Your SlideShare is downloading. ×
HORISONT HELGELAND                   Pressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XXHORISONT HELGELANDUtviklingstrekk på Helgel...
HORISONT HELGELAND                                                 Utviklingstrekk på Helgeland 2012Forord                ...
HORISONT HELGELAND                                              Tidsbilde                               Utviklingstrekk på...
HORISONT HELGELAND                               Utviklingstrekk på Helgeland 2012                               Tidsbilde...
HORISONT HELGELAND                                                    Utviklingstrekk på Helgeland 2012TidsbildeEN REGION ...
HORISONT HELGELAND                               Utviklingstrekk på Helgeland 2012                               ENERGISEK...
HORISONT HELGELAND                                                    Utviklingstrekk på Helgeland 2012SAMFERDSELENInfrast...
HORISONT HELGELAND                               Utviklingstrekk på Helgeland 2012                               KULTURNÆR...
HORISONT HELGELAND                                                    Utviklingstrekk på Helgeland 2012  HELGELAND –  ENES...
HORISONT HELGELAND                                                                          Tema                          ...
HORISONT HELGELAND                                                                                       Utviklingstrekk p...
HORISONT HELGELAND                                                                                             Utviklingst...
HORISONT HELGELAND                                                                                            Utviklingstr...
HORISONT HELGELAND                                                                                   Utviklingstrekk på He...
HORISONT HELGELAND                                                                              Utviklingstrekk på Helgela...
HORISONT HELGELAND                                                                                 Utviklingstrekk på Helg...
HORISONT HELGELAND                                                                   Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema...
HORISONT HELGELAND                                                                           Utviklingstrekk på Helgeland ...
HORISONT HELGELAND                                                                                Utviklingstrekk på Helge...
HORISONT HELGELAND                                                                                                        ...
HORISONT HELGELAND                                                Etterord                               Utviklingstrekk p...
HORISONT HELGELAND                                                  Utviklingstrekk på Helgeland 2012EtterordHELGELAND – E...
HORISONT HELGELAND                                                     Utviklingstrekk på Helgeland 2012HELGELAND SOM ADMI...
HORISONT HELGELAND                                                    Utviklingstrekk på Helgeland 2012I 1816 reiste den s...
HORISONT HELGELAND                                                   Utviklingstrekk på Helgeland 2012Gjennom de siste 50 ...
HORISONT HELGELAND                                      Regionbanken                               Utviklingstrekk på Helg...
HORISONT HELGELAND                                                                                   Utviklingstrekk på He...
HORISONT HELGELAND                                               Utviklingstrekk på Helgeland 2012RegionbankenMED HJERTE F...
Helgeland er rik på naturressurser –                                     HORISONT HELGELAND            hvor tar verdiskapn...
HORISONT HELGELAND                               Utviklingstrekk på Helgeland 2012En drivkraft for vekst på Helgeland     ...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012

313

Published on

I 2008 slo den globale finanskrisen til med full tyngde. Dette var også det året den befolkningsmessige oppgangen ble innledet på Helgeland, en oppgang som har fortsatt inn i 2012. For å belyse utviklingen har Helgeland Sparebank utarbeidet en rapport som oppsummerer sentrale utviklingstrekk i regionen.

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
313
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012"

  1. 1. HORISONT HELGELAND Pressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XXHORISONT HELGELANDUtviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland – EN KOMPLETT LOKALBANK 1
  2. 2. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Forord INNHOLDHORISONT HELGELAND Forord 2 Tidsbilde 3 Tema 10  Tema 1: Introduksjon 11  Tema 2: Befolkning 12  Tema 3: Sysselsetting 13  Tema 4: Ledighet 14Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en driv-  Tema 5: Utdanning 15kraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter  Tema 6: Demografi 16i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi erderfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland.  Tema 7: Boligpris 17  Tema 8: Næringsliv 18I denne første utgaven av HORISONT HELGELANDpresenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på  Tema 9: Gjeld 19Helgeland. Vi har god grunn til å være stolte over egen  Tema 10: Oppsummering 20region – og flere burde si det høyt i ulike sammen-henger – selv om vi også har utfordringer. Etterord 21Helgeland er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngde- Regionbanken 26punktet i Nord-Norge innen prosess- og verksted-industri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- oggassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi.Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst iregionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONTHELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø HORISONT HELGELANDpå Helgeland og i Nordland. Utviklingstrekk på Helgeland 2012Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne UTGITT AVutgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at Helgeland Sparebanktemavalgene, faktagrunnlaget og analysene av Helge-land kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave. KILDER Helgeland Sparebank (HSB)Helgeland, oktober 2012 Statistisk Sentralbyrå (SSB)Jan Erik Furunes EiendomsverdiAdministrerende direktør Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend BullvågHelgeland Sparebankjan.erik.furunes@hsb.noEn drivkraft for vekst på Helgeland 2
  3. 3. HORISONT HELGELAND Tidsbilde Utviklingstrekk på Helgeland 2012En drivkraft for vekst på Helgeland 3
  4. 4. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tidsbilde EN VERDEN I FORANDRING GLOBALØKONOMIEN I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld. De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er i ferd med å endre seg. NASJONALØKONOMIEN I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter. Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende. FINANSSTYRINGEN Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld – spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre utviklingen er kronens høye valutaverdi – spesielt utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finans- politiske rentevurderingen er krevende. MATPRODUKSJONEN I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda – matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50 % – kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed kulturlandskap. VEKSTOMRÅDENE Globalt er IT og helse blant de største vekst og investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Data- og genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å møte eldrebølgen.En drivkraft for vekst på Helgeland 4
  5. 5. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012TidsbildeEN REGION I FORANDRING VEKSTENHelgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdi-skaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigendeboligpriser samt et robust næringsliv er fire sentraleutviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen.Grafene viser også forskjellen mellom kommunene. BAKTEPPETSammenlignet med Nordland og Norge er imidlertidbefolkningsveksten på Helgeland svakere. Det sammegjelder veksten av de med høyere utdanning.Kombinert med en demografi med færre ungdom ogeldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen. INDIKATORENEt annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økteutlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjelds-veksten i husholdninger og næringsliv i Norge og påHelgeland kan være en utfordring. Denne veksten er enrisiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet.EUROKRISENHelgeland – med unntak av noen kommuner – komstående gjennom den forrige globale finanskrisen ogamerikanske boligboblen i 2008-2009. Den nyeeuropeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrtunna. NHO er likevel bekymret for eksporten i 2013.NÆRINGSLIVETEksportindustrien på Helgeland innenfor metaller ogfisk har i stor grad unngått internasjonale markederpreget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har ogsåvært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer oglandbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren.En drivkraft for vekst på Helgeland 5
  6. 6. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 ENERGISEKTOREN Helgeland vokser som olje- og gassregion. De viktigste stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet. Samtidig investerer HelgelandKraft og Statkraft 6 milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er 3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder. PRIMÆRNÆRINGEN Helgeland er preget av optimisme innenfor mat- produksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Land- bruket satser i store automatiserte driftsbygninger og regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon. TJENESTESEKTOREN Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksom- heter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniør- bedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten. HELGELAND – VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER ”Trenger en grenseløs region på Helgeland” Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP – HA 15.09.12 A/L AS HelgelandsKraft 1964 og 2001 Coop Helgeland 1989 Helgelandssykehuset 2002 Helgeland Politidistrikt 2002 Helgeland Museum 2003 Helgeland Sparebank 2005 Helgeland V&M 2008 Helgeland Invest 2011 Inkubator Helgeland 2011 Helgeland Reiseliv 2011 Olje- og gassnettverk Helgeland 2011En drivkraft for vekst på Helgeland 6
  7. 7. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012SAMFERDSELENInfrastrukturutfordringen på Helgeland er på fleremilliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Fly-plasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalingerfra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært detstore stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger.HANDELSNÆRINGENHelgeland har hatt en sterk vekst i butikkhandelen desiste årene med etablering av flere store kjøpesenterog kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOPHelgeland sliter med. Nye hotellplaner og kulturhusskal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag.HØGSKOLETILBUDETEt sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen.Helgeland Kunnskapssenter (Campus Helgeland) erunder bygging og vil samlokalisere tilbud fra flereUniversitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for åbeholde ungdommen i regionen. HELGELAND – SATSNING PÅ KUNNSKAP Campus Helgeland er den største satsningen noensinne utenfor campus Bodø i regi av Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen er både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et forskningsmiljø i Mo i Rana – senter for industriell forretningsutvikling – med egne stipendiater. Helgeland Sparebank har støttet denne viktige satsningen med 3 millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta tak i hybelsituasjonen for studentene.En drivkraft for vekst på Helgeland 7
  8. 8. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 KULTURNÆRINGEN Helgeland vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans, media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser. UTFORDRINGENE Noen av utfordringene for Helgeland framover:  Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri.  Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform.  Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft.  Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur.  Flersidig satsning – fra olje og gass via industri- utvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi.  Underliggende kostnadsvekst med press på lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring. HELGELAND – NOEN ANDRE PERSPEKTIV Store eksportbedrifter på Helgeland har hoved- kontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona. Hovedkontorets betydning i et økonomisk og sam- funnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital, beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser. Nye kunnskapsintensive virksomheter vil dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med høy utdanning. Noen omsetningstall på Helgeland til ettertanke:  Mo Industripark 6,5 milliard kroner  HelgelandsKraft 1,4 milliarder  Nova Sea 1,1 milliard kroner  Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kronerEn drivkraft for vekst på Helgeland 8
  9. 9. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 HELGELAND – ENESTE STATLIGE FORETAK På Helgeland finnes det et statlig foretak – Helge- landssykehuset HF. I foretaksperioden 2002-2011 vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 års- verk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten: Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/ Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %. Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder.FREMTIDEN”Helgeland i dag og frem mot 2020” er tittelen på enrapport Helgeland Sparebank fikk utarbeidet i 2010som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger toutdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020:Trender”Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trendersom vi mener vil ha spesielt stor betydning for Helge-land frem mot 2020. Disse trendene er: Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn. Økende urbanisering. Økt fokus på klimaendring og miljø. En akselererende teknologisk utvikling. Økt fokus på opplevelsesøkonomien.”Prosesser”Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjektpå Helgeland som med varierende grad av sikkerhet vilvære på plass i 2020: Toven tunellen er ferdig. Veipakke Helgeland er på plass. Storflyplassen er bygd. Helgeland er vert for 5 store olje- og gassfelt. Helgeland har verdens grønneste prosessindustri. Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere. Vindmølleparkene er kommet for å bli. Det er mer hipt å bo på Helgeland. Det har vært en rekke kommunesammenslåinger.” LES MER OM UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND www.hsb.no Årsrapport 2011 og Helgeland i dag og frem mot 2020 UTVIKLINGSTREKK I NORD www.kpb.no Indeks Nordland 2012 og Levert 2011 www.helse-nord.no Demografi og levekår i Nord-Norge og NorgeEn drivkraft for vekst på Helgeland 9
  10. 10. HORISONT HELGELAND Tema Utviklingstrekk på Helgeland 2012ALSTAHAUG BINDAL BRØNNØY DØNNA GRANE HATTFJELLDAL HEMNES HERØY LEIRFJORD LURØY NESNA RANA RØDØY SØMNA TRÆNA VEFSN VEGA VEVELSTAD En drivkraft for vekst på Helgeland 10
  11. 11. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 1: IntroduksjonUTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIVHelgeland har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har værtbasisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- oggassforekomstene i Norskehavet utenfor Helgelandskysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primærtadressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon.Befolkningsveksten på Helgeland har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Til-bakeslaget for Helgeland kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien.I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på Helgelandlangs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff –og følger utviklingen fram til 2012. De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Detgjennomgående hovedbildet er imidlertid at Helgeland så langt styrer unna de nye internasjonale krisene.De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet.Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna ogHemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leir-fjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad). Helgeland Befolkningsutvikling 90.000 80.000 Befolkningsendring i % Region Mo i Rana 70.000 Region Mosjøen Region Sandnessjøen 60.000 Region Brønnøysund -20 % 0% 20 % 40 % 60 % 50.000 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Helgeland Helgeland Befolkningsutvikling Befolkningsendring i % 90.000 250.000 Helgeland 80.000 235.000 70.000 220.000 Nordland 60.000 205.000 Norge 50.000 190.000 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Helgeland Nordland (høyre akse) 1950-2012 1950-1970 1970-2012En drivkraft for vekst på Helgeland 11
  12. 12. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 2: BefolkningHELGELAND VOKSER I BEFOLKNINGDen globale finanskrisen slo inn i 2008. Dette var også det året Helgeland klarte å snu befolkningsned-gang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt.Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i sammeperiode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland Befolkningsutvikling 78.000 77.500 77.000 76.500 76.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland Helgeland Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12 Rana Træna Vefsn Brønnøy Brønnøy Herøy Alstahaug Nesna Hemnes Rana Leirfjord Hemnes Sømna Alstahaug Lurøy Leirfjord Nesna Vevelstad Herøy Sømna Bindal Lurøy Grane Hattfjelldal Hattfjelldal Rødøy Dønna Vefsn Rødøy Dønna Vega Vega Vevelstad Grane Træna Bindal 0 10.000 20.000 30.000 -10 % -5 % 0% 5% 10 % 15 % Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 10.000 20.000 30.000 40.000 -3 % -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8%En drivkraft for vekst på Helgeland 12
  13. 13. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 3: SysselsettingHELGELAND ØKER SYSSELSETTINGENSysselsettingen øker noe ujevnt på Helgeland. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i2008-2009. Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen.Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode iNordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland Sysselsettingsutvikling 37.500 37.000 36.500 36.000 35.500 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland Helgeland Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011 Rana Træna Vefsn Hemnes Alstahaug Herøy Brønnøy Rana Hemnes Lurøy Lurøy Nesna Sømna Brønnøy Nesna Alstahaug Herøy Vega Leirfjord Dønna Hattfjelldal Vefsn Rødøy Sømna Dønna Vevelstad Bindal Rødøy Grane Leirfjord Vega Hattfjelldal Træna Grane Vevelstad Bindal 0 5.000 10.000 15.000 -15 % -10 % -5 % 0% 5% 10 % 15 % Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 5.000 10.000 15.000 20.000 -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6%En drivkraft for vekst på Helgeland 13
  14. 14. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 4: LedighetLAV LEDIGHET PÅ HELGELANDHøgeste ledighet på Helgeland i perioden var på 1.083 personer i 2010. Siden dette året har ledighetenblitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen.Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i sammeperiode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland Ledighetsutvikling 1.200 1.000 800 600 400 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland Helgeland Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12 Rana Grane Vefsn Vevelstad Alstahaug Sømna Brønnøy Lurøy Hemnes Rana Leirfjord Herøy Nesna Dønna Herøy Vega Lurøy Vefsn Hattfjelldal Brønnøy Dønna Bindal Rødøy Hemnes Vega Alstahaug Bindal Leirfjord Sømna Rødøy Træna Nesna Grane Hattfjelldal Vevelstad Træna 0 100 200 300 -100 % -50 % 0% 50 % 100 % 150 % 200 % Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 100 200 300 400 -20 % -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 %En drivkraft for vekst på Helgeland 14
  15. 15. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 5: UtdanningFLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELANDPersoner med universitets- og høgskoleutdanning på Helgeland øker også. Det er et uttrykk for økning idet generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen.Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode iNordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland Utdanningsutvikling universitet/høgskole 13.000 12.500 12.000 11.500 11.000 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland Helgeland Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % universitet/høgskole 2007-2011 Rana Træna Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Brønnøy Vevelstad Hemnes Lurøy Nesna Brønnøy Leirfjord Rødøy Sømna Bindal Lurøy Alstahaug Bindal Rana Herøy Sømna Dønna Hemnes Hattfjelldal Vega Vega Nesna Rødøy Hattfjelldal Grane Vefsn Vevelstad Dønna Træna Grane 0 2.000 4.000 6.000 -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % uni./høgskole 2007-2011 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 2.000 4.000 6.000 0% 5% 10 % 15 % 20 %En drivkraft for vekst på Helgeland 15
  16. 16. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 6: DemografiFLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELANDEldrebølgen er ikke bare et fenomen på Helgeland. Store deler av Europa er preget av det samme.Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring.Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 01.01.12 i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i sammeperiode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland Demografiutvikling 2007-01.01.12 23.000 21.000 19.000 17.000 15.000 0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år + Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Demografiendring i % Mo i Rana 2007-01.01.12 Demografiendring i % Mosjøen 2007-01.01.12 0-19 år 0-19 år 20-39 år 20-39 år 40-59 år 40-59 år 60 år + 60 år + -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Demografiendring i % Sandnessjøen 2007-01.01.12 Demografiendring i % Brønnøysund 2007-01.01.12 0-19 år 0-19 år 20-39 år 20-39 år 40-59 år 40-59 år 60 år + 60 år + -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 %En drivkraft for vekst på Helgeland 16
  17. 17. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 7: BoligprisØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELANDBoligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på Helgeland er større enn i de største byenebåde i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen.Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2%, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB) Helgeland Boligprisutvikling per kvm 20.000 17.500 15.000 12.500 10.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland Helgeland Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12 Rana Rana Vefsn Vefsn Alstahaug Alstahaug Brønnøy Brønnøy 0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Helgeland Helgeland Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12 Helgeland Helgeland Bodø Bodø Tromsø Tromsø Trondheim Trondheim Oslo Oslo 0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %En drivkraft for vekst på Helgeland 17
  18. 18. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 8: NæringslivHELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIVAksjeselskap med forretningsadresse på Helgeland omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningenav fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen.Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende – svak – tilfreds-stillende – god – meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB) Helgeland Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) Omsetning Gjeld Egenkapital 0 10.000 20.000 30.000 Helgeland Helgeland Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010 Helgeland Helgeland Nordland Nordland Norge Norge 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Helgeland Helgeland Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010 Helgeland Helgeland Nordland Nordland Norge Norge 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %En drivkraft for vekst på Helgeland 18
  19. 19. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Tema 9: GjeldUTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIVNorge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de flestehusholdninger og i store deler av næringslivet. Helgeland – i likhet landet for øvrig – har siden 2007 vokstbåde i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på Helgeland enn lands-gjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer.Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske hus-holdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på Helgeland er også sterk.Samlet gjeld i Norge per 30.06.12 er på 3.650 milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter ikommunene på Helgeland varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumettil Helgeland Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Dennegjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet.Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret.Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisktilbakeslag – ofte uforutsigbart og uventet. Helgeland er i siget og optimismen er sterk, men regionen børogså være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB) Helgeland Sparebank Gjeldsutvikling (mill. kr.) 4.000.000 3.000.000 2.000.000 1.000.000 0 1990 1995 2000 2005 2010 Norske husholdninger Norsk næringsliv Helgeland Sparebank Helgeland Sparebank 12 mnd utlånsvekst i % næringsliv 12 mnd utlånsvekst i % husholdninger 25 % 15 % 20 % 15 % 10 % 10 % 5% 5% 0% -5 % 0% 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 HSB Helgeland SSB Norge HSB Helgeland SSB NorgeEn drivkraft for vekst på Helgeland 19
  20. 20. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Helgeland Befolkningsutvikling Tema 10: Oppsummering HORISONT HELGELAND90.00080.00070.000 Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping.60.000 Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å50.000 styre unna. Veksten på Helgeland er imidlertid svakere enn gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Helgeland78.000 Befolkningsutvikling utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv.77.500 Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var77.000 også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolknings-76.500 veksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og76.000 Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region 2007 Helgeland 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %. Sysselsettingsutvikling37.500 Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med redusert etterspørsel for industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fort-37.00036.500 satt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og36.000 olje- og gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette vil også gi kysten –35.500 kombinert med en offensiv havbruksnæring – helt nye muligheter. 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland1.200 Ledighetsutvikling I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff – og utviklingen følges fram til 2012. Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene:1.000 800 600  Helgeland øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og 400 stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale 2007 Helgeland 2008 2009 2010 2011 30.06.12 utviklingstrekk i regionen. Utdanningsutvikling universitet/høgskole13.00012.500  Befolkningsveksten på Helgeland er lavere enn i landet. Det samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en12.000 demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet.11.50011.000  Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helge- land kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland23.000 Demografiutvikling 2007-01.01.12 et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet.21.000 Helgeland er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen19.000 miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk17.000 og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform:15.000  Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. 0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år + Helgeland20.000 Boligprisutvikling per kvm  Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen.17.500  Veksten trues av den voksende eldrebølgen.  Regionen må møte kunnskapsutfordringen. 15.000 Regionen må løse infrastrukturutfordringen.12.500  Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industri-10.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 utviklingen og matproduksjonen. Helgeland  Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/steds- Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) utvikling og opplevelsesøkonomi.Omsetning Gjeld Helgeland har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste regionene i Norge – rik på naturressurser og naturopplevelser fraEgenkapital hav til fjell. I horisonten for Helgeland ligger utfordringene på 0 10.000 20.000 30.000 vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid.En drivkraft for vekst på Helgeland 20
  21. 21. HORISONT HELGELAND Etterord Utviklingstrekk på Helgeland 2012En drivkraft for vekst på Helgeland 21
  22. 22. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012EtterordHELGELAND – ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETEREtterordet setter Helgeland inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand.philol, f. 1955 i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug.”Men dernede i Helgeland! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klar-het, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget myktog godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midti mellem.”Slik beskrives Helgeland i ”Årbok for Den Norske Turistforening” i 1935. Helgeland som landet midt imellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet ibegge retninger.Helgeland, eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp tilMalangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin ”Beskrifelseover Norriges Land” fra 1632 at Helgeland strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikonmener Helgeland strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy iNord. I dagens forståelse av Helgeland er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene inord.En drivkraft for vekst på Helgeland 22
  23. 23. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDEDen mest framtredende forståelsen av Helgeland i dag er knyttet til geografi og historie. Helgeland er etnavn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonalehistorie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass.I middelalderen besto Helgeland av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdenesom maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da Helgeland ble innlemmet i Nordlandeneslen, hadde området status som eget len.Administrativt framsto Helgeland som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av 1800-tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål denhadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sinorganisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommunerpå Helgeland. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele Helgeland er Helge-land Politidistrikt og Helgelandssykehuset.BEFOLKNINGPå midten av 1600-tallet omfattet Helgelands befolkning ca. 15.000 sjeler. Folk trakk etter hvert innover ilandet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sinbekymring over befolkningsveksten i Vefsn:”Thi Fiorden er meget bebygget for tet,Forproppet, forstoppet, aldeles besætMed flere, end Jorden er mægtig.”Helgelands befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene,embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sinespor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner ibefolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Ranaog Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel.Helgeland nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel 82.000 innbyggere. I dag er vi knapt 78.000.Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd.Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland idag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele Helge-land bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er ettankekors.Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadrat-kilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støtepå 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere.NÆRING OG BRUK”Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød.” Slik beskrev Petter Dassfiskens betydning for livet på Helgeland. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden 1865-1875 var ogsåen økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen påHelgeland, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder.Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på Helgeland.Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S NorskJernverk i Mo i Rana i 1946. Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen avaluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en nyindustriell vekstperiode på Helgeland, og da med olje og gass som viktigste ressurser.En drivkraft for vekst på Helgeland 23
  24. 24. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012I 1816 reiste den svenske vitenskapsmannen Sven Nilsson omkring på Helgeland. Han kom til Rana ogregistrerte at området var rikt på naturressurser. Men hva hjalp det, når man ikke kunne videreforedledem på skikkelig vis. Han hørte at det skulle finnes sølv i Mofjellet, men ingen visste hvor. Her fantes rikejernmalmforekomster, men ikke noe jernverk. Jernet kjøpte man fra Jämtland. Her fantes kalk, men ikkenoe kalkbrenneri. Her var store fosser å se, men ikke noe vadmelsstamperi. Bøndene laget selv sitt vad-melstøy. Leire av høy kvalitet fantes også, men ikke noe krukkemakeri. Noe tjærebrenneri var heller ikkeå se. Tjære og kimrøk ble importert fra utlandet.Den gang som da: Det er en utfordring å kunne skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningengjennom videreforedling av de naturgitte ressurser som vi forvalter på Helgeland.KOMPETANSE OG KUNNSKAPGjennom statistikk blir vi stadig minnet om at Helgeland ikke utmerker seg når det gjelder høyereutdanning hos befolkningen. I løpet av de siste fem årene har utdanningsnivået imidlertid vokst betydelig,men vi ligger fortsatt både under gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet.Tradisjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke spesielt sterk. For fiskere, bønder og industri-arbeidere har livets skole hatt en høy status, og den har tradisjonelt vært lett tilgjengelig.På slutten av 1800-tallet fantes det i Vefsn både folkehøgskole og middelskole. I Rana ble det etablert enprivat middelskole i 1911, men kommunen var lite villig til å gi skolen økonomisk støtte med denbegrunnelse at skolen var en klasseskole, og de ønsket ikke å støtte utdanning av overklassens barn. I1933 var støtte til skolen igjen oppe til debatt i kommunestyret. En av dem som stemte mot støtte,begrunnet det slik: ”Det er for tiden en sann syndeflod i samfunnet av folk som går og vifter medeksamensvitnesbyrd. Det ser nu ut til å utvikle sig derhen at man snart kommer til å fordre middelskole-eksamen av tjenestepiker.”Et privat Handelsgymnas ble opprett i Rana i 1945, etter hvert med elever fra hele Nord-Norge. Men ogsåher var kommunen restriktiv med økonomisk støtte. Kremmere hadde vi nok av, ble det sagt, om ikke Moi Rana skulle bidra med en økning. Mens helgelendingene allerede på midten av 1800-tallet tok sinexamen artium i Kristiania, skulle det gå om lag 100 år før samme mulighet var tilstede hjemme. RanaGymnas ble etablert først i 1953, som det første på Helgeland.Høgskolen i Nesna har sin historie som går tilbake til 1918. Den har gjennom årene bidratt til en stabilrekruttering til læreryrket og senere også spilt en viktig rolle i utdanningen av sykepleiere. Sammen medUniversitetet i Nordland vil høyskolen fortsatt spille en avgjørende rolle for utvikling av et bredtkompetansenivå på Helgeland.VÅR HELGELANDSKE SJELLandskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagenshelgelendinger er på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevissthetenog identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligeregenerasjoner.Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgelander både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn denregionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er forholdsvisstor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fireregionsentra vokst fram (Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund). Og alle har tatt mål av seg åkunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig frasituasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel ogutdanningstilbud.En drivkraft for vekst på Helgeland 24
  25. 25. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012Gjennom de siste 50 – 60 år har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosio-økonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser harskapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland, sier Rijkom. Endelig peker han på at bygging avsamarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de treregionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland.I følge kulturhistorikeren Anders Johansen beror kulturell identitet ikke på levd likhet og enhet, men på enoppfatning, en følelse og en vilje i oss selv. Ønsker vi å framstå som helgelendinger, vil det være etresultat av et bevisst valg på grunnlag av symboler vi ønsker å identifisere oss med, ikke ubetinget barepå grunnlag av historisk arv. Om en da ser behov for å bygge og videreutvikle regionale nettverk påHelgeland, blir utfordringen å skape nye symboler som taler et språk som inspirerer til samhandling i vårmoderne tid. Og med syn for felles utfordringer, muligheter og mål, kan vi skape en helgelandsånd somkan bidra til å løfte regionen inn i en ny og enda rikere framtid på alle områder.En drivkraft for vekst på Helgeland 25
  26. 26. HORISONT HELGELAND Regionbanken Utviklingstrekk på Helgeland 2012En drivkraft for vekst på Helgeland 26
  27. 27. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012RegionbankenMED HJERTE FOR HELGELAND TILSTEDE OVER 150 ÅR Sparebankene har ”spilt en viktig rolle for en flersidig utvikling av lokalsam- funnenes selvstyre, selvfinansiering og utvikling” (Wikipedia). I 2005 ble dagens Helgeland Spare- bank etablert gjennom en fusjon av Helgeland Sparebank i Mosjøen og Sparebanken Rana i Mo i Rana. I forkant hadde det vært flere struktur- endringer:  I sør 1977-1982: Vefsn (1860) slått sammen med Brønnøysund, Herøy, Velfjord, Vevelstad, Vega og Brønnø  I nord 1964-1991: Rana (1876) slått sammen med Korgen, Lurøy, Rødøy og Hemnes LEDENDE OG LØNNSOM Helgeland Sparebank Markedsandel i % hovedbankforbindelse PM 2011 Helgeland alle muligheter – regionen vokser både i befolkning og verdi- skaping. Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helge- land. Hovedmålet til banken er gjennom balansert vekst å opprettholde HSB 54 % DNB (NB og PB) 26 % SB 1 NN 15 % Andre banker 5 % posisjonen som en lønnsom og ledende bank på Helgeland. Helgeland Sparebank Forvaltningskapital 2011 (mill. kr.) Helgeland Sparebank har som den SpareBank 1 SR-Bank Sparebanken Vest eneste banken på Helgeland en SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge tydelig regional ambisjon og profil: Sparebanken Møre Sparebanken Hedmark Sparebanken Sør Sparebanken Pluss  Et regionalt finanshus Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Øst  Et bredt distribusjonsnett Sandnes Sparebank Helgeland Sparebank  En samfunnsengasjert lokalbank SpareBank 1 Buskerud-Vestfold SpareBank 1 Østfold-Akershus  En attraktiv kunnskapsvirksomhetSpareBank 1 Ringerike-Hadeland 0 20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000 140.000En drivkraft for vekst på Helgeland 27
  28. 28. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012RegionbankenMED HJERTE FOR HELGELAND Helgeland Sparebank EN DRIVKRAFT FOR VEKST Kundebarometerindeks 2011-2012 Helgeland Sparebank Norges 12. største sparebank av 112 – 16 kontor i 14 kommuner på Helge- Terra-gruppen land. SpareBank 1-gruppen  Forvaltningskapital på 24 milliarder og markedsandel over 50 % DNB-konsernet 0 20 40 60 80 100 En selvstendig regionbank, alliansefri Tilfredshet Lojalitet og børsnotert – eneste bank med hovedkontor i regionen. Helgeland Sparebank Trivselsindeks 2012 (TNS Gallup) En komplett lokalbank og tyngst råd- Offentlig virksomhet givingsmiljø – god kompetanse og raske beslutninger lokalt. Produksjonsbedrifter Service/tjenesteyting * En solid egenkapital på 1,7 milliarder Handelsvirksomhet – lokalbasert finansiell styrke i utvikling Andre virksomheter av regionen. Snitt (50.000 intervjuer Skandinavia) En aktiv støttespiller for idrett, kultur Helgeland Sparebank * og kunnskap – årlig støtte på 12-20 0 20 40 60 80 100 millioner. En sentral eier i Helgeland Invest – ett av de største investeringsselskapene i Nord-Norge. LEDER RANA BLAD 22.09.11 ”Dette er ikke første gang Helgeland Sparebank trår til og berger prosjekter som har kommet skeivt ut økonomisk. Samtidig er det sparebanken som ofte gjør det mulig overhode å starte opp med bygging og utvikling av idretts- anlegg i regionen, gjennom bankens uttalte politikk som lokal støttespiller. En god, lokal bank er et stort aktivum for et lokalsamfunn, fordi banken er tett på, kjenner markedet og menneskene, og ser hva som vil gagne ikke bare banken, men lokalsamfunnet som den er en del av.”En drivkraft for vekst på Helgeland 28
  29. 29. Helgeland er rik på naturressurser – HORISONT HELGELAND hvor tar verdiskapningen og kapitalavkastningen vegen? 2012 Utviklingstrekk på Helgeland Finanskapital Tromsø Regional og lokal produksjonskapital Tromsø Helgeland Polarsirkel- og Himmelblålandet Tyngdepunkt i Nord-Norge Mo i Rana • Prosess- og verkstedindustri • Kraftproduksjon • Havbruk • Olje- og gassaktivitet TrondheimInternasjonal og nasjonal produksjonskapital Finanskapital Oslo og Stockholm ”95 prosent av naturgassen som produseres i verden, går til energiformål. Den brennes på kjøkken, skaffer varme i hus og blir til elkraft i gasskraftverk. De siste 5 prosentene brukes i petrokjemisk industri. I denne industrien blir naturgass til et enormt spekter av industriprodukter vi alle bruker daglig. Rikgass er naturgass med høyt innhold av etan, propan og butan. Dette er ”fløten” i naturgassen og grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser og stor verdiskapning i den petrokjemiske industrien verden rundt. Rikgass er derfor en strategisk industriressurs, og viktig for internasjonal industri. Kampen om rikgassen kunne vært tittelen på denne boka. Som et klassisk råvareland eksporterer Norge 99 prosent av naturgassen vår. Vi overlater stort sett til andre å hente ut merverdien som ligger i foredling av gassen til produkter. Vi kunne gjort mye mer, spesielt ut av rikgassen. Men det finnes krefter som vil ha rikgassen vår inn i andre lands industri. Dessverre klarer de det, i stadig økende utstrekning.” Thrillertriologien TRAKTATEN – utdrag fra forordet i bok nummer to Forfatter Hogne Hongset – tidligere informasjonssjef i Statoil og på Mongstad En drivkraft for vekst på Helgeland 29
  30. 30. HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012En drivkraft for vekst på Helgeland 30

×