• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)
 

K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)

on

  • 2,176 views

Endringsledelse. Nyttige tips på hva

Endringsledelse. Nyttige tips på hva
skoleleder/skoleeier kan gjøre for å sikre
en god implementering av VfL.
Elin Bonde med utvalgte skoleleder og lærere
i Bærumsskolen

Statistics

Views

Total Views
2,176
Views on SlideShare
2,167
Embed Views
9

Actions

Likes
0
Downloads
20
Comments
0

2 Embeds 9

http://www.slideshare.net 8
http://webcache.googleusercontent.com 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2) K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2) Presentation Transcript

    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende FELLES VURDERINGSKULTUR HVORFOR vurdering? HVA skal vurderes? HVORDAN bygge en felles struktur? Seks blinde menn ble bedt om å vurdere en elefant... Gammel indisk fabel
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende ”SKOLEOPPDRAGET” KONTEKST: Samfunn (nasjonalt, kommunalt og lokalt) Skolens mål/ Praksis Elevenes vårt oppdrag Pedagogisk -”liv og lære” læringsutbytte plattform --hva skjer i klasserommet?
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende L06 Lærerne Elevene Foreldrene Analyse av fagplanene Halvårsplaner til foreldrene Fordele komp.mål på trinn Kjennetegn til komp.mål Bryte komp.mål ned i læringsmål Lage årsplan på trinn Periodeplaner for lærerne Målark Kontrollstasjoner Vurderingsverktøy UNDERVISE (Forberede, gjennomføre og evaluere) Elevsamtalen Utviklingssamtalen Egentreningsplanen Kompetanseheving
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende FORDELE KOMPETANSEMÅL PÅ TRINN: FAGPLAN I MATEMATIKK: 5.trinn Tall og algebra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. • Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder • Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre. Geometri: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer. • Bygge tredimensjonale modeller. Måling: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi. • Velge passende måleenheter. Statistikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende KJENNETEGN TIL K- MÅLENE Fag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7. Kompetansemål: - Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja - Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar - Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster. HØY MÅLOPPNÅELSE MÅLARK KONTROLL- STASJON BEGREPER OG - Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks på Målark N Q Kontrollstasjon FERDIGHETER: utvidet form Målark U N1+Q9 - Kan addere og subtrahere med positive og negative tall Målark Q Kontrollstasjon Q6 - symbol og formalisme - Kan finne fellesnevner i brøk Målark U Kontrollstasjon - representasjon - Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall. Målark N, Q N8+Q7 - hjelpemiddel - Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med Målark N, U, Kontrollstasjon sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler Målark Q N8+N9 - Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall Kontrollstasjon Q4 og prosent og kan plassere dem på tallinja - Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning. - Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel figurtall. FORSTÅELSE: - Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent Målark N Q Kontrollstasjon - kommunikasjon - Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning. Målark Q Q5+N9 - tankegang - resonnement ANVENDELSE: - Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematisk Målark Q Kontrollstasjon Q6 - problemløsing uttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt. Målark R - Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder og - modellering vurderer rimeligheten av svar i beregninger.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende Læringsmål for 5. trinn, Jar skole 2009/2010 Tema Norsk Matematikk Krl Naturfag Engelsk Samf.fag Musikk Kroppsøving Uke 34-39 Læringsmål Vite hva et a)Repetisjon Lage Kunne Kunne dager Kunne Delta i felles Klassen : substantiv er. av de fire klasseregler, navnene på og måneder og beskrive hva sangsamlinger diskuterer og Kunne forskjell regningsartene gjennomføre vite hva årstider, kunne et samfunn er. med vekt på kommer frem på egenavn og . B)Kunne valg, Kjenne til nedbrytere alfabetet, Ha kjennskap trinnsangen. til felles regler fellesnavn. stille opp og bibelens gjør. Få Lære seg å til hvordan Lytte til ulik for fair play. Kunne bøye et multiplisere et oppbygging, kjennskap til lese engelsk samene lever i musikk og Aktiviterer som fellesnavn i tresifret tall vite hvordan ulike insekter e-mailtekst. Norge i dag. jobbe med å setter fokus på fire former. med et ensifret den er delt inn og smådyr. Kunne finne Bli kjent med beskrive samhandling: Vite hva et tall. C) Kunne og kunne slå Lære å skrive egen lesetekst og undersøke rytme, Øve til og løpe verb er. bruke opp i den. forskerrapport. tilpasset eget viktige yrker i dynamikk og stafett. Kunne bøye et lommeregner i Kunne formål. et samfunn. tempo. Spille slåball verb i fire tider. beregninger d) reflektere over Vite om Kunne forklare Gjenkjenne og følge Lære å skrive Kunne utvikle forholdet grunnleggende hvorfor klangen og regler. fortelling med og bruke mellom regler for bruk menneseker kunne Aktivitetsdag. vekt på metoder for Bibelen, av uttale for søker sammen navnene på Bli vant til å innledning, hoderegning. språket og eksempel (w) i et samfunn. ulike varme opp og hoveddel og E) Kunne kulturen. og (th). Være Reflektere instrumentgru tøye ut til alle avslutning. overslagsregni Kunne Fader aktivt med i over hvilke pper. aktivitetene Lære å bruke ng Vår regler, sanger, ulike roller et gjennom hele ordlister og klasse- menneske har. året. oppslagsverk romsleker og Bli bevisst på på biblioeket. dikt. hvilke roller Forberedelse Kunne ukens man selv har til nasjonale gloser,kunne og hva som prøver. flertalls s, a og forventes av an. de ulike rollene. Lære strategier for å løse konflikter.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende PERIODEPLAN FOR LÆREREN/ TEAMET: PERIODE: ukene 34-39 TRINN: 7 klasse FAG Dette skal elevene Her finner vi KJENNETEGN: VURDERINGS- LÆRE: LÆRESTOFF: FORM: Norsk: Mate- matikk: Engelsk:
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • 4 3 2 1 Navn / Klasse Gradbøye et målark adjektiv Matriser for Bøye et verb i alle tider Bøye et substantiv i kjønn og tall. Reglene for bruk av tegnsetting Bruke avsnitt i en tekst JEG KAN 1. Rimord - 11.oktober Reglene for bruk av å/og Reglene for bruk av 9 8 7 6 5 4 3 2 1 11 10 da/når NORSK MÅLARK - S Per 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Så mange _____ av 50 ords diktaten. Pål 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Analysere en Espen 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 setning GRAMATIKK Askeladd 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Hva et pronomen er. Knoll 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1* Hva et adverb er. Tott 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 JEG VET Hva en helsetning er Hetti 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Hva en leddsetning - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende er Letti 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 * * * * * De forskjellige adverbene Netti 1 1 1 1 1* De forskjellige Ole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 pronomen Dole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Artikler Tallord Interjeksjoner JEG HAR KJENNSKAP TIL 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Konjunksjoner Alt riktig Preposisjoner
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende KJENNETEGN TIL K- MÅLENE Fag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7. Kompetansemål: - Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja - Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar - Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster. HØY MÅLOPPNÅELSE MÅLARK KONTROLL- STASJON BEGREPER OG - Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks på Målark N Q Kontrollstasjon FERDIGHETER: utvidet form Målark U N1+Q9 - Kan addere og subtrahere med positive og negative tall Målark Q Kontrollstasjon Q6 - symbol og formalisme - Kan finne fellesnevner i brøk Målark U Kontrollstasjon - representasjon - Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall. Målark N, Q N8+Q7 - hjelpemiddel - Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med Målark N, U, Kontrollstasjon sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler Målark Q N8+N9 - Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall Kontrollstasjon Q4 og prosent og kan plassere dem på tallinja - Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning. - Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel figurtall. FORSTÅELSE: - Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent Målark N Q Kontrollstasjon - kommunikasjon - Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning. Målark Q Q5+N9 - tankegang - resonnement ANVENDELSE: - Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematisk Målark Q Kontrollstasjon Q6 - problemløsing uttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt. Målark R - Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder og - modellering vurderer rimeligheten av svar i beregninger.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende Vurdering for læring Vurderingsverktøy Vurderingsverktøy Tiltak /undervisning!! Kartleggingsprøver Oppfølging med ledelsen Kontrollstasjoner til målarkene Styringsverktøy for undervisning jmf taksonomi LUS Repetert lesing. Veiledet lesing SUS Veiledet skriving Vurdering som grunnlag for mestringsgrupper
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende VURDERINGSPROSESS Analyse av resultatene ved ledelsen Lærerne leverer Ledelsen og inn vurderings- lærerne har resultater analysemøte Avtaler og ansvarsfordeling
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende ELEVENS SKRIVEUTVIKLING SETNINGSBYGGING FUNKSJONELL TEKSTSKAPING INTERESSE OG RETTSKRIVING: OG SKRIVING MOTIVASJON TEKSTUTFORMING FOR SKRIVING 8 Staver ord etter egen Kan skape sammenheng Kan skrive et postkort til Gir malende detaljerte Viser stor glede ved oppfatning, ofte ved mellom setninger (bruker noen i familien med noen beskrivelser av miljæer og skrive, skriver lengre og utelate vokaler (f. eks setningsbindinger) linjer som forteller om personer. ivrig! LFT for elefant) hva barnet er med p . 7 Greier ofte skrive Varierer ordvalget og unng r Kan skrive korte Kan skrive en Skriver ofte og med stor færste bokstaven i ord bevisst stereotyper. tekstmeldinger. overbevisende dialog. glede! 6 Kan skrive sitt eget Varierer setningsbygningen Kan skrive enkle Kan bygge opp en Skriver gjerne dagbok. navn p tegninger med lange og korte setninger. beskjeder p pc. fortelling med struktur. Viser begynnende evne til revidere egne skriveprodukter. 5 Kan skrive noen Kan f med leddsetninger Kan skrive beskjeder til Skriver mer utbroderte Skriver gjerne e-post. bokstaver rett eller innskutte presiseringer. familien. fantasier med oppdiktede personer og hendelser. 4 Skriver tilfeldige Har stort sett korrekt Kan skrive et enkelt Kan skape en kort, enkel, Skriver ganske ofte sekvenser av setningsbygning, ækt lengde postkort, julehilsen etc. men mer spontant (gjerne postkort, bokstaver- pseudotekst p se tningene og ganske sammenhengende beskjeder etc) variert ordvalg. fortelling p 20-35 ord. 3 Skriver Begynner bruke komma, Kan skrive huskelapp Kan gjenfortelle en enkel Viser av og til interesse pseudobokstaver (som punktum og stor bokstav, (innkjæp, handleliste). hendelse i skrift, men har for skriving, og skriver da likner ordentlige men gjær ganske ofte feil. store vansker med ta spontant. bokstaver) leserens perspektiv. Mindre enn 20 ord. 2 Arrangerer rabling i Kan skrive en enkel setning Kan skrive skilt Kan supplere en tegning Skriver sjelden, men linjer med enkel setningsbygning (Velkommen. Forbudt. med med skriftlige kanskje en og annen gang med subjekt, verbal og Her borÉ. markeringer. spontant. objekt. Talespr ks endinger v er vanlige. 1 Liksomskriver i form Kan skrive enkelte ord, men Kan skrive navnet sitt p Kan fortelle en liten Vil gjerne diktere sm av rabling ofte med talespr klige tegninger. historie muntlig som s fortellinger eller historier. reduksjoner l¾reren skriver ned, men kan enn ikke formulere
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende VURDERINGSMALER: Vurdering Saktekst - En forklarende tekst Navn: Øve mer Ok Supert! Emne og Du har et emne som passer til en innhold forklarende tekst Du holder deg til fakta og finner ikke på noe Struktur og Begynner med en kort innledning, organisering en ingress under overskriften Hvert steg i prosessen beskrives i riktig rekkefølge Hvert steg beskrives i et eget avsnitt Stil, grammatikk Teksten er skrevet i PRESENS og språk Du forklarer hva som skjer og hvorfor det skjer Du bruker faguttrykk og fagord Skriveregler og Begynner setningene med stor bokstav ortografi og avslutter med riktig tegn Staver alle kjente ord riktig (la noen lese korrektur på siste utkast) Staver alle faguttrykk / fagord riktig
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende VURDERING som grunnlag for mestringsgrupper
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende 6. trinn Egentrening for:________________ Uke 6 Fag Læringsmål Treningsoppgaver Kjennetegn Norsk - Vite forskjellen på Agora øvebok -Du bruker da og når riktig i Fortelling da/når bruken av da og når -Lære huskeregel s.56 tekster du skriver. -Gjør oppgavene s. 57 Matematikk -Mål på gruppene Egentreningsplan på -Kjennetegn på gruppene Prosent / statistikk gruppene Naturfag -Kjenne til hvilke tre Yggdrasil -Du vet hva som er typisk for Skjelett muskeltyper vi har og hva -Les s.162 -164. hjertemuskelen, glatte muskler og som er deres oppgaver. -Gjør oppgaveark som du får og skjelettmuskler. muskler -Vite hvordan en muskel med ET plan. -Du kan fortelle hvorfor det er arbeider. viktig at musklene samarbeider. -Vite hva en sene er. -Du kan forklare hvorfor vi har sener. Engelsk Back to Wild life and At school: -You can talk about an animal of Australia -Steps 6 Activity Book: ex. 6 your choice and describe it -Be able to talk about p. 42 – 43, ex. 9 p. 48 – 51 (appearance, eating habits, different animal species At home: habitat). -Learn how to ask questions -Steps 6 Textbook: read p. 64 -You can ask questions with do Trenings- with do and does – 67 and does oppgavene skal -Be introduced to the -Steps 6 Activity Book: ex. 10 -You understand why we use the være ferdig phonetic alphabet p. 52 – 54 phonetic alphabet torsdag. -Learn 4 irregular verbs. -You have learnt 4 verbs.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende VI MÅ DERFOR HA ET VÅKENT VURDERINGSFOKUS PÅ: • Gode læringsstrategier - norske elever skårer særlig lavt på å lære utenat, fordypning og kontrollere egne svar • Motivasjon (det du er villig å betale for å nå et mål) • Selvoppfatning (elevens tanker om egen evne til å lære)
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende EN LEDER MÅ HA KUNNSKAP OM: En lærers tenkning om vurdering: 1. Møter dette et behov i forhold til elevenes læring? 2. Forteller dette noe konkret om hva læreren skal gjøre? 3. Hvordan påvirker dette lærerens arbeidssituasjon? 4. Oppleves dette som et ”løft” for læreren? (Faglig, sosialt og/ eller statusmessig)
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende BARRIERER • Pedagogisk barriere? Strider mot din overbevisning…… F. eks metodekompetanse Barrieren brytes når den enkelte ser gode begrunnelser og opplever læringsresultat. • Psykologisk barriere? Frykten for det ukjente Det blir intern destribuering av makt….. Noen antas å vinne på endringen, andre tape. Maktbarrieren brytes når den enkelte som deltar, opplever innflytelse og etter hvert eierskap. • Praktisk barriere? Hva innebærer dette av merarbeid? Må lære seg mye nytt. Ressursknapphet. Dårlige prosesser. Denne barrieren brytes når personalet opplever at de har tid, redskaper og kunnskap nok til å mestre. • Handlingslammelse? Media gir oss den ene elendighetsbeskrivelsen etter den andre. Verden blir slik andre sier den angivelig er Skoleleder har en viktig oppgave mht å profilere skolen utad og oppfordre lærerne til å bryte Janteloven.
    • - en begeistret skole; raus, leken og nyskapende