Stilhistorie og viktige designere 2

4,987 views
4,691 views

Published on

Laget av VG3 Interiør 2011

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
4,987
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
290
Actions
Shares
0
Downloads
25
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Stilhistorie og viktige designere 2

  1. 1. Stilhistorie&VIKTIGE viktige designere side 1 Stil og Design Vg3 Interiør
  2. 2. Stil og Design Vg3 Interiør side 2
  3. 3. side 3 Stil og Design Vg3 Interiør
  4. 4. Stil og Design Vg3 Interiør side 4
  5. 5. Retningen hadde formforbilder fragotikk og kan sies å være en formfor romantikk i arkitektur.En ønsket at bygningens utformingskulle fortelle noe om den virksom-heten som foregikk i den.Gotikken ble definert som spesieltegnet til kirkebygg fordi den kunneoppfattes som kristen.Derfor ble nygotikken brukt mye tilkirker. side 5 Stil og Design Vg3 Interiør
  6. 6. Nybarokk Nybarokk, retning i europeisk kunst i siste Reaksjonene mot nybarokken kom på halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1800-tallet først frem innen kunsthåndver- 1900-tallet som tok opp barokkens for- ket, der dens uanvendelighet etter hvert ble moppfatning. Stilens forutsetninger var tydelig. I 1890-årene ble stilen her fortrengt både den kunsthistoriske interessen for av art nouveau, mens den i arkitekturen barokken i denne tiden, og reaksjonen mot levde videre et stykke inn på 1900-tal- Napoleon 3s nyklassisistiske tendenser. let, der den var fremherskende frem til begynnelsen av den første verdenskrig, i Nybarokken fant sitt uttrykk i musikk Norge til ca. 1920. Den norske varianten (Richard Wagner, Anton Bruckner) og i var inspirert av norsk 1600-talls arkitektur arkitektur, skulptur og maleri. Retningen som Austråttborgen og hovedbygningen i utfoldet seg sterkest i Frankrike, der barok- Rosendal. Denne stilen er preget av tunge, ken hadde hatt sitt hovedsete. Men også sluttede former, bygningene kan ha hug- i Berlin under keiser Wilhelm 2 fikk den gensteinsfasader og i dekoren kan man se markante nedslag. François Rude dan- jugendelementer, klassiserende elementer net opptakten innen skulpturen, og Au- og nasjonale detaljer. Jubileumsutstillingen guste Rodin avspeiler flere av retningens på Frogner i 1914 var en manifestasjon tendenser i Helvetesporten (1880–1900). av dette stiluttrykket. Retningen ble lenge Romantikeren Eugène Delacroix var orien- nedvurdert av tilhengerne av funksjonal- tert mot barokken i sitt maleri. I arkitektur ismen og er nedsettende blitt kalt bolle- og interiørkunst ble utslagene tydeligst, barokk, klumpestil og nasjonalromantikk; med Charles Garniers operahus i Paris, nå foretrekkes helst nordisk eller nasjonal ferdig 1875, og Joseph Poelaerts justispalass nybarokk. Innen møbelkunsten holdt stilen i Brussel, ferdig 1883, som hovedverker. seg i Norge til langt inn i 1930-årene, der I Berlin er den nye Riksdagsbygningen, spisestuemøblementer, sofagrupper og sa- tegnet av Paul Wallot, og ferdigstilt 1894, et longbord i tunge barokke former lenge var godt eksempel på det som blir kalt berlin- populære. erbarokk, og som man også i Kristiania fikk eksempler på.Stil og Design Vg3 Interiør side 6
  7. 7. side 7 Stil og Design Vg3 Interiør
  8. 8. Nyrokokko 1840 - 1880 Av Brina Christine SjølieStil og Design Vg3 Interiør side 8
  9. 9. Nyrokokko - en ny stil?Nyrokokkoen 1 Side hadde sitt utspring fra Frankriket, og ble rasktpopulært gjennom hele Europa. Tiden for denne stil- epokenstartet rundt 1840 - tallet og ble brukt til 1880 - årene. I disseårene var det mange forandringer i deler av Europa. Mangesteder var det folketrangt, og mange ønsket å skaffe sitt egetsted og levebrød, og mange utvandret til USA. Europeernetok med seg denne stilen, og den ble like populær, og minstlike mye brukt som i Europa.Det var flere forandringer i ending i dette århundret, ogindustrien blomstret. Det var tiden for oppfinnerne, og mangeav oppfinnelsene ble brukt i hjemmene. Det ble laget maski-ner som produserte møbler, og gjorde det lettere åmasseprodusere. Dette var også en billig og tidsbesparendeoppfinnelse, og dette gav middelklassen kjøpekraft, og dekunne nå kjøpe det de tidligere ikke hadde råd til.Forskjellene på rokokkoen fra gammelt av, og den nyeversjonen, er at man satte mer pris på komfort i den nye, ogdet resulterte i at springfjær ble satt inn i putene på stoler ogsofaer. Det var heller ikke så strengt med møbelplassering,man kunne nå sette stoler i hjørner, skråstilt, og man haddegjerne runde bord midt i rommet med stoler rundt.Nyrokokko er for det meste en innredningsstil, og mye av detsom er typisk for stilen er forenklinger og komfortendringer avden gamle rokokkoen. side 9 Stil og Design Vg3 Interiør
  10. 10. Møblementet i nyrokokkoens tid Av Historismens stiler, er det nyrokokkoens møbler man ser oftest. Det er en tommefingerregel om at den gamle rokokkoen fra 1700 - tallet var asymetrisk i detaljene, og de hadde gjerne detaljer som lå skjevt på midtaksen på møbelet eller gjenstanden. På dette bildet ser vi ei stue som er innredet i nyrokokkostil. Det var symmetri og forenkling som gjaldt for den Stuen er kalt Grønnstua, og er bevart på Heggedal Hovedgård. nye rokokkoen. Og det kan lett tenkes at nyrokokkoens designere misforstod rokokkostilen, men de ville forbedre og vidreukvikkle Salongens interiør det opprinnelige. Møblene var gjerne laget i mahognni, og stoppen I Historismen ble møblene mer forseggjort og litt hadde fått springfjær, noe som gjorde nyrokokkoen tyngre, og detaljene var mange. Pynteputer og en behagelig stil. potteplanter ble populært. Det skulle helst være store planter, som bregner eller palmer. I nyrokokkoen kunne man bryte opp den strenge møbelsettingen, og kunne nå sette møbler på skrå i hjørner, eller plassere et rundt bord midt i rommet med stoler og sofa eller sjeselong ved. I Nyrokokkoens periode ble fotografiet mer tilgjengelig for folk flest, og uttrykket “horror vacui”- redsel for tomme flater, kom fra denne tiden. Man hang ikke bare opp bilder av familie og hendelser, man hang også opp broderier og trykk. Rammene Et typisk salongmøblement fra nyrokok- Et typisk salongmøblement fra nyrokokkoens var gjerne kraftige og forgyldet. koens tid. Legg merke til det blomstrede tid. Legg merke til det røde plysjtrekket, og at Speil var veldig populært. De får et rom til å se trekket, og at alle elementer i dekoren er alle elementer i dekoren er symmetriske. Lik- større ut, og alle forfenbgelige mennesker liker å se symmetriske. Den tilhørende stolen har evel er hovedformene på møblene beholdt såkalt ”ballongrygg” – navnet forklarer vel fra 1700-tallets rokokko. seg selv i speilet. Disse speilene hadde gjerne små seg selv. De svungne bena på stolen, av konsollbord under seg. Jo større speilflate, jo bedre. såkalt ”cabriole”-type, er også helt typiske.Stil og Design Vg3 Interiør side 10
  11. 11. Norsk utvikling - Jernbanen Klesdrakter og stilI 1829 lagde engelskmannen George Stephensondamplokomotivet “The Rocket”, i samarbeid med sin sønn.I 1850 årene laget sønnen hans, Robert Stephenson, Norgesførste offentlige jernbane. Den ble kalt Hovedbanen, men detkorrekte navnet er Norsk Hoved- Jernbane.Anleggsarbeidet startet i 1851 og strekningen Oslo - Eidsvollstod ferdig 1. september 1854.Dette startet ideen om å lage flere offentlige jernbaner, gjerne itilknyttning med transport til vanns.I årene mellom 1862 og 1883 åpner man mange mer ellermindre løsrevne jernbanestrekninger. Her er et bilde av klesstilen som var popoulær i nyrokokkoen. Kvinnene hadde smale liv, krinoliner og kø fo å vise rikdommen tilDe første strekningene, Hamar- Grundsetbanen og mennene, og mennene selv hadde et enkelt snitt, som også skulleKongsvingerbanen, ble åpnet i 1862, og etter dette fulgte bl.a. fremheve en smal siluett.Størebanen, Randsfjordbanen, Drammenbanen, Rørosbanen,Jærbanen, Hedmarksbanen og Vossebanen. I tiden 1840 - 1880 var preget av stilforvirring, og i begynnelsen av nyrokokkoen var det store kjoler, med brede krinoliner og smale vepseliv, som var i vinden. Etterhvert som byene ble større, og trafikken økte, ble det fare for at kjolene hang seg opp i trikker og vogner, og kunne føre til store ulykker. Derfor ble krinolinen byttet ut med køer på kjolen, og korset- tene fikk et nytt utseende og navn. Helsekorsettene skulle heise bysten og smalne inn magen, og køene skulle hjelpe til å lage en S- illusjon. Disse korsettene var helsefarlig, da innvollene kunne bli skadet, og til og med flyttet, og mange kvinner, og faktisk mange menn, fikk svake muskler i ryggen, og mange hadde store problemer uten korsettene. Kjolene kunne også brukes Dette bildet viser et gammelt damplokomotiv på Østbanestasjonen. uten kø, for en veldig smal siluett. side 11 Stil og Design Vg3 Interiør
  12. 12. Kilder Stoff Bilder • Industribilde • Læreboken Stillære, rom og fabrikkplan.no møbelkunst fra 1850 til i dag • Stue • Blomqvist kunstblog heggedalhovedgaard.no blog.blomqvist.no • Utvandringsbilde • Skolenettet.no home.no/niwish/html/amerika.htm • Teknologisk fremsyn • Lokomotiv teknologiskfremsyn.wikispaces.com arbark.no • Wikipedia.org • Kjole/klær skolenettet.no • Møbler blog.blomqvist.noStil og Design Vg3 Interiør side 12
  13. 13. Dragestil1880- 1910 side 13 Stil og Design Vg3 Interiør
  14. 14. Dragestil Bakgrunnen for dragestilen er å finne på begynnelsen av 1800-tallet da man ble vel- dig opptatte av det nasjonale og oldnorske. Det var stor interesse for middelalderen og vikingtiden. Noen av de mest kjente viking- skipsgravene ble gravd opp på 1800-tallet. Blandt annet Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet. Dragen ble sett på som et nasjonalt symbol. Inspirasjonen til dragestilen var stavkirker, den oldnorske dyreornamen- tikken og den romanske pynteslyngen. To viktige forbilder for dragestilen var Urnes- og Borgund stavkirker. I 1841 fikk en for første gang se norsk middelalder -ornamentikk i utsmykning i fugleværelset på det kongelige slott. Motiver som ranker, drageslynger og an- dre ornamenter var i begynnelsen av drages- tien påvirket av middelalderen. Men ble med tiden utviklet etter fantasien. Fra 1890-årene begynte den nye stilen art nouveau å på- virke dragestilen med sine organiske former. Borgund stavkirke Mange arkitekter forlot dragestilen for art nou- veau stilen, men folk bygde hus i dragestilen helt opp mot mellomkrigstiden.Stil og Design Vg3 Interiør side 14
  15. 15. ArkitekturI 1880-årene slo dragestilen gjennom som stil i arkitek-turen. En arkitekt som tegnet flere store hus i dennestilen, var Holm Hansen Munthe. Bygningsformene hansble inspirert av stabbur, gamle tømmerhus, stavkirker ogsveitservillaer. En av hans mest kjente bygninger er res-tauranten Frognerseteren ved Oslo. Veggene på dissebyggene var som oftest ubehandlet eller brunbeiset. Den Frognerseterentyske keiseren Wilhelm den 2 ble veldig begeistret forMunthe på sitt statsbesøk i 1890. Han ga Munthe job-ben med å designe jaktslottet sitt og et stavkirke-inspirertkapell. Husene i denne perioden tok etter sveitserstilenmed høy grunnmur, asymetrisk grunnflate og at debrukte veldig mye naturmaterialer. Det var mye brukav snekkerdetaljer på gavler og svalganger. Konstruk- Soria Moriasjonen hadde en blanding av lafting og stavteknikk. Påvestlandet ble mange hoteller bygget i dragestil. En delhoteller i denne ”barbariske vikingstilen” ble sett på someventyrlige og stemningsfulle. Mange turister, spesielt fraTyskland mente stilen var en ”turiststil”. De mente ogsåat den var veldig spennende. Mange tyskere lærte segalt om nordiske helter og drager. Den tyske keiseren varmye på besøk på vestlandet. Mange privatboliger ogjernbanestasjoner ble etter hvert bygget i denne stilen.Mange tyskere bygget seg også hus i dragestilen. Neiden kapell side 15 Stil og Design Vg3 Interiør
  16. 16. Interiør Inne i husene var stilen også blitt inspirert av middelalderinteriøret, med tømmervegger og takstoler. Man skar ut drager og rankeor- namentikk der man syntes det passet seg, på bjelker, rundt dører osv. Lyskroner hadde gjerne utskårede dragehoder med lange bølgende tunger til lysarmer. Mange veg- ger var også dekket til med vevde tekstiler. På gulvet kunne det ligge en dyrefell, tep- Inne i Neiden kapell per eller filleryer. På flygelet var det gjerne et utstoppet dyr, for eksempel en rev. For å forsterke atmosfæren i rommet kunne det være en stol utskåret av en gammel ”trolsk” trerot. Oljet treverk var veldig vanlig. Ofte var det tilsatt pigment for å få det til å se gam- melt ut. Sjablonger ble brukt som dekor. Det var ikke alltid oljet treverk. De malte også i mange farger. En farge som var godt likt, var “kongerød” eller purpurrød som den også heter. Tømmerveggene kunne ofte være i gule farger og gulvet mørke brunt. Grønne og blå vinduer var også vanlig. Kjell Inge Røkke sin hytteinngangStil og Design Vg3 Interiør side 16
  17. 17. MøblerStoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformetfra middelalderens møbler som hadde dragehoderog rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikkebare husene, men også møbler som kunne passetil. Det ble laget alle forskjellige slags møbler frastore møblementer til små billige krakker og stoler.Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette blelaget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene Frognerseterenbrunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi-tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, varinspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og putervar det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam-mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stordelav invetaret som lamper, rammer osv. Det varmye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble dekor-ert med dragedekor. På denne tiden var det veldigpopulært å drive med treskjæring. De som holdt påmed det, likte meget godt å dekorere med drageor-namentikk. Sagaer var også et populært tema ådekorere stoler og annet inventar med. side 17 Stil og Design Vg3 Interiør
  18. 18. Møbler Stoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet fra middelalderens møbler som hadde dragehoder og rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikke bare husene, men også møbler som kunne passe til. Det ble laget alle forskjellige slags møbler fra store møblementer til små billige krakker og stoler. Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt ”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette ble laget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene Frognerseteren brunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi- tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, var inspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og puter var det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam- mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stor delav invetaret som lamper, rammer osv. Det var mye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble dekor- ert med dragedekor. På denne tiden var det veldig populært å drive med treskjæring. De som holdt på med det, likte meget godt å dekorere med drageor- namentikk. Sagaer var også et populært tema å dekorere stoler og annet inventar med.Stil og Design Vg3 Interiør side 18
  19. 19. Art NouveAu+Siw- Veronica 3iøa side 19 Stil og Design Vg3 Interiør
  20. 20. Art Nouveau Art nouveau er fransk og betyr “ny stil”. Det er også kjent som Jugendstil som er tysk og betyr “ungdomsstil”. Art nouveaus dekorative særpreg karakteriseres av en linjerytme som ingen annen stil tidligere har utviklet; lange, slanke linjer og florale fletninger glir over møblenes overflate, alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill; gjenstandens kontur blir fast og lukket. Art nouveau bruker motiv fra naturen som blomster og stilker, grenverk i trekroner, insekt og slanger. De myke og bølgete formene i stilen er usymmetriske og frie, dvs ingen rette linjer. Noen kaller stilen litt ironisk bendelormsstil eller liljestil. Art nouveau har sitt navn etter den forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren S. Bing åpnet i Paris i 1895. Den tyske stilretning tok først form etter at stilen var utviklet i det øvrige Europa og er i større grad knyttet til de frie kunster; den bærer navnet etter München- tidsskriftet Die Jugend, startet i 1896. I de frie kunster har betegnelsen jugend vært anvendt, særlig i Tyskland, i en noe videre betydning som svarer til postimpresjonismen. Utvikling, stiltrekk Art nouveau- stilens blomstring ligger i Europa mellom 1895 og 1905 med Paris-utstillingen 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 er sporadiske, selv om man i England har en proto-art nouveau fra 1880-årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet form, og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny stil i reaksjon mot stilkopieringen. Siw- Veronica 3iøaStil og Design Vg3 Interiør side 20
  21. 21. Henry van de VeldeVelde var først og fremst maler, men ble etter hvert mer og mer interessert i kunstindustri. Som Morris var han opptatt av gode materialerog godt arbeid og at formene skulle avgjøres ut ifra god funksjon. Etter hvert kom Velde, i motsetning til Morris, til å mene at i vår nyetid måtte maskinene og maskinelle fremstillingsmetoder være med på å avgjøre hva slags form tingene skulle ha. Han ble dermed en avde som ble med på å utforme de idealene som skulle være grunnlaget for den senere stilen “funksjonalismen”. Selv tegnet Velde mangemøbler der han brukte organiske linjer i slynginger. Tankene og arbeidet til Velde fikk mye å si for interesse og utbedring av art nouveau-stilen både i Frankrike og i Tyskland. Han grunnla en kunsthåndverksskole i Weimar som han selv også leide i perioder.Flere typer Art NouveauArt nouveau ble forskjellig i de forskjellige landene. I England, Frankrike og Belgia kan stilen først og fremst kalles “floreal” (=blomster),fordi det er inspirert av blomster og og stilker. I Skottland, Østerrike og Tyskland ble det mer stivt, rett og enkelt.BildekunstStilen i bildekunsten er først og fremst en flatekunst. Fargene var ofte rene og sterker, og det ble populært å bruke insektfarger; irrgrønt,sølv-skimmer og gull. Flere kunstnere brukte materialer fra vinduet i blyglass med tykke konturer og sammensatte rene fargeflater. Lin-jene i Edvard Munchs maleri “Skrik” er typisk art nouveau. I Frankrike er spesielt Toulouse- Latrec kjent som maler i art nouveau-stil ogi England Aubrey Beardsley som tegner.Art Nouveau i NorgeI Norge var vi først påvirket av den franske florealstilen. I Ålesund er det et eksempel på jugendstil. En representant for Ålesundjugendener det tidligere Svaneapoteket. Det ble tatt i bruk i 1908. Apoteker Øwre var medlem av kommunestyret og formannskapet i Ålesund, ogble også ordfører etter at apoteket ble tatt i bruk i årene 1909-1910. Arkitekt Hagbarth Martin Schytte- Berg ble valgt til å tegne og oppføredet nye apoteket. Bygninger ligger veldig sentralt i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen erinspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, karnapper og gavler. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesporte-len og et uglemotiv. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstillsenteret. Siw- Veronica 3iøa side 21 Stil og Design Vg3 Interiør
  22. 22. Svaneapoteket i Ålesund Dekorasjon i Praha Tiffany lampe Kilder: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Jugendstil http://snl.no/art_nouveau http://www.google.no / art nouveau / bilder Siw- Veronica 3iøaStil og Design Vg3 Interiør side 22
  23. 23. side 23 Stil og Design Vg3 Interiør
  24. 24. Innhold Side 3 Og en stilretning ble til Side 4 Arkitektur Side 5 Mote, mennesker Side 6-7 Malekunst, Lampicka Side 8-9 Interiør Side 10 Kilder Bugatti Atlante, 1939.Stil og Design Vg3 Interiør side 24
  25. 25. og en stilretning ble til...Det var i Paris under verdensutstillin- forskjellige stilarter. Det var en grup-gen i 1925 uttrykket art deco ble først pe kunstnere som dannet en gruppebrukt. Exposition Internationale des som ble kalt La Société des artistesArts Décoratifs et Industriels Mod- décorateurs (samfunnet for dekora-ernes. Men ble ikke brukt aktivt før tive kunstnere). Disse har mye åutpå 60-tallet, da de skulle betegne gjøre med hvordan art deco ble somstilperioden. Det var i Paris verden en helhet.ble introdusert til Art decos former Art deco spredte og utviklet segog stil. Stilen tok for seg alle typer raskt ut til hele Europa, og ble en avdesign som arkitektur, interiør, mote, hovedretningene på 20-tallet. Detmalekunst og industrell design. Stilen var da art deco fikk sine føtter påpå den tiden ble sett på som Glamor- det amerikanske kontinentet i 1928,øs, elegant, funksjonell og moderne. stilen fikk sine mest populære kjen-Stilen var for de velstående og var netegn. Da tiden kom til 1930 haddeikke billig. det utviklet seg en parallell stilform De fleste stilene har et politisk som ble kalt for Streamline. Stream-eller filosofisk opphav, men art deco line hadde sitt opphav i biler, altsåvar kun til et dekorativt formål. Art fart og spenning. Dette ble raskt tattdeco har trekk fra mange kilder fra opp gjennom art deco. Det var også1800- og tidlige 1900-tall. Vi kan i Amerika, eller mer korrekt USA,finne spor etter nyklassisisme, kon- arkitekturen i art deco virkelig kunnestruktivisme, kubisme, futurisme og boltre seg. Her hadde man penger ogmodernisme. En samling av mange resurser til å bygge nytt og stort. Top hats, Romain de Tirtoff (Erté) side 25 Stil og Design Vg3 Interiør
  26. 26. Den mest kjente bygningen vi kan referere til når vi skal nevne art decos arkitektur, er Chrysler bygn- ingen i New York. Denne 77 etasjes bygningen med hele 319 meter i høyden stod ferdig i 1930. Den ble designet av William van Alen for bilprodusenten Chrysler. Bygningen var verdens høyeste inntil Empire State Building tok den tittelen året etter. Toppdelen på bygningen var inspirert av de tidlige hjulkapslene til Chrysler bilene og er i rustfritt stål. Vi kan se at det også er pyntet med solstråleformer. Vi har mange bygninger rundt omkring i verden i art deco-stil, men et stort antall av disse er kinoer og teatre. Mange forbinner stilen art deco med filmens verden. Det er mye fordi at filmproduksjon ble mye mer populært på denne tiden. Så når det kom flommer av filmer og filmentusiaster surfende etter, måtte det bygges kinoer. Mange synes art deco er en nydelig dekorativ stil å bygge både eksteriør og interiør i kinobygninger. Det rakk så vidt å smitte over til Norge også i små mengder før 2. verdenskrig startet. 1 Chrysler bygningen. 2 Vox Cinéma, Strasburg, Frankrike. 3 Forum Kino, BergenStil og Design Vg3 Interiør side 26
  27. 27. Mange vil nok også se for seg langeslanke jenter i lange kjoler medutsmykninger og hodepynt så detholder, når det tenker på art deco.I 1920 fikk kvinner i USA rett til åstemme, og de følte seg mer likev-erdig med mannen. Det førte til myemer frihet i klesveien og oppførsel.Hårfrisyrene skulle være korte ogbølgete, uttrykket stramt og el-egant og alt skulle være luksuriøst.Damene begynte også å ta rattet påbiler da de lavere og stiligere bilm-odellene kom. Kvinner fikk rett ogslett lyst til å slå ut håret. De mest kjente art deco-figurenemå være de såkalte ”flapper girls”.Ordet ”Flapper” ble brukt i engel-sktalende land til å omtale kvinnersom ikke helt hadde blitt voksnedamer. Noen beskrev den ideelleFlapper som “lovely, expensive, and “She smoked, drank,about nineteen.” Det Flappers ‘bilde danced, and voted.besto av, var drastiske - for noen, She cut her hair, woresjokkerende - endringer i kvinnersklær og hår. Nesten hver eneste make-up, and went toklesplagg var trimmet ned og lettet petting parties. She wasfor å gjøre bevegelsene enklere.Noe som var helt ute av kontroll for giddy and took risks.de eldre på den tiden. Jentene lot She was a flapper.”korsettet stå for å svinge seg medjazz-musikken. En ny generasjonjenter var født side 27 Stil og Design Vg3 Interiør
  28. 28. Få menn har en stor plass i denne Lampicka henne selv perioden, spesielt når det kommer maler på “Tadeusz de til malekunsten. Det finnes utallige Lempicka” 1928. bilder og malerier av kvinner med de typiske art deco-uttrykkene. En kun- stner som mange kjenner pågrunn av hennes talentfulle og gjenkjen- nelige trekk i malerier, er Tamara de Lempicka (1898 - 1980). Hun malte hundrevis av bilder i sin tid i Paris. Det var normalt at hun fikk 50 000 franc, altså 14 000 kr den gang for hvert av portrettene hennes. Rundt 10 ganger så mye i dagens verdi. Hvis man ser på bildene hennes, ser man de typiske steril- iserte og geometriske formene som man også kan finne hos mange andre kunstnere på den tiden. Dette stammer blant annet fra den primi- tive kunsten fra steder som Afrika, Egypt og Aztekerriket. Art deco-mal- eriene kan også ha mange farger, “Dormeouse” av Tamara men helst i litt dempede og jordlige de Lampicka. farger med harde, dype skygger. Et typisk kjennetegn med art deco- malerier er at bakgrunner er fylt med høye storbyhus og skyskrapere. Det skulle som regel reflektere det mod- erne storbylivet som ble bare mer og mer attraktivt for alle som ville utvikle sine kunstneristiske evner og lage sin store suksess i livet.Stil og Design Vg3 Interiør side 28
  29. 29. Å bruke plakater, eller plakatetter-ligninger, som veggdekorasjon duk-ket opp på denne tiden samtidig somfilmverdenen vokste. “Metropolis” eren futuristisk stillefilm av Fritz Lang i1927.1 “Autoportrait” eller “Woman In The GreenBugatti” av Tamara de Lampicka.2 “Jeune Fille Vert” også av Lampicka. side 29 Stil og Design Vg3 Interiør
  30. 30. Ikke bare former kjennetegner art decos stil, men også materialer. I arkitekturen valgte dem byggemate- riale som ikke var brukt så mye før i så stor skala, og det gjaldt også interiørmessig. Man ville gjøre for- skjellige gjenstander enda mer spe- siell og unik med hjelp av eksklusive materialer. Vi finner bruk av alumin- ium, rustfritt stål, lakk, intarsia(lag av finérark), eksotiske dyreskinn av for eksempel hai og sebra. Treslag fra rundt om kring i verden ble også brukt i art deco-design. Art deco-interiør kjenner man igjen med de avtrappede formene mange av gjenstandene har. Møbler i art deco har en spesiell utførelse; de har en blanding av geometriske og avrundede former, bruk av spesielle treslag, og blir ofte sett på i dag som stilige møbler. Det aller meste oser luksus.Stil og Design Vg3 Interiør side 30
  31. 31. side 31 Stil og Design Vg3 Interiør
  32. 32. Kilder http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler-bygningen http://en.wikipedia.org/wiki/Art_Deco http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco http://coolweather.dreamhosters.com/general/art-deco-jewelry-of-the-roaring-twen- ties-flappers.html http://no.wikipedia.org/wiki/Tamara_de_Lempicka http://www.decodame.com/decofurniture/art_deco_occasional_chairs.htm http://www.retropolis.net/artdeco_furniture.html http://en.wikipedia.org/wiki/Romain_de_Tirtoff http://en.wikipedia.org/wiki/Bullocks_Wilshire http://picsicio.us/image/857f23a7/ http://history1900s.about.com/od/1920s/a/flappers.htmStil og Design Vg3 Interiør side 32
  33. 33. BauhausBauhausskolen ble grunnlagt i 1919 av Walter Gropius. Skolen startet sin virke-somhet i Weimar. I 1925 flyttet den til Dessau og deretter til Berlin i 1932. Skolenble lagt ned av nazistene i 1933. Fram til 1928 var Walter Gropius rektor vedskolen. Fra 1928 til 1930 var Hannes Mayer og den siste rektoren var Ludwig Miesvan der Rohe fra 1930 til 1933. De grunnlegende ideene for skolen var at kunst og håndtverk skulle ligge igrunnen for godt arkitektur. Skolen engasjerte derfor kunstnere som Paul Klee ogVasilij Kandinskij samt håndtverksmestere som lærere. Målet var å lage kunstner-isk pregede omgivelser for folk flest. Bauhausskolen arrangerte workshops somproduserte prototyper til masseprodukjosn. Kunsten og teknologien skulle danneen ny enhet der det funksjonelle også var estetisk. Bauhaus Archiv / Museum of Design er den mest komplette samling ve-drørende bauhausskolens historie og dens arbeide. Bygningen ligger i Berlin og ertegnet av Walter Gropius. Bauhaus Archiv / Museum of Design Walter Gropius, Marcel Breuer, Vassily Kandinsky, Paul Klee side 33 Stil og Design Vg3 Interiør
  34. 34. Ludwig Mies von der RoheHan var født i 1886 i Aachen og døde i 1969 i Chicago. Det opprinnelige navnet hansvar Maria Ludwig Mikael Mies, men i 1921 byttet han navn. Han var utdannet arkitekt.Men etter første verdenskrig tok han farvel med tradisjonele stilarter innen arkitek-turen. Han søkte etter et nytt formmessig uttrykk og havnet etter hvert som rektor påBauhausskolen fra 1930 til 1933. Han forlot Tyskland i 1937, dro til Chicago i USA ogble rektor for arkitektskolen der. Han spilte en svært viktig rolle innen utviklingen av arkitekturen i det 20 århun-dre, både gjennom sitt arbeid som lærer og at han tegnet egne bygg. Hans arbeidla grunnlaget for bygging av moderne skyskrapere med rene glassfasader. Mies’sformmessige uttrykk kjennetegnes ved glass, stål og betong. Han var den første sombrukte uttrykket “Less is more” og “God is in the details”. Hans mål var å skape klareenkle og ordnede rom. Mies tegnet mange bygg til mange forskjellige land, Canada, Tsjekkia, Tysland,Mexico, Spania og USA.Stil og Design Vg3 Interiør side 34
  35. 35. Mies van der Rohe’s kjente verker IBM bygningen i ChicagoFarnsworth House i Illinois (1946) Brno chair Den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Barcelona 1929Innredning: Barcelona serien Innredning: barcelona chair spesielt designet for paviljongen. side 35 Stil og Design Vg3 Interiør
  36. 36. Marcel BreuerFødt i 1902 i Pècs i Ungarn og døde i 1981 i New York. Han var en innfly-telsesrik arkitekt og møbel designer innen moderne design. Ved Bauhauss-kolen hadde han hoved andvaret for skolens teppeverksted. Men han varveldig allsidig. Han designet den første stålrørstolen i 1925, inspirert av sitteget sykkelstyre. I 1930-årene flyttet han til London der han jobbet medandre designere innen morderne design. Deretter dro han til USA hvorhan underviste ved Harvard university. På samme tid jobber han sammenmed Walter Gropius som han kjente fra sin tid på Bauhausskolen. I 1941avsluttet han sammarbeidet med Gropius. Han etablerte egent firma i NewYork. I 1963/64 startet Breuer sitt mest kjente prosjekt the Whitney Mu-seum of American Art. Han etablerte også etterhvert et kontor i Paris forå lettere kunne håntere sine europeiske prosjekter. Da han døde ble alledokumentene hans donert til the Whitney Museum of American Art av hanskone. Wassily chairStil og Design Vg3 Interiør side 36
  37. 37. Marcel Breuers’ s kjente verker Laccio Tables, small & large. 1927 Isokon Long Chair, 1936 Cantilever chair 1928St. John’s Abbey Church, Minnesota 1961 European UNESCO Headquarters, Paris, 1953 Whitney Museum of American Art, New York side 37 Stil og Design Vg3 Interiør
  38. 38. KilderBauhaus:• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/Bilder:• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/Ludwig Mies van der Rohe:• http://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Mies_van_der_RoheBilder:• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://2.bp.blogspot.com/_8pxWTQsjiOI/Swzedba20rI/AAAAAAAAAFE/6cyXoUvobJA/s400/Mies%2Bvan%2Bde%2Brohe.jpg&imgrefurl=http://annikainteriorkatta.blogspot.com/&usg=__LqEv-8ns-xLabjtBtjUmQNeV7tI=&h=400&w=307&sz=28&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=ec0TRX9vYyt3zM:&tbnh=157&tbnw=117&prev=/images%3Fq%3Dludwig%2Bmies%2Bvan%2Bder%2Brohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=66&dur=713&hovh=157&hovw=120&tx=84&ty=109&ei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&oei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:0,s:0• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.minimalismic.com/blog/wp-content/uploads/2010/04/mies-4.jpg&imgrefurl=http://www.minimalismic.com/blog/2010/04/rohe/&usg=__lS9ND544GmH28QWTR-JzZMma84I=&h=351&w=450&sz=109&hl=no&start=21&zoom=1&tbnid=oEL6s2f0INAc1M:&tbnh=157&tbnw=202&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C337&itbs=1&iact=rc&dur=341&ei=9PncTJvyGpGgOvTy1OcO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=2&page=2&ndsp=21&ved=1t:429,r:2,s:21&tx=173&ty=38&biw=1390&bih=633• http://www.digitaljunki.es/386/mies-van-der-rohe-farnsworth-house-by-alessandro-prodan/• http://figure-ground.com/mies_pavilion/0013/Stil og Design Vg3 Interiør side 38
  39. 39. • http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.cowhidesrugs.com/images/brno_chair.jpg&imgrefurl=http://www.cowhidesrugs.com/modern-classic-chairs-page_5.html&usg=__RDDDX3TibzuizUb2iPAHM3SdHRA=&h=300&w=287&sz=14&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=w3GwzZiJrRRHIM:&tbnh=162&tbnw=156&prev=/images%3Fq%3DBrno%2BChair%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=rc&dur=463&ei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&oei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:1,s:0&tx=69&ty=74• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.iambo.com/blog/archives/IBM%2520building%2520by%2520Mies%2520van%2520der%2520Rohe,%2520Chicago.jpg&imgrefurl=http://www.iambo.com/blog/archives/2006/08/first-impression-of-chicago.html&usg=__bGkAFK9skSnqybd6cisSWp4djGI=&h=480&w=480&sz=190&hl=no&start=152&zoom=1&tbnid=g8KIYBI-ktaKSM:&tbnh=153&tbnw=106&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C4228&itbs=1&iact=hc&vpx=283&vpy=301&dur=5968&hovh=225&hovw=225&tx=101&ty=172&ei=V_zcTJTMBMGfOuSu_dMO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=3&page=9&ndsp=19&ved=1t:429,r:13,s:152&biw=1390&bih=633• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://ecx.images-amazon.com/images/I/41O-x-2sz3L.home-antique-classic-furniture.jpg&imgrefurl=http://www.archithings.com/barcelona-loveseat-sofa-by-mies-van-der-rohe-black-leather-triple-seat/2008/05/29&usg=__COLLMcmqKPVjH7AI3teCSMyGi1U=&h=500&w=500&sz=20&hl=no&start=97&zoom=1&tbnid=VJO9Zfw2Lww7zM:&tbnh=154&tbnw=146&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C2536&itbs=1&iact=rc&dur=385&ei=ivzcTMiDEIueOuuTxZ8P&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=6&page=6&ndsp=19&ved=1t:429,r:10,s:97&tx=75&ty=63&biw=1390&bih=633Marcel Breuer:• http://en.wikipedia.org/wiki/Marcel_BreuerBilder:• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.marcjamesdesign.com/icat_data/images/Image/Article/Marcel%2520Breuer.jpg&imgrefurl=http://www.marcjamesdesign.com/article.php%3Fnav%3D1%26id%3D18&usg=__JahfWZhtw4SkeOcW2tdhUZ5A-sY=&h=450&w=480&sz=26&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=qft9h8aLV3FEhM:&tbnh=163&tbnw=173&prev=/images%3Fq%3Dmarcel%2BBreuer%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=781&vpy=88&dur=985&hovh=163&hovw=174&tx=120&ty=116&ei=EfjcTIn5DoKbOvKvka4P&oei=CPjcTNGvL9WC4QauwKD3DA&esq=3&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:4,s:0 side 39 Stil og Design Vg3 Interiør
  40. 40. Funksjonalismen Ekebergresturangen Skrevet av: Charlotte Sagen FunksjonalismenStil og Design Vg3 Interiør side 40
  41. 41. FunksjonalismenInnholdsfortegnelseSide. 1 ForsideSide. 2 InnholdfortegnelseSide. 3 FaktaSide. 4 OpphavSide. 5 Design og arkitekturSide. 6 I NorgeSide. 7 BauhausSide. 8 Norske kjenteSide. 9 Kilder Funksjonalismen side 41 Stil og Design Vg3 Interiør
  42. 42. Funksjonalismen Fakta Funksjonalismen startet med slags masse-produseringer. i 1930 mange yngre og oppdaterte var det en utstilling i stockholm mennesker ikke ville ha en stil. og det ble etter denne vanelig å perioden startet i 1920 årene. De bruke ordet funkis i norden. ikke ville heller ha arkitektur og ting alle likte funksjonalismen, mange som hadde sin form ut fra fuks- mente det var en kald og uper- jonelle krav, riktige materialer og sonelig måte å bygnge mus og maskinelle fremdriftsmetoder. De innrede huset på. Mange fant ut at mente at en ting bare var vakkert det ikke var noe trivelig å bare ha hvis de var funksjonellt. Den som det man akkurat trengte så etterh- lagde ting skulle ikke være bunnet vert kom det mere farger og kunst til bestemte måter å gjøre ting på. inn i heimene. Det skulle være fritt å lage ting slik at det ble funksjonelt. funk- sjonelasimen skulle ikke være en “ny” stil, men et idegrunnlag en kunne lage ting etter. Det var veldig viktig å lage ting etter mål fra det vanelige mennesket. Ideen bak funskjnalismen det med det enkle og rene kunne brukes til mye, alt fra dyre luksusvillaer, Et utstilt rom i stockholms utstillingen operaer og ambassadar bygninger, billige hus, dyre møbler og alleFunksjonalismenStil og Design Vg3 Interiør side 42
  43. 43. Funksjonalismen Opphav De først som som var inne Sitt gjennombrudd i Nor- på funksjinalismen var Morris den fikk retningen ved og Van de Velde. Den ene la Gunnar Asplunds utform- mere vekt på det at det var ing av Stockholmsut- viktig med ordentlige mate- stillingen 1930. Finnen rialer mes den andre godtok Alvar Aalto bidrog med at en matte bruke maskiner. betydelige verker. De mest Det var mange som ikke banebrytende for funksjon- likte art deco-kusten fordi alismen i Norge har vært de syntes det var overde- Lars Backer, Gudolf Blak- korerende. Det bel då laget stad og Herman Munthe- en gruppen i nederland som Kaas, Ove Bang og Arne Gerrit Thomas Tietveld Le corbusier var en gruppe med forgivere Korsmo. Muziekschoo Palais de l`assemble, chandingarh og arkitekert som kalte seg De Stijl. de i denne gruppen tegnet hus og møbelr som var basert på rene, enkle for- mer og fargeflater. Malerkun- sten, kubisme og nonfigura- tive kunst var ting som kom i fra art deco.Funksjonalismen side 43 Stil og Design Vg3 Interiør
  44. 44. Funksjonalismen Design og arkitektur Le Corbusier arbeidet for Det var kanskje Le Cor- en kraftig forenkling av busier’s “Fem punkter for boligens innredning. veg- en ny arkitektur” fra 1926 ger skulle være hvite, for å som sammen med hans fremheve de tingene som egne arbeider øvet sterk- var i rommet. Le Corbusier est innflytelse på de nye tegnet også en del møbler, modernist-prosjekter. Den utført i forniklet stålrør. formulerte funksjonalismens Stolene var ofte laget av fem punkter: Skjelett av stålrør, men kraftige tre- stålarmert betong, flatt tak konstruksjoner ble også med terrasse, fri innvendig brukt. Fargene svart og planløsning, horisontale hvitt forenklet møblenes vindusbånd, den frie fasa- enkle, litt rustikke karakter. den skulle komponeres. Fri Dansken Poul Hennings- planløsning betyr at bygget ens PH-lampe var et av de har et separat bæresystem nordiske produktene som av søyler slik at utvendige kunne konkurrere med og innvendige vegger kan produktene fra Bauhaus. Al- plasseres uavhengig av var Aalto bidrog også sterkt byggets bærekonstruks- i moderne formgivning, bl.a. jon. Det betyr også at kon- i møbeldesign. Det revolus- struksjonen ikke begrenser jonerende var at han over- bruken av åpninger og førte stålkonstruksjonens glass. fjærende egenskaper til tre.FunksjonalismenStil og Design Vg3 Interiør side 44
  45. 45. Funksjonalismen I Norge Etter Stockholmsutstillingen arkitekter. Fridtjof Reppen, i 1930 kom funksjonalismen Gudolf Blaksted, Emil Moe- til Norge og denne perioden stue, Ole Lind Schiestad, ble helt dominerende i de ti Leif Grung, Per Grieg med årene etter, helt til det kom flerer var andre viktige en reaksjon omkring 1940. arkitekter her hjemme. Store flater, rette linjer og Mange tror at funksjonalis- geometriske former var det men er et storbyfenomen som satte preg på denne men i mindre byer som stilen. Skansen resturan- Hamar, Kristiansand, Dram- gen var det første bygget men og Bergen har også ut av funksjonalismen her i sterke innslag av funksjon- Lars Backer og resturangen Skansen Norge, dette bygget var la- alistisk villaarkitektur. get av arkitekt Lars Backer og ble bygget i 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjon- alistiske bygg i Norden. Den fremste funksjonalistiske arkitekter her i landet var Ove Bang. Arne Korsmo var også viktig for utviklingen. Han var proffesot i arkitek- tur ved NTH (nå NTNU) så han fikk stor betydning gjen- nom utdanning av de ungeFunksjonalismen side 45 Stil og Design Vg3 Interiør
  46. 46. Funksjonalismen Bauhaus Bauhaus-skolen fikk stor skolen hadde et manifest betydning for funksjonalis- som proklamerte at det men, og Gropius’ skole- ytterste målet ved all kreativ bygning er et av stilens aktivitet var bygging, tilbød hovedverker.Bauhaus fikk paradoksalt nok ikke skolen stor betydning gjennom undervisning i arkitektur før sin industrial design, hvor i 1927. alminnelige bruksting ble forenklet for serieproduk- sjon. Skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 da en slo sammen Großherzoglich Sächsische Hochschule für Bildende Kunst med Kunstgewerber- schule. Den flyttet i 1925 til Dessau, og i 1932 til Berlin. Gropius var skolens rek- tor fram til 1928, deretter Hannes Meyer og siden Ludwig Mies van der Rohe. Endringene i skolens be- liggenhet og lederskap førte til konstante skift i fokus, teknikker, instruktører og Bauhaus skolen politikk. Selv om Bauhaus-FunksjonalismenStil og Design Vg3 Interiør side 46
  47. 47. Funksjonalismen Norske kjente Lars Thalian Backer Ove bang Født 5. januar 1982, døde Født 13.september 1895, 7. juni 1930. Lars Backer døde 21.mai 1942. Bang var var en Norsk arkitekt utdan- den mest kjente represent- net i Oslo og Stockholm. anten og arkitekten innen Han startet sin egen praksis funksjonalisme her i Norge. i Oslo i 1921 etter noen ko- Gjennombrudd av funksjon- rte opphold i London, Italia, alismens i Norge var da Ova Frankrike og England. Han Bang tegnet Indremisjons- er mest kjent for skansen selskapets Storsal. Ove Ban- resturanten som har den gen gikk tidelig bort så han funksjonalistiske stilen. hadde ikke så mange produk- Hann har også tegnet eke- sjoner. Et av hans mest kjente bergresturanten som ennå bygg er Oslo Tinghus. står. Indremisjonsselskapets EkebergresturantenFunksjonalismen side 47 Stil og Design Vg3 Interiør
  48. 48. Le Corbusier 1887 - 1965 Le Corbusier var en Sveitsisk arkitekt som er spesielt kjent i Frankrike. Han var kjent som arkitekt, byplanlegger og maler i fra 1920-årene. Han hadde ingen spesiell utdanning for han studerte mest selvstendig men han hadde praksis som assistent hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris. Gjennombruddet til Le Corbus- ier kom da han åpnet et studio i Rue de Sèvres i 1922. Der lagde han blant annet planen “ville Cpntemporaine” (samtidsbyen). Byplanlegging var noe Le Corbusier var interessert i fra 1930-åra. Han lagde mange forslag til utbygging av byer som foreksempel Stockholm. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane (samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper. 1. Avlastning for sentrumsområdene. 2. Høyning av befolkningstettheten. 3. Mer effektiv transport. 4. Mer effektive grøn- tområder. Det var å det samme tidspunktet han ble mere interessere i møbeldesign, og designet flere møbler, blant dem flere kjente stoler. Han deltok i mange messer å i utstillingen for Deutscher Werkbund hadde han to hus. Det ene het “Citrohan” og var typisk for tidelig interiørdesign av Corbusier. Måten han delte huset inn i fulgt Le Corbusier i hele hans tid som arkitekt. Det andre huset var bygget på Le Corbusiers fem punkt for arkitektur. Husene Le Corbusier tegnet hadde stort sett bare et rom, og det var møblene som skilte seksjonene. Le Corbusier hadde fem prinsipper han brukte flittig spesielt i tidlig husdesign. 1. Bruken av stolper av armert betong sam- men med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset. 2. Bruken av takterrasser for å minske arealet huset opptok. 3. Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innv- endige vegger. 4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys. 5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier fikk sin stil ut fra at han studerte det gylne snitt, ut fra det fant han ut at hvis alt var likt ble det kjedelig. Han brukte det gylne nitt i mange av sine arbeid i sine tjue år. Han lagde også et proporsjonssystem som het Modulor, som han fulgte i alle sine design.Stil og Design Vg3 Interiør side 48
  49. 49. De mest kjente møbleneLC 2 LC 3 LC 4 side 49 Stil og Design Vg3 Interiør
  50. 50. Kjent arkitektur Dette er en av de Grunnen til at de kalle Le mest kjente vil- Corbusier funksjonalis- laene han tegnet, mens ryggrad er fordi han Villa Savoye. kom opp med et funda- Denne villaen mentprinsipp. Dette prinsip- hadde de fem el- pet kalte han for Domino ementene som Le prinsippet. Dominoprinsip- Corbusier brukte: pet var spesielt egnet til takterrasse, fri masseproduksjon. Husene romplan og vindu- er enkle å bygge, og enkle er i striper og fritt å reparere. Det er derfor dette prinsippet brukes i alle funksjonalistiske bygg. Dette er et bilde av Le minimum tolvetasjers Dominofundamentene er Corbusiers tegning av en bygninger som står tett, bygget opp av mange like by som han kaldte Sam- de skulle ikke ha hager deler, som gjør det lett å få tidsby det var en plan for men en parker imellom i tak i nye deler ved skader. hvordan byer skulle bli tillegg til takterrasser som Prinsippet gikk ut på tre mest mulig effektive for de også kunne brukes som horisontale, rektangulære som bodde der.Le Cor- hager. Ytterst skulle det plan armert betong, som busier ville da at alle byer være små tette boligom- ble holdt opp av smale skulle ha en stasjon i mid- råder med hus på 5-10 kvadratiske søyler. Planene ten der man også kunne etasjer med egne hager til ble bundet sammen av lande lufttaxier. Så skulle hvert hus. Alle offentlige trapper, og løftet opp det være et kontorområde bygg er samlet på et sted, fra bakken med klosser. med skyskrapere med rett utenfor bysentrum. Planløsningen var med 10 000 til 50 000 arbei- For å gjøre transporten så dere i hver. Her skulle det effektiv som mulig, tenkte også være byens hoteller. Le Corbusier at alle park- Utenfor det igjen skullle er og fortauer skulle stå det være et areal som på stolper av armert be- var et tette boligområder, tong, slik at det var muligStil og Design Vg3 Interiør side 50
  51. 51. Kilder: De mest kjente møbleneFunksjonalismen Internett Wikipedia.no http://architect.architecture.sk/Internett http://www.cassinausa.comwikipedia.nonorskforum.nointermedia.uio.nodaria.noBokGunnar HjeldeStillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag side 51 Stil og Design Vg3 Interiør
  52. 52. POSTMODERNISMEN 1970-åreneStil og Design Vg3 Interiør side 52
  53. 53. - Stilperioden PostmodernismePostmodernisme var en stilepoke som startet omkring1970-årene. Den startet i Amerika, og spredte seg ganskefort utover hele Europa og resten av verden Ordet ”post” erlatinsk, og betyr ”etter”, og betydde at postmodernismen kometter modernismen. Denne stilen er litt vanskelig å si nøyak-tig hva er, men de kombinerte stil og sjangertrekk fra flereforskjellige historiske epoker og kulturelle områder, og detkunne også være religiøse og ideologiske tanker fra forskjel-lige personer og andre stilepoker. Altså var det en mulighetfor mange forskjellige måter å lage ting på, for ingenting varfeil og ingenting var rett. Det var en tid hvor alt kunne settessammen på nye, lekende og innbydende måter.Et postmodernistisk trekk er å konsentrere seg om verdier knyttet til livsstil, livskvalitet og moralske spørsmål,fremfør økonomiske og materialistiske emner. Og det postmodernismen gjorde, var å ta det foreldregeneras-jonen hadde arbeidet for å bygge opp (en økonomisk og kulturell velstand), og dekonstruere dem, bygge altfra hverandre og gjøre hele oppfattelsen av at virkeligheten vår er sammensatt av absurditeter og tilfeldigegjentakelser. Man ville skape en reaksjon mot funksjonalismen, altså ønsket man å få utløp for fantasier og på-funn som absolutt ikke var fornuftige. De påstod at i postmodernismen ville man ikke bo i ”firkantede bokser”,men man ville ha det behagelig og vakkert rundt seg. De mente også at formen og den estetiske siden ved ettbygg har større verdi enn funksjonen. side 53 Stil og Design Vg3 Interiør
  54. 54. I postmodernismen brukte man elementer fra alle slags gamle stiler som f. eks antikkens (søyler), 1700-tallet og art deco, og det ble mest brukt rene farger som hadde noe litt pastellaktig over seg. Denne stilen er en veldig populær innredningsstil akkurat pga. sine lyse, klare farger og sitt elegante preg.Stil og Design Vg3 Interiør side 54
  55. 55. - Robert VenturiMannen som utformet en stor del av stilens program, var en arki-tekt og teoretiker ved navn Robert Venturi. Han ville at arkitekturog møbler skulle være i overensstemmelse med livet i samfunnet,fulle av motsetninger, levende og fargerike. Robert Venturi lagdeblant annet noen møbler hvor han på en fri måte etterliknet stol-er i stilarter som chippendale og biedermeier, hvor han så dekor-erte dem med blomsterornamenter og glade fargemønstre. Andresom lagde møbler på denne tiden, dekorerte lignende, fordi deville at møblene skulle stimulere fantasi, minner, eventyr, lengslerog poesi. Men man ville også at det skulle se elegant og kostbartut, derfor brukte man ofte dyre materialer så det skulle se såkostbart ut som mulig.Det er også mange norske formgivere som har tatt utgangspunkti postmodernismens ideer, som f. eks Petter Abrahamsen, JanDigerud og Jon Lundberg. Denise Scott Brown, Daniel Libeskindog Aldo Rossi var også to kjente arkitekter fra denne stilarten.Postmodernismen innen arkitekturen varte i en kort periode, selvom enkelte av retningens tendenser lever videre særlig innenvilla- og hyttearkitektur. side 55 Stil og Design Vg3 Interiør
  56. 56. I funksjonalismen sa man: ”Less is more.” Mens i postmodernismen var det: ”Less is a bore.”Stil og Design Vg3 Interiør side 56
  57. 57. - KILDER:- http://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme- http://www.snl.no/postmodernisme/litteratur- http://kunsthistorie.com/fagwiki/Postmodernisme- http://en.wikipedia.org/wiki/Postmodernism- http://www.galilean-library.org/site/index.php?/page/index.html/_/essays/introducingphilosophy/12-postmodernism-r28 side 57 Stil og Design Vg3 Interiør
  58. 58. Viktige designereStil og Design Vg3 Interiør side 58
  59. 59. ! #
  60. 60. $%
  61. 61. (
  62. 62. )*
  63. 63. +,,(,, , - *
  64. 64. )
  65. 65. )./(
  66. 66. !0
  67. 67. - +
  68. 68. !1
  69. 69. +
  70. 70. %
  71. 71. 21
  72. 72. 3
  73. 73. +, --
  74. 74. side 59 Stil og Design Vg3 Interiør
  75. 75. 0
  76. 76. 2 % #
  77. 77. #/4) 5 6 37
  78. 78. *-- 2 % #
  79. 79. #/4) 56 37
  80. 80. *-- Stil og Design Vg3 Interiør side 60
  81. 81. (!
  82. 82. --
  83. 83. $
  84. 84. --
  85. 85. $ side 61 Stil og Design Vg3 Interiør
  86. 86. ) 8
  87. 87. ( * ) ) 8
  88. 88. 8
  89. 89. ( ( * * Stil og Design Vg3 Interiør side 62
  90. 90. %
  91. 91. 2 *
  92. 92. 9 :
  93. 93. + ; 8
  94. 94. %
  95. 95. 2*
  96. 96. :
  97. 97. +;8
  98. 98. side 63 Stil og Design Vg3 Interiør
  99. 99. (
  100. 100. - 09(
  101. 101. 0
  102. 102. 6 (
  103. 103. /0Stil og Design Vg3 Interiør side 64
  104. 104. Le Corbusier 1887 - 1965 Le Corbusier var en Sveitsisk arkitekt som er spesielt kjent i Frankrike. Han var kjent som arkitekt, byplanlegger og maler i fra 1920-årene. Han hadde ingen spesiell utdanning for han studerte mest selvstendig men han hadde praksis som assistent hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris. Gjennombruddet til Le Corbus- ier kom da han åpnet et studio i Rue de Sèvres i 1922. Der lagde han blant annet planen “ville Cpntemporaine” (samtidsbyen). Byplanlegging var noe Le Corbusier var interessert i fra 1930-åra. Han lagde mange forslag til utbygging av byer som foreksempel Stockholm. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane (samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper. 1. Avlastning for sentrumsområdene. 2. Høyning av befolkningstettheten. 3. Mer effektiv transport. 4. Mer effektive grøn- tområder. Det var å det samme tidspunktet han ble mere interessere i møbeldesign, og designet flere møbler, blant dem flere kjente stoler. Han deltok i mange messer å i utstillingen for Deutscher Werkbund hadde han to hus. Det ene het “Citrohan” og var typisk for tidelig interiørdesign av Corbusier. Måten han delte huset inn i fulgt Le Corbusier i hele hans tid som arkitekt. Det andre huset var bygget på Le Corbusiers fem punkt for arkitektur. Husene Le Corbusier tegnet hadde stort sett bare et rom, og det var møblene som skilte seksjonene. Le Corbusier hadde fem prinsipper han brukte flittig spesielt i tidlig husdesign. 1. Bruken av stolper av armert betong sam- men med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset. 2. Bruken av takterrasser for å minske arealet huset opptok. 3. Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innv- endige vegger. 4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys. 5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier fikk sin stil ut fra at han studerte det gylne snitt, ut fra det fant han ut at hvis alt var likt ble det kjedelig. Han brukte det gylne nitt i mange av sine arbeid i sine tjue år. Han lagde også et proporsjonssystem som het Modulor, som han fulgte i alle sine design. side 65 Stil og Design Vg3 Interiør
  105. 105. Mest kjente møbleneLC 2 LC 3 LC 4Stil og Design Vg3 Interiør side 66
  106. 106. Mest kjent arkitektur Dette er en av de Grunnen til at de kalle Le mest kjente villaene Corbusier funksjonalismens han tegnet, Villa ryggrad er fordi han kom Savoye. Denne vil- opp med et fundamentprin- laen hadde de fem sipp. Dette prinsippet kalte elementene som Le han for Domino prinsippet. Corbusier brukte: Dominoprinsippet var spesielt takterrasse, fri rom- egnet til masseproduksjon. plan og vinduer i Husene er enkle å bygge, og striper og fritt kom- enkle å reparere. Det er derfor ponert fasade. dette prinsippet brukes i alle funksjonalistiske bygg. Dom- inofundamentene er bygget Dette er et bilde av Le Corbusiers tegning av en by som opp av mange like deler, som han kaldte Samtidsby det var en plan for hvordan byer gjør det lett å få tak i nye deler skulle bli mest mulig effektive for de som bodde der.Le ved skader. Prinsippet gikk Corbusier ville da at alle byer skulle ha en stasjon i midten ut på tre horisontale, rektan- der man også kunne lande lufttaxier. Så skulle det være gulære plan armert betong, et kontorområde med skyskrapere med 10 000 til 50 000 som ble holdt opp av smale arbeidere i hver. Her skulle det også være byens hotel- kvadratiske søyler. Planene ler. Utenfor det igjen skullle det være et areal som var et ble bundet sammen av trap- tette boligområder, minimum tolvetasjers bygninger som per, og løftet opp fra bakken står tett, de skulle ikke ha hager men en parker imellom i med klosser. Planløsningen tillegg til takterrasser som også kunne brukes som hager. var med andre ord helt fri og Ytterst skulle det være små tette boligområder med hus på kunne bestemmes etter es- 5-10 etasjer med egne hager til hvert hus. Alle offentlige tetiske eller praktiske behov. bygg er samlet på et sted, rett utenfor bysentrum. For å gjøre transporten så effektiv som mulig, tenkte Le Corbus- ier at alle parker og fortauer skulle stå på stolper av armert Internett betong, slik at det var mulig å kjøre biler under uforstyrret. Wikipedia.no Under bilene igjen skulle det gå t-bane/tog inn til byen slik http://architect.architecture.sk/ at bilene skulle være mindre nødvendig. http://www.cassinausa.com side 67 Stil og Design Vg3 Interiør
  107. 107. PAUL HENNINGSENStil og Design Vg3 Interiør side 68
  108. 108. Født i 1894, OrdrupBygningsteknikk,Tekninske HøjskoleArkitektur, PolytekniskLæreanstaltFørste lysekroneIngen eksamen side 69 Stil og Design Vg3 Interiør
  109. 109. Savnet parafinlampen Loftsstudie Louis Poulsen PH-­1Stil og Design Vg3 Interiør side 70
  110. 110. StolPianoJournalistRevy side 71 Stil og Design Vg3 Interiør
  111. 111. Stil og Design Vg3 Interiør side 72
  112. 112. side 73 Stil og Design Vg3 Interiør
  113. 113. http://www.danish-­ furniture.com/designers/poul-­ henningsen/ http://www.dmk.dk/Poul-­ Henningsen.58.aspx http://da.wikipedia.org/wiki/Poul_Hennin gsen Scandinavian Peter Fiell, (ISBN 3-­8228-­5882-­X)Stil og Design Vg3 Interiør side 74
  114. 114. Arne Jacobsen 1902-1971 Arne Jacobsen ble født 1902 i København. I samme by utdannet han seg ved Kunstakademiet og gikk arkitekturens vei. Han var også professor ved skolen i perioden 1956-1965, og han underviste i bygningskunst som var inspirert av Le Corbusier. Mens han utdannet seg til arkitekt, fikk han i 1925 sølvmedalje for et design av en stol i verdensutstillingen som ble holdt i Paris det samme året. Og han fikk i 1936 utmerkelsen Eckersbergmedaljen for designet av Bellevue Teatret som ligger like utenfor Køben- havn. Arne jacobsen blir sett på som en av de som innførte modernis- men i Danmark, og han var en representant for funksjonalismen. Arne Jacobsen var ikke bare arkitekt, men også designer, og flere av hans stoler er viden kjent for mange. Vi har for eksempel stolen Myren og lenestolen Ægget. side 75 Stil og Design Vg3 Interiør
  115. 115. Egget Svanen Mauren (Ant) I likhet med Egget, ble stolen Svanen laget til lobbyen og resepsjons området til Royal Hotel i København i 1958. Stolen er bygget opp på samme måte som Egget, med glassfiber skall, tett skum utenpå det og til slutt trekket med enten skinn eller stoff. Svanen har den samme stjernefoten, og var på slutten av 50- tallet en teknologisk innovativ stol: den hadde ingen rette Arne Jacobsen designet i 1958 stolen linjer - bare kurver. I 1952 designet Arne Jacobsen stolen Egget til lobby og resepsjons-området til Mauren (Ant) for kantinen til Novo Nord- Royal Hotel i København. isk, et internasjonalt dansk selskap,som Stolen er laget av to deler, en sitteskål tilbyr helsetjeneste. I dag er Mauren en plassert på en søyle med stjernefot, og av de fremste symbolene på Jacobsens sitteskålen kan dreies rundt til alle verdens verk. Men Mauren var imidlertidig nær -hjørner. ved å ende opp som en prototype, da Skallet er laget av glassfiber, og har en Fritz Hansen ikke var overbevist om sto- tilt av jern, som kan tilpasses brukerens lens potensial. Stolen er laget ett stykke vekt. Utenpå glassfiberen består putene av laminert tre, med 9 lag i støpt finer og 2 skum med høy tetthet, og over det er dek- lag med bomull tekstil i midten. Benene er ket med slitesterkt stoff eller skinn. forkrommet stål. Den organiske formen på stolen er siden Stolen har opprinnelig 3 bein, og blir av blitt synonymt med dansk design over hele fagfolk kalt model 3100. I 1980 satte man verden. på ett ben til, og den ble hetenes model 3101.Stil og Design Vg3 Interiør side 76
  116. 116. Cylinda Line AJ - LampeSom så mange gjenstander ArneJacobsen er kjent for å designe, så ble AJ- Bestikkogså AJ- lampen designet til SAS Royal Dette bestikket ble i utgangspunktet lagetHotel i København. til SAS Royal Hotel i København, og bleDet var faktisk meningen at sokkelen i begynnelsen brugt i hotellets resturrant.skulle inneholde et askebeger, men Problemet med bestikket var at det var såselv uten dette askebegeret er lampen uvant å bruke for gjestene, så de måttefotsatt elegant i sin utførelse. bytte det ut med noe mer vanlig. På midten av 1960- tallet fikk Arne Jacobsen en ide, en ide om å lage en serie av servise som skulle være lik i utforming og design. Dette resulterte i serien Cylinda Line i rustfritt stål, som ble lansert i 1967. Denne serien vant mange priser i sin tid, og er i dag fortsatt like populær. I nyere tid har man ville bringe fokus på denne perlen av et design, og man gav den engelske designeren Paul Smith oppgavne å sette fokus på serien. Han gjorde det så enkelt ved å sette farge på håndtakene til servise, og dette gjorde susen. side 77 Stil og Design Vg3 Interiør
  117. 117. Fremtidshuset Bellevue -Et strandsamfunn Arne Jacobsen skapte et eget samfunn ca 10 km utenfor København, i Klampenbog, som han kalte Bellevue og rekkehusene Bellavista. Dette er fransk for vakker utsikt, Arne Jacobsen var i utgangspunktet I 1929 samarbeidet Arne Jacobsen og hans og det kom fra en villa som allerede lå der. arkitekt, og mange av hans verk ble gode venn Flemming Lassen, om et hus de Han mente navnet var passende, siden preget av nytenkning og modernisme. skulle konkurrere med i konkurransen Frem- man har utsikt utover Øresund og strand- Bildet over viser en beninstasjon litt tidshuset, fra den Danske Arkitekt Organisas- linjen. utenom det vanlige. Han har brukt en jonen. I Bellevue skapte han mange hjem, bl.a. søyle som glir ut til et sylinderformet tak. De to gode vennene kom frem til dette huset rekkehusene som han er godt kjent for. Disse formene ser man igjen i møbler han på bildet, med sylinderformet, flattaket ut- Bellevue Teater som stod ferdig i 1936, er senere har laget. formelse. Huset bestod av betong og vinduer, en av hans mest kjente verk som arkitekt. Andre Bygninger han er kjent for å skape og hadde mange nytenkende og moderne Alle bygninger er godt tilpasset hverandre, er: egenskaper ved seg. Huset hadde helikopter og hagene og veiene er også tilpasset hele SAS Royal Hotel plattform på taket, innebygget garasje, og samfunnet, så alt gir en god helhet. Århus rådhus eget båthus. St Catherine’s College Andre morsomme ting med huset var vinduer Danmarks Narsjonalbank som rullet ned som vinduene på en bil, trans- portbånd tube til post, og et kjøkken som var fylt til randen av ferdig laget mat. Etter at de vant konkurransen, begynte karri- eren til Arne Jacobsen å skyte fart, og han ble viden kjent for sin moderne tenkemåte.Stil og Design Vg3 Interiør side 78
  118. 118. KilderInfo Bilder- Wikipedia.org - http://momoneco.kotka.fi/belle_nayttely_ uk.html- http://momoneco.kotka.fi/belle_nayttely_uk.html -Google.no - all over- http://www.arne-jacobsen.com/en/arne-jacobsen/biography.aspx- Google.no side 79 Stil og Design Vg3 Interiør
  119. 119. Med sine banebrytende og fargerike damene kunne ikke ha vært mer be-mønstre som ingen hadde sett geistret. Etter en lang krig med dødmaken til, fikk Marimekko en rakett- og fordervelse som hverdag, lengtetfart av en start. Moteshowet i 1951 folket etter gjen-fikk verden til å åpne øynene sine til oppbygning, lys og farge i livene sineMarimekkos drømmeprodukter, og igjen. Marimekko traff blinkskudd på Mønsteret til høyre er laget av den abso- lutt mest pop- ulære design- eren som har eksistert hos Marimekko, Maija Isola.Hun skapte over 500 mønstre i løpetav hennes lange og fargerike tid ibedriften. Mønstret er kalt forUnikko, og det var daMaija lagde dette møn-steret på 60-talletkarrieren hennestok høydepunkt.Maija Isola,1927-2001. Stil og Design Vg3 Interiør side 80
  120. 120. Kvinnen Armi Ratia gikk inn i et trykkeri-firma eid av hennes mann kaltPrintex i 1951. Hun ga derifra finske designere mulighet til å lage nyemønstre til trykkene. Ikke lenge etter bestemte Armi og hennes mannViljo Ratias seg for å bygge om en usuksessfull voksdukfabrikk, somViljo hadde knytning til, til en tekstilfabrikk for klær. Armi ville satse pånoe større og mer spesielt og var forbredt på å kaste seg uti ukjent om-råde. Den første kleskolleksjonen som ble produsert ble kalt Marime-kko. Navnet Marimekko består av navnet Armi (mari) og mekko som erfinsk for kjole. Armi ble født 13 juli,Klærne ble utrolig populære, og fikk raskt en høy status innen mote- 1912. Hun vokstebransjen. Marimekko ble stiftet som bedrift samme år som det den opp i det lille stedetførste kolleksjonen ble lansert. Armi var kjent for å ta risikoer og uorto- Pälkjärvi. Da hundokse løsninger. Men det var akkurat det som skulle til for å gjøre begynte å studere påMarimekko synlig i massen. forgivningsskolen i Vy- borg i 1935, giftet hunI 1958 deltok Marimekko i Brussels verdensutstilling og klarte dermed seg med Viljo. De fikkå bane sin veg til det Amerikanske markedet. Amerikanerne hev seg tre barn sammen.over Marimekkos kleskolleksjon da det ble åpnet butikker i New Yorkog San Francisco. Et par år etter kjøpte presidentkandidatens kone,Jacqueline Kennedy syv kjøler, og poserte for magasinet ”Sports Il-lustrated” med en av kjolene. Alle de store avisene og Motebladenespredte nyhetene verden over. Marimekko ble en sensasjon. Designeren bak mønsteret til venstre er Majia Louek- ari. Etter å ha vunnet en designkonkurranse i 2003 Jacquline Kennedy i ble hun umiddelbart ansatt “Sports Illustrated. Hun hos Marimekko. Siden har visste lite om at dette hun produsert mønstre i bilde kom til å skyte massevis. Marrimekkos berømelse Majia Louekari, 1982- i lynfart. side 81 Stil og Design Vg3 Interiør

×