deco stol s3 Tegninger s4 Innledning s5 Generele kjennetegn s 6-7 Arkitektur s 8-9 Interiør s 10-11 Malekunst s 12-13 Plakat Design s 14-15 Mote s 16-17 Smykker s 18-19 Kilder s 20 Av Lena kristiansen og Kristin Grønstad Art Deco 60
    • Art Deco Stol Denne stolen er antatt å være fra 1920- og 1930-tallet, men hvem som har designet den eller hvor den er fra er uvisst. Vi har koblet den til stilperioden Art Deco på grunn av stolens geometriske former, sym- metriske oppbygning og putens røde og grønne farger. Disse er trekk som alle er typiske for Art Deco. Stolen er dekorert med treutskjæring på ryggen hvor vi kan se både halvsirkler og en form som ligner et kamskjell. Hva slags treslag det er kan vi ikke si helt tydelig da det er lakkert/oljet. 61 Art Deco
    • Tegninger Til høyre er det en arbeidstegning i målestokk 1:2 av Art Deco stolen. Her ser vi frontbilde, snitt og plan. Under har vi perspektivskisser av stolen, tegnet på frihånd. Av Lena Kristiansen Av Kristin Grønstad Art Deco 62
    • Innledning Stilen Art Deco ble først presentert ved Verdensutstillingen i Paris i 1925. Den industrielle revolusjonen var også i full ut- Utstillingen het da ”Expposition Internationale des Arts Décoratifs et Industri- vikling, flere og flere produkter ble lagd med els Modernes” og det var her Art Deco fikk sitt navn fra. Selve stilen begynte maskinkraft fremfor menneskekraft. Dette kunne å utvikle seg litt før, ca 1920. Stilperioden strekker seg helt til 1940. Stilen var være for eksempel brødristere, radioer, lamper, siga- sterkest i Europa på 20-tallet, så spredte det seg videre til USA på 30-tallet. rettskrin og kaffetraktere. Art Deco hadde sin hovedepoke i mellomkrigstiden, og spesielt Tyskland var preget etter første verdenskrig der mange liv gikk tapt og eiendommer ble ødelagt. I tillegg hendte en finanskrise i 1929. Folk ønsket å bygge opp igjen hjemmene sine, men økonomien var dårlig for de fleste i etterkrigstiden. Blant annet i Frankrike derimot, ble overklassemiljøet tatt opp igjen og ført videre, fordi kunstnerne ikke likte det voksende idealet om enkelhet og rimelighet. Med dette jobbet kunstnerne for det meste bare for de rikeste menneskene og Art Deco ble en veldig luksuspreget stil. Men etter hvert ble det ikke bare en stil for rikmannsfolk, den kom også ut til hele menneskeligheten i plakatkunst, mote, reklame, jukebokser og bildesign. En Art Deco-brødrister. 63 Art Deco
    • Generelle kjennetegn Både møbler, klær, skulptur, arkitektur, plakater, industriell design, tekstiler, hånd- verk, smykker og grafisk design ble påvirket av Art Deco. Art Deco er videreført Art Nouveau/Jugend, som vi kan se i fokuset på dekorasjon og eksklusive interiør, møbler, smykker, glasskunst og mote. Inspirasjon fra na- turen er også en videreføring fra denne stilen. Det som skiller seg fra Art Nouveau/ Jugend er renheten til Art Deco, samt bruken av abstraksjon og stilisering. Andre kjennetegn på Art Deco er avrundede hjørner, geometrisk orden og geometriske former. Dekor og motiv er representativt for Art Deco og kan være former fra naturen, eksotiske motiv og motiv fra jungelen, egyptiske mønstre og gjerne i sort farge. Stilen fikk mange ideer fra antikke, geometriske stiler fra land som Egypt, Assyria og Persia. Motiver med kubistisk ornamentikk, stiliserte blom- sterklynger og unge jomfruer er bevis på dette. To av de mest typiske motivene fra Art Deco er strålende, oppstigende sol og elegante pantere. Art Deco 64
    • Materialbruken var ofte industriell på grunn av alt som ble maskinlagd, med materialer som aluminium og rustfritt stål. Dette kunne være kunst- stoff (som celluloid og bakelitt) som kopierte for eksempel elfenbein og ibenholt. Ellers var det riktig å bruke eksotiske, dyre og spesielle materi- aler. Dyreskinn fra blant annet hai, slange og sebra, forskjellige typer tre og eggeskall var populære materialer i Art Deco. Fargene som ble brukt var ofte intense. Art Deco er en stil som er vanskelig å definere, fordi den er påvirket av modern art-bevegelser som pågikk på samme tid: kubisme, futurisme og konstruktivisme. Inspirasjon fikk den også fra ekspresjonisme. 65 Art Deco
    • Arkitektur Innen arkitektur ble Art Deco mye brukt som stil for bl.a. teatre, restauranter, hoteller, stormagasiner, kontorbygg, privathus og leiegårder. I tillegg krevde den industrielle revolusjonen fabrikker, varehus, stasjonsbygg og varehus. Dette fikk arkitektene til å tenke i en annen bane enn før, da man brukte arkitekturen i hovedsak ved kirker og andre religiøse bygg. De nye byggene hadde mange av de typiske trekkene for Art Deco-stilen, som geometri, ornament, rette linjer og enkelhet. Materialene var masseproduserte, og blant annet aluminium ble brukt til ornamentene. Art Deco 66
    • Det er lite Art Deco i Norge, men stormagasinet Steen og Strøm i Oslo har preg av stilen. Ellers har USA de fleste Art Deco-bygningene. Skyskrapere, Empire state build- ing (1932) og Chrysler-bygningen (1930) er gode eksempler. Chrysler-bygningen ble lagd for bilprodusenten Chrysler i 1930 og er designet av arkitekt William Van Alen. Den har et tårn i rustfritt stål som er inspirert av Chrysler-bilenes hjulkapsler fra 1920- tallet. Denne bygningen er ment å være den fremste Art Deco-skyskraperen i verden. 67 Art Deco
    • Interiør Interiøret og møblene fra art deco var inspirert av stilarter som var til å dekorere møblene. Hele eller deler av møbelets overflate kunne på 1700 tallet og tidlig 1800 tallet, som Louis-seize-style, og Em- bli dekket/ kledd i disse materialene. Ellers ble de brukt til å lage pire. Designerne i denne perioden ville bli kvitt kurvene som var mønstre, som stilige blomster eller geometriske motiv. veldig mye brukt i Art Nouveau, og de ønsket å ha en funksjonell og beherske stil, men de la mer vekt på det dekorative. Interiøret var enkelt i utsmykning og farger, og hadde veldig rene linjer. Art Deco er en veldig overdådig stil og det gjaldt spesielt innen interiør, hvor eksotiske materialer var moteriktig i denne perioden. Treverk som macassar ebony, amboyna og rosewood var my brukt og andre eksotiske materialer som perlemor, haiskinn, slangeskinn, gull og sølv blad, knust og lakker eggeskall og elfenben ble brukt Art Deco 68
    • Rene farger som svart, korm, hvit, og krem var farger som ble mye brukt. På vegger var det vanlig å brukt lyse farger, mens på puter og tekstiler var klare farger som grønn og rød sentralt Dristige abstrakte og geometriske mønstre ble brukt på møbler, tekstiler og tapeter. Senere ble smaken for dyre og eksotiske materialer avtatt og masseproduksjon av møbler ble populært innen Art Deko. Da kom materialer som krom og glasspaneler inn i interiøret. MAURICE DUFRENE Art Deco tapet, med typisk art deco mønster En kjent møbeldesigner fra Art Deco er Maurice Dufrene. Han ble født i Paris i 1876 og han begynte tidlig å interessere seg i møbeldesign. Han studerte ved Ecole des Arts Decoratifs, og job- bet på La Maison Moderne og jobbet der med diverse møbelseri- er. Han designet møbler med ryddig og logisk design og tilpasset seg art deco stilen på 1930-tallet. Møbler designet av Maurice Dufrene 69 Art Deco
    • Malekunst Verdensutstillingen i Paris i 1925 fremstilte ingen malerier og det fantes egen- tlig ingen spesifikk Art Deco-malestil. Det vi allikevel kan si om maleriene fra denne perioden, er at de gjenspeiler/beskriver Art Deco på grunn av blant annet geometrien, stiliseringen og fargebruken. Blant disse maleriene domin- erte den abstrakte maleformen selv om det også ble lagd malerier som skulle representere noe. Samtidig kunne maleriene ha mektige mønstre eller rette linjer. I maleriene fra Art Deco kan vi hvordan de er tydelig preget av modern art-bevegelser. I disse to maleriene av Tara Hutton er det en klar bruk av stilisering Art Deco 70
    • Av kjente kunstnere fra denne perioden kan vi nevne Tamara de Lempicka, som lagde for det meste portretter av blant annet forfat- tere, artister og adelsfolk. Malestilen hennes var glamorøs, sexy og eksotisk, som også speilet livsstilen hennes. Nettopp dette sier også dette selvportrettet til høyre. Andre kjente kunstnernavn var Piet Mondrian, Tara Hutton, Jean Dupas og Louis Icart. Som Tamara de Lempicka var kunstnere fra denne tida ofte like glamorøse som deres egne verk. 71 Art Deco
    • Plakat Design Under Art Deco perioden vokste reklame og plakat industrien betydelig, og art deco plakaten var det første gode eksemplet på en sofistikert forståelse av fordeler og særegenhet i annonse verdenen. Art Deco erstattet Art Nouveau flytende og blomstrete plakat motiver, med geometriske og- strømlinjeformer. Plakatene ga uttrykk av fart og kraft, og moderne teknologi var populære motiver. Forenkling og abstraksjon var betydelig innen Art Deco plakat design. Plakatene var veldig fargerik, energisk, frodige og dramatiske. Vanlige temaer var fart og reise, hvor biler, raske tog, elegante rutebåter var motiver. Et annet motiv var selv beherskede og energiske kvinner. Disse kvinnene var rollemodeller, som en hver kvinne ville forbedre seg selv for å etterligne.. De inspirerte også folk til å bruke pengene sine, for å holde følge med dem. Plakat design fra Art Deco var inspirert av eldre stilarter som kubismen, futurismen og konstruk- tivismen, og de fant også inspirasjon fra gamle geometriske designelementer fra eksotiske kul- turer som Egypt, Assyria og Persia. Art Deco 72
    • PAUL COLIN Paul Colin var Frankrikes største plakat kunstner, og en av de største innen art deco. Han ble født 27 juni i 1892, og han jobbet lenge i et teater og laget plakater, sett og kostymer. Han starte med Art Deco stil, men senere begynte han å få en veldig personlig stil, som ikke kunne kategoriseres. Plakatene hans hadde en syntetisk nøyaktighet av portrettene og plakatene hadde også en stemningsfull kraft. Han ble en mester i visuell kommunikasjon, og hans arbeid er fort- satt i dag aktuelt. 73 Art Deco
    • Mote Kles moten i Art Deco perioden foran- Tilbehøret var små vesker, som også dret seg fra sesong til sesong, slik kunne være dekorert med geometriske den også gjør nå. Hovedtrekkene med eller blomstrete mønstre. «Cloche» hat- klærne var at de hadde en lang og flat ten kom under art deco perioden og ble form, med korte skjørt som gikk både veldig populær, og eksotiske turbaner over og under kneet. Designet var var også vanlig å se. geometrisk og kantete, og hadde en gutteaktig figur, hvor hoftene og rumpa Håret skulle klippes kort i en bob frisyre ble skjult. Kurver ble avskaffet og rette og sminken skulle være tung. linjer var det som preget klærne. Plaggene var dekorert med dristige møn- stre, ofte blomstrete eller mønstre med geometriske former. Fargene på klærne var sterke og stoffet var sløret, og perler og fjær ble brukt til dekor. “Cloche“ hatter Art Deco 74
    • PAUL POIRET Paul Poiret var en stor Art Deco klesdesigner Poiret etablerte i 1903 sitt egent motehus, og han bidrog med veldig mye til 1900-tal- som også senere ble utvidet til å omfatte lets mote, noe som kan sammenlignes med også møbler, innredning og parfyme. Picassos bidrag til 1900-tallets kunst. Paul Poiret er kanskje mest kjent for Han ble født 20 april 1878, og han begynte å frigjøringen av korsette, men også for sine jobbe hos en som lagde paraplyer. Der startet oppsiktsvekkende oppfinnelser som hobble han å samle silke som ble igjen, og designet skjørtet. og lagde kjoler til en dukke. Som tenåring leverte han sine skisser til en fremstående sydame med navnet Madeleine Cheruit, som kjøpte flere av skissene. Han fortsatte å selge sine skisser, og i 1896 ble han ansatt av Jacques Doucet, som var en kjent fransk motedesigner. “Hobble” skjørtet 75 Art Deco
    • Smykker Smykkene fra Art deco var kanskje de mest skinnende smyk- kene, og var de beste verkene noen sinne var sett. Smykkene var vågale og lekne, og var oppbygd av enkle geometriske former som kvadrater, sirkler, rektangler og treka- nter. Fargene var praktfulle og smykkene var veldig varierende i både form og farger. Smykkene var også veldig enkle, hvor det ble enten brukt geometriske former eller abstrakte former. Når blomster og andre realistiske elementer ble brukt, var de veldig forenklet og underlegne. Materialer som ble brukt var gull, sølv, diamanter, platinum, smaragd og andre kostbare materialer. Gullsmeder lagde også miniatur kunst ut av disse materialene Art Deco 76
    • JEAN DESPRÈS Jean Després var en av art decos smykkedesignere. Han kom til Paris som ung mann, og startet der å jobbe med industriell fly design og denne erfaringen brukte han som inspirasjon til smykkevirksomheten. Han brukte geometriske motiver i sin design og begynte senere å samarbeidet med glassmaler Ètienne Cournault. Després lagde et utvalg av servise og dekorative gjenstander i gull sølv og tinn, med fet industriell utseende, som var moderne og alltid elegant og raffinert. 77 Art Deco
    • Kilder -Art Deco av Grange Books - Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag – av Gunnar Hjelde -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.internationalposter.com%2Fstyle_primer%2Fart-deco.aspx&anno=2 -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.postershow.com%2Fart_deco_poster%2Fposter_history.htm&anno=2 -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FPaul_Colin&anno=2 -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.antiquitiesweb.com%2Fdesigners%2Fmaurice-dufrene&anno=2 -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.thamesandhudson.com%2F9780500514788.html&anno=2 -http://www.art-deco-style.com/art-deco-fashion.html -http://char.txa.cornell.edu/art/dress/historic/earlyart/earlyart.htm -http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://artantiques.allinfo-about.com/weekly/features/artdecfurn.html&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bd eco%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgG- xJAY6-YbYNv60gz4PuXuSvX8w -http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://www.artdeconews.com/furniture.htm&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bdeco%26hl%3Dno%2 6client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgVHgjUtq0E_BW_ EW3VX142rTiSFQ - http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco - http://www.geocities.com/gappy21c/adstyle.html - http://www.huntfor.com/arthistory/C20th/artdeco.htm - http://www.virtualology.com/virtualmuseumofart/hallofartmovements/artdeco/ - http://home.swipnet.se/~w-26153/lempica.htm - http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler_Building - http://www.art-deco-style.com/art-deco-artists.html# - http://www.tias.com/stores/ip/pictures/kc100a.jpg - http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Sunrise_dir.html - http://romantizismus.files.wordpress.com/2007/08/de-lempicka-tamara-autoportrait-7000949.jpg - http://en.wikipedia.org/wiki/File:Chrysler_Building_detail.jpg - http://www.pbs.org/wgbh/buildingbig/wonder/structure/images/chrysler2_skyscraper_1.jpg - http://www.ionone.com/pnthutton.htm - http://static.panoramio.com/photos/original/8768167.jpg - http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Classic_Deco_dir.html - http://www.dimoramotorcar.com/_uploaded_files/scephat600.jpg - http://smerdulak.com/wp-content/uploads/2009/02/mr-art-deco-2.jpg - http://emptyeasel.com/wp-content/uploads/2007/08/sleepingwomanbytamaradelempicka.jpg Art Deco 78
    • Funksjonalismen Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud Funksjonalismen 79
    • Innholdsliste Side 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil” Side 4. Opphavet til funksjonalismen Side 5. Bauhaus (1919-1933) Side 6. Funksjonalismens kjennetegn Side 7. Arkitektur Side 8. Le Corbusier Side 9. Interiør Side 10. Noen av de mest kjente møblene fra Funksjonalismen Side 11. Funksjonalismen i Norge Side 12. Stoloppgave 2. Funksjonalismen Funksjonalismen 80
    • Funksjonalismen Ønsket om “ingen stil” Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings- metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det ble funksjonelt. Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide- grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til vanlige mennesker. Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu- lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut- stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning. Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men- nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore- ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form- giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg. Funksjonalismen 81
    • Opphavet til funksjonalismen Allerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk- sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer, og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco- kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater. På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst. Gerrit Rietveld Funksjonalismen 82
    • Bauhaus (1919-1933) Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas- set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk nav- net Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling. Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne form- giving, og flere kunstnere tegnet for industrien. I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes, slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge- samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten, Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til Bauhaus-skolen Dessau. han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente. utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek- finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl- tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi- til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate- videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte kjente. arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element, og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget. mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv- Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En å si for Skandinavia og Norge. arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og Funksjonalismen 83
    • Funksjonalismens kjennetegn I funksjonalismen ønsket man å finne fram til et formspråk som var enkelt og funksjonelt. Det som ikke hadde noe med funksjonen å gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig. I formgiving bruker man geometriske former som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt moderne, rimelige materialer som kunne behandles maskinelt, betong, glass (ildfast glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i 30-årene). Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor var det vanlig med mange vinduer. Det ble lagt vekt på at bostader og møbler skulle være lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater og materialer som var lett å vaske og holde ved like. Fargebruken varierer, men det som man gjerne tenker på med funksjonalismen, er rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon- traster og bruk av rene primærfarger (svart, tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger). Bildene viser en kombinasjon av ultra moderne design og funksjonalisme. Funksjonalismen 84
    • Arkitektur Når man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et- halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg- ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på eksempel for andre arkitekter. vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin- Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik- det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de inn store vindusruter (curtain walls) var som regel mye enklere utformet. Når arkitektene skulle bygge boligblokker for vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for- nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft. Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor ikke sprosser. Boligblokker i denne stilen er mye større enn de andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til parkering, lekeområde osv. Funksjonalismen 85
    • Le Corbusier En av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo hus og møbler. Stort han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge sett bodde han i Paris. høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet, Han ble tidlig opptatt skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be- av ideer om form og geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for funksjon. Et av for- å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke bildene hans var hvit fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60 murerarkitektur på årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort øyene i Middelhavet. fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk. Han ble først kjent for noen villaer han tegna. De ble bygd over kuber i betong og glass, og helt uten dekor. En av de mest kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer i striper og fritt komponert fasade. Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine, og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933). Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel- formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre, laminert og bøyd, i arkitektur og møbler. Funksjonalismen 86
    • Interiør Interiør i gjennomførte funkishus virker enkle og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale rette linjer, horisontalt utformet vindusformer og lave møbler. De klare formene og fargene i rommene blir framhevet av alt lyset fra de store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus er det ikke så mange møbler. Det heng mel- lom annet sammen med at garderobeskap, skap på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er plassert i grupper og innordnet i arkitekturen. Finnes det en blomstervase der, er den nøye plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange av funksjonalistene som likte, tulipaner har en stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto en glassvase med svinget form som passer vel- dig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en klassiker som fremdeles blir produsert. Gjennomførte funkisinteriør i privathus er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde seg mindre om stil og orden, men de broderte puter til sofaen og hengte opp familiebilder for å skape litt kos i stua. Funksjonalismen 87
    • Noen av de mest kjente møblene fra funksjonalismen Flere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt vel- dig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier og Alvar Aalto. De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge- lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten. Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn- sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres. Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne Le Corbusier, liggestol og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale for møbler, lett å forme og sterkt. Vasilij-stolen Marcell Breuer var en av de første som laget stoler i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk nav- net “Vasilij-stolen”. Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen. Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres. Tvært imot må den lages for hånd. Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt Barcelona-stolen Den stolen rød-blåe stolen stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar lig- gestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol. Funksjonalismen 88
    • Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved Funksjonalismen i Norge Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl. NTH, en alternativ formulering av det funk- sjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes- strukturlike. via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som Disse formuleringen er mer i pakt med re- dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn nettopp tar for seg sammenhengen mellom form alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt omkring 1940. rekkefølge Stilen preges av et forenklet formspråk; altså fra funksjon store flater, rette linjer og geometriske former. til form, en erkjennelse Det første funksjonalistiske bygget i Norge var av at også Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, det estetiske bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som kan være ett av de bestemmende aller første for bruken. I funksjonalis- denne syns- tiske bygg i vinkel blir Le Norden. Ove Corbusiers Bang ble Notre-Dame- en av våre du-Haut aller fremste solid plassert funksjonalis- innenfor den tiske arkitek- funksjonalis- ter. Arkitekt tiske tradis- Arne Kor- jonen. smo fikk var En indikasjon viktig for på at dette utviklingen og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og prinsippet gjelder all formgiving finnes i det gjennom sine hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode lett observerbare fenomen at jo større avstand funksjonal- selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med der er mellom form og funksjon, jo kortere blir istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis- utbytte leses av alle. objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: form eller dårlige bruksegenskaper medfører at Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn- objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens fikk han stor betydning gjennom utdanning av ing av hans utsagn om at form og funksjon interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere de unge arkitekter. skulle være ett og det samme, satt sammen i et virke fremmedartet, rart og utdatert. åndelig hele. Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt- På midten av 60-tallet lanserte professor arki- jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Funksjonalismen 89
    • Stol fra 1960-tallet Designer: Edvin Helset Den er produsert på ”Stange bruk”. Den sto under produksjon rundt 60 tallet. Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk- sjon. Enkel skisse Funksjonalismen 90
    • 91
    • Arne Jacobsen 1902 - 1971 Arne Jacobsen ble født i København i 1902. Han ble fer- dig med sine arkitektstudier på kunsthøgskolen i København i 1927 og i 1903 etablerte han sitt eget designkontor i København. Arne Jacobsen gjorde et forsøk i å smelte sammen tradisjonell dansk de- sign. Han hadde sin personlige tolkning av funksjonalismen. Han viste sjeldent hvordan forskjellige prosjekter skulle ende. Han lagde moduler i full størrelse på grunnlag av noen enkle skisser. Et av de mest kjente prosjek- tene hans er SAS hotellet i København. Han designet ikke bare bygningen. Han tok seg av alt det innvendige også; In- teriør, møbler, lamper, tepper, bestikk, dørhåndtak, klokker, lamper og til og med askebe- gre. 92
    • Scandinavisk design Tiden etter andre verdenskrig fikk design av ny virkelighet. Designerne på denne tiden ville holde fast på funksjonal- ismens enkelhet, men de ville også tilpasse dette til gamle håndverktradisjoner. Innen nordisk design fikk denne tiden en felles betegnelsen Scandinavian design. Grunnen til dette var at utstillingen ”design in Scandinavia” som de viste på mange amerikanske museer på 50-tallet. De hadde funksjonalistiske idealer som utgangspunkt. De kombinerte dette med høye krav av materialbruk og utførelse. Ut ifra dette ble det luksuriøse produkter. Dette ga høye priser. De høye prisene avgjorde at mange unge designere forlot denne designretningen på 1970-tallet. På den tiden hadde scandinavian design oppnådd internasjonal anerkjen- nelse. Dette nyter dagens designere godt av. Ikea, den svenske møbelkjeden begynte å designe sine egne produkter på 50-tallet. Det er takket være tidsriktig design, så har kjeden etablert seg over store deler av verden. Selv om Ikea ikke er en spesielt ”dyr” butikk, så bruker de ofte nor- diske designere som viderefører den scandinaviske design- tradisjonen. Selv den dag i dag er den stor etterspørsel etter stilrene og enkle møbler i høy prisklasse. Det er flere norske designere i ung alder som har fått en internasjonal anerkjennelse. 93
    • To av de stolene som ble de- signet for hotellet var ”Egget og Svanen”. Disse stolene kom i stand etter at en norsk møbeldesigner hadde funnet opp et materiale som gjorde det mulig og lage møbler med organiske former. Både ”Eg- get og Svanen” har stjernefot i aluminium og kan skaffes med stoff eller lær. ”7-eren” er også en av Jacob- sens klassikere. Den finnes i flere farger med tre eller fire bein. Setet og ryggstøtten er støpt fra et enkelt stykke krys- sfiner som er støttet opp av en ramme av stål. Med stolene ”Mauren” og ”7-eren” ble Arne Jacobsen en verdenskjent møbeldesigner. 94
    • Tias Echoff Tias Echoff ble født i 1926. Han er utdannet som keramiker. Tias ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1949. Han er uten tvil en av Norges mest allsidige designere. Han var blant de kun- stnerne som bidro til å gjøre Scan- dinavian design til et begrep. Han var kunstner og foregangsmann innen industridesign. Tias begynte allerede på 50-tallet å jobbe med design der gjenstandene kunne set- tes sammen i flere kombinasjoner og brukes til ulike formål. Dette var en banebrytende tankegang i Norge. Han begynte også å arbeide for Porsgrunn porselenfabrikk i 1949. Han var ikke særlig opptatt av farget dekor, han fokuserte heller på form med utgangspunkt i materialenes egenskaper og bruksområdet til gjenstanden. 95
    • Når det gjaldt møbler begynte Tias å interessere seg for plast- materiale. Han brukte mange år på å finne det rette designet for at det skulle bli til en forenklet produksjon samtidig som stolene skulle være behaglige og enkle. For eksempel stablestolen ”Ana” ble det produsert mer enn 1,5 millioner siden 1980. Du skal lete lenge etter en nordmann som ikke har sittet i en stol designet av Tias Eckhoff. Bestikk er en bruksgjenstand som brukes daglig gjennom mange år. Derfor begynte Tias å interessere seg for designet og brukervenn- ligheten til bestikket. Allerede i 1953 designet han sitt første bes- tikk. ”Cypress” , ”Maja” og ”Una” er hans mest kjente bestikkserie. Tias står også bak en rekke design samarbeid med Norsk Stålpress i Bergen. 96
    • Alvar Aalto Denne finske arkitekten ble født i en liten lands- by i vest-finland. Året var 1898. Siden han var liten var drømmen hans å bli arki- tekt. Derfor flyttet han til Helsinki. Der studerte han ved det tekniske universitetet. Først i 1921 fikk han tittelen som utdannet arkitekt. Han flyttet fort tilbake til byen der han vokste opp, det skyllet at han ikke fikk de oppdragene han ville ha i Helsinki. Der traff han også sin frem- tidige kone, som også var en dyktig arkitekt. Hun het Aino Marsio. Året var 1927, da flyttet de sammen til byen Turku. Der innredet de sitt eget med blant annet stoler fra den kjente arki- tekten Marcel Breuer. I byen Turku trakk han til seg mange nye ideer og inspirasjon fikk han fra nye mennesker han ble godt kjent med. Alvar tok alltid inspirasjon og utgangspunkt fra na- turen og omgivelsene rundt. På den måten kan vi si at han også hører hjemme i den organiske modernismen. Alvar designet det velkjente tuberkolosesanatoriet. Han brukte pasientene som utgangspunkt i designet. Han skapte et avs- lappende men likevel oppmuntrende miljø. Han designet også alle møblene til sanatoriet. 97
    • Han designet blant annet Paimio stolen i 1933. Han hadde også pasientene i tankene når han designet denne stolen. Den skulle gjøre det lettere pasien- tene å puste. Han brukte inspirasjon fra en stol som Marcel Breuer hadde desig- net. Men Alto valgte heller tre og plast. 98
    • Designer: Edvin Helset Den er produsert på ”Stange bruk”. Den sto under produksjon rundt 60 tallet. Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk- sjon. 99
    • 100