Uploaded on

Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. …

Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":

Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.

I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
103
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1.  Raumnes er ei uavhengig lokalavis for Nes i Akershus. Den gis ut tirsdag, torsdag og lørdag.  Ansvarlig redaktør er Terje Smith.  Redaksjonen har sine lokaler på Årnes og består av fem journalister  Opplaget var i 2013 på 5380 abonnenter  Raumnes eies av totalt 400 aksjonærer
  • 2. Når forvaltningen nekter deg innsyn Metode: Offentlighetsloven og Miljøinformasjonsloven
  • 3.  Saken startet med et innsynskrav i et dokument som het «Støvanalyse»  Kommunale Esval Miljøpark nektet først innsyn, men etter klage fikk jeg dokumentet Funn:  Askesorteringsanlegget til Norsk Gjenvinning i Esval Miljøpark utsetter sine naboer for støvutslipp  Miljøparken hadde gitt naboene tilsammen 280 000 kroner i kompensasjon for støvutslippet  Hadde en handlingsplan for å redusere støvflukten. Det ble plantet 1000 trær som skulle fange støvet
  • 4.  Jeg ba om innsyn i hvordan pengene var fordelt  Miljøparken leide inn Høyesteretts-advokat for å bekjempe innsynskravet  Innsynskravet ble avslått med hjemmel i offentlighetslovens §23. Miljøparken forsvarte en «framtidig forhandlingsposisjon»
  • 5.  Er en «Kan-regel»  Må være påkrevd.  Må være en konkret fare for at innsyn skader organet  Skaden må være av et «visst omfang»  Jeg klagde til Fylkesmannen og fikk medhold Klage på dokumentinnsyn Jeg viser til innsynskrav til Esval Miljøpark 8. november i fjor med saksnummer 2013/3-10/041. Miljøparken ga i fjor de ti nærmeste naboene en kompensasjon for støvutslipp virksomheten utsatte naboene for. I innsynskravet ber jeg om en oversikt over hva slags kompensasjon det er snakk om for hver av de berørte naboene. Med litt over tre måneders saksbehandlingstid avslo miljøparken innsynskravet 18. februar, med henvisning til Offentlighetslovens § 23. Esval Miljøpark avslår å gi ut opplysninger om hvilken kostand de har påtatt seg å dekke, enten ved vask eller erstatning, gjennom avtalene med naboene. Miljøparken påberoper seg å verne om det offentlige organets «privatøkonomiske» interesser. Jeg minner om at § 23 er en såkalt kan-paragraf i Offentlighetsloven. Opplysningene det bes om er med andre ord ikke noe det offentlige organet må holde hemmelig, men kun hvis det er «påkrevd». Jeg viser til Justis- og politidepartementets «Rettleier til Offentleglova» side 139. Her presiseres det at et vilkår for å gjøre unntak etter § 23 er at opplysningene må ha et konkurranseaspekt: «Innsyn i opplysningene må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre», heter det i veilederen. Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark KF har godtgjort at de befinner seg i en konkurransesituasjon, og at et unntak er påkrevd ut i fra en slik situasjon. Avtalene med naboene undertegnet, og pengene/vasketjenestene er utbetalt/utført. Jeg kan heller ikke se at Esval Miljøpark på noen som helst måte har godtgjort at de befinner seg i en forhandlingsposisjon i denne saken. «Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått», heter det videre på side 140 i rettlederen. Videre heter det i veilederen at for å benytte seg av denne unntaksparagrafen må et unntak fra innsyn være påkrevd: «Det innebærer at det må foreligge en ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade de interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang», står det på side 140 i rettlederen. Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark på noen som helst måte har godtgjort at et innsyn vil medføre en konkret fare for å skade interessene til organet, og at et unntak fra innsyn dermed er påkrevd. Ut i fra ovennevnte klager jeg på avslaget på innsyn, og jeg ber om at klagen behandles uten ugrunnet opphold, i tråd med offentlighetslovens § 29. Med hilsen Thomas Frigård
  • 6.  Fordelingen av pengene var skjev  Enkelte fikk 5000 kroner utbetalt  Noen fikk finansiert vask av hus til flere titalls tusen kroner  En av naboene fikk 84 000 kroner i «kompensasjon»  60 000 av disse fikk han rett inn på konto  Denne naboen var personlig venn med styrelederen i miljøparken
  • 7. Hvordan hadde advokaten blitt leid inn?  Hadde Lov om offentlige anskaffelser blitt fulgt?  Miljøparken er et KF og dermed ikke et eget rettssubjekt  Benyttet seg av kommunens advokatforbindelser  Jeg ba om innsyn i anskaffelsesprotokollene (en protokoll som skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen)  Ved bruk av §9 i offentlighetsloven ba jeg kommunen sette opp en liste over hva advokaten hadde fakturert for årlig siden første anskaffelse Offentlighetslovens §9  Har krav på innsyn i sammenstillinger av opplysninger som finnes elektronisk i databaser.  Dette må kunne gjennomføres med enkle framgangsmåter
  • 8. Funn:  Kommunen hadde kjøpt tjenester av advokaten for 2,5 millioner kroner (ble av kontrollutvalget senere rettet til 3,5 millioner)  Anskaffelsesprotokoll fantes ikke (brudd på forskrift)  Kunngjøring fantes ikke (brudd på LOA)  Kommunen hadde ikke sikret priskonkurranse (brudd på LOA)  Professor emeritus i juss, Kai Krüger, konkluderte med at anskaffelsen var lovstridig
  • 9.  Beboerne har aldri fått svar på dette  Med hjemmel i Miljøinformasjonsloven ba jeg miljøparken dokumentere hva slags helserisiko støvutslippet påførte beboerne Miljøinformasjonsloven  §2 sier at med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, faktorer som kan påvirke miljøet, menneskers helse, sikkerhet og levevilkår  §10 gir rett til miljøinformasjon hos offentlig organ  §16 gir rett til miljøinformasjon i privat virksomhet Klagen opprettholdes. Kommentar til uttalelse fra Norsk Gjenvinning I sine kommentarer til min klage viser Norsk Gjenvinning (NG) til at de har dokumentert både sammensetning på elementbasis og spesifikt løsbarhet av tungmetaller, og at det er snakk om ordinært avfall. Som tidligere nevnt anser jeg at NG har besvart mitt innsynskrav når det gjelder eksakte tall for støvutslipp og støy, men jeg kan fortsatt ikke se at NG på noen som helst måte har besvart, eller dokumentert hva slags helsemessig påvirkning støvutslippene har på naboene. Jeg viser med dette til Miljøinformasjonslovens §2 «Hva som skal forstås med miljøinformasjon». I §2c kommer det fram at med «miljøinformasjon» menes faktiske opplysninger og vurderinger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som produkters egenskaper eller innhold, eller forhold ved drift av virksomhet. Ut i fra dette mener jeg at NG må kunne gi opplysninger om hva slags helsemessig påvirkning askeutslippene påfører naboene. NG benyttet fram til i sommer utslippstillatelsen til Esval Miljøpark, men siden juni har virksomheten fått sin egen utslippstillatelse av Fylkesmannen. Konsesjonsmyndighet skrev følgende om utslippstillatelsen som ble gitt NG: «Da det ikke eksisterer egne grenseverdier eller retningslinjer for støvnedfall fra askeanlegg, har anlegget forholdt seg til forurensningsforskriften kapittel 30 som gjelder knuseverk og som setter en grense på 5 mg/m3 ved nærmeste nabo.» Det faktum at det ikke eksisterer statlige forskrifter eller grenseverdier som er gjeldende for denne type virksomhet, forsterker etter mitt skjønn behovet for å konkrete analyser og dokumentasjon av hvilken helsemessig påvirkning støvnedfallet har på de menneskene som er naboer til virksomheten. Jeg minner om at virksomheten har vært aktiv siden 2009, og dermed er det ikke tilfredsstillende at man først i februar 2014 kan si noe om de helsemessige forhold i forbindelse med utslippene. Med hilsen Thomas Frigård
  • 10.  Norsk Gjenvinning (askesorteringsanlegget) ga meg alt de hadde av dokumentasjon, analyser og prøver  Ingen dokumenter sa noe eksplisitt om helsepåvirkning  Jeg klagde saken inn til Klagenemnda for miljøinformasjon  Etter sju måneders behandlingstid fikk jeg medhold  «Nemnda mener at utslippene «kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet»…. Dette innebærer at klager har rett til å få informasjon om hvilken helsemessig påvirkning utslippene av støv har på de nærmeste naboene, slik han krever»  Pt har jeg ikke fått opplysningene fra Norsk Gjenvinning  Lov som gir unike muligheter for innsyn i både offentlige og private virksomheter.  BRUK DEN!
  • 11. Habilitet og rolleblanding i lokalpolitikken Metode: Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, og enkle undersøkelser på Internett
  • 12. Brøt med eget parti  Ved valget i 2011 vedtok Nes Sp å videreføre posisjonssamarbeidet med Ap og SV  Sps Ole Kristian Kaurstad valgt til varaordfører  Varaordførerens godtgjørelse ble økt fra 70 000 kroner til 210 000 kroner  Kaurstad er en engasjert næringslivsmann. Han satt blant annet i styret i idrettslaget Hvam IL  Denne idrettsklubben planla å bygge friidrettshallen Nes Arena  I budsjettforhandlingene støttet ikke Sp samarbeidpartienes forslag om ekstra midler til et hardt presset landbrukskontor  Sp hoppet i stedet over til opposisjonspartiene for å støtte byggingen av Nes Arena
  • 13.  Noen uker senere stemte varaordføreren for å gi Hvam ILs prosjekt Nes Arena 13 millioner kroner i kommunal støtte  KS-advokat bekreftet at varaordføreren, som styremedlem i Hvam IL, var inhabil i saken  Varaordføreren ble truffet av Forvaltningslovens §6e  Varaordføreren kalte inhabiliteten en «tullesak»  Ble senere erklært inhabil i saker som angår Nes Arena
  • 14. Lite gjennomsiktig  Varaordføreren hadde mange planer.  Litt under et år etter valget ønsket vi å se hva han hadde jobbet med  Vi ba om innsyn i alle dokumenter han hadde journalført som varaordfører  Svaret var 0  Varaordføreren ønsket å redegjøre for hva han hadde brukt året på  Han skrev ned en liste over alle prosjektene han hadde arbeidet med som varaordfører  Et av prosjektene på lista het «Energy Camp»  Jeg sjekket derfor ut de prosjektene han viste til  Skoleprosjektet «Energy Camp» skilte seg ut
  • 15. Funn:  Varaordføreren sitter i styringsgruppa til Energy Camp  Her representerer han firmaet Educator Norway AS  Dette selskapet importerer, utvikler og selger læringsutstyr, læringssystemer og konsulentbistand  Selskapet eies av varaordføreren  Energy Camp hadde fått over 100 000 kroner i offentlig støtte fra fylkeskommunen  Alle pengetransaksjoner gikk gjennom selskapet til varaordføreren  Varaordføreren tilbakeviste nå at han hadde arbeidet med dette arrangementet som varaordfører  Det var en «forsnakkelse»
  • 16. Reaksjoner:  Før saken sto på trykk reagerte prosjektleder i Energy Camp på at jeg ba om innsyn i regnskapet og alle dokumenter fylkeskommunen hadde om Energy Camp  «Hva er dette for slags mistenkeliggjøring av oss som står bak prosjektet?»  «Hvor står det beskrevet i Raumnes sitt ”Samfunnsoppdrag” at man skal forsøke å spenne bein under de som arbeider for å få til gode tiltak?»  «Det ville også være greit å vite for oss som står bak Energy Camp om redaktøren synes det er akseptabelt med en slik framgangsmåte fra Raumnes sin side»  Varaordførerens reaksjon før saken sto på trykk:  «Det føles unektelig ufortjent å bli mistenkeliggjort på denne måten når målet er å skape noe positivt i Nes»  «Jeg hadde håpet at Raumnes heller ville støtte opp om enn å rive ned gode initiativ»
  • 17. Vedtok ny ungdomsskole  Før jul i fjor vedtok politikerne å bygge ny ungdomsskole  Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken  Han mente det ville være 100 millioner kroner å spare ved å velge riktig tomtealternativ  Han anbefalte tomt A, som var rådmannens innstilling, eller tomt B  Etter vedtaket undersøkte jeg de to tomtealternativene nærmere Funn:  Varaordføreren var medeier i skoletomt A  Skoletomt B innebefattet samdrift med Nes Arena.  Varaordføreren var part i begge tomtealternativ  Han var allerede erklært inhabil i saker som angår Nes Arena
  • 18.  Massive reaksjoner i form av leserinnlegg  Journalisten og avisa ble av andre politikere beskyldt for «å henge ut», «vendetta mot» og «tendensiøs personforfølgelse» av varaordføreren  En rekke innbyggere har gitt avisa ros for det vi har gravd fram i disse sakene
  • 19.  Formannskapet vedtok å bruke 400 000 kroner av næringsfondet for å leie en canadisk lærer fra UAlberta  Varaordføreren stemte for dette i formannskapet  Pengene ble overført fra kommunen til varaordførerens private firma Educator Norway AS  Varaordførerens firma stod for betalingen til UAlberta Brukte næringsfondet til å leie lærer fra Canada Pengene gikk via Kaurstads firma Formannskapet ga 400 000 kroner fra næringsfondet til å leie inn en lærer fra Canada. En revisjon viser at pengene gikk gjennom varaordførerens private firma, Educator Norway AS. Thomas Frigård tlf: 63 91 18 11 thomas.frigaard@raumnes.no – Det har vært mye diskusjoner om bruken av næringsfondet i det siste, og derfor foretok revisjonen noen stikkprøver av enkelte prosjekt, sier leder for regnskapsrevisjon i Østre Romerike revisjonsdistrikt, Roger Gulbrandsen. En feilføring Revisjonen undersøkte en håndfull av de prosjektene som har fått pengestøtte fra næringsfondet. I forbindelse med skoleprosjektet, der formannskapet hentet 400 000 kroner fra næringsfondet for å leie inn en lærer fra Canada, viste det seg å være en uregelmessighet. I kontrollutvalgets møte denne uka ble dette nevnt av revisjonen. – Vi så at det var overført 400 000 kroner fra næringsfondet til kommunen i juni 2012, og dette var i tråd med vedtaket. Men høsten 2013 ble det overført 182 000 kroner til et firma som heter Educator Norway. Vi har snakket med kommunen, og det viste seg at dette var en feilføring. Kommunen har rettet opp i dette nå, og de 182 000 kronene er ført tilbake til næringsfondet, sier Gulbrandsen. Kaurstad stemte for Vedtektene til næringsfondet sier at fondet skal benyttes til å fremme eller videreutvikle næringsvirksomhet........