• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Rettet Veiledet St.Krav 2 Versjon 2.2 Ui O
 

Rettet Veiledet St.Krav 2 Versjon 2.2 Ui O

on

  • 1,886 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,886
Views on SlideShare
1,872
Embed Views
14

Actions

Likes
0
Downloads
10
Comments
0

3 Embeds 14

http://frodestiansen.blogspot.com 7
http://www.slideshare.net 6
http://www.blogger.com 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Rettet Veiledet St.Krav 2 Versjon 2.2 Ui O Rettet Veiledet St.Krav 2 Versjon 2.2 Ui O Presentation Transcript

    • Skolen som lærende organisasjon Utled 1 Studiekrav 2 Reidar Kyllesdal og Frode Stiansen 1
    • Innhold: Sorgenfri skole, en skole i endring.......................................................................................................3 Skolen som organisasjon......................................................................................................................3 Er skolen en organisasjon ?..............................................................................................................3 Skolen sett i Bolman & Deals fire rammer..........................................................................................4 Sorgenfri skole i en strukturell ramme.............................................................................................5 Sorgenfri i en Human resource ramme.............................................................................................5 Sorgenfri i en politisk ramme...........................................................................................................6 Sorgenfri i den symbolske ramme....................................................................................................6 Hvem er det som skal lære i skolen? ...................................................................................................6 Læringsstiler og læringsmiljø...........................................................................................................7 IKT-situasjonen ved skolen..............................................................................................................7 Drøfting og analyse..............................................................................................................................8 Brukerundersøkelser brukt i en lærende prosess..............................................................................8 Skolen i forhold til statlige styringssignaler...................................................................................10 Oppsummering og sammenfatning.....................................................................................................11 Litteratur:............................................................................................................................................12 2
    • I hvilken grad framstår en 1-10 skole som en organisasjon i utvikling? Vi ser på endring av læringsmiljø, læringsstrategier og informasjonsteknologi (IKT), konkretisert ned til den nylig sammenslåtte skole, Sorgenfri skole i Utopia kommune. Sorgenfri skole, en skole i endring Vi vil se på Sorgenfri skole i Utopia, som er midt i en fase hvor kommunale vedtak har ført til at skolen må endres og fornyes på alle plan, fra det bygningsmessige til det pedagogiske. Demografisk er skolen en typisk byskole med en foreldregruppe med middels og høy utdannelse og de aller fleste elever bor i etablerte enebolig-områder i skolens nærområde. Majoriteten av elevene er etnisk norske og andelen av fremmedspråklige er lav. I kjølvannet av et kommunalt vedtak om å slå sammen en rekke av kommunens barne- og ungdomsskoler har en gått videre; nå skal skolene fornyes og framtidsrettes. Vi vil nå se på hva slags tiltak som er iverksatt og skal iverksettes etter denne sammenslåingen. Vi vil nå spisse inn mot læringsstiler og læringsmiljø samt skolens IKT-situasjon siden dette er skolens tre hovedsatsingsområder. Skolen som organisasjon Er skolen en organisasjon ? Organisasjon kommer av et gresk ord som betyr redskap eller verktøy til å utføre et bestemt arbeid eller en bestemt virksomhet med. Det som står i fokus i definisjonen, er ikke bare organisasjonen betraktet som form (verktøy/redskap), men også organisasjonen som innhold (”et bestemt arbeid”). (Gunnar Berg 1999, s.31) Knut Roald trekker disse slutningene: - Organisasjoner blir gjennomgåande forklart som sosial system med kjenneteikn som: definert medlemskap formelle reglar som varer over tid relativt stabile mål omhandlar avgjerds- og/eller verdiar” og arbeidsfordelinga Med bakgrunn i Berg og Roald definerer vi skolen som en organisasjon. Men bildet er mer nyansert og vi vil låne rammetenkningen fra Bolman og Deal og seinere i teksten se organisasjonen gjennom deres fire rammer/perspektiver: • strukturell – fabrikken • kulturelt – teater/tempel • humanistisk – familien • politisk – jungelen 3
    • Grunnen til at vi velger Bolman og Deal er at modellene deres er universelle og har sterkt fotfeste i offentlig virksomhet så vel som privat virksomhet. Disse modellene er pedagogiske å bruke og lette å omforme i den hektiske hverdagen. Vi vil etter hvert bruke denne modellen som et hjelpemiddel for å belyse hvorvidt den valgte skole også er en lærende organisasjon. Hvordan kan vi kort beskrive forskjellen mellom en lærende og en tradisjonell organisasjon? Generelt kan det sies at den lærende organisasjonen er den som deltar i utviklingen og gjerne ligger i forkant av trendene. Den tradisjonelle organisasjon kjemper derimot mot endringene, og ønsker ikke å forlate den eksisterende struktur. Som et resultat av disse forskjellene kan det sies at en lite lærende organisasjon har en langsom og motvillig utvikling. Derfor vil en slik organisasjon gjerne bli akterutseilt i forhold til de lærende organisasjonene. Dette vil igjen føre til at den lite lærende organisasjonen har en tendens til å forslå, mens den lærende framstår som en dynamisk og kraftfull organisasjon. Vi vil mot slutten av denne teksten vurdere hvilke av disse modellene Sorgenfri skole faller inn under. Skolen sett i Bolman & Deals fire rammer Som nevnt over vil vi bruke rammene til Bolman og Deal for å introdusere et nyttig verktøy for å analysere skolen. Vi vil først omtale rammene og så sette tegne et bilde av skolen sett gjennom de ulike rammene. Kan rammene brukes for å avdekke om skolen er en lærende organisasjon? 1. Den Strukturelle rammen (Fabrikken), som betrakter organisasjoner som rasjonelle systemer med det mål å realisere definerte mål gjennom systematisk arbeid (effektive systemer og prosedyrer). 2. Human resource rammen (Familien), som fokuserer på menneskers bidrag i organisasjonen og på samspillet mellom menneskene som utgjør organisasjonen. Her står menneskelige behov og behovstilfredsstillelse sentralt. 3. Den politiske rammen (Jungelen), som ser på organisasjoner som skueplass for interessekamper. Det vil være kamp om ressurser og motsetninger knyttet til ulike gruppers verdier og interesser. 4. Den symbolske rammen (Teateret), som ikke primært er opptatt av å beskrive hva som hender i en organisasjon, men hva som er meningen med det som hender. Dette perspektivet vektlegger den ”symbolverdi” deltakerne i en organisasjon legger i hendelsene. Finnes det tydelige linjer som gjenspeiles i disse ulike rammer, og er det tatt bevisste valg ut fra en rammetenkning med bakgrunn i Bolman og Deal? 4
    • Sorgenfri skole i en strukturell ramme Strukturen på Sorgenfri skole er lagt opp på et slikt vis at alle har en definert plass i organisasjonen, og at alle har en felles målsetning – formelt sett å oppfylle kravene som stilles fra læreplaner og andre styringsdokumenter. I det daglige virke blir denne felles målsetningen oftest oppfattet av skolens ansatte som å tilstrebe og gi elevene best mulige forhold for trivsel og læring. For å oppnå dette har det gjennom mange år oppstått en organisering som har vist seg å være formålstjenelig. Skolens ledelse driver aktivt med strukturering av skolens virksomhet i form av et rammeverk rundt timeplaner for lærerne. Team dannes med bakgrunn i de oppgaver som skal løses på de ulike klassetrinn. På ungdomstrinnet har en i tillegg behov for kryssinger i teamsammensetningen slik at teamene får nødvendig utskiftning og ikke går seg til autonome team som blir en virksomhet i virksomheten. Struktureringen baserer seg i hovedsak på organiseringen av lærere og elevers skoledag. Hvorvidt en satser på teamsammensetninger med synergieffekter med hensyn på læring og utvikling også på pedagogsiden er lite uttalt, men en vektlegger å sette sammen team med ulik bakgrunn blant annet i digitale ferdigheter. Hvert team skal ha digitalt kompetente medarbeidere som får en form for superbruker i forhold til kollegene. Slike strukturelle løsninger har ikke oppstått spontant, men blitt utarbeidet gjennom prøving og feiling over mange år. Hvis en organisering har vist seg å virke, har den blitt beholdt og videreutviklet. Hvis et forsøk på organisering ikke har virket, har det derimot blitt forkastet. Vi ser altså at skolens struktur er et resultat av en organisatorisk læringsprosess. Sorgenfri i en Human resource ramme Bolman og Deal fastslår at individer og organisasjoner trenger hverandre. Organisasjonen trenger personer med ideer, energi og talenter, mens individet trenger framtidsutsikter, lønning og karrieremuligheter. Videre fastslås det kategorisk at organisasjonen eksisterer for å oppfylle menneskelige behov – og ikke omvendt. På Sorgenfri skole finner en sterke trekk av dette samspillet mellom individenes og skolens behov. Mange i kollegiet både på barne- og ungdomstrinnet har jobbet sammen de siste 30 åra. På ungdomstrinnet var det en periode 7 ektepar. Fullt så mange er det ikke på barnetrinnet, men det var noen der også. På 70 og 80-tallet til langt ut på 90-tallet ble begge skoler drevet av en stor vennegjeng som levde i og for skolen 24 timer i døgnet. Det ble sementert sterke kulturer som en ser tydelig den dag i dag. Vi ser altså at det ikke mangler individer som bidrar med liv og lyst i skolens utvikling, så lenge de ser at utviklingen er til skolens beste! Det de har fått igjen fra skolen er en arbeidsplass som har gitt sikre arbeidsplasser, trivsel og en følelse av å bli satt pris på. Denne kulturen skapte Sorgenfri skoler, og nå er aktørberedskapen heller lav, siden de fleste har lagt sitt 5
    • livsverk i den skolen en allerede har utviklet og utvikler seg i og med. Sorgenfri i en politisk ramme Her legges det vekt på skolen som en arena med koalisjoner mellom forskjellige individer og forskjellige interessegrupper. Kanskje er det da fordelingen av knappe ressurser som er den viktigste faktoren som skaper spenninger i organisasjonen. Skolens rektor er tidligere varaordfører i kommunen. I tillegg har han lederverv i idrettskretsen og er styremedlem i Norges Idrettsforbund. Rektor har politisk teft og gjennom sin fortsatte partipolitiske virksomhet har han sterke relasjoner til det politiske liv og et tett kontaktnett på den politiske arena. Det kan hende at vår leders politiske engasjement fører til at det er mye politisering på Sorgenfri. Det dannes koalisjoner og miljøet blir polarisert i fraksjoner ut fra hvilken avdeling en tilhører eller hvilken fagseksjon en representerer. Den flinke lobbyist har gode kår på Sorgenfri. Sorgenfri i den symbolske ramme Lenge før vår nåværende rektor hadde barnetrinnet en skolegenser med påskriften «Genier blir til på Sorgenfri». Dette slagordet passer ypperlig inn i den symbolske ramme, hvor det vektlegges at en organisasjons kultur er limet som holder den sammen og forener organisasjonsmedlemmene omkring felles verdier og overbevisninger. Kulturen kan manifestere seg på ulike vis: myter, visjoner, verdier, helter og heltinner, ritualer, seremonier eller annet. Ved Sorgenfri skole har man en rekke helter både i form av tidligere rektorer og elever som har blitt kjendiser. Skolen lever godt av kjente nyhetsopplesere, kjendisprester og andre som markerer seg i media. Rektorer som stod for en annen ledelseslinje enn den nåværende har heltestatus i kollegiet. Mange av veteranene ser med glede tilbake på skolens storhetstid hvor alt var så mye bedre. Skolen er kjent for å produsere elever til studieforberedende studieretning på videregående skole. Elever fra Sorgenfri i videregående skole har ry på seg for å være faglig dyktige elever. Rektor vil at skolen skal være et fyrtårn innen en del satsingsområder så som IKT, idrett og realfag. Skolen har i dag få arenaer for markeringer og symbolhandlinger. Hvem er det som skal lære i skolen? Her vil teoretiske trender gi forskjellige svar alt ettersom hva som er toneangivende i øyeblikket. Trenden, slik den er nå, går mot at individet forsvinner og blir en del av organisasjonen. Organisasjonen tilegner seg kunnskaper gjennom den læringen den får gjennom sine medarbeidere. 6
    • Videre skriver Nonaka & Takeuchi om taus yrkeskunnskap, alle må utveksle praksis. Det er altså tydelig at det ikke bare er elevene som skal lære, men alle aktørene tilknyttet skolen, elever, lærere, ledelse, andre ansatte og foreldre/foresatte. Læringsstiler og læringsmiljø Kommunens ledelse har vedtatt og allerede iverksatt ombygging av skoler til baseskoler. En baseskole har en arkitektur hvor klasserom forsvinner til fordel for store felles arbeidsrom og mindre innlæringsrom. Pedagogikken i disse baseskolene må endres siden baseskolene baserer seg på å utnytte elevenes læringsstiler bedre enn i den tradisjonelle skolen. Lena Bostöm definerer læringsstiler som ”Alle individer har sin egen individuelle måte å lære på, og læringsstiler er de faktorer som sammen avgjør hvordan en person tilegner seg ny og vanskelig informasjon” (Bostöm 2006, s.17) Det er kjøpt inn litteratur om læringsstiler og læringsmiljø som er tilgjengelig på alle team. Alle er pålagt å sette seg inn i denne litteraturen som per i dag er «Læringsstiler» av Rita Dunn og Shirley Giggs (red) 2004, og «Fra undervisning til læring» av Lena Boström 2006. Alle team og skolens ledelse har vært på flere ekskursjoner til ulike skoler som har erfaring med en annerledes pedagogikk og et annerledes læringsmiljø. Videre er det vektlagt at skolens forslag til arbeidstidsavtale er raus i forhold til tre sentrale satsingsområder; IKT, læringsplattformen og ombygging av skolen. Skolen skal utvikle seg i tråd med statlige og kommunale styringssignaler. Det toneangivende statlige signalet kommer gjennom Kunnskapsløftet og Stortingsmeldning nr. 30 – Kultur for læring. IKT-situasjonen ved skolen Alle pedagoger ved skolen har siden årsskiftet 2005/2006 hatt sin egen bærbare datamaskin. Etter en innføringsfase kan stort sett de fleste nå bruke datamaskinen enten trådløst i klasserommene eller via kabel fra egen arbeidsplass. Skolen ble våren 2007 tildelt over 120 bærbare datamaskiner til elevene. Disse maskinene er fordelt på to datarom og en del traller til bruk i klasserommene. Skolen har trådløs sone i alle klasserom. Situasjonen er ny for de fleste. Ikke det at det tidligere ikke har vært tilgjengelige datamaskiner til både elever og lærere, men det nye er at de som server systemet og maskinene ikke er ansatte på skolene, men i et interkommunalt selskap. Tidligere var det slik at skolene etablerte sin egen datapark. De to gamle skolene var godt i gang med sine egne prosjekter. På ungdomsskolen jobbet en med et prosjekt med halvtykke klienter driftet via flash-tekonologi og på barnetrinnet jobbet en med tynne klienter og Skolelinux. Både på ungdomstrinnet og på barnetrinnet var det bygd opp god ekspertise på begge 7
    • systemer, men akilleshælen var at det var for personavhengige system. Drift og opplæring var knyttet til en person, og det var ikke gitt rom for at flere enn en systemansvarlig skulle ha ressurs til dette dataarbeidet. Uavhengig av operativsystem var tilværelsen før kommunen vedtok å kjøpe inn bærbare datamaskiner en periode hvor svært mange av kollegene startet opp med sin digitale kompetanse. Det var ikke til å unngå at en satt i gang med å bruke maskinene siden de var tilgjengelige overalt og det skulle være datamaskiner overalt; i klasserommene, i grupperommene, mediatek og arbeidsrom. Skolen var tidlig ute med en velfungerende hjemmeside med informasjon, presentasjon av prosjekter samt informasjon til hjemmene i form av ukeplaner og annen informasjon. En var allerede i gang med personlig digitalisering og overgangen til kommunens nye satsing i form av den uniformeringen kommunen iverksatte gjorde det enklere å jobbe med den femte basisferdigheten jamfør Kunnskapsløftet. Skolen er for tiden med i Lærende nettverk og har som omtalt satsingsområde omkring IKT. Vi ser altså at Sorgenfri skole er i forkant av utviklingen innen IKT i undervisningssammenheng, og stadig utvikler IKT-tilbudet på bakgrunn av behovene som oppstår og tilbakemeldingene som kommer. Skolen velger ikke å vente på å få tvunget en felles nasjonal løsning på seg, men velger å prøve seg fram for å finne en løsning som er ideell for skolen. Dette er typiske trekk for en lærende organisasjon. Drøfting og analyse I denne delen vil vi se nærmere på ulike politiske styringssignal, kunnskapsdatabaser og annen empiri skolen kan ta i bruk for å kartlegge hvordan den oppfattes gjennom innrapporteringssystemer og brukerundersøkelser. Kan en få svar på om skolen er lærende, et sted å lære, gjennom statlige brukerundersøkelser? Vi vil først se på de statlige brukerundersøkelsene som er obligatoriske på fastlagte årstrinn for å se om disse undersøkelsene kan gi oss noen svar. Brukerundersøkelser brukt i en lærende prosess Kan de statlige brukerundersøkelsene gi svar på om skolen er en lærende organisasjon? Dagens brukerundersøkelser spør elever, lærere og foreldre mange spørsmål, noen er de samme, mens andre har annet fokus alt ettersom hvilke gruppe som spørres. Vi vil se om årets brukerundersøkelser kan gi oss noen svar. Skolen har de siste årene deltatt i brukerundersøkelser som de tidligere Elevinspektørene, nå Elevundersøkelsen. Det er nå opparbeidet et visst datagrunnlag basert på disse undersøkelsene. 8
    • Noen data er riktignok gått tapt på grunn av skolesammenslåingen, men som for de fleste andre skoler i landet er den røde tråden at elevene trives godt på skolen, de aller fleste har venner, de yter ikke spesielt faglig og de følger landsgjennomsnittet og trendene der. Det er lite mobbing på skolen, men det fins dem som hevder at de blir mobbet både av elever og av de voksne. Det er ikke bare elevene som har blitt spurt, lærerne deltok i lærerundersøkelsen og figurene under viser hva elevene og lærerne har svart på de samme spørsmålene: Kilde: Utdanningsdirektoratet 2007 – Elevundersøkelsen 2007 Elevene viser i denne frekvenstabellen at skolen følger landsgjennomsnittet men har potensialer på flere områder. Dette bør skolen ta lærdom av. Interessant blir det når en ser hva lærerne mener: Kilde: Utdanningsdirektoratet 2007 – Lærerundersøkelsen 2007 Vi ser at tallene åpenbart ikke viser noen signifikant forskjell mellom Sorgenfri skole og landsgjennomsnittet. Skolen framstår derimot som svært tradisjonell på alle måter. Slik vi tolker tallene sett i forhold til lærenes aktørberedskap kommer vi fram til følgende: - Både elever og lærere mener det er lite praktisk arbeid i skolen - Elevene mener det er lite prosjekt- og gruppearbeid - Ellers framstår skolen som ordinær sammenliknet med nasjonale resultater både for elever og lærere Brukerundersøkelsene gav oss ingen klare svar, men en pekepinn på at skolen nok er av det 9
    • tradisjonelle slaget på mange felt. Den satser på lærerstyrt undervisning framfor prosjektarbeid og annet praktisk arbeid. Skal vi bruke tall fra brukerundersøkelser, er det viktig å sammenlikne utviklingen over år. Da blir de nyttige indikatorer og viser retningen skolen beveger seg i. Vi kan ikke se at Sorgenfri skiller seg ut fra landsgjennomsnittet. Vi konkluderer med at informasjon hentet fra statlige brukerundersøkelser ikke er velegnet måleredskap for å måle aktørberedskapen ved skolen. Derfor må vi holde seg oss til egne observasjoner sett i sammenheng med statlige styringssignaler og læringsteori. Skolen i forhold til statlige styringssignaler Det har i forkant av den nye læreplanen «Kunnskapsløftet» vært en prosess hvor en i Stortingsmelding nr. 30, ”Kultur for læring”, kunne lese om tydelig og kraftfullt lederskap. Det er da ikke bare snakk om at ledelsen viser lederskap i forhold til kollegiet, men at læreren viser lederskap i forhold til elevene. Dette går tydelig fram i dette sitatet fra Læringsplakaten: Skolen og lærebedriften skal: bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Videre gikk det tydelig fram av samme melding at en skulle satse på skolen som en lærende organisasjon. Siden den generelle delen av Kunnskapsløftet er beholdt fra L97, ser en først i Læringsplakaten at det i forskrifts form legges krav om faglig utvikling også for ansatte i skolen: Skolen og lærebedriften skal: stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Selv om vi tidligere har konkludert med at brukerundersøkelsene ga oss lite, så viser de allikevel at læreren er helt sentral i klasserommet. Undervisningen som gis er tydeligvis i stor grad basert på lærerens lederskap i undervisningssituasjonen og som tydelig voksen rollemodell. Dette kan oppfattes som at skolen er svært gammeldags, noe den ikke framstår som. Vi velger snarere å tolke resultatene som et signal om at skolen har lyktes i å la læreren være leder i klassen. Hva så med satsingen på den enkelte lærers kompetanse? Det er velkjent at skolen driver med fokus på læring. Elevene skal lære, men hva med dem som jobber i og med skolen, er det kultur for at de også skal lære noe? Forskere bruker begrepet ”aktørberedskap”. Med aktørberedskap menes kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos de aktører som skal involveres i det aktuelle endringsarbeidet, altså lærere, elever, skoleledere, øvrige ansatte i skolen, foreldre osv. Men begrepet omfatter også mottakeligheten i de organisatoriske strukturer som kjennetegner miljøet der endringsarbeidet skal iverksettes i skolens praksis” (Berg, 1999 s.105) Det er da naturlig å spørre: har den enkelte medarbeider aktørberedskap? Har skolen som organisasjon aktørberedskap? Vi mener at den enkelte medarbeider og skolen som organisasjon må ha aktørberedskap for å utvikle seg mot en lærende organisasjon, en organisasjon som er i forkant av samfunnsutviklingen, og hele tiden bruker signaler innenfra og utenfra for å korrigere sin egen 10
    • utvikling. Kommunen er tildelt kompetansemidler fra Staten. I Utopia dreier det seg om anslagsvis 1,4 millioner i året som skal komme skolene tilgode i form av utviklingstiltak for dem som har det pedagogiske arbeidet i skolen. Fokus dreier seg mer og mer om læring. Læring har i de årene vi har vært i skolen vært forbundet med kompetansegivende kurs, ikke med tanke på vekttalls- og studiepoengskurs, men på kurs hvor en lærte noe nytt og kom hjem til «familien» på skolen for å «formidle» det nye en hadde lært på kurset. Læring medfører å endre seg, at en skifter perspektiv, en er ikke den samme før og etter en læringsprosess. Dette er noe for eksempel Piaget jobbet mye med. Han mente at læring gikk ut på at et individ tilpasset seg miljøet, eller tilpasset miljøet til å passe seg. Læring finner, i følge Piaget, sted når individet tvinges til å modifisere sine eksisterende strukturer. Det skjer en individuell læring i kollegiet. Når den enkelte medarbeider gjennomgår en læringsprosess, betyr det også at organisasjonen lærer. Forandrer mange individer seg, vil også organisasjonen forandre seg. En slik forandring er en læring. På skolen er det enda ikke struktur god nok til å få full effekt av denne læringen siden de fysiske forholdene setter sine klare begrensninger i forhold til de klart fysisk atskilte avdelingene. Vi ser imidlertid at den enkeltes læring påvirker skolen som helhet og at prosjekter er med på å løfte skolen framover mot en enhetlig organisasjon som stolt ser på hva den har utrettet gjennom årenes løp. Vi ser av skolens utvikling at både den enkelte lærer og skolen som organisasjon har aktørberedskap. Oppsummering og sammenfatning Knut Roald definerer en lærende organisasjon som en organisasjon som er i forkant av samfunnsutviklingen, og hele tiden bruker signaler innenfra og utenfra for å korrigere sin egen utvikling. Har Sorgenfri skole blitt, eller er den, en lærende organisasjon både for elever og voksne, ut fra Roald sine definisjoner? Vi vil hevde at skolen i alle fall er i god gang og at kulturen for læring så avgjort er tilstede. I forhold til de tre hovedsatsingsområdene læringsstiler, læringsmiljø og IKT har skolen valgt å være i forkant av utviklingen snarere enn å bli slept baklengs inn i framtida. Dette kan vi for eksempel se i skolens satsing på opplæring i læringsstiler, kjøp av datautstyr og opplæring av personale og elever innen IKT. En kan selvsagt diskutere aktørberedskap på individuelt og organisasjonsnivå, men det er utviklet kompetanser på skolen som er viden kjent og brukes av andre. Skolen oppsøkes av besøkende fra Midt-Norge i nord til Mandal i sør. Videre har IKT-prosjekt ved skolen vært kommentert i statsråders taler. Skolens medarbeidere har høy kompetanse på felter som samarbeid barnehage – skole. Videre har skolen et leseprogram og et skolebibliotek som er blitt lagt merke til. Skolen har et eget opplegg rundt verkstedpedagogikk i første og andre klasse som er utviklet på 11
    • skolen, og som er modell for andre skoler. Alt dette og mer til har kommet til gjennom læring og utvikling i voksenpersonalet. Begrepet ”lærende organisasjon” har ikke blitt brukt om skolen, men sett i perspektiv, er det vel nettopp det en kan si at den er på vei mot å bli. Litteratur: Berg, Gunnar, Skolekultur, Gyldendal, 1999 Bolman og Deal, Nytt perspektiv på Organisasjon og ledelse, Gyldendal, 2004 Boström, Lena , Fra undervisning til læring, Kommuneforlaget, 2006 Dunn, Rita og Giggs, Shirley (red), Læringsstiler, Universitetsforlaget, 2003 Pedagogik nr 2/1998 p. 108-117. Rundskriv F-13-04 Kunnskapsløftet Sjøberg, Svein, Jean Piaget: Forstått og misforstått? -- Brukt og misbrukt?, Stortingsmelding nr. 20 (2003-04) ”Kultur for Læring” 12