Oppsummering av oppgaver i sosial og personlighetspsykologi

8,240
-1

Published on

0 Comments
4 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
8,240
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
180
Comments
0
Likes
4
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Oppsummering av oppgaver i sosial og personlighetspsykologi

  1. 1. Oppsummering av oppgaver Innhold OPPGAVE 1: FØRSTEINNTRYKK....................................................................................................... 2 OPPGAVE 2: HEURESTIKKER....................................................................................................... 3 OPPGAVE3 - AKTØR-OBSERVATØREFFEKTEN,RETTFERDIGVERDEN-HYPOTESEN OG SELVHANDIKAPPENDE BIAS........................................................................................................ 4 OPPGAVE 4 – TRUSLER MOT SELVBILDET.................................................................................... 5 OPPGAVE 5 - Trekk og mekanismer............................................................................................ 6 OPPGAVE 6 – FEMFAKTORMODELLEN ........................................................................................ 7 OPPGAVE 7 - AGGREGERING...................................................................................................... 8 OPPGAVE 8 - TEORIEN OMPLANLAGT ATFERD........................................................................... 9 OPPGAVE 9: HOLDNINGSENDRING............................................................................................10 OPPGAV 10: NORMATIV OG INFORMASJONSBASERTSOSIALPÅVIRKNING+ DUAL DEPENDECY MODEL ....................................................................................................................................11 OPPGAVE 11: SOSIAL SLAPPHET (SOCIAL LOAFING) ....................................................................13 OPPGAVE 12 - PERSONLIGHETSSTABILITET.................................................................................14 OPPGAVE 13:TVILLING OG ADOPSJONSSTUIDER.........................................................................16 OPPGAVE 14 - FORSKNINGSSENSITIVITET...................................................................................18 OPPGAVE 15 – EVOLUSJONSPSYKOLOGI OG KJØNNSFORSKJELLER...............................................20 OPPGAVE 16 - FORDOMMER OG DISKRIMMINERING..................................................................22 OPPGAVE 17 - GRUPPEKONFLIKT...............................................................................................24 OPPGAVE. 18: OMMEDIA OG AGGRESJON ................................................................................26 OPPGAVE 19 - RELATIONSHIP BREAKDOWN...............................................................................28 OPPGAVE 20 - SUBJECTIVE WELL BEEING...................................................................................29 Oppgave 21: FFMOVER KULTURER............................................................................................31 OPPGAVE 22: SOSIALE MARKØRER............................................................................................32
  2. 2. OPPGAVE 1: FØRSTEINNTRYKK Hvor viktig er førsteinntrykknårvigjøren vurdering av en annen person? Innledning(kanseesi sammenhengmheurestikker) Utseende - hvordanmanser ut og klær Skjemaer->attraktivt= bra, pene fårbedre jobberosv Ascsh- sentrale vs. perifere trekk,ordene "kald"og"varm" - stor forskjell påbedømmelse av hypotetiskperson ASch,teori om førsteinntrykk.Trekkenesomblirpresentertførstpåvirkerdetendeligeinntrykket (Primacy-effekt). Avde første 6 egenskapenesomble presenterti enrekke - ble huskabest(Recency-effect). De har derforstørstinnflytelsepådettotale inntrykket. Vi trorofte detbeste omfolk.Mennegative inntrykkervanskeligståsnu.Eks) Tenkerat en personsomblirsurpga forsinkabuss,eren generelt sur person. Mendette kanvære situasjonsbetinget. Skjemabrukkanvære problematisk - gjøratvi overserviktiginformasjon.Situasjon-person.Kelley - vi har våre egne konstruktogskjemaer,våre egne tankeromhvasom er viktigogikke. Ulike personer vurderersituasjoner/personersværtulikt. Utvikleregne personlighetsteorier- hvilke egenskapergår sammen?Foreksempel ( pen-intelligent,snill). Inntrykkene vi dannerossi møte medandre menneskererpåvirketav fire prosesser: Oppmerksomhet, fortolkning,bedømmelse oghukommelse. Lett å falle til stereotype iftførsteinntrykk
  3. 3. OPPGAVE 2: HEURESTIKKER Hva er kognitiveheuristikker?Beskriv og gi tre eksemplerpå kognitiveheuristikker. Innledning+definisjonav heuristikker.Kognitive heuristikkerersåkalte kognitivesnarveiersom bidrartil å gi de fleste avoss omtrentnøyaktige slutningerdetmeste avtiden. Representativheurestikk- entommelfingerrelen omvi skal avgjøre om enpersonellersituasjoner endel av enstørrre kategori.(Erden/detrepresenativt?) Tilgjengelighetsheurestikk- enmental snarvei dervi målersannsynlighetenforaten hendelse vil finne sted,vedhvorlettvi kommerpåhendelsen(hvortilgjengeligminneter) Forankring og justering- Vi har entendenstil åovervurdere hvormange somerenige medossi f.eks. politiskespørsmål - denfalske konsensuseffekten.Denneeffektenstammerfraenannen forenklingsstrategi - forankringogjustering.Dette erenmental snarveivi brukersærligomvi ikke har stor kunnskapomet tema til å begynne med.derfolkbegynnermedetomtrentligestimat som utgangspunkt,ogderetterjustererdette estimatetforå ta innoversegde unike trekkendeved denne situasjonen Heuristikkervære problematisk,gjøratvi ofte forholderosstil stereotyper Adaptiv atferd,skille vennfrafiende?
  4. 4. OPPGAVE 3 - AKTØR-OBSERVATØREFFEKTEN, RETTFERDIG VERDEN- HYPOTESEN OG SELVHANDIKAPPENDE BIAS Skriv kortomalle av de følgendeog illustrer hverttilfelle: (a) aktør-observatøreffekten;(b) rettferdig verden-hypotesen ( thejust-world hypothesis);(c) selvhandikappendebias. Attribusjon- å forklare egenellerandresatferd gjennompersonligeegenskaper(internattribusjon) ellersituasjonelle omstendigheter (Eksternattribusjon). Vi attribuererforå fine hvorfokusetligger og hvordanverdenhengersammen.Feilattribusjon->snarveier,kanføre til adaptiv atferdmener ikke alltidobjektivtkorrekte.Kognitivestrategierbasertpåpersonlige mål,motiverogbehov Eks på feilattribusjon 1) Aktør-observatøreffekten:Videreutviklingavdenfundamentale attribusjonsfeil.Folkharen tendenstil åforklare årsakene til enannenpersonshandlingogatferdtil egenskaperellertrekkv interne faktorer,imensegne handlingerblirforklartviasituasjonelle faktorer. Aktørerattribuererpositivatferdtil interne faktorerognegativ atferdtil eksterne faktorer. Observatørengjørhelstdetmotsatte.Opphevethvisaktørenbliroppmuntrettil åpåta segrollen som observatørforatferdensomskal bli attribuert,ogobservatørenfårrollensomaktør Perseptualfocus ->for observatøreneraktørensatferds fremtredendemotdensituasjonelle bakgrunneni situasjonen.Aktørene kanikke se sinegenatferd,så bakgrunneni situasjonenovertar fokus. Forskjelligoppfatnningatferdogsituasjon Informationaldifferences ->Aktørerhar merinfoå bruke om hvordande har oppførtsegi andre situasjoner- observatørserbare situasjonen 2) Self-servingbiasesogselvhandikappende bias:Self-servingbiaseserbiasersombeskriverfolks tendenstil åta ærenfor suksess(self-enhancingbias) ogfornekteansvarforfiasko(self-protective bias). Selvhandikappende bias:menneskersomvetduvil feilevil i full offentlighetforetaeksterne attribusjonerpåhvorfordet vil gådårlig. Det eren prosessderpersonengjørvalgsommedvilje økersjansenforåfeile. Dermedblirdetikke du somfeilerselv,fallhøydenblirlavere. 3) Rettferdigverdenshypotese: Tropå at verdeneretrettferdigogforutsigbartsteddergode ting skjermedgode menneskerog dårlige tingskjermeddårlige mennesker.Offeretfinnerskyldi egen ulykke, f.eks.voldtektsoffer.Ofre avvonde hendelser:kanoppleve ensterkfølelse avatverdenikke lengereretstabilt, meningsfylt,kontrollerbartogrettferdigsted.Enmåte å gjenvinne enfølelse av kontroll erironisknokåpåta seg skyldenfordetvonde somharhendt Hypotesenkangi opphav til stereotypierogfordommer. OppsummerinG
  5. 5. OPPGAVE 4 – TRUSLER MOT SELVBILDET Beskriv og illustrer minst fire strategier menneskerbrukerfor å mestretrusler motselvbildet Innledning(avgrense - ikke tamed selvtillitosv) Avgrenstil:Truslermotselvkonsept,selvbilde–definer. Vi har tre hovedtrusler: 1) Fiasko,svikt, mislykkes:Stryke påen eksamen,mislykkespåetintervju,skilsmisse 2) Inkonsistens,uoverensstemmelse,mangel påsammenheng:uventede,uvanligepositive ellernegativehendelsersomfåross til å stille spm.vedhvemvi er. 3) Stressorer:plutseligeellervarige hendelsersomovergårvårkapasitettil åtakle de. Eks: å bli forlatt,syke barnellerformye ansvarpå jobb. Femhovedstrategierforåtakle dette 1) Flukt - fjerne segselvfysiskfradetsomopplevessomenpotensiell trusselsituasjon.Forsøk på kreativitetogintelligens - rommedspil - dårligsocre gjorde atman forlotrommetfort. 2) Fornektelse - utøve risikofylt atferd(dop,alkohol) i forøkpåå døyve problemereller trusler 3) Minimere trusselen:Nyvurderingavaspektervedselvetsomharblitttruetellervedåbestyrke andre aspektervedselvet. Taylor:Kreftpasientermednye vurderingeravlivet 4) Selvuttrykk: å skrive ellersnakkeomemosjonelleellerfysiske rekajsonerpåselvkonseptuelle trusler.Fysiske ogpsykiske gode konsekvenser. 5) Angripe trusselen:Avvise grunnlagetfortrusselen(ikke engodnoktest),nekte personlig ansvar(hundenspiseteoppgavenmin) ellerfinne opp unnskyldningerforhendelsen(fylleangstfør en prøve).Direkte kontroll;søke hjelp,se pågyldige årsaker
  6. 6. OPPGAVE 5 - Trekk og mekanismer Personligheter,i følge Larsen og Buss,et settav psykologisketrekkog mekanismer.Hva mener Larsen og Bussmed “trekk”? Hva menerLarsen og Bussmed “mekanismer”?Hvordan ertrekkog mekanismerlike og hvordan erdeforskjellige?Gi noen eksemplerpå bådepersonlighetstrekkog personlighetsmekanismer. Innledning Personlighet-->settavpsykologiske trekkogmekanismerinne i individetsomerorganiserte og relativtstabile ogsompåvirkerhansellerhennesinteraksjonmeddetintrapsykiske,fysiskeog sosiale miljøet. Trekk er karaktertrekksombeskrivermåtersomfolkerforskjellige på,ogmåtersom folkerlike på. Trekkkan beskrive,forklare ogforutse forskjellermellomfolk.Gjennomsnittstendenser Viktigåskille mellomtilstanderogtrekk Mekanismerrefererermertil selveprosessentil enpersonlighet,altsåhvordanvi tolker,velger og reagerer.Informasjonsprosessering.Psykologiskemekanismerhartre essensielle ingredienser: Inputs,bestemmelsesregler(decisionrules) og outputs.En mekanisme kangjøre folkmersensitiv til envisstype informasjonfraomgivelsene(input),gjøre de meroppmerksomme påspesifikke muligheter(bestemmelsesregler),oglede demtil enspesiell type atferd(output). Likheter - iboende i oss - siernoe hvordanvi er - ikke aktiverttil alle tider Ulikheter - Trekkbeskriver,forklarerogforutserforskjellermellomfolk - Mekanismerbeskriverforklarerogforutseroppførsel - Mekanismene gårbare innpå enpersonog hvordan trekk påvirkerdenpersonenoghvilke situasjonerdetpåvirker - Trekkgår på flere personer,serlikheterogulikhetermellommenneskersomharde samme trekkene SAMSPILLSOM PERSONLIGHET- Hvilke behovkommerførstosv.
  7. 7. OPPGAVE 6 – FEMFAKTORMODELLEN Beskriv og drøftkort defem faktorenei fem-faktormodellen forpersonlighet Innledning.Avgrense til åkuninneholde femfaktormodellen Nevnandre teorier(hierarkiske modell,Cattels16-faktorssystemellerWigginsCircumplex-teori )men ikke mer Leksikalsktaksonomi,bakgrunnforuviklingenavBig5. Faktoranalyse.Komfremtil femoverordnede ord medenrekke underkategorier.Sterkpopularitetoverde siste tiårene både pågrunnavsin anvendelighetogsin repliserbarhet, somharblittpåvisti etstort antall uavhengige studier The Big five er: Openness,conscientiousness,agreeableness,extraversion,ogneuroticism(OCEAN) Openness,sommuligenserdenmestdebatterte ermentåillustrere i hvilkengrad etindivideråpen for nye opplevelserogtanker,erkreativ,fantasifull ogeri noengradogsåetmål på intellekt (Big6?) Conscientiousnesseretmål på, blantannet,hvoransvarlig,troverdig,pliktoppfyllende og spontanet individer. Agreeablenesstarforseg enhel mengde graderte motsetningsforholdforå avgjøre hvorpå de respektiveskalaene mankanplasseres.Illustrertveddominant –underdanig,ellerirritabel–tolerant. Videre viserA til gradenav sjalusi, samarbeidsvillighetogstahet. Extraversion – Intraversion eren dikotomi somermegetviktigi de allerfleste ulike personlighetstaksonomiene,ogtarfor segi hvilkengradet menneske ersjenert,sosial, innesluttet, utadvendt,kontaktsøkende,snakkesaligellerlignende Neuroticism,somerdet eneste omvendtscorede målet,enhøyneuroticismscore innebæreratet individkanvære lettstresset,engstelig,usikkerogkanskje lite emosjoneltstabil generelt. Modellenharogsåoppnåddengenerelthøygradav akseptforde korrelasjonervisse skåringsmønstre innende ulike personlighetstrekkharmedhvilkevalg ogopplevelserindividerhar foretattog oppsøkti livet. God til å predikere atferd - selvommodellenharværsettpåmer somet rammeverk.
  8. 8. OPPGAVE 7 - AGGREGERING Drøft aggregering og hvorforbruken av aggregering nå eren standard metodeinnenfor trekkpsykologien. Innledning Et personlighetstrekkkanoppfattessomengenerelltendenstil åhandle,tenkeogføle på bestemte måter.Aggregeringerenmåte å få fremdisse tendensene på,vedatman foreksempel summerer ellertargjennomsnittetavflere enkelte observasjonerav atferd. Om trekkpsykologi:Mantar utgangspunkti attrekker meningsfulleindividuelleforskjeller,stabile overtidog konsistente påtversavsituasjoner. Enighetomstabilitetovertid,menikkekonsistenspå tversav situasjoner Michell - forsøkmedballspill/test.Juksing,ikke konsistenspåtversavsituasjoner. Aggregeringeren prosesshvormanleggersammenellerserpågjennomsnittetavflere enkeltobservasjoner,somresultereri etmerreliabeltmål avpersonlighetennenkeltobservasjoneri segselv. Reliabilitetkandefineressomdengradenetmål representererdetegentlige nivåetavtrekketman vil måle,samtat funnene errealiserbare.Generell tendensfremforspesifikkatferd.Spørreskjemaer- lengre ermerreliable ennkorte Flere settavspørsmål + ulike formuleringerpåsamme spørsmål gjørat man kan se om trekker konsistenteellersituasjonsbaserte Aggregeringimpliserernettoppattrekk kunerén faktorsom påvirkeratferd.Detvil alltidværeulike situasjonelle faktorerinne i bildetsompåvirkeratferdtil enhvertid.
  9. 9. OPPGAVE 8 - TEORIEN OM PLANLAGT ATFERD Beskriv alle komponenteneiteorien for planlagtatferd (“thetheory of planned behaviour”),samt hvordan disseer koblettil hverandre.Brukmodellensterminologiog gi et eksempel og en forklaring på når en personsatferd erinkonsistentmed densholdning. Innledning.Holdningerogatferd+ teorien Holdninger- Detfinnertre ulike modellersomforklarerholdninger,hvordeter store uenigheterom detinneholderen,toellertre komponenter - kognisjon,affektogadferd.Herfinnesingen fullstendig enighetpåfeltet,menalti altkan detsiesat holdningererrelativtvedvarende negativeellerpositive reaksjonerpåetobjekt. FishbeinogAjzenutformeti 1974 teorienom overveide handlinger(Theoryof reasonedaction – TRA),som siernoe omhva somskal til forat det skal være enpositivsammenhengmellom holdningerogadferd Tre komponenter: 1) Subjektivnorm.Meddenne leggermantil grunnat hvissignifikante andre synesholdningener riktig 2) Personenselvtrorpåat dette erriktigholdning 3) intensjonenogmotivasjonentil ågjennomføre handlingen, noe somstigeri taktmedde to foregående. 1+2+3 = sterktsamsvarmellomholdningerogatferd Teorienom planlagt atferd. Kontroll spillerinnpåsammenhengmellomholdningerogatferd. Jo større grad av opplevdkontroll - destobedre kanmanpredikere handlinger.De toteoriene erikke i konfliktmedhverandre,mendensiste«utgaven» (TPB) tarhensyntil enda enkomponent. ALTSÅ: Forskjellenpåde to,med hensyntil kontroll,vil være aten personsomfølerkontroll og tro på egne holdningervil lykkes mermedegenadferdenndenutenkontroll ogtro.Har man altsåbåde selvenpositivinnstillingtil åutføre handlingen,eroverbevistomatsignifikanteandre ogsåvil se på detsom positivtsamtfølelse avkontroll overatdet er muligogderforintensjonomåutføre handlingen,erdetdermedveldig sannsynligatdenblirutført. Inkonsistensmellomholdningerogatferd: Holdningervil i mange tilfellerpredikere atferd, mendet finsogsåinkonsistens. Forsøkmedkinesere i USA på 30tallet Kritisktil metode: - Ikke samme personsomtoki mot og somsvarte på brev - Forskjell atkineserene varpentkleddoghøflige - vanskeligere åavvise noenpåstedet - endrede holdninger - ønske omå ha samme holdningsom avstander Festinger- kognitivdissonans.
  10. 10. OPPGAVE 9: HOLDNINGSENDRING Gjør rede forelaborering-sannsynlighetsmodellen forholdningsendring (theelaboration-likelihood model).Sammenlign med den sentralog perifere veien til endring. Innleding.Ikke tamedAsch sinprimacyog recencyeffekt Elaborering-sannsynlighetsmodellenstadfesterdisse toulike måtene å skape holdningsendringpå. Ifølge denne teoriengår holdningsendringgjennomdensentrale ogden perifere ruten. En holdninger enrelativtvarigorganiseringavtanker,følelserog atferdstendensermot sosialt viktige objekter,grupper,hendelserellersymboler. Den sentrale ruten: Dersommottakerne harmotivasjonogevne til åfølge nøye medpådet budskapetsomformidlesdem - brukermandensentrale rutentil holdningsendring. - Holdningsendring basertpågrundige analyse - Motstandsdyktigholdning,hardenførstfestetsegskal detmye til forå endre - for å få til dette trengerdumotivasjonogevne til åta innoverinformasjonen Motivasjon - å ha motivasjontil åoverveie noe grundig,avhengerav personligrelevansogkognitiv kapasitet. - Personligrelevans - konsekvenserfordegogde duer glade i - Kognitivtkapasitet:fde medhøykognitivkapasitet,foretrekkeråvurdere sakergjennomden personlige rutenoggjørdetoftere Evne: - har du tid,oppmerksomhetellerorktil åprosessere informasjonpåengod måte? Den perifere ruten:Hvor tiltrekkendeovertagerener,hvormange argumentersombrukes,måten tingsierog andre mer overfladiskeaspektervedensakereksemplerpåandre fremgangsmåterman kan bruke forå fået budskapeffektivtgjennomdenperifere ruten.Mindre motstandsdyktigenn sentral holdningsendring. Klassiskbetinging- colaZero.
  11. 11. OPPGAV 10: NORMATIV OG INFORMASJONSBASERT SOSIAL PÅVIRKNING + DUAL DEPENDECY MODEL Sammenlign mellomnormativ og informasjonsbasert sosialpåvirkning.Inkluderen kortforklaring av Turners”dual-dependency model”i svaretditt. Informasjonsbasertsosial påvirkning: innebæreratmennesketsøkeretterinformasjonvedå studere andre menneskersreaksjonpåsamme situasjon. Informasjonsbasertsosial påvirkning foregårhovedsakelig i 3situasjoner.1) Nåren situasjoneruklar,stoler vi påandresfortolkningerav situasjonen,ogtenkeratandre sitterinne medmerinformasjonenn hvavi selvgjør.2) Når det oppståren krisesituasjon,rekkervi ikke åtolke situasjonenselv ogvelgerderforåetterlikne majoriteten.3) Nårandre menneskerereksperter,slårvi osstil ro medat detekspertensierog gjør er detrette.En studie somunderbyggerdette erAutokineticstudy;folkrettasegetterhverandre og komfremtil et "gjennomsnitt" Normativ påvirkning:I denne formenforpåvirkningsøkermennesketgodkjennelse ogtilhørighet vedå tilpasse segde sosiale normersomgruppenmanønskeråta del i har. Sidenmenneskerharet behovforsosial aksepttilpasserde seggruppenforå fremme anerkjennelse,unngåmisbilligelse, spottog utelukkelse elleroppnåbestemte mål. Normativpåvirkningopptrernårgruppenfornemmes som å ha maktenog evnentil åutdele straffellerbelønningavhengigavpersonensadferd.Herveder detviktigat individettrorat gruppen overvåkerogkontrollererham.Asch - onformitetseksperiment. Tvetydigmenviseratnoentilpassersegavfryktfor avvisning. Sammenlikningmellomnormativoginformasjonsbasertsosial påvirkning. Enforskjell mellom normativog informasjonsbasertsosial påvirkningeratnormativsosial påvirkningskjeri enentydig situasjon,mensinformasjonsbasert sosialpåvirkningskjeri en tvetydigsituasjon.Innenfornormativ sosial påvirkningerhensikten åoppnåtilhørighetogå bli aksepterti engruppe.Informasjonsbasert sosial påvirkninghartil hensiktåbenytte segav informasjonfraandre sombevispåvirkeligheten. Fellestrekk:.Ibegge påvirkningsprosessene harikke menneskernoentilknytningtil gruppen,og dermedønskersosial akseptoginformasjonfraandre.Karakteristisk fordissemenneskeneeratde har lav selvfølelse,erusikre,engstelige ogfølerde haren lavstatusi gruppen. Forskningseksempel: Kurt Lewinutførte enstudie hvorhanoppmuntretamerikanske hjemmeværende kvinnertil åendre sine familiersmatvaner.Kvinneneble inndelti grupper.Engruppe fikkinformasjonomkosthold, en annenfikkinformasjon,samtatde i tilleggble oppfordret til åhaen dialogmedhverandre.Dialog- gruppenutvikletsegbetrakteligbedreenninfogruppen. Dual-processdependencymodel Dual-processdependencymodelerenmodell somviserhvordannormativoginformasjonsbasert sosial påvirkningfungererhverfor seg.Denble utarbeidetavTurnerogviserhvordanmennesker påvirkesavhverandre entenpågrunnav behovforinformasjonellersosial aksept.Dual-process dependency model harskiftetfokusfragruppenormeroggruppetilhørighet,til mellommenneskelig avhengighet.Årsakentil denne forandringenerdensosialeidentitetsmodellen(social identity modell),somforeslåratdeter entredje formforsosial påvirkning,referentinformational influence,
  12. 12. som kanforklaresvedatdetleggesetpresspåpersonenomå samsvare medgruppensnormerforå kunne definere segsometgruppemedlem.
  13. 13. OPPGAVE 11: SOSIAL SLAPPHET (SOCIAL LOAFING) Gjør rede forgrunnenesomkan ligge baksosialloffing (”socialloafing”) i arbeidsresultatettil en gruppe.Hva kan gjøresforå reduseredenneeffekten? Social loafing: enreduseringavindividuellinnsatsnårenjobber medenkollektivoppgave der resultatetpåvirkeralle pågruppeni helhet sammenlignetmedåjobbe alene. Rigelmanneffekten - funnetutettereksperimenterpåRingelmannsgård.Motivasjonstapog koordinasjonstap. Undersøktsenere, bekreftet,ogsåifttredjevariablersomtilskuere oggruppestørrelse. Eksempel, gruppearbeidi skolen.Alltidénellertostksom ikke gjørsindel.Hvorfor? Geen,tre forslag: 1. Rettferdiginnsats(Outputequity):De trordeter vanligå ikke yte full innsats,derfor redusererde sinegensli katdet skal bli "rettferdig" 2. Evalueringsfrykt(Evalutationapprehension):Mankanfå en følelseavå være anonymog uidentifiserbar,slikatprestasjonsvurderingavandre bliropptattetsommindre truende. 3. Matching to standard:Ingenklarprestasjonsstandardsomgruppenmåfølge. Hvordankan vi redusere sosial slapphet? - læreren anerkjennerhverpersoni gruppaspesifikt - oppgavensomgruppenarbeidermedkan"linkes"til individetselvi gruppa - forventermanendårligprestasjonavindividetkandetoppståenvilje til åmotbevise dette - i KOLLEKTIVISTISKEKULTURER VILDET VÆRE ANNERLEDES - Gruppa tror og forventeratde effektivtvil oppnået viktigmål - jobberhardere Står i kontrasttil sosial fossilisering? - Prestererbedre i tingvi ergode på når folker der,omvendtnårvi er usikre pså - andresnærværskaperarousal,gormer energi.Vi forventerå bli evaluert,vi serfremtil positivevaluering/kritikk Sannsynlighetenforatet menneskevil responderpåsosial innflytelsevil øke via - Styrke,hvorviktigergruppasom influererdeg - Nærhet- hvornær er grupaptil deg,i rom og tid - Antall - hvor mange erdeti gruppa. Eks) man il ikke si sinmeningi møterpå jobb.
  14. 14. OPPGAVE 12 - PERSONLIGHETSSTABILITET A) Definer og forklarforskjellenemellom tre formerforpersonlighetsstabilitet:Rang-orden (”rank- orderstability”),gjennomsnitt(”mean levelstability”),og koherens(”personality coherens).B) Drøft empiriske studierav rangordensstabiliteti voksen alder. Personlighetsutvikling:Vedvarende ogkonsistentestabilitetenhosmenneskerovertidogde ulike forandringene somskjermedossovertid.Spennende åse hvilke trekksomfølgeross,forskerpå hvilke trekksomerstabile.Predikering,tataki problemettidlig. Tre viktigste formerforpersonlighetsutvikling: 1. Rangorden2. Gjennomsnitt3.Koherens Dermedse på: Empiriske studieravrangordensstabiliteti voksenalder. 1) Rang-orden: Opprettholdelsenavdenrelative posisjoneni gruppen,sammenligetmedandre i gruppen.Gjelderfysikksomhøyde ogtrekkiftandre i gruppen,somekstroversjonellerdominans. Skulle manplutseliggåfradominerendetil inneslutta,vil detgi gruppenenustabilrangorden 2) Gjennomsnitt:Stabiliteti populasjonensgjennomsnitt.Fekstilførelse til kristendomi Norge, gjennomsnittetfølertilhørighet.Gjennomsnittsforandringomfeksdendominerendereligionen endres. 3) Koherens:Selvommåtenet trekkmanifesterespåforandreshoshverenkeltvil rangordeneni relasjontil andre individerforbli stabil.Eks,åvære dominerende. Manifesterersegpå ulike måter som barnog voksen. Sammenligning: Koherensinkludererogsåelementeravindividuellforandring(i manifesteringenavtrekket) i forbindelse medstabilitet. Gjennomsnitt-stabilitetenavgjøresuti fraflertallet.Manserkun på stabiliteteni gruppensomen helhet.Ide to andre : ser på stabiliteti gruppensrangorden - settesoppmotforandringerhos enkeltindivider. Hvisman sammenlignerkoherensograng-ordensermanat i rangordener detsnakkom felles forandringersomutgjørstabilitet,mensi koherenserdetsnakkomindividuelleforandringersom allikevel skaperstabilitet. Empiriske studierav rangordensstabiliteti voksenalder (B) ): Longitudinelle studier,dvs.studie avsamme gruppe overenlengre periode,foråkartlegge stabiliteteni de ulike trekkene i Fem-Faktormodellen. Costa og McCrae (1994) samletresultatene fraendel slike studierogkomfremtil at på tversav ulike selvrapportervedrørende personlighet,samletinnavulike forskere,ogoveruliketidsintervalleri voksenalderenviserengjennomsnittligkorrelasjonca.+.65. Det vil si et relativthøyt stabilitetsnivå på trekkene i Fem-Faktormodellen.Ikke bare selvrapportering,ogsårapporterfraektevfellerog venner.
  15. 15. Meta analyse,summerte 50ulike publisertestudier,atselvtillit - hvordanmenneskerhardetmed segselv – har høy kontinuitetovertid.De samme funneneerblittfunnetvedrørende prososial orienteringogempati forandre mennesker.Moderattil betydeligrangordensstabiliteti personlighetsdisposisjonerovertid.
  16. 16. OPPGAVE 13:TVILLING OG ADOPSJONSSTUIDER Hva kan tvilling- ogadopsjonsstudierlære oss om betydningenavarv og miljøfor personlighetsutviklingen?Forklarideenbak slike studierog gi enoversikt overde viktigste funnene. Personlighetdefineressom”de biologiskogmiljømessigbestemtekarakteristikavedenpersonsom liggertil grunnforbestemte ogrelativtvarige mønstre fortenkning,følelseroghandling” Genotype erde genene somutgjørDNAetvårt.Genotypiskvariansdreiersegomindividuelle forskjelleri dentotale summenavgenersomhvertindividhar. Fenotype erde fysiske trekkenevi harsomfølge avhvilke genervi har,mensomogså påvirkesav miljømessigefaktorer. ”Heritabilitykoeffisient”,ogsåkaltarvelighetsfaktor,estimerertil hvilkengradforskjellerblant individerskyldesgenetiske forskjeller.Høyherabilitet- miljøspillermindre rolle,lavherabilitet - miljøspillerenstorrolle. Antagelse omequal environnement Atferdsgenetikere brukermestadopsjonsstudier,tvillingstudierogfamiliestudier.De studerer variasjonenhosindivider,ogseparere disse forskjellene inni tokomponenter- miljømessigeog genetiske.Miljødelesoppi deltmiljøogikke deltmiljø. Tvillingsstudier Finneruthvor like søskenogtvillingerer, hvaskyldesatferd,oghvaskyldesmiljø?Evignature- nurture debatt. Forskere studerermonozygotiske (MZ) tvillinger,somdeler100 % av genene ogdizygotiske(DZ) tvillingersomkundeler50%av genene.SidenMZtvillingenedeleralle geneneantasdetat de er mer like i personlighetenndetDZtvillingene er.Depersonlighetstrekkenesomerblittmeststuderter nevrotisisme ogekstroversjon.FloderusMyrhed,PedersenogRasmussengjorde etstudie av4, 987 tvillingpar(både MZogDZ).Resultatene de komframtil varat korrelasjonenforMZtvillingenehadde ennoe sterkere korrelasjonennDZ-tvillingene. Altsåble konklusjoneni deresstudie atekstroversjon er ettrekksom genene harstorpåvirkningpå..Deter stiltspørsmålstegnvedårsakentil likheten mellomeneggedetvillinger,erdetforårsaketavarv eller avat de leverunderlikereforholdenn toeggede tvillinger? Enkelte forskere harhevdetatlikhetenmellomeneggede tvillingerkanskyldesatde blirbehandlet merliktav foreldrene enndettoeggedeblir. Adopsjonsstudier Fokuspå om miljømessige faktorerkanvære viktigere enngener.Manstudereradoptivbarnogderes adoptivforeldre,ogsammenlignerpersonlighetstrekkenemanfinnermedde genetiske foreldrenefor å se hvilkenbetydningoppvekstmiljøethari personlighetsutvikling.
  17. 17. Funnfra adposjonsstudierforeslåratdeterlavere herabilitetvedekstroversjonognevrotisisme Pederesensammenlignetadopterte barnogderesgenetiskeforeldre,ogfantut at ekstroversjon hadde ca. 40% herabilitetognevrotisisme ca30%. Korrelasjonenmellomadoptivforeldre ogderes adoptivbarnharentendenstil åvære null, funnene somPedersenkomfram til viserat miljømessige påvirkningerharen mindre rolle enngenetikki personlighetsutvikling. Men de mestoppsiktsvekkendefunnene eratdrikkevaner,røyking, holdninger,”sexual orientation” og ”occupational preferences”visserenmoderatherabilitet. Det erogså svakhetervedsliketyperstudier.Selektivplassering(selectiveplacement) kan forekomme,vedatadoptivforeldrene harlike personlighetstrekksom de biologiskeforeldrene. Dette kan gjøre detvanskeligåskille mellomhvasomerforårsaketavarv og hva somer forårsaket av miljø. Jim-tvillingene somvareneggede ogadoptertbortfrahverandre – adopsjon+ MZtvillingstudie.
  18. 18. OPPGAVE 14 - FORSKNINGSSENSITIVITET Beskriv og diskuterGrays teori om forskningssensitivitet(reinforcementsensitivitytheory – RST) og forklar likheterog forskjellermellomRSTog Eysenckspersonlighetsteori. RTS - reinforcementsensitivitytheory Modell formenneskeligpersonlighet,basertpåtohypotetiske systemeri hjernen.Folk brukerdisse systemene ulikt. 1) Behavioral ActivationSystem (Atferdaktiveringssystem) - BAS,somresponderertil belønningog regulerertilnærmingsatferd.NårBASgjenkjennerenstimuli sompotensiell belønnende triggesen tilnærmingsatferd.EnpersonmedaktivBASsensitivforbelønningogpositive emosjoner,tendenstil å tilnærme segstimuli.BASårsakentil denpersonlighetsdimensjonensomomfatterimpulsivitet, evnentil ikke åundertrykke responser. 2) Behavioral InhibitionSystem(Atferdhemningssystem) –BIS,som erfølsomovenforcuesfor straff,frustrasjonogusikkerhet.EffektenavaktiveringavBISerå stanse ellerdempeatferdellerå frembringe avvergende atferd.Kanvære årsaktil dimensjonersomangstogsårbar for straff,redsel, frykt. En kjentanalogi forBISog Bas er at BAS fungerersomenakseleratorsommotiverer tilnærmingsatferd,mensBISfungerersomenbremssomhemmeratferdellerhjelperenpersontil å stoppe meddethunellerhangjør. Eysencks personlighetsteori Fokuspå skilletmellomekstroverte ogintroverte mennesker Ekstroverte: pratsomme,utadvendte,likeråmøte nye menneskerogse nye steder,ofte aktive,har entendenstil åkjede segfortog mislikerrutiner Introverte:De er gjerne stilleogrolige,de foretrekkeråvære forsegselvellermednoenfånære venner.De unngårstore folkemengderogforetrekkerfaste rutinerogdetkjente. Eysenecvil forklare hvorfornoenerekstroverte/introverte. Teoriengårut på at introverte personererkarakterisertavethøyere nivåavaktiviteti hjernes AscendingReticular ActivatingSystem – ARAS, ennekstroverte har. ARASer enstrukturi hjernestammensomentrorkontrollereraktiveringsnivåer.Ifølge denne teorienharintroverte personerethøyere hvilenivåforaktiveringi cortex fordi ARASsystemeter slippertil formye stimuli.Introvertepersonersøkerroligeomgivelsermedlite stimuli fordide har behovforå holde detallerede høyenivåetavaktiveringunderkontroll.Ekstrovertepersoner oppsøkersituasjonerderdetskjernoe fordi de harbehovforå øke sitt nivåav aktivering Hvisintroverte personerharenhøyere grunnivåforaktiveringennekstroverte,såvil detsi at introverte eroversittoptimale nivåavaktiveringoftereennekstroverte .
  19. 19. I følge denne teorienførerdengenerelle overaktivertetilstandentil introverte personertil atde er mertilbakeholdne oghemmet. De kvalitetenesomvanligviskarakterisererintroverte personerogekstroverte personerkanforstås som etforsøkpå å regulere aktiveringi formavå dempe denellerøke denforåopprettholde et optimaltnivåavaktivering. BlantannetGeen(1984) fanti ettav sine studierresultatersomstøtterdette.Hanfantut at ekstroverte foretrekkermerintensstimuli ennde introverte gjør.Detekstroverte finnerakkurat passe er forintroverte overstimulerende ogførertil atde utføreroppgaverdårligere.Ogmotsatt,det introverte følerater riktignivåavstimuli vil forekstroverteføre til laverenivåavaktiveringog dårligere oppgaveutførelse. Hva er likhetene mellomGraysteori omforskningssensitivitet(reinforcementsensitivity theory– RST) og Eysenckspersonlighetsteori? Det serut somom forholdetmellomGraysbegrepogEysencksbegreperdirekte,vedatBAStilsvarer ellererlikeverdigmedekstraversjonogat BIStilsvarerellererlikeverdigmednevrotisisme.Mange forskere anserBISog BASbegrepene somlikenevrotisismeogekstroversjoni ogmedat de begge refererertil disposisjonelletendensertil henholdsvisåunngåstraff og til å tilnærme segbelønning. Det vil si at ekstroverte trekkesmotmuligheterforstimuli og belønning,BAS,mensintroverte personersøkerbegrensetmengdestimuli ogtrekkesmotstraff ogbegrensninger. Hva er ulikhetene mellomGraysteori omforskningssensitivitet(reinforcementsensitivitytheory – RST) og Eysenckspersonlighetsteori? Eysencksteori tar utgangspunkti at detfinnesstruktureri hjernensomfungerersomensystemport for stimuli franervene,menforklarerkunhvorforvi ersomvi er,ikke hvordanvi reagererpåstimuli som entenerpositivi formavbelønningellernegativi formavstraff.Gray forklareri sin forskningssenitivitetsteori atdeterto atferdsregulerende systemersomavgjørhvordanoghvor mye vi reagererpå positive ellernegativestimuli.DetGrayikke forklarererhvorfornoenpersonerharet merresponsivtBISsystem,mensandre personerharetmer responsivtBASsystem.
  20. 20. OPPGAVE 15 – EVOLUSJONSPSYKOLOGI OG KJØNNSFORSKJELLER Drøft den evolusjonspsykologiske tilnærmingentil kjønnsforskjeller.Gi eksemplerfrastudier av aggresjon,sjalusi,behovfor seksuell variasjonog partnerpreferanser. Bakgrunn Origionof Species - lagrunnenforsosiobiologi,somigjenlagrunnlagetforevolusjonspsykologi. Leggervektpå vår adaptive tilpasning.Leggervektpåat miljøetmennogkvinnerharværtutsatt for gjennomtidene harværtulikt,dermedhardetgittsegutslagi psykologiske ogfysiske forskjeller. Forventingeromforskjeller… Resultaterfra studier Aggresjon ArkivstudierfraChicagostodbak 90 % av all rapportertvoldi en20-årsperiode fra 60-70tallet. Størstepartenavofrene varogså menn.Mennsterkere fysiskennkvinner,forventetat dette kommerfrade har hatt en beskytter-funksjonforsinpartnerogfellesavkom.De harsåledes hatt større bruk formusklerogaggresjonennkvinner. Sjalusi Menn reagerersterkere påseksuellutroskap,kvinnermerpåemosjoneltutroskap.Trorat dette skyldesmennstvil påomde erbarnefaren,kvinnersbehovforbeskyttelse..Dermedvil individersom eventueltharakseptertutroskapi mindre gradfåvidereførtsine gener,ogde somhar slåtthardt ned på sliktvil øke sjansenforomikke annetåfå videreførtgenene sinefraogmedneste graviditet Behovforseksuell variasjon Det eren utbredtoppfatningatmennharet ønske omflere seksuelle partnere gjennomlivet enn kvinner.Dette harblitttestetvedåspørre folkomhvor mange partnere de kunne tenke segåha i løpetavlivet,ogforskjellene erslående ogkonsistenteovertid.Dette kanogsåha blitttestet arkivarisk. Partnerpreferanser Menn behøverikke åinvestere mertidennselveoverføringenavgenenetar,ogforventesderforå ha lavere kravtil tilfeldigeseksualpartnereennkvinner,somnødvendigvismåinvestere flere årfør avkommetkanklare segutendem.Dette bekreftesavspørreundersøkelser,hvormennharmye lavere kravtil tilfeldigeseksualpartneresintelligensennkvinner.Formerlangvarige forholder kjønnene mye likere. Diskusjon: En innvendingsomofte reisesmotevolusjonære forklaringereratargumentasjonenerpregetav sirkularitet.Entenblemennsterkere fordi de hadde enbeskytterrolle,ellersåfikkde en beskytterrolle fordide varlittsterkere i utgangspunktet.
  21. 21. Hvordankan man vite at detikke erkulturellefellestrekk,hellerenngenersomeropphavtil enkelte forskjeller?Idengradman kanvite dette erdetikke fordi deterpåvistensammenheng,menen konklusjonmantrekkerpåbakgrunnavmengdeninnsamlede krysskulturelle datasomstøtter hypotesene. Det erogså viktigikke åangripe forklaringersomomde automatiskskulle være etforsvarforstatus quo,ellerentilbakevendingtil gamle dagerskjønnsdelingavarbeidet.Samtidigkan evolusjonspsykologiske forklaringeravetterhvertetablertefunntjenetil refleksjonover kjønnsdelingavarbeidi hjemogpå arbeidsplasser.
  22. 22. OPPGAVE 16 - FORDOMMER OG DISKRIMMINERING Hvordan er fordommerog diskrimineringrelaterttil hverandre?Under hvilke betingelserkan fordommerutrykkes ellerundertrykkesgjennomdiskriminering? Hvordan er fordommerog diskrimineringrelaterttil hverandre? Fordommerer ugunstigholdningmotenbestemtsosial gruppe ogdensmedlemmer,negative stereotypieravgrupper,utviklesofte til aggresjonmotandre utgrupper(annensosial gruppe som skillersegfradinegen) Diskrimineringerennegativhandlingrettetmotetmedlemavengruppe fordi han/huntilhører denne gruppen. Diskrimineringkanseesi sammenhengmedforholdetholdningogatferd. Fordommerkantolkessomholdning, ogdiskrimineringsomatferd.Holdning - atferdforholdetkan være nyttigforå se hvordanfolkhandleri ulike situasjoner.Enhensiktmedmodellenerå se om forandringeri holdningerkanpåvirke atferden. Mange studierharblittutført,mendetfinnes ingentingsomkanstøtte denne korrelasjonenmellomholdningogatferd. Underhvilke betingelserkanfordommeruttrykkes gjennomdiskriminering? SJEKK UT MER OM DETTE SPMI PENSUMBOKA… IKKE SIKEKR PÅ AT DETTE ER RETT SVAR Jeghar valgt å tolke dette spørsmåletsomhvordanfordommerutøvesgjennomdiskrimineringved de tre viktigste dimensjoneneforfordommer,ogvedtoav de tre formene fordiskriminering. Fellestrekkforgruppersomoppleverfordommerogdiskrimineringeratde har enlavere posisjoni samfunnet(Rase,kjønn,alder,seksualitetosv).Fokuspåkjønnograse sommestordinært Rase/etnisitet Definisjon:Etrasediskriminerendeaspektvedenkultursomerakseptertukritiskavmange mennesker.Rasisme førertil konkurranse,maktforskjellerogdårligbehandlingavmedlemmeri utgrupper. En motvilje til åhjelpe andre utgrupper(reluctance tohelp) erenformforå utøve diskriminering. Vedå anse segselvsombedre ennandre og å se på andre utgruppersommindreverdig,forhindres utgruppeni å forbedre sinposisjoni samfunnet.Enmåte ågjøre dette på er å påse at utgruppens posisjoni samfunnetforblirvanskeligstiltogundertrykt. EKS) Tolkersituasjonermedsvarte delaktige,sommernegative.
  23. 23. Kjønn Kvinnersomsystematiskundertrykt. Glasstak,hindrerkvinneri oppnålederstillinger Kjønnsforskjeller,vi blirformetsiden barndommen Underhvilke betingelserkanfordommerundertrykkesgjennomdiskriminering? WTF??? Jegvelgeråse dette i sammenhengmedsosial kognisjonderi blantstereotyper,ogkonformitetfordi dette eren sentral parallell til undertrykkelse avfordommergjennomdiskriminering. Konformiteterenforandringi atferdforårsaketavgruppepress.Konformitetkanrelaterestil fordommerogdiskrimineringvedatdeter etsterktbehovforå føle tilhørighetogaksepti viktige grupper.Vedetbehovfortilhørighetogaksepti engruppe, kanfordommerundertrykkesgjennom diskriminering.Nårengruppessosiale normerogverdierstårsterkt,oppstårdetenfryktfor å skille segut og skape reaksjoni gruppen.Vi identifisererossmedingruppen ogsammenliknerossmed den. Inngruppe eren gruppe somoppleversterkgradav tilhørighetoglojalitet.Deltakerne i inngruppen ansersegselvsomspesielle i forholdtil andre grupper,ogoppleveretsterktsamhold. Hviset medlemsholdningikke samsvarermedgruppensholdning,velgermedlemmetå ta del i gruppensholdningframforsinegen,veddetteundertrykkesfordommergjennomdiskriminering.
  24. 24. OPPGAVE 17 - GRUPPEKONFLIKT Beskriv faktorer som kan redusere konfliktermellomgrupper. Intern group bias - tilgodesermedlemmeravsinegen gruppe - faste/løse grupper.Gjeldermestforgrupperduersterktknyttettil - Evolusjonæregrunner- beskytte egengruppe foråsikre overlevels Teorierom gruppekonflikt RealisticGroupconflicttheory - oppstårnår det erkamp om ressurser - større solidaritetinnad - større fiendtlighetutad(oss-dem) - Eks innvandringsskepsisøkeri økonomiskkrisetid - tenkerat utgrupperermindre menneskelige,ingruppenharetstørre følelsesregister - Robberscave!(Viktig) - bekrefterdette menforeslårogsåløsninger. Andre teorier: - Ulike emosjonellresponsifthvamanfrykter,bredere spekterennkunkampom ressurserDennetankegangenvilogsåtilsi atmenneskersfordommermotengruppe vil bli merframtredende nårde følersegspesieltsårbare mottrusselenulike gruppe erassosiert med.Tenkervi at engruppe er mervoldelig,reagerervi medfrykt.Tenkervi aten gruppe kommertil å svindle oss,reagerervi medsinne osv.Eks)Skummel film, fikkamerikanske studentertil åoppfatte mørkhudedesommertruende,rett etterpå - Gruppermedmakt har interesse avåbeholde sine posisjoner,skaperderforfordommerog konfikt.Eks) europeere mente de svarte varundertryktde hvite underkoloniseringen - Rettferdigverdenhypotesenkanbidratil noe fordommerogrettferdiggjøringav urettferdighet - Social dominace orientation - trornoengrupper(oftestsinegen) erbedre ennandre.Burde behandlesetterhvormye de erverdt. Faktorer som kan redusere gruppekonflikt: - Int.konflikter:Deterrenceview&conflictspiral view. Forenklede bilderkanvære rett/feil i ulike situasjonerKampmotterror,stemmerikke.angrepgaal quaidamerrekrutter - Int.konflikt- konkurransesettingmellomgruppene,spiral avfiendskap.Hvordanbryte denne - Robberscave - konfliktløsninggjennom åjobbe motfellesmål - Sende utforhandlingspersonersommøterhverandre oglærermeromhverandre
  25. 25. - uformellesettinger,utentidsfristogpress GRIT - Graduatedand reciproatedinitiativeintensionreduction) Opprustningledersomregel til krig.GRITer enstrategi forå hindre dette.Enavsidene begynnerm fredeliginitiativ.Måvære lite foratman ikke virkersvak/misteransikt.Offentliguttalelsederman håpermotpartenfølgeroppogsierdetvil føre til større fredeligeinitiativ.Konkurranse omåopptre mestfredelig Inter kulturell forståelse Avgjørende i enforhandlingssituasjon.Forståhverandresmetode.Irakvs.USA.Vanskeligåoppnå reel forståelseogakseptformotpartensmåte å forhandle på.
  26. 26. OPPGAVE. 18: OM MEDIA OG AGGRESJON Avgrense til barnogmedia+ voldspornografi Aggresjonerdefinertsomatferdmedenintensjonomå skade enannenpersonpsykiskellerfysisk. Det ertre komponenterinnenfordennedefinisjonen: - Aggresjoneratferd.Deterikke detsamme somsinne ,enfølelse somofte menikke alltid er assosiertmedaggresjon. - Handlingene ergjordmedoverlegg,medvilje. - Atferdensmål eterå skade andre.Forskere skillerdette fraselvsikkerhetsbekreftende atferdsomutføresforå uttrykke dominansellerselvtillit Vi skillermellom instrumentellaggresjon,deratferdenbrukesforåoppnå ettmål, fiendtligsinnet aggresjon,der atferdenharsommål å tilføre smerte, indirekte aggresjondermanførsleråskade en annenpersonutendirekte konfrontasjonog emosjonell aggresjonsomerskadeligatferdsom stammerfra sinte følelsersomkommerutav kontroll. Flere tingkanføre til smerte, - frustrasjon - smerte - utriveligeopplevelser Denne oppgavenserpåhva slagseffektmediahar,særligpåbarn. Individerutvikleraggresjonsnivåsomsmå,somholdersegrelativtstabilt.Barnobserverertidligdet de ser på tv.Forsøk viseratbarn imitererdenaggressive atferdentil voksne ellertegneseriefigurer de har observert.Ofte veldigdirekte imitasjon,menbarnakanogså utvikle egneaggresjonsmønstre. ObservasjoavTV-voldlederogsåsærligtil imitasjonnårmodellenikke blirstaffet. Bandura: Aggressivatferdskapesviaobservasjon,særligommodellenblirbelønnet. ForsøkmedBobbo-dukken. Sosial læringsteori understrekerpåvirkningenavmenneskersommodellerpåatferdentil observatøren. Korrelasjonsstudierantyderatbarn,særliggutter,somsermye på voldeligTV o.l påen dagligbasis oftere angriperandre barnog oppførerseggenereltmeraggressivt. Her har vi selvsagtandre faktorersomkanspille inn,feksoppsøkervoldelige barn voldelige tv-seirer og filmer. Kanentredjefaktor,somfattigdomspille innpåvåraggressivitetogvilje til åse på voldelig TV? Voldspornografi og voldmot kvinner
  27. 27. Mildpornografi redusereraggresjonmotpersonavsamme kjønn.Voldspornografi økermannmot kvinne aggresjon.Omenkvinneviserathunlikervoldeligsex vil t.o.muprovosertemennbli mer aksepterendeovenforvoldmotkvinner.-- Pensumpåpekeratforeldre ogdetøvrige sosialenettverketermye viktigere ennmedievoldnår barnetsosialiseresinni samfunnetsnormeromaggresjon.Foreldre ersterke rollemodellersombarn identifiserersegmedi sterkere gradennTV-personer. Foreldre harogså enviktigrolle iftommediavoldpåvirkerdegellerikke.Omde visersinmotvilje er detmindre sannsynligatbarn vil etterligne atferden.Mendestoviktigere;omdutidligblirbelønnet for voldelige handlerogfor eksempel oppfordrettil åleke medvåpenutøverdette ensterke påvirkningpådinaggressive atferdennmedia.
  28. 28. OPPGAVE 19 - RELATIONSHIP BREAKDOWN Diskuter Duck sin modell for nedbrytingav en relasjon(“relationshipbreakdown”).Hva kan man gjøre for å “lege” endøende relasjon? Fire faserman må gjennomforå avslutte etlangvarigforhold 1. Den intrapsykiske fasen  Dvelingvedforholdet,håpertingordnerseg.Kanføre til at man provosererpartnerensin, søkerråd fra tredjeperson 2. Den dyadiske (egtopersons) fasen,.  En av partene bestemmersegforat noe må gjøres,ofte atman må forlate partneren.  Dette førertil krangling.Legge skyldpåhverandre 3. Den sosiale fasen  Søke råd hostredjepersoner,somhjelperdemtaavgjørelsen 4. The final grave-dressingphase  Forlate partneren  Fordele eiendeler,barn..  Diskutererforholdetogbruddetmedandre. Teoriengode poenger,mengåralle forholdgjennomdisse fasene?Noengåri annenrekkefølge,noen hopperoverfaser.Ekshvisenpartner erutro. For å “lege”endøende relasjon,erdetbestå gripe innså rasktsom mulig,altsåi de første fasene av Ducks relasjonsmodell. - Veddenførste fasennårman begynnerådvele vedforholdet,kandetvære lurtå fokusere påde gode tingene vedforholdet,ogminnesegselvpåde tingene mansetterprispåhossinpartner. - Denandre fasener nokdenfasensomspillermestinnpåomman kan lege relasjonenellerikke.I denfasenfår mansnakketut omting,noe som kanskje lønnersegmeri framtidenenndetsom gjøresi fase nummeren.Da kan man snakke utom problemene,ogsammenbestemmeomdeteren mulighetforåfinne utav dem.Etter dette vil detvære vanskeligereålege dendøende relasjonen, ettersompartene ikke harbestemtsegi fase toforå ordne oppmedproblemenede har hatt i forholdet.
  29. 29. OPPGAVE 20 - SUBJECTIVE WELL BEEING Drøft forholdetmellompersonlighetstrekkogvelvære (well-being) Lykke Subjektivvelvære erindividetsnåtidigeevalueringavhansellerhenneslykkefølelseogtilfredshet medlivet.Ogsåi entrekktilnærmingtil emosjonererlykke (happiness) inkludertfølelsenavå være fornøydmedsittliv,denallerstørste. Lykke kommerfrempåto måter: 1)Ut i fra enbedømmelseomatlivetertilfredsstillende. 2)Uti fra en predominansavpositive fremfornegative følelseri ensliv. Lykke korrelerermedhvormange lykkelige følelsermanhari sittliv:) eg.gode opplevelser. Dette omhandlersosial ønskelighet.Detvisersegatmål på lykke korrelerer medskårerpåsosial ønskelighet.Altsåatmenneskersomskårerhøytpå sosialønskelighet,skårertilsvarendehøytpåselv rapporterte lykke målinger.Sosial ønskelighetsmål korrelererogsåmedikke- selvrapporterpålykke, rapportergjort av andre.Altså,lykkelige personerharsværtgode tankerom segselv Menneskersomrapportereratde er lykkelige,harofte vennerogfamilie sombekrefterdette. Korrelerermedtingsomekteskap,tilfredshetpåjobbo.l. Lykke følertil gode utfall i livet:.Blantdisse vartilfredsstillendeforhold,åha oppfyllende,produktivt arbeide,samtå ha godfysiskhelseForskningpåobjektiveomstendighetersomkjønn,alderog inntektviseratdisse harsværtlitenpåvirkningpådensamlede følelsenavlykke.Allikevelvet vi at menneskererulike ogat noen,selvmedlivetsmotgangogskuffelser,erkonsekventlykkeligere enn andre. Hva kan muligensforklaredette? Personlighetogvelvære: Costa og McCrae - teori omat ekstraversjonognevrotisismepåvirkervårlykkefølelse..De mente videre atekstraversjon,påvirketenpersonspositiveemosjoner,mensnevrotisisme bestemteen personsnegative emosjoner. Costaog McCrae sinmodell ble støttetavvidere forskning. Ekstraversjonognevrotisisme predikertemengdenpositive ognegative emosjoneri menneskersliv, ogpåvirketdermedfølelsenavvelvære i storgrad Sidenderesstudie i 1980 har etstort antall studierreplisertfunnetavatnevrotisismeog ekstraversjonersterke personlighetskorrelasjonermedvelvære. Utviklet en direkte og indirektemodell Direkte påvirkning av personlighet En kontrasttil dette vil være åse på detandre synspunktettil denkausale relasjonenmellom personlighetogvelvære vedåse personlighetsomendirekte årsaktil atmenneskerreagerer på
  30. 30. samme situasjonmedulikemengderpositive ellernegative følelser,somigjendirekte påvirkerderes velvære.Ennevrotiskpersonvil respondere medflere negativeemosjoner,selvi samme situasjon, som enpersonmedlavtnivåav nevrotisisme.Atnoenreagerermedmerpositive ellernegative følelser,harå gjøre medderesnivåavekstraversjonognevrotisisme. Indirekte påvirkningav personglihet Et eksempel kanvære atenpersonernevrotiskogat dette førertil at han/hunklagerogbekymrer seg.Andre menneskermislikeråomgåsfolksombekymrersegmye ogsom alltidklager,såderfor unngårde personersomhar høytnivåav nevrotisisme.Følgeligvil dennepersonenbli ensomog ulykkelig.Menpersonenvilbli ulykkeligfordi han/hunskyverallebort vedåklage hele tiden. Personensnevrotisismeførerham/hennetil åskape visse livssituasjoner,somågjøre andre utilpass og disse situasjonenevil til sluttgjøre personenulykkelig. Eksperimentm bilderog videoav fint/fæle ting Det kanvirke somom deter enkeltåfå enekstraverti godthumør,og tilsvarende lettåfå enperson medhøytnivåav nevrotisismei dårlighumør.Dessutenforeslårdisse laboratoriestudiene at personlighetvirkersomenforsterkeravlivshendelser,ved atekstraverterviserforsterkede positive emosjonertil gode hendelserogpersonermedhøygradav nevrotisismeviserforsterkedeemosjoner i negative hendelser.Dissefunnene erviktige fordi de indikereratpersonlighetharendirekte effekt på emosjoner.Itilleggviserde atselvunderkontrollerteforholdreagererpersoneruliktpåde emosjonelle hendelseri livet,avhengigavderespersonlighet.
  31. 31. Oppgave 21: FFM OVER KULTURER Drøft teori og forskningvedrørende femfaktormodellensgyldighetoverkulturer. OM FFM, se tidl.oppgave Krangel omOpeness Problemetliggerførstogfremsti språket,hvordantolkesbegrepene på ulike språk?Ienstudie gjort i Tyrkiable denfemte faktorenbestbeskrevetsomåpenhet,mensi Nederlandbledetdefinert som progressive i enende ogkonservativi denandre.ITysklandrepresentererdenfemte faktoren intelligens,talenterogmuligheter.Ogi Italiaerdet lagtvektpå konveniens(tradisjonsbundethet, rette segetterskikkogbruk) spesieltopprørskhetellerkritisk(rebelliousorcritical).Dette erenstor debattinnenpersonlighetspsykologi.IFølge Goldbergsomogsåhar studertFFMkaltedenfemte faktorenintellektogfantasifull,mensCostaogMcCrae fikkgjennomslagmedåpenhet,denblir regnetsomen kulturell faktor.Deterheltklartproblematisknårenskal benytte enmodell foralle menneskerpåkryssavkulturer,fordi begrepene ikkeharsamme operasjonalisering,altsådefinisjon overalt. De mestekstreme teoriene menerathele personlighetsteorienerenvilkårigkonstruksjonavden vestlige kulturen(Church2000). Altsåat modellene ikkebeskrivernoengrunnleggende adferdselementeri mennesketi dethele tatt,mennoe somerkonstruertuti fra verdieri samfunnet og kulturen. Det eren del somtyderpå at vi har noengrunnleggendepersonlighetstrekki osssommennesker, menkanskje de blirforsterketellerforminsketavkulturenvi leveri?at denkanbenyttespåtversav språk somikke har de samme ”grunnpilarene”i språket Men de kulturene ognasjonenesomtari brukFFM sompersonlighetsdimensjonererkanskje merog merlikdenvestlige kulturen,de eri alle fall påsamme vei,sådeterikke sikkertatalle har den samme forståelsenavpersonlighetellerde samme underliggende dimensjonene?
  32. 32. OPPGAVE 22: SOSIALE MARKØRER Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil. Språkstil mye åsi forhvordanfolkserpå deg.Sosiolekterogdialekter. Hva slagspåvirkningharsosiale markørersomalder,kjønn,etnisitetoggruppetilhørighetpå språkstil? Språkstil ogsosiale markører:Språkstil ermåtennoe blirsagtpå.Somhvilketspråk,hvilkenaksent ellerdialektmanbruker. Folkhar ofte ensamlingavulike språkstiler.Hvilkenspråkstil sombrukesbestemmes av hvilkensituasjonman eri,og mankan endre på språkstilenentenautomatiskellerbevisst. Sosiale markørererkjennetegnvedspråkstilensomgirossinformasjonomhumør,kontekst, statusog gruppemedlemskap.Eksemplerpåsosiale markørerersosial klasse,etnisitet,kjønn og alder.Sosiale markørererofte enkleåidentifisere oggirosspålitelige hintomgruppemedlemskap. Språktilpasningsteorien (Speechacommodationtheory) Språktilpasningsteoriensieratvedenface-to-face samtalemellomindivider,vil mantilpasse språkstilentil konteksten/situasjonen.Mankanbl.a.forenkle språketslikatdetblirenklere forandre å skjønne hvadumener,ellerbegynne åsnakke i kompliserte vendingerforå prøve å imponere de rundtseg. Talekonvergens (Speechconvergence):Manendreraksentellerspråkstil slikatdenkommer nærmere språkstilentil denmansnakkermed. - Folkmedulikstatustilpasserseghverandre.Førertil gjenkjennelse ogatman likerhverandre bedre Taledivergens:Endre språkstil forå øke forskjellene mellomsegselvogdenmansnakkermed. - Forakt forutgruppen,uvilligtil åbli somdem Språk og etnisitet Språk siernoe omhvor du erfra. Folksomer stolte avsinbakgrunnleggerofte mindre vektpåå lære detnye språketheltperfekt. Kjønn og språkstil Kvinnersnakkerofte påulike måtermedulike personer.Nårde snakkermedfremmede menneller bekjente vilde tai bruken mermaskulinspråkstil,mensde snakkermerfeminintmedmannlige venner. Merkraftløstspråki nærhetenavmenn Kvinner:leggervekt påsamarbeidoglikhet,ogeroppmerksomme påforholdogsituasjoner.
  33. 33. Menn: merfokuspå konkurranse oghierarkielle forholdoghevdersinindividuelleidentitet. Alderog språkstil Yngre snakkermedbarnligtil voksne,steteotypermellomdisse styrkesofte vedatmanmøter hverandre.

×