Semesteroppgave versjon 4.0 - FERDIG!!

3,134 views
3,017 views

Published on

Published in: Education
1 Comment
0 Likes
Statistics
Notes
  • Veldig bra! Hvilken karakter fikk du? Hvilken skrivestil har du brukt? Apa?
       Reply 
    Are you sure you want to  Yes  No
    Your message goes here
  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
3,134
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
22
Comments
1
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Semesteroppgave versjon 4.0 - FERDIG!!

  1. 1. Språk, kommunikasjon og sosiale relasjonerPSY 2500”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”Av Helén Ingrid AndreassenKandidatnummer: 940 1
  2. 2. Innledning, tolkning og avgresning av oppgavenSpråk er et mektig middel i kampen om virkelighetsforståelsen. Vi formidler våresynspunkter ved å forme og strukturere ord og setninger, når vi skriver eller snakker. Enavsender kan benytte mange språklige verktøy for å forme et budskap til mottakeren.Virkemidlene, bevisst eller ubevisst brukes for at det avsenderen sier skal bli mest muligoverbevisende.. Språket er derfor aldri nøytralt. Språk er makt.I denne oppgaven vil jeg se nærmere på språkavsenders maktbrukt for å overbevisemottakeren(e). Dette vil jeg gjøre ved å se hvordan språket ble brukt i forhold til en betentpolitisk sak som var i søkelyset i 2010 og 2011: Spørsmålet om oljeboring i Lofoten,Vesterålen og Senja.Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært svært omstridt i mange år og bådeoljenæring og miljøvernorganisasjoner har jobbet på hver sin kant for å få vernet eller åpnetområde for oljeboring. I den pågående politiske kampen har ordbruken vært viktig. Hva erviktigst? Klima eller arbeidsplasser? Fiskerinæring eller oljenæring? Vil enkonsekvensutredning bety oljeboring eller ikke? Hva betyr å ”Lytte til lokaldemokratiet”? Herer det åpenbart mange spørsmål og problemstillinger å ta fatt i.For å kunne begrense meg velger kandidaten å se spesifikt på språkbruken til toorganisasjoner med motstridende mål: OLF – Oljeindustriens landsforening og NU – Naturog UngdomDisse organisasjonene representerer naturlige motsetninger når jeg skal ta for meg spørsmålom oljeboring. OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper ogleverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norskkontinentalsokkel. De jobber for oljeindustriens interesser. Natur og Ungdom er enmedlemsbasert miljøvernsorganisasjon. Organisasjonen består av ca. 7000 ungdommer. De eropptatt av klima og naturvern – lokalt og globalt.For å kunne se nærmere på språkbruken hos disse to organisasjonene vil jeg se på ulikeartikler på organisasjonenes respektive hjemmesider. Jeg går ut i fra at artiklene frahjemmesidene vil gi gode eksempler på hvordan de omtaler den aktuelle saken og på denmåten sier noe om virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for de to organisasjonenessynspunkter. Jeg vil gå nærmere inn på utvelgelsen av artikler i metode-delen av denneoppgaven.Å bare analysere tekster fra organisasjonenes hjemmesider, vil antagelig ikke gi et objektivtbilde av denne saken, men det er heller ikke det kandidaten er interessert i. Det interessante erom tekstene vi å gi et bilde av hvordan hver part prøver å definere virkeligheten ut i fra sittsynspunkt ved hjelp av språklige virkemidler.Med disse begrensningene blir min problemstilling som følger: 2
  3. 3. Hvilke forskjeller i språklige virkemidler og ideologiske forutsetninger finner vi i artikler fraOLF og NU i beskrivelsen av rulleringen av forvaltningsplanen for Barentshavet?1Teoretiske perspektiverSlik det fremgår hos Blakar (1873/2006 s. 64-93) er avsenderen i enkommunikasjonssituasjon, aktivt skapende og strukturene i forhold til (1) dette noe hansnakker om, i forhold til (2) språket eller mediet, i forhold til (3) seg selv og i forhold til (4)den sosiale situasjonen som kommunikasjonshandlingen foregår innenfor. Avsenderen velger,bevisst eller ubevisst, hvilke språklige virkemidler som brukes for å formidle informasjonenhan vil gi videre.I ”Språk er makt” legger Blakar(1873/2006) naturlig stor vekt på språket som maktmiddel ogat avsenderen er en aktiv formidler av informasjon. Avsenderen disponerer en rekke språkligeog kommunikasjonsmessige makt- og virkemidler, som ifølge min antagelse vil bli bruktaktivt på hjemmesidene til de to organisasjonene jeg skal undersøke. Hjemmesider er tross altet kommunikasjonsmiddel organisasjonene fult og helt disponerer uten noen krav omobjektivitet.Når en avsender forteller noe man har opplevd, til en som ikke har tatt del i denne opplevelsengår avsenderen gjennom tre faser: persepsjonsfasen, minnefasen og verbaliserings- ellerinnkodingsfasen. I den siste fasen foregår den mest omfattende struktureringen, det er heravsenderen velger sine virkemidler. For å forstå innkodingsfasen må man sette seg inn iavsenderens situasjon Det er denne fasen kandidaten tar utgangspunkt i gjennom denneoppgaven. Kandidaten vil forsøke å se saken fra avsenderens synspunkt og finne ut hvilkespråklige virkemidler som brukes for å formidle avsenders budskap best mulig til mottakeren.Det er i innkodingsfasen det må tas veivalg i forhold til selve formidlingen til mottakeren.Dette gjøres ved hjelp av ulike språklige virkemidler/ maktmidler avsenderen kan ta i bruk isin strukturering av budskapet som skal formidles. Blakar (1973/2006) presenterer følgendepunkter: 1. Valg av ord og uttrykk: En hendelse, opplevelse eller meningsinnhold kan uttrykkes på flere synonyme måter. Avsender fremhever visse aspekter ved fenomenet ved valg av hvilke ord som brukes for å beskrive. Midt i selve kommunikasjonshandlingen ser vi både (1) hvordan valg av ord og uttrykk er et produkt av den sosiale konteksten (hvem vi snakker med osv), og (2) hvordan disse valgene i sin tur påvirker og strukturerer den sosiale konteksten. I ideologisk og politisk debatt er valg av ord og uttrykk et uhyre viktig virkemiddel i struktureringen av den realiteten striden står om 2. Nyskaping av ord og uttrykk: Det er to hovedgrunner til at det stadig finnes opp nye ord og uttrykk; (1) Nye fenomener som trenger navn, (2) det kan være grunn1 Etter noe tvil fra kandidatens side ble denne problemstillingen godkjent av faglærer som innenforsemesteroppgave-kriteriene. 3
  4. 4. til å skifte navn på eksisterende fenomener. Bak slike skifter kan det ligge politiske, økonomiske motiver med flere. I politisk debatt kan dette være spesielt viktig. Ved å feste en positiv merkelapp på et tiltak eller prosjekt, får man positive assosiasjoner knyttet til dette. Det motsatte skjedde da ordet ”monstermaster” ble knyttet til matutbygging i Hardanger. 3. Valg av grammatikalsk form: ”Per slo Ola” vs. ”Ola ble slått av Per”. ”Politiet tok demonstrantene” Vs. ”Demonstrantete ble tatt av Politiet”. Valg av grammatikalsk form avgjører hvem man fokuserer på. Dette kan brukes bevist for å legge vekt på det avsender ønsker å formidle klarest. 4. Valg av rekkefølge og sekvens: Rekkefølger i oppramsinger kan avgjøre vårt inntrykk av en sak. Førsteinntrykket kan vær avgjørende og oppbyggingen av en artikkel kan avsløre hva som er viktigst for avsenderen. 5. Supersegmentale trekk som trykk, tonefall og bruk av parenteser: Med trykk på ulike ord viser avsenderen hva som er viktig for han/henne. ”Han slo meg”, ”Han slo meg”, ” Han slo meg”. Dette kan benyttes både muntlig men også til en viss grad på skriftlig. Utheving, kursiv, understreking og parenteser kan være viktig for at avsenderen skal få kommunisert sitt budskap. 6. Valg av implisitte premisser: De implisitte premissene er det som ligger til grunn for samtalen. Ofte kan det som er sagt bare forstås om man kjenner de implisitte premissene. Ofte merker vi de implisitte premissene fordi de som er deltakende i samtalen deler de samme premissene.Å ha kontroll over språket og hvordan det formidles gir en stor makt i forhold til mottakerensoppfattelse av budskapet. Tekstene som skal analyseres er utformet av avsendere som vilvinne kampen om virkeligheten slik de har forstått den i en betent politisk debatt. Ved hjelpav disse seks punktene vil tekstene bli gjenstand for grundig analyse for å finne frem til devirkemidler som benyttes for å overtale mottaker.Det er ikke slik at leserne av de omtalte artiklene er passive mottakere til disse virkemidlene.Men på grunn av oppgavens omfang vil det kun fokuseres på avsenders virkemidler. Detterogså mest relevant i forhold til problemstillingen.Når det kommer til ideologiske forutsetninger, er ideologi noe vanskelig å definere. Påforelesning i Psy2500 ble det formidlet at ideologibegrepet har flere betydninger: a) politiskretning b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de herskendesinteresser 4
  5. 5. Ordet ”ideologi” kan dermed brukes på flertydige og uklare måter. Kandidaten velger åforholde seg til følgende definisjon som beskrives hos Balkar (1973/2006): ”Ideologi er etfelles mentalt rammeverk av antakelser (felles for en gruppe mennesker) som organiserer ogkoordinerer sosiale fortolkninger og praksis, særlig knyttet til maktrelasjoner mellom grupper ”(jfr.Van Dijk, 1998).Det er mange andre teorier som kunne ugjort et godt teoretisk bakteppe for denneoppgavebevarelsen, men på grunn av oppgavens omfang har jeg begrenset meg til de nevnteperspektivene og teoriene.MetodeDenne oppgaven har en kvalitativ metode. Artiklene som er valgt stammer fra to datoer:15.april 2010 og 11.april 2011. Disse datoene er valgt fordi avgjørende hendelser tok sted,som det er naturlig at begge organisasjonene reagerte på med artikler på sine hjemmesider.Følgende inklusjon/ eksklusjonskriterier vil ligge til grunn for utvelgelse av artikler.:Inklusjonskriterier: • Artiklene skal ENTEN være lansert når Faglig Forum utga sin endelige rapport 15. april 2010. • ELLER: Artiklene skal være lansert på organisasjonenes hjemmeside når en endelig avgjørelse ble tatt 11.april 2011. • Artiklene skal omtale spesifikke, viktige hendelser i prosessen mot en avgjørelse om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. • Artiklene skal hentes fra OLF og NUs hjemmesider.Eksklusjonskriterier: • Artikler som er fakta ark. • Artikler som ikke representerer en umiddelbar reaksjon på disse to avgjørende hendelsene.Som resultatet av disse kriteriene endte jeg opp med fire artikler – to fra NU og to fra OLF.De første to artiklene jeg har valgt å analysere er skrevet av henholdsvis NU og OLF oghandler om deres reaksjoner da Faglig Forum2 kom med en rapport 15.apil 2010, Rapporten2 Den 15.april ble en rapport fra faglig forum lagt frem. Faglig Forum har hatt ansvar for oppfølging ogkoordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet oghavområdene utenfor Lofoten.” Faglig forums rapport” brukes i denne oppgaven som referanse til dennerapporten. Rapporten oppsummerer de viktigste endringene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofotenetter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i 2006, herunder endringer i miljøtilstand, aktivitet, risiko ogkunnskapsbasis. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/forvaltningsplan-barentshavet/faglig-forum.html?id=464149 5
  6. 6. til Faglig Forum utgjør forskningsgrunnlaget for regjeringens beslutning i forvaltningsplanenfor Nordsjøen, der avgjørelsen vedrørende oljeboring tas.Det andre tidspunktet jeg har hentet artikler fra er når selve avgjørelsen kom, 11.april 2011.Som vi vet ble det bestemt at det ikke skal bores etter olje og gass i Lofoten, Vesterålen ogSenja i denne regjeringsperioden, men fortsette kunnskapsinnhentingen gjennomforvaltningsplanssystemet.EmpiriArtikkel 1: ”Gleder seg til regjeringens avgjørelse” Fra Natur og Ungdoms hjemmesider, 15.april 2010.Denne første artikkelen fra Natur og Ungdom er slår i første avsnitt etter Faglig Forumsrapport, har regjeringen mer enn nok kunnskap til å si nei. Deretter beskrives det nærmere hvaFaglig Forum sin rapport kommer frem til og NUs reaksjon på dette. Dette veves tett sammen,og fremstillingen er at NU har faglig belegg til å si nei til oljeboring i området. Estimatenerundt hvor mye olje- og gass som finnes i området fremstilles som mindre viktig.NU legger vekt på at Faglig Forums rapport baserer seg på faglig gode konklusjoner. Ved åknytte NUs argumentasjon og forskningen sammen virker argumentasjonen mer troverdig ogat kunnskapen støtter NUs syn er et åpenbart implisitt premiss.At områdene er spesielt verdifulle og sårbare gjentas flere ganger, og fremheves somavgjørende for NUs syn på saken. Det vises til at området har blitt vurdert av forskeretidligere og at de tidligere også har konkludert med at områdene er sårbare. Ved å fremhevedette så tydelig skjønner vi at dette argumentet er avgjørende For NUs syn. Arbeidsplasser,næring e.l nevnes ikke, ettersom disse hensynene til miljøet sårbarhet vurderes som viktigst.De legger bevisbyrden på oljeindustrien som ikke kan bevise at det er ufarlig å bore i disseområdene. Dermed sier de også at man ikke kan bore her, om det ikke er ufarlig. Detteforteller oss at NU skal ha svært sterke garantier dersom boring skal være greit.Ved å si at oljeindustrien ikke skal ”få sette disse verdiene på spill” fremhever manoljeindustrien som usikker og oljeboring som en risikosport. De impliserer også atoljeindustrien ikke er så opptatt av miljøhensyn og dermed ikke vil kunne gjøre en god nokjobb for å bevare miljøet i området. At oljeindustrien i Norge ikke er opptatt av miljø erselvsagt en subjektiv mening fra Nus side, som de impliserer tydelig i artikkelen. NUimpliserer også at det er et motsetningsforhold mellom deres oljeboring og å kunne ta vare påmiljøet.Ved å si at de ”gleder seg til regjeringens avgjørelse” fremstår som helt trygge på atfagkunnskapen støtter deres syn og regjeringa kommer til å være enige. Implisitt – hvis derebaserer deres avgjørelse på denne, gode rapporten, vil avgjørelsen bli et klart nei – i tråd medNUs syn. 6
  7. 7. Hele saken fremstilles som en ”gladsak”. Som tidligere nevnt knytter man forskningen tilNUs syn om at man ikke skal bore etter olje – selv om det ikke står eksplisitt i saken. Dettevinkler saken positivt for NU og kan virke mobiliserende for egne medlemmer.Artikkel 2: ”Skremmebilder for fall” Hentet fra OLFs hjemmesider, 15.april 2010I denne artikkelen slås det tidlig fast av oljeutslipp er svært usannsynlig og at denne rapportener en virkelighetsorientering av debatten, i OLFs favør. Tilslutt i artikkelen nevnesoljeindustriens viktige rolle i Norge: Oljeindustrien har gitt oss inntekter, næring ogarbeidsplasser i mange år.Ved å si at Faglig Forum sin rapport ”slår ben under skremmebildet” impliserer man mye iforhold til debatten så langt. I avsnitt tre hevder Gro Brækken, administrerende direktør iOLF, også at dette bringer ”realisme” inn i debatten. Det kan virke som om hun mener atdebatten til nå har vært preget av u-realisme og hun sier indirekte at hennesmeningsmotstandere ikke baserer seg på realistiske argumenter.I denne artikkelen legges det også vekt på at Faglig Forum har kommet med en solid rapport.Ved å knytte sine synspunkter til rapporten sier man dermed at sitt eget synspunkt ervitenskapelig basert, i likhet med den NU gjorde i sin reaksjon på rapporten. Ved hjelp av detidligere uttalelsene om urealisme og skremmebilder, fremstiller OLF seg også som den svakeparten som ikke har fått komme til i debatten. Ved hjelp av forskningsrapporten mener de atderes synspunkter endelig skal få dominere debatten.Samtidig tilbakeviser ikke denne artikkelen hvilke miljøbekymringer som er urealistiske elleret reelt skremmebilde. En slik fremstilling gjør også at OLF kan fremstå som den fornuftige,men ignorerte stemmen i en vanskelig debatt.Det legges vekt på at risikoen for oljeutslipp er lav, og at det kun vil være en tenkt, men sværtusannsynlig utslipp som ville kunne skade fiskene i havet. Dette står i kontrast til NUsvirkelighetsbeskrivelse om høy risiko for akkurat det samme. Vi ser her hvordan begge parterbruker fakta fra Faglig Forum sin rapport til sin fordel for å dreie virkelighetsbeskrivelsen isin retning.I artikkelen til OLF bringes også historisk god forvaltning av ressursene inn som et viktigpoeng. Dette står i skarp kontrast til NU som mener oljeboring er en risikosport. Norskpetroleumsnæring fremheves som svært viktig for Norge. Hvorfor dette tas med ser vi i GroBrækkens siste sitat på siden. Hun sier at oljeindustrien må fortsette å forvalte olje- oggassressursene til det beste for samfunnet.I denne artikkelen er det slående å se på hva som utelates. Miljø nevnes ikke med et ord, ogkonsekvenser for fiskeri feies bort som usannsynlig.Artikkel 3: ”Historisk miljøseier i Lofoten” Hentet fra Nus hjemmeside 11.april 2011 7
  8. 8. Allerede i første setning presiserer NU hvilke stor seier dette er og de fremstiller dette som enstor seier: ” […]det sies nei til en åpningsprosess for havområdene utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja”. Dette kan virke som åpenbar fakta i saken, men som vi skal se senerefremstiller OLF det lagt ifra et endelig nei for åpning for oljeboring i området.Dette fremstilles raskt som ”en historisk seier for miljøet, og et stort nederlag foroljelobbyen”. Oljelobbyen er et ord som ikke gir positive assosiasjoner. Ved å velge detteordet fremstiller de oljeindustrien som en mektig og sterk organisasjon som har gått på etskikkelig nederlag.”En historisk seier” fremhever også viktige aspekter av NUs syn. Å si nei til boring iLofoten, Vesterålen og Senja er noe som vil bli husket som en stor miljøseier. Det kan blivanskeligere å omgjøre denne avgjørelsen på et senere tidspunkt – om avgjørelsen bliroppfattet på den måten.I artikkelen skryters statsminister Jens Stoltenberg opp i skyene. Man kan tenke seg at dette eret taktisk grep. Her viser man takknemlighet og gir ros dersom regjeringen gjør som de sier.De fremhever det de er fornøyde med, ikke det de er kritiske til – noe som kan være lurt nårdet gjelder fremtidlige oljekamper.Etter dette hilser NU velkommen den” videre kunnskapsinnhentingen gjennomforvaltningsplansregimet”. De hevder de tror videre kunnskapsinnhentning kan ” pekefram mot andre næringsmuligheter enn oljeboring for regionen”. Her viser de sin egenorganisasjon igjen som samarbeidsvillige og takknemlige, i tillegg til en klokkeklar tro på atderes standpunkt er riktige. De forutsetter med dette at det ikke bare vil dreie seg om olje. Defremhever at kunnskapen skal hentes ”gjennom forvaltningsplansregimet” – som er det NUhar kjempet for hele veien – i stedet for gjennom en konsekvensutredning. Vi ser også at degjennom hele artikkelen legger vekt på nye næringsmuligheter.Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom, sier også i et sitat at ”Mer kunnskap har gitt ossrett ved hver eneste korsvei så langt. I denne runden må vi fokusere på fornybarenæringer og mulighetene ei oljefri framtid gir”. Det er et viktig taktisk grep å peke på atmiljøbevegelsen har vunnet hver gang man har hatt en prosess der man skal hente inn nykunnskap om dette området.Etter en lang, positiv artikkel – anerkjenner også NU at alt som ble gjort i rulleringen avforvaltningsplanen ikke var slik de ønsket. Åpningen av nye felt både i Norskehavet ogBarentshavet er åpenbart ikke noe de er glade for. Her kan det hende at NU peker fremovermot en ny kamp i fremtiden, hvor det vil bli mer kamp i forhold til hva en forvaltningsplanegentlig er. Rekkefølgen i denne artikkelen sier noe om hvor viktig LoVeSe (Lofoten,Vesterålen og Senja) er for NU. At de lovpriser regjeringa så mye for hva de anser som enklok avgjørelse, for å så bli noe kritiske, viser hvor viktig LoVeSe er for dem.Med et siste spark til oljeindustrien gjør NU seg klare til å gjøre denne saken til et taktskifteder miljøbevegelsen vil ha mer innflytelse. Dette er internt mobiliserende og NU fremstår somen sterk organisasjon som er klart for kamp. 8
  9. 9. Igjen kan vi se at det er informasjon som utelates. Selv om NU har pekt på elementer de eruenige i – er det ikke fullstendig enighet i forhold til at de har vunnet i kampen om LoVeSe.Artikkel 4: ”Viktig med fremdrift” Hentet fra OLFs hjemmesider, 11.april 2011.OLF presiserer i denne artikkelen umiddelbart at de er skuffet over regjeringens avgjørelse.,samtidig som de begynner den interessante språkbruken for å vinne virkelighetsbeskrivelsen.Allerede i første setning kaller OLF avgjørelsen for en utsettelse. Dette er en interessantforskjell til NU som mener avgjørelsen er et klart nei til boring.I første avsnitt etter ingressen mener OLF at de trenger rask tilgang til nye arealer for å:”bremse produksjonsfallet på norsk sokkel og for å sikre industriutvikling,arbeidsplasser og verdier til samfunnet.” Her ser vi hvilke hensyn som settes høyest avOLF. Dette står i kontrast til NU som la vekt på miljø og klima. Miljø er ikke nevnt i denneartikkelen.OLF drar frem at det ”reelt sett er et flertall i Stortinget for en konsekvensutredning”.Dette er et viktig poeng. Avgjørelsen blir dermed fremstilt som udemokratisk, og kunrepresentativ i forhold til mindretallsinteresser.OLF er også tilsynelatende glade for mer kunnskapshenting, i likhet med NU. Begge partertror åpenbart at kunnskapen vil gagne dem. OLF fremhever også at kunnskapen skal hentesinn av OED, (olje- og energidepartementet) og at den kan brukes i en eventuell nyKonsekvensutredning (KU)- slik at den prosessen eventuelt vil gå fortere om regjeringen vilha en KU senere.OLF er glade for at det uansett ble åpnet opp nye områder i Barentshavet og Norskehavet, noede likevel ikke er helt fornøyde med da de mener at LoVeSe er de områdene som har størst ogbest potensiale.DiskusjonSpråklige forskjeller/ likheterJeg har i denne oppgaven pekt på en rekke språklige virkemidler OLF og NU har brukt i sine artikler.Det er tydelige forskjeller og likheter i språklige virkemidler og ideologiske forutsetninger fortekstene. Dette skal nå gjennomgås. Kandidaten vil ikke ha plass til å gå igjennom alle virkemidlersom er brukt eller å sammenligne alt som er mulig å sammenligne. Målet er å få frem de størsteforskjellene og likhetene, og diskutere dem knyttet det opp mot Blakars seks punkter.Artikkel 1 og 2: Reaksjon på Faglig Forums konklusjonerArgumentasjon: NU: ”Vi har nok kunnskap til å si nei” vs. OLF: ”Fakta slår beina underskremmebildetBlakars punkt 1 – valg av ord og uttrykk – blir raskt aktuell i sammenligningen mellom disseartiklene. Natur og ungdom velger å si at vi har nok kunnskap til å si nei. Bruken av ordet noker her viktig. De mener at de har kommet frem så mye alvorlig informasjon at det ikke finnes 9
  10. 10. nok annen informasjon som kan ”veie opp”. NU legger bevisbyrden på oljeindustrien – ogtrenger garantier mot utslipp for å si ja til boring.Deres implisitte premiss blir raskt tydelig. De har nok kunnskap til å si nei, oljeindustrien harikke kommet med noe som beviser det motsatte. Miljøet prioriteres høyest, dermed må OLFkunne bevise at oljeboring ikke skader miljøet.OLF hevder å ha fakta på sin side når de sier at ”fakta slår beina under skremmebildet”.Denne setningen impliserer at det OLF som har hatt rett hele veien og at fakta underbyggerdette. Ved å bruke ordet ”skremmebildets” setter de motstandernes argumenter et dårlig lys.Olf mener de ikke baserer seg på fakta. Nå som fakta er på bordet kan OLF få defineresannheten, ettersom faktaene (ifølge dem selv) er på deres side.Fremstilling av miljøvernorganisasjoneneOLFs fremstilling av NU er et godt eksempel på Blakars punkt 6 ”valg av implisittepremisser”. OLF nevner ikke en miljøvernorganisasjon med ord. De referer i stedet for til demsom ”enkelte røster” og hinter indirekte til dem når de hevder at ”det er slått ben underskremmebildet”. De skriver videre som perspektiver som er utelukket fra debatten, implisittlegger de til grunn at perspektivet miljøvernorganisasjonene har lagt frem er overdrevet oglangt fra faktabasert.NU nevner naturlig nok ikke så mye om seg selv, men fremstiller seg selv i et godt lys ved åfortelle om at de delte ut tørrfisk til deltakerne på pressekonferansen.Valg av rekkefølge og sekvensRekkefølgen man presenterer informasjon på er viktig i begge artikler, jf. Blakars punkt 4 om”valg av rekkefølge og sekvens”. Vi ser tydelig hvilken type informasjon som presenteresførst og tillegges mest vekt. NU legger stor vekt på natur og dyr, og nevner at ”olje oggassforekomstene kommer i annen rekke” helt tilslutt i artikkelen.OLF nevner med en gang at faren for utslipp er liten og at Faglig Forums konklusjonerbekrefter dette. Deretter skriver de at Nord-Norge må bli hørt og hvor mye oljeindustrien harbetydd for Norge frem til nå, i form av arbeidsplasser og inntekter. Miljø nevnes ikke.Begge har en god rekkefølge i sin presentasjon. De kommer raskt til poenget, menerinformasjonen bekrefter deres standpunkt og fortsetter med å begrunne dette videre ved åfremheve aspektene ved saken de selv mener er viktigst. Her ser vi likheter ift bruk avstruktur, men store ulikheter ift standpunktet begge argumenterer for.Argumentasjon: NU: ”Et utslipp kan ha store konsekvenser” vs. OLF: ”Sannsynligheten foret utslipp er lavt”For NU er miljøet viktigst, og de prioriterer hensynet til det. Derfor er et potensielt stortutslipp en stor fare og bekymring for dem som organisasjon. De er ikke villige til å gå inn foroljeboring, der det er risiko for utslipp. At sannsynligheten for utslipp er lav, virker ikke så 10
  11. 11. viktig når muligheten fortsatt er til sted. Med såpass alvorlige konsekvenser kan det ikke værenoen mulighet for utslipp.OLF legger vekt på at risikoen for oljeutslipp er lav, og at det kun vil være en tenkt, mensvært usannsynlig utslipp som ville kunne skade fiskene i havet. De mener altså at risikoen erlav ift den potensielle gevinsten og at dette dermed må prioriteres høyest.Begge parter bruker her fakta for å fremme sitt syn og ideologiske standpunkter om hva somer viktigst i saken jamfør egne verdier. Merkelig nok har begge rett, men de vinkler sakensåpas i sin favør at man skulle trodd de hadde lest ulik rapport.Artikkel 3 og 4: AvgjørelsenTolking av avgjørelsenI tolkningen av avgjørelsen som ble tatt av regjeringen 11.mars var det klart ulikt ordvalg hosNU og OLF som fremhevet deres sterke reaksjoner, jf. Blakars punkt 1.Natur og ungdom bruker ord som historisk og kaller statsminister Jens Stoltenberg for enmodig statsmann og ”spretter sjampanjen” i sin artikkel. Dette fremhever hvilket skille demener denne avgjørelsen kan utgjøre og håper dette blir en ny begynnelse for norskoljepolitikk. NU velger å tolke dette som en stor seier, og ordvalget gjenspeiler dette.OLF sier tydelig at de er skuffet over avgjørelsen, men de fremstiller den også som en”utsettelse”. De mener kunnskapen som skal innhentes videre, lett kan innlemmes inn i enkonsekvensutredning. OLF peker også på at kunnskapen skal hentes inn av OED. NU på sinside peker på at dette skjer gjennom forvaltningsplansregimet. Denne oppgaven skal ikkediskutere det politisk eller tekniske i dette, men det er klart at partene tolker og fremhever deninformasjonen som passer deres virkelighetsbilde best. NU nevner ikke dette aspektet i dethele tatt, mens OLF mener det gjør at avgjørelsen ikke er så betydningsfull. Ordvalg og hvaman velger å utelate/ ta med har stor betydning for hvordan leseren kan tolke avgjørelsen vedå lese en av disse artiklene.Valg av rekkefølge og sekvensBlakars punkt 6 blir igjen viktig når man ser på de to artiklene. Noe overraskende er artiklenerelativt like på en del punkter. De nevner elementene i avgjørelsen på lik måte – førstLoVeSe, så områdene i Barentshavet. Man skulle kanskje tro OLF ville snakke omBarentshavet og TFO først for å fremheve det som gavnet dem først. I stedet snakker de førstom hvor skuffet de er over avgjørelsen ift LoVeSe. Kanskje gjør de det for å raskt presisere atdette bare er en utsettelse? Samtidig viser det hvor viktig LoVeSe er.NU sier de klart og tydelig i ingressen at de vant, på vegne av miljøet – mens oljelobbyengikk på et stort nederlag. De etablerer et klart og tydelig fiendebilde og legger god grunn forresten av artikkelen, som underbygger hvilken stor miljøseier dette er. Tilslutt nevnes deandre områdene i Barentshavet som skal åpnes, men artikkelen avsluttes positivt. Dette er engladsak og en stor dag for NU, de andre områdene er mindre viktige. Sekvensen er viktig for åfremstille dette som en seier for NU. 11
  12. 12. Ideologiske forutsetningerDet er åpenbart ulike agendaer bak disse fire artiklene. De to aktørene har helt ulike mål nårdet gjelder denne politiske saken. Begge ønsker å påvirke opinionen og politikerne til å hellemot sin virkelighetsforståelse. Tekstene må sees i sammenheng med dette noe som erfremhevet i selve språkanalysen. De tydeligste ideologiske forskjellene:De to organisasjonenes prioriteringer av hva som er viktigst. NU fremhever miljø ogfornybar energi men OLF på sin side fremhever olje, næring og arbeidsplasser. Her er det enklar ideologisk forskjell ift hva som er viktigst for de to organisasjonene. Natur og Ungdomfronter et ideologisk rammeverk der natur kommer først. OLF er en bransjeorganisasjon foren rekke bedrifter som har et helt annen ideologisk tankesett, der olje, næring ogarbeidsplasser går i første rekke.Tolkning av kunnskap. Ifølge NU har man nok kunnskap til å si nei og all kunnskap haralltid underbygd deres standpunkt. De legger bevisbyrden på oljeindustrien som må bevise atdet er trygt å bore, før de får prøve seg. OLF mener det motsatte, de mener kunnskapenunderbygger hvor lite farlig det er å bore etter olje i forhold til det NU påstår. Her setter NUmiljø i forsetet og skal ha klarte garantier for at det ikke skal bli skader eller utslipp i naturen,imens OLF mener risikoen er bevist så liten at de kan få bore etter olje nå. Dette er klareavspeilinger ift de ulike ideologiene de to organisasjonene står for.Konklusjon/ oppsummeringJeg har i denne oppgaven gått igjennom de viktigste språklige virkemidlene OLF og NU harbrukt i sine utvalgte artikler om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg har ut i fra despråklige virkemidlene også sett kort på hvilke ideologiske forutseninger som kan ligge tilgrunn for disse artiklene.Min analyse vil selvsagt ikke være omfattende nok til å gi et helhetlig bilde av språkbruken idenne politiske saken, men forhåpentligvis vil den kunne si noe om hvordan språk har pregetdebatten.Det er helt åpenbare språklige forskjeller mellom de to partene, som beskrevet i empiri- ogdiskusjonsdelen. Med bakgrunn i Blakars seks punkter om språklige virkemidler i avsendersverbaliseringsfase ser vi at følgende virkemidler har vært mest relevante ifh min oppgave: 1.Valg av ord og uttrykk, 4. valg av rekkefølge og sekvens, 6. Valg av implisitte premisser.Disse tre virkemidlene har klart blitt brukt for å fremme begge parters syn. Valg av ord oguttrykk har vært svært representativt for det politiske synet du forventer av de toorganisasjonene. OLF og NU har brukt negativt/positive beskrivelser og trukket frem det demener har vært mest relevant i hvert tilfelle.De implisitte premissene har også kommet tydelig frem. Når man sammenligner artiklene erdet flere ting hver av partene velger å utelate eller å fremheve for å fremme sitt syn.Sekvensen har gitt oss et bilde av hva de syns har vært viktig å fremheve. I ingressen har vifunnet hovedpunktene, som underbygges av resten av artikkelen: førsteinntrykket av 12
  13. 13. artikkelen sier mye om hva de mener og avslutningene i artiklene etterlater deg med et klartinntrykk av hva OLF og NU syns om saken.De ideologiske forutsetningene er også tydelige. OLF fremhever hele veien hva de mener erviktigst: oljeboring, nøring og arbeidsplasser. Natur og Ungdom fremhever natur ogmulighetene innen fornybar energi i nord. De bruker forskning til å underbygge sineideologiske standpunkter, og er svært mistenkeliggjørende ovenfor hverandre. Det virkeråpenbart at to organisasjoner med så ulikt verdisett ikke kan bli enige i denne saken. Deresideologi er så langt i fra hverandre og de vektlegger så totalt forksjellige sider av saken.Vi ser gjennom hele oppgaven en klar sammenheng mellom de ideologiske forutsetningeneog språklige virkemidler. Begge organisasjoner bruker språket aktivt for å forme budskapet degir til mottakerne som leser på hjemmesidene deres. Min analyse av deres språkbruk har i alltydelighet vist at politisk debatt er en kamp om virkelighetsforståelsen. Og i den kampen erspråk et viktig maktmiddel.LitteraturlisteBøker:Blakar, Rolv Mikkel (1973/2006). ”Språk er makt” (7. Utvida og reviderte utgave 2006).Valdres trykkeri, Pax forlag. ISBN 82-530-2851-2Internettartikler – alfabetisk ordnet:Havforskningsinstituttet (15. 04.10). ”Faglig forums rapport 2010” Lokalisert 15. 04.10påVerdensveven:http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/faglig_forums_rapport_2010/nb-noMiljøverndepartementet ”Faglig Forum” Lokalisert 02.05.11 på Verdensvevenhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/forvaltningsplan-barentshavet/faglig-forum.html?id=464149Natur og Ungdom (15.04.2010)”Gleder seg til regjeringens avgjørelse”. Lokalisert 14.05.11på Verdensvevenhttp://www.nu.no/saker/olje/oljeinord/barentshavet/art-100415gleder_seg_til_regjeringens_avgjorelse.html?org_openpsa_qbpager_net_nehmer_blog_index_page=2Natur og Ungdom (11.03.2011)”Historisk miljøseier i Lofoten, Vesterålen og Senja”.Lokalisert 16.05.11 på Verdensvevenhttp://www.nu.no/saker/olje/oljeinord/art-110311historisk_miljoseier_i_lofoten.htmlNatur og Ungdom, ”Om Natur og Ungdom”. Lokalisert 17.05.11 på Verdensveven:http://www.nu.no/oss/Oljeindustriens landsforening. ”Om OLF”. Lokalisert 17.05.11 på Verdensveven:http://olf.no/no/Om-OLF/ 13
  14. 14. Oljeindustriens Landsforening (15.04.2010)”Skremmebilder står for fall”. Lokalisert 14.05.11på Verdensveven http://olf.no/no/Nyhetsarkiv/Naringspolitikk/Skremmebilder-star-for-fall/Oljeindustriens Landsforening (11.03.2011)”Viktig med fremdrift”. Lokalisert 16.05.11 påVerdensveven http://olf.no/no/Nyhetsarkiv/Naringspolitikk/Viktig-med-fremdrift/ 14

×