Your SlideShare is downloading. ×
0
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012

406

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
406
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  1. Politisk kvarter 1. november 2012
  2. Gratulerer til skulane, elevane og foreldramed godt resultat på nasjonale prøver 5 trinn.
  3. Det har vært ferjemøter siden sist
  4. Austevoll kommune saman med næringslivethadde møte med Fylkesordførar Tom-ChristerNilsen 26. oktober.Tema: Ferjetilbodet i dag og ved neste anbod.
  5. Våre «krav» var å få betre materiell ved neste anbodsperiode (nybygg)og at prosessen må starte snart for å utarbeide grunnlaget slik at det ertid til å bygge nye ferjer. På kortsikt må me få betre materiell (Trondheim+ Fosen) samt Herlaug som reserve for alle sambanda for å reduseretida b-ferja er ute. Perioden på dagen b-ferja går bør og utvidast utoverdagen / ettermiddagen. Forståelsen for Austevoll og spesielt næringslivetsine utfordringar var der, men ingen lovnader over bordet.
  6. JA til Fiskerihamnen Får midlar i budsjettet for 2013
  7. Reguleringsplanen Planutvalet har lagt ut på høyring
  8. Tilbudsbefaring 19. oktoberKonkurranseutsetting Innleveringsfrist 21. november
  9. Helseservicekontor Kommunen sitt forvaltarkontor
  10. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre NjåstadHelseservicekontor• Austevoll kommune sitt kontor for forvaltning og tenesteyting.• Tilsette og kompetanse • Sjukepleie • Juridisk • Økonomisk • Annan tenesteyting• Totalt 4 årsverk. 2 er starta august 2012.
  11. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre NjåstadHelseservicekontor - ansvarsområder• Vederlagsutrekning• Kontraktsoppfylgjing• Vedtak• Kvalitetsikring og kontroll• Brukarundersøkjingar• Annan tenesteyting• Annan helseservice• Samhandlingsreformen• Kontakt mot sekundærhelseteneste
  12. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre NjåstadAndre funksjoner• Austevoll kommune har folkehelsekordinator som arbeider for å kordinere folkehelsearbeidet.• Det er diskusjon om også å etablere eldrekoordinator / frivillighetssentral. Dette er funksjonar som evt vert lagt under helseservicekontoret.• Frå 2012 har kommunen etablert ergoterapiteneste.• Austevoll vurderer rehabiliteringseinig i tilknytning til sjukeheimen.
  13. 32 einerom 10 omsorgsbustaderPleie og omsorgsenteret Opna i 2004
  14. 52 einerom 10 omsorgsbustaderPleie og omsorgsenteret Utbygd 2012
  15. Birgittunet 15 omsorgsbustader på Storebø
  16. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre NjåstadBlir slik i løpet av 2013. Kommunen eig 15 omsorgsbustader med sjøutsiktpå den beste tomten. For å skape verdens beste eldreomsorg.
  17. Austevoll kommune8 av 10 veit lite om pensjon
  18. Litt fakta om pensjon Bekymring frå NRK Hordaland 17. oktober 2012
  19. Avisoppslag som seier at mange vil DN 8. september 2012 tene på privat pensjon
  20. Lønn:350.000,-Pensjon:231.000,- Dei med lønn på 350.000 i året før 77% av pensjonen sin frå folketrygda og bare 23% frå ordninga. Den del frå folketrygd får Ytelsesbasert pensjon dei uansett. Utbetaling frå privat ordning er ofte høgare enn dei 23%.
  21. • Lavtlønte subsidierer høgtlønte sin pensjon i den offentlege ordninga.• «Premien» er den samme 2% frå arbeidstakar og prosentvis det samme for alle grupper i samme ordning for arbeidsgjevar.• For lavtlønte (som tjener under 250 000) gjør regler for særtillegg at folketrygden utbetaler mer enn de «egentlig» har opptjent.• For personer med lønn over 6G (i dag 492 732 kr) teller bare 1/3 av det overskytende man tjener som pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Pensjon
  22. Ytelsesbasert pensjon Fordeling folketrygd / tenestepensjon
  23. Eksempel frå avisartikkel Eksempel frå avisartikke i DN som l å i t viser eksempel på kor mykje manEksempelet «Lise» tener på privat ordning
  24. • Når Austevoll no gjennomfører konkurranseutsetting og bidrar med færre inn i pensjonsordninga. Kven dekker då kostnaden?• Svar frå pensjonslevrandøren DnB: Grunnpremieelementet er utjevnet på bestanden i kommunefellesskapet vårt. Det er utjevnet på samlet pensjonsgrunnlag, slik at om Austevoll kommune foretar grep som gjør at samlet pensjonsgrunnlag går ned, så vil det de må betale i grunnpremie gå ned proporsjonalt med dette. Om man fjerner lavtlønnede eller høytlønnede har lite å si på dette siden man da som kommune er nødt til å delta i utjevningsfellesskap.• Dvs: Det er utgjevningsfellesskapet (andre kommunar som dekker kostnaden) Kven betalar?
  25. Statsbudsjettet og kommuneøkonomi- litt om økonomi og systemene som oppvarming til budsjett 2013
  26. Vår historikk:Sju feite og sju magre
  27. Austevoll kommuneForklaringen på alt - Inntektsystemet
  28. Austevoll kommune2 hovudprinsipp• Inntektsutgjevning Kommunar med store skatteinntekter skal dela med kommunar med lave inntekter.• Utgiftsutgjevning Kommunar med store utgifter skal få frå kommunar med lavare utgifter.• Distriktspolitikk• Staten har og ordningar for å fremme ønska politikk.No ein kortversjon til kommunestyret på inntektsystemet.
  29. Korrigerte frie inntekter 2011 Gjennomsnitt per innbygger 2011: kr 43.101,- Austevoll: 48.136,- 12% over snittet. Utgiftskorr frie inntekter Antall 94 – 96,55 86 96,55 – 99,14 86 99,14 – 102,12 87 102,12 – 108,55 86 108,55 – 156 57
  30. Kort historikk over inntektsystemet• Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 – før dette fikk kommunene mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver• En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen• Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009• Det gjensto etter dette fortsatt behandlingen av nye kostnadsnøkler for utgifts utjevningen som ble endret fra 2011 sammen med: • Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst • Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet • Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo) • Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr) • Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011• Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet
  31. Elementene i dagens IS Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling (blant annet inndelingstilskudd, kvalifiseringsprogrammet med mer)Regionalpolitiske elementer: Vekstkommunetilskudd- Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) Storbytilskudd- Distriktstilskudd Sør-Norge (4 kommuner)- Småkommunetilskudd- (Deler av skjønnet) Selskapsskatt- Skjønn- Eget skjønn samhandling / endringer2011 Ny overgangsordninger - INGAR
  32. IS-systemet for kommunene statsbudsjett 2013N-N-tilskudd 2,2 mrd. kr Skjønn(inkl Namdalen) 1,447 mrd. kr 373 mill. krSmåkommuneti Distriktstilskuddlskudd 115,1 mrd. kroner for Sør-Norge 930 mill. krStorbytilskudd 60 mill. kr 402 mill kr Vekstkommunetilskudd 0 0 109,3 mrd. kr 0Inntektsgarantitilskudd Saker med særskiltINGAR fordeling, 389 mill. kr Flatt innbygger- Utgiftsutjevning tilskudd Inntektsutjevning
  33. Hva er nytt i IS for 2013?• Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer• Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene: • Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr) • Korreksjon: • vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager • Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud • Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler• I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiserings-programmet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp• Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene
  34. Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl.samhandling fra 2013, med nye vekter (rød skift) 2,61% 16,14%4,10% 9,41 % 28,40%4,82% 31,4 4%
  35. Basiskriteriet• Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428• Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2013 er den på 2,24 pst• Med et UB på 228 mrd. kr i 2013 betyr da dette: =228 * 2,24=5,107 mrd. kr dividert med 428 er lik: kr 11.930.111• Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall Utsira som Oslo
  36. Inntektssystem - utgiftsutjevningen• Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne.• Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling Innbyggere per 1.7.2012 Omfordeling tillegg trekk Normert utgiftsbehov i 2013: Kr 45.452 kr 45.452,- per innbygger Gjennomsnitt Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 45.452- kr 45.452 = - kr 4.545 Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 45.452 - kr 45.452 = kr 4.545 Kommune Kommune A B
  37. Samlet kostnadsnøkkel 2013Kriterium Vekt Kriterium VektInnbyggere 0-1 år 0,0054 Innvandrere 6-15 år, ekskl. 0,0082Innbyggere 2-5 år 0,1245 Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 0,0009Innbyggere 6-15 år 0,2836 6-15 år, ekskl. SkandinaviaInnbyggere 16-22 år 0,0205 Dødelighetskriteriet 0,0438Innbyggere 23-66 år 0,0926 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0110Innbyggere 0-17 år 0,0021 Lavinntektskriteriet 0,0059Innbyggere 18-49 år 0,0055 Uføre 18-49 år 0,0045Innbyggere 50-66 år 0,0068 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0046Innbyggere 67-79 år 0,0496 Opphopningsindeks 0,0135Innbyggere 89-89 år 0,0706 Urbanitetskriteriet 0,0172Innbyggere 90 år og over 0,0453 Psykisk utviklingshemmede 16 år og 0,0439 overLandbrukskriteriet 0,0029 Ikke-gifte 67 år og over 0,0416Sonekriteriet 0,0128 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0291Nabokriteriet 0,0128 Innbyggere med høyere utdanning 0,0184Basiskriteriet 0,0224 SUM 1,0000
  38. Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvernKriterium VektBasiskriteriet 0,1172Innbyggere i alt 0,8518Landbrukskriteriet 0,0310Sum 1,0000
  39. Kostnadsnøkkel grunnskoleKriterium VektInnbyggere 6 -15 år 0,8988Sonekriteriet 0,0254Nabokriteriet 0,0254Basiskriteriet 0,0184Innvandrere 6-15 år, 0,0288ekskl. SkandinaviaNorskfødte med innvandrere- foreldre 0,00326-15 år, ekskl. SkandinaviaSum 1,0000
  40. Kostnadsnøkkel pleie og omsorgKriterium VektInnbyggere 0-66 år 0,1146Innbyggere 67-79 år 0,1102Innbyggere 80-89 år 0,1971Innbyggere 90 år og over 0,1383Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400og overIkke-gifte 67 år og over 0,1323Dødelighetskriteriet 0,1323Sonekriteriet 0,0116Nabokriteriet 0,0116Basiskriteriet 0,0120Sum 1,0000
  41. Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Vekt Innbyggere 0 -22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sonekriteriet 0,0478 Nabokriteriet 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1,0000
  42. Kostnadsnøkkel barnevernKriterium VektBarn 0-15 år med enslige 0,3590forsørgerLavinntektskriteriet 0,1926Innbyggere 0-22 år 0,4484Sum 1,0000
  43. Kostnadsnøkkel barnehageKriterium VektInnbyggere 2 – 5 år 0,7056Innbyggere 1 år uten 0,1802kontantstøtteInnbyggere med høyere 0,1142utdanningSum 1,0000
  44. Kostnadsnøkkel sosialhjelpKriterium VektUføre 18-49 år 0,0924Flyktninger uten 0,0948integreringstilskuddOpphopningsindeks 0,2793Urbanitetskriteriet 0,3575Innbyggere 16-66 år 0,1760Sum 1,0000
  45. Kostnadsnøkkel samhandling (medfinansiering/utskrivningsklare pasienter)Kriterium VektInnbyggere 0-17 år 0,0819Innbyggere 18-49 år 0,2095Innbyggere 50-66 år 0,2615Innbyggere 67-79 år 0,2341Innbyggere 80-89 år 0,1707Innbyggere 90 år og over 0,0423Sum 1,0000
  46. Ny kostnadsnøkkel 2013Nasjonalt utgiftsbehov (UB):228 mrd. kr/ Beregnet utgiftsbehov fraKr 45.452 pr innb. kr 41.195 (Tromsø) per innb. til kr 101.496 per innb. (Utsira) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,91 - 1,00 90 1,00 - 1,06 81 1,06 - 1,13 90 1,13 - 1,25 90 1,25 – 2,22 77
  47. Utgiftsutjevning barnehager 2013 Beregnet utgiftsbehov fra kr 3.708 (Ibestad) per innb. til kr 9.999 per innb. (Rennesøy)Andel: 16,14 pst avsektoreneUB barnehage: Antall36,8 mrd. kr/ Kostnadsindeks kommunerKr 7.335 pr innb. 0,50 - 0,74 88 0,74 – 0,83 81 0,83 – 0,90 85 0,90 - 1,00 78 1,00 – 1,36 96
  48. Utgiftsutjevning sosialhjelp 2013 Beregnet utgiftsbehov fra kr 828 (Røyrvik) per innb. til kr 3.981 per innb. (Oslo)Andel: 4,82 pst avsektoreneUB sosialhjelp: Antall11 mrd. kr/ Kostnadsindeks kommunerKr 2.190 pr innb. 0,38 - 0,57 96 0,57 – 0,65 102 0,65 – 0,77 99 0,77 - 1,00 102 1,00 – 1,82 29
  49. Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2013 Kriterium Vekt I n n b y g g e r e 0-66 år 0,1146 I n n b y g g e r e 6 7-79 år 0,1102 Innbyggere 80-89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400 og over I k k e-gifte 67 år og over 0,1323 D ød e l i g h e t s k r i t e r i e t 0,1323 Beregnet utgiftsbehov fra Sone 0,0116 kr 10.150 (Gjesdal) per Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 innb. til kr 28.534 per Sum 1,0000 innb. (Torsken)Andel: 31,44 pst avsektorene Kostnadsindeks AntallUB PLO: kommuner71,7 mrd. kr/Kr 14.291 pr innb. 0,71 - 1,00 93 1,00 - 1,14 77 1,14 - 1,31 87 1,31 - 1,48 84 1,48 - 2,00 87
  50. Utgiftsutjevning skole 2013Kriterium VektInnbyggere 6 -15 år 0,8988Sone 0,0254Nabo 0,0254Basis 0,0184Innvandrere 6-15 år, 0,0288ekskl. SkandinaviaNorskfødte med innvandrere- foreldre Beregnet utgiftsbehov fra 0,00326-15 år, ekskl. Skandinavia kr 10.095 (Oslo) perSum 1,0000 innb. til kr 28.230 per innb. (Utsira)Andel: 28,40 pst avSektorene Kostnadsindeks AntallUB grunnskole: kommuner64,8 mrd. kr/Kr 12.910 pr innb. 0,78 - 1,00 76 1,00 - 1,08 93 1,08 - 1,14 89 1,14 - 1,21 86 1,21 - 2,19 84
  51. 0-1 år 260 2-5 år 5 828 6-15 år 6 304 16-22 år 369 23-66 år -1 095 0-17 år 68 18-49 år -62 50-66 år -37 67-79 år -739 80-89 år -63 over 90 år 1 659 Basistillegg 7 012 Sone 2 989 Nabo 5 412 Landbrukskriterium 291 innvandrere 6-15 år eks sk. -232norsk fødte med innvadrar foreldre -170Flytninger uten integreringstilskudd -941 Dødlighet -1 456 Barn 0-15 med enslige forsørgere -651 Lavinntekt -582 Uføre 18-49 år -144 Opphopningsindeks -2 531 Urbanitetskriterium -1 374 PU over 16 år 7 642 Ikke-gifte 67 år og over -248 Barn 1 år uten kontantstøtte 1 549Innbyggere med høyere utdanning -1 429
  52. Skattenivå norskekommuner 2011(landsgjennomsnitt kr 22.754,- perinnbygger) Skatt per innbygger 2011 Pst av landsgj. Antall 55 til 75 % 104 75 til 80 % 90 80 til 90 % 101 90 til 100% 71 100 til 110 % 26 Over 110 pst 38
  53. Skatteutjevningen(skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt Skatteinntekt i Trekk pst av Kompensasjon landsgjennom- Tilleggskompensasjon snittet 60 Finansiering tilleggskomp. % 100 60 % 60 90 35%% Kommune Kommune Kommune A B C 50
  54. 159,4%100%
  55. 159,4%100% 60% av alt over 100% sendes «skattesvake» kommunar. 39,5 mill i 2011
  56. Småkommunetilskudd 2013 (tidligere regionaltilskudd) med 930 mill. kr Flere innbyggere girUt fra folketall ikke mer pengerper 1.1.2012 Kommuner under 3.200 innbyggere gis: Kr 11.177.000 (19 kommuner) Kr 5.161.000 (139 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene
  57. Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2013Utvidet i 2009 til også å gjeldefor 14 kommuner i Namdalen NB! Fra 2010 får 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2013 Kr 0 Kr 1.550 per innbygger Kr 1.550 per innbygger Folketall per Kr 2.973 per innbygger 1.1.2012 Kr 3.503 per innbygger Kr 7.259 per innbygger
  58. Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2013Distriktstilskudd Sør-Norge til kommunermed over 3.200 innbyggere 64 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 361 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr 1.1.2012 Kr 128,- per innb. / kr 544.000 Kr 256,- per innb. / kr 1.087.000 Kr 382,- per innb. / kr 1.631.000 Kr 510,- per innb. / kr 2.172.000 Kr 636,- per innb. / kr 2.715.000 Kr 850,- per innb. / kr 3.619.000
  59. Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2013Kun per innbygger over grenseverdienpå 175 pst av gj. årlig vekst i 3 årsperioden med kr 43.774,- per innbygger Austevoll faller ut pga for høge skatteinntekter.22 kommuner fra Træna med 497innbyggere til Ullensaker med31.044 innbyggere, voksersterkere enn 2,24 % per år i tre-årsperioden 1.1.2009 til 1.1.2012
  60. Austevoll kommuneEit meir rettferdig inntektsystem for kommunane?
  61. Austevoll kommune
  62. Austevoll kommuneEin logisk vrist i inntektsystemet• To formar for inntekter er halden utenom ordninga. Det er eigedomsskattinntekter og konsjesjonskraftinntekter.• Det betyr at ein kommune kan ha store inntekter frå det og likevel i IS sjå ut som ein fattig kommune som må ”få” frå andre.• Desse kommunane er svært rike fordi konsesjonskraftinntekter frå vasskraft eller ekstra ordinære eigedomsskattintekter frå store statlege selskap utgjer i kronebeløp svært store summar.• Samla sett dreier dette seg om få kommunar. Få stiller spørsmålsteikn om dette.
  63. Døme på to ganske like øykommunar Austevoll kommuneØygarden - 4485 innbyggere Store inntekter frå anlegga Kolsnes og Sture. Dette gjer kommunen ca 116 millionar årleg. Kommunen får behelde alt pga at eigedomsskatt ikkje er med i utgjevninga.Austevoll - 4835 innbyggere Samfunnet bidrar med stor verdiskaping. Men verdiar skapt av fiskerinæringa, offshore og havbruk gjer ingen direkte inntekter til kommunen. All selskapsskatt skal direkte til Oslo frå 2009. Austevoll sine 4835 har 116 mill mindre å bruke på tenester enn Øygarden.
  64. Austevoll kommuneVekst i frie inntekter fra 2012 til 2013 Anslag på regnskap 2012 5 mrd. kr 2,6 mrd. krNivå RNB 2012 2012 2013
  65. Austevoll kommune Økte pensjonskostnader iØkte pensjonskostnader 2013i 2013 Underliggende årsaker: •Lave renter – redusert garantert avkastning •Lav avkastning – reduserte overskudd i 2011 •Høy datolønnsvekst i 2012 •Tilpasning til nye soliditetskrav (Solvens II)
  66. Austevoll kommune Skole• Innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn• Innføring av én times gratis kulturskoletilbud i skole/ SFO• Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg: ytterligere én mrd. kroner fases inn
  67. Austevoll kommune Skole (forts.)• Forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen – fireårig tilskuddsordning• For kommuner med ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under snittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer
  68. Austevoll kommuneBarnehage• Nominell videreføring av makspris• Likeverdig behandling av kommunale- og ikke-kommunale barnehager – videre opptrapping av minimumstilskudd 66 66
  69. Austevoll kommune Barnevern• Øremerket tilskuddsordning videreføres og økes med 205 mill. kroner – totalt om lag 500 mill. kroner i 2013• Tilskudd til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak
  70. Austevoll sin situasjon: Austevoll kommune• Austevoll har store inntekter som i stor grad går til skattesvakekommunar og staten (selskapsskatten). Dette oppleves som feil at så mykje av vår verdiskaping ikkje blit att i Austevoll.• Likevel har Austevoll eit utgangspunkt som gjer det mogleg å drive kommunen, men det trengs prioritering og ansvarleg styring.
  71. Austevoll sin situasjon: Austevoll kommune• Kommunestyret og administrasjonen har hatt stor fokus på økonomistyring og ansvarleghet. Mindreforbruk over stort sett heile linja gjer det lettare å lage budsjett.• Auka folketal bidrar til auka inntekter for kommunen• Strukturtiltak bidrar (konkurranseutsetting av reinhald og bank)• Dette bidrar til at budsjettet blir enklare enn vanlegvis. Dette bidrar til at kommunen kan investere i skule slik kommunestyret har sterkt ynskje om.• Men viktig å bygge opp fond slik at svingingar i drifta og inntektene kan håndteres utan store utfordringar. 2012 teiknar til å bli eit år der me kan bygge opp fondet.
  72. Mykje har gått rett veg for Austevoll kommune i 2012 i tillegg til atkommunestyret vedtok eit ansvarleg budsjett som tok opp i segreduksjon i formueverdiar. (budsjettert i 2012, men slik det er varsla tilkommunestyret tidlegare slår det ikkje inn før 2013 pga fordelingstal ogat me valde å ikkje endre fordelingstala for i år.)Skatten auker nasjonalt 2,7 millJustering på barnehageberekninger 2,8 millEigenandel pensjon 2,6 millKonkurranseutsetting bank / mykje innskotPluss god økonomistyring i einingane= Ansvarleg, sunn økonomistyring.= Me kan setje av eit fond frå 2012 til dekking av inntektsreduksjonar iframtida. På den måten vert ikkje kommunen sårbar for svingingar fråeit år til eit anna på same måte som tidlegare. 2012 I Austevoll
  73. Rådmannen sitt budsjett for 2013• Blir lagt fram ved møteslutt i dag• Utgangspunkt for Formannskapet sin innstilling som skal gjerast 27. november• Kommunestyret vedtar budsjett 13. desember
  74. Symjehall Skisseprosjekt
  75. Onsdag 24. oktober 2012 var svømmepresident Per Rune Eknes påbesøk i Austevoll og møtte AIK svømmegruppa, næringsliv ogkommune.Svømmeforbundet er på utikk etter «pilot kommune» på bygging avsymjehall for å danne mal for rimelege symjehallar. Ekstra spelemidlarpå 5 mill til dei som blir med (3 kommunar blir med)Symjeforbundet har i ettertid av møtet utarbeida skisse til Austevollkommune for symjehall på Storebø. Næringslivet har signalisert ynskjeå vera med i spleiselag og bruk av spillvarme frå fiskeindustrien.Skissen viser 25 meters basseng x 15 meter. 8 x 12,5 mvarmtvatnsbasseng inkl 1 og 3 meter stup. Garderobe. Klubblokale /kafe.Kostnadsoverslag 60 mill eksl mva (må kvalitetsikrast). 20 mill kankoma frå tippemidlar. Symjehall I Austevoll
  76. Symjehall Skisseprosjekt
  77. Austevoll kommune søker om å bli pilot og saman med næringsliv ogidretten arbeider vidare med dette for å få fram eit beslutningsgrunnlagfor framtidige prioriteringer og samfunnsutviklingsprosjekt. Symjehall I Austevoll
  78. Symjehall Skisseprosjekt

×