• Save
Facebook - Hva gjør vi på Facebook, og hvorfor?
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Facebook - Hva gjør vi på Facebook, og hvorfor?

on

  • 15,494 views

Hva sier forskningen om hva vi gjør på Facebook? Hvorfor gidder vi?

Hva sier forskningen om hva vi gjør på Facebook? Hvorfor gidder vi?

Foredraget jeg holdt på Dataforeningens Sosiale Medier-dag:
http://www.dataforeningen.no/forside.164958.no.html

Statistics

Views

Total Views
15,494
Views on SlideShare
2,819
Embed Views
12,675

Actions

Likes
3
Downloads
0
Comments
0

16 Embeds 12,675

http://idaaalen.wordpress.com 9808
http://www.masterbloggen.no 2132
http://masterbloggen.no 659
https://idaaalen.wordpress.com 45
http://translate.googleusercontent.com 7
http://masterbloggen.renommewp.no 5
http://lab.bakkenbaeck.no 5
http://webcache.googleusercontent.com 4
http://www.yatedo.com 2
https://twitter.com 2
http://abtasty.com 1
http://tools.opoint.com 1
http://tweetree.com 1
http://prlog.ru 1
https://www.google.no 1
https://translate.googleusercontent.com 1
More...

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution-NonCommercial-NoDerivs LicenseCC Attribution-NonCommercial-NoDerivs LicenseCC Attribution-NonCommercial-NoDerivs License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • \n
  • Ingen sosiale medier-konferanse er komplett uten litt tivtring, eller hva? \nSelv om jeg jo blir velidg gald for spørsmål i plenum også\nVil gjerne høre hva dere tenker - så send meg gjerne en tweet, eller om du er av den mer sjenerte typen, e-post og lignende..\n
  • Grunnen til at jeg er her i dag, er at jeg for en en stund siden leverte en masteroppgave ved NTNU om Facebook.. Jeg er jo utrolig heldig som får stå her og snakke for dere, og det er jo både en velsignelse og en forbannelse.. Dere kan jo tenke dere hvordan det er å presse 100 sider med masteroppgave inn i en prestnasjon på 45 minutter.\n\n
  • Det jeg har gjort er at jeg har systematisert og gjennomgått omtrent 200 forskningsartikler om Facebook.. Men hvorfor i all verden skal man gidde det?\n
  • Når Facebook omtales i media, eller innen kommunikasjons- og IT-bransjen, så er det gjerne som markedsføringskanal, og det har vi jo også sett av undersøkelsen vi nettopp har fått presentert.. \n
  • og i mange av bedriftene ser jeg for meg at det har vært noen innvendinger av denne typen.. og det er nok mange her i dag som har en litt annen bakgrunn enn meg, kanskje fra kommunikasjon eller markedsføring.. selv så kommer jeg fra en bakgrunn i såkalt brukersentrert design, så forhåpentligvis så kan jeg bidra med et litt annet syn på ting i dag!\n
  • ...men hvis vi skal bygge en god strategi, så kan vi ikke bare begynne med kanaler, for eksempel FAcebook eller Twitter. Det er helt avgjørende at vi også forstår hvordan disse kanalene er i bruk, og hva det er som motiverer folk til å være der i utgangspuntket - uavhengig av markedsføring. Og det er det jeg har tenkt til å fortelle litt om i dag. Det er kanskje ikke de store nyhetene - men jeg håper jeg i hvert fall får avlivet noen myter.\n\n\n
  • Som jeg ikke trenger å fortelle dere, Facebook er det desidert største sosiale mediumet.. Da det først kom så ble det av mange avfeid som en hype, ettersom man tidligere hadde sett andre sosiale medier som eksempelvis Nettby og Myspace dukke opp og forsvinne. Etterhvert kom det også stadige spørsmål om “er dette det nye Facebook” - for eksempel - “Er twitter det nye Facebook?”. Facebook har imidlertid vokst til dimensjoner som vi aldri har vært i nærheten av før.. Og her det en del læring å hente. Hva er det som har drevet veksten til Facebook? Dette kan man si mye om, men det er ikke blitt sett så mye på hva folk selv egentlig sier\n
  • Unge voksne og studenter forteller gjerne at de ble medlemmer av Facebook etter mer eller mindre sterkt gruppepress.. Vennene foreslo for dem at de skulle bli medlemmer, og noen hadde venner som hadde laget profiler for dem..\nI Norge så forteller foreldregenerasjonen ofte at de har blitt medlemmer for å kunne følge med på barna sine.. \nHer er det en del fellestrekk med hva som skjedde da mobiltelefonen kom. Det er et element av press her.. Akkurat som noen har laget profiler til venner, så så vi også at folk som selv hadde mobil begynte å kjøpe det til folk de ville ha kontakt med..\n
  • Unge voksne og studenter forteller gjerne at de ble medlemmer av Facebook etter mer eller mindre sterkt gruppepress.. Vennene foreslo for dem at de skulle bli medlemmer, og noen hadde venner som hadde laget profiler for dem..\nI Norge så forteller foreldregenerasjonen ofte at de har blitt medlemmer for å kunne følge med på barna sine.. \nHer er det en del fellestrekk med hva som skjedde da mobiltelefonen kom. Det er et element av press her.. Akkurat som noen har laget profiler til venner, så så vi også at folk som selv hadde mobil begynte å kjøpe det til folk de ville ha kontakt med..\n
  • Unge voksne og studenter forteller gjerne at de ble medlemmer av Facebook etter mer eller mindre sterkt gruppepress.. Vennene foreslo for dem at de skulle bli medlemmer, og noen hadde venner som hadde laget profiler for dem..\nI Norge så forteller foreldregenerasjonen ofte at de har blitt medlemmer for å kunne følge med på barna sine.. \nHer er det en del fellestrekk med hva som skjedde da mobiltelefonen kom. Det er et element av press her.. Akkurat som noen har laget profiler til venner, så så vi også at folk som selv hadde mobil begynte å kjøpe det til folk de ville ha kontakt med..\n
  • Den vanliste forklaringen folk gir om hvorfor det er der, er at det er fordi “Alle andre er der”. Det må ikke forstås som at de bare er fisk som følger strømmen, men det kommer til et punkt hvor det blir en nødvendighet å være der selv også for ikke å gå glipp av ting\n
  • .\n
  • Sterk økning i hvor ofte folk sjekket Facebook etter innføring av NewsFeeden\n\n\n
  • Sterk økning i hvor ofte folk sjekket Facebook etter innføring av NewsFeeden\n\n\n
  • Poenget er uansett at Facebook har blitt en helt integrert kommunikasjonskanal særlig for de yngre.. og mange forteller i studier at de føler at det sosiale livet deres ville tatt skade om de ikke var på Facebook \nInteressant nok brukte studentene som sa at de hadde hatt en spesielt travel uke like mye tid (rundt 30 minutter) på Facebook som de som sa de hadde hatt bedre tid enn vanlig. Facebook syntes å ha blitt en del av deres daglige rutine (Pempek et al, 2009: 231, 236).\n
  • Poenget er uansett at Facebook har blitt en helt integrert kommunikasjonskanal særlig for de yngre.. og mange forteller i studier at de føler at det sosiale livet deres ville tatt skade om de ikke var på Facebook \nInteressant nok brukte studentene som sa at de hadde hatt en spesielt travel uke like mye tid (rundt 30 minutter) på Facebook som de som sa de hadde hatt bedre tid enn vanlig. Facebook syntes å ha blitt en del av deres daglige rutine (Pempek et al, 2009: 231, 236).\n
  • Poenget er uansett at Facebook har blitt en helt integrert kommunikasjonskanal særlig for de yngre.. og mange forteller i studier at de føler at det sosiale livet deres ville tatt skade om de ikke var på Facebook \nInteressant nok brukte studentene som sa at de hadde hatt en spesielt travel uke like mye tid (rundt 30 minutter) på Facebook som de som sa de hadde hatt bedre tid enn vanlig. Facebook syntes å ha blitt en del av deres daglige rutine (Pempek et al, 2009: 231, 236).\n
  • Poenget er uansett at Facebook har blitt en helt integrert kommunikasjonskanal særlig for de yngre.. og mange forteller i studier at de føler at det sosiale livet deres ville tatt skade om de ikke var på Facebook \nInteressant nok brukte studentene som sa at de hadde hatt en spesielt travel uke like mye tid (rundt 30 minutter) på Facebook som de som sa de hadde hatt bedre tid enn vanlig. Facebook syntes å ha blitt en del av deres daglige rutine (Pempek et al, 2009: 231, 236).\n
  • Gruppepress er viktig for at folk prøver ut et sosialt medium, men det er ikke nok for at folk skal bruke det jevnlig.\nMen for at det skal skje må vennene også bruke det. Det blir mer nyttig og underholdende når venner og andre du er interesserte i bruker det. \nDette forklarer også indirekte også hvorfor akkurat Facebook har blitt så stort - det er blant de sosiale mediene de er aller enklest å finne folk man allerede kjenner, og dette var de dyktige på veldig tidlig. Ikke bare ved at det rett og slett er mange som allerede er der, men også det faktum at de fleste har fullt navnt, et stort, beskrivende profilbilde, informasjon om skole, arbeidsplass, hjemby også videre. \n
  • Gruppepress er viktig for at folk prøver ut et sosialt medium, men det er ikke nok for at folk skal bruke det jevnlig.\nMen for at det skal skje må vennene også bruke det. Det blir mer nyttig og underholdende når venner og andre du er interesserte i bruker det. \nDette forklarer også indirekte også hvorfor akkurat Facebook har blitt så stort - det er blant de sosiale mediene de er aller enklest å finne folk man allerede kjenner, og dette var de dyktige på veldig tidlig. Ikke bare ved at det rett og slett er mange som allerede er der, men også det faktum at de fleste har fullt navnt, et stort, beskrivende profilbilde, informasjon om skole, arbeidsplass, hjemby også videre. \n
  • \n\n
  • Når man ser denne lista her, så virker det som ganske åpenbar ting man kan gjette seg til at motiverer folk for å bruke Facebook om man har prøvd det litt selv. \n
  • Når man ser denne lista her, så virker det som ganske åpenbar ting man kan gjette seg til at motiverer folk for å bruke Facebook om man har prøvd det litt selv. \n
  • Når man ser denne lista her, så virker det som ganske åpenbar ting man kan gjette seg til at motiverer folk for å bruke Facebook om man har prøvd det litt selv. \n
  • Når man ser denne lista her, så virker det som ganske åpenbar ting man kan gjette seg til at motiverer folk for å bruke Facebook om man har prøvd det litt selv. \n
  • Når man ser denne lista her, så virker det som ganske åpenbar ting man kan gjette seg til at motiverer folk for å bruke Facebook om man har prøvd det litt selv. \n
  • Men denne lista er egentlig noe McQuail listet opp i 1987 for å forklare hvorfor folk ser på fjernsyn!!\n\nMan får lignende svar når man spør folk hvorfor de bruker Facebook, men spørsmålet er da hvor oppkalrende det egnetlig er, når folk svarer det samme om Facebook? Det virker mer som mediebruken egentlig bare reflekterer aspekter ved vår menneskelige natur.\n\n\n\n\n
  • Så hva folk gjør på Facebook er egentlig ikke noe hokus pokus.. Det viktigste er likevel de sosiale aspektene, mer enn de praktiske.\n
  • Mye av tiden på Facebook går altså med til å titte rundt på andre folks profiler og bilder, for å underholde seg selv og følge med på hva andre og hva “folk drev med”. de fleste studiene viser faktisk at folk er mer opptatt av andre og hva andre gjør, mer enn å vise seg selv.. Facebook er først og fremst sosialt, men det handler mer om sladder enn det handler om “se på meg”\n\n\n\n
  • en av studiene blant omtrent 1000 førsteårsstudenter viste for eksempel hvor mye vanligere det er å lese andres statusoppdateringer (86% gjorde dette daglig) enn det var å kommentere noens statusoppdatering (55%) eller skrive statusoppdateringer selv (37%)\n\n(boyd & Hargittai, 2010: 8, se også Joinson, 2008: 1031). \n
  • en av studiene blant omtrent 1000 førsteårsstudenter viste for eksempel hvor mye vanligere det er å lese andres statusoppdateringer (86% gjorde dette daglig) enn det var å kommentere noens statusoppdatering (55%) eller skrive statusoppdateringer selv (37%)\n\n(boyd & Hargittai, 2010: 8, se også Joinson, 2008: 1031). \n
  • en av studiene blant omtrent 1000 førsteårsstudenter viste for eksempel hvor mye vanligere det er å lese andres statusoppdateringer (86% gjorde dette daglig) enn det var å kommentere noens statusoppdatering (55%) eller skrive statusoppdateringer selv (37%)\n\n(boyd & Hargittai, 2010: 8, se også Joinson, 2008: 1031). \n
  • Så det at folk legger ut mye informasjon om seg selv, trenger ikke handle om at folk er så veldig opptatt av å vise frem seg selv eller sine private sider.. Det folk deler og viser frem er jo den mer sosiale siden av sin personlighet, hvem de er sammen med andre, ikke sine innerste tanker.\n
  • Det sosiale er altså det som er det viktigste ved Facebook - ikke noen bombe - men hva er det egnetlig som er sosialt med å sitte foran en nettside eller en Facebook-app? Hva skal vi egnetlig med Facebook-venner?\n
  • Men først, så må vi innom hva som egentlig menes når vi snakker om “venner” på Facebook.\n
  • Facebook-brukerne, både amerikanske, britiske og norske, unge og gamle, leter i hovedsak etter folk de allerede kjenner, heller enn å lete etter nye mennesker de kan bli kjent med\n\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • Håndsopprekking.. Det hadde vært gøy å se hvor godt dere stemmer overens med de studiene jeg har lest på dette her?\n\nI punkt 2 - inkludere f eks kjentfolk fra Twitter\n
  • ..og vi får bare flere og flere venner, etterhvert som Facebook får flere og flere medlemmer.. Noe av dette er gamle tall - men det er illustrerende nok.\nDette er longitudinelle data\n
  • ..og vi får bare flere og flere venner, etterhvert som Facebook får flere og flere medlemmer.. Noe av dette er gamle tall - men det er illustrerende nok.\nDette er longitudinelle data\n
  • ..og vi får bare flere og flere venner, etterhvert som Facebook får flere og flere medlemmer.. Noe av dette er gamle tall - men det er illustrerende nok.\nDette er longitudinelle data\n
  • ..og vi får bare flere og flere venner, etterhvert som Facebook får flere og flere medlemmer.. Noe av dette er gamle tall - men det er illustrerende nok.\nDette er longitudinelle data\n
  • Om disse tallene virket lave, så er det nok i stor grad fordi det dekket hele den norske befolkningen, men vi kan jo også sammenligne med amerikanske førsteårsstudenter..\n(Lampe et al, 2008: 724).\n
  • Om disse tallene virket lave, så er det nok i stor grad fordi det dekket hele den norske befolkningen, men vi kan jo også sammenligne med amerikanske førsteårsstudenter..\n(Lampe et al, 2008: 724).\n
  • Om disse tallene virket lave, så er det nok i stor grad fordi det dekket hele den norske befolkningen, men vi kan jo også sammenligne med amerikanske førsteårsstudenter..\n(Lampe et al, 2008: 724).\n
  • Om disse tallene virket lave, så er det nok i stor grad fordi det dekket hele den norske befolkningen, men vi kan jo også sammenligne med amerikanske førsteårsstudenter..\n(Lampe et al, 2008: 724).\n
  • \n
  • Ut i fra de fleste studier så matchet antall Facebook-venner omtrent de tallene som sosiologer og psykologer og lignende tidligere har ment var grensen for hvor mange bekjente vi har.. men nå ser vi at Facebook-venner heller nærmer seg det tallet for antall ansikter som man mener mennesker er i stand til å gjenkjenne..\n\nBetyr det at vi kan kjenne flere mennesker enn før? Og hva betyr det?\n\nSe Dunbar\n
  • Ut i fra de fleste studier så matchet antall Facebook-venner omtrent de tallene som sosiologer og psykologer og lignende tidligere har ment var grensen for hvor mange bekjente vi har.. men nå ser vi at Facebook-venner heller nærmer seg det tallet for antall ansikter som man mener mennesker er i stand til å gjenkjenne..\n\nBetyr det at vi kan kjenne flere mennesker enn før? Og hva betyr det?\n\nSe Dunbar\n
  • Ut i fra de fleste studier så matchet antall Facebook-venner omtrent de tallene som sosiologer og psykologer og lignende tidligere har ment var grensen for hvor mange bekjente vi har.. men nå ser vi at Facebook-venner heller nærmer seg det tallet for antall ansikter som man mener mennesker er i stand til å gjenkjenne..\n\nBetyr det at vi kan kjenne flere mennesker enn før? Og hva betyr det?\n\nSe Dunbar\n
  • Ut i fra de fleste studier så matchet antall Facebook-venner omtrent de tallene som sosiologer og psykologer og lignende tidligere har ment var grensen for hvor mange bekjente vi har.. men nå ser vi at Facebook-venner heller nærmer seg det tallet for antall ansikter som man mener mennesker er i stand til å gjenkjenne..\n\nBetyr det at vi kan kjenne flere mennesker enn før? Og hva betyr det?\n\nSe Dunbar\n
  • Granovetter er ganske kjent, dere har kanskje hrøt om “the strength of weak ties”\n
  • Et begrep som blir brukt for å diskutere dette er sosial kapital..\ndet ligger mye makt i det å kjenne de riktige menneskene, det er lett å overse, men det er utrolig viktig for det meste vi vil få til her i verden..\n
  • Det er forskere som har spekulert i om sosiale medier gjør at det er lettere for oss å opprettholde relasjoner til såkalte svake bånd, kort fortalt, at det er lettere for oss å opprettholde bekjentskaper, og dermed at vi skulle få mer sosial kapital. \n\nEtter å ha tatt høyde for selvtillit og livstilfredshet slår Ellison et al (2007: 1161) fast at det er en klar og positiv sammenheng mellom Facebook-bruk og alle de tre formene for sosial kapital, men Facebook synes å ha mindre sammenheng med hvor mange nære venner man har. \n
  • Det er forskere som har spekulert i om sosiale medier gjør at det er lettere for oss å opprettholde relasjoner til såkalte svake bånd, kort fortalt, at det er lettere for oss å opprettholde bekjentskaper, og dermed at vi skulle få mer sosial kapital. \n\nEtter å ha tatt høyde for selvtillit og livstilfredshet slår Ellison et al (2007: 1161) fast at det er en klar og positiv sammenheng mellom Facebook-bruk og alle de tre formene for sosial kapital, men Facebook synes å ha mindre sammenheng med hvor mange nære venner man har. \n
  • Det er forskere som har spekulert i om sosiale medier gjør at det er lettere for oss å opprettholde relasjoner til såkalte svake bånd, kort fortalt, at det er lettere for oss å opprettholde bekjentskaper, og dermed at vi skulle få mer sosial kapital. \n\nEtter å ha tatt høyde for selvtillit og livstilfredshet slår Ellison et al (2007: 1161) fast at det er en klar og positiv sammenheng mellom Facebook-bruk og alle de tre formene for sosial kapital, men Facebook synes å ha mindre sammenheng med hvor mange nære venner man har. \n
  • Det er forskere som har spekulert i om sosiale medier gjør at det er lettere for oss å opprettholde relasjoner til såkalte svake bånd, kort fortalt, at det er lettere for oss å opprettholde bekjentskaper, og dermed at vi skulle få mer sosial kapital. \n\nEtter å ha tatt høyde for selvtillit og livstilfredshet slår Ellison et al (2007: 1161) fast at det er en klar og positiv sammenheng mellom Facebook-bruk og alle de tre formene for sosial kapital, men Facebook synes å ha mindre sammenheng med hvor mange nære venner man har. \n
  • Det er forskere som har spekulert i om sosiale medier gjør at det er lettere for oss å opprettholde relasjoner til såkalte svake bånd, kort fortalt, at det er lettere for oss å opprettholde bekjentskaper, og dermed at vi skulle få mer sosial kapital. \n\nEtter å ha tatt høyde for selvtillit og livstilfredshet slår Ellison et al (2007: 1161) fast at det er en klar og positiv sammenheng mellom Facebook-bruk og alle de tre formene for sosial kapital, men Facebook synes å ha mindre sammenheng med hvor mange nære venner man har. \n
  • Det er noen som har forsøkt å bruke antropologen og evolusjonspsykologen Dunbars (1996) arbeid for å forsøke å forklare hvorfor sosiale medier kan bidra til å styrke sosial kapital... Dunbar har hevdet at sladder, småprat og nysgjerrighet på hva andre driver på med slett ikke er bortkastet eller overfladisk – det bør i stedet forstås som den menneskelige varianten av social grooming. Mens apene steller hverandres pels, bygger mennesker relasjoner gjennom språket. Sladder og småprat er en måte å lære om sosiale normer og hvordan vi står i forhold til hverandre. Språket gjør det mulig for mennesker å ha relasjoner til flere individer (opp mot 150) enn det apene klarer. Det er de som hevder at sosiale medier gjør det mulig å opprettholde enda flere relasjoner...\n
  • Siden det som skrives på Veggen er synlig for andre brukere, var normen at Veggposter skulle omhandle de trivelige tingene i livet og ikke risikere å utlevere mottakeren. Det å skrive på Veggen trengte ikke bety at man var spesielt nysgjerrig på svaret, men ble sett på som en høflig måte å vise interesse\n\nDet å legge ut bilder av seg selv har i mediene blitt fremstilt som uttrykk for narsissisme men som sagt ser det ut til å henge sammen med et behov for aksept og samhørighet. Brukerne beskrev bildedelingen som en sosial aktivitet, og dette kommer også frem av kommentarene på bildene som ofte er inneforståtte og nostalgiske\n\ndet å snakke om lite oppsiktsvekkende temaer brukes for å signalisere felleskap med (i dette tilfellet) den som skriver og leser statusoppdateringener..\n
  • Siden det som skrives på Veggen er synlig for andre brukere, var normen at Veggposter skulle omhandle de trivelige tingene i livet og ikke risikere å utlevere mottakeren. Det å skrive på Veggen trengte ikke bety at man var spesielt nysgjerrig på svaret, men ble sett på som en høflig måte å vise interesse\n\nDet å legge ut bilder av seg selv har i mediene blitt fremstilt som uttrykk for narsissisme men som sagt ser det ut til å henge sammen med et behov for aksept og samhørighet. Brukerne beskrev bildedelingen som en sosial aktivitet, og dette kommer også frem av kommentarene på bildene som ofte er inneforståtte og nostalgiske\n\ndet å snakke om lite oppsiktsvekkende temaer brukes for å signalisere felleskap med (i dette tilfellet) den som skriver og leser statusoppdateringener..\n
  • Siden det som skrives på Veggen er synlig for andre brukere, var normen at Veggposter skulle omhandle de trivelige tingene i livet og ikke risikere å utlevere mottakeren. Det å skrive på Veggen trengte ikke bety at man var spesielt nysgjerrig på svaret, men ble sett på som en høflig måte å vise interesse\n\nDet å legge ut bilder av seg selv har i mediene blitt fremstilt som uttrykk for narsissisme men som sagt ser det ut til å henge sammen med et behov for aksept og samhørighet. Brukerne beskrev bildedelingen som en sosial aktivitet, og dette kommer også frem av kommentarene på bildene som ofte er inneforståtte og nostalgiske\n\ndet å snakke om lite oppsiktsvekkende temaer brukes for å signalisere felleskap med (i dette tilfellet) den som skriver og leser statusoppdateringener..\n
  • felles opplevelser er viktig for å skape bånd!\n
  • det virker som slik social grooming på Facebook har liten betydning for nære bånd, det er for eksempel studier der bruker eog ikke brukere av Facebook hadde omtrent det samme antallet nære venner og ganske nære venner. Brukerne av Facebook og lignende hadde imidlertid kontakt med flere venner i løpet av en uke.\nDunbar har dog påpekt at de fleste, selv om de har mange hundre Facebook-venner, bare kommuniserer med omtrent 150 personer.. \n
  • Men om det er riktig at Facebook kan øke den sosiale kapitalen – slår dette likt ut for alle? Tidligere studier på Internett-bruk og sosial kapital har gitt svært ulike resultater.\nDe kan hovedsaklig deles inn i tre leire, eller hypoteser.. \n* de som allerede har mye sosial kapital vil få denne styrket gjennom Internett-bruk, ved at de har lett for å bli kjent med folk både offline og online.\n* sosialt engstelige eller sjenerte brukerne føler de har mer kontroll i nettbasert kommunikasjon, og at de derfor får utvidede muligheter til å bygge relasjoner og styrke sin sosiale kapital.\n*en preferanse for nettbasert kommunikasjon kan føre til depresjon og ensomhet, ved at folk isolerer seg selv og velger bort å møte folk ansikt til ansikt.\nDermed synes det som hypotesene om sosial kompensasjon, de rike blir rikere og tidsfortrengning ikke er tilstrekkelig komplekse for å fange opp samspillet mellom sosial kapital og SNS-bruk. Selvtillit og utadventhet ser ikke ut til å forklare alle forskjellene.\n
  • Men om det er riktig at Facebook kan øke den sosiale kapitalen – slår dette likt ut for alle? Tidligere studier på Internett-bruk og sosial kapital har gitt svært ulike resultater.\nDe kan hovedsaklig deles inn i tre leire, eller hypoteser.. \n* de som allerede har mye sosial kapital vil få denne styrket gjennom Internett-bruk, ved at de har lett for å bli kjent med folk både offline og online.\n* sosialt engstelige eller sjenerte brukerne føler de har mer kontroll i nettbasert kommunikasjon, og at de derfor får utvidede muligheter til å bygge relasjoner og styrke sin sosiale kapital.\n*en preferanse for nettbasert kommunikasjon kan føre til depresjon og ensomhet, ved at folk isolerer seg selv og velger bort å møte folk ansikt til ansikt.\nDermed synes det som hypotesene om sosial kompensasjon, de rike blir rikere og tidsfortrengning ikke er tilstrekkelig komplekse for å fange opp samspillet mellom sosial kapital og SNS-bruk. Selvtillit og utadventhet ser ikke ut til å forklare alle forskjellene.\n
  • Men om det er riktig at Facebook kan øke den sosiale kapitalen – slår dette likt ut for alle? Tidligere studier på Internett-bruk og sosial kapital har gitt svært ulike resultater.\nDe kan hovedsaklig deles inn i tre leire, eller hypoteser.. \n* de som allerede har mye sosial kapital vil få denne styrket gjennom Internett-bruk, ved at de har lett for å bli kjent med folk både offline og online.\n* sosialt engstelige eller sjenerte brukerne føler de har mer kontroll i nettbasert kommunikasjon, og at de derfor får utvidede muligheter til å bygge relasjoner og styrke sin sosiale kapital.\n*en preferanse for nettbasert kommunikasjon kan føre til depresjon og ensomhet, ved at folk isolerer seg selv og velger bort å møte folk ansikt til ansikt.\nDermed synes det som hypotesene om sosial kompensasjon, de rike blir rikere og tidsfortrengning ikke er tilstrekkelig komplekse for å fange opp samspillet mellom sosial kapital og SNS-bruk. Selvtillit og utadventhet ser ikke ut til å forklare alle forskjellene.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n\n\n\n
  • \n\n\n\n
  • \n
  • \n
  • Ifølge brukerne selv er det å gi uttrykk for sin identitet i seg selv en lite viktig motivasjon for å bruke Facebook (Pempek et al, 2009: 232). Men mye av aktiviteten på Facebook er synlige for ens Venner (og av og til enda flere). Facebook-brukeren må ta flere mer eller mindre bevisste valg om sin selvrepresentasjon, for eksempel hvordan man fyller ut Profilen sin, hvilke Venner man legger til, hva man skriver i statusoppdateringer eller på andres Vegg, hvilke bilder man legger ut også videre (Tufekci, 2008: 547). \n
  • Til tross for at brukerne deler mye informasjon om seg selv, så viser en lang rekke studier at privatliv er noe også unge mennesker er svært opptatt av. De er imidlertid mer opptatt av sosiale aspekter ved personvern, enn rent juridiske eller institusjonelle. \n\nEn typisk Facebook-bruker er ikke så bekymret for om hverken Facebook eller en eller annen quiz eller et spill på Facebook vet at de er 41 år gamle menn som bor i Hedmark og er fan av Manchester United, og at det kan brukes til å selge reklame. En typisk bloggende tenåring synes ikke det er noe skummelt at du eller jeg vet at vedkommende er en 15 år gammel jente som går på ungdomsskole, ville stemt Høyre om hun hadde hatt stemmerett, er glad i brunost på brødskiva og trener spinning hver tirsdag. \n\nVi får stadig flere venner på Facebook, det være seg kollegaer, studiekamerater, barn, slektninger, naboer og ekskjærester. Den sosiale belastningen ved å avvise en Venneforespørsel synes så stor at folk stort sett godkjenner likevel. Alle disse ulike sosiale sfærene blir smeltet sammen til én stor klump av Facebook-venner, noe som gjør det vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg. \n\n
  • Til tross for at brukerne deler mye informasjon om seg selv, så viser en lang rekke studier at privatliv er noe også unge mennesker er svært opptatt av. De er imidlertid mer opptatt av sosiale aspekter ved personvern, enn rent juridiske eller institusjonelle. \n\nEn typisk Facebook-bruker er ikke så bekymret for om hverken Facebook eller en eller annen quiz eller et spill på Facebook vet at de er 41 år gamle menn som bor i Hedmark og er fan av Manchester United, og at det kan brukes til å selge reklame. En typisk bloggende tenåring synes ikke det er noe skummelt at du eller jeg vet at vedkommende er en 15 år gammel jente som går på ungdomsskole, ville stemt Høyre om hun hadde hatt stemmerett, er glad i brunost på brødskiva og trener spinning hver tirsdag. \n\nVi får stadig flere venner på Facebook, det være seg kollegaer, studiekamerater, barn, slektninger, naboer og ekskjærester. Den sosiale belastningen ved å avvise en Venneforespørsel synes så stor at folk stort sett godkjenner likevel. Alle disse ulike sosiale sfærene blir smeltet sammen til én stor klump av Facebook-venner, noe som gjør det vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg. \n\n
  • Til tross for at brukerne deler mye informasjon om seg selv, så viser en lang rekke studier at privatliv er noe også unge mennesker er svært opptatt av. De er imidlertid mer opptatt av sosiale aspekter ved personvern, enn rent juridiske eller institusjonelle. \n\nEn typisk Facebook-bruker er ikke så bekymret for om hverken Facebook eller en eller annen quiz eller et spill på Facebook vet at de er 41 år gamle menn som bor i Hedmark og er fan av Manchester United, og at det kan brukes til å selge reklame. En typisk bloggende tenåring synes ikke det er noe skummelt at du eller jeg vet at vedkommende er en 15 år gammel jente som går på ungdomsskole, ville stemt Høyre om hun hadde hatt stemmerett, er glad i brunost på brødskiva og trener spinning hver tirsdag. \n\nVi får stadig flere venner på Facebook, det være seg kollegaer, studiekamerater, barn, slektninger, naboer og ekskjærester. Den sosiale belastningen ved å avvise en Venneforespørsel synes så stor at folk stort sett godkjenner likevel. Alle disse ulike sosiale sfærene blir smeltet sammen til én stor klump av Facebook-venner, noe som gjør det vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg. \n\n
  • Forskningen viser også at Facebook ofte brukes for å få vite mer om en person man nettopp har møtt, eller at arbeidsgivere søker opp arbeidssøkere (Walther et al, 2008: 31). Hva slags inntrykk kan man egentlig få av en person gjennom Facebook-profilen deres? Og hva slags inntrykk ønsker folk å gi?\n
  • Forskningen viser også at Facebook ofte brukes for å få vite mer om en person man nettopp har møtt, eller at arbeidsgivere søker opp arbeidssøkere (Walther et al, 2008: 31). Hva slags inntrykk kan man egentlig få av en person gjennom Facebook-profilen deres? Og hva slags inntrykk ønsker folk å gi?\n
  • Forskningen viser også at Facebook ofte brukes for å få vite mer om en person man nettopp har møtt, eller at arbeidsgivere søker opp arbeidssøkere (Walther et al, 2008: 31). Hva slags inntrykk kan man egentlig få av en person gjennom Facebook-profilen deres? Og hva slags inntrykk ønsker folk å gi?\n
  • Dette er det studenter svarer, og også slik det fremstår når man undersøker profiler.. det kan være derfor mer tradisjonelle identitetsmarkører ikke scorer så høyt..\n\nsnakker man med enda yngre, så kan de for eksempel bruke animasjoner, bakgrunnsbilder og lignende for å uttrykke hvem de var, og at de stadig endret på dette for å vise ulike sider av seg selv. Noen tenåringer ville da mene at dette er barnslig og overfladisk og glorete, mens Facebook var mer “sofistikert”.. Argumentasjonen har paralleller til distinksjoner mellom “høykultur” og “lavkultur”\n
  • Dette er det studenter svarer, og også slik det fremstår når man undersøker profiler.. det kan være derfor mer tradisjonelle identitetsmarkører ikke scorer så høyt..\n\nsnakker man med enda yngre, så kan de for eksempel bruke animasjoner, bakgrunnsbilder og lignende for å uttrykke hvem de var, og at de stadig endret på dette for å vise ulike sider av seg selv. Noen tenåringer ville da mene at dette er barnslig og overfladisk og glorete, mens Facebook var mer “sofistikert”.. Argumentasjonen har paralleller til distinksjoner mellom “høykultur” og “lavkultur”\n
  • Tenåringene fortalte at de brukte veldig mye tid på å legge igjen kommentarer på bilder og Veggposter, gjerne med den forventning at de kommer til å gjengjelde denne gesten.\n
  • brukerne foretrekker å fremstille seg selv gjennom hva de omgås: kjæresten min, vennene mine, musikken min, heller enn å trekke frem sine egne, personlige egenskaper.\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Så, hva har venner og si for førsteinntrykket vi får?\n\nMinst sosial attraktiv var profileieren med 102 Venner, og oppsiktsvekkende nok var den mest sosialt attraktive Profilen den med 302 Venner. \nProfileieren med 502 Venner ble rangert som mest utadvendt, mens de med 102 Venner og 902 Venner ble rangert på samme nivå. \nI en anne studie så mente folk at det var enkelt å se når noen forsøkte å fremstå som populær på Facebook, blant annet ved at de “legger til hvem som helst som Venn”. De som ønsket å fremstå som populære på Facebook ble oppfattet “ensomme”, “umodne”, “usikre”, “yngre” eller at de “kjedet seg”\n\n
  • Jo mer identifiserbar man er som bruker, jo ærligere synes brukerne å være i sin\nselvrepresentasjon. I mer anonyme settinger har folk i større grad har lekt med identiteter\n
  • I media har praksisen med å vise frem et “idealisert” jeg blitt beskrevet som uttrykk for narsissisme\n\n\n\n
  • I media har praksisen med å vise frem et “idealisert” jeg blitt beskrevet som uttrykk for narsissisme\n\n\n\n
  • studenter med lav selvtillit syntes det var viktigere å fremstå som populær på Facebook enn det studenter med høy selvtillit gjorde. Det er i tråd med tidligere psykologisk forskning som viser at folk som har god selvtillit søker anerkjennelse i sin selvrepresentasjon, mens folk med lav selvtillit er mer beskyttende og forsøker å hindre eller dempe sosial misbilligelse\n
  • Det kan også synes som at brukerne selv og forskerne har ulike forståelser av hva det vil si å overdrive eller legge ut falsk informasjon, og at de heller forstår dette som å legge vekt på noe heller enn å villede (Zhao et al, 2008: 1819). De norske informantene fortalte at man ikke la inn det \nnegative om seg selv, men at det jo var normen: “”\n\n
  • Heller enn å se på disse profilene som villedende, kan vi kanskje heller forstå det som å legge vekt på noe..\n
  • \n
  • Flere studier viser at for utadventhet og åpenhet, er det en signifikant sammenheng mellom hvordan profileier skårer på personlighetstester, og hvordan ukjente observatører rangerer vedkommende på basis av Facebook-profilen.\n\nNevrotisisme var det derimot svært vanskelig å lese ut i fra profilen, men det er også den egenskapen som har vært vanskeligere å avgjøre i sosiale kontekster hvor man ikke har felles bekjente \n\n\n
  • Flere studier viser at for utadventhet og åpenhet, er det en signifikant sammenheng mellom hvordan profileier skårer på personlighetstester, og hvordan ukjente observatører rangerer vedkommende på basis av Facebook-profilen.\n\nNevrotisisme var det derimot svært vanskelig å lese ut i fra profilen, men det er også den egenskapen som har vært vanskeligere å avgjøre i sosiale kontekster hvor man ikke har felles bekjente \n\n\n
  • De psykologiske eksperimentene konkluderer med at Profiler gir faktisk informasjon om hvordan en person er i “virkeligheten”, og en del mener det også er en viktig grunn til at Facebook er så populært. Det forklarer også hvorfor det er såpass vanlig å søke opp folk på Facebook og legge dem til, selv etter at man har kjent dem i kort tid..\n\nSamtidig, det betyr ikke at folk viser frem alt. Men det går jo fint an å se for seg at man kan untagge et bilde hvor man har fått dobbelhake, uten at dette påvirker hvordan folk oppfatter ens personlighet\n\n
  • “Garantiprinsippet” år ut på at observatører legger større vekt på informasjon om en persons egenskaper og oppførsel dersom dette er informasjon som er vanskelig for vedkommende å manipulere. Om en person hevder at han eller hun er atletisk har man ingen garanti for at det er sant, men om man får se et bilde eller noen man stoler på hevder det samme, får påstanden større troverdighet.. sån er det også på Facebook. \n\n
  • Hva skjer når det du selv skriver på profilen din, og det vennene dine skriver på veggen din, er motstridende? Jo, det andre skriver får mest vekt når det de sier tyder på at du skryter av deg selv..\n\nTidligere forskning viser også at negativ informasjon veier tyngre enn positiv informasjon når folk danner seg et inntrykk av noen, ettersom positiv omtale av en person vel så gjerne kan være et uttrykk for høflighet\n\n
  • Hva skjer når det du selv skriver på profilen din, og det vennene dine skriver på veggen din, er motstridende? Jo, det andre skriver får mest vekt når det de sier tyder på at du skryter av deg selv..\n\nTidligere forskning viser også at negativ informasjon veier tyngre enn positiv informasjon når folk danner seg et inntrykk av noen, ettersom positiv omtale av en person vel så gjerne kan være et uttrykk for høflighet\n\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Ut i fra disse studiene synes Facebook altså å fungere bedre som en kanal for å samle grupper som allerede er enige om en sak og spre informasjon til disse, heller enn å fungere som en arena for meningsutveksling. Det var da også den rollen Facebook tilskrives i opprørerne i Tunisia (Cohen, 24.01.2011) og Egypt (New York Times, 05.02.2011)\n\n\n
  • Ut i fra disse studiene synes Facebook altså å fungere bedre som en kanal for å samle grupper som allerede er enige om en sak og spre informasjon til disse, heller enn å fungere som en arena for meningsutveksling. Det var da også den rollen Facebook tilskrives i opprørerne i Tunisia (Cohen, 24.01.2011) og Egypt (New York Times, 05.02.2011)\n\n\n
  • Ut i fra disse studiene synes Facebook altså å fungere bedre som en kanal for å samle grupper som allerede er enige om en sak og spre informasjon til disse, heller enn å fungere som en arena for meningsutveksling. Det var da også den rollen Facebook tilskrives i opprørerne i Tunisia (Cohen, 24.01.2011) og Egypt (New York Times, 05.02.2011)\n\n\n
  • Ut i fra disse studiene synes Facebook altså å fungere bedre som en kanal for å samle grupper som allerede er enige om en sak og spre informasjon til disse, heller enn å fungere som en arena for meningsutveksling. Det var da også den rollen Facebook tilskrives i opprørerne i Tunisia (Cohen, 24.01.2011) og Egypt (New York Times, 05.02.2011)\n\n\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Men det er ikke noe poeng i seg selv å være verken på sosiale medier som Facebook eller på mobil. Vi må finne ut hvorfor.\n
  • Men det er ikke noe poeng i seg selv å være verken på sosiale medier som Facebook eller på mobil. Vi må finne ut hvorfor.\n
  • For den saks skyld, det er ikke sikkert at løsningen din må være på Facebook, for å ta i bruk de sosiale mekanismene som ligger i Facebook. \n
  • ...kanskje handler det om å bruke vanlige mennesker sine ord for å beskrive noe, som når en jente skriver hos Norsk Luftambulanse, takk for at dere reddet pappan min. Det vilel ikke passet seg for Norsk Luftambulanse å si noe slikt selv..\n
  • \n
  • \n

Facebook - Hva gjør vi på Facebook, og hvorfor? Facebook - Hva gjør vi på Facebook, og hvorfor? Presentation Transcript

  • Hva gjør folk påFacebook? Ida Aalen Sosiale Medier-dagen 26. oktober 2011
  • Ida Aalen@idaAaida@netliferesearch.com45 24 24 12
  • Det er på tide at vi får oss en blogg! Vi MÅ ha en iPhone-app!Vi må være tilstede i sosiale medier!
  • Hvorfor begynte vi åbruke Facebook?
  • • Venner foreslår og maserGruppe- om at man skal bli medlem • Foreldre vil følge med påpress? barna sine • Gruppepress er ikke nok for at folk skal bli aktive brukere
  • – Det er jo bare det at alle andre er på Facebook så da er du der du og Brandtzæg & Lüders, 2009: 51
  • – Så nå har jo vi jo nesten alle samlet [...] nesten alle er på Facebook nå Brandtzæg & Lüders, 2009: 51
  • UngeHvor ofte er • 80-90% sjekker Facebook minst en gang om dagenvi inne på • Blir nødvendig for å være oppdatert, og erstatter tilFacebook? dels SMS og e-post Eldre • Har mindre fleksible dager, og bruker sjeldnere, men lenger av gangen • Mindre viktig som kommunikasjonskanal
  • Facebook hver dagEn uke med god tid30 minutter dagligEn travel uke30 minutter daglig
  • • UnderholdendeHva må til? • Tillitsvekkende • Nyttig Lite morro uten venner!
  • Hvorfor gidder viegentlig å bruke så myetid på Facebook?
  • InformasjonHva Underholdning Fellesskap og sosialmotiverer interaksjon Personlig identitetoss?
  • InformasjonMcQuail Underholdning Fellesskap og sosial(1987) interaksjon Personlig identitet
  • SosialtHva med Tidsfordriv InformasjonFacebook?
  • Se på meg, eller se påhenne?
  • 86%Hva gjør vi leste andres statuser hver dagoftest? 55% kommenterte andres status hver dag 37% oppdaterte egen status hver dag
  • Det er forskjell på “jeg”og “meg”
  • Hva skal vi medFacebook-venner?
  • Venner eller “venner”?
  • Facebook-venner er folkvi kjenner
  • Bare folk jeg kjennerHvem blir personlig 52-69%du venn Folk jeg har hørt ommed på gjennom andre 37%Facebook? Hvem som helst 10-30%
  • Hvor mange Facebook-venner har nordmenn?40 2008 200930 201020100 Under 50 51-100 101-200 201-500 Over 500Brandtzæg & Nov (2011) - sjekket også @PetterBB
  • Hvor mange Facebook-venner?400300200100 0 2006 2007 2008
  • Hva har det å si at vi fårflere Facebook-venner?
  • VennerHvor 5-50 vennermange Bekjente 150-300 personermennesker Facebook-vennerkan vi Flere hundrekjenne? Ansikter Opp mot 2000
  • – de med store og varierte nettverk har større sosial kapital enn de med færre og mindre varierte relasjoner Granovetter (1973)
  • – sosial kapital er grovt sett de ressursene man har tilgang på gjennom sine relasjoner til andre mennesker Ellison et al (2007), Valenzuela et al (2009)
  • Ellison et al (2007)Får vi mer • Det er en klar sammenheng mellom bruksosial av Facebook og sosial kapitalkapital av • Facebook har mest å si for bekjentskaper og løse båndsosiale • Mer bruk av Facebook betyr flere bekjentskapermedier? • Facebook gjør det enklere å holde kontakt med folk langt borte
  • Illustrasjon: Eva-Lotta Lamm CC-BY-NC
  • Skrive på veggenHva er Si hei, gratulere med dagen, gi komplimentersocial Legge ut bildergrooming Mimre og dele opplevelserpå Oppdatere status Humør, hvor vi er, hva viFacebook? skal
  • Illustrasjon: Eva-Lotta Lamm CC-BY-NC
  • Tufekci (2008)...men Brandtzæg & Nov (2011)Facebook • Ingen sammenheng mellom antall nære vennerer ikke og bruk av Facebookviktig fornærevenner
  • De rike blir rikereTre De populære blir enda mer populærehypoteser Sosial kompensasjonom hva Sjenerte personer har lettere for å knytte bånd pådette betyr nettbasert kommunikasjon Tidsfortrengning Sjenerte personer sitter på nett istedet for å sosialisere
  • Steinfield et alIngen klare (2008) • Det er økt Facebook-bruksvar... som gir økt sosial kapital, og ikke omvendt • De med lav selvtillit fikk økt sosial kapital om de brukte Facebook mer
  • Zywicka & DanowskiIngen klare (2008) • Studenter med dårligeresvar... selvtillit var mer opptatt av å være populær på Facebook Ong et al (2011) • Innadvendte tenåringer foretrakk sosiale medier fremfor ansikt til ansikt
  • Lewis & West (2009)Ingen klare Debatin et al (2009) Carpenter et alsvar... (2011) • Facebook kan også brukes for å holde folk på avstand
  • Hvordan oppfører vi osspå Facebook?
  • Er vi oss selv påFacebook?
  • • Folk er svært opptatt avKan vi ha sosialt privatliv selv om de ikke er så opptatt avprivatliv om klassisk personvern • Stadig flere Facebook-vi er på venner fra ulike sfærer i livet gjør det vanskeligere åFacebook? vite hvordan man skal oppføre • Det er derfor vi trenger tjenester som slettmeg.no
  • • Profilbilde og taggedeHvordan bilder er svært viktig, og deretter interesser oggår folk aktiviteter • Fødselsdato, hjemby ogfrem for å sivilstatus er og fremst for at folk skal finne rettfå et person • Folk leser ofte “Om meg”,inntrykk på men det er få som skriver noe særlig!Facebook?
  • ViktigHvordan • Bøker • Musikkuttrykker • Filmerungdom Ikke så viktig? • Religionidentitet? • Politisk tilhørighet • Hvor vi jobber
  • • Taggede bilderSosialt liv • Veggposter • Kommentarerofflinesetter sporpåFacebook
  • – Jeg er det jeg omgir meg med; kjæresten min, vennene mine, musikken min
  • Hvem virker mest ålreit? 53.75 2.51.25 0 102 venner 302 venner 502 venner 702 venner 902 venner Extraversion Social attractiveness
  • – Jo lettere vi er å identifisere, jo ærligere er vi
  • • Brukerne fremhevMen hvor kvaliteter som er vanskelig å få frem vedærlige er vi førsteinntrykk, som intelligens og andre indrepå kvaliteter • De skjulte eksempelvisFacebook? sjenanse, overvekt eller stamming
  • ...enda viktigere fordem med dårlig selvtillit
  • – Men man ser jo det på alle man kjenner godt som har en Facebookprofil at det jo ikke er hele sannheten.. Brandtzæg & Lüders (2009)
  • – alle har jo gode og dårlige sider. Og det legger man jo ikke ut. Brandtzæg & Lüders (2009)
  • Gir profilen riktigførsteinntrykk?
  • EnklereIkke alt er • Utadventhet • Åpenhetlike lett å • Politisk ideologi • Religiøsitetse fra en • Hvor likandes man erprofil.. Vanskeligere • Nevrotisisme
  • Facebook gir et rimeligsolid førsteinntrykk
  • The WarrantingPrinciple:Stygge ord veier tyngst
  • SjenanseDet • Om du selv sier du er sjenert, har det lite å si hvaviktigste er veggpostene tyder påhva andre Utseende • Om du selv hevder du ersier.. pen, har det mye å si hva veggpostene tyder på • Du virker penere om de som skriver på veggen er pene!
  • Hva med de som ikke erpå Facebook?
  • MyterHva vet vi • At de mangler teknisk kompetanseom de som • At de er asosiale, usikre eller innadvendteikke bruker • At de er travlere, og ikke har tidsosialemedier?
  • ForskningHva vet vi • Mindre interessert i hva bekjente og gamle kjenteom de som driver med • Misliker småprat, sladderikke bruker • De har like mange nære venner som aktive brukeresosiale • Mange ser på sosiale medier som bortkastet tidmedier? • Noe mer bekymret for personvern • Mer nytteorientert i sin internettbruk
  • Men hva med bedrifterog organisasjoner påFacebook?
  • • Innholdet i politiskeHvordan grupper er ofte knyttet til arrangementer ellerbrukes spredning av lenker • Kun et mindretall går inngrupper? og ser faktisk på hva som foregår i gruppa • Enda færre kommenterer • Grupper fungerer kanskje mest som symbolsk støtte, som en button på jakka
  • • Holdning til kommersielleHva blir aktører er ”What’s in it for me?”folk • Venners prosjekter – støtter av sympatitilhengere • Veldedige organisasjoner og gode saker – støtter avav? sympati, ønsker å flagge holdninger over for omverdenen • Andre grupper man er med i, arbeidsgiver eller lignende
  • Flere ganger daglig Daglig Ukentlig Månedlig Månedlig Legger ut bilder/filmer av meg selv/venner Blogger – skrive lengre innlegg Søker etter nye venner Diskuterer aktuelle tema med andre Deltar i interessegrupperOrienterer meg om hva som skjer (teater, kino o.l.) Sjekker/endrer profilen min Søke kunnskap om et spesielt tema Gjør avtaler om å treffe venner Treffer venner Kommentere andres bilder eller tekster Skriver beskjeder eller kommentarer på andres Klikker på andres profiler bilder video med mer Orienterer meg om hva som skjer blant venner 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Kilde: TNS Gallup
  • – Jeg vil ikke vise for eksempel at jeg er en ”SAS- person”, det er ikke så viktig for meg.. Men er det noen som har mange tilbud, Fra fokusgruppe om Facebook
  • – at de legger ut kampanje før alle andre får tilgang.. om jeg føler jeg kan tjene litt på det.. så selvfølgelig, da kan jeg bli tilhenger. Fra fokusgruppe om Facebook
  • – Hvis man skulle vært medlem av alt man var forbruker av.. så ville det vært mye urelevant, Fra fokusgruppe om Facebook
  • – da kunne man jo ikke gjort noe annet enn å være på Facebook hele tiden.. Fra fokusgruppe om Facebook
  • ForretningsmålMålgrupperBrukeroppgaverKanaler Facebook er bare en av mange kanalerKPIer
  • BrukerneSpør deg • Hvem er brukerne deres? • Hvor er de?selv • Hvordan passer deres ønsker med dine forretningsmål? Kanalene • Hvilke flater er best egnet for gitte oppgaver? • Hvordan er konkurransen i de ulike kanalene?
  • Les mer påhttp://bit.ly/facebookoppgave
  • Ida Aalenida@netliferesearch.com45 24 24 12@idaAa