Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi<br />Innhold TOC o "1-3" h z u Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør ...
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi

25,062

Published on

Psy1010 - alle utdelte oppgaver

Published in: Education, Business
0 Comments
10 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
25,062
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
294
Comments
0
Likes
10
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi

  1. 1. Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi<br />Innhold TOC o "1-3" h z u Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person? PAGEREF _Toc278185207 h 2Oppgave: (1) Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person? PAGEREF _Toc278185208 h 4(2) Hva er kognitive heuristikker? Beskriv og gi eksempler på tre heuristikker. PAGEREF _Toc278185209 h 4Hva er kognitive heurestikker? Beskriv og gi eksempler på tre heurestikker. PAGEREF _Toc278185210 h 8Hva er kongnitive heurestikker? Beskriv og gi tre eksempler på kongitive heurestikker? PAGEREF _Toc278185211 h 12Skriv kort om alle de følgende og illustrer hvert tilfelle: PAGEREF _Toc278185212 h 13-Aktør- observatøreffekten. PAGEREF _Toc278185213 h 13-Rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis). PAGEREF _Toc278185214 h 13-Selvhandikappende bias. PAGEREF _Toc278185215 h 13Skriv kort om alle av de følgende og illustrer hvert tilfelle: (a) aktør-observatøreffekten; (b) rettferdig verden-hypotesen ( the just-world hypothesis); (c) selvhandikappende bias. PAGEREF _Toc278185216 h 17Aktør-observatøreffekten PAGEREF _Toc278185217 h 17Selvhandikappende bias PAGEREF _Toc278185218 h 20Rettferdig verden-hypotesen PAGEREF _Toc278185219 h 20Beskriv og illustrer minst 4 strategier mennesker bruker for å mestre trusler mot selvbilde PAGEREF _Toc278185220 h 22Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185221 h 26Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185222 h 29Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185223 h 31Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. PAGEREF _Toc278185224 h 33Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. PAGEREF _Toc278185225 h 36Trekk og mekanismer PAGEREF _Toc278185226 h 40Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. PAGEREF _Toc278185227 h 43Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. PAGEREF _Toc278185228 h 46Beskriv alle komponentene i teorien for planlagt atferd (“the theory of planned behaviour”), samt hvordan disse er koblet til hverandre. Bruk modellens terminologi og gi et eksempel og en forklaring på når en persons atferd er inkonsistent med dens holdning. PAGEREF _Toc278185229 h 49Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign med den sentral og perifere veien til endring. PAGEREF _Toc278185230 h 52Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign den sentrale og perifere veien til endring PAGEREF _Toc278185231 h 56Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt. PAGEREF _Toc278185232 h 58Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt. PAGEREF _Toc278185233 h 61Oppgave: Fra Kapittel 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185234 h 66Kap. 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185235 h 71Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial loffing (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185236 h 75Personlighetsstabilitet PAGEREF _Toc278185237 h 79Genetikk og personlighet. Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene. PAGEREF _Toc278185238 h 82Hva kan tvillingstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? PAGEREF _Toc278185239 h 82Equal environments assumption PAGEREF _Toc278185240 h 82Hva kan adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? PAGEREF _Toc278185241 h 82Ideen med tvilling- og adopsjonsstudier PAGEREF _Toc278185242 h 83De viktigste funnene som har blitt gjort PAGEREF _Toc278185243 h 84Oppsummering PAGEREF _Toc278185244 h 85Metodologi PAGEREF _Toc278185245 h 87Tvillingstudier PAGEREF _Toc278185246 h 88Adopsjonstudier PAGEREF _Toc278185247 h 88Beskriv og diskuter Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. PAGEREF _Toc278185248 h 90Beskriv og diskuter Grays teori om forsterkningssensitivitet (Reinforcement Sensitivity Theory- RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. PAGEREF _Toc278185249 h 93Evolusjonspsykologi og kjønnsforskjeller PAGEREF _Toc278185250 h 96Hvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre? Under hvilke betingelser kan fordommer utrykkes eller undertrykkes gjennom diskriminering? PAGEREF _Toc278185251 h 100Beskriv faktorer som kan redusere konflikter mellom grupper. PAGEREF _Toc278185252 h 103Om media og aggresjon PAGEREF _Toc278185253 h 108Diskuter Duck sin modell for nedbryting av en relasjon (“relationship breakdown”). Hva kan man gjøre for å “lege” en døende relasjon? PAGEREF _Toc278185254 h 111Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (“well-being”). PAGEREF _Toc278185255 h 113Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (well-being) PAGEREF _Toc278185256 h 115Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer PAGEREF _Toc278185257 h 120Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer PAGEREF _Toc278185258 h 123Introduksjon PAGEREF _Toc278185259 h 123Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil PAGEREF _Toc278185260 h 127Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil. PAGEREF _Toc278185261 h 130Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil PAGEREF _Toc278185262 h 135<br />Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />Det tar få sekunder å danne seg et bilde av en person man møter. Enkelte hevder at det er liten sannsynlighet for at vi endrer førsteinntrykket vi har fått av en person. Andre mener det lett kan endres, men da fra et positivt til et negativt inntrykk. Stemmer dette, er førsteinntrykket viktig når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />Noe av det første vi legger merke til i møte med nye mennesker er først og fremst utseende. Hvordan de ser ut og hvilke klær de går med er den første informasjonen vi får, og er avgjørende for hvilket inntrykk vi danner oss av en person. Dette er noe som skjer automatisk gjennom skjemaer. Flere undersøker har vist at mange folk tror at det automatisk medfølger positive egenskaper hos attraktive mennesker. Men er dette en selvfølge? Neppe. <br />I følge Asch sin teori er førsteinntrykket viktig når vi gjør en vurdering av andre personer, dette fordi han i et eksperiment konkluderte med at de 3 egenskapene som ble presentert først i en rekke av 6 egenskaper hadde størst innflytelse på det totale inntrykket som folk dannet seg av andre personer. Dette kan vi se i sammenheng med førsteinntrykket. De første egenskapene vi legger merke til hos en person har størst innflytelse på det totale inntrykket som vi danner oss av personen. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men kanskje, som nevnt i boken er vi mer oppmerksomme på den informasjonen som kommer først? Eller er det kanskje fordi de 3 første egenskapene i listen er positive? Vi kan også se dette i sammenheng med at mennesker ser det beste i andre og dermed danner seg et positivt inntrykk.<br />Det kan også sies at det er gjennom førsteinntrykket at vi får et innblikk i andre menneskers personlighetstrekk, vi får informasjon hvorvidt personen er slem, snill, vennlig eller intelligent. Som nevnt tidligere benytter vi oss av skjemaer når vi gjør en vurdering av andre mennesker, men det er viktig å huske på at vi kun får se personens atferd i den gitte situasjonen, dermed er ikke førsteinntrykket nok til å kunne danne seg et helhetlig bilde av en person. <br />Et eksempel på dette er hvis vi møter en dame som blir stresset og sur da bussen ikke kommer i tide. Ut ifra denne situasjonen vet vi at hun fort kan bli stresset og sur i en slik situasjon, men det er ikke nødvendigvis en egenskap som forteller oss hvordan hun er i alle situasjoner. Større sannsynlighet er det for at denne reaksjonen skjer på grunn av situasjonen som oppstår. <br />Her kan vi se at bruk av skjema kan føre til at vi overser viktig informasjon. Det er ulike former for skjemaer og i denne sammenhengen benytter vi oss av personskjema, hvor man analyserer andre rundt seg. Skjemaer benyttes raskt og er unøyaktig. Dermed gjør noen seg en vurdering av denne damen som sur og stresset hele tiden, og får et negativt førsteinntrykk av henne.<br />Et annet eksperiment utført av Asch på 1960-tallet, som har blitt svært kritisert i ettertid hadde som mål å finne ut om rekkefølgen på informasjonen som ble gitt hadde noen betydning for hvordan førsteinntrykk som ble dannet. I dette eksperimentet delte han studenter inn i to grupper og benyttet en liste med sentrale adjektiver i den ene gruppen, og en liste med perifere adjektiver i den andre gruppen. De skulle beskrive en hypotetisk person. Asch konkluderte med at gruppen som fikk en liste med sentrale adjektiv der adjektivene varm og kald ble brukt, beskrev personen mer positivt enn det den andre gruppen gjorde, som fikk en liste med perifere adjektiv som høflig og sløv. Eksperimentet viste at de sentrale adjektivene hadde stor innflytelse på de resterende ordene som skulle beskrive den hypotetsiske personen. Dermed kan man si at dette er et eksperiment som beviser hvordan sentrale ord kan påvirke hvilke andre ord som blir brukt til å beskrive en annen person, og hvilket førsteinntrykk vi danner oss. Men, hvordan kan man bestemme at et ord er sentralt, ville det blitt oppnådd like resultater ved bruk av andre ord? Dette er noe uvisst og også en stor del av kritikken som har blitt reist.<br />Inntrykkene vi danner oss i møte med andre mennesker er påvirket av 4 prosesser: Oppmerksomhet, fortolkning, bedømmelse og hukommelse.<br />Det kan forklares ved at vi er oppmerksom på den første informasjonen vi får. Som vist i Asch sitt eksperiment og i eksempelet over. Deretter fortolker vi personen/situasjonen og gjør en bedømmelse om hvordan personen er. Dette blir husket i lang tid, og vil bli husket hver gang vi møter denne personen.<br />Som en konklusjon vil jeg si at førsteinntrykket er viktig, fordi det er avgjørende for hvilket inntrykk vi får av en person, og gir oss et innblikk i hvordan personen er og hvordan personen handler.<br />For det andre vil jeg si at førsteinntrykket er viktig, fordi det gir oss informasjon som hjelper oss å danne et totalinntrykk, men som nevnt i teksten er det viktig å merke seg at førsteinntrykket gir for lite informasjon i vurderingen av andre personer, fordi vi vet ikke annet enn hvordan personen er akkurat der og da i en gitt situasjon. Dermed kan man si at førsteinntrykket er viktig, men det gir for lite informasjon til å kunne danne et helt og riktig bilde av en person.<br />Kommentar: Dette er egentlig to oppgaver.<br />Oppgave: (1) Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />(2) Hva er kognitive heuristikker? Beskriv og gi eksempler på tre heuristikker.<br />Mennesker former inntrykk hovedsaklig for å vurdere andre mennesker. Disse inntrykkene deler vi med andre mennesker, og vi bruker dem som basis for å bestemme hvordan vi vil føle og handle. Det ser ut som om vi har en usedvanlig stor kapasitet for å forme raske vurderinger basert på små mengder informasjon. Kognitive heuristikker er verktøy vi bruker for å danne vurderinger om sannsynlighet, populært kalt kognitive snarveier. Førsteinntrykk og kognitive heuristikker henger derfor noe sammen, og dette skal denne oppgaven ta for seg.<br />Førsteinntrykk spiller en sentral rolle innenfor sosial kognisjon. Når vi danner førsteinntrykk, i følge Asch, fanger vi opp visse typer informasjon som vi kaller sentrale trekk (central traits). Det resterende av informasjonen kaller vi perifere trekk (peripheral traits). Det viktige her er at de sentrale trekkene har en mye større betydning enn de perifere trekkene på det endelige inntrykket. Asch utførte et eksperiment der han kort fortalt ba sine studenter lese én av to lister med syv adjektiver som beskrev en hypotetisk person. Listene skilte seg fra hverandre kun ved at den ene listen inneholdt ordet varm, mens den andre inneholdt ordet kald. Deltakerne ble så bedt om å evaluere denne hypotetiske personen, og Asch så at de som hadde lest listen med ordet varm beskrev personen mye mer fordelaktig enn den andre betingelsen. Fra dette mente Asch at man kunne hevde at varm/kald er en sentraltrekkdimensjon som har stor innflytelse på inntrykksdanning. <br />Rekkefølgen informasjon om en person blir presentert kan ha en stor effekt på det påfølgende inntrykket. Asch forklarte dette med en førsteinntrykkseffekt (primacy), nemlig at trekkene som blir presentert først påvirker det endelige inntrykket uproporsjonalt. Dette har fått enkelte til å tro at tidlig informasjon fungerer på noe av den samme måte som sentrale trekk, eller kanskje det er sånn at folk utviser en bedre oppmerksomhet til tidligere informasjon. Dette støttes jo også blant annet av hukommelsespsykologien. Enkelte mener det også er grunnlag for å hevde at det finnes en nylighetseffekt (recency), der senere informasjon har større påvirkning enn tidligere informasjon. Dette kan forklares blant annet ved at man kan bli forstyrret eller har dårlig konsentrasjon. Men det er en relativt bred enighet i at førsteinntrykkseffekten er mer utbredt. <br />Det har vist seg at folk har en tendens til å tro det beste om folk og derfor forme positive inntrykk. Men, hvis vi blir utsatt for noe negativ informasjon vil dette tiltrekke oppmerksomheten vår og vi vil sannsynligvis danne et negativt inntrykk. Negative inntrykk er dessuten vanskelig å forandre, selv hvis vi blir gjort kjent med mye positiv informasjon. Mulige årsaker til dette kan være at den negative informasjonen er uvanlig eller ekstrem, eller at informasjonen tolkes som potensielt farlig. Dette må ses i et evolusjonsperspektiv der atferd er koblet sammen med overlevelsesverdi. <br />Kelly hevder at mennesker utvikler personlige konstruksjoner som en måte å karakterisere andre på. Dette går ut på at man har ulike syn på hvilke trekk som er viktigst når man skal danne et inntrykk. Man kan derfor ofte ha svært så forskjellige personlige konstruksjonssystemer, og dette kan kanskje være grunnen til at forskjellige mennesker danner ulike inntrykk av den samme personen. <br />Det fysiske utseende har også en stor betydning for førsteinntrykket vi danner oss. I tillegg har vi en tendens til å anta at fysisk attraktive mennesker er gode mennesker. Dette kan kanskje ses i sammenheng med at fysisk attraktive mennesker får bedre jobber, ses på som mer vellykkede etc. Her må det også nevnes at mennesker har en tendens til å utvikle sine egne implisitte personlighetsteorier. Dette er generelle prinsipper om hvilke karakterstikker som går sammen og danner visse typer personlighet. Man har for eksempel en tendens til å tro at intelligente mennesker også er snille, eller som nevnt ovenfor at fysisk attraktivitet og godhet ”hører” sammen. <br />Stereotyper kan også være sentralt når det kommer til førsteinntrykk. Dette er fordi inntrykk av mennesker er sterkt påvirket av bredt delte antagelser om personligheter, holdninger og atferd til mennesker basert på gruppemedlemskap. En negativ stereotype som om at mennesker utenfor storbyene er mindre intelligente, vil derfor sannsynligvis påvirke inntrykket du danner deg av nettopp et slikt menneske. Og man vil jo dessuten, i følge bekreftelses bias-teorien (confirmation bias), se etter bevis som vil bekrefte hva man i utgangspunktet tror, i stedet for å lete etter bevis som vil avkrefte din tro. <br />Kognitiv algebra er en annen tilnærming til inntrykksdannelse. Den fokuserer på hvordan vi tilegner positive og negative grad av tiltrekning til attribusjoner og hvordan vi så kombinerer disse plussene og minusene til en generell evaluering. Dette er en teori jeg ønsker å ikke gå nærmere inn på for å begrense oppgaven min.<br />Det er problematisk å diskutere førsteinntrykk uten å komme inn på kognitive heuristikker. Kognitive heuristikker er såkalte kognitive snarveier som bidrar til å gi de fleste av oss omtrente nøyaktige slutninger det meste av tiden. Dette er en metode folk bruker for å redusere komplekse problemer, deriblant vurdering av andre mennesker og mer som en generell problemløsningsstrategi.<br />Det er i hovedsak tre heuristikker man opererer med i psykologien. Representativitetsheuristikk (representativeness heuristic) bruker vi for å vurdere hvor nært noe eller noen passer vår prototyp for et spesielt konsept eller klasse, og derfor hvor sannsynlig det er at det er medlem av den klassen. Sagt på en annen måte spør vi oss selv om hvor sannsynlig det er at denne (personen, objektet, hendelsen) representerer denne aktuelle klassen. Denne type heuristikk tar ikke hensyn til utvalgstørrelse, kvaliteten til informasjonen og andre normative prinsipper. Men dette kan uansett være et effektivt verktøy som kan resultere i nøyaktige nok slutninger. <br /> Tilgjengelighetsheuristikk (availability heuristic) er en annen type heuristikk. Den forårsaker oss til å basere vurderingene og beslutningene våre på tilgjengeligheten av informasjon i hjernen. Vi har jo en tendens til å huske de hendelser som er mer viktige og spesielle best. Dette er som regel et hjelpsomt prinsipp, men hvis vi husker noe spesielt godt kan vi overdrive sannsynligheten for at det skal oppstå. Et eksempel på dette kan være en Spielberg-film fra 1975 om haiangrep. Rett i etterkant av slippet av filmen dalte strandbesøkene over hele USA betraktelig, og mange mente denne filmen var årsaken til at flere strandhoteller nesten gikk konkurs. Dette kan altså muligens forklares ved hjelp av tilgjengelighetsheuristikker. Bildene fra filmen var så sterke og derfor spesielt tilgjengelige i hukommelsen. Selv om filmen selvsagt var fiksjon, økte det folks tro på at det var stor sannsynlighet for at de også kunne bli angrepet av hai. Denne frykten samsvarer åpenbart ikke med statistikken som forteller oss hvor få det er som faktisk blir angrepet av hai.<br />Forankrings- og tilpasningsheuristikk (anchoring and adjustment heuristic) er en tredje heuristikk som binder konklusjoner til indre standarder. Et eksempel på dette kan være at slutninger om andre mennesker ofte er forankret i tanker om oss selv. Vi bestemmer jo nettopp hvor intelligente eller snille noen er ved å bruke referanser til vårt eget selvskjema. <br />Kognitive heuristikker kan komme til kort. Dens negative konsekvenser kan man se når det kommer til stereotyper og fordommer. Dette kan muligens være forårsaket av slutningsfeil (inferential errors), altså en for enkel og primitiv vurdering av informasjon. Her vil det sannsynligvis være noe å tjene på å vurdere måter man kan forbedre sosial slutning (social inference) på, og her har det blitt foreslått formell utdanning i vitenskapelige og strategiske teknikker som mulige løsninger. <br />Men flere forskere ønsker likevel å vektlegge den viktige funksjonen kognitive heuristikker har i dagliglivet. Forskning har dessuten vist at raske vurderinger/førsteinntrykk ofte er like nøyaktige som lengre vurderinger. Mange evolusjonspsykologer hevder at det å evaluere stimuli raskt (som raskt å skille en venn fra en fiende) er en adaptiv atferd som er gunstig for vår overlevelse. <br /> Det kan for eksempel ofte være lurt å stole på tilgjengelighetsheuristikker når man møter på en pitbull i gaten. Da vil man bruke tilgjengelig informasjon som man for eksempel har fra media at pitbull er en aggressiv hunderase, og løpe i motsatt retning som en nærmere automatisk reaksjon. <br />I denne oppgaven har jeg sett på betydningen førsteinntrykk har ved vurdering av en person. Jeg har sett på Asch sine teorier der han vektlegger betydningen av førsteinntrykkseffekten (primacy) og nylighetseffekten (recency). Kort fortalt går dette ut på at den første informasjonen vi mottar ofte har størst betydning og former derfor vårt inntrykk av personen i stor grad. Enkelte ganger kan også den nyeste informasjonen spille en sentral rolle, og dette kan for eksempel være grunnet dårlig oppmerksomhet. Kognitive heuristikker er såkalte kognitive snarveier som tillater oss å foreta raske vurderinger, men dette kan gå på utover kvaliteten til disse vurderingene. Uansett kan man oppfatte kognitive heuristikker som et nyttig verktøy i hverdagen, så lenge man kjenner dens begrensninger. Dette går i hovedsak ut på såkalte slutningsfeil som kan føre til stereotyper og fordommer. Videre har jeg gått nærmere inn på tre kjente heuristikker, nemlig representativitetsheuristikk, tilgjengelighetsheuristikk og forankrings- og vurderingsheuristikk. <br />Hva er kognitive heurestikker? Beskriv og gi eksempler på tre heurestikker. <br />Hva er kognitive heurestikker og hvorfor trenger mennesker kognitive heurestikker for sine sosiale slutninger og ikke minst når bruker vi kognitive heurestikker? På mange måter, social inference (sosial slutning) er kjernen av sosial kognisjon. I den første delen av oppgaven vil jeg redegjøre for noen av begrepene som jeg bruker i oppgaven. Senere vil jeg gi eksempler på tre heurestikker. På grunn av plass- og tidsmangel vil jeg ikke drøfte noen av disse heurestikkene. Tilslutt kommer en liten oppsummering. <br />Sosial kognisjon bygger på grunnleggende kognitive prinsipper. Moderne kognitive teorier vil forstå tankenes underliggende psykologiske prosesser og dets dynamiske effekt for vår bedømning og atferd. Sosial kognisjon forskerne studerte inferential (slutnings) prosesser i forhold til ideelle prosesser som kalles normative modeller. Disse normative modellene er kjent som ”atferdsmessig beslutningsteori” (behavioural decision theory).<br />Sosial Kognisjon: En prosess med å tenke på og forstå seg selv og andre. <br />Behavioural decision theory: Dette er et sett av normative modeller -ideelle prosesser- for å gjøre nøyaktige sosiale slutninger. <br />Kognitive Heurestikker: Kognitive heurestikker er kognitive snarveier som brukes til å lage en beslutning. Kognitive heurestikker har tre komponenter;<br />Gi tilstrekkelige presise slutninger,<br />For de fleste av oss,<br />For det meste av tiden. <br />Normative modeller: Ideelle prosesser for å lage nøyaktige sosiale slutninger. <br />Sosiale slutnings prosesser: Disse brukes for å identifisere, prøve og kombinere informasjon til å danne et inntrykk og gjøre vurderinger. Disse kan være formale, konkrete, abstrakte eller intuitive.<br />Base – rate: Generell informasjon ofte basert på fakta, statistikk, men svak informasjon om en hel klasse av hendelser. For eksempel; hvis vi vet at bare 5 % av foreleserne på universitetet er virkelig dårlige forelesere, viser denne 5 prosenten base- raten.<br />Forskerne fant ut at mennesker er dårlige til å ta slutninger, i forhold til standardene fra atferdsmessig beslutningsteori (behavioural decision theory). Dette kan være grunnen til at vi har en begrenset korttidshukommelse som er tilgjengelig for ”online” prosessering, men har enorm kapasitet for langtidshukommelse. Dermed lønner det seg å lagre informasjon skjematisk i langtidshukommelsen. Disse skjemaene hentes frem når vi trenger å ta slutninger. Derfor er sosial slutning (social inference) et skjemadrevet, tung teori. Disse teoriene er som regel konservative. Likevel viser det seg at mennesker roter seg bort.<br />Denne tanken var utgangspunkt for Tversky og Kahneman. De undersøkte typer av kognitive snarveier- heurestikker. De mente at folk bruker heurestikker for å erstatte kompleks problemløsning med enklere bedømmende (judgemental) operasjoner. Mennesker bruker ofte heurestikker, dvs. mentale snarveier når; <br />de ikke har tid for full prosessering,<br /> når de er overbelastet med informasjon, <br />Hvis problemene ikke er viktige og, <br />Hvis de ikke har tilstrekkelig informasjon til å ta avgjørelser. <br />Det ble forsket på tre typer heurestikker:<br />Heuristisk representativitet <br />Availability (tilgjengelighets) heurestikker<br />Anchoring and adjustment (forankring og justering). <br />Heuristisk representativitet: En mental snarvei som benyttes for å klassifisere at noe tilhører en bestemt kategori, i den grad det ligner på noe typisk innen denne kategorien. <br />Når en tar slutninger ser man på hvor sannsynlig det er at en person eller en hendelse er et eksempel på en kategori. Ofte vurderer folk ut i fra graden av forekomsten av en hendelse som representerer kategorien eller ut i fra et gjennomsnittlig medlem av kategorien.<br />Representativitet heuristisk er egentlig en relevant vurdering som ser bort fra base - rate informasjonen, utvalg, størrelse, kvalitet på informasjon og andre normative prinsipper. <br />Likevel er heuristisk representativitet rask og effektiv. Den produserer slutninger som er nøyaktige nok for vårt formål mesteparten av tiden. For eksempel; Hvis vi vurderer den følgende informasjonen: ”Steve er veldig sjenert og tilbaketrukket, alltid nyttig, men med lite interesse for mennesker i virkelighetens verden. En ydmyk og ryddig sjel, han har et behov for orden og struktur, og har en lidenskap for detaljer.” (Tversky & Kahneman 1974). Heuristisk representativitet ville raskt føre til den slutning at Steve er en bibliotekar i stedet for kirurg eller sanger. Disse antagelsene ville trolig være riktige.<br />Tilgjengelighets Heuristikk: Dette er en kognitiv snarvei hvor man anslår sannsynligheten for at en hendelse vil forekomme er basert på hvor raskt forekomster eller assosiasjoner kommer til sinn. (Det er å ta slutninger basert på tilgjengeligheten av informasjonen i hukommelsen) Når assosiasjoner er lett tilgjengelige for oss øker frekvensen også. For eksempel, vil eksponering for mange medieoppslag av voldelig kriminalitet gjøre denne informasjonen tilgjengelig. Disse medieoppslagene skal hjelpe til økning av våre anslag på den samlede frekvens av voldelig kriminalitet. Det vil si at vi vil tro at voldelig kriminalitet er mer vanlig enn det virkelig er. <br />Likeledes å danne et inntrykk av Paul, som har kort hår, har store støvler på seg og bærer en stokk, kan du overvurderer sannsynligheten for at han også vil bli voldelige fordi du nettopp har sett filmen ”A Clockwork Orange”. Fordi dette er en voldelig film hvor aktørene bærer stokker.<br />Under mange omstendigheter har ting som kommer lett til tankene ofte stor sannsynlighet for å være korrekte. Derfor har tilgengelighets heurestikker tilstrekkelige grunnlag for å trekke slutninger. Det kan oppstå skjevheter i tilgjengelighets heurestikker. Spesielt når det skjer en overfølsom eksponering i uvanlige utvalg. <br />Anchoring and Adjustment Heuristikk er en kognitiv snarvei der slutninger er knyttet til faste standarder eller skjemaer. For å trekke slutninger trenger vi ofte et utgangspunkt - et anker- som vi kan justere påfølgende slutninger etter (for eksempel Wyer, 1976). Forankring og justering er en heuristikk som knytter slutninger til innledende standarder. For eksempel; når vi trekker slutninger om andre mennesker, bruker vi forankring og justering heurestikken.<br />Våre slutninger om andre har ofte forankring i troen om oss selv. Vi bestemmer hvordan en person er intelligent, kunstnerisk eller snill med referanse til vårt eget selv skjema.<br />Ankere kan også komme fra den umiddelbare sammenheng. For eksempel, Greenberg, William og O'Brien (1986) fant at deltakerne i en liksom jury studie som ble instruert til å tenke på den hardeste dommen først brukt, deretter skulle dette være et anker for den senere fremstillingen. Juryen avgjorde en relativt hard dom. Senere ble deltakerne bedt om å vurdere den mest skånsomme dommen først og likeså bruke dette som et anker. Den senere fremstillingen førte til en relativ mild dom.<br />Avslutning: <br />Heurestikker gjør menneskers liv enklere, siden vi har en korttidshukommelse som ikke er tilstrekkelig til å ta online beslutninger. Og å hente frem skjemaene fra langtidshukommelsen blir en skjema drevet, tung teori, heurestikker ble redninger for sosiale slutninger. Mens andre måter å ta sosiale slutninger på viser skjevheter viser disse tre heurestikker seg å være raske og effektive, Selvfølgelig hvis vi ikke overdriver eller møtt med overfølsom eksponering i uvanlige utvalg. <br />Hva er kongnitive heurestikker? Beskriv og gi tre eksempler på kongitive heurestikker?<br />Menneskers hverdag består av å stadig måtte ta raske avgjørelse og bedømmelser. For at dette ikke skal vre svært tidskrevende og ta opp unødvendig mye energi bruker vi tommelfingerreler eller, kognitive heurestikker. En kognitiv heurestikk er en mental snarvei man bruker for å foreta bedømmelser.<br />Representativ heurestikk- en tommelfingerrelen om vi skal avgjøre om en person eller situasjon er en del av en størrre kategori. Her ser vi på hvor representativ personen/ situasjonen er for gruppen. Feks hvis du skal avgjør om noen hører på Heavy Metal. Her ser man på hvordan man kler seg, ter seg og fremstår. <br />Tilgjengelighetsheurestikk - en mental snarvei der vi måler sannsynligheten for at en hendelse vil finne sted, ved hvor lett vi kommer på hendelsen. (hvor tilgjengelig minnet er). Vi tror feks at det er flere voldelige ran enn tdet som er tilfelle fordi vi letter kommer på slike dramatiske hendelser. Dette er i utgangspunktet et logisk bias, ettersom det vi hører om ofte er ofte det vi kommer på. Uheldigvis får ofte dramatiske hendelser langt mer dekning imedia, som gjør at denen heurestikken lett kan bli feil. <br />Forankring og justering - Vi har en tendens til å overvurdre hvor mange som er enige med oss i feks politiske spørsmål - den falske konsensuseffekten. Denne effekten stammer fra en annen forenklingsstrategi - forankring og justering. Dette er en mental snarvei vi bruker særlig om vi ikke har stor kunnskap om et tema til å begynne med. der folk begynner med et omtrentlig estimat som utgangspunkt, og deretter justerer dette estimatet for å ta innover seg de unike trekkende ved denne situasjonen. Når vi bruker denne teknikken tar vi ofte utgangspunk i situasjoner som ligner den vi skal bedømme. I likhet med andre kongitive sparer denne teknikken oss for mye tid. I stedet for å samle sammen masse informasjon før vi tar en avgjørelse kan vi bare begynne med en nyttig antagelse og justre oss fra det punktet. En klar tendens er at vi justerer for lite, den falske konsensuseffekten gjør at vi bruker våre egne syn som ankeren og ikke justerer oss nok ift utgangspunktet når vi får ny informasjon,<br />For å oppsummere bruker vi heurestikker for å letter e kunne ta raske avgjørelser uten å bruke mye tid på åvurdere situasjonen eller samle inn informasjon. Heurestikkene er ikke alltid nøytaktige og like nyttige, men er nødvendig for at mennesker skal kunne ta avgjørelser i hveragen og for at vi skal kunne klare å kategorisere verden rundt oss. <br />Skriv kort om alle de følgende og illustrer hvert tilfelle:<br />Aktør- observatøreffekten.<br />Rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis).<br />Selvhandikappende bias.<br />Hvordan forklarer vi årsakene til atferd? Skyldes atferd personlige egenskaper eller situasjonelle omstendigheter? I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for begrepet attribusjon før jeg vil forklare kort og illustrere aktør-observatøreffekten, rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis) og selvhandikappende bias.<br />Attribusjon<br />En kan si at attribusjon er en prosess der vi forklarer om årsakene til egen eller andres atferd ut i fra personlige egenskaper(intern attribusjon) eller situasjonelle omstendigheter(ekstern attribusjon). Det finnes en rekke teorier som forsøker å forklare hvordan attribusjon fungerer. Vi kan altså si at attribusjon dreier seg om å forklare egen og andres atferd, gi mening til handlinger. Ved å attribuere årsaken til en handling, prøver mennesker å finne ut av hvor fokuset skal rettes og hvordan verden henger sammen. I noen tilfeller kan attribusjonen som utføres være generalisert og ikke mye gjennomtenkt. Vanlige tendenser til feilattribusjon kommer av attribusjons-snarveier som benyttes for å foreta raskere attribusjoner. De heuristikkene, eller kognitive skjemaene som benyttes, kan ofte føre til relativt adaptive atferd i møte med stimuli, men er ikke alltid objektivt korrekte. En annen bakgrunn for feilattribusjon er at ulike kognitive strategier velges på grunnlag av personlige mål, motiver og behov. Aktør-observatøreffekten, rettferdig-verdenhypotesen og selvhandikappende bias er eksempler på feilattribusjon. <br />Aktør- observatøreffekten<br />Tenk tilbake på sist gang personalet i en butikk var uhøflig mot deg. Da tenkte du sannsynligvis ”for en uhøflig person!”. Du gjorde en intern attribusjon til butikkpersonalets personlighet. I motsetning vil forlaringen din på hvorfor du var uhøflig mot noen sist du var det. Da vil du mest sannsynligvis attribuerer din oppførsel til eksterne faktorer som at du var sliten eller stressa. <br />Aktør- observatøreffekten er i følge Hogg og Vaughan(s. 93) en utvidelse av den fundamentale attribusjonsfeil. Den fundamentale attribusjonsfeil, eller correspondence bias som er blitt en mer brukt betegnelse. Den fundamentale attribusjonsfeil dreier seg om at folk har en tendens til å forklare årsakene til en annens persons handlinger og atferd til egenskaper eller trekk ved personen (interne faktorer) mens egne handlinger og atferd blir forklart ut i fra egenskaper ved situasjonen (situasjonelle faktorer). Som aktør har vi en tendens til å attribuere vår atferd til eksterne faktorer(situasjon). Mens observatører vil attribuere den samme atferden internt, altså til stabile trekk ved vår personlighet (Hogg og Vaughn,s. 91-93).<br />Faktorer som påvirker aktør – observatøreffekten. <br />Folk har en tendens til å tilføre interne attribusjoner til sosialt ønsket atferd fremfor sosialt uønsket atferd, uten hensyn til hvem aktøren er. Aktører attribuerer positiv atferd til interne faktorer og negativ atferd til eksterne faktorer. Observatøren gjør helst det motsatte. <br />Aktør- observatøreffekten vil bli reversert eller opphevet hvis aktøren blir oppmuntret til å påta seg rollen som observatør for atferden som skal bli attribuert, og observatøren får rollen som aktør. Under slike omstendigheter blir aktøren mer intern og observatøren mer situasjonell. <br />Hogg og Vaughan beskiver i sin bok to forklaringer på aktør- observatøreffekten<br />Perseptual focus: Denne forklaringen er nesten identisk med ”the focus of attention” forklaringen til den fundamentale attribusjonsfeil. For observatøren er aktøren og aktørens atferd fremtrendende mot situasjonens bakgrunn. Aktøren derimot kan ikke se sin egen atferd, så bakgrunnen i situasjonen overtar rollen som figur. Aktøren og observatøren kan bokstavelig talt ha en veldig forskjellig oppfattelse av atferden og ha forkjellige forklaringer. Peseptual salience ser ut til å ha en viktig rolle i årsaksforklaring. McArthur og Post(1977) fant ut at observatører har en tendens til å gjøre flere interne attribusjoner til en aktørs atferd hvis aktøren stod i sterkt lys, fremfor hvis aktøren stod et sted med dempet belysning.<br />Informational differences: En annen grunn til at aktører har en tendens til å foreta eksterne attribusjoner og observatører har en tendens til å foreta interne attribusjoner er at aktører har mer informasjon å bruke om hvordan de har oppført seg i andre situasjoner. De vet at de oppfører seg på ulike måter i ulike kontekster og har nøyaktig tendens til å se på sin atferd som under situasjonell kontroll. Observatøren har ikke all den informasjonen som aktøren har. De har en tendens til ganske enkelt å se aktøren oppføre seg på en bestemt måte i en - eller i en begrenset mengde situasjoner og har ingen informasjon om hvordan aktøren oppfører seg i andre situasjoner. Det er derfor ikke urimelig å trekke en intern attribusjon. Denne forklaringen ble lagt frem av Jones og Nisbett(1972), og har noe empirisk støtte.(Hogg og Vaughan, s.94)<br />B) <br />Self-serving biases og selvhandikappende bias<br />Self-serving biases er biaser som beskriver folks tendens til å ta æren for suksess(self-enhancing bias) og fornekte ansvar for fiasko(self-protective bias). Disse hjelper oss med å beskytte oss selv og vårt ego. <br />Det finnes også bevis som tyder på at det finnes en forhånds-self-serving bias. De viser seg at mennesker som forventer fiasko, med vilje og i full offentlighet foretar eksterne attribusjoner før selve hendelsen finner sted. Dette kalte Berglas(1987) selvhandikappende bias(Hogg og Vaughan, s.96).<br />Selvhandikappende bias er en prosess der en person med vilje gjør valg som øker sjansen for at hun/han vil feile. F. eks. en ung kvinne kan ha en pessimistisk holdning til sin neste eksamen og bruker det som en unnskyldning til å ikke forberede seg og pugge. Det å ikke forberede seg til eksamen gir kvinnen et handikap, en unnskyldning for å stryke. Ved ikke å lese øker hun sjansene for å stryke, samtidig som det gir henne en unnskyldning for at hun stryker på den eksamen. Hun kan unnskylde seg med at hun var uforberedt. Det er bedre enn å si at hun er uintelligent eller mangler evnene til å gjøre det bra i det faget. For de med lav selvtillit er det å feile dårlig, men å feile uten grunn er verre. (Larsen og Buss, s.479)<br />Rettferdig verdenshypotese<br />Rettferdig verdenshypotesen er en tro på at verden er et rettferdig og forutsigbart sted der gode ting skjer med gode mennesker og dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Rettferdig verdenshypotese er et attribusjonsmønster der offeret er skyld i sin egen ulykke. Ting som fattigdom, undertrykkelse, tragedier og urettferdighet skjedde med disse menneskene fordi de fortjente det. Voldtektsofferet er ansvarlige for udyden som ble gjort og arbeidsledige har kun seg selv å skylde på.<br /> Rettferdig verdenshypotese kan være årsaken til at noen gir seg selv skyld for hendelser eller annet. Offer som har vært gjennom traumatiske hendelser som incest, alvorlig sykdom, voldtekt eller andre former for vold kan oppleve en sterk følelse av at verden ikke lenger er et stabilt, meningsfylt, kontrollerbart og rettferdig sted. En måte å gjenvinne en følelse av kontroll er ironisk nok å påta seg skylden for det vonde som har hendt. (Hogg og Vaughan, s.94)<br />Noen teoretikere mener at rettferdig verdenshypotesen kan være med på å fremme fordommer og at de kan være motivasjonellt opphav til stereotypier og fordommer. <br />Oppsummering<br />Aktør-observatør effekten viser at man som observatør attribuerer andres atferd til interne faktorer og som aktør attribuerer din atferd til eksterne faktorer. Selvhandikappende bias er en prosess der en person med vilje gjør valg som øker sjansen for at hun/han vil feile. Rettferdig verdenshypotesen er en tro på at verden er et rettferdig og forutsigbart sted der gode ting skjer med gode mennesker og dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Rettferdig verdenshypotese er et attribusjonsmønster der offeret er skyld i sin egen ulykke. <br />Aktør-observatøreffekten er en tendens som i stor grad ikke oppstår som følge av menneskers motiverte handling for å beskytte seg selv. Snarere tenkes det at denne effekten oppstår som følge av menneskets ønske om å på en raskere og lite krevende måte produsere adaptiv atferd. Denne effekten er illustrert på bakgrunn av synet på mennesker som kognitive ”gniere” (misers), som ikke ønsker å benytte seg av gjennomtenkte strategier, men heller raskt gi en passende respons. Mennesker kan også sees på som motiverte taktikere, og som en følge av dette tillegger rettferdig verdenshypotesen og selvhandikappende bias mennesket en bakgrunn for attribusjon på grunnlag av motiver og personlige behov for f.eks. anerkjennelse og aksept, samt opprettholdelse av deres eksisterende, ofte positive selvbilde. <br />Begge syn på menneskets attribusjonsevner dekker viktige elementer av bakgrunnen for hvorfor man, gjerne med sviktende empiri, tilegger egne og andres handlinger det årsaksforholdet man ofte gjør. <br />Skriv kort om alle av de følgende og illustrer hvert tilfelle: (a) aktør-observatøreffekten; (b) rettferdig verden-hypotesen ( the just-world hypothesis); (c) selvhandikappende bias.<br />Introduksjon<br />Økende bevis for skjevheter og “feil” i attribusjon har endret vårt syn på mennesket som en naiv vitenskapsmann til en “kognitiv gjerrigknark” eller “motivert taktikker”. Mennesket bruker kognitive snarveier eller heurestikker for å lage attribusjoner som ikke alltid er objektivt korrekte men gir et ganske tilfredsstillende svar. <br />Denne oppgaven vil se nøyere på tre av disse biasene. Aktør-observatør effekten, rettferdig-verden hypotesen og selvhandikappende bias. Oppgaven vil fokusere ekstra på aktør-observatør effekten da denne er tilegnet mest plass i pensumboken. <br />Aktør-observatøreffekten<br />Aktør-observatøreffekten (Jones & Nisbett, 1972) er tendensen til at en aktør vil forklare egen adferd med eksterne (situasjonelle) årsaker mens en observatør vil forklare en observert adferd med interne (disposisjonelle) årsaker. Dette er en utvidelse av korrespondanse biasen. Det er i følge Hogg og Vaughan to hovedforklaringer for aktør-observatøreffekten. Den første, kalt Perseptuelt fokus forklaringen, tar utgangspunkt i hvordan aktør og observatør persiperer adferden. For en observatør blir aktøren som utfører en adferd et naturlig fokus, situasjonen kan betraktes som en bakgrunn. En aktør ser ikke seg selv utføre en adferd, så for aktøren blir situasjonen fokuset. Skjevheten forklares ved at aktør og observatør ikke ser det samme, de har helt forskjellige perspektiver. Den andre forklaringen går på informasjonsforskjeller mellom aktør og observatør. Aktøren har en mengde informasjon om egne handlingsmønstre, mens observatøren bare har et enkelt eller et mindretall relativt isolerte tilfeller å bygge sin attribusjon på. <br />Forskningseksempel<br />Etter Hurricane Kathrina møtte daværende president George W. Bush jr. (aktøren)  en rekke kritikk for hvordan han håndterte krisen. En gruppe forskere analyserte offentlige utsagn og mediedekning av denne kritikken. De rapporterte at aktøren frasa seg skyld ved å attribuere problemene til situasjonelle årsaker: “Katastrofen var av et kaliber i aldri har sett maken til.” “Katrina var ikke en normal orkan, og det normale katastrofehåndteringssystemet var ingen match”. I de tilfellene hvor han tok ansvar skyldte han på systemet heller enn å ta personlig ansvar, alt i tråd med aktør-observatør effekten. Kritikere og mediene (observatører) attribuerte disposisjonelt. “Han var på feil sted til feil tid. Ha sa de gale ordene med feil stemmeleie. Han demonstrerte konsekvent alle de gale følelsene.” Ikke alle kritikken var like negativ. Bill O’Reilly uttrykte “Han var letargisk. Det var feilen hans. Kanskje han er utmattet. Jeg er utmattet, og han jobber dobbelt så hard som meg.” Selv om han prøvde å unnskylde presidentens feiltrinn attribuerte han alikevel adferden internt. Empiri og begrensninger<br />Det er samlet mye empiri som støtter at denne effekten er reell. Forskningen viser også hvilke situasjoner hvor det er mindre sannsynlighet for at denne effekten skal inntreffe. Sosialt ønskelig adferd er lettere attribuert internt både fra aktører og observatører. Aktører viser en sterkere tendens til å attribuere positiv adferd internt og negativ adferd eksternt enn observatører. Effekten kan nullifiseres eller reverseres hvis aktøren vet om disposisjonelle trekk som vil lede til slik adferd, Man må være forsiktig da det til tider kan være vanskelig å skille mellom ekstern og intern attribusjon. Sammenlign “Han kjøpte bilen fordi den var miljøvennlig” kontra “Han kjøpte bilen fordi han liker miljøvennlige biler”.<br />Selvhandikappende bias<br />Selvhandikappende bias (Jones & Berglas, 1972, 1987) hører til en subgruppe kalt selvtjenende biaser. Felles for disse biasene er at de tilsynelatende beskytter eller forbedrer selv-evaluasjon. Selvhandikappende bias beskriver en situasjon hvor aktøren frykter å mislykkes og gjør på forhånd eksterne attribusjoner offentlig for å forklare det dårlige resultatet. Dette er for å avskrive seg personlig annsvar for dårlige prestasjoner. Motivet for slik adferd kan tenkes å være for å bevare selv-tillit men også for selvfremming og å kontrollere inntrykket andre får av en. Forskning at flertallet er mistenkelige til selvhandikappende adferd og ser på selvhandikappere som umotiverte.Forskning på selvhandikapping er ofte sentrert rundt studenter og akademiske prestasjoner men selvhandikapping kan opptre i en rekke situasjoner. Som et tenkt eksempel kan en se for seg en selger som er redd han ikke vil nå salgskvoten sin. Han kan argumentere for at konkurrenter har kjørt aggresive pr kampanjer, markedet er stille om dagen eller skylde på internasjonal uro i finanssektoren. <br />Rettferdig verden-hypotesen<br />Rettferdig verden-hypotesen (Lerner & Miller, 1978) beskriver en tanke om at mennesket har et behov for å tro at verden er et rettferdig sted og at folk får som de fortjener. Dette er en type selvtjenende skjevhet som man tror oppstår fra et behov om sikkerhet og en følelse av å ha kontroll. Troen på en rettferdig verden kan lede til at man attribuerer offre til å være ansvarlige for deres egen situasjon. De lidende fortjener fattigdom, sykdom, voldskriminalitet, overgrep og lignende. Denne biasen kan også være ansvarlig for at offre klandrer seg selv. Verden virker ikke lenger stabil og rettferdig etter en traumatisk hendelse. En måte å få tilbake følelsen av kontroll er å ta ansvar for hendelsen (Miller & Porter, 1983). Forskningseksempel.<br />En studie fokuserte på effekten av fysisk attraktivitet og inntrykk av handicappede invivider. 80 studenter vurderte bilder av personer som påståelig var blitt lamme fra livet ned etter en bilulykke. De avbildede personene varierte kun i kjønn og attraktivitet. Ingen av bildene viste noe synlig tegn til handikap. Det man ønsket å se på var om studentene ville gi forskjellige prognoser til de forskjellige gruppene (attraktive, uattraktive) og om de ville gjøre forskjellige attribusjoner for grad av skyld i ulykken. Resultatene viste at de attribuerte større skyld til de attraktive deltagerene samtidig som at de vurderte fysiskt attraktive personer til å ha en bedre prognose for rehabilitering. De tok utgangspunkt i “det som er vakkert er godt” stereotypien (attraktive personer er ansett som å være mer intelligente, mer kvalifiserte for jobber etc.) og fant som forventet at attraktive offre ble gitt bedre prognose enn de uattraktive. At den attraktive gruppen også ble holdt som mer ansvarlige virker kontraintuitivt, men dette stemmer overens med “rettferdig verden” resonnement. At en attraktiv person kan rammes av en katastrofe er et større brudd på rettferdig verden hypotesen enn at en uattraktiv person rammes, så for å redusere denne inkonsistensen tillegger de mer skyld til den attraktive personen.KonklusjonÅ se på mennesket som et vesen som benytter seg av heurestikker innen attribusjon gir bedre prediksjoner enn å se på mennesket som en naiv vitenskapsmann som tester ut hypoteser basert på egenerfart empiri, men det er fortsatt rom for debatt og utvikling. Er kategoriene intern og ekstern attribusjon for brede? Hvilke implikasjoner har språklige faktorer for attribusjon? Hvilken menneskemodell stemmer best? Attribusjonsbiaser er ikke fullstendig forstått enda. Forskning har sterk empirisk støtte for at biasene er reelle og forståelsen for rammebetingelsene for når biasene vil aktiveres er stadig økende.<br />Beskriv og illustrer minst 4 strategier mennesker bruker for å mestre trusler mot selvbilde <br />I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg to deler av pensum som begge kan besvare oppgaven. Først vil det være naturlig å si noe om sosial identitet, for så å komme inn på første del som omhandler selvmotiver. Deretter følger et avsnitt om selvtillit, som innleder andre del om trusler mot selvkonseptet. <br />Ved illustrasjon har jeg oppfattet at man skal tegne et mentalt bilde, komme med mange eksempler for å vise hva de ulike begrepene innebærer. <br />Sosial identitet<br />I løpet av de siste 35 årene har sosial identitetsteori fått mye å si for hvordan sosialpsykologer forklarer og utforsker forholdet mellom sosiale kategorier og selvkonseptet, altså synspunkter og oppfatninger om oss selv. <br />Sosial identitetsteori fremmer to ulike identitetsklasser: <br />Sosial identitet: som gruppemedlem. Dette blir ofte assosiert med gruppeatferd som konformitet, gruppesolidaritet, stereotypier og fordommer. <br />Personlig identitet: som det personlige forhold og karaktertrekk. Dette kjennetegnes ved positive og negative nære mellompersonlige forhold og idiosynkratisk (noe som ikke kan avledes eller forutsies ut fra de enkelte delene i uttrykket) personlig atferd. <br />Vi mennesker har så mange sosiale identiteter som det er grupper vi føler tilknytning til og likedann så mange personlige identiteter som vi har mellompersonlige forhold<br />Sosial identitet er ofte et svært viktig aspekt ved vårt selvkonsept. Et eks. på dette er studien av Citrin, Wang og Duff, hvor 46 % av alle amerikanere føler det å være amerikaner som sosial identitet er noe av det viktigste i livet deres. <br />Selvmotiver<br />Fordi selvet og identitet er så kritiske referansepunkter for et godt, adaptivt liv, er menneskene motivert til å sikre kunnskaper om seg selv. Innenfor dette området har en hel industri vokst frem med alt fra personlighetstester til astrologi. Men det er ikke all informasjon som ønskes velkommen, de fleste har klare preferanser om hvilken type informasjon de ønsker om seg selv. <br />Informasjonen de søker kan rett og slett være sannheten. Dette gjøres da gjennom selvvurdering (self-assessment) hvor motivasjonen for å søke ny informasjon om oss selv drives av å finne ut hva slags person vi er, på godt og vondt. Mennesker liker også å søke etter bekreftelse, da gjennom selvkontroll (self- verification) hvor motivasjonen er å søke informasjon som bekrefter det vi allerede vet om oss selv. <br />De fleste vil sette seg selv i så godt lys som mulig og vil dermed ofte søke informasjon som utvikler, forbedrer og viser et ønskelig bilde av dem selv. Dette kalles selvforbedring (self- enhancement). En måte dette kan manifestere, vise seg på, er gjennom selvbekreftelsesteorien (self- affirmation theory). I denne teorien ønsker man å redusere trusselen mot selvkonseptet ved å fokusere og bekrefte kompetanse på et annet område. Trangen til selvbekreftelse er særlig sterk om selvbildet, selvtilliten har blitt skadet. Et eks. her kan være noen som peker på at du er dårlig, eller lite strukturert i å lese pensum, hvor du kanskje vil si deg enige i utsagnet, men for så å påpeke at du er flink til å skrive ut forelesningsnotater. <br />Selvbekreftelse har grunnlag i det menneskelige behovet for å opprettholde et image av seg selv som god, kompetent, stabil osv. Og fordi det er så viktig for oss, har vi mennesker utviklet et helt repertoar av strategier eller teknikker for å fremme eller beskytte vårt positive selvkonsept, selvbilde. Noen eksempler på dette vil være: <br />Å rose seg selv når man opplever suksess på et område, men nekte ansvar når man mislykkes eller gjør feil. (dette kalles også self-serving attribution bias)<br />Å glemme kritikk raskere enn suksess eller skryt<br />Å akseptere skryt ukritisk, mens man mottar kritikk med stor skepsis.<br />Å prøve å skyve vekk mellompersonlig kritikk ved å si det var motivert av fordommer<br />Å overbevise seg selv om at ens feil deles av de fleste mennesker, mens ens kvaliteter er sjeldne og spesielle. <br />Se også applied context 4.2 s 130 Hogg&Vaughan for eks om unge bilister<br /> <br /> Selvtillit<br /> Selvtillit er tett relatert til sosial identitet ved at man ved å identifisere seg med en gruppe også lar gruppens status i samfunnet bli en del av sin egen selvtillit eller selvoppfattelse. Eks: det å være en del av gruppen ”overvektige mennesker” vil mest sannsynlig ikke være like positivt for selvtilliten som å identifisere seg med og høre til en atletisk olympisk gruppe. Allikevel er også mennesker flinke og kreative til å finne måter å unngå skadet selvtillit i stigmatiserte (mindreverdige) sosiale grupper, som en konsekvens av å tilhøre gruppen.<br />Trusler mot selvkonsept, selvbilde<br />Vi har tre hovedtrusler som kan skade vår følelse av selvverdi. <br />Fiasko, svikt, mislykkes: Stryke på en eksamen, mislykkes på et intervju, skilsmisse<br />Inkonsistens, uoverensstemmelse, mangel på sammenheng: uventede, uvanlige positive eller negative hendelser som får oss til å stille spm. ved hvem vi er.<br />Stressorer: plutselige eller varige hendelser som overgår vår kapasitet til å takle de. Eks: å bli forlatt, syke barn eller for mye ansvar på jobb.<br />Mennesker har ulike strategier for å mestre disse truslene. <br />Flukt: mennesker kan ofte fjerne seg selv fysisk fra det som oppleves som en potensiell trusselsituasjon. I et forsøk av Duval og Wicklund (1972) ble deltakerne etter en intelligens og kreativitetstesting bedt om å gå inn i et annet rom innredet med speil og kamera. Forsøket viste at de som hadde gjort det dårlig på testene var raskere til å forlate dette rommet. <br />Fornektelse: mennesker kan øke inntaket av alkohol, ta narkotiske stoffer eller vise risikofyllt atferd i et forsøk på å døyve problemer eller trusler. Dette er en klart lite konstruktiv strategi, med tanke på alle de helsemessige konsekvensene.<br />Minimere trusselen: denne strategien er til sammenligning ganske konstruktiv. Her er metoden å gjøre en ny vurdering av aspekter ved selvet som har blitt truet, eller ved å bestyrke andre aspekter ved selvet. Et forsøk av Taylor (1983) viste at kreftpasienter med mulighet for å dø ofte uttrykte og bestyrket det de følte var grunnleggende aspekter ved selvet. Noen sluttet i jobber som ikke førte noe sted, noen begynte å skrive eller male, mens andre gjenopptok viktige forhold.<br />Selvuttrykk: å skrive eller snakke om emosjonelle eller fysiske reaksjoner på selvkonseptuelle trusler kan være verdifullt og utrolig nyttig som strategi og mestringsmekanisme. Det kan redusere hodepine, muskelspenninger og forbedre immunforsvar betraktelig. Særlig kommunikasjon som øker og fremmer forståelse og selvinnsikt. <br />Angripe trusselen: det finnes ulike måter å konfrontere en trussel på. En måte kan være ved å avvise grunnlaget for trusselen (dette er en ugyldig test av mine evner). En kan også nekte personlig ansvar (hunden spiste oppgaven min) eller finne opp unnskyldninger for hendelsen (å si at du er superklein/har fylleangst på vei inn til eksamen). Det siste kan også omtales som selvhandikapping. Til slutt kan man også ta direkte kontroll, søke profesjonell hjelp eller faktisk se på de gyldige årsakene for trusselen. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Personlighet kan i følge Larsen og Buss defineres som et sett av psykologiske trekk og mekanismer inne i individet som er organiserte og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjon med det intrapsykiske, fysiske og sosiale miljøet. I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for og gi eksempler på hva Larsen og Buss mener med ”trekk”, og hva de legger i ”mekanismer”. Videre vil jeg diskutere hvordan trekk og mekanismer er like fra hverandre og hvordan de er forskjellige. Avslutningsvis vil jeg kort si noe hovedutfordringen til de som studerer personlighetstrekk: nemlig det å formulere en altomfattende trekk taksonomi. <br />Psykologiske trekk<br />Personlighetstrekk er karakteristikker som beskriver måter personer kan være forskjellige fra hverandre på. Ved å si at noen er morsom, nevner man en måte han eller hun skiller seg fra andre som ikke er like morsomme. Trekk vil også definere hvordan noen er like – personer som er morsomme har for eksempel til felles at de ofte får andre til å le. Trekk beskriver gjennomsnitts tendenser hos en person: har personen har trekket ekstroversjon, vil han eller hun være slik fra dag til dag, uke til uke osv. Der vil selvfølgelig være tider hvor personen ikke er like ekstrovert, men over tid vil denne personen uttrykke mer ekstrovert atferd enn de mindre ekstroverte. Altså kan man beskrive trekk som egenskaper ved en person som er relativt karakteristisk over tid og på tvers av situasjoner. Det er viktig å skille mellom tilstander og trekk, og si at noen er sint akkurat nå handler om en tilstand og sier ikke noe om en varig karakteristikk ho en person, men om noen generelt sett har anlegg for sinne, vil man snakke om et trekk. Innenfor trekkteorien ser man på trekk som både interne årsaksforkaringer: hvor man tenker seg at trekk er årsaken til atferden, eller som deskriptive oppsummeringer: som ikke går ut i fra at trekk er årsaken til atferden, men vil kunne beskrive den. Forskning på personlighetstrekk fokuserer på fire ulike spørsmål: 1) Hvor mange trekk er der? 2) Hvordan er trekkene organisert? 3) Hva er trekkenes røtter? (hvor kommer de fra?)og 4) Hva er korrelasjonene og konsekvensene av trekk? Disse fire spørsmålene utgjør kjernen av mange personlighetspsykologers forskning program. Psykologiske trekk er nyttige for mist tre grunner: 1) De hjelper oss å beskrive personer, og forstå dimensjonene av forskjeller mellom personer, 2) Trekk kan også hjelpe oss å forklare atferd, 3) Trekk kan hjelpe oss å predikere fremtidig atferd. Altså er trekk nyttig for å kunne beskrive, forklare og predikere ulikeheter mellom individer. <br />Psykologiske mekanismer<br />Psykologiske mekanismer er som trekk, men ordet mekanismer vil i større grad referer til et maskineri eller et drivverk - altså snakker vi om personlighetsprosesser. For eksempel vil de fleste psykologiske mekanismer bestå av en informasjonsprosesserende aktivitet. En person som er ekstrovert vil for eksempel være på utkikk etter, letter oppdage og handle på muligheter for å interagere med andre. En kan si at en ekstrovert er forberedt til å oppdage og handle på bestemte typer sosial informasjon. De fleste psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: input, avgjørelsesregler (decision rules), og output. Altså vil en psykologisk mekanisme kunne gjøre folk mer sensitive til en bestemt type informasjon fra omgivelsene (input), kunne gjøre det mer sannsynlig at en tenker over bestemte muligheter (bestemmelsesregler), og videre, kunne lede atferden mot bestemte handlingskategorier (output). For eksempel kan ekstroverte se etter muligheter til omgås andre mennesker, kanskje vurdere muligheten for sosial interaksjon i hver situasjon, og kanskje oppfordre andre til å interagere med han eller henne. Slik forkarer Larsen og Buss psykologiske mekanismer som informasjonsprosesserende prosedyrer bestående av input, bestemmelsesregler og output. Dette betyr ikke at alle trekk og mekanismer alltid er aktive, faktisk vil relativt få til en hver tid være aktive. Et eksempel vil være trekket tapperhet, som bare vil være aktivt når man står ovenfor en stor trussel. <br />Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige?<br />Som nevnt vil trekk og mekanismer være forholdsvis like, foruten at mekanismer i større grad referer til personlighetsprosesser som vil gjøre innehavere av ulike trekk mer sensitive til en bestemt type informasjon. Trekk vil på en annen side være varige karakteristiske egenskaper. En persons psykologiske trekk og mekanismer vil ikke være et tilfeldig utvalg av elementer, personligheten er organiserte og sammenkoblet i sammenhengende mønster. Tenk på en person med et behov for mat og et behov for intimitet, dersom han ikke har spist på en stund og er svært sulten, vil kanskje behovet for mat overskride behovet for intimitet. Men om han på en annen side nettopp har spist, vil behovet for mat settes til side til fordel for behovet for intimitet. Det betyr at personligheten er organisert slik at den inneholder visse bestemmelsesregler som kontrollerer hvilke ulik behov som til en hver tid vil være aktive. Man sier også at psykologiske trekk og mekanismer er relativt varige over tid, til tross for at dette er en debatt med lang historie i personlighetspsykologien. Mennesker vil ikke passivt respondere på miljøet, i stede vil personlighets trekk og mekanismer kunne påvirke hvordan vi handler, oppfatter oss selv og verden, hvordan vi interagerer med andre, hvordan vi velger miljøene våre, hva vi føler osv. Personligheten vil også ha en adaptiv funksjon, og der er liten tvil om at menneskets atferd er målrettet, funksjonell og meningsfull. Psykologers nåværende kunnskap om den adaptive funksjonen til personlighets trekk og mekanismer er begrenset, men i fremtiden vil denne forståelsen utgjøre en unnværlig del av forståelsen av personlighetens natur. <br />Trekk taksonomier<br />For de som studerer personlighets trekk vil hovedutfordringene være og formulere et altomfattende system som inkluderer alle hovedtrekkene for personlighet. Dette kalles en trekk taksonomi. En taksonomi er et teknisk navn for et klassifiseringsskjema; identifisering og navngiving av grupper innenfor et bestemt fagområde. Blant de viktigste trekkteoriene er femfaktor modellen (NEO-PI-R), Cattell’s 16PF og Eysencks hierarkiske modell. I de to siste tiårene har femfaktor modellen vært den taksonomien av personlighetstrekk som har fått mest støtte og oppmerksomhet. Modellen består av fem hovedtrekk: 1) Ekstraversjon, 2) Agreeableness (medmenneskelighet), 3) Conscientionsness (planmessighet), 4) nevrotisisme og 5) Openness. Hvert av trekkene består av spesifikke fasetter som fanger opp nyanser i personligheten.<br />Oppsummering<br />Denne oppgaven har tatt for seg hva Larsen og Buss legger i begrepene ”trekk” og ”mekanismer” ut i fra definisjonen av personlighet. Vi har sett at trekk kan beskrives som egenskaper ved en person som er relativt karakteristisk over tid og på tvers av situasjoner. Trekk vil hjelpe oss å beskrive, forklare og predikere atferd. Trekkteorietikere ønsker å utarbeide trekk taksonomier for personlighetstrekk, den mest kjente er femfaktor modellen. Psykologiske mekanismer vil i større grad referer til personlighetsprosesser bestående av input, bestemmelsesregler og output, som gjør innehavere av ulike trekk ekstra sensitive til en bestemt type informasjon fra omgivelsene avhengig av hvilke trekk og mekanismer som til en hver tid er aktiverte. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Larsen og Buss definerer personlighet som et sett av psykologiske trekk og mekanismer. I denne oppgaven vil jeg forklare hva trekk og mekanismer er, komme med eksempler på forskjellige personlighetstrekk og personlighetsmekanismer underveis og tilslutt sammenligne de to begrepene. <br />Trekk er karaktertrekk som beskriver måter som folk er forskjellige på, og måter som folk er like på. Et eksempel er trekket ved å være sjenert. En som er sjenert er da annerledes enn de som er mer utadvendte, men samtidig er en lik andre som også er sjenerte, da ved at de er engstelig i sosiale situasjoner. Et annet eksempel på et trekk er impulsivitet, der de med høy impulsivitet er lik andre med samme trekk, og disse er igjen ulike fra de som er mer tilbaketrukket og forsiktig. Trekk er nyttig av minst tre grunner. Den første grunnen er at trekk hjelper oss med å beskrive mennesker og å forstå dimensjoner av forskjeller mellom folk. Den andre grunnen er at trekk kan hjelpe med å forklare oppførsel, siden grunnen til at folk gjør som de gjør er en funksjon i deres personlighetstrekk. Den tredje grunnen er at trekk er nyttig for å forutse en oppførsel, for eksempel hva folk komme til å like å jobbe med, hvem som takler stress bedre enn andre og hvem som går godt overens med andre. Trekk kan kort sagt beskrive, forklare og forutse forskjeller mellom folk. <br />Mekanismer refererer mer til selve prosessen til en personlighet, altså hvordan vi tolker, velger og reagerer. For eksempel, de fleste psykologiske mekanismene involverer en informasjon-prosesseringsaktivitet. Noen som er utadvent for eksempel, vil kanskje lete etter eller legge merke til muligheter for å kommunisere med andre mennesker. Det betyr altså at en utadvendt person er forberedt til å legge merke til og oppføre seg ved spesielle typer av sosial informasjon. Psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: inputs, bestemmelsesregler (decision rules) og outputs. En mekanisme kan gjøre folk mer sensitiv til en viss type informasjon fra omgivelsene (input), gjøre de mer oppmerksomme på spesifikke muligheter (bestemmelsesregler), og lede dem til en spesiell type atferd (output). Kan igjen ta eksempelet ved en utadvendt person, som her vil se etter muligheter for å kommunisere med andre, og anser hver situasjon som en mulighet for menneskelig kontakt og kommunikasjon, og vil da oppmuntre andre til å kommunisere med han eller henne.  Dette gjelder også ved for eksempel modighet. Hvis en person blir utsatt for en farefull situasjon, vil han eller hun tenke over de forskjellige valgmulighetene (å løpe fra faren eller å stå opp mot den). Siden denne personen er modig, vil oppførselen gå mer mot å stå ovenfor faren og konfrontere den.<br />Likheter<br />Trekk og mekanismer har til felles at de er iboende i oss, og sier noe om hvordan vi er. I tillegg er de lik ved at de begge ikke er aktivert til alle tider. For det meste er det bare noen få som er aktivert om gangen.  Et eksempel er mot, som blir aktivert i spesielle situasjoner, noen ganger når man står ovenfor fare eller livstruende hendelser. Noen er også mer modig enn andre, men det spesielle er at man ikke helt vet hvor modig man er før en står ovenfor slike hendelser.<br />Ulikheter<br />Trekk beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom folk. Mekanismer gjør nesten det samme, bare at de beskriver, forklarer og forutser en oppførsel. Mekanismene går altså bare inn på en person, og hvordan et trekk påvirker den personen og hvilke situasjoner den påvirker. Trekkene går mer inn på flere personer, da for å se på likheter og forskjeller mellom flere som har de samme trekkene. De gjør altså det samme, bare at de leter etter forskjellige ting. Trekkene er der for å se forskjeller, mens mekanismene er der for å se hvordan prosessen ved et spesielt trekk foregår.<br />Kort oppsummert kan man si at psykologiske trekk og mekanismer hjelper oss å forstå og beskrive menneskers atferd. Trekkene beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom mennesker, mens psykologiske mekanismer refererer til prosessene ved personlighet. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Personlighet er et sett av psykologiske trekk og mekanismer. I denne oppgaven vil jeg forklare hva trekk og mekanismer er, komme med eksempler på forskjellige personlighetstrekk og personlighetsmekanismer underveis og tilslutt sammenligne de to begrepene. <br />Trekk er karaktertrekk som beskriver måter som folk er forskjellige på, og måter som folk er like på. Et eksempel er trekket ved å være sjenert. En som er sjenert er da annerledes enn de som er mer utadvendte, men samtidig er en lik andre som også er sjenerte, da ved at de er engstelig i sosiale situasjoner. Et annet eksempel på et trekk er impulsivitet, der de med høy impulsivitet er lik andre med samme trekk, og disse er igjen ulike fra de som er mer tilbaketrukket og forsiktig. Trekk er nyttig av minst tre grunner. Den første grunnen er at trekk hjelper oss med å beskrive mennesker og å forstå dimensjoner av forskjeller mellom folk. Den andre grunnen er at trekk kan hjelpe med å forklare oppførsel, siden grunnen til at folk gjør som de gjør er en funksjon i deres personlighetstrekk. Den tredje grunnen er at trekk er nyttig for å forutse en oppførsel, for eksempel hva folk komme til å like å jobbe med, hvem som takler stress bedre enn andre og hvem som går godt overens med andre. Trekk kan kort sagt beskrive, forklare og forutse forskjeller mellom folk. <br />Mekanismer refererer mer til selve prosessen til en personlighet. For eksempel, de fleste psykologiske mekanismene involverer en informasjon–prosesseringsaktivitet. Noen som er utadvent for eksempel, vil kanskje lete etter eller legge merke til muligheter for å kommunisere med andre mennesker. Det betyr altså at en utadvendt person er forberedt til å legge merke til og oppføre seg ved spesielle typer av sosial informasjon. Psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: inputs, decision rules og outputs. En mekanisme kan gjøre folk mer sensitiv til en viss type informasjon fra omgivelsene (input), kanskje gjøre det mer sannsynlig at de tenker over spesielle valgmuligheter (decision rules), og kanskje guide oppførselen deres mot bestemte kategorier av handlinger (output). Kan igjen ta eksempelet ved en utadvendt person, som her vil se etter muligheter for å kommunisere med andre, og anser hver situasjon som en mulighet for menneskelig kontakt og kommunikasjon, og vil da oppmuntre andre til å kommunisere med han eller henne.  Dette gjelder også ved for eksempel modighet. Hvis en person blir utsatt for en farefull situasjon, vil han eller hun tenke over de forskjellige valgmulighetene (å løpe fra faren eller å stå opp mot den). Siden denne personen er modig, vil oppførselen gå mer mot å stå ovenfor faren og konfrontere den.<br />Både trekk og mekanismer er ikke aktivert til alle tider. For det meste er det bare noen få som er aktivert om gangen.  Et eksempel er mot, som blir aktivert i spesielle situasjoner, noen ganger når man står ovenfor fare eller livstruende hendelser. Noen er også mer modig enn andre, men det spesielle er at man ikke helt vet hvor modig man er før en står ovenfor slike hendelser.<br />Trekk beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom folk. Mekanismer gjør nesten det samme, bare at de beskriver, forklarer og forutser en oppførsel. Mekanismene går altså bare inn på en person, og hvordan et trekk påvirker den personen og hvilke situasjoner den påvirker. Trekkene går mer inn på flere personer, da for å se på likheter og forskjeller mellom flere som har de samme trekkene. De gjør altså det samme, bare at de leter etter forskjellige ting. Trekkene er der for å se forskjeller, mens mekanismene er der for å se hvordan prosessen ved et spesielt trekk foregår.<br />Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet.<br />Innledning<br />Forsøk på legitim og metodisk klassifisering av personlighetstrekk har vært av sentral interesse for personlighetsteoretikere nærmest så lenge som det har foregått studier innen området. Denne oppgaven vil redegjøre for noe av den utviklingen som har foregått, men i all hovedsak fokusere på den rådende taksonomien kjent som Big 5, eller fem-faktor modellen. Besvarelsen vil følgelig ikke involvere seg nevneverdig i å beskrive større alternative teorier som Eysencks hierarkiske modell, Cattels 16-faktorssystem eller Wiggins Circumplex-teori annet enn der dette virker naturlig i henhold til hovedfokus, om i det hele tatt. (Ja, hvor er det naturlig, tror du?) Artikkelforfatteren vil gjerne likevel stresse de nevntes vedvarende innflytelse over feltet, og ville i andre sammenhenger ikke ha utelatt disse. Fem-faktor modellen vil på sin side belyses både i forhold til den mest relevante historiske utviklingen og teoriens respektive bestanddeler. En relativt utfyllende drøfting av kritikk mot modellen ville absolutt vært relevant på en eksamensoppgave, men vil av oppgavens spørsmålsform og plassbegrensninger ikke inkluderes her.<br />(Bra at du avgrenser. Men hvorvidt du skal nevne Cattel eller Wiggins Circumplex-teori bør du ha klart for deg FØR du skriver innledningen. Fint at du presiserer hva du har tenkt å snakke om i oppgaven) <br />Utviklingen ( fint med slike overskrifter)<br />Blant de første, og mest innflytelsesrike, fremgangsmåtene i jakten på tilfredsstillende taksonomi var å ta utgangspunkt i det naturlige språket, og følgelig ordene dette var bygget opp av. Enkelte forskere hevdet at alle individuelle forskjeller av betydning over tid ville blitt nedtegnet, beskrevet og befestet som egne ord i språket. En sammenfattelse av denne mengden med personlighetsbeskrivende adjektiver gjorde det tydelig at beskrivende ord for trekk var av stor viktighet for mennesker på generell basis. Denne teknikken ble etter hvert klassifisert som leksikalsk, og utgjør også startpunktet for det som senere skulle bli fem-faktor modellen. Senere forskere benyttet seg deretter av statistiske virkemidler, hovedsakelig faktoranalyse, i et forsøk på å påvise underliggende hovedbegreper. Da tenkt som trekkbeskrivelser som kan sies å være overskytende og inkluderende for et stort antall ord, betegnet som hovedtemaer for større meningsfelt, vist i statistiske clusters.<br />Flere profilerte personlighetspsykologer, deriblant nevnte Cattel, har vært store bidragsytere i denne prosessen som til nå har ledet opp til den struktur som oppgaven nå skal gå nærmere inn på.<br /> <br />De 5 store <br />Som navnet vagt hinter om, består den aktuelle modellen her av 5 hovedbegreper, som har vunnet sterk popularitet over de siste tiårene både på grunn av sin anvendelighet og sin repliserbarhet, som har blitt påvist i et stort antall uavhengige studier. For å komme til de faktiske bestanddeler er disse, for å bruke de til nå rådende trekk (Engelske begreper vil bli benyttet for å unngå eventuelle misforståelser): Openness, conscientiousness, agreeableness, extraversion, og neuroticism. Hver og en av disse inneholder naturligvis også en stor mengde underbegreper.<br />Openness, som muligens er den mest debatterte av headlinerne, er ment å illustrere i hvilken grad et individ er åpen for nye opplevelser og tanker, er kreativ, fantasifull og er i noen grad også et mål på intellekt, selv om dette siste er en pågående debatt. Enkelte hevder at intelligens burde være et eget punkt og følgelig utvide modellen til The Big 6.<br />Conscientiousness er et mål på, blant annet, hvor ansvarlig, troverdig, pliktoppfyllende og spontan et individ er. Agreeableness tar for seg en hel mengde graderte motsetningsforhold for å avgjøre hvor på de respektive skalaene man kan plasseres. Illustrert ved dominant – underdanig, eller irritabel – tolerant. Videre viser A til graden av sjalusi, samarbeidsvillighet og stahet. Extraversion – Intraversion er en dikotomi som er meget viktig i de aller fleste ulike personlighetstaksonomiene, og tar for seg i hvilken grad et menneske er sjenert, sosial, innesluttet, utadvendt, kontaktsøkende, snakkesalig eller lignende. Avslutningsvis kommer neuroticism, som er det eneste omvendt scorede målet, en høy neuroticism score innebærer at et individ kan være lett stresset, engstelig, usikker og kanskje lite emosjonelt stabil generelt.<br />Big 5 har generert enorme mengder materiale over de siste 20 år, og det finnes naturligvis kontroverser og uenigheter både over hvorvidt modellen er funksjonibel, om resultatene kan brukes til noe praktisk (da altså som prediksjonsbasis) og over de spesifikke navnene på de 5 ulike feltene. Openness blir for eksempel i noen sammenhenger byttet ut med begreper som intellekt eller kultur, mens ekstraversjon kan betegnes som sosial dominans eller det mer omfattende surgency.<br />Det finnes flere måter å benytte seg av modellen for å oppnå skårer som deretter kan gi en tentativ personlighetsprofil. De mest populære av disse er gjerne selv-ratinger av beskrivende ord etter hva som vurderes passende, og spørreskjemaer med et visst antall beskrivende setninger man deretter er mer eller mindre enig i at beskriver en selv. Resultatene av slike tester blir gjerne bedømt som troverdige og illustrative for den aktuelle personlighet da de som regel korrelerer høyt med venner og kjentes meninger om den aktuelle personen. <br />Modellen har også oppnådd en generelt høy grad av aksept for de korrelasjoner visse skåringsmønstre innen de ulike personlighetstrekk har med hvilke valg og opplevelser individer har foretatt og oppsøkt i livet. Det prediktive elementet dette skulle kunne gi modellen er derimot under sterk debatt da det kan virke som at modellen ikke i tilstrekkelig grad gir situasjonelle faktorer for atferd nok kreditering. Denne pågående kritikken blir som regel møtt av argumentasjon som påpeker at taksonomien kun er ment som et rammeverk for personlighetsklassifisering basert på språk, og ikke er ment å egentlig predikere atferd i det hele tatt. (Fin drøfting!)<br />Oppsummering<br />Denne oppgaven skulle kort gjøre rede for de forskjellige faktorene i fem-faktor modellen, disse er blitt relativt overfladisk gjennomgått for å gi en første introduksjon til hva de brukte begreper innebærer. Basisen for modellen er også blitt berørt for å gi en forståelse for hvordan den vitenskapelige prosessen har foregått for å ende i et resultat som i dagens situasjon virker rimelig stabilt og holdbart. Tiden vil vise om videre nyvinninger vil bryte med det syn på personlighetstaksonomi som nå er rådende. Det må også påpekes at feltet er svært omfattende, og at besvarelsens form legger store begrensninger på hva som er aktuelt å inkludere. <br />(Bra avslutning, kunne kanskje med fordel fått med en linje som oppsummerte hva 5 faktor modellen generelt er og hva de fem faktorene heter?)<br />Innhold: Over alt mye bra. Du har svart på oppgaven, og klarer å følge en rød tråd i oppgaven. Mye gode drøftinger. <br />Struktur: kort og greit: Oversiktelig og ryddig! Bra!<br />Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. <br />Femfaktormodellen oppsto på 1930-tallet, da Allport og Odbert begynte å lete gjennom ordbøker på leting etter ord og begreper som beskrev stabile faktorer ved mennesker. Cattell brukte litt senere resultatene de fant, og endte til slutt opp med 35 klynger med personlighetstrekk. På slutten av 40-tallet tok Fiske i bruk faktoranalyse på 22 av Cattells 35 personlighetstrekk, og oppdaget en femfaktorløsning. Fiske huskes som den første som fant en femfaktorløsning, men brukte et for lite utvalg til at funnet kan regnes som et valid grunnlag for en trekkteori. Den som derimot fant de grunnleggende trekkene som brukes i femfaktorteorien i dag var Norman.<br />I denne oppgaven skal jeg se på de fem ulike faktorene, og drøfte disse. Er disse fem faktorene universelle, eller finner man dem bare i noen kulturer?<br />Personlighetstrekk defineres av Costa og McCrae som «endogene, (har en indre årsak) grunnleggende tendenser som gir grunnlag for et konsistent mønster av tanker, følelser, og handlinger». Trekk er altså indre, relativt stabile og konsistente disposisjoner.<br />The Big Five, eller fem-faktormodellen (FFM), består av fem overordnede faktorer som har som mål å kunne beskrive individers personlighet. De fem faktorene Norman kom fram til er Surgency(ekstroversjon), agreeableness(menneskevennlighet), conscienstiousness(planmessighet), emosjonell stabilitet(nevrotisisme) og åpenhet for opplevelser. En fin huskeregel for disse fem er OCEAN. (Openness to experience, conscienstiousness, extraversion-introversion, agreeableness og nevrotisisme)<br />For å måle personlighet, bruker man NEO-PI-R. Dette er et spørreskjema hvor du skal svare på ting som «jeg har ofte humørsvinginger», «jeg liker å prøve ut ny og fremmed mat». NEO-PI-R er det mest brukte måleinstrumentet for å måle personlighet i dag, og er utviklet av Costa og McCrae.<br />Conscientiousness/planmessighet, arbeidsomhet<br />Mennesker med høy C er ofte hardtarbeidende, ansvarlige og ryddige. Forskning viser at høy C kan være med på å forutsi gode resultater både i skole- og jobbsammenheng. Lav C vil indikere at personen er mer uorganisert, slurvete og skjødesløs.<br />Extroversion-introversion - utadvendthet-innadvendthet (Surgency hos Norman, men synes disse begrepene er enklere å forstå og huske)<br />Ekstroverte mennesker liker å være sosiale, og er ofte å se på fester eller andre steder hvor folk samles. Introverter liker bedre å være alene, lese bøker og er litt mer sky og klarer seg med mindre doser sosialt liv enn ekstroverte mennesker.<br />Agreeableness/menneskevennlighet<br />Høy A tyder på et behagelig vesen, og at man kan enes og samarbeide med andre. Slike personer er ofte hjelpsomme, tillitsfulle og vennlige. En person med lav A kan være svært kranglete, sjalu og sta, og kan dermed være vanskelig å ha med å gjøre.<br />Nevroticism/nevrotisisme (emosjonell stabilitet)<br />Mennesker med høy N har en tendens til å være urolige og engstelige og kan bekymre seg over den minste ting. Dette trekket går altså på hvordan man takler stress i hverdagen. Lav N kan føre til at man tåler mer før man blir stresset. Og man er roligere, mer selvsikker og har et mer stabilt humør enn de med høy N.<br />Openness to experience, åpenhet til opplevelser<br />Personer med høy O er ofte åpne for å prøve nye ting. De kan være svært positive til å drive med ekstremsport, eller noe så enkelt som å melde seg opp til nye, spennende fag på skolen eller ta sjanser og f.eks bytte karriere. Folk med lav O vil være mer interessert i å ha rutiner, og er mer skeptiske til å prøve noe nytt.<br />Femfaktormodellen består altså av 5 personlighetsfaktorer, og hver av dem har 6 fasetter (undergrupper). Disse 6 fasettene gir finesse og nyanse i personlighetstrekkene. De gir mer variasjon enn å bare si at en person er utadvendt eller innadvendt. I tillegg kan personen score høyt eller lavt innenfor de seks fasettene. Et eksempel på at man kan variere innenfor disse fasettene kan være innenfor personlighetstrekket agreeableness. Man kan score høyt på for eksempel fasetten altruisme, at man vil hjelpe andre for å gagne den man hjelper, samtidig som man kan score lavt på selvtilfredshet. På den måten kan to personer være nokså forskjellige selv om begge scorer høyt på det samme personlighetstrekket, og man kan lettere fange inn kompleksiteten ved individers personlighet. <br />Enda en måte å fange opp individers personlighet på er å kombinere to eller flere av personlighetstrekkene. Mange områder i livet kan predikeres bedre ved hjelp av en kombinasjon av personlighetstrekk enn med bare ett. For å forutsi sannsynligheten av at en person vil gjøre det bra på skolen og få gode karakterer, kan vi se på planmessighet og nevrotisisme. Om den første (C) er høy og den andre (N) er lav, vil det være store sjanser for at personen vil ha suksess i skolesammenheng.<br />Det er bred enighet om alle, bortsett fra openness to experience. De fire andre har blitt replikert flere ganger, og de ser ut til å finnes i de fleste kulturer. Noen av disse faktorene har i likhet med åpenhet til opplevelser blitt kalt ulike ting. Ekstroversjon-introversjonsfaktoren blir i noen tilfeller også kalt surgency, og emosjonell stabilitet er et annet navn på nevrotisismefaktoren. Men selv om de har blitt gitt ulike navn, er det ingen uenighet om innholdet til disse fire personlighetstrekkene.<br />Openness to experience har blitt gitt mange forskjellige navn og undergrupper. Kultur, intellekt, fantasi, åpenhet og flytende intelligens er noen av dem. En grunn til at at de kommer fram til ulike navn er at forskjellige metoder fører til ulike resultat. De som begynner med leksikalsk tilnærming før de tar i bruk faktoranalyse vil bruke intelligens som den femte faktoren, mens de som starter med spørreskjemaer før faktoranalyse vil lande på åpenhet eller åpenhet til opplevelser.<br />En løsning kunne vært å bruke leksikalsk tilnærming på tvers av kulturer og språk, siden den leksikalske tilnærmingen legger vekt på at trekk som finnes over flere kulturer er viktigere enn dem som ikke er krysskulturelle. Men vi vil igjen møte på problemer pga forskjeller i de ulike språkene. Med tanke på rikhet i språkene, og ulike meninger av ord. Et tyrkisk studie har kommet fram til at det femte personlighetstrekket er åpenhet, et nederlandsk studie kalte det progressiv-konservativ, i Italia kom de fram til konvensjonalitet.<br />Det er derfor fortsatt usikkerhet om innhold, navn og repliserbarhet av denne femte faktoren. Det kan se ut til at noen individuelle forskjeller er mer relevante i noen kulturer enn andre. Kanskje er den femte faktoren kulturelt betinget, og dermed forskjellig avhengig av hvilken kultur man kommer fra.<br />Femfaktormodellen anses som en robust personlighetstaksonomi, og brukes i stor grad. De fleste ser ut til å være enige om de fire første personlighetstrekkene, mens den femte fortsatt diskuteres. Personlighetstrekkene ser ut til å være nokså universelle. Concientiousness, extroversion-introversion, agreeableness og nevrotisisme har blitt replikert i studier over hele verden. Noe som tyder på at vi kan finne dem hos personer fra vidt forskjellige kulturer. Åpenhet til opplevelser har blitt gitt mange navn, og det har ikke blitt noen enighet om hverken navnet eller innholdet i personlighetstrekket ennå. Det kan derfor se ut som at den femte faktoren er kulturelt betinget, og at den er annerledes fra kultur til kultur.<br />Trekk og mekanismer<br />Spørsmålene om hvordan man kan definere personlighetstrekk, hvordan man kan identifisere hvilke egenskaper som er de viktigste, og hvilke systemer som inkluderer alle de store personlighetstrekkene, er grunnlaget for personlighetsmodellene som ble utarbeidet fra 1930 – tallet og fram til i dag. Formuleringen av handlingsfrekvensen av egenskaper (The Act Frequency Formulation of Traits), har hatt stor betydning for videre forskning og dannet grunnlaget for utviklingen av fem faktormodellen. Det sentrale var å identifisere hvilke handlinger som hørte til hvilke kategorier av egenskaper (Act Nomination), identifisere hvilke handlinger som var de mest sentrale i hver kategori (Prototypicality Judgment), og sikre at opplysningene stemte med realiteten. (recording of Act Performance).<br />I denne oppgaven vil jeg beskrive og drøfte de fem faktorene i femfaktormodellen.<br />For å identifisere viktige egenskaper ble det benyttet 3 fundamentale tilnærminger. Leksikalsk tilnærming, statistisk tilnærming og teoretisk tilnærming. Fem faktormodellen er basert på en leksikalsk tilnærming.<br />Leksikalsk tilnærming<br />Den leksikalske tilnærmingen startet på 1930-tallet, og handler om å identifisere viktige personlighets egenskaper. Den sentrale tanken var at alle viktige individuelle forskjeller var integrert i det naturlige språket. I den leksikalske tilnærmingen benyttes det faktoranalyse og leksikon. Ved bruk av faktoranalyse kan man se en sammenheng mellom flere egenskaper, og ved bruk av leksikon kan man kategorisere egenskaper under forskjellige faktorer.<br />Fordelen med leksikalsk tilnærming er at mange personlighetsegenskaper kan reduseres til bare noen få, og settes i ulike kategorier.<br />Utviklingen av Fem faktormodellen<br />Den første modellen som ble utviklet, var Eysenck sin personlighetsmodell, forkortet til PEN. Eysencks modell bestod av 3 hovedegenskaper som han mente var høyt arvelige. Ekstraversjon – introversjon (E), Nevrotisisme – emosjonell stabilitet (N) og psykotisisme (P). Denne modellen hadde begrensninger. For det første ble den kritisert for å ha utelatt viktige egenskaper. Det var for få faktorer til å kunne ta for seg alle individuelle forskjeller. For det andre så var det flere andre personlighetstrekk enn de 3 nevnte som hadde en høy arvelighet.<br />I motsetning til Eysenck hadde Cattell sin personlighetsmodell for mange faktorer. Cattell sin modell fikk kritikk fordi det ble vanskelig å få fram de viktigste individuelle forskjellene blant de 16 faktorene.<br />Løsningen skulle vise seg å bli fem faktormodellen som jeg videre vil beskrive og drøfte.<br />På begynnelsen av 1930- tallet ble det registrert nærmere 18 000 egenskaper av Allport E, O, A, C. Dermed hadde Costa & McCrae fått 5 faktorer. Nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.<br />Hver av de 5 faktorene har en motsetning, og forklares ved at en person er lav/høy på egenskapen. Nevrotisisme (høy N) kjennetegnes ved at en person er engstelig, anspent, usikker, sårbar og har et skiftende humør, eller (lav N) rolig, avslappet, selvsikker, robust og har et jevnt humør. Ekstroversjon (høy E) kjennetegnes ved at en person er sosial, energisk, optimistisk og glad, eller (lav E) reservert, tilbaketrukket, alvorlig og innadvent. Åpenhet (høy O) kjennetegnes ved at en person har en god forestillingsevne og fantasi, er mindre fordomsfull og utradisjonell eller (lav O) jordnær, konform og har en liten interesse for intellektuelle utfordringer. Medmenneskelighet (høy A) kjennestegnes ved at en person er vennlig, tillitsfull, hjelpsom og har en god evne til å tilgi, eller (lav A) kynisk, kritisk, hensynsløs og hevngjerrig. Og, den femte faktoren, planmessighet kjennetegnes ved at en person er selvdisiplinert, pålitelig, pliktoppfyllende og målrettet, eller (lav C) lite målrettet, upålitelig og uryddig.<br />Fem faktormodellen er den beste personlighetsmodellen som noensinne har blitt laget, den har vist seg å være en robust personlighetsmodell. De fem faktorene anses for å være de viktigste forskjellene mellom mennesker, og har fått en sterk troverdighet og oppslutning over hele verden. Likevel er den ikke tilstrekkelig. Undersøkelser, data kilder og forskning i ulike kulturer har vist at det er en stor uenighet om den femte faktoren, åpenhet. Det har også blitt foreslått en sjette faktor.<br />Enkelte forskere mener den femte faktoren er kultur, noen mener den er fantasi, andre mener at den er åpenhet. Meningene om hva den femte faktoren bør være varierer mellom ulike kulturer. I noen kulturer passer den femte faktoren best som åpenhet, i andre passer den bedre som intellekt. Dette gjør det vanskelig å bedømme hva den femte faktoren skal være, fordi vi står overfor stor kulturelle forskjeller, kanskje vil løsningen være at den femte faktoren tilpasses til de ulike kulturene?<br />Femfaktormodellen har også blitt kritisert for å utelate viktig informasjon ved at det er for få faktorer i modellen. Studier gjort i 7 forskjellige land har vist at det er en sjette faktor, ærlighet - ydmykhet. Dermed har tanken om en sjette faktor blitt sentral, men hva den skal være er det uenighet om. Goldberg mener den sjette faktoren bør være religiøsitet og spiritisme, Lanning mener den bør være attraktivitet, og Ashton mener den bør være ærlighet. Men det er likevel en tvil ved disse faktorene, for er attraktivitet en egenskap og er ærlighet en egen faktor? <br />Det er usikkert hvorvidt attraktivitet er en egenskap, i følge Costa & McCrae er det ikke det, det er også vanskelig å si noe om hvorvidt de nye faktorene er en del av de eksisterende eller ikke. Ved å se på faktoren medmenneskelighet kan vi se at den innebærer fasettene tillitsfull og hjelpsom. På en side kan vi trekke noen likheter mellom faktoren ærlighet og medmenneskelighet. Dette fordi tillitsfull og troverdig kan være innenfor samme kategori, men på en annen side har den foreslåtte ærlighets faktoren fasetter som er noe ulikt fra medmenneskelighet. Ved (Høy H) oppriktig, troverdig og ikke egoistisk eller (Lav H) arrogant, grådig, selv sentrert og egoistisk, dermed er det kanskje et behov for en sjette faktor.<br />Fem faktormodellen er en robust personlighetsmodell. Det at de fire første faktorene har en større oppslutning enn den femte, kan være fordi det finnes flere adjektiver som assosieres med de fire første faktorene enn det er til den femte? (Goldberg 1996). Det kan også være tilfellet at forskere benyttet seg av ulike egenskaper i faktoranalysen, noen benyttet seg av den leksikalske tilnærmingen, andre av spørsmål. Dette kan ha resultert i at identifiseringen av den femte faktoren har fått en voldsom variasjon over forskjellige kulturer, noe som gjør det vanskelig å bedømme hva som er riktig og ikke riktig faktor. Det er liten tvil om at fem faktormodellen er en modell som trenger dypere forskning innenfor ulike kulturer, og at en eventuell sjette faktor kanskje er nødvendig for at det skal bli en tilstrekkelig personlighetsmodell.<br />Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien.<br />(Innledning?)<br />Et personlighetstrekk kan oppfattes som en generell tendens til å handle, tenke og føle på bestemte måter. Aggregering er en måte å få frem disse tendensene på, ved at man for eksempel summerer eller tar gjennomsnittet av flere enkelte observasjoner av atferd. Denne oppgaven vil først ta for seg litt av det teoretiske grunnlaget for trekktilnærmingen til personlighet, dette for å peke på utviklingen innen feltet og å sette aggregering inn i en begripelig kontekst. Person-situasjon interaksjon vil nevnes, men ikke gås inn på i detalj fordi aggregering er en metode som tar høyde for at atferd er en funksjon av interaksjonen mellom person og situasjon. Avslutningsvis skal vi drøfte ulike aspekter ved aggregering og se hvorfor det er en standard metode innenfor trekkpsykologien.<br />(Som du nevner i innledning, kan en overskrift her være ”teoretiske grunnlaget/bakgrunn”?)<br />Trekkteorier deler tre viktige antakelser om hva personlighetstrekk er, som påvirker måten forskning på området gjennomføres og hva det legges vekt på. Man tar utgangspunkt i at trekk er meningsfulle individuelle forskjeller, stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner. Stabilitet over tid og konsistens på tvers av situasjoner er viktig siden man ofte ønsker å predikere atferd. Innen trekktilnærmingen til personlighet er man interessert i å finne ut hvordan mennesker er forskjellige fra hverandre, dermed faller den inn under differensialpsykologien. Her velger man gjerne en kvantitativ tilnærming fordi man er ute etter å finne ut hvor mye et individ skiller seg ut fra gjennomsnittet, eller relativt til andre. Antakelsen om at trekk er stabile over tid er det funnet empirisk belegg for, om de er konsistente på tvers av situasjoner har det imidlertid vært større debatt rundt. Har man grunn til å tro at en person som generelt viser stor grad av tålmodighet vil være det i alle situasjoner, eller at en person som er snakkesalig aldri vil kunne være stille?<br />Spørsmålet om denne kryss-situasjonelle konsistensen ble først tatt opp av Walter Mischel i 1968, som et resultat av at mange tidligere studier av personlighetstrekk på tvers av situasjoner ikke kunne påvise noen signifikant korrelasjon. En av disse var en sommerleirstudie utført av Hartshorne og May som ville måle ærlighet på tvers av ulike situasjoner hos barn. De fant at de barna som jukset da de spilte spill ikke nødvendigvis også jukset på en skoleprøve, og kunne derfor ikke tilbakeføre atferden til trekket. <br />Ut fra et situasjonistisk perspektiv foreslo han dermed at atferd er en funksjon av situasjonen, og ikke av brede personlighetstrekk. Dette la grunnlaget for en omfattende og langvarig debatt om hvorvidt man i det hele tatt kunne benytte seg av trekkbegrepet. I nyere tid har man imidlertid modifisert synspunktene i begge leirer, og for trekkpsykologien innebærer dette at man nå snakker om person-situasjon interaksjon og aggregering.<br />(tips til overskrift: ”Så hva er aggregering?” )<br />Aggregering er en prosess hvor man legger sammen eller ser på gjennomsnittet av flere enkeltobservasjoner, som resulterer i et mer reliabelt mål av personlighet enn enkeltobservasjoner i seg selv. Reliabilitet kan defineres som den graden et mål representerer det egentlige nivået av trekket man vil måle, samt at funnene er repliserbare. Tanken er at man er interessert i å se hvordan personlighetstrekk kommer til uttrykk i det lange løp, og at man er ute etter å kartlegge generelle tendenser framfor spesifikk atferd i konkrete situasjoner. I sommerleirstudiet observerte man kun enkeltsituasjoner, for eksempel om barna jukset under et spill. En observasjon av en spesifikk atferd er sjelden nok til å si noe om hvordan en person egentlig er, fordi enkelte situasjonelle faktorer kan bidra til å påvirke denne atferden. Man kan med andre ord ikke predikere hvem som vil

×