Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi

  • 23,147 views
Uploaded on

Psy1010 - alle utdelte oppgaver

Psy1010 - alle utdelte oppgaver

More in: Education , Business
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
23,147
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
263
Comments
0
Likes
9

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Alle oppgaver i sosial og personlighetspsykologi<br />Innhold TOC o "1-3" h z u Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person? PAGEREF _Toc278185207 h 2Oppgave: (1) Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person? PAGEREF _Toc278185208 h 4(2) Hva er kognitive heuristikker? Beskriv og gi eksempler på tre heuristikker. PAGEREF _Toc278185209 h 4Hva er kognitive heurestikker? Beskriv og gi eksempler på tre heurestikker. PAGEREF _Toc278185210 h 8Hva er kongnitive heurestikker? Beskriv og gi tre eksempler på kongitive heurestikker? PAGEREF _Toc278185211 h 12Skriv kort om alle de følgende og illustrer hvert tilfelle: PAGEREF _Toc278185212 h 13-Aktør- observatøreffekten. PAGEREF _Toc278185213 h 13-Rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis). PAGEREF _Toc278185214 h 13-Selvhandikappende bias. PAGEREF _Toc278185215 h 13Skriv kort om alle av de følgende og illustrer hvert tilfelle: (a) aktør-observatøreffekten; (b) rettferdig verden-hypotesen ( the just-world hypothesis); (c) selvhandikappende bias. PAGEREF _Toc278185216 h 17Aktør-observatøreffekten PAGEREF _Toc278185217 h 17Selvhandikappende bias PAGEREF _Toc278185218 h 20Rettferdig verden-hypotesen PAGEREF _Toc278185219 h 20Beskriv og illustrer minst 4 strategier mennesker bruker for å mestre trusler mot selvbilde PAGEREF _Toc278185220 h 22Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185221 h 26Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185222 h 29Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer. PAGEREF _Toc278185223 h 31Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. PAGEREF _Toc278185224 h 33Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. PAGEREF _Toc278185225 h 36Trekk og mekanismer PAGEREF _Toc278185226 h 40Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. PAGEREF _Toc278185227 h 43Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. PAGEREF _Toc278185228 h 46Beskriv alle komponentene i teorien for planlagt atferd (“the theory of planned behaviour”), samt hvordan disse er koblet til hverandre. Bruk modellens terminologi og gi et eksempel og en forklaring på når en persons atferd er inkonsistent med dens holdning. PAGEREF _Toc278185229 h 49Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign med den sentral og perifere veien til endring. PAGEREF _Toc278185230 h 52Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign den sentrale og perifere veien til endring PAGEREF _Toc278185231 h 56Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt. PAGEREF _Toc278185232 h 58Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt. PAGEREF _Toc278185233 h 61Oppgave: Fra Kapittel 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185234 h 66Kap. 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185235 h 71Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial loffing (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten? PAGEREF _Toc278185236 h 75Personlighetsstabilitet PAGEREF _Toc278185237 h 79Genetikk og personlighet. Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene. PAGEREF _Toc278185238 h 82Hva kan tvillingstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? PAGEREF _Toc278185239 h 82Equal environments assumption PAGEREF _Toc278185240 h 82Hva kan adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? PAGEREF _Toc278185241 h 82Ideen med tvilling- og adopsjonsstudier PAGEREF _Toc278185242 h 83De viktigste funnene som har blitt gjort PAGEREF _Toc278185243 h 84Oppsummering PAGEREF _Toc278185244 h 85Metodologi PAGEREF _Toc278185245 h 87Tvillingstudier PAGEREF _Toc278185246 h 88Adopsjonstudier PAGEREF _Toc278185247 h 88Beskriv og diskuter Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. PAGEREF _Toc278185248 h 90Beskriv og diskuter Grays teori om forsterkningssensitivitet (Reinforcement Sensitivity Theory- RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. PAGEREF _Toc278185249 h 93Evolusjonspsykologi og kjønnsforskjeller PAGEREF _Toc278185250 h 96Hvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre? Under hvilke betingelser kan fordommer utrykkes eller undertrykkes gjennom diskriminering? PAGEREF _Toc278185251 h 100Beskriv faktorer som kan redusere konflikter mellom grupper. PAGEREF _Toc278185252 h 103Om media og aggresjon PAGEREF _Toc278185253 h 108Diskuter Duck sin modell for nedbryting av en relasjon (“relationship breakdown”). Hva kan man gjøre for å “lege” en døende relasjon? PAGEREF _Toc278185254 h 111Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (“well-being”). PAGEREF _Toc278185255 h 113Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (well-being) PAGEREF _Toc278185256 h 115Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer PAGEREF _Toc278185257 h 120Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer PAGEREF _Toc278185258 h 123Introduksjon PAGEREF _Toc278185259 h 123Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil PAGEREF _Toc278185260 h 127Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil. PAGEREF _Toc278185261 h 130Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil PAGEREF _Toc278185262 h 135<br />Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />Det tar få sekunder å danne seg et bilde av en person man møter. Enkelte hevder at det er liten sannsynlighet for at vi endrer førsteinntrykket vi har fått av en person. Andre mener det lett kan endres, men da fra et positivt til et negativt inntrykk. Stemmer dette, er førsteinntrykket viktig når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />Noe av det første vi legger merke til i møte med nye mennesker er først og fremst utseende. Hvordan de ser ut og hvilke klær de går med er den første informasjonen vi får, og er avgjørende for hvilket inntrykk vi danner oss av en person. Dette er noe som skjer automatisk gjennom skjemaer. Flere undersøker har vist at mange folk tror at det automatisk medfølger positive egenskaper hos attraktive mennesker. Men er dette en selvfølge? Neppe. <br />I følge Asch sin teori er førsteinntrykket viktig når vi gjør en vurdering av andre personer, dette fordi han i et eksperiment konkluderte med at de 3 egenskapene som ble presentert først i en rekke av 6 egenskaper hadde størst innflytelse på det totale inntrykket som folk dannet seg av andre personer. Dette kan vi se i sammenheng med førsteinntrykket. De første egenskapene vi legger merke til hos en person har størst innflytelse på det totale inntrykket som vi danner oss av personen. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men kanskje, som nevnt i boken er vi mer oppmerksomme på den informasjonen som kommer først? Eller er det kanskje fordi de 3 første egenskapene i listen er positive? Vi kan også se dette i sammenheng med at mennesker ser det beste i andre og dermed danner seg et positivt inntrykk.<br />Det kan også sies at det er gjennom førsteinntrykket at vi får et innblikk i andre menneskers personlighetstrekk, vi får informasjon hvorvidt personen er slem, snill, vennlig eller intelligent. Som nevnt tidligere benytter vi oss av skjemaer når vi gjør en vurdering av andre mennesker, men det er viktig å huske på at vi kun får se personens atferd i den gitte situasjonen, dermed er ikke førsteinntrykket nok til å kunne danne seg et helhetlig bilde av en person. <br />Et eksempel på dette er hvis vi møter en dame som blir stresset og sur da bussen ikke kommer i tide. Ut ifra denne situasjonen vet vi at hun fort kan bli stresset og sur i en slik situasjon, men det er ikke nødvendigvis en egenskap som forteller oss hvordan hun er i alle situasjoner. Større sannsynlighet er det for at denne reaksjonen skjer på grunn av situasjonen som oppstår. <br />Her kan vi se at bruk av skjema kan føre til at vi overser viktig informasjon. Det er ulike former for skjemaer og i denne sammenhengen benytter vi oss av personskjema, hvor man analyserer andre rundt seg. Skjemaer benyttes raskt og er unøyaktig. Dermed gjør noen seg en vurdering av denne damen som sur og stresset hele tiden, og får et negativt førsteinntrykk av henne.<br />Et annet eksperiment utført av Asch på 1960-tallet, som har blitt svært kritisert i ettertid hadde som mål å finne ut om rekkefølgen på informasjonen som ble gitt hadde noen betydning for hvordan førsteinntrykk som ble dannet. I dette eksperimentet delte han studenter inn i to grupper og benyttet en liste med sentrale adjektiver i den ene gruppen, og en liste med perifere adjektiver i den andre gruppen. De skulle beskrive en hypotetisk person. Asch konkluderte med at gruppen som fikk en liste med sentrale adjektiv der adjektivene varm og kald ble brukt, beskrev personen mer positivt enn det den andre gruppen gjorde, som fikk en liste med perifere adjektiv som høflig og sløv. Eksperimentet viste at de sentrale adjektivene hadde stor innflytelse på de resterende ordene som skulle beskrive den hypotetsiske personen. Dermed kan man si at dette er et eksperiment som beviser hvordan sentrale ord kan påvirke hvilke andre ord som blir brukt til å beskrive en annen person, og hvilket førsteinntrykk vi danner oss. Men, hvordan kan man bestemme at et ord er sentralt, ville det blitt oppnådd like resultater ved bruk av andre ord? Dette er noe uvisst og også en stor del av kritikken som har blitt reist.<br />Inntrykkene vi danner oss i møte med andre mennesker er påvirket av 4 prosesser: Oppmerksomhet, fortolkning, bedømmelse og hukommelse.<br />Det kan forklares ved at vi er oppmerksom på den første informasjonen vi får. Som vist i Asch sitt eksperiment og i eksempelet over. Deretter fortolker vi personen/situasjonen og gjør en bedømmelse om hvordan personen er. Dette blir husket i lang tid, og vil bli husket hver gang vi møter denne personen.<br />Som en konklusjon vil jeg si at førsteinntrykket er viktig, fordi det er avgjørende for hvilket inntrykk vi får av en person, og gir oss et innblikk i hvordan personen er og hvordan personen handler.<br />For det andre vil jeg si at førsteinntrykket er viktig, fordi det gir oss informasjon som hjelper oss å danne et totalinntrykk, men som nevnt i teksten er det viktig å merke seg at førsteinntrykket gir for lite informasjon i vurderingen av andre personer, fordi vi vet ikke annet enn hvordan personen er akkurat der og da i en gitt situasjon. Dermed kan man si at førsteinntrykket er viktig, men det gir for lite informasjon til å kunne danne et helt og riktig bilde av en person.<br />Kommentar: Dette er egentlig to oppgaver.<br />Oppgave: (1) Hvor viktig er førsteinntrykk når vi gjør en vurdering av en annen person?<br />(2) Hva er kognitive heuristikker? Beskriv og gi eksempler på tre heuristikker.<br />Mennesker former inntrykk hovedsaklig for å vurdere andre mennesker. Disse inntrykkene deler vi med andre mennesker, og vi bruker dem som basis for å bestemme hvordan vi vil føle og handle. Det ser ut som om vi har en usedvanlig stor kapasitet for å forme raske vurderinger basert på små mengder informasjon. Kognitive heuristikker er verktøy vi bruker for å danne vurderinger om sannsynlighet, populært kalt kognitive snarveier. Førsteinntrykk og kognitive heuristikker henger derfor noe sammen, og dette skal denne oppgaven ta for seg.<br />Førsteinntrykk spiller en sentral rolle innenfor sosial kognisjon. Når vi danner førsteinntrykk, i følge Asch, fanger vi opp visse typer informasjon som vi kaller sentrale trekk (central traits). Det resterende av informasjonen kaller vi perifere trekk (peripheral traits). Det viktige her er at de sentrale trekkene har en mye større betydning enn de perifere trekkene på det endelige inntrykket. Asch utførte et eksperiment der han kort fortalt ba sine studenter lese én av to lister med syv adjektiver som beskrev en hypotetisk person. Listene skilte seg fra hverandre kun ved at den ene listen inneholdt ordet varm, mens den andre inneholdt ordet kald. Deltakerne ble så bedt om å evaluere denne hypotetiske personen, og Asch så at de som hadde lest listen med ordet varm beskrev personen mye mer fordelaktig enn den andre betingelsen. Fra dette mente Asch at man kunne hevde at varm/kald er en sentraltrekkdimensjon som har stor innflytelse på inntrykksdanning. <br />Rekkefølgen informasjon om en person blir presentert kan ha en stor effekt på det påfølgende inntrykket. Asch forklarte dette med en førsteinntrykkseffekt (primacy), nemlig at trekkene som blir presentert først påvirker det endelige inntrykket uproporsjonalt. Dette har fått enkelte til å tro at tidlig informasjon fungerer på noe av den samme måte som sentrale trekk, eller kanskje det er sånn at folk utviser en bedre oppmerksomhet til tidligere informasjon. Dette støttes jo også blant annet av hukommelsespsykologien. Enkelte mener det også er grunnlag for å hevde at det finnes en nylighetseffekt (recency), der senere informasjon har større påvirkning enn tidligere informasjon. Dette kan forklares blant annet ved at man kan bli forstyrret eller har dårlig konsentrasjon. Men det er en relativt bred enighet i at førsteinntrykkseffekten er mer utbredt. <br />Det har vist seg at folk har en tendens til å tro det beste om folk og derfor forme positive inntrykk. Men, hvis vi blir utsatt for noe negativ informasjon vil dette tiltrekke oppmerksomheten vår og vi vil sannsynligvis danne et negativt inntrykk. Negative inntrykk er dessuten vanskelig å forandre, selv hvis vi blir gjort kjent med mye positiv informasjon. Mulige årsaker til dette kan være at den negative informasjonen er uvanlig eller ekstrem, eller at informasjonen tolkes som potensielt farlig. Dette må ses i et evolusjonsperspektiv der atferd er koblet sammen med overlevelsesverdi. <br />Kelly hevder at mennesker utvikler personlige konstruksjoner som en måte å karakterisere andre på. Dette går ut på at man har ulike syn på hvilke trekk som er viktigst når man skal danne et inntrykk. Man kan derfor ofte ha svært så forskjellige personlige konstruksjonssystemer, og dette kan kanskje være grunnen til at forskjellige mennesker danner ulike inntrykk av den samme personen. <br />Det fysiske utseende har også en stor betydning for førsteinntrykket vi danner oss. I tillegg har vi en tendens til å anta at fysisk attraktive mennesker er gode mennesker. Dette kan kanskje ses i sammenheng med at fysisk attraktive mennesker får bedre jobber, ses på som mer vellykkede etc. Her må det også nevnes at mennesker har en tendens til å utvikle sine egne implisitte personlighetsteorier. Dette er generelle prinsipper om hvilke karakterstikker som går sammen og danner visse typer personlighet. Man har for eksempel en tendens til å tro at intelligente mennesker også er snille, eller som nevnt ovenfor at fysisk attraktivitet og godhet ”hører” sammen. <br />Stereotyper kan også være sentralt når det kommer til førsteinntrykk. Dette er fordi inntrykk av mennesker er sterkt påvirket av bredt delte antagelser om personligheter, holdninger og atferd til mennesker basert på gruppemedlemskap. En negativ stereotype som om at mennesker utenfor storbyene er mindre intelligente, vil derfor sannsynligvis påvirke inntrykket du danner deg av nettopp et slikt menneske. Og man vil jo dessuten, i følge bekreftelses bias-teorien (confirmation bias), se etter bevis som vil bekrefte hva man i utgangspunktet tror, i stedet for å lete etter bevis som vil avkrefte din tro. <br />Kognitiv algebra er en annen tilnærming til inntrykksdannelse. Den fokuserer på hvordan vi tilegner positive og negative grad av tiltrekning til attribusjoner og hvordan vi så kombinerer disse plussene og minusene til en generell evaluering. Dette er en teori jeg ønsker å ikke gå nærmere inn på for å begrense oppgaven min.<br />Det er problematisk å diskutere førsteinntrykk uten å komme inn på kognitive heuristikker. Kognitive heuristikker er såkalte kognitive snarveier som bidrar til å gi de fleste av oss omtrente nøyaktige slutninger det meste av tiden. Dette er en metode folk bruker for å redusere komplekse problemer, deriblant vurdering av andre mennesker og mer som en generell problemløsningsstrategi.<br />Det er i hovedsak tre heuristikker man opererer med i psykologien. Representativitetsheuristikk (representativeness heuristic) bruker vi for å vurdere hvor nært noe eller noen passer vår prototyp for et spesielt konsept eller klasse, og derfor hvor sannsynlig det er at det er medlem av den klassen. Sagt på en annen måte spør vi oss selv om hvor sannsynlig det er at denne (personen, objektet, hendelsen) representerer denne aktuelle klassen. Denne type heuristikk tar ikke hensyn til utvalgstørrelse, kvaliteten til informasjonen og andre normative prinsipper. Men dette kan uansett være et effektivt verktøy som kan resultere i nøyaktige nok slutninger. <br /> Tilgjengelighetsheuristikk (availability heuristic) er en annen type heuristikk. Den forårsaker oss til å basere vurderingene og beslutningene våre på tilgjengeligheten av informasjon i hjernen. Vi har jo en tendens til å huske de hendelser som er mer viktige og spesielle best. Dette er som regel et hjelpsomt prinsipp, men hvis vi husker noe spesielt godt kan vi overdrive sannsynligheten for at det skal oppstå. Et eksempel på dette kan være en Spielberg-film fra 1975 om haiangrep. Rett i etterkant av slippet av filmen dalte strandbesøkene over hele USA betraktelig, og mange mente denne filmen var årsaken til at flere strandhoteller nesten gikk konkurs. Dette kan altså muligens forklares ved hjelp av tilgjengelighetsheuristikker. Bildene fra filmen var så sterke og derfor spesielt tilgjengelige i hukommelsen. Selv om filmen selvsagt var fiksjon, økte det folks tro på at det var stor sannsynlighet for at de også kunne bli angrepet av hai. Denne frykten samsvarer åpenbart ikke med statistikken som forteller oss hvor få det er som faktisk blir angrepet av hai.<br />Forankrings- og tilpasningsheuristikk (anchoring and adjustment heuristic) er en tredje heuristikk som binder konklusjoner til indre standarder. Et eksempel på dette kan være at slutninger om andre mennesker ofte er forankret i tanker om oss selv. Vi bestemmer jo nettopp hvor intelligente eller snille noen er ved å bruke referanser til vårt eget selvskjema. <br />Kognitive heuristikker kan komme til kort. Dens negative konsekvenser kan man se når det kommer til stereotyper og fordommer. Dette kan muligens være forårsaket av slutningsfeil (inferential errors), altså en for enkel og primitiv vurdering av informasjon. Her vil det sannsynligvis være noe å tjene på å vurdere måter man kan forbedre sosial slutning (social inference) på, og her har det blitt foreslått formell utdanning i vitenskapelige og strategiske teknikker som mulige løsninger. <br />Men flere forskere ønsker likevel å vektlegge den viktige funksjonen kognitive heuristikker har i dagliglivet. Forskning har dessuten vist at raske vurderinger/førsteinntrykk ofte er like nøyaktige som lengre vurderinger. Mange evolusjonspsykologer hevder at det å evaluere stimuli raskt (som raskt å skille en venn fra en fiende) er en adaptiv atferd som er gunstig for vår overlevelse. <br /> Det kan for eksempel ofte være lurt å stole på tilgjengelighetsheuristikker når man møter på en pitbull i gaten. Da vil man bruke tilgjengelig informasjon som man for eksempel har fra media at pitbull er en aggressiv hunderase, og løpe i motsatt retning som en nærmere automatisk reaksjon. <br />I denne oppgaven har jeg sett på betydningen førsteinntrykk har ved vurdering av en person. Jeg har sett på Asch sine teorier der han vektlegger betydningen av førsteinntrykkseffekten (primacy) og nylighetseffekten (recency). Kort fortalt går dette ut på at den første informasjonen vi mottar ofte har størst betydning og former derfor vårt inntrykk av personen i stor grad. Enkelte ganger kan også den nyeste informasjonen spille en sentral rolle, og dette kan for eksempel være grunnet dårlig oppmerksomhet. Kognitive heuristikker er såkalte kognitive snarveier som tillater oss å foreta raske vurderinger, men dette kan gå på utover kvaliteten til disse vurderingene. Uansett kan man oppfatte kognitive heuristikker som et nyttig verktøy i hverdagen, så lenge man kjenner dens begrensninger. Dette går i hovedsak ut på såkalte slutningsfeil som kan føre til stereotyper og fordommer. Videre har jeg gått nærmere inn på tre kjente heuristikker, nemlig representativitetsheuristikk, tilgjengelighetsheuristikk og forankrings- og vurderingsheuristikk. <br />Hva er kognitive heurestikker? Beskriv og gi eksempler på tre heurestikker. <br />Hva er kognitive heurestikker og hvorfor trenger mennesker kognitive heurestikker for sine sosiale slutninger og ikke minst når bruker vi kognitive heurestikker? På mange måter, social inference (sosial slutning) er kjernen av sosial kognisjon. I den første delen av oppgaven vil jeg redegjøre for noen av begrepene som jeg bruker i oppgaven. Senere vil jeg gi eksempler på tre heurestikker. På grunn av plass- og tidsmangel vil jeg ikke drøfte noen av disse heurestikkene. Tilslutt kommer en liten oppsummering. <br />Sosial kognisjon bygger på grunnleggende kognitive prinsipper. Moderne kognitive teorier vil forstå tankenes underliggende psykologiske prosesser og dets dynamiske effekt for vår bedømning og atferd. Sosial kognisjon forskerne studerte inferential (slutnings) prosesser i forhold til ideelle prosesser som kalles normative modeller. Disse normative modellene er kjent som ”atferdsmessig beslutningsteori” (behavioural decision theory).<br />Sosial Kognisjon: En prosess med å tenke på og forstå seg selv og andre. <br />Behavioural decision theory: Dette er et sett av normative modeller -ideelle prosesser- for å gjøre nøyaktige sosiale slutninger. <br />Kognitive Heurestikker: Kognitive heurestikker er kognitive snarveier som brukes til å lage en beslutning. Kognitive heurestikker har tre komponenter;<br />Gi tilstrekkelige presise slutninger,<br />For de fleste av oss,<br />For det meste av tiden. <br />Normative modeller: Ideelle prosesser for å lage nøyaktige sosiale slutninger. <br />Sosiale slutnings prosesser: Disse brukes for å identifisere, prøve og kombinere informasjon til å danne et inntrykk og gjøre vurderinger. Disse kan være formale, konkrete, abstrakte eller intuitive.<br />Base – rate: Generell informasjon ofte basert på fakta, statistikk, men svak informasjon om en hel klasse av hendelser. For eksempel; hvis vi vet at bare 5 % av foreleserne på universitetet er virkelig dårlige forelesere, viser denne 5 prosenten base- raten.<br />Forskerne fant ut at mennesker er dårlige til å ta slutninger, i forhold til standardene fra atferdsmessig beslutningsteori (behavioural decision theory). Dette kan være grunnen til at vi har en begrenset korttidshukommelse som er tilgjengelig for ”online” prosessering, men har enorm kapasitet for langtidshukommelse. Dermed lønner det seg å lagre informasjon skjematisk i langtidshukommelsen. Disse skjemaene hentes frem når vi trenger å ta slutninger. Derfor er sosial slutning (social inference) et skjemadrevet, tung teori. Disse teoriene er som regel konservative. Likevel viser det seg at mennesker roter seg bort.<br />Denne tanken var utgangspunkt for Tversky og Kahneman. De undersøkte typer av kognitive snarveier- heurestikker. De mente at folk bruker heurestikker for å erstatte kompleks problemløsning med enklere bedømmende (judgemental) operasjoner. Mennesker bruker ofte heurestikker, dvs. mentale snarveier når; <br />de ikke har tid for full prosessering,<br /> når de er overbelastet med informasjon, <br />Hvis problemene ikke er viktige og, <br />Hvis de ikke har tilstrekkelig informasjon til å ta avgjørelser. <br />Det ble forsket på tre typer heurestikker:<br />Heuristisk representativitet <br />Availability (tilgjengelighets) heurestikker<br />Anchoring and adjustment (forankring og justering). <br />Heuristisk representativitet: En mental snarvei som benyttes for å klassifisere at noe tilhører en bestemt kategori, i den grad det ligner på noe typisk innen denne kategorien. <br />Når en tar slutninger ser man på hvor sannsynlig det er at en person eller en hendelse er et eksempel på en kategori. Ofte vurderer folk ut i fra graden av forekomsten av en hendelse som representerer kategorien eller ut i fra et gjennomsnittlig medlem av kategorien.<br />Representativitet heuristisk er egentlig en relevant vurdering som ser bort fra base - rate informasjonen, utvalg, størrelse, kvalitet på informasjon og andre normative prinsipper. <br />Likevel er heuristisk representativitet rask og effektiv. Den produserer slutninger som er nøyaktige nok for vårt formål mesteparten av tiden. For eksempel; Hvis vi vurderer den følgende informasjonen: ”Steve er veldig sjenert og tilbaketrukket, alltid nyttig, men med lite interesse for mennesker i virkelighetens verden. En ydmyk og ryddig sjel, han har et behov for orden og struktur, og har en lidenskap for detaljer.” (Tversky & Kahneman 1974). Heuristisk representativitet ville raskt føre til den slutning at Steve er en bibliotekar i stedet for kirurg eller sanger. Disse antagelsene ville trolig være riktige.<br />Tilgjengelighets Heuristikk: Dette er en kognitiv snarvei hvor man anslår sannsynligheten for at en hendelse vil forekomme er basert på hvor raskt forekomster eller assosiasjoner kommer til sinn. (Det er å ta slutninger basert på tilgjengeligheten av informasjonen i hukommelsen) Når assosiasjoner er lett tilgjengelige for oss øker frekvensen også. For eksempel, vil eksponering for mange medieoppslag av voldelig kriminalitet gjøre denne informasjonen tilgjengelig. Disse medieoppslagene skal hjelpe til økning av våre anslag på den samlede frekvens av voldelig kriminalitet. Det vil si at vi vil tro at voldelig kriminalitet er mer vanlig enn det virkelig er. <br />Likeledes å danne et inntrykk av Paul, som har kort hår, har store støvler på seg og bærer en stokk, kan du overvurderer sannsynligheten for at han også vil bli voldelige fordi du nettopp har sett filmen ”A Clockwork Orange”. Fordi dette er en voldelig film hvor aktørene bærer stokker.<br />Under mange omstendigheter har ting som kommer lett til tankene ofte stor sannsynlighet for å være korrekte. Derfor har tilgengelighets heurestikker tilstrekkelige grunnlag for å trekke slutninger. Det kan oppstå skjevheter i tilgjengelighets heurestikker. Spesielt når det skjer en overfølsom eksponering i uvanlige utvalg. <br />Anchoring and Adjustment Heuristikk er en kognitiv snarvei der slutninger er knyttet til faste standarder eller skjemaer. For å trekke slutninger trenger vi ofte et utgangspunkt - et anker- som vi kan justere påfølgende slutninger etter (for eksempel Wyer, 1976). Forankring og justering er en heuristikk som knytter slutninger til innledende standarder. For eksempel; når vi trekker slutninger om andre mennesker, bruker vi forankring og justering heurestikken.<br />Våre slutninger om andre har ofte forankring i troen om oss selv. Vi bestemmer hvordan en person er intelligent, kunstnerisk eller snill med referanse til vårt eget selv skjema.<br />Ankere kan også komme fra den umiddelbare sammenheng. For eksempel, Greenberg, William og O'Brien (1986) fant at deltakerne i en liksom jury studie som ble instruert til å tenke på den hardeste dommen først brukt, deretter skulle dette være et anker for den senere fremstillingen. Juryen avgjorde en relativt hard dom. Senere ble deltakerne bedt om å vurdere den mest skånsomme dommen først og likeså bruke dette som et anker. Den senere fremstillingen førte til en relativ mild dom.<br />Avslutning: <br />Heurestikker gjør menneskers liv enklere, siden vi har en korttidshukommelse som ikke er tilstrekkelig til å ta online beslutninger. Og å hente frem skjemaene fra langtidshukommelsen blir en skjema drevet, tung teori, heurestikker ble redninger for sosiale slutninger. Mens andre måter å ta sosiale slutninger på viser skjevheter viser disse tre heurestikker seg å være raske og effektive, Selvfølgelig hvis vi ikke overdriver eller møtt med overfølsom eksponering i uvanlige utvalg. <br />Hva er kongnitive heurestikker? Beskriv og gi tre eksempler på kongitive heurestikker?<br />Menneskers hverdag består av å stadig måtte ta raske avgjørelse og bedømmelser. For at dette ikke skal vre svært tidskrevende og ta opp unødvendig mye energi bruker vi tommelfingerreler eller, kognitive heurestikker. En kognitiv heurestikk er en mental snarvei man bruker for å foreta bedømmelser.<br />Representativ heurestikk- en tommelfingerrelen om vi skal avgjøre om en person eller situasjon er en del av en størrre kategori. Her ser vi på hvor representativ personen/ situasjonen er for gruppen. Feks hvis du skal avgjør om noen hører på Heavy Metal. Her ser man på hvordan man kler seg, ter seg og fremstår. <br />Tilgjengelighetsheurestikk - en mental snarvei der vi måler sannsynligheten for at en hendelse vil finne sted, ved hvor lett vi kommer på hendelsen. (hvor tilgjengelig minnet er). Vi tror feks at det er flere voldelige ran enn tdet som er tilfelle fordi vi letter kommer på slike dramatiske hendelser. Dette er i utgangspunktet et logisk bias, ettersom det vi hører om ofte er ofte det vi kommer på. Uheldigvis får ofte dramatiske hendelser langt mer dekning imedia, som gjør at denen heurestikken lett kan bli feil. <br />Forankring og justering - Vi har en tendens til å overvurdre hvor mange som er enige med oss i feks politiske spørsmål - den falske konsensuseffekten. Denne effekten stammer fra en annen forenklingsstrategi - forankring og justering. Dette er en mental snarvei vi bruker særlig om vi ikke har stor kunnskap om et tema til å begynne med. der folk begynner med et omtrentlig estimat som utgangspunkt, og deretter justerer dette estimatet for å ta innover seg de unike trekkende ved denne situasjonen. Når vi bruker denne teknikken tar vi ofte utgangspunk i situasjoner som ligner den vi skal bedømme. I likhet med andre kongitive sparer denne teknikken oss for mye tid. I stedet for å samle sammen masse informasjon før vi tar en avgjørelse kan vi bare begynne med en nyttig antagelse og justre oss fra det punktet. En klar tendens er at vi justerer for lite, den falske konsensuseffekten gjør at vi bruker våre egne syn som ankeren og ikke justerer oss nok ift utgangspunktet når vi får ny informasjon,<br />For å oppsummere bruker vi heurestikker for å letter e kunne ta raske avgjørelser uten å bruke mye tid på åvurdere situasjonen eller samle inn informasjon. Heurestikkene er ikke alltid nøytaktige og like nyttige, men er nødvendig for at mennesker skal kunne ta avgjørelser i hveragen og for at vi skal kunne klare å kategorisere verden rundt oss. <br />Skriv kort om alle de følgende og illustrer hvert tilfelle:<br />Aktør- observatøreffekten.<br />Rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis).<br />Selvhandikappende bias.<br />Hvordan forklarer vi årsakene til atferd? Skyldes atferd personlige egenskaper eller situasjonelle omstendigheter? I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for begrepet attribusjon før jeg vil forklare kort og illustrere aktør-observatøreffekten, rettferdig verdenshypotesen (the just- world hypothesis) og selvhandikappende bias.<br />Attribusjon<br />En kan si at attribusjon er en prosess der vi forklarer om årsakene til egen eller andres atferd ut i fra personlige egenskaper(intern attribusjon) eller situasjonelle omstendigheter(ekstern attribusjon). Det finnes en rekke teorier som forsøker å forklare hvordan attribusjon fungerer. Vi kan altså si at attribusjon dreier seg om å forklare egen og andres atferd, gi mening til handlinger. Ved å attribuere årsaken til en handling, prøver mennesker å finne ut av hvor fokuset skal rettes og hvordan verden henger sammen. I noen tilfeller kan attribusjonen som utføres være generalisert og ikke mye gjennomtenkt. Vanlige tendenser til feilattribusjon kommer av attribusjons-snarveier som benyttes for å foreta raskere attribusjoner. De heuristikkene, eller kognitive skjemaene som benyttes, kan ofte føre til relativt adaptive atferd i møte med stimuli, men er ikke alltid objektivt korrekte. En annen bakgrunn for feilattribusjon er at ulike kognitive strategier velges på grunnlag av personlige mål, motiver og behov. Aktør-observatøreffekten, rettferdig-verdenhypotesen og selvhandikappende bias er eksempler på feilattribusjon. <br />Aktør- observatøreffekten<br />Tenk tilbake på sist gang personalet i en butikk var uhøflig mot deg. Da tenkte du sannsynligvis ”for en uhøflig person!”. Du gjorde en intern attribusjon til butikkpersonalets personlighet. I motsetning vil forlaringen din på hvorfor du var uhøflig mot noen sist du var det. Da vil du mest sannsynligvis attribuerer din oppførsel til eksterne faktorer som at du var sliten eller stressa. <br />Aktør- observatøreffekten er i følge Hogg og Vaughan(s. 93) en utvidelse av den fundamentale attribusjonsfeil. Den fundamentale attribusjonsfeil, eller correspondence bias som er blitt en mer brukt betegnelse. Den fundamentale attribusjonsfeil dreier seg om at folk har en tendens til å forklare årsakene til en annens persons handlinger og atferd til egenskaper eller trekk ved personen (interne faktorer) mens egne handlinger og atferd blir forklart ut i fra egenskaper ved situasjonen (situasjonelle faktorer). Som aktør har vi en tendens til å attribuere vår atferd til eksterne faktorer(situasjon). Mens observatører vil attribuere den samme atferden internt, altså til stabile trekk ved vår personlighet (Hogg og Vaughn,s. 91-93).<br />Faktorer som påvirker aktør – observatøreffekten. <br />Folk har en tendens til å tilføre interne attribusjoner til sosialt ønsket atferd fremfor sosialt uønsket atferd, uten hensyn til hvem aktøren er. Aktører attribuerer positiv atferd til interne faktorer og negativ atferd til eksterne faktorer. Observatøren gjør helst det motsatte. <br />Aktør- observatøreffekten vil bli reversert eller opphevet hvis aktøren blir oppmuntret til å påta seg rollen som observatør for atferden som skal bli attribuert, og observatøren får rollen som aktør. Under slike omstendigheter blir aktøren mer intern og observatøren mer situasjonell. <br />Hogg og Vaughan beskiver i sin bok to forklaringer på aktør- observatøreffekten<br />Perseptual focus: Denne forklaringen er nesten identisk med ”the focus of attention” forklaringen til den fundamentale attribusjonsfeil. For observatøren er aktøren og aktørens atferd fremtrendende mot situasjonens bakgrunn. Aktøren derimot kan ikke se sin egen atferd, så bakgrunnen i situasjonen overtar rollen som figur. Aktøren og observatøren kan bokstavelig talt ha en veldig forskjellig oppfattelse av atferden og ha forkjellige forklaringer. Peseptual salience ser ut til å ha en viktig rolle i årsaksforklaring. McArthur og Post(1977) fant ut at observatører har en tendens til å gjøre flere interne attribusjoner til en aktørs atferd hvis aktøren stod i sterkt lys, fremfor hvis aktøren stod et sted med dempet belysning.<br />Informational differences: En annen grunn til at aktører har en tendens til å foreta eksterne attribusjoner og observatører har en tendens til å foreta interne attribusjoner er at aktører har mer informasjon å bruke om hvordan de har oppført seg i andre situasjoner. De vet at de oppfører seg på ulike måter i ulike kontekster og har nøyaktig tendens til å se på sin atferd som under situasjonell kontroll. Observatøren har ikke all den informasjonen som aktøren har. De har en tendens til ganske enkelt å se aktøren oppføre seg på en bestemt måte i en - eller i en begrenset mengde situasjoner og har ingen informasjon om hvordan aktøren oppfører seg i andre situasjoner. Det er derfor ikke urimelig å trekke en intern attribusjon. Denne forklaringen ble lagt frem av Jones og Nisbett(1972), og har noe empirisk støtte.(Hogg og Vaughan, s.94)<br />B) <br />Self-serving biases og selvhandikappende bias<br />Self-serving biases er biaser som beskriver folks tendens til å ta æren for suksess(self-enhancing bias) og fornekte ansvar for fiasko(self-protective bias). Disse hjelper oss med å beskytte oss selv og vårt ego. <br />Det finnes også bevis som tyder på at det finnes en forhånds-self-serving bias. De viser seg at mennesker som forventer fiasko, med vilje og i full offentlighet foretar eksterne attribusjoner før selve hendelsen finner sted. Dette kalte Berglas(1987) selvhandikappende bias(Hogg og Vaughan, s.96).<br />Selvhandikappende bias er en prosess der en person med vilje gjør valg som øker sjansen for at hun/han vil feile. F. eks. en ung kvinne kan ha en pessimistisk holdning til sin neste eksamen og bruker det som en unnskyldning til å ikke forberede seg og pugge. Det å ikke forberede seg til eksamen gir kvinnen et handikap, en unnskyldning for å stryke. Ved ikke å lese øker hun sjansene for å stryke, samtidig som det gir henne en unnskyldning for at hun stryker på den eksamen. Hun kan unnskylde seg med at hun var uforberedt. Det er bedre enn å si at hun er uintelligent eller mangler evnene til å gjøre det bra i det faget. For de med lav selvtillit er det å feile dårlig, men å feile uten grunn er verre. (Larsen og Buss, s.479)<br />Rettferdig verdenshypotese<br />Rettferdig verdenshypotesen er en tro på at verden er et rettferdig og forutsigbart sted der gode ting skjer med gode mennesker og dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Rettferdig verdenshypotese er et attribusjonsmønster der offeret er skyld i sin egen ulykke. Ting som fattigdom, undertrykkelse, tragedier og urettferdighet skjedde med disse menneskene fordi de fortjente det. Voldtektsofferet er ansvarlige for udyden som ble gjort og arbeidsledige har kun seg selv å skylde på.<br /> Rettferdig verdenshypotese kan være årsaken til at noen gir seg selv skyld for hendelser eller annet. Offer som har vært gjennom traumatiske hendelser som incest, alvorlig sykdom, voldtekt eller andre former for vold kan oppleve en sterk følelse av at verden ikke lenger er et stabilt, meningsfylt, kontrollerbart og rettferdig sted. En måte å gjenvinne en følelse av kontroll er ironisk nok å påta seg skylden for det vonde som har hendt. (Hogg og Vaughan, s.94)<br />Noen teoretikere mener at rettferdig verdenshypotesen kan være med på å fremme fordommer og at de kan være motivasjonellt opphav til stereotypier og fordommer. <br />Oppsummering<br />Aktør-observatør effekten viser at man som observatør attribuerer andres atferd til interne faktorer og som aktør attribuerer din atferd til eksterne faktorer. Selvhandikappende bias er en prosess der en person med vilje gjør valg som øker sjansen for at hun/han vil feile. Rettferdig verdenshypotesen er en tro på at verden er et rettferdig og forutsigbart sted der gode ting skjer med gode mennesker og dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Rettferdig verdenshypotese er et attribusjonsmønster der offeret er skyld i sin egen ulykke. <br />Aktør-observatøreffekten er en tendens som i stor grad ikke oppstår som følge av menneskers motiverte handling for å beskytte seg selv. Snarere tenkes det at denne effekten oppstår som følge av menneskets ønske om å på en raskere og lite krevende måte produsere adaptiv atferd. Denne effekten er illustrert på bakgrunn av synet på mennesker som kognitive ”gniere” (misers), som ikke ønsker å benytte seg av gjennomtenkte strategier, men heller raskt gi en passende respons. Mennesker kan også sees på som motiverte taktikere, og som en følge av dette tillegger rettferdig verdenshypotesen og selvhandikappende bias mennesket en bakgrunn for attribusjon på grunnlag av motiver og personlige behov for f.eks. anerkjennelse og aksept, samt opprettholdelse av deres eksisterende, ofte positive selvbilde. <br />Begge syn på menneskets attribusjonsevner dekker viktige elementer av bakgrunnen for hvorfor man, gjerne med sviktende empiri, tilegger egne og andres handlinger det årsaksforholdet man ofte gjør. <br />Skriv kort om alle av de følgende og illustrer hvert tilfelle: (a) aktør-observatøreffekten; (b) rettferdig verden-hypotesen ( the just-world hypothesis); (c) selvhandikappende bias.<br />Introduksjon<br />Økende bevis for skjevheter og “feil” i attribusjon har endret vårt syn på mennesket som en naiv vitenskapsmann til en “kognitiv gjerrigknark” eller “motivert taktikker”. Mennesket bruker kognitive snarveier eller heurestikker for å lage attribusjoner som ikke alltid er objektivt korrekte men gir et ganske tilfredsstillende svar. <br />Denne oppgaven vil se nøyere på tre av disse biasene. Aktør-observatør effekten, rettferdig-verden hypotesen og selvhandikappende bias. Oppgaven vil fokusere ekstra på aktør-observatør effekten da denne er tilegnet mest plass i pensumboken. <br />Aktør-observatøreffekten<br />Aktør-observatøreffekten (Jones & Nisbett, 1972) er tendensen til at en aktør vil forklare egen adferd med eksterne (situasjonelle) årsaker mens en observatør vil forklare en observert adferd med interne (disposisjonelle) årsaker. Dette er en utvidelse av korrespondanse biasen. Det er i følge Hogg og Vaughan to hovedforklaringer for aktør-observatøreffekten. Den første, kalt Perseptuelt fokus forklaringen, tar utgangspunkt i hvordan aktør og observatør persiperer adferden. For en observatør blir aktøren som utfører en adferd et naturlig fokus, situasjonen kan betraktes som en bakgrunn. En aktør ser ikke seg selv utføre en adferd, så for aktøren blir situasjonen fokuset. Skjevheten forklares ved at aktør og observatør ikke ser det samme, de har helt forskjellige perspektiver. Den andre forklaringen går på informasjonsforskjeller mellom aktør og observatør. Aktøren har en mengde informasjon om egne handlingsmønstre, mens observatøren bare har et enkelt eller et mindretall relativt isolerte tilfeller å bygge sin attribusjon på. <br />Forskningseksempel<br />Etter Hurricane Kathrina møtte daværende president George W. Bush jr. (aktøren)  en rekke kritikk for hvordan han håndterte krisen. En gruppe forskere analyserte offentlige utsagn og mediedekning av denne kritikken. De rapporterte at aktøren frasa seg skyld ved å attribuere problemene til situasjonelle årsaker: “Katastrofen var av et kaliber i aldri har sett maken til.” “Katrina var ikke en normal orkan, og det normale katastrofehåndteringssystemet var ingen match”. I de tilfellene hvor han tok ansvar skyldte han på systemet heller enn å ta personlig ansvar, alt i tråd med aktør-observatør effekten. Kritikere og mediene (observatører) attribuerte disposisjonelt. “Han var på feil sted til feil tid. Ha sa de gale ordene med feil stemmeleie. Han demonstrerte konsekvent alle de gale følelsene.” Ikke alle kritikken var like negativ. Bill O’Reilly uttrykte “Han var letargisk. Det var feilen hans. Kanskje han er utmattet. Jeg er utmattet, og han jobber dobbelt så hard som meg.” Selv om han prøvde å unnskylde presidentens feiltrinn attribuerte han alikevel adferden internt. Empiri og begrensninger<br />Det er samlet mye empiri som støtter at denne effekten er reell. Forskningen viser også hvilke situasjoner hvor det er mindre sannsynlighet for at denne effekten skal inntreffe. Sosialt ønskelig adferd er lettere attribuert internt både fra aktører og observatører. Aktører viser en sterkere tendens til å attribuere positiv adferd internt og negativ adferd eksternt enn observatører. Effekten kan nullifiseres eller reverseres hvis aktøren vet om disposisjonelle trekk som vil lede til slik adferd, Man må være forsiktig da det til tider kan være vanskelig å skille mellom ekstern og intern attribusjon. Sammenlign “Han kjøpte bilen fordi den var miljøvennlig” kontra “Han kjøpte bilen fordi han liker miljøvennlige biler”.<br />Selvhandikappende bias<br />Selvhandikappende bias (Jones & Berglas, 1972, 1987) hører til en subgruppe kalt selvtjenende biaser. Felles for disse biasene er at de tilsynelatende beskytter eller forbedrer selv-evaluasjon. Selvhandikappende bias beskriver en situasjon hvor aktøren frykter å mislykkes og gjør på forhånd eksterne attribusjoner offentlig for å forklare det dårlige resultatet. Dette er for å avskrive seg personlig annsvar for dårlige prestasjoner. Motivet for slik adferd kan tenkes å være for å bevare selv-tillit men også for selvfremming og å kontrollere inntrykket andre får av en. Forskning at flertallet er mistenkelige til selvhandikappende adferd og ser på selvhandikappere som umotiverte.Forskning på selvhandikapping er ofte sentrert rundt studenter og akademiske prestasjoner men selvhandikapping kan opptre i en rekke situasjoner. Som et tenkt eksempel kan en se for seg en selger som er redd han ikke vil nå salgskvoten sin. Han kan argumentere for at konkurrenter har kjørt aggresive pr kampanjer, markedet er stille om dagen eller skylde på internasjonal uro i finanssektoren. <br />Rettferdig verden-hypotesen<br />Rettferdig verden-hypotesen (Lerner & Miller, 1978) beskriver en tanke om at mennesket har et behov for å tro at verden er et rettferdig sted og at folk får som de fortjener. Dette er en type selvtjenende skjevhet som man tror oppstår fra et behov om sikkerhet og en følelse av å ha kontroll. Troen på en rettferdig verden kan lede til at man attribuerer offre til å være ansvarlige for deres egen situasjon. De lidende fortjener fattigdom, sykdom, voldskriminalitet, overgrep og lignende. Denne biasen kan også være ansvarlig for at offre klandrer seg selv. Verden virker ikke lenger stabil og rettferdig etter en traumatisk hendelse. En måte å få tilbake følelsen av kontroll er å ta ansvar for hendelsen (Miller & Porter, 1983). Forskningseksempel.<br />En studie fokuserte på effekten av fysisk attraktivitet og inntrykk av handicappede invivider. 80 studenter vurderte bilder av personer som påståelig var blitt lamme fra livet ned etter en bilulykke. De avbildede personene varierte kun i kjønn og attraktivitet. Ingen av bildene viste noe synlig tegn til handikap. Det man ønsket å se på var om studentene ville gi forskjellige prognoser til de forskjellige gruppene (attraktive, uattraktive) og om de ville gjøre forskjellige attribusjoner for grad av skyld i ulykken. Resultatene viste at de attribuerte større skyld til de attraktive deltagerene samtidig som at de vurderte fysiskt attraktive personer til å ha en bedre prognose for rehabilitering. De tok utgangspunkt i “det som er vakkert er godt” stereotypien (attraktive personer er ansett som å være mer intelligente, mer kvalifiserte for jobber etc.) og fant som forventet at attraktive offre ble gitt bedre prognose enn de uattraktive. At den attraktive gruppen også ble holdt som mer ansvarlige virker kontraintuitivt, men dette stemmer overens med “rettferdig verden” resonnement. At en attraktiv person kan rammes av en katastrofe er et større brudd på rettferdig verden hypotesen enn at en uattraktiv person rammes, så for å redusere denne inkonsistensen tillegger de mer skyld til den attraktive personen.KonklusjonÅ se på mennesket som et vesen som benytter seg av heurestikker innen attribusjon gir bedre prediksjoner enn å se på mennesket som en naiv vitenskapsmann som tester ut hypoteser basert på egenerfart empiri, men det er fortsatt rom for debatt og utvikling. Er kategoriene intern og ekstern attribusjon for brede? Hvilke implikasjoner har språklige faktorer for attribusjon? Hvilken menneskemodell stemmer best? Attribusjonsbiaser er ikke fullstendig forstått enda. Forskning har sterk empirisk støtte for at biasene er reelle og forståelsen for rammebetingelsene for når biasene vil aktiveres er stadig økende.<br />Beskriv og illustrer minst 4 strategier mennesker bruker for å mestre trusler mot selvbilde <br />I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg to deler av pensum som begge kan besvare oppgaven. Først vil det være naturlig å si noe om sosial identitet, for så å komme inn på første del som omhandler selvmotiver. Deretter følger et avsnitt om selvtillit, som innleder andre del om trusler mot selvkonseptet. <br />Ved illustrasjon har jeg oppfattet at man skal tegne et mentalt bilde, komme med mange eksempler for å vise hva de ulike begrepene innebærer. <br />Sosial identitet<br />I løpet av de siste 35 årene har sosial identitetsteori fått mye å si for hvordan sosialpsykologer forklarer og utforsker forholdet mellom sosiale kategorier og selvkonseptet, altså synspunkter og oppfatninger om oss selv. <br />Sosial identitetsteori fremmer to ulike identitetsklasser: <br />Sosial identitet: som gruppemedlem. Dette blir ofte assosiert med gruppeatferd som konformitet, gruppesolidaritet, stereotypier og fordommer. <br />Personlig identitet: som det personlige forhold og karaktertrekk. Dette kjennetegnes ved positive og negative nære mellompersonlige forhold og idiosynkratisk (noe som ikke kan avledes eller forutsies ut fra de enkelte delene i uttrykket) personlig atferd. <br />Vi mennesker har så mange sosiale identiteter som det er grupper vi føler tilknytning til og likedann så mange personlige identiteter som vi har mellompersonlige forhold<br />Sosial identitet er ofte et svært viktig aspekt ved vårt selvkonsept. Et eks. på dette er studien av Citrin, Wang og Duff, hvor 46 % av alle amerikanere føler det å være amerikaner som sosial identitet er noe av det viktigste i livet deres. <br />Selvmotiver<br />Fordi selvet og identitet er så kritiske referansepunkter for et godt, adaptivt liv, er menneskene motivert til å sikre kunnskaper om seg selv. Innenfor dette området har en hel industri vokst frem med alt fra personlighetstester til astrologi. Men det er ikke all informasjon som ønskes velkommen, de fleste har klare preferanser om hvilken type informasjon de ønsker om seg selv. <br />Informasjonen de søker kan rett og slett være sannheten. Dette gjøres da gjennom selvvurdering (self-assessment) hvor motivasjonen for å søke ny informasjon om oss selv drives av å finne ut hva slags person vi er, på godt og vondt. Mennesker liker også å søke etter bekreftelse, da gjennom selvkontroll (self- verification) hvor motivasjonen er å søke informasjon som bekrefter det vi allerede vet om oss selv. <br />De fleste vil sette seg selv i så godt lys som mulig og vil dermed ofte søke informasjon som utvikler, forbedrer og viser et ønskelig bilde av dem selv. Dette kalles selvforbedring (self- enhancement). En måte dette kan manifestere, vise seg på, er gjennom selvbekreftelsesteorien (self- affirmation theory). I denne teorien ønsker man å redusere trusselen mot selvkonseptet ved å fokusere og bekrefte kompetanse på et annet område. Trangen til selvbekreftelse er særlig sterk om selvbildet, selvtilliten har blitt skadet. Et eks. her kan være noen som peker på at du er dårlig, eller lite strukturert i å lese pensum, hvor du kanskje vil si deg enige i utsagnet, men for så å påpeke at du er flink til å skrive ut forelesningsnotater. <br />Selvbekreftelse har grunnlag i det menneskelige behovet for å opprettholde et image av seg selv som god, kompetent, stabil osv. Og fordi det er så viktig for oss, har vi mennesker utviklet et helt repertoar av strategier eller teknikker for å fremme eller beskytte vårt positive selvkonsept, selvbilde. Noen eksempler på dette vil være: <br />Å rose seg selv når man opplever suksess på et område, men nekte ansvar når man mislykkes eller gjør feil. (dette kalles også self-serving attribution bias)<br />Å glemme kritikk raskere enn suksess eller skryt<br />Å akseptere skryt ukritisk, mens man mottar kritikk med stor skepsis.<br />Å prøve å skyve vekk mellompersonlig kritikk ved å si det var motivert av fordommer<br />Å overbevise seg selv om at ens feil deles av de fleste mennesker, mens ens kvaliteter er sjeldne og spesielle. <br />Se også applied context 4.2 s 130 Hogg&Vaughan for eks om unge bilister<br /> <br /> Selvtillit<br /> Selvtillit er tett relatert til sosial identitet ved at man ved å identifisere seg med en gruppe også lar gruppens status i samfunnet bli en del av sin egen selvtillit eller selvoppfattelse. Eks: det å være en del av gruppen ”overvektige mennesker” vil mest sannsynlig ikke være like positivt for selvtilliten som å identifisere seg med og høre til en atletisk olympisk gruppe. Allikevel er også mennesker flinke og kreative til å finne måter å unngå skadet selvtillit i stigmatiserte (mindreverdige) sosiale grupper, som en konsekvens av å tilhøre gruppen.<br />Trusler mot selvkonsept, selvbilde<br />Vi har tre hovedtrusler som kan skade vår følelse av selvverdi. <br />Fiasko, svikt, mislykkes: Stryke på en eksamen, mislykkes på et intervju, skilsmisse<br />Inkonsistens, uoverensstemmelse, mangel på sammenheng: uventede, uvanlige positive eller negative hendelser som får oss til å stille spm. ved hvem vi er.<br />Stressorer: plutselige eller varige hendelser som overgår vår kapasitet til å takle de. Eks: å bli forlatt, syke barn eller for mye ansvar på jobb.<br />Mennesker har ulike strategier for å mestre disse truslene. <br />Flukt: mennesker kan ofte fjerne seg selv fysisk fra det som oppleves som en potensiell trusselsituasjon. I et forsøk av Duval og Wicklund (1972) ble deltakerne etter en intelligens og kreativitetstesting bedt om å gå inn i et annet rom innredet med speil og kamera. Forsøket viste at de som hadde gjort det dårlig på testene var raskere til å forlate dette rommet. <br />Fornektelse: mennesker kan øke inntaket av alkohol, ta narkotiske stoffer eller vise risikofyllt atferd i et forsøk på å døyve problemer eller trusler. Dette er en klart lite konstruktiv strategi, med tanke på alle de helsemessige konsekvensene.<br />Minimere trusselen: denne strategien er til sammenligning ganske konstruktiv. Her er metoden å gjøre en ny vurdering av aspekter ved selvet som har blitt truet, eller ved å bestyrke andre aspekter ved selvet. Et forsøk av Taylor (1983) viste at kreftpasienter med mulighet for å dø ofte uttrykte og bestyrket det de følte var grunnleggende aspekter ved selvet. Noen sluttet i jobber som ikke førte noe sted, noen begynte å skrive eller male, mens andre gjenopptok viktige forhold.<br />Selvuttrykk: å skrive eller snakke om emosjonelle eller fysiske reaksjoner på selvkonseptuelle trusler kan være verdifullt og utrolig nyttig som strategi og mestringsmekanisme. Det kan redusere hodepine, muskelspenninger og forbedre immunforsvar betraktelig. Særlig kommunikasjon som øker og fremmer forståelse og selvinnsikt. <br />Angripe trusselen: det finnes ulike måter å konfrontere en trussel på. En måte kan være ved å avvise grunnlaget for trusselen (dette er en ugyldig test av mine evner). En kan også nekte personlig ansvar (hunden spiste oppgaven min) eller finne opp unnskyldninger for hendelsen (å si at du er superklein/har fylleangst på vei inn til eksamen). Det siste kan også omtales som selvhandikapping. Til slutt kan man også ta direkte kontroll, søke profesjonell hjelp eller faktisk se på de gyldige årsakene for trusselen. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Personlighet kan i følge Larsen og Buss defineres som et sett av psykologiske trekk og mekanismer inne i individet som er organiserte og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjon med det intrapsykiske, fysiske og sosiale miljøet. I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for og gi eksempler på hva Larsen og Buss mener med ”trekk”, og hva de legger i ”mekanismer”. Videre vil jeg diskutere hvordan trekk og mekanismer er like fra hverandre og hvordan de er forskjellige. Avslutningsvis vil jeg kort si noe hovedutfordringen til de som studerer personlighetstrekk: nemlig det å formulere en altomfattende trekk taksonomi. <br />Psykologiske trekk<br />Personlighetstrekk er karakteristikker som beskriver måter personer kan være forskjellige fra hverandre på. Ved å si at noen er morsom, nevner man en måte han eller hun skiller seg fra andre som ikke er like morsomme. Trekk vil også definere hvordan noen er like – personer som er morsomme har for eksempel til felles at de ofte får andre til å le. Trekk beskriver gjennomsnitts tendenser hos en person: har personen har trekket ekstroversjon, vil han eller hun være slik fra dag til dag, uke til uke osv. Der vil selvfølgelig være tider hvor personen ikke er like ekstrovert, men over tid vil denne personen uttrykke mer ekstrovert atferd enn de mindre ekstroverte. Altså kan man beskrive trekk som egenskaper ved en person som er relativt karakteristisk over tid og på tvers av situasjoner. Det er viktig å skille mellom tilstander og trekk, og si at noen er sint akkurat nå handler om en tilstand og sier ikke noe om en varig karakteristikk ho en person, men om noen generelt sett har anlegg for sinne, vil man snakke om et trekk. Innenfor trekkteorien ser man på trekk som både interne årsaksforkaringer: hvor man tenker seg at trekk er årsaken til atferden, eller som deskriptive oppsummeringer: som ikke går ut i fra at trekk er årsaken til atferden, men vil kunne beskrive den. Forskning på personlighetstrekk fokuserer på fire ulike spørsmål: 1) Hvor mange trekk er der? 2) Hvordan er trekkene organisert? 3) Hva er trekkenes røtter? (hvor kommer de fra?)og 4) Hva er korrelasjonene og konsekvensene av trekk? Disse fire spørsmålene utgjør kjernen av mange personlighetspsykologers forskning program. Psykologiske trekk er nyttige for mist tre grunner: 1) De hjelper oss å beskrive personer, og forstå dimensjonene av forskjeller mellom personer, 2) Trekk kan også hjelpe oss å forklare atferd, 3) Trekk kan hjelpe oss å predikere fremtidig atferd. Altså er trekk nyttig for å kunne beskrive, forklare og predikere ulikeheter mellom individer. <br />Psykologiske mekanismer<br />Psykologiske mekanismer er som trekk, men ordet mekanismer vil i større grad referer til et maskineri eller et drivverk - altså snakker vi om personlighetsprosesser. For eksempel vil de fleste psykologiske mekanismer bestå av en informasjonsprosesserende aktivitet. En person som er ekstrovert vil for eksempel være på utkikk etter, letter oppdage og handle på muligheter for å interagere med andre. En kan si at en ekstrovert er forberedt til å oppdage og handle på bestemte typer sosial informasjon. De fleste psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: input, avgjørelsesregler (decision rules), og output. Altså vil en psykologisk mekanisme kunne gjøre folk mer sensitive til en bestemt type informasjon fra omgivelsene (input), kunne gjøre det mer sannsynlig at en tenker over bestemte muligheter (bestemmelsesregler), og videre, kunne lede atferden mot bestemte handlingskategorier (output). For eksempel kan ekstroverte se etter muligheter til omgås andre mennesker, kanskje vurdere muligheten for sosial interaksjon i hver situasjon, og kanskje oppfordre andre til å interagere med han eller henne. Slik forkarer Larsen og Buss psykologiske mekanismer som informasjonsprosesserende prosedyrer bestående av input, bestemmelsesregler og output. Dette betyr ikke at alle trekk og mekanismer alltid er aktive, faktisk vil relativt få til en hver tid være aktive. Et eksempel vil være trekket tapperhet, som bare vil være aktivt når man står ovenfor en stor trussel. <br />Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige?<br />Som nevnt vil trekk og mekanismer være forholdsvis like, foruten at mekanismer i større grad referer til personlighetsprosesser som vil gjøre innehavere av ulike trekk mer sensitive til en bestemt type informasjon. Trekk vil på en annen side være varige karakteristiske egenskaper. En persons psykologiske trekk og mekanismer vil ikke være et tilfeldig utvalg av elementer, personligheten er organiserte og sammenkoblet i sammenhengende mønster. Tenk på en person med et behov for mat og et behov for intimitet, dersom han ikke har spist på en stund og er svært sulten, vil kanskje behovet for mat overskride behovet for intimitet. Men om han på en annen side nettopp har spist, vil behovet for mat settes til side til fordel for behovet for intimitet. Det betyr at personligheten er organisert slik at den inneholder visse bestemmelsesregler som kontrollerer hvilke ulik behov som til en hver tid vil være aktive. Man sier også at psykologiske trekk og mekanismer er relativt varige over tid, til tross for at dette er en debatt med lang historie i personlighetspsykologien. Mennesker vil ikke passivt respondere på miljøet, i stede vil personlighets trekk og mekanismer kunne påvirke hvordan vi handler, oppfatter oss selv og verden, hvordan vi interagerer med andre, hvordan vi velger miljøene våre, hva vi føler osv. Personligheten vil også ha en adaptiv funksjon, og der er liten tvil om at menneskets atferd er målrettet, funksjonell og meningsfull. Psykologers nåværende kunnskap om den adaptive funksjonen til personlighets trekk og mekanismer er begrenset, men i fremtiden vil denne forståelsen utgjøre en unnværlig del av forståelsen av personlighetens natur. <br />Trekk taksonomier<br />For de som studerer personlighets trekk vil hovedutfordringene være og formulere et altomfattende system som inkluderer alle hovedtrekkene for personlighet. Dette kalles en trekk taksonomi. En taksonomi er et teknisk navn for et klassifiseringsskjema; identifisering og navngiving av grupper innenfor et bestemt fagområde. Blant de viktigste trekkteoriene er femfaktor modellen (NEO-PI-R), Cattell’s 16PF og Eysencks hierarkiske modell. I de to siste tiårene har femfaktor modellen vært den taksonomien av personlighetstrekk som har fått mest støtte og oppmerksomhet. Modellen består av fem hovedtrekk: 1) Ekstraversjon, 2) Agreeableness (medmenneskelighet), 3) Conscientionsness (planmessighet), 4) nevrotisisme og 5) Openness. Hvert av trekkene består av spesifikke fasetter som fanger opp nyanser i personligheten.<br />Oppsummering<br />Denne oppgaven har tatt for seg hva Larsen og Buss legger i begrepene ”trekk” og ”mekanismer” ut i fra definisjonen av personlighet. Vi har sett at trekk kan beskrives som egenskaper ved en person som er relativt karakteristisk over tid og på tvers av situasjoner. Trekk vil hjelpe oss å beskrive, forklare og predikere atferd. Trekkteorietikere ønsker å utarbeide trekk taksonomier for personlighetstrekk, den mest kjente er femfaktor modellen. Psykologiske mekanismer vil i større grad referer til personlighetsprosesser bestående av input, bestemmelsesregler og output, som gjør innehavere av ulike trekk ekstra sensitive til en bestemt type informasjon fra omgivelsene avhengig av hvilke trekk og mekanismer som til en hver tid er aktiverte. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Larsen og Buss definerer personlighet som et sett av psykologiske trekk og mekanismer. I denne oppgaven vil jeg forklare hva trekk og mekanismer er, komme med eksempler på forskjellige personlighetstrekk og personlighetsmekanismer underveis og tilslutt sammenligne de to begrepene. <br />Trekk er karaktertrekk som beskriver måter som folk er forskjellige på, og måter som folk er like på. Et eksempel er trekket ved å være sjenert. En som er sjenert er da annerledes enn de som er mer utadvendte, men samtidig er en lik andre som også er sjenerte, da ved at de er engstelig i sosiale situasjoner. Et annet eksempel på et trekk er impulsivitet, der de med høy impulsivitet er lik andre med samme trekk, og disse er igjen ulike fra de som er mer tilbaketrukket og forsiktig. Trekk er nyttig av minst tre grunner. Den første grunnen er at trekk hjelper oss med å beskrive mennesker og å forstå dimensjoner av forskjeller mellom folk. Den andre grunnen er at trekk kan hjelpe med å forklare oppførsel, siden grunnen til at folk gjør som de gjør er en funksjon i deres personlighetstrekk. Den tredje grunnen er at trekk er nyttig for å forutse en oppførsel, for eksempel hva folk komme til å like å jobbe med, hvem som takler stress bedre enn andre og hvem som går godt overens med andre. Trekk kan kort sagt beskrive, forklare og forutse forskjeller mellom folk. <br />Mekanismer refererer mer til selve prosessen til en personlighet, altså hvordan vi tolker, velger og reagerer. For eksempel, de fleste psykologiske mekanismene involverer en informasjon-prosesseringsaktivitet. Noen som er utadvent for eksempel, vil kanskje lete etter eller legge merke til muligheter for å kommunisere med andre mennesker. Det betyr altså at en utadvendt person er forberedt til å legge merke til og oppføre seg ved spesielle typer av sosial informasjon. Psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: inputs, bestemmelsesregler (decision rules) og outputs. En mekanisme kan gjøre folk mer sensitiv til en viss type informasjon fra omgivelsene (input), gjøre de mer oppmerksomme på spesifikke muligheter (bestemmelsesregler), og lede dem til en spesiell type atferd (output). Kan igjen ta eksempelet ved en utadvendt person, som her vil se etter muligheter for å kommunisere med andre, og anser hver situasjon som en mulighet for menneskelig kontakt og kommunikasjon, og vil da oppmuntre andre til å kommunisere med han eller henne.  Dette gjelder også ved for eksempel modighet. Hvis en person blir utsatt for en farefull situasjon, vil han eller hun tenke over de forskjellige valgmulighetene (å løpe fra faren eller å stå opp mot den). Siden denne personen er modig, vil oppførselen gå mer mot å stå ovenfor faren og konfrontere den.<br />Likheter<br />Trekk og mekanismer har til felles at de er iboende i oss, og sier noe om hvordan vi er. I tillegg er de lik ved at de begge ikke er aktivert til alle tider. For det meste er det bare noen få som er aktivert om gangen.  Et eksempel er mot, som blir aktivert i spesielle situasjoner, noen ganger når man står ovenfor fare eller livstruende hendelser. Noen er også mer modig enn andre, men det spesielle er at man ikke helt vet hvor modig man er før en står ovenfor slike hendelser.<br />Ulikheter<br />Trekk beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom folk. Mekanismer gjør nesten det samme, bare at de beskriver, forklarer og forutser en oppførsel. Mekanismene går altså bare inn på en person, og hvordan et trekk påvirker den personen og hvilke situasjoner den påvirker. Trekkene går mer inn på flere personer, da for å se på likheter og forskjeller mellom flere som har de samme trekkene. De gjør altså det samme, bare at de leter etter forskjellige ting. Trekkene er der for å se forskjeller, mens mekanismene er der for å se hvordan prosessen ved et spesielt trekk foregår.<br />Kort oppsummert kan man si at psykologiske trekk og mekanismer hjelper oss å forstå og beskrive menneskers atferd. Trekkene beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom mennesker, mens psykologiske mekanismer refererer til prosessene ved personlighet. <br />Personlighet er, i følge Larsen og Buss, et sett av psykologiske trekk og mekanismer. Hva mener Larsen og Buss med “trekk”? Hva mener Larsen og Buss med “mekanismer”? Hvordan er trekk og mekanismer like og hvordan er de forskjellige? Gi noen eksempler på både personlighetstrekk og personlighetsmekanismer.<br />Personlighet er et sett av psykologiske trekk og mekanismer. I denne oppgaven vil jeg forklare hva trekk og mekanismer er, komme med eksempler på forskjellige personlighetstrekk og personlighetsmekanismer underveis og tilslutt sammenligne de to begrepene. <br />Trekk er karaktertrekk som beskriver måter som folk er forskjellige på, og måter som folk er like på. Et eksempel er trekket ved å være sjenert. En som er sjenert er da annerledes enn de som er mer utadvendte, men samtidig er en lik andre som også er sjenerte, da ved at de er engstelig i sosiale situasjoner. Et annet eksempel på et trekk er impulsivitet, der de med høy impulsivitet er lik andre med samme trekk, og disse er igjen ulike fra de som er mer tilbaketrukket og forsiktig. Trekk er nyttig av minst tre grunner. Den første grunnen er at trekk hjelper oss med å beskrive mennesker og å forstå dimensjoner av forskjeller mellom folk. Den andre grunnen er at trekk kan hjelpe med å forklare oppførsel, siden grunnen til at folk gjør som de gjør er en funksjon i deres personlighetstrekk. Den tredje grunnen er at trekk er nyttig for å forutse en oppførsel, for eksempel hva folk komme til å like å jobbe med, hvem som takler stress bedre enn andre og hvem som går godt overens med andre. Trekk kan kort sagt beskrive, forklare og forutse forskjeller mellom folk. <br />Mekanismer refererer mer til selve prosessen til en personlighet. For eksempel, de fleste psykologiske mekanismene involverer en informasjon–prosesseringsaktivitet. Noen som er utadvent for eksempel, vil kanskje lete etter eller legge merke til muligheter for å kommunisere med andre mennesker. Det betyr altså at en utadvendt person er forberedt til å legge merke til og oppføre seg ved spesielle typer av sosial informasjon. Psykologiske mekanismer har tre essensielle ingredienser: inputs, decision rules og outputs. En mekanisme kan gjøre folk mer sensitiv til en viss type informasjon fra omgivelsene (input), kanskje gjøre det mer sannsynlig at de tenker over spesielle valgmuligheter (decision rules), og kanskje guide oppførselen deres mot bestemte kategorier av handlinger (output). Kan igjen ta eksempelet ved en utadvendt person, som her vil se etter muligheter for å kommunisere med andre, og anser hver situasjon som en mulighet for menneskelig kontakt og kommunikasjon, og vil da oppmuntre andre til å kommunisere med han eller henne.  Dette gjelder også ved for eksempel modighet. Hvis en person blir utsatt for en farefull situasjon, vil han eller hun tenke over de forskjellige valgmulighetene (å løpe fra faren eller å stå opp mot den). Siden denne personen er modig, vil oppførselen gå mer mot å stå ovenfor faren og konfrontere den.<br />Både trekk og mekanismer er ikke aktivert til alle tider. For det meste er det bare noen få som er aktivert om gangen.  Et eksempel er mot, som blir aktivert i spesielle situasjoner, noen ganger når man står ovenfor fare eller livstruende hendelser. Noen er også mer modig enn andre, men det spesielle er at man ikke helt vet hvor modig man er før en står ovenfor slike hendelser.<br />Trekk beskriver, forklarer og forutser forskjeller mellom folk. Mekanismer gjør nesten det samme, bare at de beskriver, forklarer og forutser en oppførsel. Mekanismene går altså bare inn på en person, og hvordan et trekk påvirker den personen og hvilke situasjoner den påvirker. Trekkene går mer inn på flere personer, da for å se på likheter og forskjeller mellom flere som har de samme trekkene. De gjør altså det samme, bare at de leter etter forskjellige ting. Trekkene er der for å se forskjeller, mens mekanismene er der for å se hvordan prosessen ved et spesielt trekk foregår.<br />Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet.<br />Innledning<br />Forsøk på legitim og metodisk klassifisering av personlighetstrekk har vært av sentral interesse for personlighetsteoretikere nærmest så lenge som det har foregått studier innen området. Denne oppgaven vil redegjøre for noe av den utviklingen som har foregått, men i all hovedsak fokusere på den rådende taksonomien kjent som Big 5, eller fem-faktor modellen. Besvarelsen vil følgelig ikke involvere seg nevneverdig i å beskrive større alternative teorier som Eysencks hierarkiske modell, Cattels 16-faktorssystem eller Wiggins Circumplex-teori annet enn der dette virker naturlig i henhold til hovedfokus, om i det hele tatt. (Ja, hvor er det naturlig, tror du?) Artikkelforfatteren vil gjerne likevel stresse de nevntes vedvarende innflytelse over feltet, og ville i andre sammenhenger ikke ha utelatt disse. Fem-faktor modellen vil på sin side belyses både i forhold til den mest relevante historiske utviklingen og teoriens respektive bestanddeler. En relativt utfyllende drøfting av kritikk mot modellen ville absolutt vært relevant på en eksamensoppgave, men vil av oppgavens spørsmålsform og plassbegrensninger ikke inkluderes her.<br />(Bra at du avgrenser. Men hvorvidt du skal nevne Cattel eller Wiggins Circumplex-teori bør du ha klart for deg FØR du skriver innledningen. Fint at du presiserer hva du har tenkt å snakke om i oppgaven) <br />Utviklingen ( fint med slike overskrifter)<br />Blant de første, og mest innflytelsesrike, fremgangsmåtene i jakten på tilfredsstillende taksonomi var å ta utgangspunkt i det naturlige språket, og følgelig ordene dette var bygget opp av. Enkelte forskere hevdet at alle individuelle forskjeller av betydning over tid ville blitt nedtegnet, beskrevet og befestet som egne ord i språket. En sammenfattelse av denne mengden med personlighetsbeskrivende adjektiver gjorde det tydelig at beskrivende ord for trekk var av stor viktighet for mennesker på generell basis. Denne teknikken ble etter hvert klassifisert som leksikalsk, og utgjør også startpunktet for det som senere skulle bli fem-faktor modellen. Senere forskere benyttet seg deretter av statistiske virkemidler, hovedsakelig faktoranalyse, i et forsøk på å påvise underliggende hovedbegreper. Da tenkt som trekkbeskrivelser som kan sies å være overskytende og inkluderende for et stort antall ord, betegnet som hovedtemaer for større meningsfelt, vist i statistiske clusters.<br />Flere profilerte personlighetspsykologer, deriblant nevnte Cattel, har vært store bidragsytere i denne prosessen som til nå har ledet opp til den struktur som oppgaven nå skal gå nærmere inn på.<br /> <br />De 5 store <br />Som navnet vagt hinter om, består den aktuelle modellen her av 5 hovedbegreper, som har vunnet sterk popularitet over de siste tiårene både på grunn av sin anvendelighet og sin repliserbarhet, som har blitt påvist i et stort antall uavhengige studier. For å komme til de faktiske bestanddeler er disse, for å bruke de til nå rådende trekk (Engelske begreper vil bli benyttet for å unngå eventuelle misforståelser): Openness, conscientiousness, agreeableness, extraversion, og neuroticism. Hver og en av disse inneholder naturligvis også en stor mengde underbegreper.<br />Openness, som muligens er den mest debatterte av headlinerne, er ment å illustrere i hvilken grad et individ er åpen for nye opplevelser og tanker, er kreativ, fantasifull og er i noen grad også et mål på intellekt, selv om dette siste er en pågående debatt. Enkelte hevder at intelligens burde være et eget punkt og følgelig utvide modellen til The Big 6.<br />Conscientiousness er et mål på, blant annet, hvor ansvarlig, troverdig, pliktoppfyllende og spontan et individ er. Agreeableness tar for seg en hel mengde graderte motsetningsforhold for å avgjøre hvor på de respektive skalaene man kan plasseres. Illustrert ved dominant – underdanig, eller irritabel – tolerant. Videre viser A til graden av sjalusi, samarbeidsvillighet og stahet. Extraversion – Intraversion er en dikotomi som er meget viktig i de aller fleste ulike personlighetstaksonomiene, og tar for seg i hvilken grad et menneske er sjenert, sosial, innesluttet, utadvendt, kontaktsøkende, snakkesalig eller lignende. Avslutningsvis kommer neuroticism, som er det eneste omvendt scorede målet, en høy neuroticism score innebærer at et individ kan være lett stresset, engstelig, usikker og kanskje lite emosjonelt stabil generelt.<br />Big 5 har generert enorme mengder materiale over de siste 20 år, og det finnes naturligvis kontroverser og uenigheter både over hvorvidt modellen er funksjonibel, om resultatene kan brukes til noe praktisk (da altså som prediksjonsbasis) og over de spesifikke navnene på de 5 ulike feltene. Openness blir for eksempel i noen sammenhenger byttet ut med begreper som intellekt eller kultur, mens ekstraversjon kan betegnes som sosial dominans eller det mer omfattende surgency.<br />Det finnes flere måter å benytte seg av modellen for å oppnå skårer som deretter kan gi en tentativ personlighetsprofil. De mest populære av disse er gjerne selv-ratinger av beskrivende ord etter hva som vurderes passende, og spørreskjemaer med et visst antall beskrivende setninger man deretter er mer eller mindre enig i at beskriver en selv. Resultatene av slike tester blir gjerne bedømt som troverdige og illustrative for den aktuelle personlighet da de som regel korrelerer høyt med venner og kjentes meninger om den aktuelle personen. <br />Modellen har også oppnådd en generelt høy grad av aksept for de korrelasjoner visse skåringsmønstre innen de ulike personlighetstrekk har med hvilke valg og opplevelser individer har foretatt og oppsøkt i livet. Det prediktive elementet dette skulle kunne gi modellen er derimot under sterk debatt da det kan virke som at modellen ikke i tilstrekkelig grad gir situasjonelle faktorer for atferd nok kreditering. Denne pågående kritikken blir som regel møtt av argumentasjon som påpeker at taksonomien kun er ment som et rammeverk for personlighetsklassifisering basert på språk, og ikke er ment å egentlig predikere atferd i det hele tatt. (Fin drøfting!)<br />Oppsummering<br />Denne oppgaven skulle kort gjøre rede for de forskjellige faktorene i fem-faktor modellen, disse er blitt relativt overfladisk gjennomgått for å gi en første introduksjon til hva de brukte begreper innebærer. Basisen for modellen er også blitt berørt for å gi en forståelse for hvordan den vitenskapelige prosessen har foregått for å ende i et resultat som i dagens situasjon virker rimelig stabilt og holdbart. Tiden vil vise om videre nyvinninger vil bryte med det syn på personlighetstaksonomi som nå er rådende. Det må også påpekes at feltet er svært omfattende, og at besvarelsens form legger store begrensninger på hva som er aktuelt å inkludere. <br />(Bra avslutning, kunne kanskje med fordel fått med en linje som oppsummerte hva 5 faktor modellen generelt er og hva de fem faktorene heter?)<br />Innhold: Over alt mye bra. Du har svart på oppgaven, og klarer å følge en rød tråd i oppgaven. Mye gode drøftinger. <br />Struktur: kort og greit: Oversiktelig og ryddig! Bra!<br />Beskriv og drøft kort de fem faktorene i fem-faktormodellen for personlighet. <br />Femfaktormodellen oppsto på 1930-tallet, da Allport og Odbert begynte å lete gjennom ordbøker på leting etter ord og begreper som beskrev stabile faktorer ved mennesker. Cattell brukte litt senere resultatene de fant, og endte til slutt opp med 35 klynger med personlighetstrekk. På slutten av 40-tallet tok Fiske i bruk faktoranalyse på 22 av Cattells 35 personlighetstrekk, og oppdaget en femfaktorløsning. Fiske huskes som den første som fant en femfaktorløsning, men brukte et for lite utvalg til at funnet kan regnes som et valid grunnlag for en trekkteori. Den som derimot fant de grunnleggende trekkene som brukes i femfaktorteorien i dag var Norman.<br />I denne oppgaven skal jeg se på de fem ulike faktorene, og drøfte disse. Er disse fem faktorene universelle, eller finner man dem bare i noen kulturer?<br />Personlighetstrekk defineres av Costa og McCrae som «endogene, (har en indre årsak) grunnleggende tendenser som gir grunnlag for et konsistent mønster av tanker, følelser, og handlinger». Trekk er altså indre, relativt stabile og konsistente disposisjoner.<br />The Big Five, eller fem-faktormodellen (FFM), består av fem overordnede faktorer som har som mål å kunne beskrive individers personlighet. De fem faktorene Norman kom fram til er Surgency(ekstroversjon), agreeableness(menneskevennlighet), conscienstiousness(planmessighet), emosjonell stabilitet(nevrotisisme) og åpenhet for opplevelser. En fin huskeregel for disse fem er OCEAN. (Openness to experience, conscienstiousness, extraversion-introversion, agreeableness og nevrotisisme)<br />For å måle personlighet, bruker man NEO-PI-R. Dette er et spørreskjema hvor du skal svare på ting som «jeg har ofte humørsvinginger», «jeg liker å prøve ut ny og fremmed mat». NEO-PI-R er det mest brukte måleinstrumentet for å måle personlighet i dag, og er utviklet av Costa og McCrae.<br />Conscientiousness/planmessighet, arbeidsomhet<br />Mennesker med høy C er ofte hardtarbeidende, ansvarlige og ryddige. Forskning viser at høy C kan være med på å forutsi gode resultater både i skole- og jobbsammenheng. Lav C vil indikere at personen er mer uorganisert, slurvete og skjødesløs.<br />Extroversion-introversion - utadvendthet-innadvendthet (Surgency hos Norman, men synes disse begrepene er enklere å forstå og huske)<br />Ekstroverte mennesker liker å være sosiale, og er ofte å se på fester eller andre steder hvor folk samles. Introverter liker bedre å være alene, lese bøker og er litt mer sky og klarer seg med mindre doser sosialt liv enn ekstroverte mennesker.<br />Agreeableness/menneskevennlighet<br />Høy A tyder på et behagelig vesen, og at man kan enes og samarbeide med andre. Slike personer er ofte hjelpsomme, tillitsfulle og vennlige. En person med lav A kan være svært kranglete, sjalu og sta, og kan dermed være vanskelig å ha med å gjøre.<br />Nevroticism/nevrotisisme (emosjonell stabilitet)<br />Mennesker med høy N har en tendens til å være urolige og engstelige og kan bekymre seg over den minste ting. Dette trekket går altså på hvordan man takler stress i hverdagen. Lav N kan føre til at man tåler mer før man blir stresset. Og man er roligere, mer selvsikker og har et mer stabilt humør enn de med høy N.<br />Openness to experience, åpenhet til opplevelser<br />Personer med høy O er ofte åpne for å prøve nye ting. De kan være svært positive til å drive med ekstremsport, eller noe så enkelt som å melde seg opp til nye, spennende fag på skolen eller ta sjanser og f.eks bytte karriere. Folk med lav O vil være mer interessert i å ha rutiner, og er mer skeptiske til å prøve noe nytt.<br />Femfaktormodellen består altså av 5 personlighetsfaktorer, og hver av dem har 6 fasetter (undergrupper). Disse 6 fasettene gir finesse og nyanse i personlighetstrekkene. De gir mer variasjon enn å bare si at en person er utadvendt eller innadvendt. I tillegg kan personen score høyt eller lavt innenfor de seks fasettene. Et eksempel på at man kan variere innenfor disse fasettene kan være innenfor personlighetstrekket agreeableness. Man kan score høyt på for eksempel fasetten altruisme, at man vil hjelpe andre for å gagne den man hjelper, samtidig som man kan score lavt på selvtilfredshet. På den måten kan to personer være nokså forskjellige selv om begge scorer høyt på det samme personlighetstrekket, og man kan lettere fange inn kompleksiteten ved individers personlighet. <br />Enda en måte å fange opp individers personlighet på er å kombinere to eller flere av personlighetstrekkene. Mange områder i livet kan predikeres bedre ved hjelp av en kombinasjon av personlighetstrekk enn med bare ett. For å forutsi sannsynligheten av at en person vil gjøre det bra på skolen og få gode karakterer, kan vi se på planmessighet og nevrotisisme. Om den første (C) er høy og den andre (N) er lav, vil det være store sjanser for at personen vil ha suksess i skolesammenheng.<br />Det er bred enighet om alle, bortsett fra openness to experience. De fire andre har blitt replikert flere ganger, og de ser ut til å finnes i de fleste kulturer. Noen av disse faktorene har i likhet med åpenhet til opplevelser blitt kalt ulike ting. Ekstroversjon-introversjonsfaktoren blir i noen tilfeller også kalt surgency, og emosjonell stabilitet er et annet navn på nevrotisismefaktoren. Men selv om de har blitt gitt ulike navn, er det ingen uenighet om innholdet til disse fire personlighetstrekkene.<br />Openness to experience har blitt gitt mange forskjellige navn og undergrupper. Kultur, intellekt, fantasi, åpenhet og flytende intelligens er noen av dem. En grunn til at at de kommer fram til ulike navn er at forskjellige metoder fører til ulike resultat. De som begynner med leksikalsk tilnærming før de tar i bruk faktoranalyse vil bruke intelligens som den femte faktoren, mens de som starter med spørreskjemaer før faktoranalyse vil lande på åpenhet eller åpenhet til opplevelser.<br />En løsning kunne vært å bruke leksikalsk tilnærming på tvers av kulturer og språk, siden den leksikalske tilnærmingen legger vekt på at trekk som finnes over flere kulturer er viktigere enn dem som ikke er krysskulturelle. Men vi vil igjen møte på problemer pga forskjeller i de ulike språkene. Med tanke på rikhet i språkene, og ulike meninger av ord. Et tyrkisk studie har kommet fram til at det femte personlighetstrekket er åpenhet, et nederlandsk studie kalte det progressiv-konservativ, i Italia kom de fram til konvensjonalitet.<br />Det er derfor fortsatt usikkerhet om innhold, navn og repliserbarhet av denne femte faktoren. Det kan se ut til at noen individuelle forskjeller er mer relevante i noen kulturer enn andre. Kanskje er den femte faktoren kulturelt betinget, og dermed forskjellig avhengig av hvilken kultur man kommer fra.<br />Femfaktormodellen anses som en robust personlighetstaksonomi, og brukes i stor grad. De fleste ser ut til å være enige om de fire første personlighetstrekkene, mens den femte fortsatt diskuteres. Personlighetstrekkene ser ut til å være nokså universelle. Concientiousness, extroversion-introversion, agreeableness og nevrotisisme har blitt replikert i studier over hele verden. Noe som tyder på at vi kan finne dem hos personer fra vidt forskjellige kulturer. Åpenhet til opplevelser har blitt gitt mange navn, og det har ikke blitt noen enighet om hverken navnet eller innholdet i personlighetstrekket ennå. Det kan derfor se ut som at den femte faktoren er kulturelt betinget, og at den er annerledes fra kultur til kultur.<br />Trekk og mekanismer<br />Spørsmålene om hvordan man kan definere personlighetstrekk, hvordan man kan identifisere hvilke egenskaper som er de viktigste, og hvilke systemer som inkluderer alle de store personlighetstrekkene, er grunnlaget for personlighetsmodellene som ble utarbeidet fra 1930 – tallet og fram til i dag. Formuleringen av handlingsfrekvensen av egenskaper (The Act Frequency Formulation of Traits), har hatt stor betydning for videre forskning og dannet grunnlaget for utviklingen av fem faktormodellen. Det sentrale var å identifisere hvilke handlinger som hørte til hvilke kategorier av egenskaper (Act Nomination), identifisere hvilke handlinger som var de mest sentrale i hver kategori (Prototypicality Judgment), og sikre at opplysningene stemte med realiteten. (recording of Act Performance).<br />I denne oppgaven vil jeg beskrive og drøfte de fem faktorene i femfaktormodellen.<br />For å identifisere viktige egenskaper ble det benyttet 3 fundamentale tilnærminger. Leksikalsk tilnærming, statistisk tilnærming og teoretisk tilnærming. Fem faktormodellen er basert på en leksikalsk tilnærming.<br />Leksikalsk tilnærming<br />Den leksikalske tilnærmingen startet på 1930-tallet, og handler om å identifisere viktige personlighets egenskaper. Den sentrale tanken var at alle viktige individuelle forskjeller var integrert i det naturlige språket. I den leksikalske tilnærmingen benyttes det faktoranalyse og leksikon. Ved bruk av faktoranalyse kan man se en sammenheng mellom flere egenskaper, og ved bruk av leksikon kan man kategorisere egenskaper under forskjellige faktorer.<br />Fordelen med leksikalsk tilnærming er at mange personlighetsegenskaper kan reduseres til bare noen få, og settes i ulike kategorier.<br />Utviklingen av Fem faktormodellen<br />Den første modellen som ble utviklet, var Eysenck sin personlighetsmodell, forkortet til PEN. Eysencks modell bestod av 3 hovedegenskaper som han mente var høyt arvelige. Ekstraversjon – introversjon (E), Nevrotisisme – emosjonell stabilitet (N) og psykotisisme (P). Denne modellen hadde begrensninger. For det første ble den kritisert for å ha utelatt viktige egenskaper. Det var for få faktorer til å kunne ta for seg alle individuelle forskjeller. For det andre så var det flere andre personlighetstrekk enn de 3 nevnte som hadde en høy arvelighet.<br />I motsetning til Eysenck hadde Cattell sin personlighetsmodell for mange faktorer. Cattell sin modell fikk kritikk fordi det ble vanskelig å få fram de viktigste individuelle forskjellene blant de 16 faktorene.<br />Løsningen skulle vise seg å bli fem faktormodellen som jeg videre vil beskrive og drøfte.<br />På begynnelsen av 1930- tallet ble det registrert nærmere 18 000 egenskaper av Allport E, O, A, C. Dermed hadde Costa & McCrae fått 5 faktorer. Nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.<br />Hver av de 5 faktorene har en motsetning, og forklares ved at en person er lav/høy på egenskapen. Nevrotisisme (høy N) kjennetegnes ved at en person er engstelig, anspent, usikker, sårbar og har et skiftende humør, eller (lav N) rolig, avslappet, selvsikker, robust og har et jevnt humør. Ekstroversjon (høy E) kjennetegnes ved at en person er sosial, energisk, optimistisk og glad, eller (lav E) reservert, tilbaketrukket, alvorlig og innadvent. Åpenhet (høy O) kjennetegnes ved at en person har en god forestillingsevne og fantasi, er mindre fordomsfull og utradisjonell eller (lav O) jordnær, konform og har en liten interesse for intellektuelle utfordringer. Medmenneskelighet (høy A) kjennestegnes ved at en person er vennlig, tillitsfull, hjelpsom og har en god evne til å tilgi, eller (lav A) kynisk, kritisk, hensynsløs og hevngjerrig. Og, den femte faktoren, planmessighet kjennetegnes ved at en person er selvdisiplinert, pålitelig, pliktoppfyllende og målrettet, eller (lav C) lite målrettet, upålitelig og uryddig.<br />Fem faktormodellen er den beste personlighetsmodellen som noensinne har blitt laget, den har vist seg å være en robust personlighetsmodell. De fem faktorene anses for å være de viktigste forskjellene mellom mennesker, og har fått en sterk troverdighet og oppslutning over hele verden. Likevel er den ikke tilstrekkelig. Undersøkelser, data kilder og forskning i ulike kulturer har vist at det er en stor uenighet om den femte faktoren, åpenhet. Det har også blitt foreslått en sjette faktor.<br />Enkelte forskere mener den femte faktoren er kultur, noen mener den er fantasi, andre mener at den er åpenhet. Meningene om hva den femte faktoren bør være varierer mellom ulike kulturer. I noen kulturer passer den femte faktoren best som åpenhet, i andre passer den bedre som intellekt. Dette gjør det vanskelig å bedømme hva den femte faktoren skal være, fordi vi står overfor stor kulturelle forskjeller, kanskje vil løsningen være at den femte faktoren tilpasses til de ulike kulturene?<br />Femfaktormodellen har også blitt kritisert for å utelate viktig informasjon ved at det er for få faktorer i modellen. Studier gjort i 7 forskjellige land har vist at det er en sjette faktor, ærlighet - ydmykhet. Dermed har tanken om en sjette faktor blitt sentral, men hva den skal være er det uenighet om. Goldberg mener den sjette faktoren bør være religiøsitet og spiritisme, Lanning mener den bør være attraktivitet, og Ashton mener den bør være ærlighet. Men det er likevel en tvil ved disse faktorene, for er attraktivitet en egenskap og er ærlighet en egen faktor? <br />Det er usikkert hvorvidt attraktivitet er en egenskap, i følge Costa & McCrae er det ikke det, det er også vanskelig å si noe om hvorvidt de nye faktorene er en del av de eksisterende eller ikke. Ved å se på faktoren medmenneskelighet kan vi se at den innebærer fasettene tillitsfull og hjelpsom. På en side kan vi trekke noen likheter mellom faktoren ærlighet og medmenneskelighet. Dette fordi tillitsfull og troverdig kan være innenfor samme kategori, men på en annen side har den foreslåtte ærlighets faktoren fasetter som er noe ulikt fra medmenneskelighet. Ved (Høy H) oppriktig, troverdig og ikke egoistisk eller (Lav H) arrogant, grådig, selv sentrert og egoistisk, dermed er det kanskje et behov for en sjette faktor.<br />Fem faktormodellen er en robust personlighetsmodell. Det at de fire første faktorene har en større oppslutning enn den femte, kan være fordi det finnes flere adjektiver som assosieres med de fire første faktorene enn det er til den femte? (Goldberg 1996). Det kan også være tilfellet at forskere benyttet seg av ulike egenskaper i faktoranalysen, noen benyttet seg av den leksikalske tilnærmingen, andre av spørsmål. Dette kan ha resultert i at identifiseringen av den femte faktoren har fått en voldsom variasjon over forskjellige kulturer, noe som gjør det vanskelig å bedømme hva som er riktig og ikke riktig faktor. Det er liten tvil om at fem faktormodellen er en modell som trenger dypere forskning innenfor ulike kulturer, og at en eventuell sjette faktor kanskje er nødvendig for at det skal bli en tilstrekkelig personlighetsmodell.<br />Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien.<br />(Innledning?)<br />Et personlighetstrekk kan oppfattes som en generell tendens til å handle, tenke og føle på bestemte måter. Aggregering er en måte å få frem disse tendensene på, ved at man for eksempel summerer eller tar gjennomsnittet av flere enkelte observasjoner av atferd. Denne oppgaven vil først ta for seg litt av det teoretiske grunnlaget for trekktilnærmingen til personlighet, dette for å peke på utviklingen innen feltet og å sette aggregering inn i en begripelig kontekst. Person-situasjon interaksjon vil nevnes, men ikke gås inn på i detalj fordi aggregering er en metode som tar høyde for at atferd er en funksjon av interaksjonen mellom person og situasjon. Avslutningsvis skal vi drøfte ulike aspekter ved aggregering og se hvorfor det er en standard metode innenfor trekkpsykologien.<br />(Som du nevner i innledning, kan en overskrift her være ”teoretiske grunnlaget/bakgrunn”?)<br />Trekkteorier deler tre viktige antakelser om hva personlighetstrekk er, som påvirker måten forskning på området gjennomføres og hva det legges vekt på. Man tar utgangspunkt i at trekk er meningsfulle individuelle forskjeller, stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner. Stabilitet over tid og konsistens på tvers av situasjoner er viktig siden man ofte ønsker å predikere atferd. Innen trekktilnærmingen til personlighet er man interessert i å finne ut hvordan mennesker er forskjellige fra hverandre, dermed faller den inn under differensialpsykologien. Her velger man gjerne en kvantitativ tilnærming fordi man er ute etter å finne ut hvor mye et individ skiller seg ut fra gjennomsnittet, eller relativt til andre. Antakelsen om at trekk er stabile over tid er det funnet empirisk belegg for, om de er konsistente på tvers av situasjoner har det imidlertid vært større debatt rundt. Har man grunn til å tro at en person som generelt viser stor grad av tålmodighet vil være det i alle situasjoner, eller at en person som er snakkesalig aldri vil kunne være stille?<br />Spørsmålet om denne kryss-situasjonelle konsistensen ble først tatt opp av Walter Mischel i 1968, som et resultat av at mange tidligere studier av personlighetstrekk på tvers av situasjoner ikke kunne påvise noen signifikant korrelasjon. En av disse var en sommerleirstudie utført av Hartshorne og May som ville måle ærlighet på tvers av ulike situasjoner hos barn. De fant at de barna som jukset da de spilte spill ikke nødvendigvis også jukset på en skoleprøve, og kunne derfor ikke tilbakeføre atferden til trekket. <br />Ut fra et situasjonistisk perspektiv foreslo han dermed at atferd er en funksjon av situasjonen, og ikke av brede personlighetstrekk. Dette la grunnlaget for en omfattende og langvarig debatt om hvorvidt man i det hele tatt kunne benytte seg av trekkbegrepet. I nyere tid har man imidlertid modifisert synspunktene i begge leirer, og for trekkpsykologien innebærer dette at man nå snakker om person-situasjon interaksjon og aggregering.<br />(tips til overskrift: ”Så hva er aggregering?” )<br />Aggregering er en prosess hvor man legger sammen eller ser på gjennomsnittet av flere enkeltobservasjoner, som resulterer i et mer reliabelt mål av personlighet enn enkeltobservasjoner i seg selv. Reliabilitet kan defineres som den graden et mål representerer det egentlige nivået av trekket man vil måle, samt at funnene er repliserbare. Tanken er at man er interessert i å se hvordan personlighetstrekk kommer til uttrykk i det lange løp, og at man er ute etter å kartlegge generelle tendenser framfor spesifikk atferd i konkrete situasjoner. I sommerleirstudiet observerte man kun enkeltsituasjoner, for eksempel om barna jukset under et spill. En observasjon av en spesifikk atferd er sjelden nok til å si noe om hvordan en person egentlig er, fordi enkelte situasjonelle faktorer kan bidra til å påvirke denne atferden. Man kan med andre ord ikke predikere hvem som vil kunne komme til å jukse på en skoleprøve ut ifra en enkeltobservasjon av juks i en helt annen kontekst. Om man derimot aggregerer flere observasjoner gjort over et lengre tidsrom vil man kunne finne generelle atferdstendenser. Med andre ord vil personlighet da kunne si noe om hvorfor enkelte personer er mer tilbøyelig til å jukse, dette kan kanskje ha noe å gjøre med om man skårer høyt eller lavt på trekkdimensjonen planmessighet (conscientiousness). Eventuelt kan man også finne sammenhenger mellom planmessighet og andre psykologiske egenskaper, for eksempel motivasjon og viljestyrke. <br />Aggregeringsprinsippet gjelder også for spørreskjemaer, og man antar at lengre tester/mer omfattende skjemaer er mer reliable enn korte. Lager man et spørreskjema for å kartlegge hvor hjelpsomme og vennlige respondentene er, og baserer svarene på et spørsmål eller en gruppe spørsmål med samme tematikk, risikerer man å ikke få svar på det man egentlig vil finne ut. Flere sett med spørsmål som gir bredere dekning av hjelpsomhet/vennlighet er ofte en bedre indikator på det egentlige nivået hos respondentene enn kun ett spørsmål. Charles Spearman hadde allerede i 1910 en formel for å presist kunne avgjøre hvor mye en tests reliabilitet ville øke når den ble gjort lengre, nå kalt Spearman-Brown profeti formelen. Aggregeringsprinsippet ble imidlertid ikke en selvfølgelig størrelse innen personlighetspsykologien før på 1980-tallet, da Seymour Epstein brakte det frem i diskursen. <br />En av de nyere studiene gjort av Diener og Larsen, benytter seg av aggregeringsprinsippet til å måle aktivitetsnivå. Målt fra en dag til en annen fant de en korrelasjon på .08, men da de målte aktivitetsnivået over to tidsperioder på tre uker og fant gjennomsnittsnivået i disse, steg korrelasjonen betraktelig til .66. En persons aktivitetsnivå kan si noe om personlighet fordi det gir en pekepinn på hvordan man velger å leve livet sitt, hva slags situasjoner man velger å oppsøke og hvilken stimulusfrekvens man trives med. Selv om aktivitetsnivå antas å ha et biologisk fundament, og dermed er temmelig konsistent, vil man ikke kunne predikere hvilke dager en generelt aktiv person vil komme til å være aktiv eller inaktiv, enda mindre hva slags aktiviteter som blir gjort på en spesifikk dag.<br />Til tross for at aggregering er en metode som er designet for å forbedre trekkmålinger ved å gi høyere korrelasjoner mellom et gitt trekk og målinger, er det altså begrenset hvor godt personlighetstrekk kan predikere spesifikk atferd i konkrete situasjoner. Aggregering impliserer nettopp at trekk kun er én faktor som påvirker atferd. Det vil alltid være ulike situasjonelle faktorer inne i bildet som påvirker atferd til enhver tid. Generelle tendenser utelukker ikke at atypisk atferd kan forekomme, men refererer til en baseline som sier noe om hvordan personlighetstrekk vanligvis kommer til uttrykk hos en person. Selv en tålmodig person kan komme til det punktet hvor begeret renner over, og snakkesalige mennesker kan tilpasse atferden sin til situasjonelle cues som impliserer at de skal være stille, eksempelvis i en forelesningssituasjon. <br />Et spørsmål som er verdt å stille seg, er om det overhode er mulig å predikere spesifikk atferd i konkrete situasjoner, og hvorfor man eventuelt ønsker å gjøre dette. Kanskje det er sånn at uansett hvilke personlighetstrekk en person innehar, vil disse interagere med hverandre, med situasjonen og kanskje også med fysisk og mental dagsform, slik at atferden i en gitt setting alltid er et resultat av en kompleks prosess. Aggregering har blitt en standard metode innen trekkpsykologien fordi man i økende grad har innsett at det å kartlegge generelle tendenser til å handle, tenke og føle på bestemte måter, er en mer håndgripelig innfallsvinkel til et individs personlighet.<br />Innhold: Veldig bra og informativt innhold. Du svarer på oppgaven veldig bra og holder en ryddig og oversiktelig debatt/diskusjon i teksten. Savner en liten oppsummering helt til slutt hvor du på en måte konkluderer hva svaret på oppgaven er. Struktur: Den røde tråden i oppgaven er der absolutt. Du kunne kanskje ha hjulpet leser å holde enda bedre oversikt ved å bruke mer eller mindre informative overskrifter, som jeg har puttet inn. Over alt en meget god oppgave. Skriver du slik på eksamen, vil det gi gode resultater <br />Drøft aggregering og hvorfor bruken av aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. <br />I denne oppgaven vil jeg forsøke å forklare hva aggregering er og hvorfor aggregering nå er en standard metode innenfor trekkpsykologien. Jeg vil først gjøre rede for noen viktige begreper før jeg går videre til å forklare hva aggregering er. Etter det vil jeg forsøke å forklare hvorfor det en standard metode i trekkpsykologien. <br />Trekkpsykologien er en gren innenfor personlighetspsykologien der forskerne forsøker å forklare menneskers atferd som et resultat av personlighetstrekk. Trekk kan forklares som iboende tendenser som gir grunnlag for et konsistent mønster av tanker, følelser, og handlinger. De er altså indre, relativt stabile og konsistente disposisjoner som beskriver en persons atferdsstil som skal være gjennomgående fra situasjon til situasjon og over tid. Det er laget en rekke modeller på hvordan disse trekkene er bygd opp og hvor mange vi har. Eysencks mente vi hadde tre trekk, Cattell regnet ut at mennesker hadde 16 trekk, og dagens mest anvendte modell; Costa & McCraes fem - faktor modell. Disse fem faktorene/trekkene er nevrotisisme(N), ekstraversjon(E), åpenhet(O), menneskevennelighet(A) og planmessighet(C). <br />Aggregering er en metode der forskerne legger sammen, eller finner gjennomsnittet av flere enkeltstående observasjoner. Dette resulterer i bedre (og mer reliable) resultater eller mål av personlighetstrekk enn en enkelt observasjon ville fått. Denne metoden gir som sagt forskerne bedre mål av personlighetstrekk enn ved kun en enkelt observasjon. Et eksempel som forklarer bruken av denne metoden godt er: se for deg at du bestemmer deg for å gifte deg med noen, delvis på grunn av personens muntre natur. Selvsagt vil det være dager da din ektefelle ikke vil være like munter. Likevel, det som teller for deg er din ektefelles humør i det lange løp(hvor positiv vedkommende er generelt) og ikke vedkommendes humør på en spesiell dag eller ved en spesiell anledning. <br />Når en kun gir en person en test har en ikke mulighet til å si om de resultatene man får vil være konsistente over tid(om de vil være de samme neste gang) eller om personen er påvirket av noe som gjør at vedkommende gir andre resultater. Om en gir personen flere muligheter til å vise sine personlighetstrekk vil en få mer konsistente mål og riktigere målinger. C.Spearman ga i 1910 ut en bok der han forklarte hvordan lengre tester var mer reliable enn korte tester og hvor han lagde en formel som viser akkurat hvor mye en test kan øke sin reliabilitet når den forlenges(Spearman-Brown prophesy formula). Selv om Spearmans formel ble gjengitt i de fleste statistiske lærebøker ble den nærmest glemt av psykologer frem til 1980-tallet. Da gjenoppdaget S. Epstein prinsippet og ga ut en rekke publikasjoner om emnet. Etter det har aggregering blitt brukt til å øke styrken eller korrelasjonen mellom mål på personlighet og mål på atferd. <br />Om vi ønsker å måle hvor conscientious(planmessig) en person er, burde vi observere planmessighets-relatert atferd ved mange anledninger og aggregere (finne gjennomsnittet av) responsene. En enkelt atferd kan bli påvirket av alle former for formildende omstendigheter som ikke er relatert til personlighetstrekk. Når forskerne benytter seg av aggregering vil slike feilvariabler som dagsform, situasjon og lignende bli luket vekk og en ser hvilke trekk det er som er konsistente over tid, eller de gjennomsnittlige tendensene i atferd. Aggregering er en standard metode innenfor trekkpsykologien fordi den er med på å utelukke enkelttilfeller av adferd. I trekkpsykologien bruker man aggregering for å finne de gjennomsnittlige tendensene til å oppføre seg på en gitt måte.<br />Aggregering gir forskerne en mer stabil og reliable mål på en persons gjennomsnittlige ståsted på et trekk enn en enkeltstående observasjon kan. Aggregering er en metode utarbeidet for å forbedre mål ved å legge til elementer til et spørreskjema eller ved å legge til observasjoner for å oppnå et generelt mål. Aggregering impliserer at trekk kun er en innflytelse på atferd. Til en hver tid og for enhver atferd vil mange faktorer påvirke en person i ens handlinger. Aggregering impliserer også at trekk refererer til en persons gjennomsnittsnivå. En kan sammenligne trekk med en persons vekt. En persons vekt vil variere litt fra dag til dag men vedkommende har et gjennomsnittsnivå som de vanligvis returnerer til. <br />Trekke er altså gjennomsnittlige tendenser for en viss type atferd. Personlighetspsykologer vil aldri kunne forutsi en enkelt hendelse eller atferd. Men ut i fra forskningsresultatene de har i dag kan de se på personers trekk og kan for eksempel forutse hvem som har størsts sannsynlighet for å komme for sent mest dette semesteret. <br />Kan være lurt å trekke inn: <br />At trekkpsykologer bruker spørreskjemaer og derfor er det en del feilvariabler de må ta hensyn til<br />Feilvariabler som:<br />At noen ikke ønsker å svare riktig og ærlig<br />At noen misforstår spørsmål<br />At noen ikke leser spørsmålene godt nok, men likevel svarer<br />At noen er likegyldige når de svarer<br />Disse feilvariablene kan oppdages ved å bruke infrequency scale: Da legger man inn elementer i spørreskjemaet som mer eller mindre alle mennesker vil svare likt på. Om en person svarer ”feil” på disse vil spørreskjemaet bli ansett som mistenkelig.<br />En annen teknikk for å hanskes med feilvariablene over er å stille like spørsmål på forskjellige steder i skjemaet og se om en får like svar. Som oftest vil de bli formulert noe forskjellig, men en bør få samme svar. <br />En annen feilvariabel er ”faking”<br />Da ønsker personen enten å fremstå som bedre enn vedkommende egentlig er. <br />En annen feilvarians er det som kalles response sets, som refererer til en tendens noen har til å respondere å et spørsmpål på basis av noe som ikke har noe med spørsmålets innhold å gjøre. Det finnes en rekke respons sets:<br />Acquienscence: Tendensen til å være enig med spørsmålselementene, uavhengig av innholdet.<br />Extreme responding: refererer til tendensen ved å gi svar som ligger helt i enden av skalaer, som for eksempel vil vedkommende krysse av for sterkt uenig eller sterkt enig, og unngå verdiene i midten som litt enig eller litt uenig.<br />Social desirability: tendensen folk har til å gi svar som er sosialt aksepterte og ”riktige” heller enn ærlige. <br />Barnum statements<br />Etiske problemstillinger<br />Personlighetstesting i jobbsammenheng<br />- vanligste typene er the Mayers- Briggs Type Indicator og the Hogan Personality Inventory. <br />Beskriv alle komponentene i teorien for planlagt atferd (“the theory of planned behaviour”), samt hvordan disse er koblet til hverandre. Bruk modellens terminologi og gi et eksempel og en forklaring på når en persons atferd er inkonsistent med dens holdning. <br />Innledning <br />Innenfor sosialpsykologien og sosial kognisjon er holdninger et mye omtalt tema, hvorav det finnes utallige definisjoner og oppfatninger. En stadig aktuell problemstilling er om man kan predikere adferd ut i fra holdninger. Et eksempel kan være i hvor stor grad meningsmålinger som blir utført i forkant av stortingsvalg faktisk gjenspeiler resulatet på valgdagen. En side av saken vil være at det finnes en positiv sammenheng, mens på en annen side er det ikke alltid man faktisk gjør som man sier/mener. Forholdet mellom holdninger og adferd har blitt forsket på, noe som har resultert i flere teorier. Denne oppgaven skal ta for seg to av disse teoriene - teorien om overveide handlinger som er grunnlaget for teoriern om planlagt adferd (kom litt uklart frem at det var de to). Kort vil det bli gått inn på begrepet holdninger, de ulike komponentene i de to nevnte teoriene samt hvordan disse er koblet sammen. Til slutt et eksempel og forklaring på inkonsistens mellom holdninger og adferd. <br />Holdninger<br />For å forstå teoriene om sammenhengen mellom holdninger og adferd er det viktig å skjønne hva man legger i begrepet holdninger, men som nevnt er holdninger et tema med mange definisjoner. Det finner tre ulike modeller som forklarer holdninger, hvor det er store uenigheter om det inneholder en, to eller tre komponenter - kognisjon, affekt og adferd. Her finnes ingen fullstendig enighet på feltet, men alt i alt kan det sies at holdninger er relativt vedvarende negative eller positive reaksjoner på et objekt. (Fin konklusjon der)<br />Teorien om overveide handlinger<br />Fishbein og Ajzen utformet i 1974 teorien om overveide handlinger (Theory of reasoned action – TRA), som sier noe om hva som skal til for at det skal være en positiv sammenheng mellom holdninger og adferd. Den inneholder tre komponenter, hvor den første er subjektiv norm. Med denne legger man til grunn at hvis signifikante andre synes holdningen er riktig, er det større sannsynlighet for at man vil utføre handlingen i overenstemmelse med holdningen. Har personen selv også tro på at dette er riktig holdning øker sammenhengen. Siste variabel er intensjonen og motivasjonen til å gjennomføre handlingen, noe som stiger i takt med de to foregående. Alle disse tre påvirker i samme retning mot sterk samsvar mellom holdninger og adferd. Allerede i 1963 og 1974 fant Ajzen et al. signifikante resultater på at holdninger predikerer adferd. <br />Teorien om planlagt adferd<br />En utvidelse av denne er teorien om planlagt adferd (Theory of planned bahaviour- TPB) (Ajzen, 1989). Ajzen mente at det også var en komponent som omhandlet kontroll som spiller inn på sammenhengen mellom holdninger og adferd. Det vil si at jo større grad av opplevd kontroll jo bedre kan man predikere handlinger. Eksempelvis kan man se på holdninger mot personer med litt spesiell klesstil. Når man velger sitteplass på bussen, eller lignende, hvor bevisst er man på valg av ledig sete ved siden av en «spesiell» eller «normal». (Fint eksempel. En digresjon: Har vi en egen buss-kultur i forhold til sånt?)<br />De to teoriene er ikke i konflikt med hverandre, men den siste «utgaven» (TPB) tar hensyn til enda en komponent. Foholdet mellom de ulike variablene vil i første utgave av teorien være at intensjonen er forklart av den subjektive normen og individets holdning, som igjen vil påvirke adferden. Teorien om planlagt adferd har ytterlig med opplevd kontroll som vil være med å påvirke intensjonen om adferd. I tillegg vil det være en mer direkte påvirkning på adferden, som går utenom intensjon. Forskjellen på de to, med hensyn til kontroll, vil være at en person som føler kontroll og tro på egne holdninger vil lykkes mer med egen adferd enn den uten kontroll og tro. Har man altså både selv en positiv innstilling til å utføre handlingen, er overbevist om at signifikante andre også vil se på det som positivt samt følelse av kontroll over at det er mulig og derfor intensjon om å utføre handlingen, er det dermed veldig sannsynlig at den blir utført. <br />De nevnte teoriene har vært nyttige i forbindelse med ansvarlig seksuell adferd, i forhold til ufrivillig graviditeter og kjønnssykdommer. I den grad man føler kontroll over situasjonene har det vært større samsvar mellom holdninger, til for eksempel bruk av kondom, og faktisk bruk av det. Teoriene har også vært benyttet i forbindelse med annen type helseadferd, som røyking og alkoholkonsum.<br />Inkonsistens mellom holdninger og adferd<br />Ut av dette virker det som man kan stole på at holdninger predikerer adferd, men det finnes også eksempler på inkonsistens. En tidlig og klassisk utført studie av LaPiere (1934) viser klare forskjeller mellom holdninger og adferd (Velig fint at du kommer med motargument). Han ville undersøke fordommer mot asiater i usa, og tok med seg et kinesisk par på besøk hos 66 hoteller, 184 restauranter og diverse andre lignende steder. I forkant trodde han de ville få problemer med å få komme inn, men det viste seg å ikke by på større problemer. Et halvt år i ettertid sendte han en brev til alle stedene de hadde besøkt og spurte om de ville ha akseptert kinesere som gjester. 92% av de svarte ville nå ikke akseptere de som sine gjester. <br />I denne studien kan man stille seg kritisk til metodologien benyttet. Det kan være at det ikke var samme personer som svarte på brevet som fysisk tok i mot personen, de kan ha svart noe annet hvis de visste kineserne var pent kledd og høflige, eller deres holdninger kan ha endret seg på disse månedene. I tillegg kan det være vanskeligere å avvise noen face-to-face enn gjennom et brev, og kanskje man hadde fått andre resultater om de hadde sendt spørsmålet først for deretter å foreta besøk. Studien er en klassiker innenfor feltet, og resultatet er støttet i senere tid (Wicker, 1969). Det er også viktig for de besøkte stedene å ha ett så godt inntjeningsgrunnlag som mulig, og at det var grunnen til at de i først omgang sa ja. Da brevet ble sendt kan de ha sett på avsender som en amerikaner og potensiell kunde. På grunn av de negative holdningene mot asiatere, kan deres svar ses på som en bekreftelse til amerikaneren at han trygt kan komme å besøke deres sted for her er ingen asiatere. På en annen side kan det kan være flere andre forhold som spiller inn når man skal utføre en handling, som sosial påvirkning. Eksempel på dette kan være majoritetsinnflytelse og Asch sitt eksperiment om konformitet. (Fint innspill)<br />Avsluttning<br />Forholdet mellom holdninger og adferd er komplekst, men samtidig ønsker man å kunne predikere fremtidig adferd ut i fra holdninger. Hovedfokus i denne oppgaven har vært to teorier (teorien om overveide handlinger og teorien om planlagt adferd) og hvilke komponenter som skal til for at man ut i fra holdninger kan predikere adferd, samt hvordan disse henger sammen. I tillegg har det blitt gitt et klassisk eksempel på inkonsistens mellom holdninger og adferd, og en forklaring på dette. <br />Innhold: Over alt veldig godt skrevet. Du har god bruk av diskusjon og argumentering. Dette løfter oppgaven fra et ”rett frem svar”. Oppgaveteksten kan gi føringer for at det ser ut som man ønsker et rigid svar, men du viser at det ikke er det. Bra! <br />Struktur: Ikke noe å sette fingeren på. Veldig bra oppdeling og formatering og lengden er veldig god i forhold til innholdet. <br />Har glemt å ta med recency og primacy effect<br />Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign med den sentral og perifere veien til endring.<br />Forklare mer hvordan jeg har tenkt å svare på oppgaven. Omformulere til et spørsmål<br />Elaborerings-sannsynlighetsmodellen omhandler måter mennesker kan endre holdninger på. Forskere har funnet ut at mennesker prosserer informasjon, ut i fra hva slags tilstand vi befinner oss i. Noen budskap tar vil til oss, ved å vurdere for og motargumenter, slik at du blir grundig overbevist/ imot en sak. I andre tilfeller bruker vi ikke like mye oppmerksomhet på budskapet vi formidles. Da blir vi heller påvirket av andre virkemidler, som for eksempel at en av dine favorittkjendiser reklamerer for et produkt gjør at du får mer lyst å kjøpe produktet. <br />Elaborering-sannsynlighetsmodellen stadfester disse to ulike måtene å skape holdningsendring på. Ifølge denne teorien går holdningsendring gjennom den sentrale og den perifere ruten. <br />Den sentrale ruten<br />Dersom mottakerne har motivasjon og evne til å følge nøye med på det budskapet som formidles dem - bruker man den sentrale ruten til holdningsendring. Dette innebærer at mottaker av informasjonen baserer sine meninger på grunnlag av grundige analyser av argumentene som en blir presentert, og vurdere for og mot den aktuelle saken. Denne holdningsendring er svært motstandsdyktig, dersom noen prøver å overtale deg igjen. Når en holdning har festet seg via den sentrale ruten, skal det mye til for at den endres igjen. <br />Motivasjon. Å ha motivasjon til å overveie noe grundig sli kat det går gjennom den sentrale ruten, avhengerpersonlig relevans, og kognitiv kapasitet.<br />- Personlig relevans. At en sak har personlig relevans på det livet mennesker lever, motiverer en til engasjement. For eksempel vil en lovendring som har direkte konsekvenser for et menneske personlig, være mer engasjerende enn lovendringer som kun rammer andre. I politiske saker ser man stadig at folk engasjerer seg sterkest i saker som angår dem direkte. Kraftlinja i Hardanger er et eksempel på dette. I 1984 bekreftet Petty og Cacioppo denne teorien. De lot en rekke studenter lese gode eller dårlige argumenter for å gjennomføre mer omfattende eksamener enn det som gjennomføres i dag. I de tilfellene der studentene trodde dette ville påvirke dem direkte prosesserte de informasjon gjennom den sentrale ruten. Studentene ble negative til tiltaket etter å ha sett de dårlige argumentene, og ble positive etter å ha sett de gode argumentene De studentene som ikke trodde ordningen ville komme til å gjelde for dem, baserte studentene sine standpunkter på antall argumenter, fremfor kvaliteten på dem. <br />- Kognitiv kapasitet. Mennesker som foretrekker aktiviteter som krever sentral, kognitiv tenking, vurderer oftere saker via den sentrale ruten. Disse menneskene vil være motivert også i tilfeller der de aktuelle sakene har lav personlig relevans. I en studie ved universitetet i Iowa ble det utført en undersøkelse der studenter ble presentert med sterke eller svake argumenter for en økning i studentavgiften, som ville inntreffe 10 år senere. Dermed ble ikke saken relevant for studentene selv. Se som hadde stort kognitiv kapasitet brukte mer energi på å tenke på argumentene og ble mer overbevist av kvaliteten ved dem, enn de som hadde en lav kognitiv kapasitet. Det er et godt eksempel på at de som liker, og er vant med å tenke nøye over saker, også gjør det når det ikke er relevant for dem personlig. <br />Evne Det hjelper ikke å være motiver til å prosessere et budskap gjennom den sentrale ruten, dersom personen som formidles budskapet ikke har evnen til å motta det. Dersom man blir utsatt for mye distraksjon, ikke har tid nok, ikke har nok informasjon eller bare er for sliten til å bruke sin kognitive kapasitet - så vil man ikke ha mulighet til å bruke den sentrale ruten. En studie utført av Joseph Alba og Howard Marmorstein i 1987 viste at for lite tid kan påvirke forbrukeres holdning til reklame for ulike fotokameraer. I den aktuelle studien ble forsøkspersonene presentert for to kameraer, A og B. Informasjonen som kandidatene fikk fremlagt beskrev 12 ulike funksjoner som kameraene hadde til felles. Kamera A ble beskrevet som overlegent kamera B i kun tre av disse funksjonene, men dette var til gjengjeld de viktigste delene av kameraets funksjon. Kamera B ble beskrevet som bedre enn kamera A på hele 8 av funksjonene, men det var relativt uviktige aspekter av kameraet. I det ene eksperimentet fikk man kun 2 sekunder til å vurdere hver funksjon, i den andre situasjonen fikk man 5 sekunder. Etter dette skulle personene fortelle hvem av de to kameraene man foretrakk. Resultatet av studien var at man så en svak tendens til å velge kamera B. Det var først når kandidatene fikk ubegrenset med tid at man så en klar overvekt av de personene som valgte kamera A. Dette indikerer at nok tid er en avgjørende komponent for å ta gode avgjørelser. <br />Den perifere ruten<br />Dersom mennesker ikke er motivert eller i stand til å veie alle argumenter for og mot, bruker vi automatisk den perifere ruten til holdningsendring. Andre hensyn enn kvaliteten på argumentene blir da viktig for å få til holdningsendring. Hvor tiltrekkende overtageren er, hvor mange argumenter som brukes, måten ting sier og andre mer overfladiske aspekter ved en sak er eksempler på andre fremgangsmåter man kan bruke for å få et budskap effektivt gjennom den perifere ruten. <br />Det beste eksemplet på dette er tv-reklamer. Her brukes ofte sterke virkemidler som for at man skal assosierer et produkt med noe positivt. Cola Zero reklamene er en reklame som ikke har logisk argumentasjon for sitt produkt, men som bruker elementer som store eksplosjoner, sex, pene damer, helikoper og våpen. Slike virkemidler brukes for å få menn til å assosiere Cola Zero med noe "macho", samtidig som man kan se tilsvarende "feminine" reklamer med kvinner som målgruppe. <br />Sammenligning og oppsummering<br />Den sentrale og den perifere ruten er to svært forskjellige måter å få til en holdningsendring på.<br /> Skolen, politiske debatter og diskusjoner forsøker å applere til din "fornuft" og få deg på deres side via reflektert argumentasjon. Dersom de når frem via den sentrale ruten blir holdningsendringen er sterk og er svært resistent ift motangrep - ettersom den blir forankret i deg selv. <br />Påvirkning gjennom den perifere ruten skjer fort, og kan gi deg en sterk holdnignsendring der og da. Ofte forsvinner disse holdningene fort da de er svært sårbar ift motangrep. Dette bruks ofte i reklamer, der en har begrenset med tid til å overbevise mottakeren , samtidig som det vil gi en et sterkt intensiv til å kjøpe et produkt med en gang. <br />De fleste som vil prøve å påvirke deg vil forsøke å appelere til den sentrale ruten. Dersom du ikke er motivert eller har evne til denne måten å bli påvirket på, vil den perifere ruten ta over, og andre virkemidler vil spille inn. Det er derfor et poeng at budskap som sendes ut , tar høyde for å appelere til begge metoder. For eksempel når en politiker har overbevisende argumenter, samtidig som kandidaten er opplagt, ser bra ut og er karismatisk. <br />Gjør rede for elaborering-sannsynlighetsmodellen for holdningsendring (the elaboration-likelihood model). Sammenlign den sentrale og perifere veien til endring <br />I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hva elaborering-sannsynlighetsmodellen er, og se på komponentene i den og sammenligne disse.<br />Holdning<br />En holdning er en relativt varig organisering av tanker, følelser og atferdstendenser mot sosialt viktige objekter, grupper, hendelser eller symboler. Den er en generell følelse eller evaluering – positiv eller negativ – om en person, et objekt eller en sak. Om du for eksempel har en sterk mening om at røyking ikke er noe for deg og at det er svært helsefarlig også for dem som er i nærheten av røykere, har du en anti-røykeholdning.<br />Og denne holdningen er det stor sjanse for at du vil beholde om den er sterk, siden holdninger er relativt permanente. I tillegg er holdninger begrenset til sosialt viktige hendelser eller objekter, altså til tema som er viktige for deg og påvirker deg og hverdagen din.<br />De anses også for å være generaliserbare. Synes du det er dumt å røyke, vil du synes det uansett om det er noen du ikke kjenner som røyker, om det er en gruppe du identifiserer deg med eller om det er noen av dine beste venner.<br />Holdningsendring<br />Enhver viktig endring av et individs holdning. For eksempel at du går fra å mene at røyking er ordentlig helsefarlig uansett om du bare røyker en sigarett om dagen, til å justere holdningen til at man ikke vil dø av å røyke et par sigaretter på en dag.<br />Elaborering-sannsynlighetsmodellen<br />Elaborering-sannsynlighetsmodellen har blitt utarbeidet av Petty og Cacioppo, og er en modell som tar for seg holdningsendring.<br />De tar utgangspunkt i at mennesker er kognitive miserer/gjerrigknarker, som vil si at vi bruker kognitive snarveier, som heuristikker, for å bedømme/attribuere innkommende informasjon. Folk bruker den enkleste og minst krevende kognisjonen. Noe som forklarer hvorfor vi ikke alltid tenker nøye over alle argumenter som blir gitt, siden det innebærer for mye kognitiv anstrengelse.<br />Videre går de ut fra at overtalelse, som siden vil føre til holdningsendring, kan følge to ulike ruter/veier. Utifra hvor mye oppmerksomhet vi skjenker beskjeden som gis.<br />De to veiene, og sammenligning<br />Den ene veien kalles den sentrale veien. Denne innebærer at vi bruker mye kognitiv anstrengelse med tanke på den innkommende informasjonen. Om holdningene våre endres kommer an på balansen mellom tankene du gjør deg, om du er for, i mot eller om du forholder deg nøytral. Hvis du alt i alt er enig i det som sies, vil du sannsynligvis forandre holdningen din til fordel for meningen som ble presentert. Er du fortsatt nøytral etter å ha hørt alle argumentene og tenkt ut egne motargumenter, vil du ikke oppleve noen nevneverdig endring. Er du helt uenig i alt som ble fremlagt, vil holdningen din forbli slik den var.<br />Den andre veien kalles den perifere veien. Denne tas i bruk når vi ikke vier vår fulle oppmerksomhet til argumentene som blir lagt frem. Mer overfladiske faktorer vil være årsak til at holdningene våre endres når vi bruker den perifere veien. Noe så enkelt som at du liker sangen på den nye reklamen, eller den nye modellen, kan være nok til at du kan begynne å like et produkt du tidligere ikke kunne fordra.<br />Ved å bruke den sentrale veien anstrenger vi oss mer for å få med oss budskapet. Vi hører på argumentene, vurderer om vi er enige. Holdningsendring vil ved bruk av denne metoden skje som følge av gode argumenter. Når vi tar i bruk den perifere veien legger vi mer merke til personen som gir oss budskapet istedet for selve budskapet. Da lytter vi mindre til den som snakker, og endrer holdninger mer fordi vi liker personen. Eller lar være å endre holdninger fordi vi ikke vil bli assosiert med den personen.<br />Vi ser forskjeller med tanke på kognitiv anstrengelse. Den sentrale veien vier masse tid til å finne motargumenter, og se saken fra flere sider. Mens den perifere tar i bruk en mer overfladisk prosessering. Kan for eksempel akseptere en holdning bare fordi den framlegges av en såkalt ekspert, som man ser på som troverdig. Uavhengig av om argumentene som legges fram er korrekte eller ikke.<br />Hvor motstandsdyktige holdningene vil bli, er også avhengig av hvilken vei vi velger. Ved hjelp av den sentrale veien har man undersøkt argumenter som både forsvarer og motsier holdningen, og man har et ordentlig grunnlag for å holde på denne holdningen. Den perifere veien er mer utsatt for endringer. Ved at man ved en senere anledning kan følge nøyere med, og på den måten finne informasjon som motsier holdningen man tok til seg på grunn av overfladisk prosessering. Det kan vise seg at selv om reklamen til produktet hadde en fengende låt, inneholder produktet komponenter du ikke liker. Som i at sangen distraherte deg fra informasjonen om produktet, og at du ved nærmere ettersyn ser at det inneholder masse nøtter som du ikke liker. Og kan føre til at holdningen din endrer seg igjen.<br />(Husker ikke hvor jeg har dette med motstandsdyktighet fra, fant det ikke igjen i boka eller notatene da jeg lette etter det. Men er nokså sikker på at jeg har dette fra et annet sted enn hodet mitt, og det høres jo nokså riktig ut? Hvis ikke får dere bare overse og fjerne dette)<br />I tillegg konkurrerer elaborering-sannsynlighetsmodellen med Chaikens heuristisk-systematiske modell. Der systematisk prosessering innebærer å aktivt vurdere tilgjengelige argumenter, slik som gjennom den sentrale veien i elaborering-sannsynlighetsmodellen. Mens heuristisk prosessering tilsvarer den perifere veien, og innebærer å legge mer vekt på overfladiske elementer som personen/objektet som prøver å endre holdningen din sitt utseende.<br />Oppsummering/Konklusjon<br />Petty og Cacioppos elaborering-sannsynlighetsmodell forklarer hvordan holdninger endres via den sentrale og den perifere veien. Den sentrale veien innebærer mer kognitiv anstrengelse, og konsentrasjon på argumentene som blir gitt. Den perifere veien legger mer vekt på overfladiske trekk som utseende og ekspertise. Vi ser forskjeller på disse blant annet ved hvor mye konsentrasjon som vies argumentene, hvor grundig det prosesseres og hvor motstandsdyktige holdningene er.<br />Den sentrale veien vil produsere mer motstandsdyktige holdninger, fordi den innebærer en mer grundig prosessering.<br />Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt.<br />Sosial påvirkning er en prosess der holdninger og atferd påvirkes av en reell eller implisitt tilstedeværelse av andre mennesker. To ulike former for sosial påvirkning er normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Gjennom normativ sosial påvirkning søker mennesket godkjennelse og tilhørighet i en gruppe de har et ønske om å ta del i. Ved Informasjonsbasert sosial påvirkning søker mennesket etter informasjon ved å studere andre menneskers reaksjoner i en situasjon.<br />I denne oppgaven vil jeg sammenlikne normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning, jeg vil også se de i sammenheng med Asch, Sherif og Lewin sine teorier. I tillegg vil jeg forklare Turners ¨dualdependency model¨.<br />Normativ sosial påvirkning<br />I denne formen for påvirkning søker mennesket godkjennelse og tilhørighet ved å tilpasse seg de sosiale normer som gruppen man ønsker å ta del i har. For å føle en tilhørighet er det viktig å bli likt, hvis ikke vil gruppen overtale eller ignorere personen. Dette skjer blant annet når gruppestørrelsen er 3 eller mer, når det er en gruppe vi bryr oss om, som vi ønsker å ta del i og når det er en felles enighet innad i gruppen.<br />Konformitets eksperiment <br />En studie gjort av Asch, hadde til hensikt å bedømme hvorvidt personer så seg enig med majoriteten til tross for at de selv viste at majoriteten hadde feil. Studiet innebar at én forsøksperson skulle vurdere hvilke 2 linjer som var like av totalt 4 linjer. De andre som deltok svarte bevisst feil på hver oppgave. Studiet resulterte i at forsøkspersonen var enig med majoriteten i 33,3 % av tilfellene. <br />Denne studien var en entydig studie. Til tross for at mange mennesker viser en tendens til å være konforme, er ikke dette studiet overbevisende. Forsøket viser at så mye som 2/3 av forsøkspersonene ikke er konforme. Denne studien gir ikke noe grunnlag for å si at individer er konforme, men viser at enkelte mennesker er konforme ved at de tilpasser seg andre for ikke å framstå som avvikende og for å unngå uenighet i gruppen. Det at denne teorien i senere tid har blitt tolket som et bevis på at mennesker er konforme er oppsiktsvekkende.<br />Informasjonsbasert sosial påvirkning<br />Informasjonsbasert sosial påvirkning innebærer at mennesket søker etter informasjon ved å studere andre menneskers reaksjon på samme situasjon. Informasjonsbasert sosial påvirkning foregår hovedsaklig i 3 situasjoner. 1) Når en situasjon er uklar, stoler vi på andres fortolkninger av situasjonen, og tenker at andre sitter inne med mer informasjon enn hva vi selv gjør. 2) Når det oppstår en krisesituasjon, rekker vi ikke å tolke situasjonen selv og velger derfor å etterlikne majoriteten. 3) Når andre mennesker er eksperter, slår vi oss til ro med at det eksperten sier og gjør er det rette. En studie som underbygger dette er Autokinetic study.<br />Autokinetic study<br />Autokinetic study er en studie som ble gjort av Sherif. Forsøkspersonene skulle finne ut hvor mye et lyspunkt beveget seg. Deltagerne ble testet individuelt og i grupper. Sherif konkluderte med at individuelle forsøkspersoner hadde en voldsom variasjon i sine svar, i motsetning til forsøkspersoner som ble satt i grupper, som hadde overraskende lik vurdering av lysets bevegelse. Denne studien har vist at mennesker bruker andre som informasjonskilder når det oppstår en uklar situasjon.<br />Sammenlikning mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning<br />Som nevnt tidligere er normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning to prosesser innenfor sosial påvirkning. En forskjell mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning er at normativ sosial påvirkning skjer i en entydig situasjon, mens informasjonsbasert sosial påvirkning skjer i en tvetydig situasjon. Innenfor normativ sosial påvirkning er hensikten å oppnå tilhørighet og å bli akseptert i en gruppe. Informasjonsbasert sosial påvirkning har til hensikt å benytte seg av informasjon fra andre som bevis på virkeligheten. <br />Gjennom Kurt Lewin sin studie, har normativ sosial påvirkning vist seg å være en mer effektiv metode til å forandre/veilede menneskers atferd i forhold til informasjonsbasert sosial påvirkning. <br />Forskningseksempel<br />Kurt Lewin utførte en studie hvor han oppmuntret amerikanske hjemmeværende kvinner til å endre sine familiers matvaner. Kvinnene ble inndelt i grupper. En gruppe fikk informasjon om kosthold, en annen fikk informasjon, samt at de i tillegg ble oppfordret til å ha en dialog med hverandre.<br />Lewin konkluderte med at gruppen som hadde hatt en dialog med hverandre hadde utviklet en norm som gjorde at de forandret sin atferd betraktelig mer enn gruppen som kun fikk informasjon. Resultatene i studien ble 3% (informasjonsgruppen) mot 32% (normgruppen). <br />En annen forskjell mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning er at normativ sosial påvirkning svekkes/styrkes avhengig av gruppestørrelse. En studie som ble gjort av Asch viste at det var et lineært forhold mellom gruppestørrelse og konformitet. Asch testet hvordan konformiteten økte ved økt antall gruppemedlemmer. Forsøket viste at konformiteten økte opp til 5 personer, deretter flatet den ut. <br />Eksperimentene av Lewin og Asch viser at normativ sosial påvirkning har en større innflytelse i påvirkningsprosessen enn hva informasjonsbasert sosial påvirkning har.<br />Men, normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning har også fellestrekk. I begge påvirkningsprosessene har ikke mennesker noen tilknytning til gruppen, og dermed ønsker sosial aksept og informasjon fra andre. Karakteristisk for disse menneskene er at de har lav selvfølelse, er usikre, engstelige og føler de har en lav status i gruppen.<br />Dual-process dependency model <br />Dual-process dependency model er en modell som viser hvordan normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning fungerer hver for seg. Den ble utarbeidet av Turner og viser hvordan mennesker påvirkes av hverandre enten på grunn av behov for informasjon eller sosial aksept. Dual-process dependency model har skiftet fokus fra gruppenormer og gruppetilhørighet, til mellommenneskelig avhengighet. Årsaken til denne forandringen er den sosiale identitetsmodellen (social identity modell), som foreslår at det er en tredje form for sosial påvirkning, referent informational influence, som kan forklares ved at det legges et press på personen om å samsvare med gruppens normer for å kunne definere seg som et gruppemedlem.<br />Oppsummering<br />I denne oppgaven har jeg tatt for meg normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Hvordan de skiller seg ifra hverandre og hvilke likheter de har. Vi har sett at normativ sosial påvirkning har en større påvirknings kraft, enn det informasjonsbasert sosial påvirkning har. I tillegg har vi sett at normativ sosial påvirkning har sammenheng med størrelsen på gruppen, i motsetning til informasjonsbasert sosial påvirkning, som søker etter informasjon hos andre uavhengig av gruppestørrelsen. I denne oppgaven har jeg også hatt fokus på enkelte eksperimenter som har blitt gjort av Asch, Sherif og Lewin, og hvilken sammenheng de har med normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning.<br />Sammenlign mellom normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning. Inkluder en kort forklaring av Turners ”dual-dependency model” i svaret ditt. <br />En kjent definisjon av sosialpsykologi fra Allport er ”Sosialpsykologi er det vitenskapelige studiet av hvordan menneskers tanker, følelser og adferd blir påvirket av den reelle, innbilte eller indirekte tilstedeværelsen av andre.” Sosial påvirkning er dermed et sentralt tema i sosialpsykologien. Denne oppgaven skal gå nærmere inn på forskjellige prosesser som kan være ansvarlig for en spesiell form for sosial innflytelse, nemlig konformitet. Konformitet ble definert av Kiesler som ”forandring av adferd eller meninger i retning til gruppemeningen, som resultat av reelt eller innbilt gruppepress”. Tradisjonelt har sosialpsykologene forklart dette fenomenet med to prosesser: informasjonsbasert og normativ innflytelse. Disse skal oppgaven forklare og sammenligne, blant annet med henblikk på grunnene til tilpasningen og betingelsene som må være til stede. I nyere tid har Turner utfordret de tradisjonelle synspunktene som han fatter sammen i en ”dual-process dependency” modell og foreslått en tredje form for sosial konformitet, informasjonsbasert innflytelse til referansegrupper (referent informational influence). Denne skal teksten redegjøre for til slutt og belyse hvorfor Turner mener at den er en viktig supplering innenfor teorier om sosial konformitet. (Kanskje den siste setningen hadde vært nok? Ev. at du utvidet den med noen ord)<br /> (Ha gjerne mellomrom her)<br />Informasjonsbasert påvirkning <br />Mennesker har et behov for å føle seg sikre om at deres persepsjoner, overbevisninger og følelser er riktige. Ved flertydige stimuli eller sosial uoverensstemmelse blir mennesker usikre og prøver først å gjennomføre objektive tester mot realiteten. Hvis dette ikke er mulig begynner mennesker å gjøre sosiale sammenligninger og kan lett påvirkes av informasjonsbasert innflytelse. Denne typen av sosial påvirkning fører til at mennesker aksepterer informasjon fra andre som evidens om realiteten. Den mest kjente studien om informasjonsbasert påvirkning er Sherifs autokinetisk studie. Autokinesis er en optisk illusjon hvor en fiksert lys-prikk synes å bevege seg i et komplett mørkt rom. Bevegelsen forårsakes egentlig av øyebevegelsen i fraværet av en fysisk referanseramme (f.eks. objekter). Når Sherifs deltagere, som ikke visste at det handlet om en optisk illusjon, ble bedt om å estimere hvor mye prikken beveget seg, syntes de at oppgaven var vanskelig og følte seg veldig usikre med deres estimater. Sherif fant ut at over en rekke med hundre forsøk brukte deltagerne deres egne estimater som en referanseramme. Deltagerne begynte gradvis å fokusere på en snever rekke av estimater, idet forskjellige personer tilegnet seg deres egne personlige normer. Eksperimentet forsatte dagen etterpå med flere seanser av hundre forsøk, men denne gangen måtte deltagere ikke estimere bevegelsen alene, men i grupper av to eller tre personer. Når de skulle si deres estimater høyt i tilfeldige rekkefølger, begynte deltagere å bruke andres estimater som en referanseramme. Gruppen nærmet seg rask et gjennomsnitt, slik at alle personer ga veldig like estimater. Denne normen synes å være internalisert av deltagerne. Når de gjennomførte de første tre seansene i en gruppe brukte de også gruppenormen når de til slutt skulle estimere bevegelsen alene. Informasjonsbasert påvirkning fører dermed til subjektiv godtakelse som produserer en virkelig intern forandring som vedvarer også i fraværet av overvåkning. Siden realiteten i denne studien var flertydig, brukte deltagere andres vurderinger som informasjon for å bestemme en korrekt og passende adferd for seg selv og fjerne den subjektive usikkerheten. Deltagere som på foran ble fortalt at bevegelsen egentlig er en optisk illusjon tilpasset seg ikke, sannsynligvis fordi de interpreterte deres egne usikkerhet som en korrekt og gyldig representasjon av realiteten, siden virkeligheten selv faktisk var usikker. <br />Normativ påvirkning<br />Videre kunne det også forventes at andres adferd blir irrelevant og mister innflytelsen sin når en person allerede er sikker på hva som er riktig og rimelig. Asch trodde at hvis objektet som skal vurderes er totalt umiskjennelig burde uoverensstemmelse eller alternative persepsjoner ikke påvirke individets adferd. For å teste denne hypotesen lot Asch mannlige studenter delta i hva de trodde var en visuell diskriminasjons-oppgave. I grupper av sju eller ni skulle de i en fast rekkefølge si høyt hvilken av tre linjer som hadde samme lengden som en standard linje. Oppgaven kan antas å være utvetydig siden bare en prosent av svarene var feil, når kontrollpersoner skulle utføre oppgaven alene. I eksperimentet var bare personen som svarte som nest siste en ekte deltager. Alle andre var medsammensvorne til eksperimentatoren som hadde fått anvisningen å svare feil på tolv av atten forsøk. Seks ganger valgte de en for kort og seks ganger en for lang linje. Resultatene til eksperimentet var uventete: Rundt femti prosent av deltagere tilpasset seg gruppesvaret på seks eller flere forsøk, fem prosent på alle tolv. Tjuefem prosent av deltagere forble standhaftig og svarte uavhengig av gruppens mening. Den gjennomsnittlige konformitetsraten var 33 prosent. Deltagere som tilpasset seg gruppen rapporterte etterpå at de opplevde følelser av usikkerhet og selvtvil på grunn av uoverensstemmelsen med gruppen som gradvis førte til forlegenhet, frykt for misbilligelse og følelser av engstelse og ensomhet. De som forble uavhengig var derimot helt sikre på riktigheten av deres egne vurderinger. Hvis de ble emosjonelt påvirket var de likevel styrt av en overbevisning om individualisme eller om at de var de eneste som utførte oppgaven som ønsket. Asch’s eksperiment viser en annen form for sosial innflytelse: normativ påvirkning. (Kommer denne kanskje litt sent? Trenger du alle detaljene over i forhold til å svare på oppgaven?) I dette tilfellet tilpasser personer seg de positive forventningene til andre. Siden mennesker har et behov for sosial aksept tilpasser de seg gruppen for å fremme anerkjennelse, unngå misbilligelse, spott og utelukkelse eller oppnå bestemte mål. Hvor sterk frykten for avvisning og utelukkelse er, viser en annen versjon av eksperimentet hvor deltageren ble støttet av en avviker som alltid ga det riktige svaret. I dette tilfelle hvor majoriteten ikke opptrådte som enstemmig, ble konformiteten redusert til 5,5 prosent. Effekten var litt større når avvikeren svarte før i stedet for etter majoriteten. At også en avviker som svarte enda mer feil enn majoriteten var like effektiv, viser at avvikere åpner for og legitimerer muligheten for alternative måter å respondere eller oppføre seg på. Deltageren har fått en medsammensvoren og hvis han nå svarer annerledes enn majoriteten blir han ikke avvist av alle lenger. Normativ påvirkning opptrer når gruppen fornemmes som å ha makten og evnen til å utdele straff eller belønning avhengig av personens adferd. Herved er det viktig at individet tror at gruppen overvåker og kontrollerer ham. I en annen versjon av eksperimentet hvor den ekte deltageren fikk lov til å skrive ned sine svar for seg selv, falt konformitet på 12,5 prosent. I motsetning til informasjonsbasert påvirkning som fører til langvarige forandringer produserer normativ innflytelse en overfladisk føyelighet. Denne ytre forandringen i adferd og uttrykte holdninger vedvarer bare så lenge adferden overvåkes. <br />En tredje form for sosial påvirkning<br />Turner sammenfatter disse to kildene for sosial påvirkning i det han kaller for ”dual-process dependency model”: Mennesker påvirkes av andre fordi de er avhengige av dem, enten på grunn av informasjon som fjerner flertydighet og etablerer dermed subjektiv gyldighet eller på grunn av sosial aksept og anerkjennelse. Turner kritiserer dette perspektivet fordi det undervurderer rollen av gruppe-tilhørighet. Han mener at mennesker tilpasser seg gruppen fordi de føler at de tilhører den. Derfor blir gruppens normer relevante målestokker for personens adferd. I følge Turner har ”dual-process depency” modellen fjernet seg fra gruppe- normer og -tilhørighet og konsentrerer seg kun på mellompersonlig avhengighet. Denne formen for avhengighet kan også opptre mellom individer og er ikke nødvendigvis knyttet til gruppe medlemmer. Turner og andre psykologer forslår derfor en tredje form for sosial påvirkning: informasjonsbasert innflytelse til referansegruppen. I situasjoner hvor gruppe medlemskap fremheves og mennesker føler en sans av tilhørighet definerer de seg selv med henblikk på gruppen. Til det omfanget individer identifiserer seg selv med gruppen, internaliserer de gruppenormen som en del av selvet. Sosial påvirkning burde etter denne teorien bare opptre når tre betingelser er oppfylt:<br />Personen oppdager at posisjonen til andre ikke stemmer overens med den egne posisjonen.<br />Personen fornemmer seg selv og de andre som medlemmer til den samme gruppen.<br />Posisjonen til de andre er prototypisk for gruppenormen (altså veldig typisk for den egne gruppen og lite typisk for utegruppen).<br />Denne hypotesen ble støttet av en rekke konformitetseksperimenter: Mennesker som kunne svare på en oppgave privat (ingen normativ påvirkning) tilpasset seg en majoritet som ikke var enstemmig, men inneholdt en korrekt avviker (ingen informasjonsbasert påvirkning) likevel når flertallet var personers eksplisitte eller implisitte innegruppe. Det finnes flere grunner for hvorfor en delt sosial identitet er viktig for sosial innflytelse: Mennesker som kategoriserer seg selv som et medlem av en bestemt gruppe, viser tendensen til å betrakte seg selv som lik med felles gruppemedlemmer angående holdninger og overbevisninger. Denne likheten fører til at de forventer en overensstemmelse med disse medlemmene når de skal vurdere virkeligheten. Overensstemmelsen med andre som er like en selv produserer en sans av subjektiv gyldighet om at egne tanker og adferd er korrekte og rimelige. Dermed fører uoverensstemmelse med andre som er like en selv til usikkerhet om gyldigheten til egne tanker og adferd. Denne usikkerheten motiverer individer til å oppnå overensstemmelse igjen gjennom gjensidig innflytelse. <br />Informasjonsbasert påvirkning til referansegruppen avviker fra ”dual-process dependency” modellen på flere viktige måter: I denne teorien tilpasser mennesker seg gruppen fordi de er gruppemedlemmer, ikke fordi de trenger å bekrefte virkeligheten eller unngå sosial misbilligelse. Dessuten tjener andre mennesker bare som en informasjonskilde om den passende innegruppe normen, men det er normen, ikke andre mennesker, personen tilpasser seg. Siden normen er en internalisert representasjon kan mennesker tilpasse seg den også uten at de overvåkes eller kontrolleres av gruppe medlemmer eller andre personer. (Fint!)<br />I hverdagen påvirkes mennesker av andre hele tiden: av venner, lærere, familien. Denne oppgaven har sett nærmere på en spesiell form av sosial innflytelse: konformitet, som beskriver adferd som sikter på oppfyllelsen av gruppens forventninger slik de fornemmes av individet. <br />Det finnes forskjellige grunner til hvorfor mennesker forholder seg konformt med gruppen: enten fordi de trenger å føle seg sikre på den objektive gyldigheten til deres persepsjoner og meninger (informasjonsbasert påvirkning), fordi de ønsker å oppnå sosial anerkjennelse og unngå avvisning (normativ påvirkning) eller fordi de vil uttrykke eller bekrefte deres sosiale identitet som medlem i en spesiell gruppe (informasjonbasert påvirkning til referansegruppen). De to første formene av sosial innflytelse representerer de tradisjonelle synspunktene til sosialpsykologer og berømte eksperimenter ble gjennomført for å teste dem. Den sistnevnte teorien derimot er relativt ny og kan inspirere til mye forskning. Derfor kommer studiet av sosial påvirkning sikkert til å spille en sentral rolle i sosialpsykologien også framover. <br />(Bra avslutning. Fin bruk av parenteser)<br />Innhold: Jeg vil si du har med mye innhold i oppgaven din, og mye av det er veldig bra. Du kunne kanskje ha tjent litt ved å utelukke så mye detaljer om bakgrunnsinformasjon på studiene, slik at hovedpoengene kommer enda mer frem. <br />Husk at du har veldig begrenset tid på eksamen også, slik at å gjengi alle detaljer vil ikke være hensiktsmessig der heller <br />Struktur: Bra! Du har fin og pragmatisk oppdeling av avsnittene slik at det blir enkelt å følge deg i teksten. Som jeg sa overfor er det kanskje enda enklere om poengene under avsnittet hadde komt enda tidligere heller enn å snakke så mye rundt det først.<br />Oppgave: Fra Kapittel 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten?<br />Social loafing<br />(Husk 1,5 linjeavstand)<br />Innledning<br /> Den sosiale gruppen er noe de aller fleste mennesker møter på i hverdagen. Vi arbeider i grupper, sosialiserer i grupper, vi leker i grupper, og vi representerer våre holdninger og synspunkter gjennom grupper. Gruppen som funksjon har utallige dimensjoner, men i sosialpsykologien fokuserer man for det meste på gruppestørrelse, gruppeatmosfære, arbeidsstruktur, og lederstruktur. På grunn av de mange aspektene ved gruppen kan det være vanskelig å definere hva en gruppe er. En dekkende definisjon kan være ” En gruppe er to eller flere personer som deler en felles definisjon og evaluering av dem selv og som oppfører seg i tråd med en slik definisjon”(Hogg & Vaughan, 2008). (Fint at du har definisjoner tidlig. Men er det nødvendig å ha med? Definisjon om social loafing er derimot essensiell i forhold til oppg) For å utvide definisjonen noe kan man også si at ”gruppen er en samling mennesker som definerer seg som en gruppe, og hvis holdninger og adferd styres av gruppens normer”(Hogg & Vaughan, 2008). Denne oppgaven skal ta for seg et problem som viser at man blir mindre produktive og yter mindre når en jobber sammen med andre. Dette kalles Social loafing (sosial slapphet), og defineres som ”Reduksjon i den individuelle innsatsen som ytes når man arbeider i grupper sammenlignet med når man arbeider alene”(Hogg &Vaugahan, 2008). Først vil oppgaven ta for seg hva hvordan begrepet social loafing oppstod, hva det innebærer, og ulike grunner som kan ligge bak social loafing i arbeidsresultatet til en gruppe. Oppgaven vil deretter gå nærmere inn på konkrete tiltak som kan redusere denne effekten.<br />Begrepets opphav; Ringelmanneffekten<br />Den franske professoren Ringelmann gjennomførte i 1913 et eksperiment som viste noe av det social loafing går ut på, at individers innsats ved en arbeidsoppgave minsker når gruppens størrelse øker. Eksperimentet gikk ut på at menn, i gruppe og alene, skulle trekke i et tau som var festet til et måleinstrument. Instrumentet målte hvor mye kraft som ble brukt til å trekke tauet. Han fant at hver person gjennomsnittlig trakk 85 kg. En gruppe på 7 menn trakk maksimalt 450 kg, noe som tilsvarer et produktivitetstap på 145kg, eller 25%. Videre, i en gruppe på 14 menn, trakk de maksimalt 850kg, som tilsvarer et produktivitetstap på 30%. Eksperimentet viste altså tydelig at mennene brukte mindre kraft jo større gruppen ble. Dette ble senere kalt Ringelmanneffekten. Teorien presenterer to mulige forklaringer på denne effekten. Den første er koordineringstap, som går ut på at gruppens produktivitetstap skyldes gruppemedlemmenes manglende evne til simultane bevegelser. Altså det å koordinere seg. Den andre grunnen er motivasjonstap, som går ut på at deltagerne i eksperimentet var mindre motivert i større grupper. De prøvde rett og slett ikke å trekke like hardt i tauet. Det er den siste grunnen som blir kalt social loafing. <br />(Fint, men er det litt mye detaljer her kanskje?)<br />Ulike grunner bak social loafing<br />Spørsmålet om hvilken av de to grunnene Ringelmann presenterte som hadde størst grobunn, ble undersøkt av flere forskere en del år senere. I 1974 ble forsøket gjentatt, men denne gangen med to eksperimentelle vilkår. Da ble det operert med en gruppe som gjennomførte det opprinnelige eksperimentet, og en gruppe hvor alle bortsett fra en deltager var instruert til å imitere at de trakk i tauet. Resultatene av dette indikerte en minskende individuell innsats i gruppen hvor kun en deltager trakk i tauet. På grunn av at det i denne gruppen ikke var noen forekomst av koordinering, det var kun en som i realiteten trakk i tauet, kunne ikke den synkende innsatsen ha noe med koordinering å gjøre. Den minkende innsatsen kunne derfor kun knyttes til motivasjonstap. Det er, som nevnt tidligere, dette motivasjonstapet som har blitt til begrepet social loafing. Ut i fra dette kan man si at social loafing er en tendens hvor individer arbeider mindre på en oppgave når de tror at andre også arbeider med den samme oppgaven. Et viktig poeng her er at den individuelle arbeidsinnsatsen ikke blir målt opp mot de andre, men blir samlet til ett enkelt kollektivt resultat. Hvis individuell innsats på oppgaven blir evaluert, vil det mest sannsynlig bli mindre social loafing i gruppen, noe som et mulig tiltak mot effekten. <br />Forøvrig er det viktig å ikke blande social loafing med free-ridereffekten (gratispassasjereffekten). Effektene er relatert til hverandre gjennom at begge minsker effektiviteten til en gruppes arbeidsresutlat, men det er en distinkt forskjell mellom de to. En free-rider er en som bevisst drar nytte av andre gruppemedlemmer gjennom å unngå obligasjoner av gruppemedlemsskapet, og ved å tillate andre medlemmer til å ta de. Altså en som drar nytte av gruppens produkt uten å bidra over hodet. En social loafer bidrar til gruppens produkt, men har et generelt motivasjonstap. En free-rider har med andre ord enn annen form for motivasjon. (Ja, vil si det er relevant å ta med)<br />En senere forsker, Geen, presenterte i 1991 tre andre mulige grunner til at social lofaing forekommer. Den første var Output-equity som går ut på at mennesker mulig loafer i grupper fordi de forventer at de andre i gruppen vil gjøre det samme. De antar at andre vil loafe og gjør det derfor selv for å opprettholde sin egenkapital, eller for å unngå å bli oppfattet som en ”sucker”. Den andre grunnen Geen presenterte var Evaluation apprehension, som går ut på at å være medlem i en gruppe gir en slags anonymitet. Når man arbeider individuelt på en oppgave er man identifiserbar for personlig evaluering, og unngår derfor motivasjonstapet i redsel for å få en dårlig evaluering. I grupper er man mindre identifiserbar og kan derfor tillate seg en lavere arbeidsinnsats da ingen vet hva hvert enkelt individ har bidratt med. Den tredje grunnen ble kalt Matching to standard, hvor det blir foreslått at folk laoafer fordi de ikke har en klar standard å prestere opp mot. En klar målsetting for gruppen hvor en viss standard er forventet av enten enkeltindividet eller den sosiale gruppen vil minske social loafing. For eksempel vil et fotballag som har som målsetting å ta gull i eliteserien arbeide hardere for dette enn om målsettingen hadde vært at ”vi skal gjøre så godt vi kan”. <br />Utover de nevnte grunnene har forskning vist at grunner til social loafing kan ligge i mangel personlig identifisering med arbeidsoppgaven, altså at egenverdien i arbeidsoppgaven for enkeltpersonene ikke er av stor betydning. Videre kan det ligge i hvor stor innsats et annet gruppemedlem legger ned -at man kopierer adferd, og sammenligning innad i gruppen -at man for eksempel sammenligner sin egen innsats med en annen og ser at man selv gjør mer enn andre, og derfor reduserer sin egen innsats. Det siste går ut på noe av det samme som output-equity prinsippet. En ser altså at social loafing er en effekt det har blitt forsket mye på, og som har et godt beite i forståelsen av arbeidsresultatet til en gruppe. Det er heldig vis flere tiltak man kan iverksette for å motvirke denne effekten. <br />Tiltak mot social loafingMindre grupper Ringelmanneffekten foreslår at en gruppes størrelse er avgjørende for forekomsten av social loafing. Den sier at jo mindre gruppe, jo mindre loafing. Et enkelt tiltak mot effekten vil da helt klart være å minske antall medlemmer i gruppen. Et forslag kan være å dele inn en eksisterende gruppe i mindre undergrupper, som har hvert sitt eget spesifikke mål å arbeide mot. På den måten unngår man å ekskludere noen fra gruppen, men vil like vel minske forekomsten av loafing da medlemmene i undergruppen har en klar og utfordrende målsetting. De vil da muligens knytte en sterkere identitetsfølelse til undergruppen, og forstå at ansvaret for at deres spesifikke oppgave som en del av den kollektive oppgaven står og faller på deres skuldre. Dette vil også redusere free-rider effekten da det er forstått at gruppens helhetlige resultat er helt avhengig av deres bidrag. Sett fra en annen vinkel vil det også redusere det som kalles sosial kompensasjon, hvor noen gruppe medlemmer arbeider mye hardere enn andre for å kompensere mot loafere.<br />Personlig involveringVidere bør man sørge for at arbeidsoppgavene er spennende, utfordrende og personlig involverende, og at konsekvensen av dårlig utført arbeid går utover den enkelte i gruppen. På den måten vil den individuelle ansvarsfølelsen for det kollektive resultatet øke, samtidig som man er klar over at dersom en selv gjør en dårlig jobb, så vil det få konsekvenser for en selv.<br />Identifiser individuell innsats (Til betraktning: Tenk arbeidsplasser, ledelse, teamarbeid osv. Hva for eksempel med Hawthorne effekten?)Gjennom å identifisere innsatsen til hvert gruppemedlem gjennom personlig evaluering og belønning av godt arbeid vil man også kunne redusere effekten av social loafing. Belønning er et kjent virkemiddel som øker motivasjonen til folk som skal prestere. Både som individuell belønning for særegen prestasjon, og som kollektiv belønning. Vi vet for eksempel at belønning har større effekt en straff når det gjelder å regulere adferd, som egentlig er det som blir gjort her.Gruppemedlemmenes identifisering med gruppen Et siste godt tiltak er å øke gruppemedlemmenes identifisering med gruppen. Vi får deler av vår identitet fra de grupper vi er medlem av, og vi motiveres derfor til å jobbe ekstra hardt for at grupper vi identifiserer oss med skal lykkes. Noe som kan øke identifiseringen kan for eksempel være felles uniform eller navneskilt, kollektiv belønning som nevnt tidligere, konkurranser innad i gruppen, eller annen form såkalt ”team-building” som bidrar til en ”vi-følelse”<br />Oppsummering<br />Denne oppgaven har tatt for seg social loafing som et problem knyttet til gruppestørrelse og individuell innsats i forhold til en gruppes arbeidsresultat. Ringelmanneffekten viste at deltagere i en gruppe har en tendens til å yte mindre på en oppgave jo større gruppen er, og at det hovedsakelig er to grunner til dette; koordineringstap og motivasjonstap. Videre forskning viste at motivasjonstap var den mest gjeldene grunnen til mindre ytelse, og fikk etter hvert betegnelsen social loafing. Dette motivasjonstapet kunne skyldes forventingen om at ”alle andre loafer, derfor loafer jeg”, anonymitet i forhold til gruppens arbeidsresultat, og mangel på en fastsatt målsetting og struktur på arbeidet. Samtidig spiller personlig identifisering til arbeidet, og egenverdien knyttet til det, inn på innsatsen man velger å legge ned. Tiltak som kan redusere effekten bygger på å skape en god gruppe følelse hvor alle bidrag blir verdsatt, og hvor hvert enkelt medlem ser betydningen av egen innsats. Dette kan gjøres gjennom å redusere gruppestørrelsen, eller forme undergrupper, sørge for personlig involvering, identifisere individuell innsats, og skape en generell gruppeidentifiseringsfølelse. Mennesket er et sosialt dyr, og en sterk sosial tilhørighetsfølelse til en gruppe vil kunne øke motivasjonen til å yte sitt aller beste for fellesskapets beste. <br />Innhold: Mye bra! Kan i forhold til Jørgen sin oppgave, som skrev om samme tema, se ut til at du har inkludert mer detaljer. Hva tenker du om det? Kan du huske alle detaljene på eksamen?<br />Struktur: En meget ryddig oppgaave. God bruk av formatering. Hadde ingen problemer med å følge med i teksten. Slik formatering kan også brukes på eksamen, og kan gi deg en pluss i margen for ryddig og god oversikt.<br />Fortsett slik! <br />Kap. 8: Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial slapphet (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten?<br />En gruppe kan defineres som to eller flere personer som deler en felles definisjon og evaluering av seg selv og oppfører seg i samsvar med denne definisjonen. Der finnes ordtak som ”sammen står vi sterkere” og ”to hoder tenker bedre enn ett”, men er det virkelig slik? Sosial slapphet (social loafing) kan defineres som reduksjonen man ser i den individuelle innsatsen som ytes når man arbeider i grupper sammenlignet med når man arbeider alene. I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for sosial slapphet, for så å diskutere noen av grunnen som kan ligge bak denne effekten, for så å diskutere hva som kan gjøres for å redusere denne ”slappheten”?<br />Sosial slapphet<br />Ringelmann gjennomførte en rekke studier for å undersøke effektiviteten hos mennesker, dyr og maskiner når de arbeidet i grupper. I en studie skulle unge menn – alene eller i grupper på 3 eller 8 – dra et tau festet horisontalt til et dynamometer (Et dynamometeret måler mengden kraft som brukes). Resultatet var overraskende og viste at hvor mye kraft hver person brukte minket som en funksjon av gruppe størrelse - altså jo større gruppen er, jo mindre innsats gjør den enkelte. Dette kalles Ringelmann effekten, og Ringelmann foreslo to mulige forklaringer på dette fenomenet: 1) Koordinerings tap: at dytting, distraksjoner og tendensen til å dra litt imot hverandre, fører til at man ikke bruker sitt fulle potensial. 2) Motivasjonstap: at man er mindre motivert og derfor ikke prøver like hardt. Eksperimentet ble replikert for å undersøke disse forklaringene. Denne gangen med to betingelser: En med normale grupper av ulik størrelse, og en bestående av pseudogrupper hvor det bare var en ordentlig deltager som trodde han dro i tauet sammen med andre (de andre i pseudogruppen var med på eksperimentet) på denne måten var ikke lenger koordineringstap en konfunderende variabel. Resultatet viste en svekkelse i innsats også hos pseudogruppene, noe som indikerer at sosial slapphet er et motivasjonstap som følge av gruppestørrelse, som fører til en svekkelse i innsats hos den enkelte. Effekten er også vist bl.a. Latané, Williams og Harkins med oppgaver som målte kappe, rope og heie oppgaver. Hvor resultatet viste en stor reduksjon i mengde lyd produsert per person ettersom gruppen økte. <br />Forskere har også funnet evidens til sosial slapphet i ulike kulturer, for eksempel under kommunismen i Russland hvor bønder jobbet på ulike landbruk fra dag til dag, med lite direkte ansvar. Til eget bruk hadde de egne private gårder, disse sto for 27 % av Sovjets landbruksproduksjon, til tross for at disse bare utgjorde 1% av landbruksarealet. <br />Men hvorfor blir vi ”slappe”? <br />Green foreslår tre grunner til denne effekten: 1) Rettferdig innsats (output equity): folk ytre mindre på kollektive oppgaver ettersom de er overbevist om at alle andre gjør det, og derfor gjør de det samme for å beholde rettferdigheten. 2) Evaluerings frykt (Evaluation apprehension): tilstedeværelsen av gruppe medlemmer gjør at mindre motiverte får muligheten til å føle seg anonym og uidentifiserbare. I mindre grupper vil man motiveres av engstelsen for å bli evaluert, den er ikke tilstede i store grupper.3) ”Matche” standarden: Man slapper av fordi man ikke har noe klar prestasjon standard og samsvare med. Gruppe størrelse kan også ha denne effekten på grunn av sosial innflytelse - som er den effekten andre har på våre holdninger og atferd, vanligvis som en konsekvens av faktorer som gruppe størrelse, tidsmessig og fysisk aktualitet. Om der bare er en eksperimentator og en deltager vil instruksjonene fra eksperimentator har høy sosial innflytelse, men denne vil minke etterhvert som antallet deltagere øker. Altså er der en diffusjon (spredning) av individuelt ansvar som øker med gruppestørrelsen.<br />Hva kan gjøre for å redusere denne ”slappheten”?<br />Sosial slapphet er ikke en unngålig konsekvens av det å arbeide i grupper. Det vil for eksempel være vanskelig å tenke seg at utøverne på et lag i roing vil yte mindre i et OL løp enn de som ror singel. Forskning har identifisert en rekke faktorer i tillegg til gruppestørrelse, som vil påvirke denne tendensen. For eksempel vil i hvor stor grad du er identifiserbar for eksperimentator kunne redusere slappheten. Ut i fra dette kan en tenke seg at en prosjektgruppe i en skoleklasse vil arbeide mer effektivt om hvert medlem av gruppen vil få en individuell vurdering/karakter på eget arbeid, i motsetning til en samlet karakter for gruppe innsats. Hvor personlig involvert du er i oppgaven vil også påvirke sosial slapphet. Er for eksempel målet av personlig betydning for medlemmene av gruppe, vil effekten synke. Også innsatsen til de andre medlemmene vil kunne påvirke, under noen omstendigheter vil for eksempel noen arbeide hardere kollektivt for å kompensere for den faktiske, oppfattede eller forventede slappheten hos andre (sosial kompensasjons effekten), Denne effekten vil også øke om oppgaven i tillegg viktig for dem. Grupper viser også mindre slapphet om de andre medlemmene i gruppen er bekjente i motsetning til fremmede, en gruppe med høy kohesjon vil også minske denne effekten. Andre betingelser hvor gruppen vil jobbe hardere enn man ville gjort alene, er i betingelser hvor det legges større vekt på gruppen enn individet. – altså vil folk kunne arbeide hardere i gruppen i kollektivistiske kulturer som for eksempel Kina og Japan.Dersom gruppen og dens medlemmer tror og forventer at de effektivt vil oppnå et viktig mål, vil dette også motivere dem til å arbeide hardere. Gjennom en metaanalyse av 78 ”slapphets”-studier, identifiserte Karau og Williams to nøkkelfaktorer som ville øke gruppe innsats, dette er: 1) Hvor viktig oppgaven er, og 2) hvor viktig gruppen er for individet. Disse to faktorene kan også være beslektet; en kan tenke seg at en vil bli spesielt motivert til å jobbe hardt på oppgaver som er viktige, nettopp fordi gruppemedlemskapet ses på som svært viktig for eget selvkonsept og sosialidentitet. <br />Oppsummering<br />Denne oppgaven har tatt for seg sosial slapphet som er tendensen til å yte mindre i gruppe enn man ville gjort om man handlet alene. Man kan tenke seg at folk ”slapper av” ettersom: 1) de regner med at andre gjør det, 2) de kan være anonyme eller 3) de mangler en klar prestasjonsstandard, eller 4) på grunn av en spredning av individuelt ansvar når gruppestørrelsen øker. Hvor viktig oppgaven er, og hvor viktig gruppen er for individet vil kunne redusere denne effekten.<br />Gjør rede for grunnene som kan ligge bak sosial loffing (”social loafing”) i arbeidsresultatet til en gruppe. Hva kan gjøres for å redusere denne effekten?<br />Sosial loffing (ja, eller slapphet? Eller unnasluntring?)Dagens samfunn fokuserer mye på samarbeid og gruppeinnsats. Dette er fordi samarbeid over spesialiserte kompetansefelt kan være med å styrke samfunnet samt å effektivisere samarbeid i arbeidslivet. Dette er også noe som gjenspeiles i skolen der det oftere blir presentert gruppeoppgaver for elevene til å løse sammen. I mange av gruppeprosjektene kan det tenkes at effekten sosial loffing (”social loaffing”) forekommer. Oppgaveteksten spør om hvorfor denne effekten forekommer i grupper og hva som kan gjøres for å redusere den. Dette vil forsøkes å svare på ved å definere sosial loffing, utrede hvordan forskningen på området begynte og videre utviklet seg, så ved og systematisk gjøre rede for årsakene bak sosial loffing i tillegg til å vise til eksempler. Til slutt vil det bli sagt noe om hva som kan gjøres for å redusere denne effekten.<br />Sosial loffing, er i følge Williams, Karau & Bourgeois(1993) (oversatt til norsk): en redusering av individuell innsats når en jobber med en kollektiv oppgave der resultatet påvirker alle på gruppen i helhet sammenlignet med å jobbe alene.<br />En fransk jordbruksingeniør, Ringelmann (1913), utførte flere eksperimenter for å undersøke hvor mange personer som bør brukes på jordbruket for å få høyest effektivitet. Han fikk forsøkspersoner i ulike grupper (alene, gruppe på 2, gruppe på 3 og gruppe på 6) til å utføre en tautrekkingsoppgave. Oppgaven gikk ut på å trekke et tau som var festet til en dynamo som registrerte hvor mye kraft som ble produsert. Ringelmann fant at kraften produsert per person ble redusert ved økning i gruppestørrelsen, dette er kalt ”Ringelmann–effekten”. I følge Steiner (1976), er forklaringene på Ringelmann-effekten motivasjonstap og koordinasjonstap, altså den effekten som er tapt til dårlig koordinering ved utførelsen av oppgavene (Steiner, 1976).<br />Denne effekten ønsket Ingham, Levinger, Graves and Peckham (1974) å undersøke nærmere. De brukte to eksperimentgrupper: en pseudogruppe og en reell gruppe. I pseudogruppen forsøkte en å eliminere koordinasjonstapet som en faktor med at alle bortsett fra én på gruppa var medsammensvorne, altså personer som ikke produserte noen kraft. Resultatene forsøkte å indikere et motivasjonstap i pseudogruppene på grunn av en oppfattet gruppestørrelse, og ikke på grunn av koordinasjonstapet.<br />Karou m.f, (litt pirk: i følge APA bruker vi heller et al. Alså: Karaou et al. (2008) har derimot…) derimot, merket seg at antall tilskuere varierte i Inghams m.f studie, noe som kan åpne for tanken at noen av de individuelle prestasjonene kan ha blitt sosialt fasilitert grunnet antall tilskuere. Latané, Williams og Harkins ville i en senere studie forsøke å kontrollere forstyrrende variabler som koordinasjonstap og antall tilskuere.<br />Latané, Williams og Harkins (1979)’s replikerte studiet gikk ut på oppgaver om å lage mest lyd, og det ble tatt målinger med ulike størrelser på gruppene. Dette ble gjort for å se om økt gruppestørrelse faktisk kan gjenspeile et motivasjonstap som funnet i tidligere studier. I dette studiet ble som sagt både koordinasjonstapet og tilskuertall kontrollert, slik at det ønskelige motivasjonstapet kunne måles uten andre forstyrrende variabler (confounding variables). Dette motivasjonstapet kalte Latané m.f. (1979) for sosial loffing.<br />Hva er årsakene til at noen er påvirket av sosial loffing? (JA! Fint) En tenkt situasjon fra en klasse på en videregående skole i Oslo: Tre gutter og tre jenter har i oppgave å presentere ulike dyrearter i en powerpoint-presentasjon. I denne gruppe-interaskjonen kan det forekomme flere ulike fenomener, men her skal det fokuseres på sosial loffing. På grupperommet er det en del snakking utover skolearbeidet, og det er kun fire av seks som bidrar effektivt til å forberede presentasjonen. Hva kan være årsakene til at disse to personene ikke bidrar med noe særlig effektivt til gruppen? Og hvordan kan sosial loffing reduseres slik at de to siste medlemmene i gruppen også bidrar med effektivt arbeid?<br />Geen (1991) kom med tre forslag til sosial loffing som jeg skal forsøke å overføre til ovennevnte eksempel.<br />”Output equity”: Folk loffer i kollektive oppgaver fordi dem tror det er vanlig å loffe i grupper; og siden folk forventer andre i gruppa til å loffe så loffer dem selv, og dette for å opprettholde en balanse og slik unngå å være en naiv person. I eksempelet over: De to personene som ikke bidrar med noe særlig effektivt til gruppen kan være påvirket av ”output equity”, altså de tenker de ikke vil gjøre ”for mye” – og av den grunn bidrar med for lite, selv troende om at de ikke er naive personer.<br />”Evalutation apprehension”: For folk som er umotivert til en oppgave kan få en følelse av å være anonym og uidentifiserbar, slik at prestasjonsvurdering av andre blir oppfattet som mindre truende enn dersom det var en individuell oppgave. I eksempelet over: (Veldig bra at du hele tiden viser til eksempelet ditt. Det gir en fin rød tråd) Personene som ikke bidrar med noe særlig effektivt til gruppen kan føle at deres anonymitet kan beskytte dem mot dårlig evaluering av prestasjonen. I tillegg kan det kanskje tenkes at deres anonymitet minker motivasjonen fordi en eventuell karakter ikke vil gjenspeile deres prestasjon eller innsats?<br />”Matching to standard”: Det er ingen klar prestasjonsstandard som gruppen må følge. I eksempelet over: Personene som ikke bidrar med noe særlig effektivt til gruppen kan tenke seg at standarden som opprettholdes faktisk er korrekt da det ikke er satt noen standard for dem å følge. <br />Hvordan kan sosial loffing reduseres? Det finnes teknikker som kan redusere sosial loffing. For det første, ved personlig anerkjennelse av forskeren, altså at forskeren spesifikk anerkjenner hver person i gruppa, kan dette bidra til at anonymiteten minkes og da ønsket om å prestere (også innsats) øker. For det andre, dersom oppgaven som gruppen arbeider med kan ”linkes” til individet selv i gruppa, så kan det øke individets ønske om å øke innsatsen fordi vedkommende sammenligner gruppens prestasjoner med seg selv. Videre, dersom andre forventer en dårlig prestasjon av individet kan det oppstå et ønske om å motbevise denne forventningen, noe som også kan bidra til økt innsats.<br />I vårt eksempel kan det tenkes at (1) dersom læreren konfronterer personene som bidrar mindre til gruppen, vil disse personene øke sin prestasjon videre. (2) En personlig innblanding i oppgavesammenligningen kan være at personen sammenligner seg med gruppens prestasjoner, dersom dette er tilfellet kan det øke personens innsats i forberedelsene i et ønske om å prestere bedre. (3) Dersom læreren forventer et dårlig resultat fra personene som bidrar mindre, kan disse personene bestemme seg for å motbevise læreren og derfor redusere den sosiale loffingen. <br />Kanskje, hvis læreren hadde tatt i bruk noen av teknikkene til å redusere loffing, ville helhetspresentasjonen av dyrearter vært mye bedre fordi hele gruppen ytet optimalt, og ikke bare fire av seks personer på gruppen. Samtidig, kanskje noe sosiale loffing kan være styrt av normer, og da kan det ikke være korrekt å gi læreren skylda? Ved å redusere sosial loffing i grunnskolen, kan det da bidra til en effektivisering av samarbeid i arbeidslivet?<br />Oppgaven sparer sistnevnte spørsmål til videre studier. Derimot; oppgaven har definert og gitt eksempler fra dagliglivet på sosial loffing, beskrevet årsaker og eventuelle tendenser til å redusere sosial loffing. For å definere ordet sosial loffing har det blitt gjort rede for ulike studier om sosial loffing, her har Ringelmanns studier, Ingham m.f. studier og Latanés studier blitt nevnt i et forsøk til å forklare ”oppdagelsen” og videreutviklingen av begrepet sosial loffing. Årsakene har blitt forsøkt utredet ved hjelp av et eksempel fra en situasjon i fra dagliglivet, og samme eksempel ble benyttet for å forklare eventuelle tendenser til å redusere sosial loffing.<br />K9z Jorgy..<br />Innhold: Over alt vil jeg si dette er veldig bra. Liker spesielt godt at du stadig viser til eksempelet ditt. Dette gir en fin rød tråd i oppgaven. Godt skrevet og fint formulert. Noe småprik mtp referanseføring og slikt, men dette er ikke så viktig. Fortsett med et ”lett” språk på eksamen også.<br />Struktur: Du klarer å få til en oversiktelig og god struktur uten å bruke overskrifter. For eksempel ”henter” du inn igjen leser ved å spør: ”Så hva er årsakene til at noen er påvirket av sosial loffing?” Veldig bra!<br />Personlighetsstabilitet<br />A) Definer og forklar forskjellene mellom tre former for personlighetsstabilitet: Rang-orden (”rank-order stability”), gjennomsnitt (”mean level stability”), og koherens (”personality coherens). B) Drøft empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder.<br />(side 138-143 + 148-150)<br />Når man snakker om personlighetsutvikling refererer man til den vedvarende og konsistente stabiliteten hos mennesker over tid og de ulike forandringene som skjer med oss over tid. Studie av personlighetsutvikling har fått mer og mer oppmerksomhet innen forskning, spesielt personlighetsstabilitet. Det at noen trekk ved vår personlighet til en viss grad følger oss gjennom hele livsløpet er interessant for personlighetspsykologer da de er opptatt av hva, i forbindelse med personlighet, vi mennesker tar med oss fra et tiår til et annet. Slik kunnskap kan videre brukes til å kunne predikere evt. psykiske lidelser og problemer senere i livet på et tidlig stadie. På denne måten har man da også mulighet for å ta fatt i problemer tidlig, ved selve roten av problemet. Man har gjennom forskningen funnet mange former for personlighetsstabilitet. I denne oppgaven skal jeg presentere de tre viktigste formene, nemlig rang-orden, gjennomsnitt og koherens og se litt på forskjellene mellom disse. Deretter vil jeg kikke litt på studier av rangordens stabilitet i voksen alder og hva man er kommet frem til her.<br />Tre former for personlighetsstabilitet:<br />Rang-orden, eller differensiell kontinuitet som man også kan kalle det, vil si opprettholdelsen av den relative posisjonen i gruppen. Sagt på en annen måte, forskjellene i gruppen vil alltid forbil de samme. Rangen for, for eksempel, fysisk størrelse vil alltid være den samme, fordi utviklingen av fysisk størrelse, altså det at vi vokser, finner sted hos alle mennesker. Så hvis Lars, rent fysisk, er større en Per, vil alltid Lars være større enn Per fordi de begge vil vokse parallelt. Dette gjelder også personlighetstrekk som f.eks dominans eller ekstraversjon (pratsom, sosial, eventyrlysten, åpen). Har man en tendens til å være dominerende overfor andre i gruppen, pleier dette forholdet og holde seg stabilt. Skulle noen av de ettergivende i gruppen stå opp for seg selv ville gruppen vise rangordens ustabilitet, eller rangordensforandring. <br />Gjennomsnitt, eller absolutt kontinuitet, gjelder stabilitet i populasjonens gjennomsnitt. Hvis man for eksempel ser på populasjonen Norge. Vi har kristendommen som statsreligion, og de fleste nordmenn føler seg mest knyttet til denne religionen. Det vil si at gjennomsnittet av denne populasjonen ”tilhører” kristendommen og dette har vært stabilt fra den dagen vi ble egen nasjon. Men vi har en annen økende tendens i Norge, nemlig de som ”tilhører” islam. Hvis vi skulle se for oss et ekstremtilfelle hvor det, pga. mer og mer innvandring til Norge, ville bli flertall av de som ”tilhører” islam, vil gjennomsnittet av populasjonen føle seg mer tilknyttet til islam og det vil da oppstå et brudd i den absolutte kontinuiteten, det vil oppstå en gjennomsnittsforandring. Altså hvis folk, som en gruppe, har en tendens til å forholde seg stabil til for eksempel en holdning, så utviser denne populasjonen absolutt kontinuitet. <br />Den tredje formen for personlighetsstabilitet er koherens. Det vil si at selv om måten et trekk manifesteres på forandres hos hver enkelt vil rangordenen i relasjon til andre individer forbli stabil. Hvis man for eksempel ser på trekket dominerende. Som barn kan dette trekket manifestere gjennom at man viser fysisk styrke overfor andre gjennom slåsskamper og lignende. Som voksen manifesteres dette trekket kanskje gjennom at man på en iherdig måte overtaler andre til å følge en, man snakker kanskje litt høyt og fyller et rom veldig lett. Selv om manifestasjonen er forandret, vil fortsatt trekket dominerende virke på samme måte, man vil fortsatt dominere, men litt annerledes enn da man var barn for eksempel.<br />Sammenligning:<br />Når man så skal sammenligne disse tre er den første og mest vesentlige forskjellen at i koherens inkluderes også elementer av individuell forandring (forandring i manifesteringen av trekket) i forbindelse med stabilitet, det gjør man ikke i de to andre formene. Når det gjelder den absolutte kontinuitet avgjøres stabiliteten ut fra flertallet, man ser kun på stabiliteten i gruppen som en helhet. I de to andre formene ser man på stabiliteten i gruppens rangorden, men den settes opp mot forandringer hos enkeltindivider. Hvis man sammenligner koherens og rang-orden ser man at i rangorden er det snakk om felles forandringer som utgjør stabilitet, mens i koherens er det snakk om individuelle forandringer som allikevel skaper stabilitet. (Jeg kan godt trenge litt hjelp til å løse denne delen!)<br />Empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder (B) ):<br />La oss nå se litt på empiriske studier av rangordensstabilitet i voksen alder. Det er blitt utført mange longitudinelle studier, dvs. studie av samme gruppe over en lengre periode, for å kartlegge stabiliteten i de ulike trekkene i Fem-Faktor modellen: neurotisisme (bekymret, usikker, humørsvingninger), ekstraversjon (pratsom, sosial, eventyrlysten, åpen), åpenhet (kreativ, fantasifull, utradisjonell, åpen for nye ting), menneskevennlig (vennlig, åpen, tillitsfull, hjelpsom, evne til å tilgi) og planmessighet (selvdisiplinert, pålitelig, pliktoppfyllende, målrettet). Costa og McCrae (1994) samlet resultatene fra en del slike studier inn i en tabell (man kan se tabellen på s. 149) og kom frem til at på tvers av ulike selvrapporter vedrørende personlighet, samlet inn av ulike forskere, og over ulike tidsintervaller i voksen alderen viser en gjennomsnittlig korrelasjon ca. +.65. Det vil si et relativt høyt stabilitetsnivå på trekkene i Fem-Faktor modellen. Fordi alle disse studiene avhenger av selvrapportering er de samme målingene blitt utført hvor ektefeller eller jevnaldrende venner og bekjente rapporterer. Har fant man også en moderat til høy stabilitet i de fem personlighetstrekkene. I litt nyere tid er det også blitt utført lignende studier som viser at funnene til Costa og McCrae er replikable på tvers av ulike populasjoner og forskere. Man har også funnet lignende resultater på personlighetsdisposisjoner som ikke nødvendigvis er nevnt i Fem-Faktor modellen. Trzesniewski, Donnellan og Robins fant i et massivt meta-analytisk studie (analyse av tidligere undersøkelser), hvor de summerte 50 ulike publiserte studier, at selvtillit - hvordan mennesker har det med seg selv – har høy kontinuitet over tid. De samme funnene er blitt funnet vedrørende prososial orientering og empati for andre mennesker. Alt i alt viser alle disse funnene at det er moderat til betydelig rangordensstabilitet i personlighetsdisposisjoner over tid gjennom voksen alder, uansett om det er snakk om trekk fra Fem-Faktor modellen eller andre.(Her kan jeg også godt trenge noen innspill, da jeg synes det ble vanskelig å drøfte ettersom studiene ikke er presentert i detalj i boka – vanskelig å snakke om biaser, validitet og reliabilitet, hvis det egentlig er det de ønsker i oppgaveteksten )<br />Oppsummering:<br />Personlighetsstabilitet vil si at noen av våre personlighetstrekk følger oss til omtrent samme grad gjennom hele livet. Vi har mange ulike former for personlighetsstabilitet, de tre viktigste er rangordensstabilitet, gjennomsnittsstabilitet og personlig koherens stabilitet. Rangordensstabilitet vil si opprettholdelsen av den relative posisjonen i gruppen på tross av at noen personlighetstrekk forandres, dette skyldes at disse forandringene gjelder alle i gruppen. Det er blitt utført mange longitudinelle studier (studier i samme gruppe over en lengre periode) av rangordensstabilitet i voksen alder som viser en moderat til høy stabilitet i trekkene fra Fem-Faktor modellen i tillegg til en del andre personlighetsdisposisjoner (selvtillit, empati, prososial orientering) som ikke nevnes i denne modellen. Gjennomsnittsstabilitet vil si at det er stabilitet, for eksempel opprettholdelse av en holdning, i gjennomsnittet av en populasjon. Den siste formen for personlighetsstabilitet som jeg nevner i denne oppgaven, nemlig personlighetskoherens, vil si at selv om noen trekk forandres i selve manifesteringen av dem, så forblir ens posisjon i relasjon til andre individer i gruppen stabil. De tre formene for stabilitet skiller seg hovedsakelig i forhold til at i rang-orden snakker man om gruppens rangs stabilitet i forbindelse med felles utvikling. Når det gjelder gjennomsnitt snakker man om en populasjons gjennomsnittsstabilitet, mens i koherens er det snakk om individuelle forandringer som allikevel ikke forstyrrer stabiliteten i individers relasjoner til hverandre innad i gruppen.<br /> <br />Genetikk og personlighet. Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene.<br />Et sentralt spørsmål i personlighetsutviklingen er i hvilken grad individuelle forskjeller er forårsaket av arv og miljø. Det har blitt utviklet fire metoder for å bedømme hva som skaper de individuelle forskjellene. Dyrestudier, familiestudier, tvillingstudier og adopsjonsstudier. I denne oppgaven vil jeg ta for meg tvilling- og adopsjonsstudier, og se på betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen. Jeg vil også forklare ideen bak disse studiene og gi en oversikt over de viktigste funnene som har blitt gjort.<br />Hva kan tvillingstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? <br />Studier av tvillinger har vært og er svært sentrale når det gjelder forskning på personlighetsutvikling. Slike studier tar utgangspunkt i likheter og forskjeller mellom en- og toeggede tvillinger, og kan være med på å belyse betydningen av arv og miljø. Hvis eneggede tvillinger er mer like enn toeggede tvillinger er det grunn til å tro at arvelighet spiller en viktig rolle i personlighetsutviklingen. Motsatt er det grunn til å tro at arvelighet spiller mindre rolle i personlighetsutviklingen dersom toeggede tvillinger har like identiske personlighetstrekk som eneggede. Studier viser at eneggede tvillinger er mer like personlighetsmessig enn toeggede tvillinger. Det er stilt spørsmålstegn ved årsaken til likheten mellom eneggede tvillinger, er det forårsaket av arv eller av at de lever under likere forhold enn toeggede tvillinger? Enkelte forskere har hevdet at likheten mellom eneggede tvillinger kan skyldes at de blir behandlet mer likt av foreldrene enn det toeggede blir. Foreløpig har ingen kunnet bevise at dette er tilfellet, dermed er det grunn til å tro at ”Equal environments assumption” er en troverdig teori. <br />Equal environments assumption <br />Denne teorien påstår at miljøopplevelsene til en - og toeggede tvillinger ikke skiller seg fra hverandre. Dersom miljøopplevelsene til eneggede er mer like, kan det antas at de deler et mer likt miljø, framfor like gener. Denne teorien har fått mer støtte i de senere årene, ingen har kunnet bevist at miljøet har noen påvirkning på likhetene mellom eneggede tvillinger.<br />Hva kan adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen?<br />Adopsjonsstudier har vist seg å være en av de beste metodene ved forskning på personlighetsutvikling. I adopsjonsstudier kan man lettere se hva som er påvirket av miljøet, fordi arveligheten mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre kan utelukkes. Ser man stor likhet mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre kan man fastslå at miljøet spiller en vesentlig rolle i personlighetsutviklingen. I motsatt fall kan man si at det er genene som er avgjørende. I enkelte adopsjonsstudier har det blitt hevdet at adopterte barn har liten eller ingen likhet med sine adoptivforeldre. Dermed er det grunnlag for å tro at arvelighet spiller en betydelig rolle i personlighetsutviklingen.En årsak til at denne studien ofte refereres til er at den ikke trenger å ta stilling til ”Equal environments assumption”. Dette fordi biologiske foreldre ikke har noen innflytelse på miljøet. Dermed er det lettere å skille mellom hva som er forårsaket arv og hva som er forårsaket av miljø.Det er også svakheter ved slike typer studier. Selektiv plassering (selective placement) kan forekomme, ved at adoptivforeldrene har like personlighetstrekk som de biologiske foreldrene. Dette kan gjøre det vanskelig å skille mellom hva som er forårsaket av arv og hva som er forårsaket av miljø.<br />Ideen med tvilling- og adopsjonsstudier<br />En idé med tvilling- og adopsjonsstudier er å få svar på hva som er arvelig, og hva som er miljøpåvirket. Studiene kan være med på å identifisere hvordan individer varierer, eller er forskjellig fra hverandre (f. Eks. høyde, vekt, intelligens)(Precentage of variance), samt finne ut hvordan arv og miljø samhandler og korrelerer med hverandre.En annen idé med tvilling- og adopsjonsstudier er å finne ut hvor i miljøet den største påvirkningen finner sted. Er det i familien, eller er det på skolen?<br />The nature-nurture debate er en debatt om hvorvidt gener eller miljø er mest avgjørende i personlighetsutviklingen, og er en debatt som har skapt et økende behov for videre forskningen på personlighetsutvikling.<br />En kombinasjon av tvilling- og adopsjonsstudier<br />Tvilling- og adopsjonsstudier er en god kombinasjon, men lar seg av naturlige årsaker sjelden gjennomføre.Et av de viktigste funnene som har blitt gjort er i ” The Jim Twins”. Jim- tvillingene var eneggede tvillinger som ble adoptert bort til hver sine adoptivforeldre i 1940. De møtte hverandre først i en alder av 39. Det skulle vise seg å være sjokkerende mange likhetstrekk. Tvillingene het begge Jim. De veide 82 kg, og var 182 cm høye. De hadde begge vært gift 2 ganger. I første ekteskap het begges kone Linda og i deres andre ekteskap het begge konene Betty. Tvillingene skåret høyt på planmessighet og emosjonell stabilitet gjennom personlighetstester, og skåret likt på IQ tester.<br />”The Jim Twins” viser at arvelighet kan spille en betydelig rolle i personlighetsutviklingen, men reiser likevel et spørsmål om hvor stor betydning gener har i personlighetsutviklingen.<br />De viktigste funnene som har blitt gjort<br />Miljøet har en stor påvirkningskraft, men hva er viktigst, miljøet vi opplever sammen i familien eller miljøet vi opplever individuelt?Psykologer har lenge antatt at miljøet vi opplever sammen har størst innflytelse i miljøpåvirkningen. I nyere adopsjonsstudier har det motsatte blitt bevist. Miljøet som oppleves forskjellig har vist seg å være mest avgjørende i miljøpåvirkningen, noe som har blitt oversett av psykologer. Til tross for få studier, er det kanskje en forklaring på hvorfor søsken kan være svært forskjellige.<br />Tvillingstudier har vist at arvelige faktorer spiller en viktig rolle i personlighetsutviklingen. Noen personlighetstrekk har vist seg å ha høyere arvelighet enn andre. Påstanden om at ekstraversjon (utadvent, sosial/ innadvent, asosial) og nevrotisisme (engstelig, nervøs/rolig, emosjonell stabilitet) er svært arvelige personlighetstrekk, ble testet gjennom en tvillingstudie av Henderson (1982). Henderson fant en arvelighet mellom 55 - 60% for ekstraversjon og nevrotisisme. Likevel er det viktig å merke seg at 40-45% er moderat miljøpåvirket. Da er kanskje ikke en arvelighet på 60% så voldsomt mye allikevel? En tvillingstudie gjort i Australia fant en arvelighet på nøyaktig 47% ved ekstraversjon og nevrotisisme, mens adopsjonsstudier har vist noe lavere verdier.Dermed kan man si at ekstraversjon og nevrotisisme har en moderat arvelighet. De samme resultatene har også blitt funnet ved de andre dimensjonene i The Big Five, aktivitetsnivå, holdninger, velvære, selvfølelse og alkoholbruk. Aggresjon og fantasi har vist en arvelighet opp mot 70%.<br />Oppsummering<br />I denne oppgaven har jeg tatt for meg tvilling- og adopsjonsstudier. Vi har sett at begge studiene kan lære oss om hvordan arv og miljø samhandler, fordi vi kan utelukke og sammenlikne ulike faktorer. Ideen med disse studiene er å kunne svare på hva som er bestemt av arv og hva som er miljøpåvirket. Tvilling- og adopsjonsstudier har lært oss at personlighetstrekkene i The Big Five er moderat arvelige og moderat miljøpåvirket. Studiene har vist at holdninger, velvære og alkoholbruk er moderat arvelig, og at aggresjon og fantasi er høyt arvelig. <br />Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om betydningen av arv og miljø for personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene. <br />Denne teksten vil gå inn på hvordan tvilling-og adopsjonsstudier kan gi oss en forståelse på hvilken rolle arv og miljø har i personlighetsutvilking. Den vil også prøve å forklare ideen bak slike studier, og presentere en oversikt over de viktigste funnene forskere har kommet fram til. Teksten kombinerer metoder med empiri for å belyse det komplekse samspillet mellom arv og miljø.<br />(Ok. Hva med å gjøre innledningen mer engasjerende ved å formulere oppgaveteksten som et spørsmål? Spennende spørsmålsvinklinger trigger leseren til å fortsette Du kunne med fordel også kort nevne at det vil være nødvendig å definere et par begreper før du faktisk setter i gang med å svare på oppgaven)<br />Personlighet defineres som ”de biologisk og miljømessig bestemte karakteristika ved en person som ligger til grunn for bestemte og relativt varige mønstre for tenkning, følelser og handling” (Passer et al, 2009:682). Det vil si trekk hos en person som er relativt varige og stabile over tid regnes som personlighet, for eksempel ekstroversjon/introversjon og nevrotisisme.<br />Genotype er de genene som utgjør DNAet vårt. Genotypiskvarians dreier seg om individuelle forskjeller i den totale summen av gener som hvert individ har.<br />Fenotype er de fysiske trekkene vi har som følge av hvilke gener vi har, men som også påvirkes av miljømessige faktorer. Man kan studere høyde, vekt osv når man skal se på fenotypevariansen blant individer.<br />”Heritability koeffisient”, også kalt arvelighets faktor, estimerer til hvilken grad forskjeller blant individer skyldes genetiske forskjeller (Passer et al, 2009:90). Herabilitet 2= 2(rmz – rdz). Rmz refererer til korrelasjonen mellom monosygotiske tvillingene, og rdz refererer til korrelasjonen mellom dizygotiske tvillinger. Denne statetikkmetoden beskriver til en viss grad hvorvidt genetiske forskjeller mellom individer er årsaken til forskjeller i ytre, observerbare former som for eksempel høyde, vekt, ekstroversjon og lignende. Kort oppsummert betyr høy herabilitet at de miljømessige faktorene spiller mindre rolle i personlighetsutvikling, enn de genetiske. Lav herabilitet betyr det motsatte, vil si at de genetiske faktorene har en mindre rolle i personlighetsutviklingen hos en individ.<br />To viktige punkter som må innfries for at resultatene fra tvillingsstudier skal bli godkjent. Det første er antagelsen om at det er ”equal environment”, det vil si at man antar at det ikke er noe forskjell i hvordan MZ og DZ-tvillingene opplever miljøet de lever i. Det andre punktet dreier som om at tvillingene som blir studert må være representative for den generelle populasjonen de kommer fra.<br />Det fins en del misoppfatninger rundt denne målemodellen. Målingene referere ikke til forskjeller på et individplan, kun til forskjeller i populasjoner. Det er også viktig å huske at dette er kun et estimat, og at funnene ikke er konstante.<br />Metodologi<br />Ideen bak slike studier er selvsagt å finne ut hvor høy reabilitet de ulike personlighetstrekkene har, men det er også hensiktsmessig å kartlegge miljøbetingete sykdommer slik at man kan forebygge eller redusere disse.<br />Adferdsgenetikere studerer variasjonen hos individer, og separere disse forskjellene inn i to komponenter- miljømessige og genetiske. Den mest brukte metoden for å studere samspillet og påvirkningsgraden til disse komponentene er familiestudier, tvillingstudier og adopsjonsstudier. Miljømessige faktorer blir delt inn i to grupper, delt miljø og ikke-delt miljø. Delt miljø kan være søsken som vokser opp i samme familie, og deler samme sosioøkonomiske status. Ikke-delt miljø er det miljøet som er unikt for individet, for eksempel ulike vennegrupper.<br />Tvillingstudier<br />Forskere studerer monozygotiske (MZ) tvillinger, som deler 100 % av genene og dizygotiske (DZ) tvillinger som kun deler 50% av genene. Siden MZ tvillingene deler alle genene antas det at de er mer like i personlighet enn det DZ tvillingene er. De personlighetstrekkene som er blitt mest studert er nevrotisisme og ekstroversjon. Floderus Myrhed, Pedersen og Rasmussen gjorde et studie av 4, 987 tvillingpar (både MZ og DZ). Resultatene de kom fram til var at korrelasjonen for MZ tvillingene på ekstroversjon var + 0,51, mens hos DZ tvillingene var korrelasjonen litt svakere ( +0,21). Herabiliteten for dette trekker ble da 0,60. Altså (fint) ble konklusjonen i deres studie at ekstroversjon er et trekk som genene har stor påvirkning på. For nevrotisisme kom de fram til at korrelasjonen hos MZ tvillingene var +0,50 og DZ tvillingene var +0,23. Ved å følge formelen som ble utarbeidet fant de ut at herabiliteten var 0,54. Dette studiet er et av mange som foreslår at trekkene ekstroversjon og nevrotisisme, er trekk som omtrent 50% skyldes genene vi har.<br />Adopsjonstudier<br />Her er det fokus på om miljømessige faktorer kan være viktigere enn gener. Man studerer adoptivbarn og deres adoptivforeldre, og sammenligner personlighetstrekkene man finner med de genetiske foreldrene for å se hvilken betydning oppvekstmiljøet har i personlighetsutvikling. Studier viser at det er en positiv korrelasjon mellom adoptivbarn og deres adoptivforeldre som indikerer at miljø faktisk påvirker personlighet og at det er en herabilitet her. Når man har studert adopterte barn og deres genetiske foreldre har man også funnet at det er null korrelasjon, som viser til at det trekket de studerte ikke hadde herabilitet.<br />Funn fra adposjonsstudier foreslår at det er lavere herabilitet ved ekstroversjon og nevrotisisme. Pederesen sammenlignet adopterte barn og deres genetiske foreldre, og fant ut at ekstroversjon hadde ca. 40% herabilitet og nevrotisisme ca 30%. Korrelasjonen mellom adoptivforeldre og deres adoptivbarn har en tendens til å være null, funnene som Pedersen kom fram til viser at miljømessige påvirkninger har en mindre rolle enn genetikk i personlighetsutvikling.<br />Adferdsgenetikere har gjennom mange studier kommet fram til at nevrotisisme, ekstroversjon (og de andre trekkene i Big Five modellen) har moderat herabilitet. Men de mest oppsiktsvekkende funnene er at drikkevaner, røyking, holdninger, ”sexual orientation” og ”occupational preferences” viser en moderat herabilitet. <br />Samspillet mellom arv og miljø er komplekst, men ved hjelp av tvilling- og adopsjonsstudier kan man si noe om i hvor stor grad disse to komponentene påvirker personlighetsutviklingen vår. Det er viktig å husker på at det ikke kun er gener, eller kun miljømessige faktorer som er bestemmende for hvordan et individs fenotype kommer til uttrykk. Studier som har blitt gjort viser betydningen av miljømessigeforhold, og at det faktisk er de ikke-delte miljøene som er viktige i personlighetsutviklingen hos et individ. <br />Innhold: Bra! Du har med informasjon utenfor pensum som er fint å sprite opp" oppgaven med. Husk da også å henvise til det i teksten også. Det kan være viktig hvis sensor lurer på hvor du har informasjon som ikke er hentet fra boka. <br />Begrepsdefinisjonene kommer først, og det er helt etter boka. Som nevnt ovenfor kunne du kanskje bare ha med en linje i innledningen om at du vil gjøre dette først. Da slipper leser å bli forvirra i starten. <br />Struktur: Fin oppbyggung. Du legger frem og forklarer det genrelle først, for så å ”løfte” dette opp ved å diskutere det. Veldig bra!<br />Beskriv og diskuter Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. <br />I denne oppgaven vil jeg først ta for meg og beskrive Grays teori og Eysencks teori. Etter det vil jeg diskutere Grays teori og legge frem likheter og ulikheter mellom de to ulike teoriene nevnt ovenfor.<br />Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST)<br />Jeffrey Gray la i 1972 frem en biologisk personlighetsteori om forsterkningssensitivitet (RST, Reinforcement Sensitivity Theory). Gray har konstruert en modell for menneskelig personlighet basert på to hypotetiske systemer i hjernen. Det første systemet kalte han Behavioral Activation System (Atferd aktiveringssystem) - BAS, som responderer til belønning og regulerer tilnærmingsatferd. Når BAS gjenkjenner en stimuli som potensiell belønnende trigges en tilnærmingsatferd. <br />Det andre systemet er Behavioral Inhibition System (Atferd hemningssystem) – BIS, som er følsom ovenfor cues for straff, frustrasjon og usikkerhet. Effekten av aktivering av BIS er å stanse eller dempe atferd eller å frembringe avvergende atferd.<br />En kjent analogi for BIS og Bas er at BAS fungerer som en akselerator som motiverer tilnærmingsatferd, mens BIS fungerer som en brems som hemmer atferd eller hjelper en person til å stoppe med det hun eller han gjør.<br />I følge Gray er folk ulike når det gjelder BIS og Bas systemene deres sin sensitivitet. <br />Ifølge Gray er BIS årsaken personlighetsdimensjoner angst. En person med en reaktiv BIS er spesielt sårbare for ubehagelige emosjoner som redsel, frustrasjon og straff.<br />En person med reaktiv Bas vil på en annen side være spesielt sensitiv for belønning og positive emosjoner, og har en tendens til å tilnærme seg stimuli. Om en person har reaktiv BAS vil vedkommendes evne til å hemme en atferd minske desto nærmere hun eller han kommer målet. I følge Gray er det BAS årsaken til den personlighetsdimensjonen som omfatter impulsivitet, evnen til ikke å undertrykke responser. <br /> <br />Eysencks personlighetsteori <br />Noen personer er pratsomme, utadvendte, liker å møte nye mennesker og se nye steder, de er ofte aktive, har en tendens til å kjede seg fort og misliker det som har med rutiner å gjøre. Personer som passer inn i beskrivelsen over blir gjerne kalt ekstroverte(utadvendte). Personer som er motsatt av de ekstroverte kalles introverte(innadvendte). De er gjerne stille og rolige, de foretrekker å være for seg selv eller med noen få nære venner. De unngår store folkemengder og foretrekker faste rutiner og det kjente.<br />Eysencks personlighetsteori gir en plausibel forklaring på hvorfor noen er ekstroverte og noen introverte. Teorien går ut på at introverte personer er karakterisert av et høyere nivå av aktivitet i hjernes Ascending Reticular Activating System – ARAS, enn ekstroverte har. ARAS er en struktur i hjernestammen som en tror kontrollerer aktiveringsnivåer. På 1960 -tallet tenkte man at ARAS var systemporten der stimuli fra nervene kom til cortex. Om denne porten på noen måte var stengt ville hvilenivået for aktivering være lavere enn hvis porten var åpen. <br />I følge denne teorien har introverte personer et høyere hvilenivå for aktivering i cortex fordi ARAS systemet er slipper til for mye stimuli. Introverte personer søker rolige omgivelser med lite stimuli fordi de har behov for å holde det allerede høye nivået av aktivering under kontroll. Ekstroverte personer oppsøker situasjoner der det skjer noe fordi de har behov for å øke sitt nivå av aktivering.<br />Hvis introverte personer har en høyere grunnivå for aktivering enn ekstroverte, så vil det si at introverte er over sitt optimale nivå av aktivering oftere enn ekstroverte. I følge denne teorien fører den generelle overaktiverte tilstanden til introverte personer til at de er mer tilbakeholdne og hemmet. <br />De kvalitetene som vanligvis karakteriserer introverte personer og ekstroverte personer kan forstås som et forsøk på å regulere aktivering i form av å dempe den eller øke den for å opprettholde et optimalt nivå av aktivering. <br />I forsøk gjort for å finne forskjellen på introverte og ekstroverte personer. Det virker i dag som om forskjellen på introverte og ekstroverte ligger i deres aktiveringsrespons og ikke i deres grunnivå for aktivering. Når introverte og ekstroverte har samme nivå av hjerneaktivitet når de sover. Men når de blir utsatt for moderate mengder stimuli viser introverte økt fysiologisk respons sammenlignet med ekstroverte. <br />En viktig logisk konsekvens for denne teorien er at ekstroverte burde foretrekke et høyere nivå av stimuli enn introverte om de fikk velge. Det finnes indirekte bevis som støtter denne påstanden. Blant annet Geen(1984) fant i ett av sine studier resultater som støtter dette. Han fant ut at ekstroverte foretrekker mer intens stimuli enn de introverte gjør. Det ekstroverte finner akkurat passe er for introverte overstimulerende og fører til at de utfører oppgaver dårligere. Og motsatt, det introverte føler at er riktig nivå av stimuli vil for ekstroverte føre til lavere nivå av aktivering og dårligere oppgaveutførelse. <br />Hva er likhetene mellom Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og Eysencks personlighetsteori. <br />En del diskusjoner har fokusert på nøyaktig hvor en kan lokalisere BAS(impulsivitet) og BIS(engstelse) i det konseptualiserte rommet definert av Eysencks dimensjoner av ekstroversjon og introversjon. Det ser ut som om forholdet mellom Grays begrep og Eysencks begrep er direkte, ved at BAS tilsvarer eller er likeverdig med ekstraversjon og at BIS tilsvarer eller er likeverdig med nevrotisisme. I en studie utført av Canli et al. (2001) viser de at hjernen til ekstroverte(sammenlignet med introverte) er mer responsiv til belønnende og behagelige bilder. De viser også at hjernen til personer som er introverte og scorer høyt på nevrotisisme er mer responsive(enn ekstroverte som skårer lavt på nevrotisisme) til bilder assosiert med negative emosjoner. Mange forskere anser BIS og BAS begrepene som like nevrotisisme og ekstroversjon i og med at de begge refererer til disposisjonelle tendenser til henholdsvis å unngå straff og til å tilnærme seg belønning. Det vil si at ekstroverte trekkes mot muligheter for stimuli og belønning, BAS, mens introverte personer søker begrenset mengde stimuli og trekkes mot straff og begrensninger. <br />Hva er forskjellene Grays teori om forskningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory – RST) og Eysencks personlighetsteori.<br />Eysencks teori tar utgangspunkt i at det finnes strukturer i hjernen som fungerer som en systemport for stimuli fra nervene, men forklarer kun hvorfor vi er som vi er, ikke hvordan vi reagerer på stimuli som enten er positiv i form av belønning eller negativ i form av straff. Gray forklarer i sin forskningssenitivitetsteori at det er to atferdsregulerende systemer som avgjør hvordan og hvor mye vi reagerer på positive eller negative stimuli. Det Gray ikke forklarer er hvorfor noen personer har et mer responsivt BIS system, mens andre personer har et mer responsivt BAS system. <br />Oppsummering<br />Gray konstruerte sin biologiske personlighetsteori om forsterkningssensitivitet (RST, Reinforcement Sensitivity Theory) som et alternativ til Eysencks personlighetsteori ARAS. Grays teori er basert på to hypotetiske systemer i hjernen. Det første systemet kalte han Behavioral Activation System (Atferd aktiveringssystem) - BAS, som responderer til belønning og regulerer tilnærmingsatferd. Det andre systemet er Behavioral Inhibition System (Atferd hemningssystem) – BIS, som er følsom ovenfor cues for straff, frustrasjon og usikkerhet. <br />Eysencks personlighetsteori Ascending Reticular Activating System – ARAS, går ut på at biologiske systemer i en struktur i hjernestammen kontrollerer hjernens aktiveringsnivå. Det er usikkert hvilket forhold det er mellom Grays RST med BAS og BIS og dimensjonene av ekstroversjon og introversjon, nevrotisisme. Noen forskere mener at de to teoriene komplimenterer hverandre og at de omhandler de samme personlighetsdimensjonene impulsivitet og angst. <br />Jeg er veldig usikker på hva de mener med diskuter Garys teori i denne oppgaven. Kom gjerne med innspill spesielt på det.<br />Beskriv og diskuter Grays teori om forsterkningssensitivitet (Reinforcement Sensitivity Theory- RST) og forklar likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori.<br />Personlighet kan defineres som en sett av psykologiske trekk og mekanismer i individet, som er organiserte og som påvirker hans eller hennes interaksjon med og tilpassning til miljøet. I denne oppgaven vil jeg først kort greie ut om Eysencs personlighetsmodell, får så å beskrive og diskutere Grays teori om forsterkningssensitivitet (reinforcement sensitivity theory - RST), avslutningsvis vil jeg forklare likheter og forskjeller mellom RST og Eysencks personlighetsteori. <br />Eysencks personlighets taksonomi<br />Av alle personlighets taksonomier, er Eysencks modell den som er sterkest forankret i biologien. Eysencks personlighets taksonomi baseres på tre hovedtrekk: ekstroversjon - introversjon(E), nevrotisisme - emosjonell stabilitet (N) og psykotisisme(P). Disse representerer toppen av et hierarki og blir sett på som svært arvbare og med et antatt fysiologisk grunnlag. Hvert av disse er fulgt av en rekke smalere trekk. For eksempel er sosial, aktiv, livlig og sensation seeking alle smalere trekk i hierarkiet for ekstroversjon. Disse blir igjen fulgt av habituelle handlinger, som det å være bekymringsfri, dominant osv. Nederst i hierarkiet ligger spesifikke handlinger. Ved å forsøke å knytte disse trekkene til fysiologiske funksjoner inkluderte han et viktig analysenivå som ellers ofte uteblir i andre personlighetsteorier. Blant annet bruker fysiologiske personlighetspsykologer Eysencks modell til å forklare hvorfor noen er introverte mens andre er ekstroverte. Eysenck foreslo at forskjellen ligger i hvor mottaklig de er for aktivering. Han integrerte også Hebbs forestilling om ”optimalt nivå av arousal” som går ut på at man bør har et aktiveringsnivå som passer den oppgaven man skal gjennomføre. Introverte vil derfor delta i mer introvert og lite aktiveringsstimulerende atferd, ettersom deres økte mottaklighet raskere vil overgå det optimale nivået. Ut i fra dette kan man tenke at introvert vil prestere bedre på en monoton oppgave hvor stimuleringsnivået er relativt lavt, mens ekstroverte presterer bedre i svært aktiverende situasjoner. <br />Reinforcement sensitivity theory <br />Jeffrey Gray hadde en annen innflytelsesrik biologisk teori for personlighet kalt reinforcement sensitivity theory. Basert på forskning på hjernefunksjoner på dyr konstruerte han en personlighets modell for mennesket, basert på to antatte biologiske systemer i hjernen: Det første er behavioral activation system (BAS – det atferdsaktiverende systemet), som er svært mottaklig for insentiver og regulerer tilnærmingsatferd. Det andre er behavioral inhibition system (BIS – det atferdshemmende systemet) som er mottaklig for cues om straff, frustrasjon eller usikkerhet. Effekten av BIS vil være å hemme atferd eller å aktivere unnvikende atferd. Gray tenkte seg BAS som en akselerator som motiverer atferd, mens BIS er bremsen som vil hemme atferden. Individer varierer i hvor sensitive disse systemene er. BIS er ansvarlig for personlighetsdimensjonen angst, og BAS er ansvarlig for personlighetsdimensjonen impulsivitet. Et reaktivt BIS system vil gjøre personen svært sensitiv for hint av straff, frustrasjon, og være sårbar for negative emosjoner. Et reaktivt BAS system vil derimot gjøre personen svært sensitiv for hint om forsterkning og også sensitiv til positive emosjoner. <br />Likheter og ulikheter ved Reinforcement sensitivity theory og Eysencks teori<br />Hovedforskjellen mellom disse to teoriene er at Eysencks teori er en hierarkisk trekk taksonomi bestående av tre hovedtrekk med flere undergrupper som til sammen utgjør personligheten. Grays teori utgjør på en annen siden en modell for personligheten basert på to biologiske systemer i hjernen. Men der er likevel flere likheter. Eysenck gikk som nevnt ut i fra at hovedtrekkene har et fysiologisk grunnlag, og flere inkludert Gray selv, har sett på denne modellen med impulsivitet(BAS) og angst(BIS) som et alternativ til Eysencks dimensjoner av ekstroversjon og nevrotisisme. Begge teoriene går ut i fra at folk vil variere i hvor mottaklig de er for aktivering, og at dette vil forklare forskjellene mellom folk. Relasjonene mellom teoriene kan settes opp i en modell hvor ekstroversjon og nevrotisisme dimensjonene utgjør hver sin akse. Angst og impulsivitet er rotert rundt 30 grader fra disse. Ut i fra denne modellen er for eksempel de svært ekstroverte og litt nevrotiske de mest impulsive. På motsattsiden av impulsivitetsdimensjonen er de som er introverte og emosjonelt stabile. Personer som er litt introverte og høy på nevrotisisme er mer utsatt for angst, og på andre enden av angstdimensjonen er de som er ekstroverte og emosjonelt stabile. Det er også en pågående debatt som fokuserer på hvor BAS og BIS lokaliseres i den konseptuelle rommet definert av Eysencks dimensjoner av ekstroversjon og introversjon. Det ser ut til at forholdet mellom Gray og Eysencks er direkte, og BAS tilsvarer ekstraversjon og BIS tilsvarende nevrotisisme. I en studie viser Canli at hjernen hos ekstroverte(i forhold til introverte) er mer reaktive til positive bilder, mens hjernen hos ekstroverte er mer reaktive til negative bilder. Dette stemmer overens med Grays beskrivelse av BAS og BIS. Mange forskere ser også likheter mellom BIS og BAS og nevrotisisme og ekstroversjon ved at begge referer til disposisjonelle tendenser til å henholdsvis unngå straff og tilnærme seg belønning. I den nyeste versjonene av modellen har Gary lokalisert BIS mye nærmere nevrotisisme, og BAS nærmere ekstroversjon. Der er gjort en rekke studier ut fra denne modellen. Gray mener at forskjellen mellom folks sensitivitet til belønning og straff er ansvarlig for å generere variasjonen i atferd assosiert med det å være engstelig/nevrotisk og med å være impulsiv/ekstrovert. Spørreskjemaer viser forskjeller mellom engstelige og impulsive personer i deres toleranse for straff, og der er også utviklet en skala for å måle styrkeforskjeller i BIS og BAS. Gjennom sine studier på dyr har Gray utført lesjoner og brukt medikamenter for å eliminere visse områder i hjernen for å teste hvor vidt disse påvirker dyrets evne til å lære gjennom forsterkning og straff. Der finnes noe støtte for at disse formene for læring involverer ulike hjernemekanismer og er under separat neural kontroll.Der er gjort en rekke studier på blant annet ungdomsforbrytere(høy impulsivitet) som viser at de vil være mer mottaklig for læring gjennom forsterkning. Personer med høy angst vil på en annen side lære bedre gjennom straff. <br />Oppsummering<br />Denne oppgaven har tatt for seg Grays reinforcement sensitivity teori og Eysencks personlighets hierarki, og sammenlignet disse. Eysenck hevdet at hovedtrekkene E, N og P hans har et fysiologisk grunnlag, og at folk varierer i disse trekkene pga ulik mottaklighet for aktivering. Grays teori består av to biologiske system: et atferdsaktiverende system (BAS) – som henger sammen med impulsivitet, og et atferdshemmende system(BIS) – som knyttes til angst. Reaktiviteten til disse vil variere, ergo vil mengden angst og impulsivitet gjøre det samme. Impulsivitet og angst er blitt sett på som et alternativ til Eysencks ekstroversjon og nevrotisisme, og teoriene er integrert i en modell som viser for eksempel at de men en høy skåre på ekstroversjon og lav nevrotisisme, er de mest impulsive. En rekke studier har også vist at impulsive vil være mer mottaglig for læring ved forsterkning, og engstelige vil være mer mottaglig for læring ved straff. <br /> <br />Evolusjonspsykologi og kjønnsforskjeller<br />Denne oppgaven vil kort presentere det evolusjonspsykologiske perspektivet på menneskelig adferd, og referere eksempler på avdekkede kjønnsforskjeller fra studier på kjønnsforskjeller innen områdene aggresjon, sjalusi, behov for seksuell variasjon og partnerpreferanser. Til slutt drøftes kort innvendinger mot og utfordringer for perspektivet.<br />Bakgrunn<br />Darwins The Origin of Species by Means of Natural Selection revolusjonerte menneskets syn på seg selv. Hans senere verk The Expression of Emotion in Man and Animals, la grunnen for et syn som på 60- og 70-tallet gikk under navnet sosiobiologi. Sammen med studier fra antropologi og etiologi, og bøker som The Naked Ape, og senere arbeidet til primatologer som Frans DeWahl, la sosiobiologien grunnlaget for moderne evolusjonspsykologi. Det sentrale premisset for den evolusjonspsykologiske tilnærming er at miljøet for den evolusjonære tilpasningen, EEA (Environment of evolutionary adaptation), ikke har vært likt for kvinner og menn – og at dette ikke bare har gitt seg utslag i rent fysiske kroppslige forskjeller, men også i ulikheter i emosjonelle og kognitive evner. Perspektivet kan forklare forskjeller som allerede er avdekket, men kan ikke i streng forstand testes eksperimentelt. Det kan imidlertid være kilde til prediksjoner om på hvilke områder man kan forvente å finne kjønnsforskjeller, og hvilken karakter disse vil være av.<br />Forventninger om forskjeller<br />Eventuelle forskjeller forventes å komme på områder hvor overlevelseskrav og krav for å få videreført gener til evt. neste generasjon skiller seg for de to kjønnene. Forskjellene forventes også å være krysskulturelle, siden de har en genetisk basis som er felles for alle mennesker, uavhengig av kulturell tilhørighet og oppvekst. Fra sammenligninger med andre arter kan man anta at det kjønnet som investerer mest tid i avkommet er mest kresent i partnervalget. Kvinner har hos mennesker et mer nødvendig forhold til avkommet, og har slik sett hatt større bruk for sosial kommunikasjon. Andre områder som man kan forvente å finne forskjeller innen er seksuelle strategier, variasjon og partnerpreferanser. Vi skal nå se på noen forskningsresultater som belyser dette.<br />Resultater fra studier<br /> Aggresjon<br />Arkivstudier fra Chicago fant at menn sto bak rundt 90 % av all rapportert vold i en 20-årsperiode fra 60–70-tallet. Ofrene for volden var også i stor grad menn, rundt 80 %. Lignende resultater finnes fra andre steder. Dette er som forventet, og kan forklares med at menn som er sterkere fysisk enn kvinner, er det fordi de har hatt en beskytter-funksjon for sin partner og felles avkom. De har således hatt større bruk for muskler og aggresjon enn kvinner.<br />Sjalusi<br /> I forsøk har man bedt menn og kvinner forsestille seg hvordan de ville reagere på at partneren deres forelsket seg i en annen. Man har også undersøkt hvordan de ville reagere på at partneren hadde vært utro. Både menn og kvinner reagerer negativt på begge forestillingene. Men kvinner rapporterer mindre ubehag enn menn på forestillingen om utroskap, og menn mindre ubehag enn kvinner på forestillinger om forelskelse eller tiltrekning til andre enn partneren. Dette er forventet, og forklares gjennom at menn aldri kan være helt sikre på at de er den biologiske faren til barna de som regel er med på å oppdra, og sørger for at får vokse opp. Dermed vil individer som eventuelt har akseptert utroskap i mindre grad få videreført sine gener, og de som har slått hardt ned på slikt vil øke sjansen for om ikke annet å få videreført genene sine fra og med neste graviditet. Man finner også at det merinvesterende kjønnet hos en art, hos oss kvinner, blir mer tilgivende til utroskap i populasjoner og perioder når det er et underskudd på det andre kjønnet. <br /> Behov for seksuell variasjon<br />Det er en utbredt oppfatning at menn har et ønske om flere seksuelle partnere gjennom livet enn kvinner. Dette har blitt testet ved å spørre folk om hvor mange partnere de kunne tenke seg å ha i løpet av livet, og forskjellene er slående og konsistenet over Dette kan også ha blitt testet arkivarisk. En har funnet at sexen ikke er jevnt fordelt i den mannlige delen av befolkningen. De med bedre gener rapporterer i gjennomsnitt flere partnere enn de med dårligere gener. Genkvalitet er her susceptibilitet for ulike sykdommer, gener for mentale og fysiske tilstander og sykdommer med arvelighetsfaktor, og gener for fordelaktige egenskaper som intelligens, medmenneskelighet og fysisk attraktivitet. <br /> Partnerpreferanser<br />Menn behøver ikke å investere mer tid enn selve overføringen av genene tar, og forventes derfor å ha lavere krav til tilfeldige seksualpartnere enn kvinner, som nødvendigvis må investere flere år før avkommet kan klare seg uten dem. Dette bekreftes av spørreundersøkelser, hvor menn har mye lavere krav til tilfeldige seksualpartneres intelligens enn kvinner. For mer langvarige forhold er kjønnene mye likere. <br />Diskusjon<br />En innvending som ofte reises mot evolusjonære forklaringer er at argumentasjonen er preget av sirkularitet. Enten ble menn sterkere fordi de hadde en beskytterrolle, eller så fikk de en beskytterrolle fordi de var litt sterkere i utgangspunktet. Ikke alle fremstillinger er like flinke til å spesifisere rekkefølgen, ikke minst kan innvendingen rettes mot en del populærvitenskapelige fremstillinger.<br />En annen innvending dreier seg om etterprøvbarheten av evolusjonspsykologi. Forklaringene har blitt sammenlignet med Ruyard Kiplings Just So Stories, fortellinger om hvordan leoparden fikk prikkene sine og lignende. Jeg har ovenfor vært inne på i hvilken grad og hvordan teorien kan forutsi kjønnsforskjeller i tenking og emosjoner hos mennesker, og en av styrkene er at dette gjøres ved hjelp av samme teorier som gjelder for de andre (tenkende) dyreartene.<br />Hvordan kan man vite at det ikke er kulturelle fellestrekk, heller enn gener som er opphav til enkelte forskjeller? I den grad man kan vite dette er det ikke fordi det er påvist en sammenheng, men en konklusjon man trekker på bakgrunn av mengden innsamlede krysskulturelle data som støtter hypotesene. <br />Når det gjelder presentasjon av data og forklaringer av disse, er det her viktig å skille mellom å forklare og å forsvare kjønnsforskjeller. At kvinner gjennom millioner av år har stått for en større del av tilberedningen av mat, stell av spedbarn og arbeidet med å holde bostedet rent og ryddig enn menn er ikke det samme som at de bør gjøre det i dagens moderne samfunn. Det er også viktig ikke å angripe forklaringer som om de automatisk skulle være et forsvar for status quo, eller en tilbakevending til gamle dagers kjønnsdeling av arbeidet. Samtidig kan evolusjonspsykologiske forklaringer av etter hvert etablerte funn tjene til refleksjon over kjønnsdeling av arbeid i hjem og på arbeidsplasser. På bakgrunn av de refererte resultatene – sammen med andre om evner innenfor mellommenneskelig kommunikasjon og innsikt, samt evner innen 3-dimensjonal romgeometri – kan man vurdere å moderere en målsetning om helt jevn fordeling av arbeid i hjemmet og om 50 prosent av arbeidstakere av begge kjønn i alle yrker, men den diskusjonen faller utenfor denne oppgavens rammer.<br />Avslutning<br />Tross innvendingene som kan ha gode poenger, spesielt mot noen fremstillinger, er det utbredt enighet blant psykologer om at evolusjon har påvirket kjønnene i ulik grad, også når det gjelder vårt mest kostbare organ, hjernen. Vi har sett på forskjeller innen aggresjon, sjalusi, behovet for seksuell variasjon og partnerpreferanser. Det er også viktig å huske at å forklare ikke er synonymt med å forsvare.<br />Hvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre? Under hvilke betingelser kan fordommer utrykkes eller undertrykkes gjennom diskriminering?<br />Fordommer og diskriminering kan sammenliknes med holdninger og atferd. 3 sentrale dimensjoner for fordommer er kjønn, rase og etnisitet. Disse dimensjonene kan uttrykkes eller undertrykkes gjennom former for diskriminering, sosial kognisjon eller konformitet. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på hvordan fordommer og diskriminering er relatert til hverandre, og under hvilke betingelser fordommer kan uttrykkes eller undertrykkes gjennom diskriminering. <br />Hvordan er fordommer og diskriminering relatert til hverandre? <br />Fordommer er ugunstig holdning mot en bestemt sosial gruppe og dens medlemmer, negative stereotypier av grupper, utvikles ofte til aggresjon mot andre utgrupper. Utgruppen er en sosial gruppe som en tar avstand fra eller ser ned på. Utgruppen kan skille seg fra inngruppen ved at medlemmene har et annet språk, eller en annen kultur.<br />Diskriminering er en negativ handling rettet mot et medlem av en gruppe fordi han/hun tilhører denne gruppen. Relasjonen mellom fordommer og diskriminering kan ses i sammenheng med holdning - atferd forholdet (Attitude-behavior relationship). Fordommer kan tolkes som holdning, og diskriminering som atferd. Holdning - atferd forholdet kan være nyttig for å se hvordan folk handler i ulike situasjoner. En hensikt med modellen er å se om forandringer i holdninger kan påvirke atferden. Denne modellen kan også benyttes i studie av relasjonen mellom fordommer og diskriminering, fordi de kan sammenliknes med holdninger og atferd. Mange studier har blitt utført, men det finnes ingenting som kan støtte denne korrelasjonen mellom holdning og atferd.<br />Under hvilke betingelser kan fordommer uttrykkes gjennom diskriminering?<br />Jeg har valgt å tolke dette spørsmålet som hvordan fordommer utøves gjennom diskriminering ved de tre viktigste dimensjonene for fordommer, og ved to av de tre formene for diskriminering.<br />Fellestrekk for grupper som opplever fordommer og diskriminering er at de har en lavere posisjon i samfunnet, kan oppfattes som kriminelle eller anses for å være fremmede / ukjente. Gruppene er blant annet basert på etnisitet, rase, kjønn, alder, seksuelle preferanser eller psykisk og mental helse. Av disse gruppene velger jeg å ta for meg rase /etnisitet og kjønn. Årsaken er at de dimensjonene ofte settes i fokus og har blitt forsket mye på<br />Rase / etnisitet<br />Rasisme er definert som et rasediskriminerende aspekt ved en kultur som er akseptert ukritisk av mange mennesker. Rasisme fører til konkurranse, maktforskjeller og dårlig behandling av medlemmer i utgrupper.<br />En måte å uttrykke fordommer gjennom diskriminering er ved rasisme. En motvilje til å hjelpe andre utgrupper (reluctance to help) er en form for å utøve diskriminering. Ved å anse seg selv som bedre enn andre og å se på andre utgrupper som mindreverdig, forhindres utgruppen i å forbedre sin posisjon i samfunnet. En måte å gjøre dette på er å påse at utgruppens posisjon i samfunnet forblir vanskeligstilt og undertrykt.<br />Kjønn<br />Fordommer og diskriminering mot kjønn er ofte relatert til kvinner. Fordi kvinner har hatt en lavere posisjon i forhold til menn i samfunnet gjennom historien, står vi fortsatt overfor betydelige kjønnsforskjeller i samfunnet.<br />Et sentralt tema ved kjønnsforskjeller er glasstak ( glass ceiling). Glasstak kan forklares ved en usynlig barriere som forhindrer kvinner i å oppnå lederstillinger. I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) er færre enn en av fem toppledere kvinner, noe som forårsaker at kvinner er godt representert i mellomsjiktet spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren.<br />Fordommer mot kvinner kan uttrykkes gjennom diskriminering ved symbolisme (Tokenism). Ved symbolisme utføres det en positiv handling mot minoritetsgruppen ( i denne sammenhengen kvinner) i hensikt å unngå beskyldninger for å ha utøvd fordommer og diskriminering mot gruppen. Et eksempel er kvinner som blir ansatt, på bakgrunn av å oppfylle en kvote framfor kvalifikasjoner, slik at beskyldninger for kjønnsdiskriminering kan unngås. Denne formen for diskriminering kan skade og få konsekvenser for selvfølelsen hos de som blir utsatt for symbolisme. <br />Under hvilke betingelser kan fordommer undertrykkes gjennom diskriminering?<br />Jeg velger å se dette i sammenheng med sosial kognisjon der i blant stereotyper, og konformitet fordi dette er en sentral parallell til undertrykkelse av fordommer gjennom diskriminering.<br />Sosial kognisjon er en kognitiv prosess som er påvirket av sosial atferd. Stereotyper blir ofte aktivert uten at vi er bevisst på det, og opererer på et ubevisst plan ved at en grupperer og kategoriserer mennesker. Devine (1989) framsatte en tofaktorsmodell for kognitiv prosessering av stereotyper, med hensikt å bevisstgjøre mennesket på de fordommer som raskt blir dannet i møte med andre grupper. I den første faktoren ble det hentet opp informasjon, i den andre ble den ignorert. En fordel med dette kan være at stereotypene lettere ignoreres, slik at man kan få et mer reflektert synspunkt og danne inntrykk gjennom personlig informasjon.<br />Konformitet er en forandring i atferd forårsaket av gruppepress. Konformitet kan relateres til fordommer og diskriminering ved at det er et sterkt behov for å føle tilhørighet og aksept i viktige grupper. Ved et behov for tilhørighet og aksept i en gruppe, kan fordommer undertrykkes gjennom diskriminering. Når en gruppes sosiale normer og verdier står sterkt, oppstår det en frykt for å skille seg ut og skape reaksjon i gruppen. Vi identifiserer oss med inngruppen og sammenlikner oss med den. Inngruppe er en gruppe som opplever sterk grad av tilhørighet og lojalitet. Deltakerne i inngruppen anser seg selv som spesielle i forhold til andre grupper, og opplever et sterkt samhold. <br />Hvis et medlems holdning ikke samsvarer med gruppens holdning, velger medlemmet å ta del i gruppens holdning framfor sin egen, ved dette undertrykkes fordommer gjennom diskriminering.<br />Oppsummering<br />I denne oppgaven har jeg tatt for meg fordommer og diskriminering. Vi har sett at relasjonen mellom fordommer og diskriminering kan ses i sammenheng med holdning og atferd. De ulike dimensjonene for fordommer og formene for diskriminering henger nøye sammen, ved at de 3 dimensjonene for fordommer (rase/etnisitet og kjønn) kan bli uttrykt gjennom Motvilje til å hjelpe og symbolisme, eller undertrykt gjennom sosial kognisjon og konformitet.<br />Beskriv faktorer som kan redusere konflikter mellom grupper.<br />Når mennesker opplever utfordringer eller utrygghet i sine liv, skylder man lett på andre grupper. For eksempel; tankegangen om at mange er redd for innvandring, fordi de nyankomne skal ta alle jobbene. Men i realiteten er alle individer en like stor trussel mot at du får den jobben du vil. Likevel peker vi fort på andre grupper. Vi ser på dem som en trussel mot vår egen gruppe. <br />I denne oppgaven vil jeg forsøke å beskrive noen av hovedfaktorene som skaper konflikt mellom grupper og peke noen faktorer som kan bidra til å redusere konflikter, med særlig fokus på internasjonale konflikter.<br />Intern group bias<br />Mennesker har en klar tendens til å tilgodese medlemmer av sin egen gruppe. Dette kalles Intern group bias. Dette biaset kan gjelde alle typer grupper, fra relativt stabile grupper, som kjønn, aldersgruppe, etnisitet osv, til mer midlertidige grupper som oppstår i det daglige; de du venter på bussen med eller jobber med i en spesifikk jobbsituasjon. Vi ser også at man har et sterkere ingroup bias om man føler sterk lojalitet til gruppen. <br /> Det er evolusjonære grunner ti l at vi har dette biaset. Mennesker har i alle tider hatt behov får i holde seg i grupper, som ofte er genetisk betinget. Vi har dermed utviklet biaser og teknikker for å beskytte vår gruppe, og dermed overlevelsen av våre gener. <br />Teorier om gruppekonflikt<br />Realisitc group conflict theory<br /> Realisitc group conflict theory, foreslår at konflikter mellom grupper oppstår når grupper konkurrerer som de samme ressursene. En slik situasjon skaper ofte positive følelser internt i gruppa; en økt solidaritet mot hverandre. Men det skaper også en ”oss-dem” tankengang. Når det blir trangt om ressursene, er det din egen gruppe som er viktigst. Her kan vi igjen se på innvandringsskepsisen. Forskning har vist at skepsisen mot innvandrere øker i økonomiske krisetider. Dette har regner man med at henger sammen med den begrensa ressurstilgangen. I en slik situasjon vil vi beskytte vår egen gruppe, og ser på andre grupper som konkurranse. Tendensen til å se på sin gruppe som den beste, og mislike andre grupper er universell og kan overføres til hvorfor vi har fordommer, diskriminering og internasjonale konflikter. Forskning viser at i har en tendens til å se på mennesker fra andre grupper som mindre ”menneskelige”, og attribuere et enklere følelsesregister hos dem ,enn vi gjør til vår egen gruppe. <br />Robbers cave eksperimentet<br />I det berømte ”Robbers-cave” eksperimentet fikk man en dyp innsikt i denne problematikken. Dette var en studie der man først valgte ut 22 tilpassede hvite femteklassinger. Da var normal til over gjennomsittet intelligente og gjorde det godt på skolen. De var protestantsike, middelklasse og hadde en stabil familiebakgrunn. Alle guttene var valgt ut fra ulike skoler i Oklahoma og kjente ikke hverandre før forsøket.<br />Guttene ble splittet opp i to like grupper og sendt til Robers Cave State park, i det rurale Oklahoma. I den første dagen deltok guttene i vanlige sommerleiraktiviteter – uvitende om at den andre gruppen eksisterte. Ettervhert ble gruppene mer formaliserte, de hadde ledere, normer, favorittaktivteter og to lagnavn ”The Eagles” og ”The Rattlers”.<br />Gruppene møtte nå hverandre og konkurrerte i en rekke sportslige aktiviteter. De som vant mottok trofeer, individuelle medaljer og camp-kniver som hadde høy status. Taperne fikk ingenting. I tråd med ”realisitc group theory” ble fiendskapen mellom gruppene rakst sterk. The Eagles brente ned The Rallers sitt flagg. The Rattlers raserte rommene til The Eagles. Erting og slossing skjedde oftere mellom gruppene. <br />Etter de fire dagene ble gruppen holdt fra hverandre I to dager. De ble så bedt om å karakterisere sin egen og den andre gruppen. De karakteriserte sin gruppe som modig, vennlige og tøff, imens den andre gruppen bare ble beskrevet med negative ordelag. Dette er spesielt oppsiktsvekkende ettersom disse guttene ble valgt ut fordi de lignet såpas mye på hverandre. <br />Det er lett å se hvordan dette eksperimentet kan si noe om konflikter i det virkelige liv. Trass i mange likheter kan det å bli satt opp imot hverandre i ulike situasjoner, skape stor konkurranse og fremmedgjøring mot andre grupper<br />Øvrige teorier om gruppekonflikt<br />Nyere teorier har foreslått at fordommer og konflikter stammer fra et bredere spekter av det vi oppfatter som trusler fra andre. Dette er noe som mennesker lenge har måttet håndtere gjennom alle tider, som sosiale vesener. Dette kan være frykten for psykisk vold innad i gruppa, frykten for å bli smittet av sykdommer fra noen i nærheten av deg eller at noen tar mer fra gruppa enn det de bidrar. Altså, ulike former for trusler, trigger ulike emosjonelle responser. <br />Skal man videreføre denne tankegangen kan man si at mennesker ser på grupper som ulike typer trusler, slik at de emosjonelle reaksjonene vi har mot de ulike gruppene er svært forskjellig, avhengig av hvordan vi oppfatter dem. Denne tankegangen vil også tilsi at menneskers fordommer mot en gruppe vil bli mer framtredende når de føler seg spesielt sårbare mot trusselen ulike gruppe er assosiert med. Tenker vi at en gruppe er mer voldelig, reagerer vi med frykt. Tenker vi at en gruppe kommer til å svindle oss, reagerer vi med sinne osv.<br />Et eksempel på dette er et forsøk som ble gjort på amerikanske studenter. De fikk se en skummel skrekkfilm og i etterkant var det mange av de som var tilbøyelige til å oppfatte ansiktsuttrykkene til svarte, unge menn som svært truende. Folks stereotyper og fordommer er klart påvirket av deres nåværende bekymringer og frykt og av den spesifikke trusselen de tror at medlemmer av andre grupper utgjør. <br />Et alternativ til ”realisitic group conflict theory” er tanken om at mektige mennesker og institusjoner strategisk manipulerer stereotyper og fordommer for å gi seg selv en fordel. Det er for eksempel blitt hevdet at Europeerne som invaderte Afrika fant opp konseptet om at den ”svarte rase var underlegen den hvite”. Anit-semittisme ble brukt av Hitler for å samle tyskerene mot en felles fiende. ¨Det er vanskelig å vite om denne teorien stemmer i dag, men eksisterende forskning forteller oss at vi liker å tro at verden er rettferdig. Gode ting skjer for gode mennesker og onde mennesker får det dårlig. Vi liker dermed å tro at vår egen suksess har kommet fordi ”vi fortjener det”. Å stemple andre grupper med lavere sosioøkonomsik status som uintelligent og late, kan være med på å rettferdiggjøre dette. <br />Mennesker som tror på ”sosial dominance orientation” tror at noen grupper (oftest sin egen gruppe) rett og slett er bede enn andre. De mener mennesker burde behandles etter hvor mye de er verdt, og alle er ikke verdt like mye. Disse menneskene har en spesielt sterk tendens til å ha negative stereotypier og fordommer mot grupper som har lavere status enn sin egen. Vi kan også knytte denne tilnærmingen til holdninger om militær styrke og internasjonal konflikt. <br />Faktorer som kan redusere konflikter mellom grupper<br />Forenklede bilder av internasjonal konflikt<br />I internasjonale konflikter er det vanlig å ha et for enkelt syn på utviklingen av en konflikt. Det er særlig to perspektiver som er vanlige. <br />”Deterrence view”: All nedrustning i en konflikt, er et tegn på svakhet. <br />”Conflict spiral view”: Hver gang en konflikt eskalerer blir motparten mer truet og det blir behov for å vise at man vil handle fredfullt. <br />Hver av disse perspektivene kan være korrekte i noen omstendigheter og feil i andre. I andre verdenskrig kan ”deterrence view” være et mer effektivt synspunkt. Men i ”kampen mot terror” passer ikke dette. Invasjonen i Irak ser ut til å ha gjort at Al-Quaida har fått mange flere rekrutter enn før . Altså er det viktig å se på alternative teorier som er mer komplekse og situasjonsbaserte, og som bidrar til å forminske spenningen mellom partene. <br />Ut av en eskalerende sprial<br />Konflikter mellom grupper skapes ofte fordi det skapes en konkurranse-setting gruppene mellom. Gruppeoppgaver blir i større grad sett på som konkurranse enn individuelle oppgaver. Det er særlig i store grupper at man forventer at andre grupper skal oppføre seg som om man er i en konkurransesituasjon. Det skaper en spiral av fiendskap som kan være vanskelig å komme se ut av. Hvordan kan man så bryte denne sprialen? Hvordan kan man gå fra å konkurrere og ikke stole på hverandre til å stole på hverandre?<br />Vi kan igjen bruke Robbers Cave som eksempel vet vi at samarbeid mot et felles mål kan redusere de negative fordommene de har til hverandre.<br />Å sende ut en person fra gruppa A og En person fra guppe B til å forhandle med hverandre kan et gjøre at begge grupper kan komme ut av konflikten mer positive tanker om den andre gruppen som helhet. Å møtes en og en lærer oss at individene i den andre gruppa har motivasjoner som ligner våre egne og kan redusere ”oss mot dem” tankegangen, og bidra til at man får et mer menneskelig syn på motparten. <br />I internasjonale forhandlinger opplever ofte begge parter press fra ulike hold, for å øke konkurransen dem i mellom. Det kan derfor også være en løsning å plassere partene i et ikke-konkurransepreget miljø, der man tar opp konflikten uten at man har noen tidsfrist eller mål om å løse konflikten der og da. På den måten kan man snakke om konflikten uformelt og kanskje oppdage at man er mer enige enn man tror. <br />GRIT <br />I forhandlinger deler man seg inn i sine ingrupper og utgrupper. Når konflikten først er der eskalerer den som regel. Opprustning leder som regel til krig. Heldigvis fins det metoder for å stoppe utviklinga.<br />Robbers Cave eksperimentet viste oss at å jobbe mot et felles mål kan få oss til å samarbeide bedre og faktisk skape gode relasjoner. For eksempel å jobbesammen mot AIDS-spredning, paralellt som man har forhandlinger om et konflikttema.Likevel kan dette være vanskelig. I en konfliktsituasjon vil begge parter forsøke å finne svakheter hos hverandre, også utenfor forhandlingsrommet.<br />Charles Osgood foreslo derfor GRIT –teorien (Graduated and reciprocated initiatives in tension reducion). For å bryte konfliktspiralen man lett kommer seg opp I, foreslo Osgood at en av sidene begynner med et fredlig initiativ. Dette skal være et lite initiativ slik at parten som gjør det ikke virker svakere eller mister ansikt. Etter dette bør parten ha en offentlig uttalelse der man sier at det vil bli større og større reduksjon i konflikten dersom motparten følger deres eksempel. Tanken er altså at man konkurrerer om å være den som tar mest fredlig initiativ. <br />Interkulturell forståelse<br />Mangel på interkulturell forståelse kan forkludre mang en forhandlingssituasjon. Jeg vil her ta utgangpunkt i konflikten mellom Irak og USA, og teoriene Kimmel utviklet for å skape bedre interkulturell forståelse i forhandlinger. Da konflikten mellom Irak og USA eksalerte viste deg seg at hver part ikke tok hverandres trusler på alvor. USA trodde ikke Irak faktisk ville invadere Kuwait og Irak trodde USA bløffet da de snakket om å invadere Irak. <br />I forhandlingene som fulgte var mangelen på interkulturell forståelse fortsatt åpenbar. Forhandlingsmetode og språkbruk var svært forskjelleige, og araberne satt igjen med en følelse av at amerikanerne var arrogante og at de hele tiden fornærmet dem. Forhandlingsmessig var araberne vant med rolige forhandlinger som først la opp til å bli kjent, før de reelle forhandlingene begynte. De var også svært opptatt av fortiden. Amerikanerne var vant med å gå mer rett på sak og se fremover. <br />Ut i fra dette forhandlingsklimaet utviklet Kimmel fem ulike måter å være kulturell bevisst på: Kulturell sjåvinisme, etnosentrisme, toleranse, minimalisering, forståelse<br />Alle nivåene frem til ”forståelse” , innebærer at man i stor eller liten grad ser på sin forhandlingsmetode og kultur bedre enn motstanderen sin. Kimmel så at mange har problemer med å ha faktisk forståelse for motparten. Som folk flest, foretrekker man det man er vant med. <br />Oppsummering<br />Det er mange grunner til at konflikter mellom grupper oppstår. iflg ”realistic conflict theory”. Har mennesker har en tendens til å se på sin egen gruppe som viktigere enn andre sin, og andre grupper blir fort sett på som trusler. Dette gjelder særlig i når det er konkurranse om ressursene.<br />Andre teorier foreslår at det er sammenheng mellom hva slags trusler vi tror andre grupper utgjør ,og vår respons til denne. Det er også foreslått at man har utviklet teorier om en gruppes overlegenhet for at de som sitter med makt og innflytelse skal beholde denne.<br />Når vi skal løse konflikter gjelder det å få partene ut av en konfliktspiral, der alle er redde for å miste ansikt. Robbers Cave studien er et godt eksempel på hvordan vi kan få konkurrerende grupper til å samarbeide mot et felles mål. Å samarbeide mot felles mål utenfor forhandlingsbordet kan være en metode, man kan også sende ut en person fra hver gruppe for å forhandle med hverandre. I tillegg er det viktig å redusere spenning mellom partene, her er GRIT-teorien avgjørende. Små initiativ fra begge sider gjør at man etter hvert konkurrerer i hvem som er mest fredsbyggende, ikke i konfliktnivå. <br />Skal man forhandle mellom ulike kulturer kan det lett oppstå misforståelser som kan ødelegge forhandlingene. Her er Kimmels teori om kulturell bevissthet en pekepinn på hva slags holdninger man bør gå inn med for å forhindre dette. <br />Om media og aggresjon<br />Jeg velger å tolke denne oppgaven i retning av å skrive en oppgave om sammenhengen mellom media og aggresjon. Pensum fokuserer mest på barn, aggresjon og media, dette vil jeg også gjøre. I tilelgg vil jeg skrive om voldspromografi og hva slags effekt det har for vold mot kvinner. Jeg tar ikke med reduksjon av aggresjon ettersom jeg ikke ser på dette som relevant for oppgaveteksten.<br />Aggresjon er definert som atferd med en intensjon om å skade en annen person psykisk eller fysisk. Det er tre komponenter innenfor denne definisjonen:<br />Aggresjon er atferd. Det er ikke det samme som sinne ,en følelse som ofte men ikke alltid er assosiert med aggresjon. <br />Handlingene er gjord med overlegg, med vilje. <br />Atferdens mål et er å skade andre. Foskere skiller dette fra selvsikkerhetsbekreftende atferd som utføres for å uttrykke dominans eller selvitllit. <br />Vi skiller mellom instrumentell aggresjon, der atferden brukes for å oppnå ett mål, fiendtligsinnet aggresjon, der atferden har som mål å tilføre smerte., indirekte aggresjon der man førsler å sakde en annen person uten direkte konfrontasjon og emosjonell aggresjon som er skadelig atferd som stammer fra sinte følelser som kommer ut av kontroll. <br />Det er flere situasjonelle faktorer som kan lede til aggresjon. Smerte og ubehag øker hyppigheten av aggresiv atferd. En rekke sosiale situasjoner kan også ha samme effekt. Frustrasjon, å bli angrepet av andre, utrivelige opplevelser, høy arousal og alkohol er noen av disse situasjonene. Men i denne oppgaven skal vi se spesielt på hva media kan bety for om vi oppfører oss aggressivt. <br />Individer utvikler et karakteristisk aggresjonsivå i barndommen som vil være relativt stabilt opp i voksen alder. Barn observerer tidlig det de ser på tv, lenge før de for eksempel kan lese og skrive. TV bidrar til å skape de forventningene barn har til seg selv og andre, og hva som utgjør standarden i et sivilisert samfunn.<br />Studier som er utført de siste 25 årene viser blant annet at: <br />Førskolebarn imiterer den aggressive atferden til voksne eller tegneseriefigurer de har observert<br />Denne imitasjonen er ofte ganske direkte, men barna kan også oppvie generelle aggresive mønstre<br />Observasjon av TV-vold leder spesielt til imitasjon når modellen ikke blir straffet, når modellen er av samme kjønn som barnet, når barnet er moderat frustrert og når det ikker er noen voksne i barnets nærvær som viser sin misnøye over modellens atferd<br />En av de mest innflytelsesrike psykologiske teoriene im aggresjon er sosial læringsteori, utviklet av Albert Bandura. Iflg denne teorien er aggresiv atferd foråsaket av belønning for aggresjon. I en serie berømte eksperimenter med Bobbo-dukken påviste Bandura hva slags effekt vold i media kunne ha på barn. Barna som ble visst klipp der rollemodellen fikk belønning for sin vold mot dukken, var mer sannsynlig til å etterligne den da de selv traff Bobbodukken. Barn som så den voksne bli straffet var mindre sannsynlig at etterlignet rollemodellen, Likevel, selv om de hadde sett at rollemodellen ble straffet, kunne de imitere atferden dersom de ble spurt om å gjøre det mot belønning. De hadde altså lært en unik voldelig atferd. <br />Aggresjon øker ved belønning. Aggresjon minker ved straff bare under spesifikke betingelser. Sosial læringsteori understreker påvirkningen av mennesker som modeller på atferden til observatøren. Modeller som oppnår et ønsket mål ved sin aggresjon og uten å bli straffet, er mest sannsynlige til å bli imitert. Men selv om modellen blir staffet kan den bli etterlignet. Fredlige modeller kan minke aggresjonen til observatøren. <br />Bandura noterte seg at et menneske ikke trenger å være spesielt sinna for å delta i belønningsmotiver aggressiv atferd. Leiemordere g trente soldater utøver ofte aggressiv atferd uten å føle noe som helt sinne. Dermed er sosial læringsteori spesielt gyldig ift instrumentell aggressiv atferd. <br />I Banduras eksperiment har vi sett at er par minutter med en voldelig film kan få barn til å reagere aggresivt. Hva gjør da dagens valdsglamoriserende samfunn med oss? Overalt i film, Tv og tegneserier blir vold fremstilt som trivielt, glamorisert eller rettferdig. Påvirker dette vår generelle holdning til vold?<br />Korrelasjonsstudier antyder at barn, særlig gutter, som ser mye på voldelig TV o.l på en daglig basis oftere angriper andre barn og oppfører seg generelt mer aggressivt. Her har vi selvsagt andre faktorer som kan spille inn, feks oppsøker voldelige barn voldelige tv-seirer og filmer. Kan en tredjefaktor, som fattigdom spille inn på vår aggressivitet og vilje til å se på voldelig TV?<br />Meta-analyser av de mange undersøkelsene som er gjort på området konkluderer med det samme. Noen frorskere har t.o.m hevdet at korrelasjonen mellom å se mye vold på tv og aggresiv atferd, er den samme som korrelasjonen mellom lungekreft og røyking.<br />Samtidig gjelder ikke dette bare TV. Andre mediaformer kan også ha en stor effekt. <br />Voldelige videospill<br />Gjør at ungdom kan lære en spesifikk voldelig atferd. Colombine-guttene var svært opptatt av spillet DOOM og hadde t.o.m manipulert spillet sli kat de kunne skyte ned klassekamerater. <br />Forskning viser at tilfeldig utvalgte personer som spilelr voldelige spill har mer aggrevie tanker og atferd enn de som velges ut til å spille fredlige spill. <br />Voldspornografi og vold mot kvinner<br />Voldspornografi, som bare er litt opphissende, reduserer aggresjon mot en person av samme kjønn. Voldspornografi øker mann-mot-kvinne”-aggresjon mer enn ”mann-mot mann”-aggresjon Når en kvinne vises frem som om hun liker voldelig sex, vil til og med uprovoserte menn bli mer aggresive og bli mer akspeterende ovenfor vold mot kvinner. Kombinasjonen av å se på voldelig pornografi og ha negative holdninger mot kvinner henger sammen med at menn rapporterer å ja vært seksuelt aggresive før og/eller at de har seksuelt aggressive intensjoner i framtiden. <br />--<br />Pensum påpeker at foreldre og det øvrige sosiale nettverket er mye viktigere enn medievold når barnet sosialiseres inn i samfunnets normer om aggresjon. Foreldre er sterke rollemodeller som barn identifiserer seg med i sterkere grad enn TV-personer. Foreldre har også en viktig rolle ift om mediavold påvirker deg eller ikke. Om de viser sin motvilje er det mindre sannsynlig at barn vil etterligne atferden. Men desto viktigere; om du tidlig blir belønnet for voldelige handler og for eksempel oppfordret til å leke med våpen utøver dette en sterke påvirkning på din aggressive atferd enn media. <br />Diskuter Duck sin modell for nedbryting av en relasjon (“relationship breakdown”). Hva kan man gjøre for å “lege” en døende relasjon?<br />Duck’s modell består av fire faser som partnere må gjennom for å avslutte et langvarig forhold. Hver fase når en terskel ved sitt mest intense punkt, noe som fører til en typisk handling. I denne oppgaven skal jeg gå nærmere inn på disse fire fasene, og deretter skrive litt om hva man kan gjøre for å lege en døende relasjon.<br />Et brudd er ikke en enkel begivenhet, men en prosess som foregår over lang tid og som inneholder kommunikasjon med både partnere og vennegrupper som er involverte i deres nettverk. Duck’s modell tar opp disse tingene, som er beskrevet i fire ulike faser:<br />1. The intrapsychic phase<br />Den første fasen starter som en periode der man dveler ved forholdet. Dette vises ikke utenfra, da kanskje fordi en håper at ting kommer til å ordne seg.  I denne fasen kan dvelingen føre til at man provoserer partneren sin, og også søker en tredjeperson som en kan snakke med om bekymringene sine.<br />2. The dyadic (i.e. two-person) phase<br />I denne fasen vil en av partene bestemme seg for at noe må bli gjort, ofte at man vil forlate partneren, noe som er lettere sagt enn gjort. Dette vil føre til krangel mellom partene som viser forskjeller mellom dem, og de prøver å legge skylden for hva som har gått galt over på hverandre. Hvis de er heldige, vil de kanskje klare å ordne opp i problemene sine ved denne diskuteringen. <br />3. The social phase<br />Den sosiale fasen kommer med et nytt element, nemlig å snakke med andre. Hvis de to partene mener at forholdet nærmer seg slutten, vil de forhandle med vennene sine. Dette gjøres både for å få sosial støtte ved en usikker framtid, og for å høre at det de gjør er det rette. Disse vennene vil deretter ta sider i saken og etter hvert godkjenne oppløsningen.<br />4. The final grave-dressing phase<br />Denne fasen kan involvere mer enn bare å forlate partneren sin. Det kan hende man må fordele eiendom, finne ut hvem som skal ta vare på barna og andre praktiske ting. Man må også dele sin versjon av forholdet og bruddet med andre.<br />Denne teorien har gode poenger, men det kan diskuteres om en brudd foregår gjennom disse fasene. Noen par vil nok ikke involvere venner i beslutningen om det skal bli slutt eller ikke, og noen par kan hoppe over en fase. Et eksempel på dette kan være hvis en av partene har vært utro, og dette oppdages. Da vil det sannsynlig ikke være en dveling først, men heller hoppe rett på diskusjonene i fase to. Det er også mulig at man deretter begynner med dvelingen som er i fase en. Dette viser at fasene kan gå litt inn i hverandre, og kanskje ikke skje i rett rekkefølge. <br />For å “lege” en døende relasjon, er det best å gripe inn så raskt som mulig, altså i de første fasene av Ducks relasjonsmodell. Ved den første fasen når man begynner å dvele ved forholdet, kan det være lurt å fokusere på de gode tingene ved forholdet, og minne seg selv på de tingene man setter pris på hos sin partner. Den andre fasen er nok den fasen som spiller mest inn på om man kan lege relasjonen eller ikke. I den fasen får man snakket ut om ting, noe som kanskje lønner seg mer i framtiden enn det som gjøres i fase nummer en. Da kan man snakke ut om problemene, og sammen bestemme om det er en mulighet for å finne ut av dem. Etter dette vil det være vanskeligere å lege den døende relasjonen, ettersom partene ikke har bestemt seg i fase to for å ordne opp med problemene de har hatt i forholdet.<br />Oppsummering<br />Duck’s relasjonsmodell har altså fire faser som et par må igjennom for å avslutte et langvarig forhold. <br />1. The intrapsychic phase - perioden der en dveler ved forholdet<br />2. The dyadic (i.e two-person) phase - diskusjon mellom partene om hva som er problemene i forholdet<br />3. The social phase - forhandling med venner i samme nettverk<br />4. The final grave-dressing phase - praktiske ordninger i bruddet, og fasen der en forteller andre sin versjon av bruddet<br />Disse fasene kan i noen omstendigheter bytte rekkefølge, eller ”tre litt inn i hverandre”.<br />Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (“well-being”).<br />Velvære handler om å ha et positivt syn på seg selv, være tilfredsstilt med livet og tilbringe tid med andre mennesker. I følge Costa & McCrae er det grunnlag for å tro at personlighetstrekk henger nøye sammen med velvære. I denne oppgaven vil jeg drøfte forholdet mellom personlighetstrekk og velvære med utgangspunkt i en modell utarbeidet av Costa & McCrae.<br />Costa & McCrae<br />Costa & McCrae konkluderte med at faktorer som alder, kjønn og etnisitet hadde liten innvirkning på grad av opplevd velvære. En modell som senere ble utarbeidet av Costa & McCrae støttet denne konklusjonen. Modellen, bestående av de to faktorene ekstraversjon og nevrotisisme, hadde til hensikt å kartlegge hvorvidt de to personlighetsfaktorene interagerer med velvære.<br /> Costa & McCrae gikk frem på to forskjellige måter. Den ene metoden var basert på en direkte modell. Denne modellen viste at situasjonen påvirket den positive/negative opplevelsen. Den andre metoden var basert på en indirekte modell, som viste at personligheten hadde innvirkning på opplevelsen. <br />Costa & McCraes modell har blitt replisert, og videre forskning har støttet teorien om at ekstraversjon (positive opplevelser) og nevrotisisme (negative opplevelser) henger nøye sammen med velvære. <br />Riktig personlighetskombinasjon<br />Karakteristisk for ekstroverte er at de er utadvendte, sosiale, selvsikre og emosjonelt stabile. Ekstroverte personer kjennetegnes ved at de har et sterkt behov for å omgås andre mennesker, samt gode forutsetninger for positive opplevelser. Nevrotiske personer preges ofte av personlighetstrekkene innadvent, asosial, engstelig og emosjonelt ustabil, og ikke overraskende henger nevrotisisme sammen med negative opplevelser.<br />Det har blitt argumentert for at en riktig personlighetskombinasjon (Høy E og lav N) opplever en større grad av velvære sett i forhold til faktorer som alder, kjønn, etnisitet og nevrotisisme.<br />Personlighetskombinasjonen (Høy E og Lav N) kan være en slagkraftig kombinasjon. Fordi en slik kombinasjon lettere gjør at man kan oppnå positive følelser og opplevelser, blir den ansett som en kombinasjon med gode forutsetninger for å oppnå velvære. <br />Gjennom Costa & McCrae sin modell kan mye tyde på at personlighetstrekket ekstraversjon er relatert til velvære, men det er viktig å ta i betraktning at også nevrotisisme kan resultere i subjektiv velvære til tross for negative opplevelser. En nevrotisk person kan oppleve velvære gjennom angst og et ustabilt emosjonelt liv.( husker å ha lest det tidligere i høst, men fant ikke notatene mine.) I tillegg er det en mulighet for at nevrotiske personer, i likhet med øvrige individer, kan oppleve velvære ved å følge psykologen Fordyce sitt program. <br />Psykologen Fordyce argumenterer for at velvære er noe alle kan oppnå. Fordyce utviklet et program med 8 strategier for å oppnå økt velvære. Noen av strategiene var basert på å tilbringe tid med andre mennesker, søke utfordringer, hjelpe andre, være optimistisk og trene regelmessig. Fordyce har fått medhold av en rekke psykologer, og mener at velvære er noe alle kan oppnå, forutsatt at en bevisstgjøres på disse strategiene. <br />Oppsummering<br />Det er vanskelig å fastslå hva som forårsaker velvære. Skal man tro Costa & McCrae sin modell, er den indirekte modellen den mest avgjørende i relasjonen til velvære. I følge Fordyce er velvære noe alle kan oppnå uavhengig av forskjellig personlighetstrekk. Det kan være belegg for å tro at velvære er noe alle individer kan oppnå, sett at ekstroverte kanskje har bedre forutsetninger enn nevrotiske og øvrige personer.<br />Drøft forholdet mellom personlighetstrekk og velvære (well-being) <br />I denne oppgaven vil jeg etter å ha forklart begrepet subjektiv velvære, gjøre rede for hva lykke er og hvordan vi kan måle det. Deretter vil jeg komme inn på hvilke andre variabler lykke korrelerer med. Så vil jeg gjøre rede for Costa og McCraes teori og modell for at personlighetstrekk, ekstraversjon og nevrotisisme, er relatert til velvære og lykke. <br />Lykke <br />Subjektiv velvære er individets nåtidige evaluering av hans eller hennes lykkefølelse og tilfredshet med livet. Også i en trekktilnærming til emosjoner er lykke (happiness) inkludert følelsen av å være fornøyd med sitt liv, den aller største. <br />For å kunne definere lykke er det nødvendig å se hvordan forskere måler det. Fordi følelse av lykke er en subjektiv kvalitet, altså at det beror på personens egen bedømmelse av hans eller hennes liv, blir forskere nødt til å stole på svar de kan få gjennom et spørreskjema. Her kan det variere fra om spørsmålene innebærer en gradering i hvor fornøyd man er med livet eller om de fokuserer på balansen mellom behagelige og ubehagelige emosjoner i en persons liv. Et eks. kan være å oppgi prosentantall på hvor glad, nøytral eller ulykkelig man er. <br />Forskere hevder lykke kommer frem på to måter, den ene ut i fra en bedømmelse om at livet er tilfredsstillende. Den andre ut i fra en predominans av positive fremfor negative følelser i ens liv. <br />Det viser seg at menneskers følelsesliv og avgjørelsen om hvor fornøyd de er med livet, er høyt korrelert. Personer som opplever mange behagelige emosjoner i sitt liv har en tendens til å vurdere deres liv som tilfredsstillende og omvendt.<br />Kan det være at lykkelige mennesker lurer seg selv? At de fleste mennesker er ulykkelige og at lykkelige mennesker ikke vite det eller fornekter det? Det ville være enkelt å lyve på et spørreskjema for å fremstå som lykkelig og tilfreds. Dette omhandler sosial ønskelighet. Det viser seg at mål på lykke faktisk korrelerer med skårer på sosial ønskelighet. Altså at mennesker som skårer høyt på sosial ønskelighet, skårer tilsvarende høyt på selv rapporterte lykke målinger. Sosial ønskelighets mål korrelerer også med ikke- selvrapporter på lykke, rapporter gjort av andre. Disse funnene viser at det å ha et positivt syn på seg selv er en del av å være en lykkelig person. Dette innebærer å ha positive illusjoner om Selvet, synet på egne karakteristikker som god, dyktig og ønskelig, virker å være en del av emosjonell velvære. <br />Til tross for korrelasjonen med selvrapporterte mål om lykke med sosial ønskelighet, viser andre studier at lykkemålene er valide. Disse funnene omhandler en positiv korrelasjon mellom selvrapportering og ikke- selvrapporteringsmål av lykke. Mennesker som rapporterer at de er lykkelige, har ofte venner og familie som bekrefter dette. <br />Det har lenge vært kjent at lykke korrelerer med mange positive utfall i livet, som ekteskap, trivsel på jobb og selvtillit. Disse korrelasjonene mellom ønskelige utfall i livet, tolkes ofte i retning av at suksess på visse områder i livet vil gjøre en person lykkelig. Et annet eks. er den svært lille korrelasjonen mellom personlig velstand og lykke, som ofte tolkes som at det å ha penger kan gjøre en (litt mer) lykkelig. Hovedvekten av forskere på dette området har antatt at suksessfulle utfall gir lykke og at den kausale retningen går fra at det å være suksessfull leder til en økt følelse av lykke. Nylig (2005) stilte en gruppe forskere spørsmål til antakelsen om at den kausale retningen går fra suksess til lykke. De foreslo at det muligens var områder i livet det kausaliteten går i motsatt retning, altså fra lykke til suksess. Eksempler på dette er at det kan være mulig at det å være lykkelig fører til at man gifter seg, da som motsetning til at å gifte seg fører til at man blir lykkelig. <br />Lyubomirsky (2005) kunne ved sine longitudinelle studier gi bevis for at det å være lykkelig førte til, eller kom før mange positive utfall i livet. Blant disse var tilfredsstillende forhold, å ha oppfyllende, produktivt arbeide, samt å ha god fysisk helse. Eksperimentelle studier viser også at lykke kan bidra til en rekke andre positive utfall: å bli mer hjelpsom og altruistisk, få økt selvtillit, å bedre immunsystemet, mer effektiv konfliktløsningsevner og å tenke mer kreativt. Selv om lykke viser seg å lede til mange positive utfall, kan noen være mer komplekse og dermed involvere gjensidig kausalitet, som innebærer at kausalitet kan gå begge veier. Et eks. her kan være det at lykkelige mennesker ofte hjelper andre som trenger det. Her viser eksperimentell litteratur at det å hjelpe noen i nød kan føre til økt følelse av lykke. <br />Er lykke mer sannsynlig hos unge, voksne eller eldre? En kan tenke seg noen perioder i livet er lykkeligere enn andre, men studier viser at omstendighetene som gjør mennesker lykkelige, skifter med alder. Det er derfor ikke bevist at en livsperiode er lykkeligere enn en annen. Hva med etnisk bakgrunn? Nasjonale forskjeller? <br />Forskning på objektive omstendigheter som kjønn, alder og inntekt viser at disse har svært liten påvirkning på den samlede følelsen av lykke. Allikevel vet vi at mennesker er ulike og at noen, selv med livets motgang og skuffelser, er konsekvent lykkeligere enn andre. Hva kan muligens forklare dette?<br />Personlighet og velvære<br />I 1980 konkluderte Costa og McCrae med at demografiske variabler stod for omtrent 10 – 15 % av variasjonen i lykke, et estimat bekreftet av andre. Da dette etterlater en stor uforklart del innenfor forskjellene i velvære, foreslo forskerne (Costa og McCrae) at personlighet muligens kunne forårsake at noen mennesker blir lykkelige. Eksisterende studier på den tiden viste at lykkelige mennesker var utadvendte, sosiale, emosjonelt stabile og lav på nevrotisisme. Costa og McCrae brukte dette og formet sin teori om at det muligens var to spesifikke personlighetstrekk som påvirket lykke: ekstraversjon og nevrotisisme. Etter å ha arbeidet videre med denne teorien, ble resultatet en enkel, men elegant ide. Lykke er tilstedeværelsen av relativt høye nivåer av positiv effekt og relativt lave nivåer av negativ effekt, i en persons liv over tid. De mente videre at ekstraversjon, påvirket en persons positive emosjoner, mens nevrotisisme bestemte en persons negative emosjoner. Costa og McCrae sin modell ble støttet av videre forskning. Ekstraversjon og nevrotisisme predikerte mengden positive og negative emosjoner i menneskers liv, og påvirket dermed følelsen av velvære i stor grad. Ekstraversjon og nevrotisisme kunne gjøre rede for opptil tre ganger så mye av variasjonen i lykke, sammenlignet med alle vanlige demografiske variabler til sammen. (bla. kjønn, alder, utdannelse, inntekt, religion) det kan virke som å ha riktig kombinasjon av personlighetstrekk (høy ekstraversjon og lav nevrotisisme) kan bidra mye mer til lykke enn kjønn, alder, etnisk bakgrunn og alle andre demografiske karakteristikker. <br />Siden deres studie i 1980 har et stort antall studier replisert funnet av at nevrotisisme og ekstraversjon er sterke personlighetskorrelasjoner med velvære. Korrelasjons studier kan ikke fastslå om det er en direkte kausal sammenheng mellom personlighet og velvære, eller om personlighet leder til en viss livsstil og at den måten å leve på, over tid, gjør deg glad. Det er i denne sammenheng utviklet to modeller, en indirekte og en direkte. <br />Indirekte <br />Et eksempel kan være at en person er nevrotisk og at dette fører til at han/hun klager og bekymrer seg. Andre mennesker misliker å omgås folk som bekymrer seg mye og som alltid klager, så derfor unngår de personer som har høyt nivå av nevrotisisme. Følgelig vil denne personen bli ensom og ulykkelig. Men personen vil bli ulykkelig fordi han/hun skyver alle bort ved å klage hele tiden. Personens nevrotisisme fører ham/henne til å skape visse livssituasjoner, som å gjøre andre utilpass, og disse situasjonene vil til slutt gjøre personen ulykkelig. <br />Direkte<br />En kontrast til dette vil være å se på det andre synspunktet til den kausale relasjonen mellom personlighet og velvære ved å se personlighet som en direkte årsak til at mennesker reagerer på samme situasjon med ulike mengder positive eller negative følelser, som igjen direkte påvirker deres velvære. En nevrotisk person vil respondere med flere negative emosjoner, selv i samme situasjon, som en person med lavt nivå av nevrotisisme. At noen reagerer med mer positive eller negative følelser, har å gjøre med deres nivå av ekstraversjon og nevrotisisme. <br />Larsen og kollegaer har ledet flere studier i å undersøke hvorvidt personlighetstrekkene ekstraversjon og nevrotisisme har en direkte effekt på emosjonell respondering. I disse studiene gjennomgikk deltakerne en humør induksjon i laboratoriet. I en studie lyttet deltakerne til guidede bilder av hyggelige scener (en tur på stranden) eller veldig ubehagelige scener (en venn som dør av uhelbredelig sykdom). I andre studier deltakernes følelser ble manipulert ved å se på behagelige og ubehagelige bilder. Før laboratorietestene ble deltakernes personlighetsskårer på ekstraversjon og nevrotisisme testet. Forskerne kunne så avgjøre om ekstraversjon og nevrotisisme skårene predikerte responsene fra laboratorietestene. Gjennom flere studier var ekstraversjon den beste predikatoren av respons til den positive humør induksjonen, mens nevrotisisme predikerte responsene til den negative humør induksjonen. Det kan virke som om det er enkelt å få en ekstravert i godt humør, og tilsvarende lett å få en person med høyt nivå av nevrotisisme i dårlig humør. Dessuten foreslår disse laboratoriestudiene at personlighet virker som en forsterker av livshendelser, ved at ekstraverter viser forsterkede positive emosjoner til gode hendelser og personer med høy grad av nevrotisisme viser forsterkede emosjoner i negative hendelser. Disse funnene er viktige fordi de indikerer at personlighet har en direkte effekt på emosjoner. I tillegg viser de at selv under kontrollerte forhold reagerer personer ulikt på de emosjonelle hendelser i livet, avhengig av deres personlighet. <br />Avslutning<br />Subjektiv velvære, nåtidig lykkefølelse og tilfredshet med livet, korrelerer med ulike variabler som kjønn, alder og land man bor i. Lykke er også i sammenheng med andre positive utfall i livet, som ekteskap, selvtillit eller å trives på jobb. Forskere har kommet frem til at den kausale retningen fra suksess til lykke også kan være omvendt. Det vil alltid være noen mennesker som generelt er lykkeligere enn andre og dette omhandler personlighetstrekk. Costa og McCraes teori og modell om at ekstraversjon og nevrotisisme som personlighetstrekk kan redegjøre for en stor del av variasjonen innenfor lykke hos ulike mennesker har funnet mye støtte. Med deres modeller, da særlig direkte, viser det seg personlighet har en direkte effekt på emosjoner og reaksjoner i hendelser. <br />Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer<br />Definisjon av personlighetstrekk: They [personality traits] are directly accessible neither to public observation nor to private introspection. Instead, they are deeper psychological entities that can only be inferred from behavior and experience” (McCrae & Costa, 1999)<br />Mange personlighetspsykologer mener at universelle dimensjoner av personlighet ikke bare er en måte å evaluere og kategorisere mennesker på, men at dimensjonene representerer hva som skiller oss fra hverandre på kryss av kulturer. Noen av disse personlighetspsykologiene har jobbet med å finne ut om femfaktormodellen av personlighet er universell eller ikke. Femfaktormodellen – FFM er den mest anerkjente og brukte modellen i forskning og i søknadsprosesser innen personlighet. Den har sin opprinnelse i resultater fra den leksikalske tradisjon (langvarig prosess av å kategorisere adjektiv til personlighetsdimensjoner, trekk). I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hva FFM går ut på og drøfte om den kan benyttes på tvers av kulturer, ved hjelp av teorier og forskning.<br />Femfaktormodellen – FFM er en personlighetsteori som har blitt utviklet i lange løp. Den har fem personlighetstrekk eller faktorer som vi har høye eller lave verdier av. Altså om man har mye av et personlighetstrekk vil det si at man kan se tydelig adferdsmønster som viser til det trekket. Disse fem personlighet trekkene er: N: Nevrotisisme (emosjonelt stabilitet): rolig, avslappet, stabil VS. Engstelig, usikker og humørsyk. E: Ekstroversjon: snakkesalig, utadvent, påståelig, selvsikker, fremad og frimodig, VS. Stille, blyg, sjenert, innadvent, hemmet A: Agreeablesness (medmenneskelighet/medgjørlighet): sympatisk, snill, varm, forståelsesfull, oppriktig VS. Usympatisk, uvennlig, kald, skarp/hard og slem. C: Conscientiousness (samvittighetsfull/pliktoppfyllende): organisert, ordensorientert, praktisk og presis, samvittighetsfull, overdrevet grundig VS uorganisert, slurvete, upraktisk, uordensorientert, likegyldig/ skjødesløs. O: Openness (åpenhet- intelligens forstand eller fantasi skapende): kreativ, innbildningsevne, intellectual VS ukreativ, fantasiløs, uintellektuell.<br />Den femte faktoren, O, har blitt mye omdiskutert, spesielt internasjonalt. Problemet ligger først og fremst i språket, hvordan tolkes begrepene på ulike språk? I en studie gjort i Tyrkia ble den femte faktoren best beskrevet som åpenhet, mens i Nederland ble det definert som progressive i en ende og konservativ i den andre. I Tyskland representerer den femte faktoren intelligens, talenter og muligheter. Og i Italia er det lagt vekt på konveniens (tradisjonsbundethet, rette seg etter skikk og bruk) spesielt opprørskhet eller kritisk (rebellious or critical). Dette er en stor debatt innen personlighetspsykologi. I Følge Goldberg som også har studert FFM kalte den femte faktoren intellekt og fantasifull, mens Costa og McCrae fikk gjennomslag med åpenhet, den blir regnet som en kulturell faktor. De fire andre faktorene menes det å være en likere krysskulturell forståelse av, dette skal jeg komme mer inn på. <br />Det er helt klart problematisk når en skal benytte en modell for alle mennesker på kryss av kulturer, fordi begrepene ikke har samme operasjonalisering, altså definisjon over alt. Vi trenger ikke reise lenger enn rundt om i Norge før begreper endrer betydning. I følge noen psykologer, mangler til og med konseptet personlighet en universal forståelse. Hsu, 1985 skriver at konseptet personlighet er et utrykk for idealet av den vestlige individualismen og dermed kan den ikke benyttes i kollektivistiske samfunn.<br />De mest ekstreme teoriene mener at hele personlighetsteorien er en vilkårig konstruksjon av den vestlige kulturen (Church 2000). Altså at modellene ikke beskriver noen grunnleggende adferdselementer i mennesket i det hele tatt, men noe som er konstruert ut i fra verdier i samfunnet og kulturen. Mens det andre ytterpunktet tilsier at personlighetstrekkene er anvendelige og presise for alle, og at det er den samme personlighetsstrukturen på tvers av kulturer, (Saucier &Goldberg, 2001). Så hvordan henger det sammen? Ligger det en universell personlighetsdimensjon i menneskeheten eller blir vi formet av samfunnet og kulturen?? Hallo Harlad Eia!<br />Det finnes ikke-vestlige psykologer som har forsket på FFM og funnet støtte. De har funnet at flere kulturer har begreper som beskriver personlighet på samme måte som den vestlige kulturen. For eksempel Filipinske konseptet pakikiramdam: sensitivitet, empati. Koreanske begrepet Chong: medmenneskelighet eller det Kinesiske konseptet ren qin: å være forholdsorientert. Det er en del som tyder på at vi har noen grunnleggende personlighetstrekk i oss som mennesker, men kanskje de blir forsterket eller forminsket av kulturen vi lever i? Kanskje vi i vesten er mer oppmerksom andres eller våre egne personlighetstrekk fordi vi lever i et individualistisk samfunn. <br />Det har blitt gjort store tiltak for å undersøke om FFM er universelt. Det første som ble gjort var å teste og transportere modellen. Psykologer oversatte eksisterende spørsmål til andre språk og presenterte eller testet dem for innfødte beboere i andre kulturer. Denne strategien fant noe støtte for FFM. Modellen har blitt replisert i Frankrike, Nederland, Filipine og for ikke lenge siden tok også Spania i bruk modellen, dette viser til at den kan benyttes på tvers av språk som ikke har de samme ”grunnpilarene” i språket. Det ble også funnet støtte til at FFM er brukbar på tvers av kulturer i en studie der 13 forskjellige land var med, fra Japan til slovakia (Hendrisk 2003). Men de kulturene og nasjonene som tar i bruk FFM som personlighetsdimensjoner er kanskje mer og mer lik den vestlige kulturen, de er i alle fall på samme vei, så det er ikke sikkert at alle har den samme forståelsen av personlighet eller de samme underliggende dimensjonene? Men den største og mest imponerende studien ble gjort på 50 forskjellige kulturer av McCrae, Terracciano med flere i 2005. Her skulle college studenter rangere noen de kjente godt ut i fra FFM. Faktoranalyser av rangeringene gav støtte til FFM, det var bare små variasjoner i faktorstrukturen på kryss av kulturer.<br />Basert på eksisterende data, kan man konkludere med at sannheten om FFM er universell er et sted i mellom ekstremistenes ytterpunkter som alltids, men den er nærmest argumentene som støtter at den er det. Trekk, finnes på alle språk og faktorene som er strukturert i USA viser en stor likhet på kryss av kulturer, men bare fire av de fem faktorene er konstante på et universelt plan. Den femte faktoren varierer og dermed viser det til en stor mangel på universelle personlighetstrekk struktur.<br />Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer<br />Introduksjon<br />Personlighet har tradisjonelt vært vanskelig å definere, selv innen komfortable vestlige rammer. En måte å forstå personlighet er å lage teoretiske konstrukt (her: trekk) som en slags operasjonalisering av begrepet. Femfaktormodellen av personlighet har i de siste 20 år vært den mest sentrale teorien og selv alternative teorier vil ofte inkorperer trekk fra denne. Men er disse trekkene relle? Og er de universelle?Teoretisk grunnlag og kritikk<br />Femfaktormodellen baserte seg opprinnelig på en kombinasjon av den leksikalske tilnærming og statistiske analyser og kom frem til de fem faktorene Nevrotisisme , Ekstraversjon, medmennskelighet, planmessighet og åpenhet. Da disse trekkene er et direkte resultat av analyse av den engelske språk er det ikke overraskende at krikere er skeptiske om dette er relevant utenfor den språklige og kulturelle sammenhengen det har oppstått i. Hsu argumenterer at konseptet om personlighet er kunn relevant i den vestlige verden. “Personlighet er et utrykk for det vestlige idealet invidvidualisme”. Hsu har et poeng i at personlighetspsykologi har oppstått i et vestlig vakum og man har søkt å forstå personlighet slik vesten ser individer. Dette argumentet er ikke nok til å avfeie tanken om personlighet, men det viser at feltet må tilnærmes med en viss ydmykhet. Så lenge adferd varierer vil man ha empiri for å lete etter tendenser og mønstre som vil kunne klassifiseres. Så lenge disse tendensene er relativt stabile over tid vil man kunne studere korrelasjoner mellom klassene (i vårt tilfelle trekk) og for eksempel problematisk adferd, jobbegnethet eller personlighet-patologi ko-morbiditet. <br />Det har også blitt argumentert at «universell struktur innebærer ikke at personlighet, som forstått innen et Europeisk-Amerikansk rammeverk, er et universelt aspekt av menneskelig adferd. Det innebærer heller ikke at variabiliteten som fremstår som en åpenbar del av mennesklig liv er en funksjon av en intern samling attributter kalt «personlighet»». Det er en riktig betraktning at dette ikke etablerer kausale årsaksforklaringer, men det utelukker ikke at man kan finne meningsfulle sammenhenger. <br />Som en motpol til de som er ekstremt skeptiske sier noen som støtter femfaktor modellen at trekk er universelle og at nøyaktig den samme personlighetsstrukturen vil vise seg på tvers av alle kulturer. «De viktigste dimensjonene av personlighet er de mest invariable og universelle dimensjonene»<br />Argumenter for femfaktor strukturen<br />Et argument som støtter femfaktor strukturen er at det finnes trekkord i andre språk enn engelsk. Dette betyr ikke at faktorene beskrevet i femfaktormodellen er korrekt, eller at antallet bør være fem, men det støtter den generelle logikken femfaktor modellen bygger på. Dette er et viktig argument for å si at personlighet har en struktur som kan forstås i form av trekk. <br />Den logiske fortsettelsen på dette er å spørre seg om forskjellige kulturer har nogenlunde de samme trekkene. Trekkperspektivet er ikke nødvendigvis ugyldig om man ikke finner de samme trekkene på tvers av kulturer, en mulig forklaring kunne jo være effekten av fremkallt og overført kultur, men det sterkeste argumentet for trekktilnærmingen ville være om man fant den samme strukturen for trekk på tvers av kulturer.<br />Forskning<br />Man har gått frem på to forskjellige måter for å teste om man finner den samme femfaktor strukturen i andre land. Den ene tilnærming går ut på at man oversetter eksisterende skjemaer til språket til landene man vil undersøke. Denne tilnærming har styrken at funn vil kunne støtte universaliteten til både strukturen og trekkene man tester. En svakhet med denne tilnærmingen er at det som regel ikke finnes direkte oversettelser og man risikerer å overse kulturspesifikke fenomen. En ren leksikalsk tilnærming har funnet bevis for en sjette faktor: Ærlighet - Ydmykhet. <br />Femfaktor modellen har blitt replisert i Frankrike, Holland og Filipinene, og den er påvist i vidt forskjellige språktre som sino-tibetansk, hamito-semittisk, ugrisk og malayo-polenesisk. En interessant studie i Estland viste at femfaktor modellen viste seg hos respondenter med generelt gode kognitive evner, men ikke hos respondenter med relativt lav intellektuell funksjon.<br />Den største femfaktor modell studien tok for seg 50 forskjellige kulturer med totalt 11,985 respondenter. Forsøket gikk ut på å vurdere noen du kjente godt ved hjelp av NEO-PI-R (Revised NEO Personality Inventory Revised). Faktor-analyse av disse observatørbaserte vurderingene viste den samme femfaktor modellen med en veldig liten variasjon i faktorenes struktur på tvers av landene. Et viktig poeng med denne forskningen er at resultatet foreslår at generaliserbarheten til femfaktor modellen ikke er begrenset til selvrapporterte data men også observatørrapporte data.<br /> <br />Den andre tilnærmingen har vært å starte med trekkord fra de enkelte landene man vil undersøke og så se om femfaktor strukturen kommer frem i andre språk. Selvom det er stor variasjon med tanke på antall trekkord i de språkene man har gjort denne typen analyse på, var andelen trekkord bemerkelsesverdig konstant. Gjennomsnittlig 4,4 prosent av ordene i de forskjellige språkene var trekkord. Faktoranalyse viste at det var stor grad av repliserbarhet på fire av de fem faktorene: Ekstraversjon, Medmenneskelighet, Planmessighet og Nevrotisisme. Den femte faktoren (Åpenhet i femfaktor modellen) varierte derimot en del. I enkelte land som Tyskland og Polen (og til en viss grad Filipinene) lignet den femte faktoren på den amerikanske faktoren (Intellekt-Åpenhet). I andre land fant man avvik som for eksempel: Nederland (politisk orientering) og Ungarn (Ærlighet).Oppsummering Personlighet kan enda ikke påvises som et kausalt aspekt av mennesklig natur, men det er en nyttig abstraksjon som gir oss muligheten til å lage rammeverk for beskrivelse og forskning. Kritikere har gode poenger både vedrørende om personlighet er et fenomen verdt å undersøke og om hvorvidt femfaktor modellen er relevant selv i ikke-vestlige kulturer. Forskning viser at femfaktor modellen er meget robust og er påvist på tvers av en rekke kulturer. Mye forskning støtter at fire av de fem trekkene virker særdeles universelle, mens den femte faktoren opptrer forskjellig hos forskjellige kulturer. Vi kan konkludere med at det fortsatt må gjøres mye forskning i andre kulturelle settinger for å etablere om hvor universell femfaktor modellens struktur er, særlig da forskning som baserer seg på direkte oversatt materiale viser litt andre tendenser enn forskning som baserer seg på lokalspråk. Dataene vi har så langt peker til at sannheten ligger et sted i mellom de ekstreme synspunktene som nevnt tidligere. <br />Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil <br />Hvordan folk snakker kan være nok til å utløse lytterens holdninger mot en talers gruppe.<br />Forskning har vist at standardvariasjoner av språk blir mer positivt evaluert enn ikke-standardvariasjoner på områder som har med status og kompetanse og gjøre. Slik at de som snakker bokmål i Norge ofte blir sett på som mer intelligente og kompetente enn de som snakker dialekter. Så hvordan du velger å snakke har mye å si for hvordan andre vil se på deg.<br />I denne oppgaven skal jeg se på hva sosiale markører og språkstil er, hvordan sosiale markører påvirker språkstil, hvordan vi tilpasser språkstilen i noen situasjoner. Jeg kunne også tatt med litt om lingvistisk relativitet, Brown og Frasers to viktige komponenter ved en samtalesituasjon, paralanguage og etnolingvistisk vitalitet, men velger å utelate disse slik at oppgaven ikke blir for lang. Hva slags påvirkning har sosiale markører som alder, kjønn, etnisitet og gruppetilhørighet på språkstil?<br />Språkstil og sosiale markører<br />Språkstil er måten noe blir sagt på. Som hvilket språk, hvilken aksent eller dialekt man bruker.<br />Det finnes få viktige eller reliable interpersonlige (mellommenneskelige) forskjeller i språkstil.<br />Folk har ofte en samling av ulike språkstiler. Hvilken språkstil som brukes bestemmes av hvilken situasjon man er i, og man kan endre på språkstilen enten automatisk eller bevisst.<br />Sosiale markører er kjennetegn ved språkstilen som gir oss informasjon om humør, kontekst, status og gruppemedlemskap. Eksempler på sosiale markører er sosial klasse, etnisitet, kjønn og alder. Sosiale markører er ofte enkle å identifisere og gir oss pålitelige hint om gruppemedlemskap.<br />Språktilpasningsteorien (Speech acommodation theory)<br />Språktilpasningsteorien sier at ved en face-to-face samtale mellom individer, vil man tilpasse språkstilen til konteksten/situasjonen. Man kan bl.a. forenkle språket slik at det blir enklere for andre å skjønne hva du mener, eller begynne å snakke i kompliserte vendinger for å prøve å imponere de rundt seg.<br />Et viktig begrep i denne teorien er talekonvergens (Speech convergence). Talekonvergens vil si at man endrer aksent eller språkstil slik at den kommer nærmere språkstilen til den man snakker med. Folk med høy status og til vanlig nokså «pent språk» kan nedgradere språket sitt, mens de med lavere status vil snakke «penere» enn de gjør til vanlig. Denne konvergensen vil føre til en mer lik interpersonlig språkstil, noe som igjen vil føre til godkjennelse og at personene liker hverandre bedre. Dette er særlig tilfellet hvis man endrer språkstilen med vilje.<br />Taledivergens (speech divergence) er et annet viktig begrep i teorien. Ved taledivergens endrer man språkstil for å øke forskjellene mellom seg selv og den man snakker med. Fordi man ikke liker denne utgruppen, og ikke vil bli assosiert med denne. Språkstilen og tilpasningen av denne styres av talerens motivasjon til å adoptere inn- eller utgruppens talemønster. Med andre ord, hvor villig eller uvillig man er til å bli som dem.<br />Språkstil og etnisitet<br />Språkstilen er en viktig og ofte sentralt stereotypisk eller normativ egenskap ved gruppemedlemskap. Det vil si at en av de viktigste måtene å vise at du er fra bygda på er å snakke bokmål med innslag av dialektord, eller snakke ren dialekt.<br />Språkstilen sier noe om hvor man er fra. Hvordan man ser på sin etniske identitet er med på å bestemme om man legger stor vekt på å bruke dialekten/aksenten sin eller om man prøver å skjule den. Kommer man fra et land som er kjent for ekstrem krigføring vil man nok prøve å skjule dette, og dermed prøve så godt man kan å snakke som de gjør der man bor nå. Er man derimot stolt av hjemlandet sitt, vil man kanskje legge mindre vekt på å lære seg det nye språket helt perfekt slik at folk kan skjønne at man egentlig kommer fra et annet sted.<br />Kjønn og språkstil<br />Stereotypene leder oss til å tro at det er mye større forskjeller mellom kjønnene enn det er i virkeligheten. Det finnes små forskjeller, men disse er avhengige av situasjonen man er i. Og vanlige forskjeller som grovhet i målet og volum kommer an på hvem man snakker med og hvilken samtalesituasjon det er. I tillegg er det store forskjeller innen kjønnene, ikke bare mellom dem.<br />Kvinner snakker ofte på ulike måter med ulike personer. Når de snakker med fremmede menn eller bekjente vil de ta i bruk en mer maskulin språkstil, mens de snakker mer feminint med mannlige venner. Det finnes også noe støtte for at kvinner bruker et mer kraftløst språk i nærheten av menn. Sier mer «veldig, liksom, ikke sant» i samtaler med menn, og er mer høflige.<br />Kvinner legger vekt på samarbeid og likhet, og er oppmerksomme på forhold og situasjoner. Menn har mer fokus på konkurranse og hierarkielle forhold og hevder sin individuelle identitet.<br />Alder og språkstil<br />Yngre mennesker kan ha en tendens til å snakke babyspråk til eldre mennesker. Samtidig som at de yngre føler at de eldre ikke klarer å tilpasse seg dagens språk og talemåte, noe de synes er irriterende. Møter mellom disse to ulike aldersgruppene kan derfor ofte føre til å styrke stereotyper heller enn å avkrefte dem.<br />Avslutning<br />Sosiale markører som alder, etnisitet, gruppemedlemskap og kjønn kan ha en del å si for hvordan man snakker. Altså hva slags språkstil man bruker. Forskjellene mellom kjønnene er ikke så store som stereotypene skal ha det til. Men kvinner kan ta i bruk et mer maskulint språk med ukjente, og et mer feminint språk med noen de kjenner godt. Alder kan påvirke måten vi snakker på med tanke på hvor mange slangord man bruker, og noen ganger bruk av babystemme sammen med eldre mennesker. Hvis man skammer seg over opphavet sitt, er det mindre sjanse for at man tar i bruk det språket eller dialekten som snakkes der man opprinnelig kommer fra. Snakker man med noen man liker, noen i inngruppen sin, kan man tilpasse språket slik at man har et mer likt utgangspunkt. I samtale med noen man ikke liker, kan man velge å aksentuere språkstilen sin og dermed øke forskjellene mellom seg selv og den man snakker med.<br />Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil.<br />Mennesker har generelt et repertoar av språkstiler og man velger automatisk eller med intensjon den språkstilen som passer best inn i konteksten. Hvordan man prater kan påvirke andres syn på en selv, det er derfor viktig å velge språkstil med omhu.<br />Nesten alle samfunn er multikulturelle, det vil si at de består av en dominant høystatusgruppe hvor språket er ”lingua franca” av nasjonen, og en del andre undergrupper hvor deres språk blir sett på som av lavere rang. I denne oppgaven vil jeg redegjøre hvilke sosiale markører man til daglig stilles overfor, samt hvordan disse markørene kan påvirke språkstilen. <br />Sosiale markører: Brown og Fraser kom i 1979 frem til at det er spesielt to komponenter som kan påvirke språkstilen; situasjonen og deltagerne. Innenfor situasjonen er det faktorer som situasjonens hensikt, når på døgnet situasjonen finner sted og om det er tilskuere til stedet som påvirker. Når det er snakk om hvilke deltagere som deltar i situasjonen har personlighet, etnisitet og om man liker hverandre en innflytelse. <br />Sosiale markører er, i følge Hogg og Vaughan, trekk ved språkstil som gir informasjon om status, kontekst, gruppemedlemskap og humør. <br />Status: Hvilken status man har avhenger av situasjonen. Alle mennesker har et repertoar av roller som man benytter seg av i forskjellige situasjoner. En og samme person kan for eksempel være datter, storesøster, elev, venninne, kjæreste og barnebarn, men disse rollene utfolder seg på ulike arenaer. Hvilken status man har kan være avhengig av hvilken rolle man er i. <br />Det er vanlig å dele status inn i høy- og lav- status, der høy- status er en person som tar mye plass, blir sett opp til og har et komplekst vokabular. Lav- status personen opptar mindre plass og har et dårligere utviklet vokabular enn høy- status personen. <br />Når det gjelder kroppsspråk vil en høy- status person oppta mer plass med posituren sin enn en lav- status person. Personen av lavere status vil på den måten komplimentere høy- status personen ved å ta mindre plass. Menn inntrer ofte i høy- status rollen og kvinner i lav- status. For lettere forståelse av dette kan man se for seg en liten heis med to personer inni. Høy- status personen står bredt med bena, rett i ryggen og lar armene henge langs kroppen. Lav- status personen må da klare seg med den lille plassen som er igjen og prøve å gjøre seg mindre for at kroppene deres ikke skal komme i kontakt. <br />Kontekst: Hvilken kontekst man befinner seg i har svært mye å si. Som tidligere nevnt velger man språkstil automatisk eller med en intensjon om at det er den som passer best inn i konteksten. <br />”Speech accommodation” teorien går ut på at man endrer språkstil slik at den passer bedre overens med en kontekst der man står ansikt til ansikt med annen person. Denne teorien kan deles inn i to undergrupper; ”speech convergence” og ”speech divergence.” Det førstnevnte vil si at de to personene nærmer seg hverandres talemåte og nærmest møtes på midten. Et eksempel på dette er at en lege (høy- status person) forenkler sin talemåte ved å benytte et språk som er lettere forståelig for en bonde (lav- status person). Bonden (lav- status personen) prøver å legge talemåten sin på et høyere nivå, noe som vil gjøre det lettere for begge parter å forstå hverandre. Det forekommer en slags adopsjon av hverandres språkstiler. ”Speech divergence ”går ut på at hver av personene uttrykker sin talemåte enda sterkere og dermed går i motsatt retning av den andres talemåte. En lege (høy- status person) vil da prate med mer komplekse setninger, fremmedord og flere gester, mens bonden (lav- status personen) vil prate bredere og med forenklet grammatikk. <br />Furnham kom frem til at man ikke bare kan endre talemåten etter situasjon, men at man også kan søke situasjoner som er passende for den ønskede talemåten. Det er ofte det som skjer når man finner en gruppe man føler at man kan identifisere seg med. <br />Gruppemedlemskap:Ettersom at mennesker regnes som flokkdyr finnes det en viss trygghet rundt det å omgås en gruppe. Det å føle at man har tilhørighet og er rotefestet med mennesker som deler de samme synspunktene og verdiene gjør at man får bekreftet egne synspunkter. Ved at man tilhører en gruppe og følger gruppens sosiale handlingsmønster kan det forekomme stereotypi og fordommer fra omverden. I noen tilfeller fører dette til at gruppemedlemmene endrer handlingsmønsteret sitt for å innfri til de forventingene som ligger i stereotypien. Stereotypisk talemåte vil si en forenklet oppfatning av en spesifikk gruppe og dens medlemmers talemåte, som blir delt av en mengde mennesker utenfor gruppen. Et eksempel på dette kan være eldre mennesker. Gjennom stereotypi finnes det en slags forventning til at eldre mennesker ikke skal klarer seg selv, at de har mye vondt, syter og snakker gammeldags. Noen eldre føler kanskje ikke så mye smerte og dermed ingen grunn til å syte, eller at de prøver å oppdatere seg på dagens språkbruk, men ettersom at stereotypien sier noe annet, prøver de å endre seg mest mulig slik at de stemmer best mulig med de ”forventningene” som ligger til eldre mennesker. <br />En gruppe består av forskjellige roller. Dersom man kommer inn i en etablert gruppe er det ikke alltid man kan velge hvilken rolle man skal tilegne seg, men må innfri til den rollen som er ubesatt. Dette kan medføre vansker ettersom at man dermed må innfri til de forventningene som tilhører rollen. Gruppens ”klovn” må for eksempel være morsom og sprudlende. <br />Dersom det er snakk om grupper med forskjellige språk kreves det at man lærer hverandres språkstil å kjenne. Det vil alltid være en språkstil som blir sett på som dominerende og regnes som høy- status. Undergrupper må da ta stilling til om de skal tilegne seg den dominerende gruppens språkstil. I veldig mange samfunn kan ikke en gruppe regnes som overlevelsesdyktige dersom den ikke lærer seg det dominerende språket, dette på grunn av at man da uteblir fra utdannelse og arbeidsmarked. <br />Humør: Sinnsstemningen man er i har en innvirkning på stemmeleiet og kroppsspråket. <br />Stemmeleiet varierer litt fra kvinner og menn. Kvinner har oftest en høyere pitch, et mykere volum, de benytter seg av større variasjon og har en mer avslappet og behagelig tone. Både kvinner og menn kan ta til seg mer eller mindre av den feminine eller den maskuline språkstilen, det avhenger ofte av om de har en tradisjonell eller ikke- tradisjonell rolle. En kvinne som er hjemme i hagen med barna vil mest sannsynlig ha en langt mer feminin språkstil, enn om samme kvinne hadde vært på kontoret med kollegaer. <br />Hvordan man uttrykker følelser er en form av ikke- verbal kommunikasjon. ”Display rules” er kulturelle og situasjonsbetingende regler som bestemmer hvilke følelser som er passende å benytte seg av i en gitt situasjon. Hvilke regler som er gjeldende avhenger av kultur, kjønn og situasjon. ”Display rules” er oftest ikke noe man kan lese seg opp på, men man må tolke hva som er godtatt gjennom sanksjoner fra omverden. Dersom man for eksempel er i en fremmed kultur vil man mest sannsynlig prøve seg frem på en forsiktig måte for ikke å krenke befolkningen av denne kulturen. <br />Det er ikke mulig å komme bort fra sosiale markører drsom det skal forekomme en samtale med en annen person, selv gjennom en telefonsamtale vil de sosiale markørene påvirke språkbruken. Ettersom at verden blir ”mindre” gjennom globalisering øker sannsynligheten for at man vil komme i kontakt med mennesker fra en annen kultur, et annet kjønn og alder. Dette gjør at det mest sannsynlig vil oppstå flere pinlige situasjoner der mangelen på kunnskap om hverandres språkstil vil komme frem. Ved at man har samtaler på tvers av jordkloden og reiser såpass mye som man gjør i dagens samfunn, gir dette også en mulighet til å lære om hverandres språkstiler og stille sterkere ved neste interaksjon ved en fra samme kultur eller gruppe. <br />Litteraturliste:<br />Hogg, M.A. & Vaughn, G.H. (2008) Social psychology (5.utg.) London: Pearson. Kap. 15<br />Innhold: Mye bra innhold! Du skriver godt og oversiktelig. Måten du har valgt å svare på oppgaven er det ikke noe å utsette på. Du presenterer først en sosial markør for så å se på hvordan dette kan påvirke hvordan man tilpasser språket. Veldig bra. Alternativt er det også en mulighet til å skille mellom å legge frem sosiale markører først, for så å gjøre en større diskusjon om hvordan disse kan påvirke språkstil. Ingen fasit her altså, bare til info.Avslutningen din er også bra, der du gjør noen generelle betraktninger. Hadde også vært fint om du kunne ha med litt mer oppsummering også, da det vil gi en fin avslutning på hva du faktisk har tatt for deg i oppgaven. (Husk regelen: si hva du skal si si det si hva du har sagt. )<br />Struktur: Måten du har delt inn teksten på gir god oversikt og struktur i oppgaven. Du kunne for eksempel ha gjort det enda klarere ved å ha en overskrift som forteller om sosiale markører, så en overskrift som sier sosiale markører og språkstil? Det finnes ingen fasit.<br />Veldig bra jobba! <br />Gjør rede for hvordan sosiale markører kan påvirke språkstil <br />Hvordan folk snakker kan være nok til å utløse lytterens holdninger mot en talers gruppe.<br />Forskning har vist at standardvariasjoner av språk blir mer positivt evaluert enn ikke-standardvariasjoner på områder som har med status og kompetanse og gjøre. Slik at de som snakker bokmål i Norge ofte blir sett på som mer intelligente og kompetente enn de som snakker dialekter. Så hvordan du velger å snakke har mye å si for hvordan andre vil se på deg.<br />I denne oppgaven skal jeg se på hva sosiale markører og språkstil er, hvordan sosiale markører påvirker språkstil, hvordan vi tilpasser språkstilen i noen situasjoner. Jeg kunne også tatt med litt om lingvistisk relativitet, Brown og Frasers to viktige komponenter ved en samtalesituasjon, paralanguage og etnolingvistisk vitalitet, men velger å utelate disse slik at oppgaven ikke blir for lang. Hva slags påvirkning har sosiale markører som alder, kjønn, etnisitet og gruppetilhørighet på språkstil?<br />Språkstil og sosiale markører<br />Språkstil er måten noe blir sagt på. Som hvilket språk, hvilken aksent eller dialekt man bruker.<br />Det finnes få viktige eller reliable interpersonlige (mellommenneskelige) forskjeller i språkstil.<br />Folk har ofte en samling av ulike språkstiler. Hvilken språkstil som brukes bestemmes av hvilken situasjon man er i, og man kan endre på språkstilen enten automatisk eller bevisst.<br />Sosiale markører er kjennetegn ved språkstilen som gir oss informasjon om humør, kontekst, status og gruppemedlemskap. Eksempler på sosiale markører er sosial klasse, etnisitet, kjønn og alder. Sosiale markører er ofte enkle å identifisere og gir oss pålitelige hint om gruppemedlemskap.<br />Språktilpasningsteorien (Speech acommodation theory)<br />Språktilpasningsteorien sier at ved en face-to-face samtale mellom individer, vil man tilpasse språkstilen til konteksten/situasjonen. Man kan bl.a. forenkle språket slik at det blir enklere for andre å skjønne hva du mener, eller begynne å snakke i kompliserte vendinger for å prøve å imponere de rundt seg.<br />Et viktig begrep i denne teorien er talekonvergens (Speech convergence). Talekonvergens vil si at man endrer aksent eller språkstil slik at den kommer nærmere språkstilen til den man snakker med. Folk med høy status og til vanlig nokså «pent språk» kan nedgradere språket sitt, mens de med lavere status vil snakke «penere» enn de gjør til vanlig. Denne konvergensen vil føre til en mer lik interpersonlig språkstil, noe som igjen vil føre til godkjennelse og at personene liker hverandre bedre. Dette er særlig tilfellet hvis man endrer språkstilen med vilje.<br />Taledivergens (speech divergence) er et annet viktig begrep i teorien. Ved taledivergens endrer man språkstil for å øke forskjellene mellom seg selv og den man snakker med. Fordi man ikke liker denne utgruppen, og ikke vil bli assosiert med denne. Språkstilen og tilpasningen av denne styres av talerens motivasjon til å adoptere inn- eller utgruppens talemønster. Med andre ord, hvor villig eller uvillig man er til å bli som dem.<br />Språkstil og etnisitet<br />Språkstilen er en viktig og ofte sentralt stereotypisk eller normativ egenskap ved gruppemedlemskap. Det vil si at en av de viktigste måtene å vise at du er fra bygda på er å snakke bokmål med innslag av dialektord, eller snakke ren dialekt.<br />Språkstilen sier noe om hvor man er fra. Hvordan man ser på sin etniske identitet er med på å bestemme om man legger stor vekt på å bruke dialekten/aksenten sin eller om man prøver å skjule den. Kommer man fra et land som er kjent for ekstrem krigføring vil man nok prøve å skjule dette, og dermed prøve så godt man kan å snakke som de gjør der man bor nå. Er man derimot stolt av hjemlandet sitt, vil man kanskje legge mindre vekt på å lære seg det nye språket helt perfekt slik at folk kan skjønne at man egentlig kommer fra et annet sted.<br />Kjønn og språkstil<br />Stereotypene leder oss til å tro at det er mye større forskjeller mellom kjønnene enn det er i virkeligheten. Det finnes små forskjeller, men disse er avhengige av situasjonen man er i. Og vanlige forskjeller som grovhet i målet og volum kommer an på hvem man snakker med og hvilken samtalesituasjon det er. I tillegg er det store forskjeller innen kjønnene, ikke bare mellom dem.<br />Kvinner snakker ofte på ulike måter med ulike personer. Når de snakker med fremmede menn eller bekjente vil de ta i bruk en mer maskulin språkstil, mens de snakker mer feminint med mannlige venner. Det finnes også noe støtte for at kvinner bruker et mer kraftløst språk i nærheten av menn. Sier mer «veldig, liksom, ikke sant» i samtaler med menn, og er mer høflige.<br />Kvinner legger vekt på samarbeid og likhet, og er oppmerksomme på forhold og situasjoner. Menn har mer fokus på konkurranse og hierarkielle forhold og hevder sin individuelle identitet.<br />Alder og språkstil<br />Yngre mennesker kan ha en tendens til å snakke babyspråk til eldre mennesker. Samtidig som at de yngre føler at de eldre ikke klarer å tilpasse seg dagens språk og talemåte, noe de synes er irriterende. Møter mellom disse to ulike aldersgruppene kan derfor ofte føre til å styrke stereotyper heller enn å avkrefte dem.<br />Avslutning<br />Sosiale markører som alder, etnisitet, gruppemedlemskap og kjønn kan ha en del å si for hvordan man snakker. Altså hva slags språkstil man bruker. Forskjellene mellom kjønnene er ikke så store som stereotypene skal ha det til. Men kvinner kan ta i bruk et mer maskulint språk med ukjente, og et mer feminint språk med noen de kjenner godt. Alder kan påvirke måten vi snakker på med tanke på hvor mange slangord man bruker, og noen ganger bruk av babystemme sammen med eldre mennesker. Hvis man skammer seg over opphavet sitt, er det mindre sjanse for at man tar i bruk det språket eller dialekten som snakkes der man opprinnelig kommer fra. Snakker man med noen man liker, noen i inngruppen sin, kan man tilpasse språket slik at man har et mer likt utgangspunkt. I samtale med noen man ikke liker, kan man velge å aksentuere språkstilen sin og dermed øke forskjellene mellom seg selv og den man snakker med.<br />