Your SlideShare is downloading. ×
0
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljøpolitikk
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

4.4. Miljøpolitikk

458

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
458
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Men tidligere var virkningene av overutnytting og forurensinger stort sett lokale. Samfunn kunne unnslippe konsekvensene ved å flytte til mer uberørte områder. miljoproblemer er overnasjonale . fordi de krysser landegrenser, selv om de ikke er globale. Eksempel er utslipp av SO2 i ett land vil bli fort med vinden og fore til nedfall av sur nedbor i et annet land
  • Naturen kunne ”reparere” seg selv Utviklingen av miljøproblemene siden slutten av 1960-tallet
  • Felles oppfyllelse av forpliktelsene ("bobler " ). Handel med utslippskvoter Godskriving ved bidrag til reduksjon i andre land Men verdens største utslipper USA, som slippet ut mest av alle land i verden, har ikke gjort det. Landets ledelse sier at det vil bli for dyrt å oppfylle reduksjonsvilkårene Store utviklingsland, som India, Kina og Brasil, er ennå ikke pålagt å oppfylle bestemte reduksjonsmål Ifølge protokollen skal alle de såkalte Annex-landene binde seg til å redusere de samlete utslipp av de seks viktigste klimagassene. Den vil tre i kraft når minst 55 land som står for minst 55% av CO2 på 1990-nivå har sluttet seg til (ratifisert) den. Hvert lands forpliktelser starter ikke før i 2008. Da starter den såkalte forpliktelsesperioden som er tidsrommet 2008 til 2012. Men det stilles krav om at hvert land gjør noe før den tid off. viser nasjonal klimapolitiskframgang. Konkret skal utslippene som et gjennomsnitt reduseres med 5.2% i forholdet til utslippsnivået i 1990. Norge kan øke utslippene med en prosent utover 1990-nivået. Annex-landene omfatter de fleste industrialiserte OECD-land og land med såkalte overgangsøkonomier ( for eksempel Russland).
  • Transcript

    • 1. 4.4. Miljø og ressurser Forelesning, Internasjonal politikk Øyvind Kalnes 11.05.2010
    • 2. REALISME (merkantilisme) LIBERALISME MARXISME Klassiske perspektiv på Internasjonal politikk og økonomi Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og velstand Staters og andre aktørers fredelige samarbeid og kappestrid med hverandre til felles beste Kamp mellom utbyttere og utbyttede om fordeling av makt og velstand
    • 3. Men hva med naturen? <ul><li>Klassiske miljøproblem som lokal og relativt kortvarig effekt av industrialisering fortsetter, men .. </li></ul><ul><li>Vår tradisjonelle politikk ble ikke laget for å håndtere globale miljøspørsmål </li></ul><ul><li>Nils Morten Udgaard, Aftenposten 30.12.06 </li></ul>Oljeplattformen Deepwater Horizon» eksploderte i Mexicogulfen i april 2010. Fire amerikanske delstater trues av en miljøkatastrofe
    • 4. Miljøutfordringer i tid og rom Økende krav om inter- nasjonalt samarbeid Bergesen et al. (1995)
    • 5. Kollektiv handling og miljø <ul><li>Global government  190+ suverene stater </li></ul><ul><li>Global governance? </li></ul><ul><li>Styring (regulering / kontroll) uten sentral myndighet? </li></ul><ul><li>Hvordan danne regime og hvordan bør det se ut? </li></ul>
    • 6. Kollektiv avmakt = Suboptimalitet <ul><li>Hvis det er slik at: </li></ul><ul><li>Staters skal fortsatt være suverene </li></ul><ul><li>Ivareta egne innbyggeres sikkerhet og materielle velstand </li></ul><ul><li>Det er nær sammenheng mellom staters innenrikspolitikk og det globale miljø </li></ul><ul><li>Men hva én stat gjør har lite å si </li></ul><ul><li> Hva innebærer dette for mulighetene for løsning av miljøproblemer og ressursforvaltning? </li></ul>
    • 7. Effektiv handling <ul><li>Bred deltakelse </li></ul><ul><li>Dype forpliktelser </li></ul><ul><li>Oppfyllelse av forpliktelser </li></ul><ul><li> Hvordan? </li></ul>
    • 8. Gratispassasjerproblemet <ul><li>Et kollektivt gode  kan ikke unndras noen, selv om de ikke bidrar </li></ul><ul><li>Alle fristes til å snike (freeride) </li></ul><ul><li>Det kollektive godet reduseres, eller forsvinner helt </li></ul>
    • 9. Allmenningens tragedie <ul><li>Fellesressurser (veier, hav, artsmangfold, hav, atmosfære..) blir overutnyttet eller dumpingplasser </li></ul><ul><li>Fordi ingen tjener på å være måteholden </li></ul><ul><li>Ingen overordnet myndighet som kan (vil) regulere </li></ul><ul><li> Fellesressursen ødelegges </li></ul>
    • 10.  
    • 11. Løsninger? <ul><li>Miljø- og ressursforvaltningsregimer: Kollektive styringsmekanismer over allmenningene </li></ul><ul><li>Privatisering (oppdeling) av allmenningene. Opphører å være allmenninger og noen lar seg IKKE dele opp uansett </li></ul><ul><li> Hvordan passer dette til forvaltningen av fiskeriressurser? </li></ul>HMS Salisbury kjører inn islandske Odin under torskekrigene
    • 12. Utvikling av miljøregimer i fire faser <ul><li>Dagsorden </li></ul><ul><li>Forhandling og beslutning </li></ul><ul><li>Iverksetting </li></ul><ul><li>Videreutvikling av dagsorden </li></ul>Epistemisk fellesskap som definerer problem og skaffer kunnskap Tilfeldige hendelser og oppdagelser som konkretiserer Medievennlig objekt (”disneyfisering”) ” Rettferdighet” i byrdefordeling Dristig lederskap Overvåkningsorgan Institusjonalisering
    • 13. Internasjonale regimer <ul><li>Angir mer eller mindre formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg. </li></ul><ul><li>Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt </li></ul>MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS NGOs møterett som “observatører” INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946
    • 14. NGO’er som regimedeltakere? <ul><li>Paul Watson, </li></ul><ul><li>Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation Society. </li></ul><ul><li>Environmental Hero of the 20th Century (Time Magazine 2000) </li></ul><ul><li>I think what a lot of people don't realize is that this man is a terrorist </li></ul><ul><li>(Newfoundlands statsmin. Danny Williams) </li></ul><ul><li>Dømt (in absentia) for senkingen av Nybrænna i 1992 </li></ul><ul><li>Hvit middelklasseradikalisme i den første verden? </li></ul><ul><li>Demokratiproblem: </li></ul><ul><ul><li>Hvem taler de egentlig på vegne av og med hvilken rett? </li></ul></ul><ul><ul><li>Karismatiske ledere uten formell kontroll </li></ul></ul>
    • 15. Tilfellet Sea Shepherd <ul><li>Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd) </li></ul><ul><ul><li>krever adgang til å påvirke Internasjonal politikk, </li></ul></ul><ul><ul><li>og eventuelt også tillater seg å opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”? </li></ul></ul>
    • 16. 1960-tallet  Miljøforvaltning på internasjonal dagsorden <ul><li>Befolkningseksplosjon </li></ul><ul><li>Industrialisering </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>Press på naturressurser </li></ul><ul><li>Miljøforurensning </li></ul><ul><li>GLOBAL SKALA </li></ul><ul><li>Transnasjonal utfordring </li></ul>
    • 17. Regimeutvikling <ul><li>1972 Stockholm Conference </li></ul><ul><li>Prinsipp, institusjoner og program som ramme for internasjonalt samarbeid rundt transnasjonale miljøproblem </li></ul><ul><li>1988: Brundtland-kommisjonen </li></ul><ul><li>Bærekraftig utvikling” som mantra for hvordan forene e n økonomisk utvikling som møter nåværende generasjoners behov – inklusive u-landene - uten å ødelegge for behovene for kommende generasjoner. </li></ul><ul><li>1992: FN-konferanse om miljø og utvikling i Rio </li></ul><ul><li>Tre nye konvensjoner om klimapolitikk, biomangfold og forørkning. </li></ul>
    • 18. Et vellykket regime <ul><li>Montrealprotokollen (1987) innførte et internasjonalt miljøregime mot svekking av ozonlaget. </li></ul><ul><li>Før den ble signert hadde den globale produksjonen av ozon-nedbrytende stoff økt sterkt, især KFK. </li></ul><ul><li>I midten av 1990-tallet hadde denne trenden snudd og de fleste utviklete land sluttet å bruke KFK. </li></ul><ul><li>Det vil ta tid å komme tilbake til tidligere nivå, men en regner at nivået slik det var før 1970, skal nås omkring 2060 </li></ul>
    • 19. Klima som allmenningstragedie?
    • 20. KLIMA SOM ALLMENNING, MEN TILSTREKKELIG TRAGEDIE FOR EFFEKTIV REGIMEDANNELSE? Mennesket Metan (CH4) CO2, lystgass (N2O) vanndamp i atmosfæren Naturen Klima
    • 21. Månelanding på Mongstad - eller Houston; we have a problem (Apollo 13) - <ul><li>2006: Regjeringen og Statoil inngår avtale om at Mongstad-kraftverket skal ha fullskala CO2-fangst fra 2014. </li></ul><ul><li>2010: Regjeringen beslutter å utsette beslutningen om å bygge anlegg </li></ul><ul><li>Her ser vi eksempel på manglende handlekraft som bringer oss rett inn i klimakrise. Fordi et av landets rikeste land har enorme inntekter på grunn av CO2-utslipp, lar Regjeringen Statoil styre politikken på dette området. </li></ul><ul><li>Frederic Hauge, Bellona </li></ul>
    • 22. Er dette en sikkerhetstrussel? … og (hva) kan vi gjøre (noe) med det? Norm: FØRE VAR – prinsippet - Antatt fare for miljøskader tilstrekkelig for å regulere virksomhet
    • 23. Epistemiske fellesskap: Kunnskap om fenomen, dets årsaker … <ul><li>FNs KLIMAPANEL (2007): </li></ul><ul><li>11 av de siste 12 årene er blant de 12 varmeste år siden nøyaktige temperaturmålinger kom i gang i ca. 1850. </li></ul><ul><li>” Helt sikkert” at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen er langt over naturlige svingninger de siste 650 000 årene </li></ul><ul><li>Den positive tilbakekobling - skogenes, havenes og jordsmonnets evne til å absorbere og binde CO2 - er i ferd med å reduseres drastisk </li></ul>
    • 24. … . og dets virkning <ul><li>Issmelting og havet stiger </li></ul><ul><li>Frigjøring av mer drivhusgasser </li></ul><ul><li>Mer ekstremvær </li></ul><ul><li>Plante- og dyreliv endres </li></ul><ul><li> Samordnet og effektiv handling fra verdens stater? </li></ul>
    • 25. Det amerikanske tilfellet <ul><li>Alle land i prinsippet et incentiv til å forsøke å være gratispassasjer - dvs. å overlate til andre land å gjennomføre kraftfulle tiltak å få ned de globale utslippene </li></ul><ul><li>Clinton / Gore signerer Kyoto, uten støtte i Kongressen </li></ul><ul><li>Kongressen vil ikke ratifisere </li></ul><ul><li>Bush trekker USAs underskrift </li></ul>Mediene har skapt en &quot;masseillusjon&quot; om global oppvarming … Dette er betalt for av FN, og det hjernevasker små barn
    • 26. Miljøpolitikk som sikkerhetspolitikk <ul><li>Kostnader ved klimaforårsakede skader svært høye </li></ul><ul><li>Klimaendringer en direkte trussel mot egne borgeres sikkerhet </li></ul><ul><li>Klima-endringer vil virke destabiliserende på den internasjonale arena </li></ul><ul><ul><li> Miljøflyktninger i eget eller andre land </li></ul></ul><ul><ul><li> Kamp/kriger om knappe ressurser som vann og land </li></ul></ul>
    • 27. Nord vs. Sør - problematikken <ul><li>Stater i nord (sentrum) sin atferd </li></ul><ul><li> Velstand i nord </li></ul><ul><li>Global klimakrise </li></ul><ul><li>Forskyvning av industri til sør (semi-periferi) </li></ul><ul><li>Velstand i sør? </li></ul><ul><li>Utslippsreduksjon? </li></ul>
    • 28.  
    • 29.  
    • 30. Et ikke effektivt regime? <ul><li>Rio-konvensjonen om klimapolitikk vanskelig å iverksette pga spørsmål om rettferdighet I fordeling av byrdene mht utslipp av CO2 </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>1997: Kyoto-protokollen: </li></ul><ul><li>Redusere utslipp til 1990-nivået 2008-2012 </li></ul><ul><li>I-landene til å redusere sine utslipp av drivhusgasser, gj.snittlig 6%. (ANNEKS 1) </li></ul><ul><li>Variable krav - EU ned 8%, Norge øke med 1% </li></ul><ul><li>Ikraft 2005; da 141 land som står for minst 55% klimagassutslippene i verden hadde ratifisert </li></ul><ul><li>Største kutt IKKE effekt av regimet </li></ul>
    • 31. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 20 </li></ul><ul><li>Bergesen et al.; Norge i det globale drivhuset , Universitetsforlaget, 1995 </li></ul><ul><li>Lunde et al., Norske interesser , Kap. VII </li></ul><ul><li>Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 6. </li></ul>

    ×