Your SlideShare is downloading. ×
Eu og miljø
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Saving this for later?

Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime - even offline.

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Eu og miljø

468
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
468
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Jeg skal begynne kort med hvilke argumenter som brukes for EU som miljøforkjemper. Jeg mener definitivt at miljø er et argument mot EU, men det er også viktig å kunne svare på det som sies om EU.

    EU var fort ute og annonserte sine klimakutt – 20 % innen 2020. Dette ble da ansett som progressivt og gode mål. Miljøforpliktelsene i kyotoavtalen er også juridisk bindende for Eulandene, som gjør det hakket mer forpliktende å følge opp.

    Juli 2010 overtok Belgia formannskapet i EU. Som en del av de overordnede prioriteringer ligger satsning på grønn økonomi, det vil si overgang til en økonomi med fokus på ressurseffektivitet og bærekraftig produksjon og forbruk.
    Det belgiske formannskapet vil ha ansvaret for to miljøministermøter høsten 2010, og har fastsatt følgende prioriteringer på miljøområdet:
    Klima
    Naturmangfold
    Bærekraftig ressursforvaltning
    Bedre virkemidler på miljøområdet

    Klima
    Belgia vil lede forhandlingene på vegne av EU under de globale klimaforhandlingene i Mexico i november/desember. Når det gjelder EUs klimapolitikk, vil Belgia fokusere på spørsmålet om å gå lenger enn nåværende reduksjonsmål på 20 prosent.

    Men er dette nok? Selvfølgelig ikke. Og jeg skal bruke dette foredraget på å fortelle dere hvorfor ;)


  • Hovedårsaken til at vi aldri kan kalle EU en miljøorganisasjon er at de alltid setter det å tjene penger som sitt høyeste mål.

    Hvorfor er å tjene mer penger uforenelig med miljø? Økonomisk vekst handler om å øke BNI – som er avhengig av at folk må tjene mer penger, kjøpe mer, bruke mer, kaste mer. Det er målet alle regjeringer og økonomer higer etter. Men dette må ta slutt en fag. Det er ikke ubegrensa med ressurser på jorda

    Vkesten EU higer etter kalles som kjent frihandel. Frihandel vil si at varer skal flyte fritt over landegrensene, uten toll og nasjonale regler. For å legge til rette for frihandelen har EU dessuten bygget enorme motorveier.
    Blant annet på grunn av EUs frihandelspolitikk har CO2-utslippene fra transportsektoren økt med 30% fra 1990 til 2004. Selv om teknologien forbedres, og hver bil slipper ut mindre pr kilometer, øker utslippene, siden det blir flere biler og de kjører lengre. EU er skapt for å lage mer av denne forurensende veksten.

    Fordi utenfor EU fins det ekstremt mange u-land der fattigdommen rår. Vår rikdom kommer på bekostning av disse fattige. Jorda har ikke ubegrensa med ressurser. Skal det være nok til alle kan ikke alle hele tiden få mer. Vi som, er årsak i dagens klimaproblemer og som har mest ressurser må være villige til å ofre noe for en rettferdig verden.

    EU er en handelsunion hvis mål er å skape et fritt indre marked og blant annet å bli den mest dynamiske, konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomien i verden. Du finner denne målsetningen i Lisboa-strategien, og det er fortsatt et mål for EU å fremme vekst og handel i Europa. Det å konstant skulle skape mer vekst vil ikke kunne være miljøvennlig uansett om man setter i gang miljøtiltak på siden.

    For det er nettopp dette EU gjør. De legger til kosmetiske miljøtiltak som får dem til å virke progressive. Samtidig som økonomisk vekst alltid er målet. Dette ser vi blant annet gjennom at EU har regler mot konkurransevridende støtte – som gjør at man ikke kan gi særskilt støtte til miljøvennlige tjenester/ produkter.
    Pga EØS har vi også fått problemer noen ganger i Norge
    Men støtte atomkraft i Bulgaria, det er greit!


    EUs konkurranseregelverk begrenser statenes mulighet til å gi støtte til klimatiltak og deres mulighet til å vedta strengere miljøregler på mange områder. Det er også slik at de vestlige EU-landene ligger dårlig an på utslippskuttene, de store tallene kommer fra Øst-Europa hvor de veldig gode resultatene først og fremst kommer fra avviklingen av gamle forurensende kullkraftverk. I EU er hensynet til fri handel og konkurranse overordnet all annen lovgivning. Dette er traktatfestet, og vil ramme for eksempel miljølovgivning som truer den frie konkurransen på det indre marked.
  • Noe av dette er ok

    20 % målet er alt for lavt. FNs og blir feil fordelt innad. Det er ikke sånn at alle land skal kutte 20%, det skal bli et samla 20%-kutt i EU. Noe som betyr at visse land kan øke når andre går ned. Det skaper ikke den kollektive nedgangen i utslipp som man trenger. For å få til de kuttene som trengs må alle euland eterhvert kutte, Eu bidrar til at det kuttes bare der det er beleielig eller skal kuttes fra før.
    Det er også viktig å påpeke at 20%-målet er basert på 1990-tall og at mesteparten av reduksjonen skjedde på 90-tallet, på grunn av store omstillinger i land som for eksempel Storbritannia og Tyskland.
    Denne mekanismen gjør at flere land kan øke sine utslipp blandet annet fordi fordi østtysk industri kollapset etter Berlin murens fall og fordi østeuropeisk industri legges ned.
    Vurdert å sette opp målet fra 20% til 30 % - ble for dyrt

    Og å simpelthen ønske å sette fokus på noe og å implementere perspektiver er ikke nok. Det er et steg som er godt, men som burde blitt tatt for LENGE siden.
  • Norge har tilsluttet seg gjennom EØS. Men noe mindre andel gratiskvoter.
    EU-kommisjonen har strammet inn i de nasjonale utslippsplanene og samlet utslippsmål justeres nedover. Systemet blir altså generelt strengere enn første periode.
    Likevel:
    Kvotesystemet er lukket, lite innsyn i hvordan det fungerer.
    For det aller meste gratis kvoter som deles ut, altså svært lite prisincitament for de som forurenser.
    EU åpner også for utstrakt bruk av “kvotekjøp” (CDM/JI), som vil gi lavere kvotepriser i EU.
    Enkelte land (Polen, Tsjekkia, Litauen, Latvia, Ungarn, Estland og Slovakia) har gått til sak mot EU-kommisjonen og mener kommisjonen ikke kan kreve utslippskutt

    Kvoter (2008):
    EU-kommisjonen foreslår å kutte antall CO2-kvoter med 21 prosent frem til 2020, sammenlignet med faktiske utslipp i 2005.
    Det fremgår fra EU-kommisjonens energi- og klimapakke. Utkastet dekker perioden 2013-2020, etter Kyoto. Det vil legge til aluminium- og kjemikaliebransjen inn under kvotemakredssystemet, som krever at selskaper om overstiger sine utslippkvoter må kjøpe kvoter fra selskaper som ikke utnytter hele kvoten. Store deler av industrien er allerede i dette markedet. Norsk oljebransje ble for eksmpel inkludert fra januar 2008.
    Endringene vil også omfatte norske selskaper.

    Kvotesystemer er helle ikke tilstrekkelig for å få ned verdens klimagassutslipp.
    Kvoter er som regle underpriset –dette gjelder også i EU. Det gjør det billig å forurense – og lett å komme seg unna. Når man kan handle med hverandre internt i EU gjør det at rike land lett kan kjøpe til seg nok kvoter til å ikke kutte i det hele tatt .

    EU har laget et system for handel med utslippsretter til CO2, et såkalt kvotesystem. Den tanken er for så vidt god, problemet er bare at EU har delt ut over 90% av kvotene gratis. Dessuten har man delt ut svært mange kvoter. Til sammen har det ført til at kvoteprisen er svært lav. Dermed bidrar ordningen i svært liten grad til å kutte utslippene.
    Norge har valgt å innføre EU sitt kvotedirektiv, men har gjort noen endringer. Blant annet deler vi ut færre gratiskvoter, 80% i stedet for 90%. Fra 2012 skal Norge dessuten ikke dele ut gratiskvoter lenger. Det norske kvotesystemet er ikke bra, men det er i hvert fall bedre enn EU sitt. Dersom vi hadde vært med i EU, måtte vi ha fulgt EU sin felles politikk. Utenfor har vi frihet til å gå litt lengre.



  • OECD – tidl. Karakterisert Norge som viktig foregangsland med en ledende posisjon på miljøområdet

    Avtaler under bordet osv

    Spilte en viktig rolle i København 2009 – Finansieringsforlag ift regnskog i Brasil. I støre grad mulighet til å komme med forslag man ikke har blitt enige med and


    Hva med å jobbe innenfra vil kanskje noen si. Men mange miljøvernorganisasjoner i Norge har uttalt at å miste handlefriheten og å bli med i en union som prioriterer penger høyest, vil ikke gavne miljøet. I enkeltsaker kan EU muligens gjøre mer, men det veier ikke opp
    re om på forhånd.
  • Norge forvalter havområder som er 11 ganger så store som Norges landareal.
    Dette gjør Norge til en av de viktigste fiskeeksportørene i verden, og har gjort sitt til at fiskeri- og havbruk betyr utrolig mye for bosetting og kultur langs kysten.

    Verdenshavene kan være i ferd med å gå tomme for fisk. Hvis vi sammenlikner omfanget av store fisk i havet som torsk, sei, flyndre og tunfisk med det som var nivået i 1950, kan det være bare 10 prosent igjen.[i] Årsaken er at det er for mange fiskebåter som jager for få fisk med stadig bedre teknologi.

    I stedet for å bidra positivt er EU dessverre en av verstingene. EUs fiskeripolitikk skiller seg klart fra den stort sett bærekraftige politikken som føres i Norge, Island, Færøyene og Grønland, som ikke er EU-medlemmer.
    EU har altså fisket ned mange av sine egne bestander, samtidig som unionen har en av verdens største og mest moderne fiskeflåter. For å hindre arbeidsledighet sender EU derfor fiskerne til andre lands farvann. Kommisjonen har siden 1976 forhandlet frem en rekke fiskeriavtaler med ulike land om tilgang til deres fiskeressurser. Disse avtalene ble i Brussel lenge sett på som den store suksesshistorien i EUs felles fiskeripolitikk.

    Et EU-medlemskap vil få store konsekvenser for Nord-Norge. EU har nemlig alt for lite ressurser i forhold til antallet fiskere og fiskebåter, og har derfor en klar interesse av å få fiske i norske hav.
    Dersom Norge blir EU-medlem vil for eksempel Spania og andre store nasjoner med skrikende mangel på fiskekvoter kreve andeler av det som da blir EUs felles fiskeressurser.


    ANDRE SAKER: DYRETRANSPORT; ATOMKRAFT
  • Den samlede passasjertransporten steg med 20 prosent fra 1990 til 2004, og flytrafikken økte med over 90 prosent. Denne trenden er lik både i EU og EFTA.


    Veitransport utgjør 93 prosent av klimautslippene fra transport. Den samlede veksten i transportutslippene i denne perioden (når vi ikke tar med fly og sjøtransport) i EU og EFTA var ca 25 prosent.
    CO2-utslippene fra transportsektoren økt med 30% fra 1990 til 2004. Selv om teknologien forbedres, og hver bil slipper ut mindre pr kilometer, øker utslippene, siden det blir flere biler og de kjører lengre. EU er skapt for å lage mer av denne forurensende veksten.

    Dette skaper mye unødvendig forurensning, og derfor bør man satse mer på kortreiste varer. Dette er det motsatte av hva EUs frie marked legger opp til. I stedet for å produsere mat og andre varer der det skal benyttes, fraktes de frem og tilbake gjennom Europa fordi produksjon ligger ett sted, bearbeiding skjer et annet sted og konsumering et tredje. Varer som kun kan produseres visse steder må selvfølgelig transporteres; poenget er at man må begrense transporten så mye som mulig. I EU øker transporten.
  • Atom skal være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp
    Neste 5 årene skal EU bruke 22 milliarder på atomforskning
    Tre ganger så mye som de skal bruke på fornybar energi
  • De viktigste internasjonale avtalene skjer i FN, ikke EU
    90 miljøavtaler er fremforhandla i EU
    FNavtalene like bindene som EU sine
    Verden går fremover når noen går foran
    Norge er faktisk litt kule i Kyotoprosessen

  • Transcript

    • 1. EU og miljø Regionskonferanse UMEU
    • 2. EU – en miljøforkjemper?  De gode tingene…  20 % kutt innen 2020  Miljøforpliktelsene i Kyoto-avtalen er juridisk bindende for alle EUs 25 medlemsland  Belgisk formannskap ønsker å sette fokus på miljø og bimangfold  Men… er dette nok?
    • 3. Ja, de penga  EUs hovedmålsetting: Å tjene mer penger.
    • 4. Svake klimamålsettinger?  Kyoto-avtalen: EU er forpliktet til å redusere utslippene med 8 prosent.  20 prosent innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 20 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå).  20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 komme fra fornybare energikilder. Biodrivstoff skal stå for 10 prosent av bilenes forbruk i 2020.  Atomkraft skal være et virkemiddel for å redusere CO2-utslippene.  50 prosent innen 2050: EU har her samme målsetning som en rekke land.
    • 5. Kvoter…  Norge del av Eus kvotesystem
    • 6. Handlefrihet i internasjonale klimaforhandlinger  Blokktrend i internasjonale forhandlinger: G77, EU, USA (Kina, Brasil)  + noen frispillere: Canada, NZ, Sveits og Norge
    • 7. Rovdrift på naturen  Overutnyttelse av fiskeriressurser
    • 8. Transport  Stadig økende transport
    • 9. Atomkraft  Viktig virkemiddel for å kutte utslipp
    • 10. EU er både for stort og for lite  De fleste miljøavtaler er vedtatt av FN