Stol og Stilhistorie

7,454 views

Published on

Elevene ved Interiør Vg3 09/10 Hamar Katedralskole har laget denne presentasjonen.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
7,454
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
154
Actions
Shares
0
Downloads
18
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Stol og Stilhistorie

  1. 1. I EI V 3 NT R ØR G S vso e f amu e t y t lr r se v dDo ik o d e e mkr e d d ns hit rs es mln e so ik a i g r So o tl g S ihit re tl so i
  2. 2. I nnho d l 3 Brke a o kn 19 R k ko o o k 32 hit rs so ime 51 J g nd ue 59 a td c r eo 79 F n so ls unk j na ime 91 s a i va d sg c nd na i n ein
  3. 3. Barokken Maren og Sandra 3 Hamar Katedralskole Interiør
  4. 4. Barokken Barokken var ikke bare betegnelsen på en tidsperiode, men også en stilart. Barok- ken fikk sitt navn etter ett portugisisk ord, ”uregelmessig perle”, som i begynnelsen ble brukt på en negativ måte. På 1600 tallet Versailles, Paris begynte barokken sin utbredelse i Roma. Derifra spredte den seg ut i Europa med hjelp fra den katolske kirken. Barokken fikk ulike lokale uttrykksformer i de forskjellige europeiske landene. Dramatikk og detaljer, følelser og lidenskap var store elementer innen kunstretningen, og brøt med Rennesansens rette linjer, enkelhet og beherskelse. Barokkens kunst skulle overraske, imponere og spille på følelser og Barokkinspiert kirke, sted uvisst. sansene til folk. 4 Stol og stilperiode Barokk
  5. 5. Barokken i interiøret Møblene har det samme pompøse preget som barokken for øvrig. Materialene var ofte importerte tresorter, ibenholt, eller lakkarbeid med forgylling. Stolene var ett representasjonsmøbel, som bare skulle stå inntil veggen. Ryggen var derfor ikke fullt så fint utført som resten. Stolene hadde høy rygg, armlene var fint svungne, og mellom de fremste stolbeina var det ett rikt utskåret bindingsbrett og liknet gjerne på løveføtter. Møblene varierte fra land til land og fikk en annen tone i de borgerlige miljø enn i de luksuriøse palassene. Men overalt hadde barokken det samme elegante og festlige preget. 5 Hamar Katedralskole Interiør
  6. 6. Barokkinspirert arkitektur Versailles tok barokken på alvor, og Arkitektene søkte det over- ble hele Europas uoppnåelige ideal. drevne, men ville også ha en Det Franske hoff var overlegen i helhet. Det var mange som val- bygningsstil, hager og parker, billed- gte å planlegge hele kvartaler kunst, moter og frisyrer. sammen så de skulle stå i stil. Universalgeniet Bernini var en ita- Et eksempel på dette er euro- liensk vellykket arkitekt og århun- peiske storbyer, som for eksem- drets største skulptør. Fra 1624 til pel Frankrike. Men på slutten av 1633 ble hans første mesterverk i 1700-tallet ble stilen smakløs og Peterskirken bygd, bronsebaldaki- dette ble da slutten på denne stil nen over Peters grav. Den nesten 30 perioden. meter høye monumentet står som symbolet på den nye tiden. 6 Stol og stilperiode Barokk
  7. 7. Barokkinspirert lysthus. Kjennetegnes på grunn av kupler, overdrivelse og de- taljer. Versailles i Paris. Kjent for at det er et av de støreste verkene innen barokkens historie. 7 Hamar Katedralskole Interiør
  8. 8. Barokkinspirerte klær Kvinnene bar korsett, men skjørtestativet ble byttet ut med mer stoff. Her ser vi hvordan forkjærligheten for uro og bevegelse spilte inn i draktmo- tene. Det var også færre farger enn tidligere, svart sto sterkt. Gullkjedene fra Rennesansen, ble byttet ut mot perlekjeder. Ikke bare rundt halsen og brystet, men også i håret. At mennene har vært krigere, skulle fornemmes i drakene deres. Knebuksene med posefasong, en kort kappe som kastes lett over skul- deren og filthatt med vaiende strutsefjær. Denne filthatten kan også bæres av kvinner. Parykken når sin mest pompøse form på slutten av 1600- tal- let, og er kronen på verket. I Norge var det for det meste adelen som fulgte moten i Paris og London. Men folkedraktene er også inspirert av utenlandsk mote, men de er norske i utformingen og forskjellig fra bygd til bygd. 8 Stol og stilperiode Barokk
  9. 9. 9 Hamar Katedralskole Interiør
  10. 10. Viktige personer innen barokken Det finnes mange viktige personer innen barokken som vi har valgt å dele inn i forskjellige kategorier; Littera- tur, Musikk, Maleri og Arkitektur. Innen litteratur er for eksempel Torquato Tasso, en kjent italiensk poet, som ofret jus studiene i Bologna for skrivingen. Han skrev verk til hoffet på 1580 tiden og det kjente dramaet Amita er en del av hans historie innenfor litteraturen. Men hans mest berømte verk er ”La Gerusalemme liberata”, som på norsk er oversatt Torquato Tasso til Det befridde Jeruaslem, denne teksten var fra 1581. Innen Musikk er det flere kjente, men skal vi velge ut to ville vi valgt Claudio Monteverdi og Antonio Viv- aldi. Begge er kjente komponister og har laget noen kjente verk. 10 Stol og stilperiode Barokk
  11. 11. Claudio Monterverdi er en kjent komponist og sanger på slutten av renessansen og i løpet av barokken. Han er i dag en viktig del av den europeiske musikkhistorie, mye pga hans operastykke L’Orfeo, som den dag i dag fort- satt settes opp. Han har satt opp masse innen vokalverk, operaer og sceneverk og kirkemusikk. Det har også blitt skrevet en rekke bøker om denne kjente komponisten. Antonio Vivaldi er en Italiensk komponist, fiolinist, men har også et yrke som prest. Han har for eksempel hoved- Claudio Monteverdi skaper av solokonserten, han var laget en rekke musikk og verk innen sonater, operaer og kirkemusikk. Han går under kallenavnet ”den røde prest” ettersom han hadde yrker prest og hadde veldig rødt hår. Det er denne man- nen som har komponert ”de fire årstider” som er veldig kjent. Etter hans død i 1741 ble han fort glemt, men etter Bach’s oppdagelse på 1800-tallet ble det for vist inter- esse for verkene hans igjen. Musikken hans var glad og lekende og det var ment for et bredt spekter mennesker. Antonio Vivaldi 11 Hamar Katedralskole Interiør
  12. 12. Innen Maleri kategorien var det to veldig viktige kun- stnere og disse er Caravaggio og Rembrandt. Kunstnere fra Italia og Nederland som begge er sentrale den dag i dag. Michelangelo Caravaggios malerier blir sett på som farlig, fasinerende og gåtefull, og han blir fremstilt som den første store representanten innen barokkmaling. Han var veldig aktiv innen kunsten Michelangelo Caravaggio mellom 1593 og 1610 i Roma, Sicilia, Napoli og Malta. Rembrandt Harmenszoon Van Rijn, født 1606, død 1669. Han var en kunstner fra Nederland og var en av de mest sentrale malerne innenfor denne stil perioden. Han var ikke kun kjent for sine malerier, men han var også en veldig god tegner og grafiker. Hans mest berømte maleri ble laget i 1642 og kalles ”nattevakten”. Rembrandt Harmenszoon van Rijn 12 Stol og stilperiode Barokk
  13. 13. Innenfor den siste kategorien finner vi arki- tektur. Her finner vi blant annet Giovanni Lorenzo Bernini, Francesco Borromini, Nicholas Hawksmoor, Giacomo Della Porta og Giacomo Barozzi da Vignola. Men vi velger å skrive om Giovanni Lorenzo Bernini, fordi han drev med forskjellig arki- tektur og han var skulptør. Han var en Ita- liensk arkitekt som levde fra 1598 til 1680, og han er mest kjent for sine arbeider innen- for peterkirken. Han har laget blant annet høyalteret som er over 20 meter. Han har også tegnet og utformet Petersplassen. Han har også laget flere fontener i Roma, som for Giovanni Lorenzo Bernini eksempel Fontana dei Quattro Fiumi og Fon- tana del Tritone. 13 Hamar Katedralskole Interiør
  14. 14. Stolen vår Stolen vår er fra senbarokken, en fin blanding mellom barokken og rokokko 14 Stol og stilperiode Barokk
  15. 15. Stolen ble laget på 1600-1700 tallet, designer er uvisst. Vi vet heller ikke spesifikt hvor stolen kommer fra, men stil perioden begynte i Roma på 1600-tallet og spredte seg senere til Europa på 1700-tallet. De største kjennetegnene knyttet til barokken på møbler er at de er kolossale og laget for å imponere. Designere satte høyt fokus på ornamenter som kupler og søyleganger, men også lys og skygge ble stilt i sentrum. På denne stolen er det utskjæringer av blomster og forskjellige blader. Beinene er laget som løvebein, noe som også var typisk. Treslaget er trolig eik som er behandlet, enten med beis eller maling, men den gamle stolen har også blitt slitt igjennom årene, så det er også noe skitt som fremhever den mørke fargen på stolen. 15 Hamar Katedralskole Interiør
  16. 16. Marens tegninger 16 Stol og stilperiode Barokk
  17. 17. Sandras tegninger 17 Hamar Katedralskole Interiør
  18. 18. Kilder http://no.wikipedia.ord/wiki/Barokken http://www.daria.no/skole/?tekst=3306 “Kunsthistorie lærebok vg1” “De store stilarter, Lær å kjenne barokken” av Dreyer “Billedkunsten, Epoker og ismen gjennom tidene” av Sandro Sproccati “Epoker i Europas stilhistorie” av Axel Coldvin 18 Stol og stilperiode Barokk
  19. 19. R ROKOKKO Av Hanne Trangsrud o k o k 1700 tallet k o 19
  20. 20. Rokokko er betegnelsen på den stilhistoriske perioden som R oppstod i Frankriket under Ludvig 15.s regjeringstid etter barokken, fra 1730-1770. Den Franske revolusjonen satte en stopper for innflytelsen av stilen i arkitekturen i landet. Men etter hvert som stilen nådde Tyskland fant den rom for utvikling. Rokokkoen ble ikke bare populær i Frankriket og tyskland, også i andre land fikk den en viss utbredelse, men o med mindre betydelige verker og kortere blomstringstid. Ordet rokokko kommer fra det franske ordet rocaille som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Det kan også bety “grotesk” som stilens kritikere brukte i nedsettende betyd- ning. rocaille motivet som brukes i rokokkko-stilen, er et muslingslignende ornament som finnes i utallige varanter. k Siden Rokokko er en videreføring av barokken er det litt vanskelig å skille disse to stilperiodene fra hverandre, men barokkens pompøse tyngde byttes i Rokokkoen ut med en lett og smidig bevegelighet. Rokokko stilen er også mer asymmetrisk i formspråket. Det er i høyeste grad en stil som o hører sammen med et sorgløst aristokratisk liv. Fellestrekk ved rokokko stilen er at den etterstreber gratie, eleganse, fullkommenhet, glede og lek, men også det bisarre, ekso- tiske, kunstige og overdrevene. For første gang ble rommet og innredningen underkastet en enhetlig stil og Rokokko stilen ble i størst grad en interiør og dekorasjons stil. k Men også i arkitekturen finnes gode eksempler på denne stilen. Eksempler på arkitekter og innredere i perioden: * George W. von Knobelsdorff. sanssouci k Verk: Lysslottene sanssouci i Tyskland. o 20
  21. 21. *Franqois de Cuvillies verk: Amalienburg, i parken til slottet Nymphenburg i R München. o k o k k o 21
  22. 22. R I rokokkoen forlater man den strenge symmetrien og man unngår rette linjer og ensformede store flater. På paneler som og møbler ble pastell farger som perlegrått og melkeh- vitt foretrukket. I interiøret la man vekt på en lys og lett stil, ikke minst ved bruk av speil. Ellers er asymmetriske former, S og C formete kurver, lyse og lette pastell farger og natural- o istiske motiver typisk for denne perioden. Selv om den har mye til felles med barokken, byttes den pompøse tyngden ut med lett og smidig bevegelighet i rokokkoen. Rokokkoens typiske motiv er formet som en C, dekorert med musling- sskall, blomster og fikende blad. Dette ornamentet går igjen k på stoler, speil, bord også i dekorelementer i arkitekturen. Med rokokkoen begynte arkitektene å vektlegge idealer som komfort, intimitet og smakfullhet. Rokokko i Norge: o (ca. 1750-1790) Speil, i typisk rokokko stil I Norge kom rokokkoen til uttrykk gjennom interiør og mø- belkunsten, men også i folkekunsten fikk den en rik blom- string. Vi fikk rosemaling og treskjæring som et utslag av rokokkoen. Den største påvikningen den norske rokok- k koarkitekturen gjorde var allikevel fargesettingen. Gerik- ter, vinduer og dører ble malt i pastell farger, blekblått og blekgrønt. Hvitt eller tilnærmet hvitt ble tidens nye vindus- farge. Rokokkoens lyse og lette silkestoffer påvirket også fargesettingen på panelet. Økende rikdom blant den vok- k sende handelsborgerstand stimulerte ønsket om en rikere ut- smykking av hjemmene. Illusjonistisk romoppløsende veg- gmalerier hadde lenge vært populære i utenlandske fyrste og adelsmiljøer, men vi så også et nedslag av dette her i landet etter hvert. Det beste eksemplet på rokokko stilen i Norge innenfor in- o teriør er Kongsberg kirke som ble bygget på 1760 tallet. 22
  23. 23. Kongsberg Kirke er Norges største barokk/ rokokkokirke med 2400 sitteplasser. Kirken R har et praktfullt interiør i rokokko og klas- sisk stil. o k o k k Kongsberg kirke Alterveggen i kongsberg kirke o 23
  24. 24. R Når det gjelder arkitektur har vi Damsgården ved laksevåg i Bergen som det beste Særtrekk ved norske boliger innen rokokkoen: eksempelet i Norge. Den har en av landets mest særpregede rokokkofasader. Den - Fasaden er preget av kulisseeffekter med mye påsatt brede fasaden kjennetegnes av et kraftig midtparti med trekantgavl og midttårn. ornamentikk o I de rikt utskårne og overskuddsbetonte vindusomrammingene og i inngangspor- - Rikt dekorerte inngangsdører talen, avspeiler rokokkoens frodige formspråk seg. - Søylemotiv i fasaden - Høye, helvalmede tak - Brede, profilerte etasjeskiller - Rocaille-ornamenter (rock = fjell) - Asymmetriske S- og C-kurver - Bladverksmønstre k - Lettere og lysere enn barokken - Vinduer satt sammen av 4 deler 3x2 - Utsvigning av takflaten o k k o Interiøret Damsgården 24
  25. 25. Rocaillen-Ornamentet R Rocaillen er i sin form uregelsmessig og non-geometrisk. Den er plassert nettopp der den kan bidra til å oppløse. Rokokko dekorasjoner virker vektløs og flytende. o k o k k o 25
  26. 26. R Rokokko i Kunst: rokokkoen ble kunstindustriens stilart. Porcelen, lakkarbeider, gips, stuk og speil. ornamentikken ble ofte forgyldt. Med Rokokkoen oppstod det både et nytt billedspråk og nye motiver i malerkunsten. kjærlighets motiver var svært populære, gjerne o med litt frivolitet og kvinnelig ynde. Lett avkledde kvinneskikkelser omgitt av et kunstig tilrettelagt natursceneri passet til tidens naturbegeistring. Et eksempel på et typisk rokokko maleri er bildet “cu- pido som fange” av F. Bouchers. k Komposisjonen er basert på kryssende diagonaler, men mer kunstferdig enn i barokken. Fargene er varme og delikate. Kunstnerne flyttet fra land til land og på den måten spredte stilen seg.. o k k o Cupido som fange 26
  27. 27. Noen kunstnere fra Rokokkoen: * Johan jakob Zeiller *Charle joseph Natoire R Verk: Verk: o k o k Hoved kuppelen i klosteret Otto- Awakening of venus k beuren. o 27
  28. 28. R * Jean Honorè fragonard Verk: “the swing” Dette er et veldig typisk og kjent rokokko o maleri. Legg merke til pastell fargene og alle svingninger i bildet. Også det frekke og lekende uttrykket kommer frem k o k k o “The swing” 28
  29. 29. Rokokko i klær og R mote: Typisk for rokokkoens kvinne drakt er stor skjørtvidde og smale midjer. De vanligste drakttypene var skjørt kombinert med liv eller jakkelignende trøyer. Skjørtene ble båret under overkjol- er av ulike fasonger. Ytterplaggene var som oftest vide kapper. Kraftige farger og storblomstrete silketøy var typisk for perioden. o Mennenes påkledning bestod av vest, knebukse og frakk. Frakken hadde vide mansjetter og var innsvinget i livet. Draktene var som oftest sydd i ensfarget tøy, men den kunne også være mønstret som kvinnedraktene. k o k k o 29
  30. 30. Oppsummering/kjennetegn for rokokko: R *oppstod på 1700-tallet * Rokokko “rocaille” = grotesk/ skjell, ujevn klippeformasjon *Hadde et sorgløst og aristokratisk utrykk. * S og C formete kurver. o * Lyse og lette pastell farger * Naturalistiske motiver * Asymmetriske former * I Norge fikk vi rosemaling og treskjæring som et utslag av rokok- koen. k *antrekkene var lange med bred skjørtevidde og smalt liv hos damene og frakker, vester og knebukser hos mennene. * o k k o 30
  31. 31. KILDER: R http://www.snl.no/rokokko/motedrakt http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/rokokko.html http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/Guide/Tidslinjer/Kun- o sthistorie/tekstsider/rokokko/rokokko.htm Bilder fra: www.google.no http://www.stormo.de/Arkitektur/18%20Rokokko.pdf k bok: De store stilartene “lær å kjenne rokokko” Norsk utgave 1979, Dreyers Forlag. o k k o 31
  32. 32. 32
  33. 33. HISTORISMEN H 1850- 1900 I Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, S for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun- T stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i O alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre. Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så R nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, I men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav, funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke S skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle. M E N 33
  34. 34. Senere i århundret ble stilen studert nøye H av arkitekter og formgivere, de fikk også hjelp av historikere og forskere. Bare ting I var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor ble det på denne tiden laget mye ensformige S ting. I hele denne perioden ble det brukt nesten T bare mørke farger, frem til 1890-årene, da begynte de og gå over til litt lysere fargesa- mmensetninger. O Mye av arkitektur og kunstindustri fra denne tiden er godt bevart. Det var stor byg- R gevirksomhet og stor produksjon av møbler både i Norge og utenlands. De historiske Det kongelige slott, Oslo. stilene satte preg på mange storbyer i Eu- I ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på grunn av innflyttingen og den store økningen S av befolkningen på denne tiden. Bak det kon- gelige slott ligger det privathus på rekke og rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes- M sanse osv. Kongehuset selv er bygd i nyklassisk stil. E N 34
  35. 35. VALG AV STIL H nyrenessanse ofte brukt. På 1400-tallet var det ofte Stilarten ble normalt valgt finansfolk som bygde renes- etter hva som skulle byg- ges, var det en kirke som sansepalasser. Skulle man bygge en opera ble til at I S skulle bygges, kunne det for man brukte nybarokk, siden eksempel bygges i nygotisk barokken lå det nærmest stil, siden gotikken var og dette var forbundet med kjent for sine katedraler. Notre Dame de Montréal. teater, pomp og prakt. T O Nygotisk interiør. Det ble også bygd etter hvem det ble bygd for, og det var vanlig at privatper- R soner kunne velge stil etter den stilen som de syntes I passet deres personlighet best. Det var til og med van- lig å bygge fabrikker som S så ut som middelalder slott, med romanske vinduer og M mur med skyteskår. Disse flotte byggene var antage- lig bygd som en hyllest til E arbeiderne. Var det en bank det var N snakk om å bygge, ble Noen eksempler kirker bygd i nyotikk 35
  36. 36. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de H Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes- sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff. renes I S T O R I S M Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det E feminine og det maskuline i arkitekturen. N 36
  37. 37. MØBLER FRA HISTORISMEN Det ble svært populært og importere møbler H til Norge under denne perioden, og da særlig fra Tyskland og England. De norske snek- I kerne på den tiden lagde møbler i alle for- skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige ting laget i utlandet og fulgte utenlandske S mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å signere møbler og vi vet derfor veldig sjel- T dent hvem som har laget, eller hvor møbler fra denne perioden ble laget. En av våre mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som O lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre- nessanse og japansk stil. R Utenom møbler lagd i historiske stilarter, ble det også lagd billige møbler i gran og furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt, I og kunne minne litt om biedermeier møbler fra midten av århundret. S En veldig kjent versjon av billig stolen var pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver M av denne stolen helt frem til i dag, og den er blitt laget i mange land fra gammelt av. E N 37
  38. 38. Mye av møblene på denne HISTORISMENS tiden var lagd av folk ute FORBEDRINGER I HJEMMET H på landet som var vant til å bruke høvel og sag, men Gjennom historismen var I mange av byene var net- topp innflyttet fra landet. det mye som ble gjort for å gjøre livet mer behagelig Det var derfor mange som S ikke kjente like godt til de forskjellige stilartene, noe og det ble lagt stor vekt på komfort. Det ble vanlig med bruk av springfjærer i T som førte til ganske snodige hjemmesnekrede møbler, men madrasser og stoler, noe som var helt nytt i 1830-årene. sammenblanding av stiler O fra land og by. Dette gjorde at det mange ganger ble vel- Det var store tunge stoler, og det ble lagd trinser på bena noe som gjorde at de R dig vanskelig å si nøyaktig hvilke stil bygninger, in- ble letter å flytte rundt. På 1800-tallet kom det teriører og møbler fra denne I perioden var. en del nye lamper også, for eksempel parafin og Gammeldags parafinlampe. gasslamper. Det var van- S skelig å tilpasse nye opp- finnelser til gamle stilarter, M men de som hadde råd kunne kjøpe gasslysekroner, ovner og komfyrer i den stilen de E likte best. N 38
  39. 39. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS lig å stappe huset fult av møbler og gjenstander. Veg- gene var ofte dekket med pyntepotter lagd av enten kobber eller porselen. Folk ville heller ikke ha inn FORSKJELLIGE STILER H I Det var mange faktorer bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt som førte frem til den his- tegninger og trykk. Det tynne gardiner som man toriske stilarten, og noen fantes også mange forskjel- lige rammer i de forskjellige stilartene. Mellom veggdeko- trakk helt igjen, og i tillegg tykke, forede gardiner som man kunne bruke til å av de viktigste var sansen for nasjonalisme, den store S T interessen for historien og rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke beundringen av fortiden. hengt opp store lamper og kulden ute. Industrialiseringen gjorde lampetter, og midt i taket hadde de store lysekroner. Alle lampene hadde skjermer, det også mulig å produsere et stort utvalg av de for- O R skjellige varene og møblene og gult var en populær farge tilpasset alle folkegrupper, til dette, dette ga en slags og etter forskjellige ønsker. ”månebelysning”. Det ble også brukt mye mer tek- stiler som i for eksempel I gardiner, tepper (særlig persiske), puter, duker og S brikker. Det var satt inn pyntegjenstander over- alt hvor det var plass til M det. Porselensfigurer, små sølvgjenstander, vifter og E vaser var noe av det som var vanlig. Det var også inn og meget moderne med palmer N 39
  40. 40. NYGOTIKK H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor I innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora- S tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, fletteverk, smale ribber og kalligrafi. T O R I S To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet M til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel, og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av E Dette er et av eventyrslottene bygd Bayern bygde i 1860-årene. N i gotisk stil i England, Fonthill Abbey. Men dette hadde et så høyt tårn at det ganske fort raste sammen. 40
  41. 41. NYROKOKKO Denne nystilen stammer fra H Frankrike omkring 1840 og ble en hovedstil der allerede fra 1850. Populariteten I spredte seg raskt til alle steder i Europa og USA, og S ble brukt mye frem til slut- ten av århundret. Dette var nok den av stilene under T historismen som ble brukt mest. Typisk for stilen var Et eksempel på denne stilen er interiøret i Nationaltheatret i Oslo. O elegante former og myke behaglige sittemøbler. Kjen- netegn kunne være svungne R linjer, c-former, skjell og blomster. Dette var da først En I og fremst en interiørstil. Mye av interiøret i restau- ranter og teatre ble laget i dypheftig stol og en kaminstol S nettopp denne stilen. i nyrokko. M E N 41
  42. 42. H I NYRENESSANSE S T Denne stilen er bygd på antikken i Hellas og Romerrikets idealer. I O denne stilen er det lagt vekt på rolige harmoniske proporsjoner. Likte du ikke nyrokokko, kunne R kanskje nyrenessanse heller være stilen for deg. Stilen ble veldig Staslig villa i italiensk nyrenessanse. I populær i Tyskland, kanskje mest fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, landet de var i krig mot på denne tiden. S Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk. M E N Stoler laget i nyrenessanse 42
  43. 43. NYBAROKK Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se- H nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus- dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig I som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende. S T O R I S M E Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden, moderne nybarokk N 43
  44. 44. H I S T O R I S Stol laget i nybarokk. M Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med E utsmykninger og marmorsøyler. N 44
  45. 45. ANDRE NYSTILER Av de andre nystilene var H nyromansk ganske populært. Hus som ble tegnet av arki- I S tekter i den romanske stilen hadde kjennetegn som rund- buede vinduer og hvelv båret av korte, kraftige søyler. Det var en solid og tung stil, som T O passet seg best til banker, fabrikker og fengsler. Mange så på stilen som svært Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo. elegant, med sin dekor og klassiske border. Fargene Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en av norges fremste og mest produktive arkitekter i førsten av 1800-årene. R I kunne gjerne være pastell, hvitt, grått, ofte pyntet opp med litt gullmal- ing. Denne stilen ble ofte kombinert med drakestilen. S M Inne i en E kirke med nyromansk preg. N 45
  46. 46. H I S T O R I S M E Over kan du se et renovert hotell i N Telemark og mønster i dragestil. Til høyre er det også laget en ramme i denne stilen. 46
  47. 47. Dette var de mest brukte og kjente stilene gjennom historismen. Men under denne perioden kan vi også se H litt av drakestil og orientalsk stil med litt japansk påvirkning. Disse skal vi ikke I gå nærmere inn på, men her er noen bilder som viser litt av interiøret og S arkitekturen til også disse stilene. T O Her kan vi se den orientalske R stilen fra moderne tid, med japansk påvirkning. I S M E N 47
  48. 48. STOLEN VÅR H I Designer: Ukjent. S Hvor stolen kommer fra: Ukjent. Når den ble laget : Ukjent. Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen T er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den mest. O Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt hvite linjer og utskjæringer i ryggen. Treslag: Uvisst i og med at den er malt. R I S M E N 48
  49. 49. H I S T O R I S M E N Kilder: Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde. 49

×