A3 Iktys

878 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
878
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

A3 Iktys

  1. 1. Hatlehol kyrkje Byggingen av en kirke er alltid en stor begivenhet. Det gir en mulighet til å samle et samfunn og styrke fellesskapet rundt de kristne verdiene som er forankret til nåtiden, og våre forhåpninger for fremtiden. I en tid hvor bevisstheten om vårt forhold til naturen og dens verdifulle ressurser er større enn noensinne, har vi valgt å la hensynet til stedet og landskapet være grunn- leggende i vårt forslag. Forslaget til Hatlehol kirke tar utgangspunkt i stedet og dets topografi ved å la kirken vokse opp av landskapet. motto: IKTYS
  2. 2. Landskap og bebyggelsesplan Hatlehol kirke skal formes som et gjenkjennelig og samlende element som en del av en større helhet i landskapet omkring tomten. Kirketomten byr på kvaliteter som gjør at kirkerommene ute og inne kan integreres i landskapet, også i en mindre skala. Kirken plasseres på tomtens nordlige hjørne med en passende avstand til de omkring- liggende veiene. Ankomsten iscenesettes fra den mer lavtliggende sørlige delen av grunnen med medi- tasjonsstien. Den starter i den tette vegetasjonen og fører kirkegjengerne mellom fjellknausene til kirkens inngang. Før man kommer til kirkedøren er bygget arrangert slik at sognets fellesrom danner et gårdsrom, som en opptakt til kirken. Gjennom gårdsrommet flettes naturen og land- skapet sammen med kirkebygningen, og den menneskelige skala former inngangen, før bygget vokser til katedrallignende dimensjoner. Hatlehol kirke skal være det religiøse, kulturelle og det sosiale samlingsstedet for bydelen og sognet. Kirken blir ikke bare enda en kirke, men i kraft av sin størrelse vil byggverket markere seg klart i landskapet og fra den omkringliggende veien. Vi har valgt å la bygningen vokse ut av landskapet og reise seg over det sentrale kirkerom- met, med klar identitet og kirkelig symbolikk. Det er mange små hus som danner Guds hus. Disse gir et mektig taklandskap som markerer kirken i landskapet med paralleller til stavkirken. Bygningsanlegget er plassert slik at gårdsrommene skjermes av de eksisterende fjellknausene, slik blir landskapets topografi en del av opplevelsen inne fra bygningen. Den store parkeringsplassen med 80 plasser legges sånn at den ikke beskjærer den sørlige naturgrunnen som inneholder meditasjonsstien, benker og plassen for utendørs gudstjen- este.
  3. 3. >>Landskab og bebyggelsesplan Plassen hvor man kan holde utendørs gudstjeneste rommer 100 mennesker og er iscene- Kirken åpner seg mot naturgrunnen og slipper sollyset inn via gårdsrommene. Inne kan satt med amfiteatrale sitteplasser. Sitteplassene går da som en forlengelse av gårdsrommet man se overlyset komme inn og samtidig se ut på den flotte uberørte naturen. og videre omkring de øvrige sakrale rommene. Prestens plassering i amfiet bestemmes av fjellknausen og markeres med et enkelt kors laget av kobber, tilsvarende kirkens fasader. Alle materialene i utformingen av parkering, servicevei, meditasjonssti og møblering velges i balanse med naturgrunnens skjønnhet. Slik blir alle elementene, slik som for De supplerende parkeringsplassene legges mot nord og nordøst sammen med en ny eksempel den kjørefaste grusbelegningen og belysningen integrert i terrenget. Ved hoved- servicevei. Dette vil gi adgang for redningskjøretøy, biler for handikappede, varelevering inngangen fra øst legges det dog natursteinsfliser som kan ryddes og flyttes i all slags vær. samt parkering for presten, kirketjenerenog personale ved kirkens administrasjon og drift. Det er også mulig å parkere her når man besøker kirkekontoret på en hverdag. Kirkekon- Forslaget åpner for flere naturlige steder til fotografering med kirken og naturen som bak- toret har forøvrig en ekstra inngang fra det nordlige gårdsrommet. grunn, for eksempel i forbindelse med dåp, konfirmasjon og bryllup. Hovedankomstplas- sen, gårdsrommet ved kirkedøren og gårdsrommet til utendørs gudstjeneste er spesielt Vest for kirkens hovedinngang legges det som ønsket minimum åtte handikapplasser, velegnet. Her er man i ly for vinden, og man er riktig orientert i forhold til lyset. med innkjørsel fra nordøst. Stien opp mot kirkedøren har en helning på 1:25, hvilket er gunstig for alle brukere. Den store flotte naturgrunnen i sør som strekker seg over hele tomtens bredde fra øst til vest, frembringer et unikt miljø til fordypelse, ro og meditasjon. Naturgrunnen vil også harmonere med det ruvende nye bygget Hatlehol kirke.
  4. 4. Arkitektur og billedspråk ”I kirken er skipet et bilde på at livet er en reise. Akkurat som skipet bringer mennesker fra en kyst til en annen, så bringer kirken mennesker gjennom livets stormer til Guds rike. Kirkens største rom kalles tradisjonelt ”skipet” – det er her menigheten sitter under deres felles reise gjennom livet. Ved dåpen ble vi satt ombord kirkeskipet. Her kan vi føle oss trygge, for det er hele tiden en med i båten, for å hjelpe oss - han står ved roret: Jesus Kristus, som vil frelse oss fra død og undergang”. Sitat sogneprest .. I bearbeidelsen av kirkens arkitektur, materialer og stofflighet har vi latt oss inspirere av den mangfoldigheten av symboler som ligger i den kristne liturgi og fortellinger. Det kristne billedspråket som ligger til grunn for bearbeidelsen av kirkerommene; arkitek- turen, lysinntak, konstruksjon og utsmykning, tar utgangspunkt i noen av de eldste kristne symboler; skipet og fisken. Byggverkets struktur, bestående av rombeformede rom i grunnplan, er uttrykk for en grunnleggende idé om å forme Hatlehol kirke som en samling av små hus, som sammen danner Guds mektige hus. Rombenes forskutte plassering fremhever de små husene i den store strukturen. Dette gir rom og fasader et bevegelig forløp med et rikt og fasettert lys. På fasadene brytes dermed den store skalaen og de enkelte rommene og romforløpene kommer til syne i bygningens ytre, og integrert i landskapet. Samtidig kan de enkelte kirkerom, som dåpssakristi og kapellet uttrykke seg som selvsten- dige kirkerom med hver sin bearbeidning og lysinntak. Slik som man kjenner det fra Ålesunds jugendarkitektur ønsker vi at det valgte billed- språket gjennomarbeides slik at det tilføyer byggverket en rikdom på alle plan, fra bygningens hovedform og fasader til detaljer i bygningens aptering og innredning
  5. 5. kontor kontor kjølerom møterom /spiserom ekspedisjon administratsjon lager avfall kjøkken innkjørsel for prest og kirketjener rømningssvei, Innkjørsel for sykebil og HC verkstedrom / malerbod 2-5 ledelses kontorer garderobe toalett-bad vaskerom sakristi personal personal kafé-salg av billetter grupperom grupperom hk. toalet kapittelhus lager - stoler og sangbenker kan vi leje den ene det sakristianske rom del ud ? musikkrom inngang hvor står kirketorget kaffemaskinen ? hvad med alter menighetsal akustikken andre etasje til ? aktivitetsrom stoler kirkesalen til kjeller Faktisk kan vi ikke lide at sidde forkirketorget - inngang sakrosankte rom mange sidealter sammen barnekapell klosterrommet amfi kapell stort vindue mot syd / rømningssvei stellerom dåpssakristi Plan 1. etasje kote 28, 1:200
  6. 6. Organisasjon og innredning Man ankommer kirken via et lite og lukket gårdsrom, som er avskjermet for vinden og orientert slik at det får mest mulig sollys. Gårdsrommet dannes i forlengelse av de eksis- terende landskapstrekkene, bak de små fjellknausene, som en lysning blant trærne og som kirketårnet en kulminasjon for vandringen på meditasjonsstien frem til kirkerommet. Et enkelt tre vokser i gårdsrommets sentrum og bak dette kan så kirkedørene på milde dager skyves til side slik at kirketorget åpnes til det fri. Administrasjon Kirketorget er formet som en bred gate fra nord til syd, som både forbinder og atskiller kirkens hovedavsnitt; sognefasilitetene, administrasjonen, menighetssalen og adgangen til sakrale rom. gårdsrom Kirkerommet gårdsrom Vi forestiller oss kirketorget som et livlig sted, som med sin utforming kan romme ak- menighetssal kjøkken tiviteter som kafé, julemarked og høytidsfest. Kirketorget er gjennom gårdsrommene fra syd og nord gjennomlyst og forslaget gjør det mulig å gi dette rommet flere kvadratme- ter enn programsatt. Dette vil gi muligheter for møblering med bord og stoler mellom klosterrommet menighetssalen og kjøkkenet. Tett på hovedinngangen er det plassert et område med kirketorv handikaptoalett, toalett og omkledningsfasiliteter for personalet. gårdsrom kirkestue barnkapell inngang Rommene til sognet/ungdomsarbeidet; grupperom, musikkrom, aktivitetsrom og verk- sted omkranser det lille gårdsrommet med en glassgang hvor rommene kan åpnes med gårdsrom gruppe-, musikk- og aktivitetsrom brede dører. Innblikket i sognegården beriker ankomsten til kirken, samtidig som dens de sakrosankte rom aktiviteter kan avgrenses klart fra de øvrige aktiviteter ved kirketorget. kapell ankomst dåpssakristi
  7. 7. >>Organisasjon og innredning Via kirketorget finner man enkelt frem til kirkekontorets ekspedisjon mot nord, hvor et separat administrasjonsavsnitt er anlagt med en egen innkjørsel fra nordøst. I den sydlige enden av kirketorget er det adgang til et stort område med garderober og toaletter for de mange hundre kirkegjengerne, plassert atskilt, men allikevel helt sentralt i kjelleren, rett under kirketorget. 2-5 ledelses Via den samme trappen kommer man fra kirketorget til andre etasje hvor kirkestuen med kontorer bibliotek og salong er plassert. teknikrom publikumstoaletter varmesentral Via kirketorget ankommer man de sakrale rom. Her skapes det plass og en egen atmos- fære før man går videre til kirkerommene via enda et gårdsrom. Dette området er belyst kan vi leje den ene fra sør og man har utsikt mot knaustene, vegetasjonen og utendørs gudstjenesten. På en del ud ? egen sti som går fra gårdsrommet, kan man gå direkte til en utendørs gudstjeneste. Slik vil også disse gudstjenestene bli en del av de sakrale arrangementene inne i kirken. I et så stort og ambisiøst prosjekt som Hatlehol kirke har det vært viktig for oss at de for- publikumstoaletter hvor står skjellige sakrale rommene hører sammen, men at de samtidig har forskjellige og særegne kaffemaskinen ? stemninger. hvad med akustikken ? garderober HC-toaletter Plan kjeller kote 25, 1:200
  8. 8. 2-5 ledelses kontorer flygel orgel kor kan vi leje den ene del ud ? hvor står kaffemaskinen ? hvad med ( menighetssal ) akustikken ? ( kirketorg ) ( kirkesal ) kirkestue Faktisk kan vi ikke lide ( kapell ) at sidde for mange salong bibliotek sammen ( barnekapell ) Plan 2. etasje kote 31, 1:200
  9. 9. >>Organisasjon og innredning Kapellet i seg selv en liten kirke med plass til opptil 50 personer. Her kan det arrangeres viktige begivenheter hvor det er behov for en mer intim og sterk kirkelig atmosfære. Midt på rommets østlige langside ligger alteret med et markant overlys. Gjennom en sirkulær møblering kan man danne en sluttet krets hvor alle føler nærhet til presten. I samarbeid med sognerådet kan man diskutere muligheten for ytterligere å forsterke den amfietea- trale virkningen i dette kirkerommet ved å innføre et lett skrånende gulv. Som i det øvre byggverket består taket av en synlig sperrekonstruksjon i limtre, slik at rommet vil op- pleves med referanser til mange fine, små landsbykirker. Fra gårdsrommet, som ligger åpent for landskapet ankommer man til dåpssakristiet på en svakt (1:20) hellende rampe, sånn at gulvet ligger en anelse under terrenget. Møblerin- gen er tenkt diagonalt i rommet. Slik er den orientert på en sosiopetal måte omkring døpefonten, som er formet som en stor skål med referanser til skipet. En vannrett åpning i fasaden slipper lavt lys inn og gir muligheten til å se ut på vegetasjonen. Et enkelt og lite overlys i den synlige takkonstruksjonen kaster på solskinnsdager en lysplett ned i rommet. Geometrien av det lave sidelyset og det presise overlyset tilrettelegges så det ikke oppstår uønsket blending. Barnekapellets særlige arkitektur har vi skapt ved å forsterke ideen med den akustisk virkende trebekledningen, som anvendes i alle de kirkelige primærrom. Når man beveger seg inn i barnekapellet er som å stige inn i et musikkinstrument, som består av tre på alle flater, gulv, vegg og tak.
  10. 10. >>Organisasjon og innredning Ved siden av inngangen til kapellet, dåpssakristiet og barnekapellet er det en stor dør. Plassering av sidealter, altertavle og det tilhørende liturgiske utstyr; lysglobe, tavle for Denne døren kan skyves til side for å åpne inn mot det mektige kirkerommet i Hatlehol salmenummer, plass til bønnekrukke og prosesjonskors. kirke. På mezzaninen, som er en stor hylle i rommet, er orgelet plassert. Orgelet består av en en- Kirkesalen er det mest sentrale rommet i bygningsverket. Veien fram til kirkesalen er nøye kel komposisjon av slanke orgelpiper i tambak, som tilsvarer kirkens flotte kobberfasade. iscenesatt. Kirkegjengerne går meditasjonsstien opp forbi fjellknaustene og fram til kir- Fra mezzaninen forbindes en balkong til kirkestuen hvor koret kan gjøre seg klare før de ketorvet gjennom det lille gårdsrommet. Selv om man utenifra har fornemmet det store skal synge. taklandskapet, som bygger seg opp mot kirketårnet, vil man ikke oppfatte de monumen- tale dimensjonene før man befinner seg inne i det flotte, store kirkerommet. De lavthen- Prestens og kirketjenerens rom er plassert nord for kirkerommet, tett på alteret, og lig- gende limtregitterdragene fastholder, sammen med møblementet, den menneskelige ger sammen med kapellrommet. Rommet har egen inngang sammen med den nordlige skala. Dermed forblir det store katedrallignende rommet vennlig, med varme og levende nødutgang fra kirkerommet. trebekledning. Blikket til kirkegjengerne ledes mot den stadig stigende takkonstruksjon som vokser opp mot kirketårnet over alteret. Lyset fra øst og sydøst strømmer ned over kirkens bakvegg i vest og alteret innrammes i en beskyttet nisje, hvor presten møter me- nigheten. Snitt aa, 1:200
  11. 11. Kunstnerisk utsmykning I vårt forslag til Hatlehol kirke integrerer vi det kirkelige bildespråket i arkitekturen på den måten som er beskrevet ovenfor. De forskjellige kunstnerne som skal gi sine bidrag til den kunstneriske utsmykningen er derimot ikke valgt som en del av forslaget, men skal gjøres i samarbeid med byggherren og brukerne : Til kirkerommets hovedutsmykning ser vi for oss en bearbeiding av kirkerommets rom- beformete overlys/ høye sidelys i tradisjonell glassmosaikk. Dette vil gi lyset fra sydøst og sydvest et fargespill, spesielt i kirkerommets fremste del. Spesiell bearbeidelse av alter, altertavle og det tilhørende liturgiske utstyr, lysglobe, tavle for salmenummer, plass til bønnekrukke og prosesjonskors. En kunstnerisk utsmykning i form av relieffer og inskripsjoner tenkes til alle de viktigste portene og dørene, slik som ved hovedinngangen, kirkesalen, menighetssalen, dåpsakristi, kapellet og barnekapellet. Gulvflatene, belegningsmønstre og overflater skal i høy grad bearbeides slik at kirkeg- jengerne berikes både når man ser opp og når man kneler eller ser ned. Den rike tradisjo- nelle kirkearkitekturen kan brukes til inspirasjon i den kunstneriske bearbeidelsen.
  12. 12. Bærende konstruksjoner, fasader og tak Råbygget bygges i bærende betongvegger og bjelker som er lik rombenes modul på 6,6 meter x 6,6 meter. Enkelte steder erstattes vegger av bærende søyler, også disse i betong. Taket bygges i synlige limtrekonstruksjoner som spender fritt mellom de bærende be- tongveggene. Samtlige av kirkens tak og fasader dekkes i kobberplater (1,5 mm), som på grunn av sitt særlige tekniske og korrosjonsmessige egenskaper patineres på en flott måte. Det får også en lang levetid og trenger ikke vedlikehold. I konstruksjonen av det store kirkerommet jobbes det med et fritt spenn som tilsvarer 4 moduler på 6,6 meter. Dragene nord-sør som går på langs med lysinntaket gjøres som etasjehøye gitterdrag i limtre. Gitterdragene på tvers av kirkesalen starter alle sammen 3 meter over gulvet og er med på å definere den menneskelige skalaen i det store rommet. Gjennom dragene ser man den stigende takkonstruksjonen. Ettersom at sitteplassene ikke skal være fastmonterte, brukes nederste del av gitterkonstruksjonene også til å dis- tribuere belysning og høytalere jevnt fordelt i hele kirkerommet.
  13. 13. Innvendige overflater Gulvene i bygningen utføres hovedsaklig i stein. Utførelsen vil enten være i naturstein eller som støpt med tilslag av naturstein i felter oppdelt av messinglister. Mønsteret og den kirkelige symbolikken i gulvet varierer i de forskjellige rommene og er en del av ut- smykningens kunstneriske helhet. Kirkens viktigste offentlige rom; kirkesal/mezzanin, kapell, barnekapell, dåpssakresti, menighetssal, kirkestue/bibliotek, kirketorg, musikkrom og aktivitetsrom er alle bekledd med tre på veggene. Veggene har mønster og overflater etter rommets geometri og de varierende krav til det akustiske miljøet. Slik kan disse rommene brukes til mangfoldige aktiviteter som for eksempel daglig kirkelig drift, fest, foredrag, sang/kor, og musikk med forskjellige instrumenter og tonearter. I de andre mindre hovedrommene som sakresti, sakrestianske rom, kapitelhus, grup- perom, administrasjon og verksted bygges veggene med konvensjonelle gipsvegger som males, mens dører, vinduer og inventar utføres i tre tilsvarende apteringen av de større offentlige rommene. I alle rommene unntatt kjøkken, birom og toaletter legges det akustikkpuss av typen Fel- lert (http://www.fellert.com/) i taket mellom de synlige limtrekonstruksjonene. Dette vil sørge for et unikt akustisk miljø og miljøriktig inneklima.
  14. 14. Akustikk For å sørge for gode akustiske forhold i hele kirken er det utarbeidet en akustisk strategi i byggingen av operahus og konsertsaler. samarbeid med profesjonelle akustikere. Den fleksible løsningen for veggenes overflate gjør at kirkerom og øvrige rom (som for eksempel menighetssalen, kapellet, barnekapellet og musikkrommet) kan justeres til den Lydisolasjonen mellom rom med forskjellige funksjoner, i forhold til avskjerming av for passende etterklangstid i forhold til rommets bruk. eksempel trafikkstøy, hagel og regnvær mot vinduer, innarbeides i konstruksjonen. De bærende gitterkonstruksjonene i kirkerommet kan benyttes til integrasjon av høytal- Kirkerommets avgrensende flater er sammensatt av mange mindre flater, som skaper en eranlegg, lys og audiovisuelt utstyr. variert geometri med få parallelle flater. Dette er med på å gi et godt akustisk miljø. Et godt distribuert høytaleranlegg vil sikre at man hører tilstrekkelig i alle deler av kir- Kirkerommets store volum innebærer at det er et behov for akustisk absorberende materi- kerommet. Akustikken i rommet er samtidig tilstrekkelig levende nok til å understøtte aler for å oppnå en fornuftig avstemt etterklangstid. kirkelige konserter. Taket i kirkerommet utføres i en stilfull absorberende akustisk puss. For de avgrensende veggene brukes det en løsning som består av trelameller med et levende visuelt uttrykk. Detaljprosjekteringen av kirkerommets akustikk utføres med et av verdens førende akustiske datasimulerings programmer – ODEON – som blant annet også benyttes i Snitt bb, 1:200
  15. 15. Miljø og energi. Hatlehol ønsker å være en grønn menighet. En høyisolert klimaskjerm med lavenergi-vinduer sikrer et lavt energiforbruk til op- Vi har utarbeidet et utkast med en prioritert strategi for et bærekraftig byggeri som kan pvarming og glassarealene er orientert så det oppnås høy utnyttelse av dagslys og dermed danne utgangspunkt for utarbeidelse av et prosjektforslag i samarbeid med byggherre og det lavest mulige energiforbruk til belysning. kommune. Høyden og geometrien av alle publikumsrom er laget slik at det via takvinduene kan Ved konstruksjon av bygningen er det tatt mest mulig hensyn til å beskytte det eksister- etableres naturlig ventilasjon isteden for mekanisk ventilasjon. Kirken er lagt i en tilstrek- ende landskapet og faunaen. Det vil også være viktig å utnytte de eksisterende landskape- kelig avstand fra veien som gjør at man ikke blir sjenert av støy- og luftforurensing. lige kvalitetene slik at større terrengarbeide minimeres. Bygningen designes så adgangsa- realet er skjermet for den dominerende vinden fra vest samtidig som den åpner seg opp Generelt er det satt fokus på å holde en høy kvalitet i materialvalg som garanterer et godt mot det ofte sparsomme sollys. inneklima med hensyn til god komfort, luftkvalitet og akustikk samt en lang levetid og enkelt vedlikehold. Bygningens passive egenskaper er tilrettelagt med hensyn til et lavt primært energifor- bruk.
  16. 16. Arealoversigt Nettoarealer : De sakrosankte rom Kirkerommet 675 Mesaninetasje 145 Barnekapell 40 Kapell/stoler/stellerrom 90 Dåpssakristi 40 Kapittelhus 25 Sakristi 12 Klosterrom 12 Kirkens fellesrom Det sakristanske rom 15 Kirketorg 160 Lager for stoler og sangbenker 42+14 Kirkestue 75 Menighetsal 144 Kjøkken m. kjølerom 45 Administrasjon 115 - Kontorer - Møterom / spiserom + Garderobe og WC/bad personal 15 IKT-rom, teknisk rom 10 Andre rom Gruppe-/undervisningsrom 52 Musikkrom 26 Aktivitetsrom 30 Lagerrom 8 Avfallsrom 12 Verkstedrom / Malerbod 20 Vaskerom 8 HC-toaletter 3x6 Publikumstoaletter 60 Garderober 50 Netto total 1958

×