Your SlideShare is downloading. ×
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
presentasjon gsa alumni
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

presentasjon gsa alumni

189

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
189
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Var på Gründerskolen i Houston 2009. Der møtte jeg IT-mannen i mitt liv.Jeg har journalistbakgrunn og har grått meg i søvn de siste årene, fortvilet overhvordan man skal kunne gjøre nettnyheter mer lønnsomt. Vi har derfor utviklet enløsning som kan bidra til nettop det.Skal fortelle kort om forretningsideen og så deler noen erfaringer og tanker fraoppstartsprosessen. 1
  • 2. Ta for eksempel VGNett: Sist vi talte (12. jan) hadde kun litt over halvparten (56 %) avsaken på forsiden av VG.no lenker til relaterte artikler. 2
  • 3. 44 % av sakene hadde mao. ikke slike lenker. Eksempelet over illustrerer utfordringen:VG.no har skrevet svært mange artikler om opprøret i Egypt. Likevel ble det ikkelenket til noe av disse i «VG Nett følger»-boksen, i saken over. 3
  • 4. Dette til tross for at det finnes mer enn nok relevant stoff i arkivet deres om saken (jf.neste slide).Tilsvarende ser man også i disse sakene fra 31. jan:-«Regjeringen vil nekte nettavisene å la deg søke på naboens inntekt»http://www.vg.no/nyheter/okonomi/artikkel.php?artid=10013743-«Huseklepp ringte Drillo»:http://www.vg.no/sport/fotball/ligaer/italia/artikkel.php?artid=10013765Og dette legger langt i fra bare VGNett, VG.no er blant de flinkeste i klassen til å leggeinn «les også»-lenker. I samtlige norske nettaviser finnes det masse arkivstoff somikke blir synliggjort for brukerne. Dette er saker det har gått masse tid og ressursermed på å produsere, men som ligger brakk i arkivene. 4
  • 5. Vår pitch: Vi knytter nettavisenes innhold sammen på en bedre og mer lønnsommøte.Vi har patentert en løsning hvor brukerne tar en gammeldags trådmus, snører denrundt en avis og slår deg i hodet til de er så nedbrutt at de kjøper seg iPad ogbegynner å betale for innholdet. Eller ikke helt: 5
  • 6. Cogino har utviklet en løsning som finner relaterte artikler automatisk.Bildet over er fra Offshore.no hvor vi er «live» idag. Anbefalingsmotoren vår sørgerfor at alle sakene på Offshore.no får 10 relaterte artikler knyttet til seg.Basert på hva folk klikker på optimerer vi listen med relaterte artikler, slik at det flestbrukere finner relevant blir løftet opp, mens det ingen klikker på blir erstattet mednye forslag. 6
  • 7. Merklikk:- Relaterte artikler holder brukeren lenger på siden- Gjør stoffet lettere å navigere for leserne (slipper å søke selv)- Optimering av listene gir kvalitetssikring (crowd sourcing-effekt)- Dynamisk oppdatering gjør at eldre saker kan vise til nyere saker (i sakskompleksersom utvikler seg over tid)Sparer tid:20-30 min/vakt: Vi har spurt 36 norske nettavisjournalister. Bruker i snitt 4,9 min pr.sak til å søke opp og legge inn relaterte artikler, og publisererer i snitt 5-6 saker hverpr. vakt = 30 min (de legger imidlertid ikke inn relaterte artikler til alle saker). 7
  • 8. Det var salgspitchen, nå skal jeg kort dele noen av erfaringene vi har gjort oss ioppstartsfasen. 8
  • 9. Til salgsmøtet med Offshore.no hadde vi lånt et gammel vrak av en bil, som vi kjørteut til kontoret deres på Sotra.Møtet gikk bra og vi fikk closet.Da vi skulle dra derfra var batteriet flatt, så vi måtte løpe i gang bilen. Mens Aasmundsatt og pumpet gasspedalen dyttet jeg bilen i gang nedover en bakke. Jeg måtte løpeigjen bilen og hive meg inn i fart.I ettertid har jeg fått beskrevet hvordan det så ut inne fra Offshore.no sitt kontor.- Hvem er de galningen som løper der?- Åh, det er bare noen vi akkurat har kjøpt en søketeknologiløsning av. 9
  • 10. Erfaring #2: Gi opp i tide.Dvs. legg klare mål og jobb mot dem. Hvis ikke du når dem og ikke noe annet harendret seg: gi opp og finn på noe bedre.Vi er late og har egnetlig mest lyst til å gi opp, men hver gang vi har skulle til å gi ossså har det dukket opp en god nyhet og vi har tenkt: «Æsj! Jaja, da får vi vel fortsettemot neste mål.»Poenget er at tid er kostbart, så vær realistisk og disiplinert med hvordan du brukerden. Det er masse gode ideer som ikke er gode forretningideer, og masse ideer somhøres ut som gode ideer men som er ganske dårlige ideer. Og det er nesten umulig åskille den ene typen fra den andre. 10
  • 11. Erfaring #3: Ikke hør på kunden.Du er eksperten på ditt produkt.Lytt til kundene, men ikke ta alle innspill bokstavlig.Hvis du løper etter kundens minst innfall, assosiasjoner og ønsketenkning så enderfort opp med et helt annet og mye dårligere produkt. 11
  • 12. Erfaring #4: Tenk innenfor boksen.Det enkle er stort sett det beste.1) Selge, så ordner alt det andre seg av seg selv.2) Ikke bruk penger, så går du ikke konk.Ikke veldig Funky Business, men funker for oss. 12
  • 13. Erfaring #5: Jo kjedeligere, jo bedre.Veldig stort sprik på hva som oppfattes som en god idé.Bildet: Møtte full onkel av bruden i et bryllup i sommer. Fortalte hva jeg drev med,han sa: «Data?! Glem data. Det er det ikke noe penger i. Skal du bli rik må du selgetau. Laaange tau!» Han dro en veldig overbevisende pitch for hvorfor det var engenial forretningsidé.Jeg har regnet på ganske mange forretningsideer de siste årene og det nærmeste jeghar kommet en fellesnevner: Jo kjedeligere det høres ut, jo bedre forretningside. 13
  • 14. På et grunderarrangement møtte jeg en supesmart programmerer. Han hadde gittopp entreprenørskapsmiljøet fordi ideene hans var for politisk ukorrekte. Han haddebare sneket seg inn fordi han visste det var gratis pizza.En av forretningsidéene hans var å selge søkemotoroptimalisering (SEO) til folk somhadde lyst på høy Google-ranking i en svært begrenset periode (før de ble kastet ut avGoogle). Han hadde sett hvordan de drøyeste SEO-spammerne opererte og mentehan kunne gjøre det mye bedre.Han sa imidlertid: «Men du kan ikke gå til Innvasjon Norge og si at du skal drive mednyskapende spam!» 14
  • 15. Erfaring #6:Og det har overrasket meg hvor mange baken- og underliggende faktorer som styrerhva som oppfattes som en god forretningsidé.Jeg tenkte at i forretningsverden var det nok å tilby noe til en pris som var lavere ennnytten det tilførte. Men trender og moralske vurderinger spiller en viktigere rolle ennjeg hadde trodd.Spam-ideen kan være så lønnsom den bare vil, men i det typiskeentreprenørskapsmiljøet som Grunderskolen slår det ikke ann.Tilsvarende opplevde jeg på Oslo Startup Weekend hvor alle de kule og/eller moralskriktige ideen fikk alle stemmene: en økologisk consumer empowerment-app forIphone, en RSS-feed basert selvkomponert avis. Mens min idé om å lage en app somlot søkkrike, svenske overklasseungdommer «vaske» bort virtuell champagne ,fikknull stemmer, selv om den oppfylte alle de formelle kravene til forretningsideene somskulle presenteres. 15
  • 16. I, for meg, overraskende stor grad er det de bakenforliggende faktorene som styrerhva som oppfattes som en «god» forretningsidé på forskjellige arenaer.Det er betydelige forskjeller blant investorer, Innovasjon Norge, Venture Cup ogGrunderskolen på dette området.Dette er et problem fordi:De ideene som på sikt har livets rett er de som tiltrekker seg private investorer. MENde ideen som blir heiet frem av entreprenørskapsmiljøet (deriblant Gründerskolen)vurderes etter andre, dels ikke-forretningsmessige, kriterier. 16
  • 17. Verken lange tau, SEO-spam eller champagne-vaskings-apper blir heiet frem aventreprenørskapsmiljøet, fordi de av ulike grunner ikke passer inn i trendbildet.Jeg mener det gjør entrenørskapsmiljøet fattigere og dårligere egnet til å bidra tilbærekraftig vekst. 17
  • 18. Til slutt viktig å påpeke: Jeg har på ingen måte rett til å kalle meg en autoritet påområdet «suksess». 18

×