1. Var på Gründerskolen i Houston 2009. Der møtte jeg IT-mannen i mitt liv.
Jeg har journalistbakgrunn og har grått meg i søvn de siste årene, fortvilet over
hvordan man skal kunne gjøre nettnyheter mer lønnsomt. Vi har derfor utviklet en
løsning som kan bidra til nettop det.
Skal fortelle kort om forretningsideen og så deler noen erfaringer og tanker fra
oppstartsprosessen.
1

2. Ta for eksempel VGNett: Sist vi talte (12. jan) hadde kun litt over halvparten (56 %) av
saken på forsiden av VG.no lenker til relaterte artikler.
2

3. 44 % av sakene hadde mao. ikke slike lenker. Eksempelet over illustrerer utfordringen:
VG.no har skrevet svært mange artikler om opprøret i Egypt. Likevel ble det ikke
lenket til noe av disse i «VG Nett følger»-boksen, i saken over.
3

4. Dette til tross for at det finnes mer enn nok relevant stoff i arkivet deres om saken (jf.
neste slide).
Tilsvarende ser man også i disse sakene fra 31. jan:
-«Regjeringen vil nekte nettavisene å la deg søke på naboens inntekt»
http://www.vg.no/nyheter/okonomi/artikkel.php?artid=10013743
-«Huseklepp ringte Drillo»:
http://www.vg.no/sport/fotball/ligaer/italia/artikkel.php?artid=10013765
Og dette legger langt i fra bare VGNett, VG.no er blant de flinkeste i klassen til å legge
inn «les også»-lenker. I samtlige norske nettaviser finnes det masse arkivstoff som
ikke blir synliggjort for brukerne. Dette er saker det har gått masse tid og ressurser
med på å produsere, men som ligger brakk i arkivene.
4

5. Vår pitch: Vi knytter nettavisenes innhold sammen på en bedre og mer lønnsom
møte.
Vi har patentert en løsning hvor brukerne tar en gammeldags trådmus, snører den
rundt en avis og slår deg i hodet til de er så nedbrutt at de kjøper seg iPad og
begynner å betale for innholdet. Eller ikke helt:
5

6. Cogino har utviklet en løsning som finner relaterte artikler automatisk.
Bildet over er fra Offshore.no hvor vi er «live» idag. Anbefalingsmotoren vår sørger
for at alle sakene på Offshore.no får 10 relaterte artikler knyttet til seg.
Basert på hva folk klikker på optimerer vi listen med relaterte artikler, slik at det flest
brukere finner relevant blir løftet opp, mens det ingen klikker på blir erstattet med
nye forslag.
6

7. Merklikk:
- Relaterte artikler holder brukeren lenger på siden
- Gjør stoffet lettere å navigere for leserne (slipper å søke selv)
- Optimering av listene gir kvalitetssikring (crowd sourcing-effekt)
- Dynamisk oppdatering gjør at eldre saker kan vise til nyere saker (i sakskomplekser
som utvikler seg over tid)
Sparer tid:
20-30 min/vakt: Vi har spurt 36 norske nettavisjournalister. Bruker i snitt 4,9 min pr.
sak til å søke opp og legge inn relaterte artikler, og publisererer i snitt 5-6 saker hver
pr. vakt = 30 min (de legger imidlertid ikke inn relaterte artikler til alle saker).
7

8. Det var salgspitchen, nå skal jeg kort dele noen av erfaringene vi har gjort oss i
oppstartsfasen.
8

9. Til salgsmøtet med Offshore.no hadde vi lånt et gammel vrak av en bil, som vi kjørte
ut til kontoret deres på Sotra.
Møtet gikk bra og vi fikk closet.
Da vi skulle dra derfra var batteriet flatt, så vi måtte løpe i gang bilen. Mens Aasmund
satt og pumpet gasspedalen dyttet jeg bilen i gang nedover en bakke. Jeg måtte løpe
igjen bilen og hive meg inn i fart.
I ettertid har jeg fått beskrevet hvordan det så ut inne fra Offshore.no sitt kontor.
- Hvem er de galningen som løper der?
- Åh, det er bare noen vi akkurat har kjøpt en søketeknologiløsning av.
9

10. Erfaring #2: Gi opp i tide.
Dvs. legg klare mål og jobb mot dem. Hvis ikke du når dem og ikke noe annet har
endret seg: gi opp og finn på noe bedre.
Vi er late og har egnetlig mest lyst til å gi opp, men hver gang vi har skulle til å gi oss
så har det dukket opp en god nyhet og vi har tenkt: «Æsj! Jaja, da får vi vel fortsette
mot neste mål.»
Poenget er at tid er kostbart, så vær realistisk og disiplinert med hvordan du bruker
den. Det er masse gode ideer som ikke er gode forretningideer, og masse ideer som
høres ut som gode ideer men som er ganske dårlige ideer. Og det er nesten umulig å
skille den ene typen fra den andre.
10

11. Erfaring #3: Ikke hør på kunden.
Du er eksperten på ditt produkt.
Lytt til kundene, men ikke ta alle innspill bokstavlig.
Hvis du løper etter kundens minst innfall, assosiasjoner og ønsketenkning så ender
fort opp med et helt annet og mye dårligere produkt.
11

12. Erfaring #4: Tenk innenfor boksen.
Det enkle er stort sett det beste.
1) Selge, så ordner alt det andre seg av seg selv.
2) Ikke bruk penger, så går du ikke konk.
Ikke veldig Funky Business, men funker for oss.
12

13. Erfaring #5: Jo kjedeligere, jo bedre.
Veldig stort sprik på hva som oppfattes som en god idé.
Bildet: Møtte full onkel av bruden i et bryllup i sommer. Fortalte hva jeg drev med,
han sa: «Data?! Glem data. Det er det ikke noe penger i. Skal du bli rik må du selge
tau. Laaange tau!» Han dro en veldig overbevisende pitch for hvorfor det var en
genial forretningsidé.
Jeg har regnet på ganske mange forretningsideer de siste årene og det nærmeste jeg
har kommet en fellesnevner: Jo kjedeligere det høres ut, jo bedre forretningside.
13

14. På et grunderarrangement møtte jeg en supesmart programmerer. Han hadde gitt
opp entreprenørskapsmiljøet fordi ideene hans var for politisk ukorrekte. Han hadde
bare sneket seg inn fordi han visste det var gratis pizza.
En av forretningsidéene hans var å selge søkemotoroptimalisering (SEO) til folk som
hadde lyst på høy Google-ranking i en svært begrenset periode (før de ble kastet ut av
Google). Han hadde sett hvordan de drøyeste SEO-spammerne opererte og mente
han kunne gjøre det mye bedre.
Han sa imidlertid: «Men du kan ikke gå til Innvasjon Norge og si at du skal drive med
nyskapende spam!»
14

15. Erfaring #6:
Og det har overrasket meg hvor mange baken- og underliggende faktorer som styrer
hva som oppfattes som en god forretningsidé.
Jeg tenkte at i forretningsverden var det nok å tilby noe til en pris som var lavere enn
nytten det tilførte. Men trender og moralske vurderinger spiller en viktigere rolle enn
jeg hadde trodd.
Spam-ideen kan være så lønnsom den bare vil, men i det typiske
entreprenørskapsmiljøet som Grunderskolen slår det ikke ann.
Tilsvarende opplevde jeg på Oslo Startup Weekend hvor alle de kule og/eller moralsk
riktige ideen fikk alle stemmene: en økologisk consumer empowerment-app for
Iphone, en RSS-feed basert selvkomponert avis. Mens min idé om å lage en app som
lot søkkrike, svenske overklasseungdommer «vaske» bort virtuell champagne ,fikk
null stemmer, selv om den oppfylte alle de formelle kravene til forretningsideene som
skulle presenteres.
15

16. I, for meg, overraskende stor grad er det de bakenforliggende faktorene som styrer
hva som oppfattes som en «god» forretningsidé på forskjellige arenaer.
Det er betydelige forskjeller blant investorer, Innovasjon Norge, Venture Cup og
Grunderskolen på dette området.
Dette er et problem fordi:
De ideene som på sikt har livets rett er de som tiltrekker seg private investorer. MEN
de ideen som blir heiet frem av entreprenørskapsmiljøet (deriblant Gründerskolen)
vurderes etter andre, dels ikke-forretningsmessige, kriterier.
16

17. Verken lange tau, SEO-spam eller champagne-vaskings-apper blir heiet frem av
entreprenørskapsmiljøet, fordi de av ulike grunner ikke passer inn i trendbildet.
Jeg mener det gjør entrenørskapsmiljøet fattigere og dårligere egnet til å bidra til
bærekraftig vekst.
17

18. Til slutt viktig å påpeke: Jeg har på ingen måte rett til å kalle meg en autoritet på
området «suksess».
18