Your SlideShare is downloading. ×

Det Digitale Klasserom

1,295

Published on

En presentasjon av skoleprosjektet " Det digitale klasserom" eller ofte kalt "Fremtidensklasserom". Prosjektet ble gjennomført i Stor-Elvdal kommune fra høsten 2006 og ut våren 2008.

En presentasjon av skoleprosjektet " Det digitale klasserom" eller ofte kalt "Fremtidensklasserom". Prosjektet ble gjennomført i Stor-Elvdal kommune fra høsten 2006 og ut våren 2008.

Published in: Education, Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,295
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • I ”Kunnskapsløftet” er IKT er en grunnleggende ferdighet som skal være integrert i kompetansemålene og bidra til utvikling av og være en del av fagkompetansen. Lærelyst, utholdenhet, nysgjerrighet og motivasjon knyttet opp mot læringsstrategier er viktige stikkord i læreplanen.
  • Kort beskrivelse. Videreføringen av prosjektet innebar at vi skulle bygge opp digitale klasserom slik at vi fikk et helhetlig løp fra 5. klasse og ut ungdomsskolen. Klasserommene skulle utvikles til å bli moderne klasserom som legger til rette for et lærende miljø og som skaper lærelyst hos eleven, der IKT er et naturlig og integrert verktøy i undervisingen. Lyd og bilde skulle anvendes som viktige motivasjonsfaktorer gjennom aktivt bruk av prosjektør, lydanlegg, kameraer, datamaskiner osv. Ut over dette skulle vår Plattform for digital læring, PDL , som er basert på en LMS (Learning Management System), som heter Moodle , være utgangspunkt for den digitale aktiviteten med elevene. Der skulle de lære å bruke internett i trygge rammer, ta i bruk web 2.0 teknologi i en pedagogisk kontekst og publisere, konstruere og produsere kunnskap. Videreføringen innebar i tillegg å ta i bruk digitale IUP-er (Individuelle Undervisnings Planer) og digital portefølje.
  • Kort beskrivelse. Videreføringen av prosjektet innebar at vi skulle bygge opp digitale klasserom slik at vi fikk et helhetlig løp fra 5. klasse og ut ungdomsskolen. Klasserommene skulle utvikles til å bli moderne klasserom som legger til rette for et lærende miljø og som skaper lærelyst hos eleven, der IKT er et naturlig og integrert verktøy i undervisingen. Lyd og bilde skulle anvendes som viktige motivasjonsfaktorer gjennom aktivt bruk av prosjektør, lydanlegg, kameraer, datamaskiner osv. Ut over dette skulle vår Plattform for digital læring, PDL , som er basert på en LMS (Learning Management System), som heter Moodle , være utgangspunkt for den digitale aktiviteten med elevene. Der skulle de lære å bruke internett i trygge rammer, ta i bruk web 2.0 teknologi i en pedagogisk kontekst og publisere, konstruere og produsere kunnskap. Videreføringen innebar i tillegg å ta i bruk digitale IUP-er (Individuelle Undervisnings Planer) og digital portefølje.
  • Kort beskrivelse. Videreføringen av prosjektet innebar at vi skulle bygge opp digitale klasserom slik at vi fikk et helhetlig løp fra 5. klasse og ut ungdomsskolen. Klasserommene skulle utvikles til å bli moderne klasserom som legger til rette for et lærende miljø og som skaper lærelyst hos eleven, der IKT er et naturlig og integrert verktøy i undervisingen. Lyd og bilde skulle anvendes som viktige motivasjonsfaktorer gjennom aktivt bruk av prosjektør, lydanlegg, kameraer, datamaskiner osv. Ut over dette skulle vår Plattform for digital læring, PDL , som er basert på en LMS (Learning Management System), som heter Moodle , være utgangspunkt for den digitale aktiviteten med elevene. Der skulle de lære å bruke internett i trygge rammer, ta i bruk web 2.0 teknologi i en pedagogisk kontekst og publisere, konstruere og produsere kunnskap. Videreføringen innebar i tillegg å ta i bruk digitale IUP-er (Individuelle Undervisnings Planer) og digital portefølje.
  • Bruken av digitale læremiddel har ført til økt lærelyst og læringsmotiverte elever. Lærerne som har vært med i prosjektet melder at elevene synes det er motiverende å jobbe med IKT. De lager alt fra hørespill med stillbilder, filmer, presentasjoner og lydfiler selv. Erfaringene med å bruke IKT som en motivasjonsfaktor i innledningen til et emne har vist seg å virke motiverende på elevene. Slik svarer en av de involverte lærerne på spørsmål om hvordan elevenes reaksjoner har vært på opplegg hvor PowerPoint og prosjektør, lyd osv har vært brukt som ”trigger” til et tema: Svært positiv, i tillegg til at elevene selv har fått brukt dette på lik linje med oss til fremføringer osv. De/vi føler at de får lagd noe solid og profesjonelt. Nytt utstyr, bruk av PC osv. har ført til økt motivasjon. Elevene ser ikke på det å jobbe på en PC som ”skolearbeid”. Det å lage en presentasjon blir morsomt. Elevenes læringsstrategier har endret seg i den forstand at de i stor grad velger IKT som verktøy. IKT er førstevalget. Vurdering av hvilke verktøy som til en hver tid er egnet og om IKT bør brukes eller ei, trekkes fram som egenskaper elevene benytter seg av. En lærer sier det slik: Ja, de velger PC fremfor bøker, både informasjonsinnhenting og skriving. Elevene har også blitt vant med å hente stikkord, nøkkelord osv (tankekart, to-kolonnenotat). pga. at de har blitt gjort oppmerksomme på copyright osv. De har blitt flinkere til å systematisere og lage multimodale tekster. De har også fått flere alternativer til fremføringer osv . Elevaktiviteten i timene oppleves som høy. Delingen og produksjonen av kunnskap blant elevene mener lærerne har vært høyere enn tidligere. Lærerne melder at det har blitt letter og morsommere å undervise. De har blitt flinkere til å dele undervisningsopplegg og erfaringer med hverandre. I tillegg anser flere lærer det for mest hensiktsmessig å jobbe temabasert i større grad enn tidligere. Da blir det større flyt i elevenes daglige skolearbeid.
  • Lærerne i prosjektet har jobbet med IUPer mot elevene gjennom hele siste skoleår. De har brukt Moodle som kommunikasjonskanal og delingsverktøy i relasjon til oppgaver og maler. På tvers av virksomhetene har det vært satt ned egne arbeidsgrupper som har utviklet stegark og oppgaver knyttet til stegene i basisfagene. Disse har så blitt lagt ut på moodle slik at alle lærerne kan hente ut originalene derfra. Pr dags dato er stegark og oppgaver for norskfaget ferdig laget og lagt ut. Engelsk er i sluttfasen med oppgavene og matematikkgruppen er akkurat startet opp med å lage oppgaver. Stegarkene, oppgavene og ressurser knyttet til dem, ligger ute på moodle i papirformat og må lastes ned på en pc før de kan brukes. Lærerne gjennomfører jevnlige mentorsamtaler med elevene og bruker stegarkene aktivt. Men målet om å få på plass en digital portefølje har vi ikke oppnådd. Dette skyldes i hovedsak bevisst prioritering på ledernivå ut i fra en helhetsvurdering
  • Lærerne melder tilbake at elever med behov for spesialopplæring kommer styrket ut av prosjektet. Alle elever profiterer på å ha aktuelt digitalt utstyr tilgjenglig og å ha lærere som ser muligheter med utstyret. Gjennom bruk av lydfiler og introduksjoner med lyd, bilde og film, kombinert med Moodle som kommunikasjonsplattform, øker elevenes muligheter til å innhente kunnskapen på den måten som gagner den enkelte. Ved bruk av talesyntese og spesialprogramvare øker tilpasningen ytterligere.
  • Lærerne trekker fram aspektet med at skolen gjennom prosjektet har fått mulighet til å drive undervisning med utstyr og web 2.0 teknologi som er relevant for resten av samfunnet og elevenes hverdag utenfor skolen. Det teknologiske gapet mellom skolen og elevenes fritid har nærmest blitt borte. Gjennom bruk av blogger, wiki, forum og noe podcasting, har elevene fått mulighet til å dele kunnskap og eget arbeid med hverandre, i mye større grad enn før. De nevnte verktøyene har i enkelte klasser i stor grad erstattet skriveboka og blitt en naturlig del av undervisningen. Elevene viser også større bevissthet rundt bruk av internett og kildekritikk. Spesielt er bruken av wiki et godt virkemiddel i så henseende.
  • Transcript

    • 1. ” Det digitale klasserom” Utvikling av interne omstillingstiltak innen bruken av IKT i skolene i Stor-Elvdal kommune
    • 2. Bakgrunn
      • Kunnskapsløftet
          • IKT en grunnleggende ferdighet
          • IKT integrert i kompetansemålene
          • IKT bidra til utvikling og være en del av fagkompetansen
          • Fokuset på lærelyst, utholdenhet, nysgjerrighet og motivasjon i relasjon til læringsstrategier.
    • 3. Prosjektdokumenter
    • 4. Kort beskrivelse
      • Oppbygging av digitale klasserom
          • Infrastruktur, prosjektør, pcer, lydanlegg og div digitale verktøy
          • Kompetanseheving av lærerne
    • 5. Kort beskrivelse
      • Moodle (LMS)
          • Utgangspunktet for digital elevaktivitet
          • Internett i trygge rammer
          • Web 2.0 verktøy som wiki, blogg og podcast
          • Produsere, konstruere og publisere kunnskap
          • Sosialkonstruktivistisk læringssyn
    • 6. Kort beskrivelse
      • IUP
          • Digitalisering av IUP
    • 7. Mål
      • Skape lærelyst.
      • Gjøre innføring av IUP til et effektiv og godt redskap tilpasset den enkelte elev.
      • Møte elever med behov for spesialopplæring.
      • Gi elever en undervisning tilpasset kravene fra informasjonssamfunnet
      Med oppgaver
    • 8. Skape lærelyst.
      • Morsommere å undervise
      • Høy elevaktivitet
      • Større grad av deling
    • 9. Skape lærelyst.
      • Bruken av IKT har ført til økt lærelyst.
            • Svært positiv, i tillegg til at elevene selv har fått brukt dette på lik linje med oss til fremføringer osv. De/vi føler at de får lagd noe solid og profesjonelt. Nytt utstyr, bruk av PC osv. har ført til økt motivasjon. Elevene ser ikke på det å jobbe på en PC som ”skolearbeid”. Det å lage en presentasjon blir morsomt. – sitat fra involvert lærer.
      • Nye læringsstrategier i bruk.
            • Ja, de velger PC fremfor bøker, både informasjonsinnhenting og skriving. Elevene har også blitt vant med å hente stikkord, nøkkelord osv (tankekart, to-kolonnenotat). pga. at de har blitt gjort oppmerksomme på copyright osv. De har blitt flinkere til å systematisere og lage multimodale tekster. De har også fått flere alternativer til fremføringer osv .
    • 10. IUP
      • Nettbasert kommunikasjon og delingsverktøy – Moodle
          • Stegark og oppgaveark til nedlasting
          • Publisering av info og nyheter ved bruk av RSS og forum.
          • Blogg, wiki, forum og podcast
          • Meldinger, e-post
          • Deling av filer direkte mellom brukerne.
    • 11. Utviklingsmuligheter.
      • Digitalisering av IUP
          • PLP-modul / ILP Personal/Individual learning plan
          • University of London Computer Center
      • Digital Portefølje integrert mot moodle.
          • Mahara - New Zeland
          • My stuff - Open University UK.
    • 12. Spesialundervisning
      • Kommer styrket ut
      • Økte muligheter for tilrettelegging
          • Lyd, bilde, talesyntese etc.
    • 13. Undervisning i tråd med tiden
      • Social communities
      • Tekologisk gap tilnærmet borte
      • Økt bevissthet rundt bruk av nettet
    • 14. Økonomi
      • Skjønnsmidler – kr 500 000,
          • Utstyr
          • Kompetanseheving
      • Egne midler – ca 1 000 000,-
          • Prosjektledelse
          • Utstyr
          • Nettverkssamlinger
          • Intern kompetanseheving
    • 15. Utfordringer og begrensninger
      • Utstyr
          • Må være stabilt.
          • Infrastruktur må være stabil.
          • Utstyret må være enkelt å bruke.
      • Økonomi.
          • Investering i utstyr
          • Investering i kompetanse
    • 16. Seminar
          • 2 år med seminar i forkant av skolestart
          • Samarbeid med representant for Multimediabyrån.
      • Seminaret ”Det digitale klasserom”
    • 17. Oppsummering
      • To av de involverte lærerne svarere slik på spørsmålet om hva som har vært det beste med prosjektet:
          • At vi har fått utstyr som fungerer i klasserommet og at vi kan drive undervisningen på det tekniske og det internett området som elevene er i sin hverdag. F.eks Youtube og lignende. Så ikke skole og elevhverdag ”er på to ulike planeter”.
          • Det beste har vært at motivasjonen hos elevene har økt. Skolen er på samme sted som resten av samfunnet, med tanke på bruk av IKT. Pedagogikken som ligger til grunn i Fremtidens klasserom. Økt bruk av moodle som læringsplattform.
    • 18. Oppsummering
      • Endring i elevenes læringsstrategier.
      • Endring i undervisningspraksis.
      • Like muligheter
          • standardisering
      • Innskrumpet teknologisk gap
      • Sluttrapport

    ×