SpareBank 1 Nordvest - Årsrapport 2009
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

SpareBank 1 Nordvest - Årsrapport 2009

on

  • 1,843 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,843
Views on SlideShare
1,835
Embed Views
8

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

2 Embeds 8

https://www2.sparebank1.no 7
https://www2.sparebank1.no:443 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

SpareBank 1 Nordvest - Årsrapport 2009 Document Transcript

  • 1. 09 Årsrapport
  • 2. Innhold 3 SpareBank 1 Nordvest Administrerende direktørs beretning............................................................. 5 Finansielle resultater Styrets beretning ...................................................................................... 6 Resultatregnskap ...................................................................................... 18 Balanse ................................................................................................... 19 Endring i egenkapital ................................................................................. 20 Kontantstømsanalyse ................................................................................ 21 Noter til regnskapet .................................................................................. 23 Note 1 Generell informasjon 24 Note 2 Regnskapsprinsipper IFRS 25 Note 3 Finansiell risiko 29 Note 4 Kristiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 31 Note 5 Segmentinformasjon 32 Note 6 Netto renteinntekter 34 Note 7 Netto provisjonsinntekter 35 Note 8 Inntekter fra finansiell virksomhet 36 Note 9 Andre driftsinntekter 36 Note 10 Driftskostnader 37 Note 11 Skatt 38 Nore 12 Øvrige eiendeler 39 Innhold Note 13 Eiendom, anlegg og utstyr 39 Note 14 Goodwill 40 Note 15 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 40 Note 16 Aksjer 41 Note 17 Obligasjoner og sertifikater 41 Note 18 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 42 Note 19 Utlån til og fordringer på kunder 42 Note 20 Tap på utlån, garantier m.v. 46 Note 21 Innskudd fra kunder 49 Note 22 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 50 Note 23 Ansvarlig lånekapital 51 Note 24 Andre forpliktelser 51 Note 25 Pensjoner 52 Note 26 Kapitaldekning 54 Note 27 Nærstående parter 55 Note 28 Hendelser etter balansedagen 56 Note 29 Oppkjøp av virksomhet 56 Note 30 Virkelig verdi på finansielle instrumenter 57 Note 31 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser 58 Note 32 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser 59 Note 33 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler 60 Note 34 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån 61 Note 35 Balanseført verdi av finansielle eiendeler, som er blitt reforhandlet 61 Note 36 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 61 Revisonsberetning .................................................................................... 62 Kontrollkomiteens beretning ...................................................................... 63 Tillitsvalgte Tillitsvalgte ............................................................................................. 64
  • 3. Foto: Fotograf Hasselø AS
  • 4. Administrerende direktør Nær deg – i 175 år allianse med andre regionbanker. Å finne frem til 1-allian- sen, er den største beslutning som er gjort av tillitsmenn og ”Nær deg” er tittelen på SpareBank 1 Nordvest sin jubile- styrende organer de siste 25 år”. umsbok. Den lanseres på bankens ”bursdag” 5.april 2010 og har samme omslagsbilde som denne elektroniske årsrap- SpareBank 1 Nordvest har fortsatt som mål å videreutvikle porten. Boka dokumenterer at SpareBank 1 Nordvest er ”en seg som en selvstendig sparebank. Dette sikres best gjen- sprell levende bank etter 175 år”, og dette forsterkes av nom gode resultater – noe banken nå har oppnådd gjennom sterke resultater i 2009. flere år. Banken er solid og har jobbet sterkt de siste årene for å bli mer kostnadseffektiv og prestasjonsorientert. ”Spa- ”Nær deg” av Helge Hegerberg skildrer 25 begivenhetsrike reBank 1 Nordvest er det mest verdifulle finansinstrument år da Nordmøre Sparebank utviklet seg fra lokalbank på nordmøringer spiller på og en viktig utfordrer i det regionale ytre Nordmøre til å bli regionbank for hele Møre og Roms- markedet”, skriver forfatteren. ”Den er en tradisjonell spa- dal under navnet SpareBank 1 Nordvest. Forfatteren har i rebank for folk flest som har lønnskonto, plasserer innskudd boka funnet frem til berøringspunkter mellom finanshus og og som tar lån til bolig eller bil. Banken er også der for samfunnet. bonden, fiskeren, oppdretteren, servicebedriften, industri- Ekstra hyggelig er det derfor at banken for 2009 kan legge lederen og kulturarbeideren. Banken griper inn i våre liv og frem sitt beste resultat noensinne. I starten av året var det har mange særpreg”, sier Helge Hegerberg. nok kun de største optimistene som trodde på dette. Det var mange ”finanskriseskyer” på himmelen og få signaler som tydet på en markedsmessig ”friskmelding” i løpet av Mørekysten er inne i en sterk utvikling på områder som året. Denne kom, og selv om rentenettoen ble presset også næringsliv, samferdsel og kultur – og her vil SpareBank 1 dette året, ble 2009 ”landet” med et solid resultat. Nordvest spille en betydelig rolle. Banken skal fortsatt ha et stort samfunnsengasjement, og vi skal videreutvikle mange Det er 3 hovedgrunner til at SpareBank 1 Nordvest har av de verdiskapende regionale prosjektene der banken er en utviklet seg fra å være en tradisjonell lokalbank til å bli en aktiv støttespiller. sterk regionbank. Selv om man holder på tradisjoner og ved første øyekast Markedet i Møre og Romsdal har hatt en sterk utvikling kan virke forsiktig og påpasselig, er bankhuset raskere, smi- og gitt banken mulighet til ekspansjon. En vekst de siste 5 digere og mer handlingsorientert enn før. årene fra en forretningskapital på 4 mrd i 2004 til 11 mrd i 2009, hadde ikke vært mulig uten et næringsliv som har Lokal forankring og korte beslutningslinjer skal fortsatt være utviklet seg gjennom god inntjening og økt sysselsetting. vårt fingeravtrykk i markedet. Veksten hadde heller ikke vært mulig uten dyktige og ambisiøse medarbeidere som har stått på for kundene og Vi skal fortsette å dyrke og levere på vår visjon: banken. Vi skaper verdier – der DU er. Alliansedeltagelsen i SpareBank 1 er også en sterk bidrags- yter til suksessen. Uten en velutviklet ”verktøykasse” fra Alliansen ville banken hatt store utfordringer både på tekno- logi og kompetanseområdet. For som forfatter Helge Hegerberg skriver: Odd Einar Folland ”SpareBank 1 Nordvest er blant de eldste i landet og den vil Adm. direktør være selvstendig og uavhengig, men er likevel havnet i en
  • 5. 6 Styrets beretning Aktiviteten i bankens datterselskap er ubetydelig og tall i beretningen er derfor knyttet til morbanken dersom ikke annet er opplyst. Virksomhetsområde og marked regnskapsstandarder. Bankens system for risikostyring er videreført gjennom implementering av Basel II fra Konsernet SpareBank 1 Nordvest består av morbanken 01.01.2008. og de tre heleide datterselskapene AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, NordmørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS. Generelle rammebetingelser Den internasjonale økonomi var i 2009 preget av stor SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde ubalanse, lav vekst og perioder med resesjon og store i Møre og Romsdal fylke. Banken har siden 1999 vært underskudd i USA, Japan og mange europeiske land – og medlem i SpareBank 1-alliansen, og har et godt utbygd høy vekst og store overskudd spesielt i Kina. EU-kom- kontornett med totalt 11 kontorer i kommunene Smøla, misjonen har definert halvparten av de 16 eurolandene Styrets beretning Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjem- som ”høyrisikoland” på grunn av svake statsfinanser. nes, Molde og Ålesund. Vi er totalleverandør av produk- Finansmarkedene var fortsatt preget av høy grad av ter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, usikkerhet og mangel på tillit mellom de ulike aktørene. forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i Bildet ble langsomt forbedret utover våren etter hvert EiendomsMegler1 Midt-Norge AS som tilbyr eiendoms- som myndighetene i de ulike landene gjennomførte megling i hele fylket. tiltak for å styrke tilliten til finanssektoren. Banken kan 5. april 2010 feire at det er hele 175 år Selv om Norge relativt sett har en stor utenriksøkonomi, siden banken startet sin virksomhet. Dette vil bli behørig bidrar petroleumssektoren til å skjerme oss fra de markert. største økonomiske svingningene. Staten førte en ekspansiv finanspolitikk og statlige tiltakspakker stabili- SpareBank 1 Nordvest føler et særskilt ansvar for å serte finansmarkedet. bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatperso- ner i Møre og Romsdal. Banken har sin største mar- På norsk kontinentalsokkel ble det i de ni første måne- kedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er dene av 2009 produsert 177,4 millioner Sm3 olje- banken i en utfordrerposisjon. ekvivalenter (+ 0,4 % fra 2008). Det ble produsert mindre olje og NGL, mens gass- og kondensatproduk- Banken søker å leve opp til visjonen: ”Vi skaper verdier – sjonen økte noe. I 2008 varierte oljeprisen sterkt, fra der du er.” og forretningsideen: ”SpareBank 1 Nordvest toppnotering 147 dollar i juli til vel 42 dollar ved års- skal gjennom god rådgivning levere finansielle produkter skiftet 2008/2009. I løpet av 2009 økte igjen prisen og tjenester for å oppnå god lønnsomhet for kunde og med hele 77 %. Dette har stor betydningen for aktivite- bank.” ten innen de petroleumsrelaterte næringene i vårt fylke. Økonomiske hovedtrekk i 2009 Det norske finansmarkedet kan igjen nyte godt av mer stabile forhold, basert på tillit mellom finansinstitusjo- • Forvaltningskapitalen er 9.731 millioner. nene. Myndighetenes inngripen for å sikre spesielt de • Utlånsvekst 3,0 %. større bankenes finansiering/ likviditet var av stor • Innskuddsvekst 6,9 %. betydning for at markedet ble mer normalisert. Norges • Finansiering fra markedet økte fra 3.340 til 4.022 Banks styringsrente var ved inngangen til året 3 %. millioner. Samtidig har banken svært god likviditet. Renten ble regulert ned fire ganger slik at den nådde • Resultat av ordinær drift før skatt ble på 82,7 1,25 % i juni. Deretter ble den justert opp to ganger til millioner. slik at den var 1,75 % fra 17.12. Oslo Børs` hovedindeks hadde ved inngangen til 2008 Nye regler - IFRS, Basel II vist en solid oppgang i fem år på rad. Det året ble ille Fra 1. kvartal 2006 har SpareBank 1 Nordvest som for investorene, og nedgangen varte til mars 2009. Fra konsern med børsnoterte lån avlagt sitt regnskap etter bunnen har indeksen imidlertid steget nær 90 %, og for regelverket i internasjonale regnskapsstandarder, IFRS, året som helhet med 64,8 %, betydelig mer enn det vi tilsvarende også for morbanken og datterselskaper. har vært vitne til i de globale markedene. Dette innebærer at finansielle instrumenter hovedsakelig regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over Privat konsum steg ca. 0,2 % i 2009. Årsveksten i resultatet og at bankens utlån regnskapsføres til amorti- konsumprisindeksen var 2,1 prosent i 2009 (2,6 % sert kost ved bruk av effektiv rente. For øvrig regnskaps- justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Et fort- føres de enkelte balanseposter i henhold til de enkelte satt relativt sterkt arbeidsmarked, en reallønnsvekst på
  • 6. nesten 2 % og lave boliglånsrenter førte til en sterk økning i Bankstruktur 7 disponibel realinntekt etter renter. Ved utgangen av november var tolvmånedsveksten i husholdningenes SpareBank 1-alliansen står sterkt i fylket. Da SpareBank innenlandske bruttogjeld 7,0 %, og for de ikke-finansielle 1 SMN kjøpte Romsdals Fellesbank ASA i 2005 ble foretakene -0,3 % (K2). bankstrukturen i fylket betydelig endret. Tre år senere ble det tatt et nytt strategisk grep da SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nordvest, SpareBank 1 Søre Sunnmøre og Møre og Romsdal de andre bankene i Alliansen kjøpte aksjene i Glitnir bank ASA (nå BN Bank ASA). Møre og Romsdal har et variert næringsliv med en stor andel eksportrettet virksomhet, spesielt innen olje, gass, Vår alliansepartner SpareBank 1 SMN har valgt å satse aluminium, møbel, fiske/fiskeforedling samt havbruk og sterkt i fylket og dette medfører at bankene møtes som mekanisk industri/ skipsverft. Industrien påvirkes negativt av konkurrenter i Romsdal, på Sunnmøre samt deler av dårlige internasjonale konjunkturer, men stort sett har næ- Nordmøre (Aure, Averøy og Eide). ringslivet i fylket klart seg rimelig bra i 2009. Høy aktivitet Det er stor konkurranse mellom bankene i fylket. Alle de innen petroleumsbaserte næringer bidrar til å holde aktivite- landsdekkende bankene er representert, fortrinnsvis i de ten oppe. Arbeidsledigheten i fylket var i desember på 2,2 største byene. % (2,7 % på landsbasis) etter en økning på 53 % (39 %) fra samme periode i fjor. Strategisk samarbeid Gass- og petroleumsbasert virksomhet er av avgjørende betydning for Møre og Romsdal. Det er skapt mange SpareBank 1 Nordvest er en aktiv deltaker i SpareBank arbeidsplasser knyttet til virksomheten ved Vestbase i Kris- 1-alliansen – et bredt samarbeid mellom 20 selvstendige tiansund og petroleumsrettet leverandør- og serviceindustri norske sparebanker. SpareBank 1-alliansens formål er å i regionen, anleggene på Nyhamna i Aukra og Tjeldbergod- anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle tjenes- den i Aure samt i en stor leverandørindustri/ offshoreflåte. ter og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i form av Store industriutbygginger har medført et stort importbehov lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Alliansen bidrar for kraft til fylket. Det arbeides for å bedre forsyningssitua- på denne måten til at privatpersoner og bedrifter opplever sjonen gjennom nye overføringslinjer samt ny produksjon. lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag. Videre Flere av prosjektene er omstridt, enten det gjelder gass, skal Alliansen bidra til å sikre bankenes verdiskaping til glede for regionen. Styrets beretning vindmøller eller traseer for overføringslinjer. For Statens vegvesen og hovedentreprenøren Mesta ble SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og den 5.727 meter lange, hovedsakelig bompengefinansierte utvikling av produktselskaper gjennom de felleseide sel- undersjøiske Atlanterhavstunnelen et krevende prosjekt. skapene SpareBank 1 Utvikling DA og holdingselskapet Raset 29. februar 2008 førte til at åpningen av tunnelen SpareBank 1 Gruppen AS. ble nesten ett år forsinket, men 19. desember 2009 kunne veidirektør Terje Moe Gustavsen klippe snora for den nye SpareBank 1 Gruppen AS eies av SpareBank 1 SR-Bank forbindelsen mellom Averøy og Kristiansund. SpareBank (19,5 %), SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 %), SpareBank 1 Nordvest er inne med et større beløp som aksjekapital i 1 SMN (19,5 %), Sparebanken Hedmark (12,0 %), Sam- tunnelselskapet. arbeidende Sparebanker AS (19,5 %), samt Landsorgani- sasjonen/fagforbund tilknyttet LO (10,0 %). SpareBank 1 Kristiansunds første undersjøiske fastlandsforbindelse, Nordvest er en av 16 banker i Samarbeidende Spareban- Krifast, gjennomgår nå en sårt tiltrengt rehabilitering. ker AS. Samtidig sikrer forlenget bompengeinnkreving utbygging av E39 Knutset-Høgset (vei og tunnel) og Rv. 70 Øydegard- Styrene i Gran Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner Bronneset (vei og tunnel). I tillegg pågår arbeidet med og Ringerikes Sparebank vedtok 15.11.2009 å gå inn for å sikre en videreføring av E39 inn mot Batnfjordsøra på en avtale om sammenslutning til SpareBank 1 Ringerike strekningen Astad-Knutset – også her er det snakk om et Hadeland. Antall banker i Samarbeidende Sparebanker bompengeprosjekt. AS blir etter dette 14 og i hele Alliansen 20 banker (inkl. SpareBank 1 Oslo og BN Bank ASA). Ålesunds-tunnelene er ferdig oppgradert og bompengefri. Utbedringen av den 15 kilometer lange strekningen av E39 SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 % av aksjene i Spa- mellom Renndalen og Staurset langs Vinjefjorden ventes reBank 1 Livsforsikring, SpareBank 1 Skadeforsikring fullført i 2010. Etter lang tids stengning er veien nå igjen AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS, SpareBank åpnet for trafikk. I en pressemelding 18.06.2009 meddelte 1 Medlemskort AS og SpareBank 1 Gruppen Finans Samferdselsminister Liv Signe Navarsete at hun vil fram- Holding AS samt 75 % av aksjene i Argo Securities AS. skynde rassikring av Rv. 70 Oppdølstranda med bygging av SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS eier SpareBank ny tunnel, og tunnelen kan stå ferdig i 2012/2013. 1 Factoring AS, Actor Fordringsforvaltning AS, Actor Portefølje AS og Actor Verdigjenvinning AS . SpareBank Striden om ett eller to sykehus innen Helse Nordmøre og 1 Gruppen AS er i tillegg deltaker i SpareBank 1 Utvikling Romsdal (funksjonsdeling/ lokalisering) er fortsatt intens. DA. Aksjene i First Securities AS ble solgt i 2009. Styret i Helse Midt-Norge har imidlertid sluttet seg til Helse Nordmøre og Romsdals beslutning om å bygge nye Molde SpareBank 1 Gruppen har også administrativt ansvar for sjukehus på Eikrem. samarbeidsprosessene i SpareBank 1-alliansen, der teknologi, merkevare, kompetanse, felles prosesser/ Arbeidet med å utvide rullebanen på Kristiansund Lufthavn, utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Kvernberget har så vidt kommet i gang. Rullebanen skal Alliansen driver også utviklingsarbeid gjennom tre utvides til 2000 effektive banemeter innen 2012. Gjennom kompetansesentra innenfor Læring (Tromsø), Betaling selskapet Rullebaneutvidelse AS har banken tegnet aksje- (Trondheim) og Kreditt (Stavanger). kapital på 4 millioner kroner. Utvidelsen av Molde Lufthavn, Årø ble fullført i 2008.
  • 7. 8 SpareBank 1–alliansen har et langsiktig strategisk Bankens virksomhet i 2009 samarbeid med EDB Business Partner ASA om levering og utvikling av kjernebankløsning. 2009 har gitt resultater i form av fortsatt god vekst og et historisk godt driftsresultat. Bank 1 Oslo AS skilles ut fra SpareBank Gruppen AS og blir direkte eid av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 SpareBank 1 Nordvest har sitt markedsmessige tyngde- %). SpareBank 1 SR-bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank punkt på ytre Nordmøre. Kundemassen på Nordmøre er 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS vil primært bankkunder og det arbeides aktivt med kryssalg av erverve 19,5 % hver av aksjene i Bank 1 Oslo, mens forsikrings- og plasseringsprodukter. I kommunene Eide og Sparebanken Hedmark og LO/forbund tilknyttet LO vil Averøy er SpareBank 1 SMN vår største konkurrent. erverve hhv. 12 % og 10 %. Banken har mottatt konse- sjon for en slik endring og beslutningen om utskillelse ble I Molde konkurrerer vi bl.a. med vår alliansepartner Spa- fattet av representantskaps-møtet 13. oktober 2009. Det reBank 1 SMN. I Ålesund er samlokal-iseringen mellom arbeides med å få gjennomført eierskifte med virkning SpareBank 1-bankene opphørt idet SpareBank 1 SMN fra 1. januar 2010. Banken vil fortsatt være en del av gjennom oppkjøpet av deler av virksomheten til BN Bank SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Gruppen AS vil etter satser videre fra egne lokaler. EiendomsMegler 1 vil fortsatt utskillelsen bli et finanskonsern utelukkende med ha virksomhet samlokalisert med vår bank i Ålesund sen- produktselskaper. trum og på Moa. I Romsdal og på Sunnmøre har vi mange forsikringskunder, men bankporteføljen er i stadig vekst. Produktselskapene leverer gode og konkurransedyktige Spesielt er samarbeidet med LO og dets medlemmer av produkter innenfor spare-, pensjons- og forsikringsområ- svært stor betydning. det. Dette gir muligheter for å kunne videreutvikle Spare- Bank 1 Nordvest sin markedsposisjon i fylket. Vi mener å leve opp til vår visjon om at ”Vi skaper verdier – der du er.” Banken tilbyr et godt utbygd distribusjonsnett. SpareBank 1 Nordvest er i likhet med de øvrige Spare- Vårt kundesenter håndterer små og store henvendelser, Bank 1-bankene medeier i SpareBank 1 Boligkreditt AS. enten det skjer gjennom telefon, i en oppgradert NettBank Dette selskapet tilbyr finansiell avlastning for aksjonær- eller gjennom elektronisk post. Våre spesialister er tilgjen- Styrets beretning bankene gjennom overtakelse av godt sikrede boliglån. Vi gelig når viktige avgjørelser skal tas, enten det gjelder beta- er også aksjonær i SpareBank 1 Næringskreditt AS og vil lingsformidling, finansiering, plassering eller forsikring. her få mulighet til avlasting av godt sikrede lån mot pant i næringseiendommer. Banken ønsker gjennom gaver og sponsorvirksomhet å bidra til en positiv utvikling innenfor det utvidede kulturbegrepet. Kjøpet av Glitnir ASA (nå BN Bank ASA) ble mulig på En lang rekke lag og foreninger i hele fylket er støttet i grunn av det tette samarbeidet mellom bankene i Allian- 2009. sen. Kjøpet ble i første omgang definert som en finansiell investering. Den merverdi som ble identifisert i oppkjøps- SpareBank 1-prisen for 2008 ble i februar utdelt til Ting- analysen medførte en inntektsføring i regnskapet for vollost i Tingvoll samt Derinngarden i Eide. Begge bedrifter SpareBank 1 Nordvest for 2008. Vår eierandel i banken mottok 50.000 kroner. Prisen for 2009 ble tildelt Tahiti- går via eierskap i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest festivalen med 100.000 kroner. AS. Verdiskaperen 2009 er et samarbeid med avisen Tidens Eiersammensetningen i BN Bank endret seg i løpet av Krav. Vinneren vil få prisbeløpet på 250.000 kroner og september 2009. Sparebanken Hedmark ønsket å selge diplom utdelt på bankens egen Finans- og nærings- sin eierposisjon på 15 prosent av aksjene og inngikk avtale konferanse 09.04.2010. om salg av aksjene til SpareBank 1 SMN i august 2009. SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 Nord-Norge valgte Samarbeidsklubben Kristiansund Ballklubb (KBK) klarte å benytte forkjøpsretten og har søkt om konsesjon for å dessverre ikke opprykk til 1. divisjon i 2009, men satser på overta 3,5 prosent hver av aksjene i BN Bank. Forutsatt opprykk i 2010 med finansiell støtte fra banken. Vi konsesjon vil SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 gratulerer vår samarbeidspartner Norodd Svømmegruppe Nord-Norge eie 23,5 prosent hver, mens SpareBank 1 med et meget godt gjennomført NM senior kortbane i SMN vil eie 33 prosent. De siste 20 prosent av aksjene Atlanterhavsbadet i mars 2009. En nysatsing for banken eies av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. var støtte til Norway Events som gjennomførte Toppidretts- veka 2009 med arrangementer både i Aure og Kristiansund. BN Bank og SpareBank 1 SMN har inngått avtale om Vi ser fram til august 2010 da det bl.a. skal arrangeres overføring av BN Banks næringslivs-portefølje i Ålesund World Cup rulleski i Kristiansund. Som generalsponsor for til SpareBank 1 SMN. Forløperen til denne virksomheten Kristiansund Volleyballklubb (KVBK) ønsker vi lykke til med var Kredittbanken i Ålesund. Privat-kundene fortsetter sitt spillet i eliteserien. kundeforhold i BN Bank. Johan Remen Evensen har vist stabil form og satte person- SpareBank 1 Gruppen AS sitt resultat før skatt utgjør lige rekord i skiflyging med 224,5 meter, i kvalifiserings- 1.192 millioner kroner for 2009. Dette er en stor resul- rennet i Oberstdorf 29. januar 2010. Nils-Erik Ulset mottok tatforbedring fra 2008 da resultatet var -732 millioner prisen som årets funksjonshemmede utøver 2009 under kroner. Idrettsgallaen i Lillehammer. Med sine tre VM-gull i 2009 var han en verdig vinner. Som sponsor gratulerer vi begge SpareBank 1 Gruppen AS gjennomfører et større omstil- og ønsker lykke til i OL/ Paraolympics i Vancouver! lingsprosjekt innen 31.12.10. Lønnsomhets-prosjektet Delta har som mål å gjennomføre tiltak som skal skape I juli kunne statssekretær Jan-Erik Larsen åpne det nye varig og forbedret lønnsomhet i SpareBank 1 Gruppen AS. Gurisenteret på Edøya. Senteret har blitt en realitet Målet er en årlig lønnsomhetsforbedring i størrelsesorden gjennom et spleiselag av Kultur- og Kirkedepartementet, 450 mill. kroner. Prosjektet forventes å medføre nedbe- Statkraft, Møre og Romsdal Fylke, SpareBank1 Nordvest, manning på 177 årsverk innen 31.12.10. NEAS og Smøla kommune. Det historiske spelet “Fru Guri
  • 8. av Edøy” ble skrevet til 800 årsjubileumet til Edøy gamle postene bestemmes av utvikling i egenkapital i de under- 9 kirke og det ble ny-premiere i eget tun. liggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av Som viktig støttespiller ser vi med forventning frem til den eierinteresser. femte fotofestivalen Nordic Light 27.04-01.05 2010. Tahiti-festivalen 23.-28.06 2010 har blitt en tradisjon og Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjen- en viktig bærebjelke for kulturlivet på Nordmøre. speiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen Andre av våre mange viktige samarbeidspartnere er Opera- AS, og her har banken regnskapsført et positivt resultat- en i Kristiansund, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, element på 10,6 millioner kroner. Fra eierposten i Samar- Kristiansund Håndballklubb, flerbrukshallen NordvestHall 1, beidende Sparebanker Bankinvest AS (kjøpet av BN Bank Fossekonserten i Valsøyfjord m.fl. ASA) kommer tilsvarende et positivt resultatelement på 3 millioner kroner. Netto effekt av disse resultatelementene SpareBank 1 Nordvest legger stor vekt på å skape mulighe- på -13,6 millioner kroner representerer forskjellen mellom ter for lokal kompetansebygging. Styret gir derfor tilskudd resultat etter skatt for morbank og konsernet, samt at bruk over en treårsperiode for å sikre et permanent høyskole- av egenkapitalmetoden også forklarer en høyere forvalt- tilbud i Kristiansund. ningskapital i konsernbalansen. Resultatutvikling, inntekter og kostnader Disponering av årets overskudd Resultatet av ordinær drift før skatt viser et overskudd på Som nevnt ble resultatet av ordinær drift før skatt et over- 82,7 millioner kroner, mot 50,4 millioner kroner året før. skudd på 82,7 millioner kroner. Etter samlet skattekostnad på 18,3 millioner kroner fremkommer et overskudd på Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (rentenettoen) 64,4 millioner kroner i 2009. Overskuddet er anvendt utgjorde 178,4 millioner kroner, en økning på 9,5 millioner som følger: kroner fra 2008. Rentenettoen er redusert fra 2,11 % i 2008 til 1,97 % i 2009. Gaver 6.000.000 kroner Overført til sparebankens fond 58.429.970 kroner Netto andre driftsinntekter ble økt fra 37,6 millioner kroner Totalt 64.429.970 kroner i 2008 til 85,2 millioner kroner i 2009. Et særlig forhold Styrets beretning her er oppskrivninger som følge av verdiøkning på bankens beholdning av aksjer og obligasjoner. Balanseutvikling Bankens forvaltningskapital var ved årsskiftet 9.731 Driftskostnadene økte fra 138,6 millioner kroner i 2008 millioner kroner. Årets økning er på 1.161 millioner kroner til 152,7 millioner kroner i 2009. Vesentlige årsaker finner eller 13,6 %. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen en i økte lønns- og pensjonskostnader som følge av genera- med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt sjonsskifte i staben samt økt satsing i bankens kontornett. AS) er 11.002 millioner kroner. Driftsresultatet før tap ble et overskudd på 110,9 millioner Brutto utlån til kunder økte med 228 millioner kroner eller kroner, mot 67,9 millioner kroner i 2008. 3,0 % til totalt 7.867 millioner kroner. I tillegg har banken behandlet lån på til sammen 1.271 millioner kroner (herav Det er bokført tap og tapsnedskrivninger med netto 27,3 utgjør årets økning 621 millioner) som er formidlet til millioner kroner. Pr. 31.12.2009 utgjør bankens nedskriv- SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken har arbeidet målret- ninger på utlån: tet for å imøtekomme kredittetterspørselen i sitt mar- kedsområde. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter Nedskrivninger på individuelle utlån 38,2 millioner kroner samme retningslinjer som i 2008. Nedskrivninger på grupper av utlån 35,9 millioner kroner Totalt 74,1 millioner kroner Innskudd fra kunder økte med 299 millioner kroner eller 6,9 % til totalt 4.652 millioner kroner. Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen. For 2010 forventes en noe økt Banken har tilført regionen betydelige midler via inter- tapsrisiko, og banken har derfor økt de gruppevise nedskriv- bankmarkedet. Ved årsskiftet beløp dette seg til 4.022 ningene. millioner kroner. Samtidig har banken svært god likviditet med en beholdning av kontanter og innskudd i Norges Det er i 2009 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning Bank på 1.055 millioner. og utvikling. Bankens beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet Datterselskaper og konsernregnskapstall 667 millioner kroner, mot 548 millioner kroner i 2008. Av dette var aksjeporteføljen 188 millioner kroner, hvorav AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, Nord- 135 millioner kroner føres til virkelig verdi. Av obligasjons- mørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS er alle heleide porteføljen på 479 millioner kroner føres alt til virkelig datterselskaper av banken. Datterselskapene har lav verdi. aktivitet og påvirker i liten grad konsernets resultat. Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeid- Soliditet – kapitaldekning ende Sparebanker Bankinvest AS. Begge disse eierpostene Som en følge av Basel II-regelverket ble beregningen av er vurdert å inngå i såkalt felles kontrollert virksomhet og kapitaldekning endret. Vår bank omfattes av det nye regel- blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapital- verket fra 2008. metoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksje-
  • 9. 10 Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer: Basel II/ Pilar II er den regulatoriske standardmetoden for • Pilar 1 Minstekrav til ansvarlig kapital å beregne kapitalkrav, mens ICAAP er risikoen slik banken • Pilar 2 Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og selv vurdere denne. Forskjellen finner en i første rekke på tilsynsmessig oppfølging kredittrisiko hvor det etter Pilar II går på sikkerhetene og • Pilar 3 Markedsdisiplin/offentliggjøring av informa- formålet bak hvert objekt, mens en i ICAAP går mer på sjon misligholdssannsynlighet, tapsrisiko osv ut fra et statistisk sammenligningsbilde. I Pilar 2 stilles det krav både til bankene og til tilsynsmyn- dighetene. Tilsynsmyndighetene skal ha et system for å ICAAP-beregningen av kapitalbehovet viser at banken kan vurdere de ulike risikoer som institusjonene er eksponert ta et tap i størrelsesorden 320 millioner kroner uten at for. Vurderingene skal omfatte institusjonenes ekspo- dette kommer i konflikt med lovpålagte minimumskrav til nering mot de viktigste risikoer, samt styring og kontroll kapitaldekning, men minstekrav til kjernekapital tilsier at med disse. Tilsynsmyndighetenes metoder og vurderings- banken må minst ha 7 % kjernekapital slik at tapet ikke kan kriterier offentliggjøres. være større enn 228 millioner kroner. Tap i en slik størrel- sesorden kan inntreffe, men vurderes som lite sannsynlig. Tidligere var det kun satt krav til kapitaldekning for risiko Disse beregningene har en stor grad av usikkerhet knyttet til i utlånsporteføljen samt til dekning av markedsrisiko. seg og erfarings-grunnlaget er foreløpig lite. Grunnlaget for beregning av kapitaldekning ble utvidet slik at alle former for risiki som banken utsettes for, nå er Banken har besluttet å opprette en egen enhet for risi- en del av beregningen. Kravet til kapitaldekning for risiko i kostyring. Denne enheten vil være en del av seksjonen utlånsporteføljen ble også lagt om, kravet er mer tilpasset Forretningsstøtte som ledes av Finansdirektør Steinar Sogn. risikoen i de forskjellige deler av porteføljen. Kravet for Elisabeth Strømsholm er ansatt som Risk Controller og vil godt sikrede boliglån ble redusert, mens det økte for de tiltre i løpet av første tertial 2010. mest utsatte lån til næringslivet. Kredittrisiko SpareBank 1 Nordvest beregner kapitaldekning etter Konsentrasjonsrisiko standardmetoden. Konjunkturbuffer (kredittrisiko) Styrets beretning Den ansvarlige kapitalen i morbanken var 866 millioner Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder kroner pr. 31.12.2009. Dette tilsvarer 16,4 % av bereg- eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid ningsgrunnlaget. Pr. 31.12.08 var kapitaldekningen 14,1 og i henhold til skrevne avtaler, og mottatte sikkerheter ikke %. Kjernekapital-dekningen for morbanken var 12,1 % dekker utestående krav. mot 11,6 % i 2008. Banken har i løpet av året opptatt et ansvarlig lån på 100 millioner kroner. Konsernets ansvar- Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier vurderes å være lige kapital er 1.005 millioner kroner, tilsvarende 19,0 det vesentligste risikoområdet i banken. % av beregningsgrunnlaget. Pr. 31.12.08 var kapitaldek- ningen for konsernet 14,9 %. Kjernekapitaldekningen for Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, konsernet var 13,0 % mot 13,3 % i 2008. kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Ban- Den ansvarlige kapitalen i morbanken består av spareban- kens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og kens fond 617 millioner kroner og gavefond 5 millioner rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig kroner, til sammen 622 millioner kroner med tillegg av hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil fondsobligasjon og ansvarlige lån på til sammen 300 på kredittområdet. Dette gjøres i første rekke ved å knytte millioner kroner. Til fradrag kommer utsatt skattefordel måltall og rammer opp til henholdsvis risikojustert kapital, samt pålegg om kapitaldekningsreserve til sammen 56 risikojustert avkastning og forventet tap. I tillegg setter millioner kroner slik at netto ansvarlig kapital blir 866 kredittstrategien begrensninger knyttet til eksponering og millioner kroner. Styrets målsetting er en kapitaldekning risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. for morbanken på minimum13,0 %. Myndighetenes krav er 8 %. Styret er ansvarlig for bankens låne- og kredittinnvilgelser. Styret delegerer innenfor fastlagte rammer fullmakt til Det forventes skjerpede krav til bankenes kapitaldekning administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Banken beslutningen i låne- og kredittsaker. Administrerende er godt forberedt på å møte et slikt krav, og vil vurdere direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere full- måltall for kapitaldekningen i 2010. makter. De delegerte fullmaktene er knyttet opp mot et engasjements forventede tap og dets misligholds-sannsyn- lighet. Risikostyring Styret i SpareBank 1 Nordvest har gjennom sin Strategi- I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er plan 2010-2014 vedtatt rammebetingelser for risikoen alle vesentlige porteføljer tatt med. knyttet til bankens drift. Rammebetingelsene medfører at banken skal drives med et relativt lavt risikonivå innenfor En betydelig del av bankens utlån, både i person- og be- bankens forretningsområder. driftsmarkedet, er sikret med pant i fast eiendom, hovedsa- kelig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Vurderingen av de forskjellige risiki banken utsettes for gjennom sin drift skjer gjennom den interne årlige ICAAP- Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt beregningen. Nedenfor omtales de forskjellige former i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av mislig- for risiko banken eksponeres for – og som er hensyntatt i holdssannsynlighet, forventet tap, tap gitt mislighold og beregningen. Denne munner ut i en årlig rapport til uventet tap. Risiko-modellene som ligger til grunn for risik- Finanstilsynet (det tidligere Kredittilsynet). For 2010 er ostyringssystemene, tar utgangspunkt i statistiske beregnin- ikke banken pålagt krav om slik rapport. ger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing.
  • 10. Den relative kredittrisikoen i bankens egen utlånsportefølje SpareBank 1 Nordvest har minimal risiko i fremmed va- 11 påvirkes av at deler av de best sikrede boliglånene er over- luta, hovedsakelig knyttet til en beholdning av reisevaluta. ført til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Ved årsskiftet utgjorde Bankens beholdning av aksjer og grunnfondsbevis, defi- dette 1271 millioner kroner, etter en økning i 2009 på 621 nert som omløpsmidler, er ubetydelig i forhold til bankens millioner kroner. totale virksomhet. Bankens beregning av risikojustert kapital for markedsrisi- Konsentrasjonsrisiko defineres som risiko for tap som følge ko tar høyde for en 2 % endring i markedsrentene. Mar- av konsentrasjon om: store enkeltkunder, enkelte bransjer, kedsrisikoen rapporteres regelmessig til styret. geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegen- skaper og motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som Kredittporteføljen er vurdert med hensyn til konsentra- følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser sjonsrisiko på bransje, størrelse og geografi. I tilfeller hvor eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. konsentrasjonsrisiko er avdekket, er det beregnet et kapi- Definisjonen omfatter også juridisk risiko. talbehov som settes av i tillegg til kapital avsatt etter den ordinære kredittrisikoberegningen nevnt over. Operasjonell risiko representerer både på kort og lang sikt en trussel som kan representere en vesentlig kostnad. Det Modellberegninger av uventet tap kan ha svakheter i forhold er foreløpig ikke utviklet noen gode modeller for beregning til mulig svakere konjunkturer. av operasjonell risiko. Det gjøres derfor et påslag på modellens beregninger for å hensynta dette. Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. En observerer in- Reglene for rapportering av mislighold ble vesentlig endret gen indikasjoner på at underliggende eksponering er større fra 31.12.2009 ved at definisjonen av mislighold ble gjort enn normalt i bransjen. strengere. Mens et lån tidligere ble regnet som misligholdt først etter 90 dager og skulle rapporteres som misligholdt etter ytterligere 90 dager, regnes nå mislighold fra dag 1 og Eiendomsprisrisiko skal rapporteres etter 30 dager. Dermed vil det rapporterte tall for mislighold øke sterkt. Mislighold etter ny definisjon Eiendomsprisrisiko defineres som risiko for uventet ver- Styrets beretning var pr. 31.12.2009 på 250 mill. Sammenligningstall for difall på institusjonens eiendommer eller porteføljer av tidligere år mangler, men etter tidligere definisjon av mislig- eiendomsinvesteringer, eller uventet tap på datterselskaper hold er det en økning fra 78 til 89 millioner kroner. som eier eiendommer. I 2009 er det bokført tap og tapsnedskrivninger med netto Eksponeringen i eiendom er lav. I bankens eiendommer 27,3 millioner kroner. For kommende år er det prognostisert utføres det i hovedsak bank-, forsikrings- og eiendoms- tap på 25,7 millioner. meglervirksomhet. Risikoen vurderes å være lav. Ved de fleste filialer og avdelingskontorer er banken leietaker. Bankens utlån er i hovedsak bevilget til kunder hjemmehø- rende i Møre og Romsdal. I 2009 var bankens utlånsvekst Likviditetsrisiko i bedriftsmarkedet 6,2 % og i personmarkedet 1,4 %, etter fradrag for lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/ eller finansi- Endring i risikoprofilen i utlånsporteføljen fra 2008 til 2009 ere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige er begrenset for privatmarkedet. For bedriftsmarkedet vil ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må det generelt være en noe høyere risiko ved utgangen av realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. året, og dette er hensyntatt i årsregnskapet gjennom økede avsetninger. Styret har vedtatt rammer for hvordan banken skal være finansiert i form av langsiktige og kortsiktige innlån. Likvi- Banken har ved årsskiftet fem bedriftsengasjement som ditetsindikator I er ved årssskiftet 104,9 % og II på 112,2 overstiger 10 % av bankens netto ansvarlige kapital. %. Våre måltall er henholdsvis 95 % og 100 %. Arbeidet med å sikre og styrke bankens likviditet og Markedsrisiko finansiering har vært en prioritert oppgave også i 2009. Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i Interbankmarkedet har etter den internasjonale finansielle observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og uroen blitt tilnærmet normalisert, og de høye risikopre- verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser mier i forhold til NIBOR er redusert. Banken har ikke hatt som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også vansker med å få refinansiert obligasjonslån. Banken tok regnet som markedsrisiko. i 2008 opp et F-lån på 240 millioner i Norges Bank mot deponering av obligasjoner, og ytterligere et lån på 130 Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 Nordvest hovedsake- millioner ble tatt opp i 2009. Gjennom hele 2009 har lig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og banken holdt ekstra likvider på konto i Norges Bank. aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å under- støtte bankdriften. Innskuddsdekningen er på 59,7 % av netto utlån, mens den ved utgangen av 2008 var 57,4 %. Bankens renterisiko knyttet til en mindre portefølje av fastrenteinnskudd samt fastrentelån er beskjeden. Renteri- Finansieringen fra interbankmarkedet har en langsiktig sikoen er hovedsakelig knyttet til finansielle instrumenter, forfallstruktur. Banken har kommitterte trekkrettigheter plassering i obligasjoner samt innlån i form av obligasjoner i FöreningsSparbanken AB på 250 millioner kroner, DnB og sertifikater. NOR ASA på 200 millioner kroner og Nordea Bank Norge ASA på 100 millioner kroner. Banken har i tillegg en
  • 11. 12 betydelig ukommittert trekkrettighet gjennom SpareBank Denne eiermodellen er under diskusjon. 1-alliansen. Eierrisikoen i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS I 2010 har banken forfall på to obligasjonslån, 300 mill. knyttes til innskutt aksjekapital i forbindelse med Spare- i mai og 300 mill. i september. I tillegg forfaller F-lån Bank 1 sitt kjøp av Glitnir Bank ASA (BNbank ASA). Det 240 millioner i november. Banken har likviditet til å innfri forventes ikke økt behov for aksjekapital. lånene, men det vil fortløpende bli vurdert opptak av nye obligasjonslån. Porteføljen av boliglån som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt AS har SpareBank 1 Boligkreditt AS det Banken er aksjonær i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Gjen- juridiske ansvar for. Vår risiko er knyttet til innskutt aksje- nom dette selskapet har banken fra 2007 fått en alterna- kapital. Ved økt aktivitet i dette selskapet, kan behovet tiv kilde for finansiering av deler av utlånsporteføljen. Ved for nye aksjeinnskudd oppstå. Vår bank har økt sin bruk av årsskiftet var boliglån for 1.271 millioner kroner overført. selskapet for avlastning av boliglånsportefølje – og vil foreta Fra 2010 vil det også bli aktuelt å overføre en andel av ytterligere avlastningsforretninger i 2010. Tilsvarende vil lånene med pant i næringseiendommer til SpareBank 1 gjelde for SpareBank 1 Næringskreditt AS; her vil de første Næringskreditt AS. avlastningsforretninger ventelig skje i annet halvår 2010. Styret mener at bankens likviditetsrisiko er moderat og under god kontroll. Strategisk risiko Strategisk risiko defineres som risikoen for uventede tap Forretningsrisiko eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretnings- Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inn- områder eller oppkjøp. tekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til SpareBank 1 Nordvest skal primært betjene personmar- konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. kedet og små- og mellomstore bedrifter innenfor bankens definerte markedsområde Møre og Romsdal. Styrets beretning Ved beregning av risikojustert kapital hensyntas en mode- rat risiko for mulige inntekts- og kostnadssvingninger. Banken har ikke til hensikt å tre inn i nye markeder i 2010 og har valgt å konsolidere eller vokse i sitt markedsområde. Omdømmerisiko Vekst Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening I beregning av kapitalbehovet gjøres et påslag for kapitalbe- og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme hov knyttet til beregnet vekst i utlån kommende år på 12 % i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere av egenkapi- i personmarkedet og 8 % i næringsmarkedet. talinstrumenter og myndigheter. Ufordringen med beregning av risikojustert kapital for Andre risikoer omdømmerisiko er at det ikke foreligger noen anerkjent I beregningen av kapitalbehov er det ikke gjort påslag for metodikk eller tilnærming for kvantifisering av denne type kapitalbehov knyttet til andre risikoer enn de som er risiko. spesifisert ovenfor. SpareBank 1 Nordvest har gode og kvalitetssikrede rutiner Når det totale kapitalbehovet beregnes, tar en hensyn til en hvor etikk står sentralt. Banken måler jevnlig omdømme diversifiseringseffekt, dvs. at ikke alle risikofaktorer vil slå til i form av kundetilfredshet. Det vurderes også mulige på samme tid. omdømmerisiki for banken og konsekvenser av deltagelse i SpareBank 1-alliansen. Tillit og troverdighet i markedet er god. Organisasjon og arbeidsmiljø Det beregnes f.t. ikke risikojustert kapital for omdømme- Det ble utført 110,0 årsverk i morbanken i 2009. Dette er risiko. en økning på 1,3 årsverk fra 2008. I 2009 er en ansatt med mer enn 30 års ansiennitet tildelt Eierrisiko Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Kapitalbehovet knyttet til nærmere definerte eierposter er Kompetanseheving har fått økt fokus. 01.01.2009 ble definert som eierrisiko. Autorisasjonsordningen etablert av FNH, Sparebankforenin- SpareBank 1 Nordvest beregner eierrisiko for investeringer gen, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet. Målet i følgende selskaper: med denne ordningen er å styrke kvaliteten på den finansi- • SpareBank 1 Gruppen AS gjennom Samarbeidende elle rådgivningen overfor kunder gjennom en felles autorisa- Sparebanker AS sjonsordning som fremmer nødvendig kunnskap, holdninger • Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS og ferdigheter hos finansielle rådgivere. Alle medarbeidere • SpareBank 1 Boligkreditt AS i finansbedriftene som gir råd om finansielle spareprodukter • SpareBank 1 Næringskreditt AS til ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet, skal være autorisert i den felles ordningen innen 01.04.2011. I Eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen AS knyttes til innskutt SpareBank 1 Nordvest er målsetningen at alle kunderåd- aksjekapital i Samarbeidende Sparebanker AS. Oppstår givere og bedriftsrådgivere skal autoriseres. I tillegg skal de økt behov for kapital, finansieres dette av medlems- lederne som har faglig oppfølgingsansvar for disse rådgi- bankene. Aksjene i Samarbeidende Sparebanker AS er i verne autoriseres slik at lederne kan veilede i forhold til den dag delt likt mellom eierbankene, uavhengig av størrelse. kunnskap, holdninger og ferdigheter som kreves, samt
  • 12. kvalitetssikre rådgivningsprosessen til medarbeiderne. fylte 62 år. Rettigheten til AFP baserer seg på de 13 Denne målsetningen viderefører vår satsing på kompe- generelle ordninger som myndighetene til enhver tid tanse og sertifisering av våre kunderådgivere til SpareBank støtter opp om. 1-rådgivere. Gjennom å bygge kompetanse vil våre kunde- rådgivere være dyktige og kompetente og kunne og gi god rådgivning. Ni medarbeidere har gjennomført Læringshuset Diskriminering. Likestilling. og blitt SpareBank 1 Rådgiver i 2009. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighets- Gjennom samarbeidet Kom Trainee søker SpareBank 1 loven) og Lov om forbud mot diskriminering på grunn Nordvest og andre bedrifter å trekke personer med høy fag- av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) pålegger lig kompetanse til Nordmøre. arbeidsgivere et spesielt ansvar for å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og hindre diskriminering. Det utøves internkontroll i banken i henhold til forskrift om I likestillingslovens formålsparagraf står det at kvinner systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksom- og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og heter. Sykefraværet var 6,8 % i 2009 mot 8,1 % året før. kulturell og faglig utvikling. Fravær ut over arbeidsgiverperioden utgjorde 4,7 %. Det forekom ingen rapporterte arbeidsskader i banken siste året. SpareBank 1 Nordvest tilstreber at forskjeller som grun- ner seg i nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller Styret har vedtatt en egen livsfasepolitikk der personalpoli- kjønn ikke skal ha betydning for rekruttering, lønns- og tikken er tilpasset arbeidstakernes ulike livsfaser. Banken er arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter. tilsluttet samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Trakassering av medarbeidere av disse eller andre årsaker IA-avtalens overordnede mål er tolereres ikke. SpareBank 1 Nordvest tilrettelegger for lik • å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærvær og mulighet for kvinner og menn til kompetanseheving og hindre «utstøting» fra arbeidslivet videreutdanning samt like muligheter ved all nyrekrutte- • å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ring/intern utlysing av stillinger. Ut over dette er det ikke ikke har et arbeidsforhold. iverksatt spesielle tiltak for å nå lovenes mål. Bankens samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg har avholdt to Ved utgangen av 2009 hadde banken 122 medarbeidere, møter i løpet av året. hvorav 60 var kvinner og 62 menn. I bankens strategiske Styrets beretning ledergruppe er det fire menn. Bankens styre består av fire Det ble ikke gjennomført en egen arbeidsmiljøundersøkelse menn og tre kvinner. i 2009. Ny undersøkelse vil bli foretatt i løpet av første halvår 2010. Tidligere erfaringer viser at det kan være pas- Mens gjennomsnittslønnen for heltidsansatte kvinner sende med halvannet års opphold mellom undersøkelsene. utgjorde 377.381 kroner, var den 433.400 kroner for Målingene foretas i nært samarbeid med de ansatte og menn. Syv kvinner og en mann hadde redusert arbeidstid. deres tillitsvalgte. Bankens personalsjef Bernt Golmen gikk av med AFP i SpareBank 1 Nordvest ønsker å bidra til en bærekraftig 2009 og Kathrine Gjestad ble ansatt som HR-leder. utvikling, både i lokalmiljøet og nasjonalt. Det er vår oppfat- ning at bankdriften i begrenset grad påvirker det ytre miljø. Vår virksomhet påvirker det ytre miljø i hovedsak gjennom Ledelsen kontordrift og reisevirksomhet, på linje med andre finansin- stitusjoner. Miljøpåvirkningen fra kontordriften består blant Bankens strategiske ledergruppe består av administre- annet i strømforbruk, innkjøp og forbruk av kontormateriell rende direktør Odd Einar Folland, banksjef for person- og avfall. Reisevirksomheten inkluderer blant annet markedet og administrerende direktørs stedfortreder ansattes flyreiser og bilkjøring. Olav Rugset, banksjef for bedriftsmarkedet Rune Solli og finansdirektør Steinar Sogn. Banken har tatt i bruk videokonferanseutstyr ved hoved- kontoret samt ved våre avdelinger i Molde og Ålesund for Bankens operative ledergruppe består av den strategiske å redusere reisevirksomheten. Bruken av internettløsninger ledergruppen med tillegg av tre regionledere, HR-leder som nettbank medfører redusert ressursbruk. Avfall kilde- samt økonomisjef. sorteres. En del varmepumper er installert. Corporate governance Styret har vedtatt at banken skal sertifiseres som miljøfyr- tårnbedrift. Kontorene i Ålesund og Molde ble sertifisert Corporate governance eller god virksomhetsstyring, mfat- i 2009. På grunn av at Nordmøre har manglet noen til å ter de mål og overordnede prinsipper som banken styres sertifisere banken på vegne av Stiftelsen Miljøfyrtårn, er og kontrolleres etter for å sikre innskyternes og andre sertifisering av kontorene på Nordmøre sterkt forsinket. Det gruppers interesser i banken. ser ut til at dette kan gjennomføres i 1. kvartal 2010. SpareBank 1 Nordvest legger betydelig vekt på at korrekt, Banken hadde en generell ytelsesbasert pensjonsordning relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling der pensjonen ved fylte 67 år utgjorde ca. 70 % av sluttløn- og resultater skal skape tillit i markedet. Markedet holdes nen. Forstanderskapet vedtok i 2009 at den ytelsesbaserte orientert om utviklingen i banken gjennom årsrapporter, ordningen lukkes fra 30.04.2009. Nye ansatte tilbys en kvartalsrapporter og pressemeldinger. Relevant informa- innskuddsbasert pensjonsordning. Den gamle ordningens sjon finnes på bankens hjemmeside www.snv.no. Overhol- medlemmer ble gitt valget mellom å bli i den gamle ordnin- delse av lover, regler og etiske standarder tillegges meget gen eller å gå over til den nye innskuddsbaserte ordningen. stor vekt og er viktige forutsetninger for langsiktig lønn- Ved utløpet av 2009 var 22 ansatte medlemmer i inn- somhet og måloppnåelse. skuddsordningen. Banken har som økonomisk mål for sin virksomhet å Bankens ansatte har anledning til å gå av med AFP ved oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på
  • 13. 14 bankens egenkapital, og grunnlag for bidrag til utvikling 3. Fagansvarlige i banken organiseres i et eget område av lokalsamfunnet. Det vesentligste av overskuddet kalt Salgsstøtte. Disse vil ha konsernfunksjoner. tillegges bankens fond. SpareBank 1 Nordvest er en selveiende institusjon uten Fortsatt drift eksterne eiere. Bankens styrings- og kontrollorganer har Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til hver sine oppgaver og formål, der de ulike organers roller stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. og ansvar på øverste nivå er definert gjennom lovgivning, forskrifter og vedtekter. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens Forstanderskapet er bankens øverste organ og skal se til virksomhet. at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, ved- tekter og forstanderskapets vedtak. Det har 24 medlem- Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som mer hvorav 9 velges av bankens innskytere, 9 av fylket er av betydning for vurderingen av regnskapet. samt 6 av bankens ansatte. Forstanderskapet fastsetter regnskapet og velger bankens styre. Forstanderskapets Utsiktene for 2010 leder er Sverre Jansen. Ambisjonsnivået for banken ved inngangen til 2010 er høyt, med fortsatt vekst langs regionaksen Kristiansund – For å kontrollere at banken drives på en hensiktsmes- Molde – Ålesund. Banken står godt rustet til å lykkes selv sig og betryggende måte, har forstanderskapet valgt en om det hefter en viss usikkerhet til utviklingen i den interna- egen kontrollkomité på fire medlemmer. Leder er Asbjørn sjonale og nasjonale økonomi. Røvik. Styret fastholder bankens selvstendighetslinje. Deltakelse Regnskapet revideres av revisjonsselskapet KPMG ved i SpareBank 1-alliansen bidrar til å sikre bankens selvsten- statsautorisert revisor Sverre Einersen. Hovedoppgaven er dige og uavhengige stilling. Banken vil bidra aktivt til at å vurdere hvorvidt bankens årsregnskap er gitt i samsvar SpareBank 1 skal bli en enda sterkere merkevare i Møre og med lov og forskrifter. Videre skal ekstern revisor vurdere Styrets beretning Romsdal. om formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte med forsvarlig kontroll. Ekstern revisor velges av Bankens gode omdømme er et viktig suksesskriterium. forstanderskapet. Vi vil gjennom all vår atferd arbeide for å opprettholde og styrke det tillitsforholdet vi i dag har til våre kunder, myn- Banken er ikke pålagt å ha egen intern revisjon, men digheter og omverdenen forøvrig. Vi satser tungt på at våre styret har valgt å ha en intern revisor som overvåker at medarbeidere skal bli autoriserte finansielle rådgivere. bankens egen internkontroll fungerer etter bestemmelse- ne i Finanstilsynets forskrift om risikostyring og internkon- Banken skal være synlig til stede i de nye sosiale mediene troll. Banken har de siste årene hatt vekst i forretningsvo- og ha en bred kanalstrategi for distribusjon av produkter og lumet og vil innen kort tid passere en forvaltningskapital tjenester. på 10 milliarder kroner. Kravet om intern revisjon blir da skjerpet og styret vil vurdere den fremtidige organisering Banken er aktiv på innovasjons- og nyskapingsarenaen av internrevisjonsfunksjonen. sammen med bl.a. Knudtzon Senteret AS, Bølgen Invest AS og Møre og Romsdal Såkornfond. Vi har stort fokus på å Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og delta med egenkapital i bedrifter med vekst- og utviklings- organisering av banken i tråd med lover, vedtekter og potensial. forskrifter. I tillegg fastsetter styret instruks for adminis- trerende direktør samt fastsetter de overordnede mål for virksomheten. Styret er ansvarlig for at de midler banken Jubileumsåret 2010 rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av fusjons- Administrerende direktør er ikke medlem av styret, men banken Nordmøre Sparebank som ble dannet i 1973 ved har møte- og talerett. Styret har sju medlemmer. sammenslutning av Kristiansunds Sparebank, Kristiansunds Spareskillingsbank, Øre Sparebank og Smølen Sparebank. Styring og kontroll foregår gjennom forskjellige prosesser, Flere lokale sparebanker var tidligere blitt en del av hvor de forskjellige organene i banken enten alene eller Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, Frei Spare- sammen med andre er involvert. bank, Bremsnes Sparebank og Kvernes Sparebank. Etter 1973 har banken fusjonert med Straumsnes Sparebank, Administrerende direktør står for den daglige ledelsen av Valsøfjord Sparebank og Halsa Sparebank. bankens virksomhet i tråd med lover, vedtekter, fullmak- ter og instrukser. Saker som etter bankens forhold er av Christianssunds Sparebank fikk konsesjon i 1834 og startet uvanlig art eller har stor betydning, legges frem for styret. sin virksomhet søndag 5. april 1835, som den første banken mellom Bergen og Trondheim. Ved jubileet i 1985 Det ble i 2007 arbeidet med en gjennomgang av bankens utga banken boken ”En bank for bygd og by. Nordmøre organisasjon, og det ble fokusert på å tydeliggjøre roller Sparebank 150 år, 1835-1985” skrevet av lektor Egil og ansvar, samt å få til prosesser som er strømlinjeforme- Husby. Historien blir nå videreført i en ny bok som blir utgitt de og effektive. En ny organisasjonsmodell ble implemen- til 175-årsdagen. Journalist Helge Hegerberg vil her tert fra 01.01.2008. De viktigste endringer var: presentere bankens nyere historie og fortelle om bankens plass i og betydning for lokalsamfunnet. 1. En endring av regioninndelingen for privatkunde- markedet. Markeringen av jubileet startet nyttårsaften ved at ordfører 2. Et eget område kalt Forretningsstøtte erstatter tidli- Per Kristian Øyen i Kristiansund tente en ”evig ild” i form av gere stabs- og støttefunksjoner. Under Forretnings- en fakkel utenfor bankens hovedkontor. Senere på kvelden støtte vil det bli arbeidet videre med organisering av ble det tradisjonsrike fakkeltoget til utsiktspunktet Varden en egen gruppe for Risikostyring. avsluttet ved at banken bekostet oppskyting av et himmel-
  • 14. sprakende fyrverkeri. Takk 15 Styret takker bankens kunder for god oppslutning om ban- Jubileumsfeiringen vil fortsette ut over året med markeringer ken i året som er gått. Styret vil også takke bankens ansatte i alle kommuner banken har kontor. og tillitsmenn for god innsats til beste for banken i 2009. SpareBank 1 Nordvest kan markere en lang og innholdsrik historie, men det er en sprek jubilant som nå retter blikket framover. Styret ser fram til at 2010 og årene deretter skal bli gode og fremgangsrike år for kundene, for banken og dens med- arbeidere. Det skal merkes at vi deltar som støttespiller for små og store begivenheter rundt omkring i hele fylket! Kristiansund, 17. februar 2010 I styret for SpareBank 1 Nordvest Johnny Holmen Ole Tennfjord Nanna Eriksen Røe Arne F. Lillevik Formann Nestformann Styrets beretning Turid Strøm Ingunn Golmen Bjørn Rød Odd Einar Folland Administrerende direktør
  • 15. 16 Erklæring fra styret og adm. direktør i SpareBank 1 Nordvest Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for SpareBank 1 Nordvest, konsern og morbank, pr. 31. desember 2009. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS regler og tilhørende fortolknings- uttalelser, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes pr. 31.12.2009. Årsregnskapet for morbanken er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god norsk regnskapsskikk pr. 31.12.2009. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og god norsk regnskapsskikk. Etter vår beste overbevisning: • er årsregnskapet 2009 for morbanken og konsernet utarbeidet i samsvar med gjeldende regn- skapsstandarder • gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr. 31. desember 2009 • gir årsberetningen for konsernet og morbanken en rettvisende oversikt over - utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morbanken - de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morbanken står overfor. Kristiansund, 17.02.2010 Styrets beretning Johnny Holmen Ole Tennfjord Ingunn Golmen Arne F. Lillevik Formann Nestformann Nanna Eriksen Røe Turid Strøm Bjørn Rød Odd Einar Folland Administrerende direktør
  • 16. Årsregnskap
  • 17. 18 Resultatregnskap Morbank Konsern 2009 2008 (Tall i hele tusen kroner) Noter 2009 2008 438.255 574.426 Renteinntekter 6 438.255 574.425 259.834 405.543 Rentekostnader 6 259.830 405.523 178.421 168.883 Netto renteinntekter 178.425 168.902 66.653 52.844 Provisjonsinntekter 7 66.653 52.844 7.537 7.037 Provisjonskostnader 7 7.537 7.037 4.096 3.935 Andre driftsinntekter 9 4.096 4.316 63.212 49.742 Netto provisjons- og andre inntekter 63.212 50.123 6.169 1.955 Utbytte 6.169 1.955 0 46 Inntekt av eierinteresser 13.620 15.886 15.819 -14.183 Netto verdiendring på finansielle eiendeler 8 15.819 -14.183 21.988 -12.182 Netto avk. på finansielle investeringer 35.608 3.658 263.621 206.443 Sum inntekter 277.245 222.683 Årsregnskap 86.876 74.374 Personalkostnader 86.876 74.374 30.612 34.009 Administrasjonskostnader 30.612 34.009 8.155 9.283 Avskrivninger av varige driftsmidler 8.155 9.296 27.046 20.895 Andre driftskostnader 27.049 21.217 152.689 138.561 Sum driftskostnader 10 152.692 138.896 110.932 67.882 Resultat før tap 124.553 83.787 27.300 17.525 Tap på utlån, garantier 20 27.300 17.525 910 0 Tap på anleggsmidler 20 910 0 82.722 50.357 Resultat etter tap 96.343 66.262 18.291 18.775 Skatt på ordinært resultat 11 18.292 18.794 0 0 Øvrige resultatelementer 0 0 64.431 31.582 Resultat etter skatt, men før minoritetsinteresser 78.051 47.468 0 0 Utvidede resultatposter 0 0 0 0 Skatt på utvide resultatposter 0 0 0 0 Netto utvidede resultatposter 0 0 64.431 31.582 Årets totalresultat 0 78.051 47.468 4.672 0 Overført til gaver 4.672 0 5.545 0 Overført fra gavefond 5.545 0 65.304 31.582 Til disposisjon 78.924 47.468 Disponeringer av årsresultat: 0 0 Overført til fonds for vurderingsforskjeller 13.620 15.886 58.430 27.582 Overført til Sparebankens fond 58.430 27.582 2.000 0 Overført til gaver 2.000 0 4.874 4.000 Overført til gavefond 4.874 4.000 65.304 31.582 Sum disponeringer 78.924 47.468
  • 18. 19 Balanse Morbank Konsern 31.12.2009 31.12.2008 Noter 31.12.2009 31.12.2008 Eiendeler 1.055.233 280.452 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055.233 280.452 95.326 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18 95.326 43.661 7.867.198 7.639.344 Utlån til og fordringer på kunder 19 7.867.198 7.639.344 38.156 29.056 Individuelle nedskrivninger 20 38.156 29.056 35.940 33.810 Nedskrivning på grupper av utlån 20 35.940 33.810 7.793.102 7.576.478 Netto utlån til kunder 20 7.793.102 7.576.478 479.034 415.314 Sertifikater og obligasjoner med fast avkast. til virkelig verdi 17 479.034 415.314 135.344 80.211 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 16 135.350 80.217 51.185 51.185 Investeringer i eierinteresser 15 100.941 85.925 985 985 Investering i konsernselskaper 0 0 - 3.500 Goodwill 14 0 3.500 11.521 7.293 Utsatt skattefordel 11.521 7.293 109.221 110.654 Øvrige eiendeler 12 109.224 110.654 9.730.951 8.569.733 Eiendeler 9.779.731 8.603.494 Gjeld Årsregnskap 372.124 240.000 Innskudd fra kredittinstitusjoner 18 372.124 240.000 4.652.093 4.352.955 Innskudd fra og gjeld til kunder 21 4.651.116 4.351.954 3.649.409 3.100.000 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 3.649.409 3.100.000 135.208 112.254 Annen gjeld 11,24,25 135.209 112.276 299.835 200.000 Ansvarlig lånekapital 23 299.835 200.000 9.108.669 8.005.209 Sum gjeld 9.107.693 8.004.230 Egenkapital 617.408 558.979 Sparebankens fond 617.408 558.979 - - Fond for urealiserte gevinster 0 0 - Annen egenkapital 49.756 34.740 4.874 5.545 Gavefond 4.874 5.545 - - Minoritetsinteresser 0 0 622.282 564.524 Sum egenkapital 672.038 599.264 9.730.951 8.569.733 Gjeld og egenkapital 9.779.731 8.603.494 161.009 150.125 Betingede forpliktelser 161.009 150.125 410.916 390.566 Deponert i Norges Bank 410.916 390.566 Kristiansund N., 17.02.2010 I styret for SpareBank 1 Nordvest Johnny Holmen Ole Tennfjord Ingunn Golmen Arne F. Lillevik Formann Nestformann Nanna Eriksen Røe Turid Strøm Bjørn Rød Odd Einar Folland Administrerende direktør
  • 19. 20 Endring i egenkapital Sparebankens Fond for Annen Gavefond Sum egenkapital fond urealiserte egenkapital gevinster MORBANK Egenkapital 31.12.2008 558.979 0 0 5.545 564.524 0 Brukt av gavefond 2009 -4.671 -4.671 Overført til Sparebankens fond 58.430 0 58.430 Overføring fra gaveavsetning til gavefond 0 0 4.000 4.000 Overført til gaver 0 Verdiendring ført direkte mot egenkapitalen 0 0 0 Egenkapital per 31.12.2009 617.409 0 0 4.874 622.283 KONSERN Egenkapital 31.12.2008 558.979 0 34.740 5.545 599.264 0 Brukt av gavefond 2009 -4.671 -4.671 Overført til Sparebankens fond 58.430 0 0 0 58.430 Årsregnskap Overføring fra gaveavsetning til gavefond 0 0 4.000 4.000 Overført til gaver 0 0 Verdiendring ført direkte mot egenkapitalen vedr. FKV 0 0 15.015 15.015 Egenkapital per 31.12.2009 617.409 0 49.755 4.874 672.038
  • 20. 21 Kontantstrømoppstilling MORBANK KONSERN 2009 2008 (tusen kroner) 2009 2008 82.722 50.357 Årsoverskudd før skatt 96.343 66.262 0 0 -/+ Gevinst/Tap ved salg av anleggsmidler 0 0 8.155 9.283 + Av- og nedskrivninger 8.155 9.296 11.230 0 + Tap på utlån/garantier 11.230 0 -6.671 0 -Gaver -6.671 0 -18.291 -19.302 - Betalbar skatt -18.292 -19.321 77.145 40.338 Tilført fra årets virksomhet 90.765 56.237 -3.444 -16.348 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer -3.447 -16.342 22.954 -7.894 Økning/(reduksjon) annen kortsiktig gjeld 22.933 -7.911 96.655 16.096 Likviditetsendring i resultatregnskapet 110.251 -24.253 -227.854 -886.964 Reduksjon/(økning) utlån -227.854 -886.964 -51.666 103.483 Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner -51.665 103.483 299.138 360.817 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 299.162 360.775 132.124 239.904 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinst. 132.124 239.904 Årsregnskap -63.720 30.261 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner -63.720 30.261 184.677 -136.403 A) Netto likviditetsendring fra virksomhet 198.298 -120.557 -4.007 -8.933 Brutto investeringer bygninger/driftsmidler -4.007 -8.933 0 259 Avgang bygninger/driftsmidler 0 259 0 0 Netto innbetalt kap tilkn. selskaper/datterselsk 1395 0 -55.133 -2.008 Reduksjon/(økning) aksjer og eierinteresser -70.149 -36.708 -59.140 -10.682 B) Netto likviditetsendring investeringer -72.761 -45.382 99.835 50.000 Økning ansvarlig lånekapital 99.835 50.000 0 -15.368 Endringer direkte mot egenkapital 0 3.486 549.409 300.000 Økning/(reduksjon) annen langsiktig gjeld 549.409 300.000 649.244 334.632 C) Netto likviditetsendringer finansiering 649.244 353.486 774.781 187.547 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året 774.781 187.547 280.452 92.905 Likviditetsbeholdning per 01.01 280.452 92.905 1.055.233 280.452 Likviditetsbeholdning per 31.12 1.055.233 280.452 774.781 187.547 Endring 774.781 187.547
  • 21. Noter
  • 22. 24 Note 1 Generell informasjon Konsernet SpareBank 1 Nordvest Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordvest og de tre datterselskapene AS Nordmørsdata, Nordmørsnett AS og Nordmøre Eiendom AS. Driften i datterselskapene er liten og påvirker regnskapene bare i ubetydelig grad. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter egenkapitalmetoden, mens de fult ut er konsolidert inn i konsernregnskapet. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollert virksomhet og som påvirker konsernregn- skapet for 2009. Beskrivelse av virksomheten SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal Fylke. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjemnes, Molde og Ålesund. Banken deltar i SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele fylket. SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til 05.04.1835 da Christianssunds Sparebank startet sin virksomhet. Noter Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2009 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordvest den 17.02.2010.
  • 23. 25 Note 2 Regnskapsprinsipper Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte og dette gjelder også de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom deltagelse i Samarbeidende Spareban- årsregnskapet ker Bankinvest AS. I konsernregnskapet til SpareBank 1 Årsregnskapet for morbanken og konsernet er avlagt i sam- Nordvest klassifiserer den indirekte eierposten i BN Bank svar med EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsut- ASA, gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker talelser fra den internasjonale tolkningskomite for finansiell Bankinvest AS,som en investering i et felleskontrollert rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, tolkningskomite foretak og banken vurderer denne etter egenkapitalmeto- (SIC). Årsregnskapet skal behandles av forstanderskapet 3. den. mars 2010 for endelig godkjennelse. Frem til endelig god- kjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. Utlån og tap på utlån Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39.9. unntak for investeringer klassifisert som tilgjengelig Utlån vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle for salg, finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over direkte transaksjonsutgifter ved første gangs måling. Utlån resultat, som har blitt vurdert til virkelig verdi. skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost minus Presentasjonsvaluta tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumu- Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er lativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatt- 1.000 kroner med mindre noe annet er angitt. het. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller ut- Konsolidering betalinger over det finansielle instrumentets forventede Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterfo- levetid. retak. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og Individuelle og gruppenedskrivninger driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Nedskrivninger for tap skal foretas når det foreligger ob- jektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har verdifall. Som objektive bevis regnes blant annet vesent- overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra lige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold Noter det tidspunkt Banken gir fra seg kontroll. eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer ned- Felles kontrollert virksomhet diskontert med effektiv rente. Det foretas ikke nedskriv- Felles kontrollert virksomhet kan bestå av fells kontrol- ning basert på forventninger om tap. Hendelsene som lert drift, felles kontrollerte eiendeler og felles kontrol- medfører eventuell nedskrivning skal være inntrådt på lerte foretak. Felles kontroll innebærer at banken gjennom balansedagen. avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felles kontrollert drift og felles kontrollerte eiendeler regnskaps- Individuell nedskrivning foretas på enkeltengasjementer føres ved at bankens forholdsmessige andel av eiendeler, med bakgrunn i tapshendelse som gir estimerte forpliktelser og balanseposter innregnes i bankens regnskap. reduksjoner i utlånets fremtidige kontantstrømmer. Felles kontrollert foretak regnskapsføres ved egenkapital- metoden i bankens konsernregnskap. Gruppenedskrivninger foretas med tilsvarende bakgrunn, men hvor tapshendelsene ikke kan identifiseres på SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av Spa- enkeltengasjementer. Analyseverktøy og statistisk reBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank metode med utgangspunkt i tapserfaring legges til grunn 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige for beregningene. eiere er Sparebanken Hedemark (12 prosent) og LO (10 prosent). Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet Nedskrivning for tap innebærer bruk av skjønn, og det kan er regulert i en avtale mellom eierne, og dette gjelder også hefte usikkerhet rundt beregningene. de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom delta- Nedskrevne engasjementer har særskilt oppfølging. gelse i Samarbeidende Sparebanker AS. I konsernregnska- Reversering av tidligere nedskrivninger skjer i den pet til SpareBank 1 Nordvest klassifiseres den indirekte utstrekning tap er redusert og objektivt kan knyttes til en eierposten i SpareBank 1 Gruppen AS, gjennom sin aksje- hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. post i Samarbeidende Sparebanker AS,som en investering i et felleskontrollert foretak og banken vurderer denne etter Tapsvurdering blir foretatt kontinuerlig gjennom året, og egenkapitalmetoden. engasjementer hvor det tidligere er foretatt tapsnedskrivning, blir revurdert periodisk. Friskmelding av BN Bank ASA ble i 2008 kjøpt av de islandske myndigh- tidligere tapsnedskrevne engasjementer skjer når dette tene og eies nå med henholdsvis 23,5 % av Sparebank er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og 1 SR-Bank, 23,5 % av SpareBank 1 Nord-Norge, 50 % engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS og med 33 % av SpareBank 1 Midt-Norge. Styringsstrukturen i forbin- delse med oppkjøpet er regulert i en avtale mellom eierne,
  • 24. 26 Utlån med fast rente resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. Urealisert gevinst og tap som oppstår som følge av endrin- Fastrente utlån til kunder måles til virkelig verdi. Gevinst ger i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for og tap som skyldes endring i virkelig verdi, innregnes over salg, innregnes i egenkapitalen, bortsett fra tap ved verdifall resultatregnskapet. som innregnes i resultatet. Verdipapirer og derivater Virkelig verdi på noterte instrumenter tar utgangspunkt i Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, serti- gjeldende børskurs. Dersom det ikke finnes et aktivt fikater og obligasjoner samt opsjoner og marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er rentebytteavtaler. Ved første gangs innregning blir finan- unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av sielle eiendeler klassifisert i en av følgende kategorier ulike verdsettelsesmodeller. Hvis eiendelen ikke lar seg avhengig av formålet med investeringen. Ledelsen måle pålitelig vurderes eiendelen til kost, jfr. IAS 39.46. bestemmer hvordan investeringen skal klassifiseres ved første gangs innregning. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består i bankens balanse kun av • Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat- goodwill. Goodwill oppstår som differanse mellom regnskapet virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og • Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for årlig nedskriv- Finansielle eiendeler og forpliktelser (beskrevet nedenfor) ningstest med sikte på å avdekke et eventuelt klassifisert i kategorien virkelig verdi over resultat utpekes verdifall, i samsvar med IAS 36. av ledelsen ved første gangs innregning når følgende kriterier er oppfylt: Eiendom, anlegg og utstyr • Eiendelen eller forpliktelsen eliminerer eller i vesentlig Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og grad reduserer inkonsistens i måling eller innregning driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes (accounting mismatch) som ellers ville oppstå av må- til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over for- ling av eiendeler eller forpliktelser eller av innregning ventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes av gevinster etter tap på disse på ulikt grunnlag, eller de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i kompo- nenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert • en gruppe av finansielle eiendeler, forpliktelser eller restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er begge deler forvaltes, og deres inntjening vurderes på av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorut- grunnlag av virkelig verdi, i samsvar med dokumentert styr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller risikohåndterings- eller investeringsstrategi, og infor- verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til Noter masjonen om konsernet gis internt på dette grunnlag kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle til foretakets nøkkelpersoner i ledelsen, eller direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. • dersom det finansielle instrumentet inneholder ett Levetid på ulike klasser av eiendom, anlegg og utstyr er: eller flere innebygde derivater, med mindre de inne- bygde derivatene ikke har evne til vesentlig å påvirke • Råbygg avskrives over 50 år kontantstrømmene i den sammensatte kontrakten • Fasade avskrives over 25 år eller det klart fremgår at det innebygde derivatet må • Andre komponenter i eiendommen avskrives over 20 år anses som uatskillelig fra hovedkontrakten. • Innredning 10 % • Inventar 15 % Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg inkluderer • Transportmidler og maskiner 20 % de eiendeler som ikke faller inn under kategorien lån og • PC-maskiner 25 % fordringer, eiendeler til virkelig verdi over resultat og holde • Edb-programmer 30 % til forfall investeringer. Etter førstegangs innregning av eiendeler tilgjengelig for salg vurderes disse til virkelig Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for verdi. Urealiserte verdiendringer innregnes løpende i egen- nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighe- kapitalen. Når verdipapirer selges eller nedskrives, fjernes tene indikerer det. akkumulerte verdijusteringer fra egenkapitalen og innreg- nes i resultatregnskapet. Bokført verdi etter nedskrivning Nedskrivning av ikke finansielle eiendeler anses som ny kostpris. Ved senere verdiøkninger vil dif- feransen mellom ny kostpris etter nedskrivning og virkelig Balanseført beløp av Bankens eiendeler med enkelte unn- verdi føres mot egenkapitalen. tak, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger Kjøp og salg av finansielle eiendeler bokføres på handels- slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. dato, dvs. den dato da konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge instrumentet. Alle finansielle eiendeler som Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, resultatregnskapet, innregnes første gang til virkelig verdi og øvrige immaterielle eiendeler som enda ikke er tilgjenge- inkludert transaksjonskostnader. Instrumentet fjernes fra lig for bruk. regnskapet når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen er utløpt, overført til andre og konsernet Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel har overført en vesentlig del av risiko og eiendomsrett til eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinn- andre. bart beløp. Realisert og urealisert gevinst og tap som oppstår som Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres til virkelig verdi over resultatregnskapet, er inkludert i nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er
  • 25. benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp. Pensjoner 27 Renteinntekter og – kostnader Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. Basert Renteinntekter og – kostnader knyttet til eiendeler og for- på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av pliktelser som måles til amortisert kost resultatføres antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregnin- oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som gjeld gen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet (hvis negativ) eller eiendel (hvis positiv). løpetid. For rentebærende instrumenter, som måles til virkelig verdi, Periodens pensjonskostnad består av periodens opptjente vil amortiseringseffekten klassifiseres som renteinntekt rettigheter og rentekostnader på tidligere opptjente eller – kostnad, mens effekten av renteendringer klassifise- rettigheter fratrukket forventet avkastning på pensjons- res som inntekt fra andre finansielle investeringer. midlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjons- midlene er vurdert til virkelig verdi fratrukket forventede Provisjonsinntekter og -kostnader transaksjonskostnader. Forventet avkastning på pensjons- Provisjonsinntekter og – kostnader blir generelt periodi- midlene tar utgangspunkt i historisk avkastning på ulike sert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til aktivaklasser korrigert for det faktiske rentenivået. Diskon- rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, teringsrenten fastsettes med utgangspunkt i markedsren- men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres ten på stats-obligasjoner og en løpetid tilsvarende forven- tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar tet løpetid for forpliktelsene. med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltnings- I tillegg har banken pensjonsavtaler finansiert direkte over tjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper bereg- av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investe- nes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse ringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. regnskapet. Endring i netto pensjonsforpliktelse inngår i posten pen- Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk sjoner under sum lønn og generelle administrasjonskost- valuta nader. Usikkerheten i beregningene er i stor grad knyttet Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til bruttoforpliktelsen og ikke den nettoforpliktelsen som ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennom- fremkommer i balansen. Estimatavviket som oppstår førte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenvæ- pengeposter på balansedagen, innregnes i resultatet. rende opptjeningstid i den grad det overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene. Skatt Arbeidsgiveravgiften er inkludert i tallene. Planendringene Noter resultatføres systematisk over gjennomsnittlig opptje- Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) ningstid. Eventuelle endringer basert på tidligere opptje- og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på ning resultatføres når de vedtas. årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar Usikre forpliktelser med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IAS og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemes- dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen sige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forplik- resultat. telser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innreg- Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken nes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse. resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Tidsbe- Langsiktige lån grenset ansvarlig lån kan telle med 50 % av kjernekapita- Innlån med flytende rente len i kapitaldekningen, mens evigvarende ansvarlige lån Lån førstegangs innregnes til opptakskost, som er virkelig kan telle med inntil 100 % av kjernekapitalen. Ansvarlige verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transak- lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til sjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver amortisert kost. forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets Fondsobligasjon er godkjent som et element i kjernekapi- effektive rente. talen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjerneka- pital. Kredittilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skri- Fastrente innlån ves ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens Fastrente innlån føres til amortisert kost. kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Fondsobligasjoner føres som annen langsiktig gjeld til amortisert kost.
  • 26. 28 Segmentrapportering IAS 1 (revidert) Banken har forretningsområde som sitt primære rapporte- Presentasjon av finansregnskap ringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, Den reviderte standarden medfører endringer i oppstillings- anser banken å operere innenfor ett og samme geogra- planene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innfører en fiske marked. Banken rapporter derfor kun segmentinfor- oppstilling av ikke-eier transaksjoner ”Oppstilling over Sum masjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å Innregnede Kostnader og Inntekter”. Konsernet anvender være personmarked og bedriftsmarked. IAS 1 (R) fra og med 1. januar 2009. Hendelser etter balansedagen IAS 23 (revidert) Låneutgifter Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når Det vil blant annet ikke lenger være tillatt å løpende kost- styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regu- nadsføre låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende lerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å god- eiendel. Balanseføring av låneutgifter vil dermed være kjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser eneste tillatte løsning. Standarden har ikke vært aktuell for fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og konsernet å anvende og endringene vil således ikke få ef- som vedrører forhold som allerede var kjent på balanse- fekter på konsernets resultatregnskap, balanse eller note- dagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen opplysninger. av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap vesentlige. I forhold til dagens IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt i datterselskap og av utgang datterselskap. Videre endres drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for og minoritet til at underskudd skal belastes minoritet selv fremleggelse. om denne blir negativ. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar 2010. Endring IFRS 2 Aksjebasert avlønning: Inntjeningsbetingelser og kanselleringer IFRIC 13 Customer loyalty programmes Endringen gir klarere veiledning til hva som er innvin- Tolkningen omhandler hvordan lojalitetsprogrammer som et ningsbetingelser og hva som ikke er det. Videre reguleres foretak har mot sine kunder for å belønne disse for tidligere også regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsord- kjøp samt gi intensiver for ytterligere kjøp, skal innregnes ninger som skyldes at andre betingelser enn innvinnings- Noter og måles. Det antas at endringen ikke vil medføre vesent- betingelser, ikke oppfylles. Det antas at endringen ikke vil lige effekter på på konsernets resultatregnskap, balanse medføre vesentlige effekter på konsernets resultatregn- eller noteopplysninger. skap, balanse eller noteopplysninger. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvis oppkjøp, mi- noritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar 2010. IFRS 7 Fastrentelån og virkelig verdi Av bankens utlån er det utlån med avtalt fastrente som vil ha en markedsverdi som kan avvike vesentlig fra bokført verdi. For øvrige utlån med flytende rente anses bokført verdi å tilsvare markedsverdi. Fastrenteutlån til kunder regnskapsføres også til amortisert kost som øvrige utlån. Informasjon om beregnet markedsverdi på utlånene opplyses i egen note. IFRS 8 Virksomhetssegmenter IFRS 8 erstatter IAS 14 – Segmentrapportering. Stan- darden krever at konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informa- sjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å be- stemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS 8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinfor- masjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produk- ter og tjenester hvert segment har inntekter. Konsernet anvender IFRS 8 fra og med 1. januar 2009.
  • 27. 29 Note 3 Finansiell risikostyring Overordnet kundene etterspør produktene. Banken følger fortlø- De iboende risikoforhold innenfor bankens virksomhet blir pende opp behovet for økonomisk sikring, men på grunn nøye håndtert gjennom kontinuerlig identifisering, måling av beskjedene volum av usikrede posisjoner praktiseres og overvåkning i forhold til gitte risikogrenser. Denne ikke sikringsbokføring. Innen aksjer har banken en mindre risikostyringen er kritisk for bankens lønnsomhet, og den portefølje, og styret har satt en øvre grense for slike inves- enkelte ansatte blir holdt ansvarlig for risikoeksponeringen teringer. Porteføljen av andre verdipapirer har banken kun relatert til hans eller hennes ansvarsområde. for å tilfredstille de gjeldene krav til likvider. Verdipapi- rene består i hovedsak av verdipapirer som kan deponeres Banken er eksponert for kredittrisiko, markedsrisiko, valuta- som sikkerhet for lån i Norges Bank, dvs spesielt sikre og risiko, renterisiko og likviditets- og oppgjørsrisiko. likvide verdipapirer. Struktur for risikostyring Konsentrasjon av risiko Styret er ansvarlig for overordnet tilnærming til risikostyring og for å godkjenne risikostrategier og prinsipper. Konsentrasjon oppstår når flere av bankens motparter opererer innenfor samme bransje, geografisk område eller Lederne for PM og BM har det overordnede ansvaret for å har andre sammenfallende økonomiske egenskaper som utvikle risikostrategien og implementere prinsipper, ramme- gjør at deres evne til å oppfylle forpliktelsene blir samtidig verk, retningslinjer og risikogrenser. Videre har disse ansva- påvirket av endringer i økonomiske, politiske eller andre ret for grunnleggende risikoforhold og styrer og overvåker forhold. sentrale risikobeslutninger. Under prosessen med etterleving av intensjonene og Internrevisjonen foretar en årlig gjennomgang av riskosty- implementeringen av risikostyring etter Basel II og ICAAP ringsprosessene. Dette omfatter både en vurdering av hen- er ledelsen sammen med styret, godt i gang med utarbei- siktsmessigheten av etablerte prosedyrer og overholdelse av delse av måltall for ytterligere å identifisere og redusere disse. Internrevisjonen kommuniserer resultatene av gjen- risiki. Det er også gjort ansettelese av RISK Controller, nomgangene med ledelsen og rapporterer til styret. som tiltrer 01.04.2010. Bankens økonomiavdeling styrer bankens egne plasseringer Den geografiske lokaliseringen av eiendeler og forpliktelser på en slik måte at riskoen er minimalisert hva gjelder rente er spesifisert i noter til relevante balanseposter. Banken søker å oppnå en forsvarlig geografisk spredning av lån Noter og kredittriski, men p.t. uten å gjøre bruk av derivater. Ty- pisk er det at banken for det meste har flytende rente både innenfor sitt lokale marked, men lokal økonomisk utvikling på utlån og innskudd. Innenfor løpetiden av 0-3 mnd. er det og særlig eiendomsprisene vil kunne ha betydelig innvirk- rimelig grad av balanse. Samme avdeling styrer også likvi- ning på kundenes evne til å tilbakebetale lån og på verdien diteten. av de underliggende sikkerheter. Banken vil i første rekke søke å begrense denne type risiko gjennom høy kvalitet i kredittarbeidet, å utnytte sin lokalkunnskap og gjennom å Risikomålings- og rapporteringssystemer operere innenfor trygge marginer med hensyn til Banken foretar måling og kvantifisering av risiko ved bruk låntakernes betalingsevne og kvaliteten på stilte av forskjellige metoder, både statistiske og ikke-statistiske. sikkerheter. Hver metode er basert på forskjellige nivåer av usikkerhet. Banken har risikorapportering for strategisk, kreditt-, likvidi- Kredittrisiko tet-, rente- og valutarisiko til styret hver mnd. Ut over dette er det en mer dyptgående analyse hvert kvartal utarbeidet Kredittrisiko er risiko for tap på utlån og plasserin- av økonomiavdelingen og minimum en kvalitets- og sikker- ger (hovedstol og rentekrav) som følge av manglende hetsrapportering årlig ved internrevisor. betalingsevne/-vilje hos bankens kunder. Begrepet dek- ker også tap som følge av svikaktig opptreden av kunder i forbindelse med slike lån/plasseringer. Det omfatter også risiko for at realisering pantsatte sikkerheter/kausjoner ikke Risikoreduserende tiltak gir den forutsatte dekning for bankens krav. Kredittrisikoen Banken er sammenlignet med en del andre banker, lite for utlån og mulighet for tap overvåkes nøye gjennom risikoeksponert da det er svært lite volum av lån til kunder i utviklingen i betalingsmislighold g overtrekk samt jevnlig valuta, lite volum av fastrenteinnskudd og -utlån, samt at vurdering av alle større nærings- og personlån etter fast- likviditetsbufferen er plassert i svært konservative papirer satte retningslinjer. At bankens vedtatte retningslinjer for med liten kredittrisiko. Samtidig er fundingen langsiktig kredittgivning etterleves, følges gjennom internkontroll. og med flytende rente. Likevel gjør banken bruk av deri- vater for ytterligere å redusere eksponeringen som skyldes All plassering av midler kredittvurderes og styres gjennom endringer i rentenivået, valutakurser, egenkapitalrisiko de regler som finnes for deponeringsmulighet i Norges transaksjoner og eventuell eksponering knyttet til fremtidige Bank. Kan verdipapirene ikke deponeres, er det heller ikke transaksjoner. anledning til investering i disse papirene. Bankens verdipa- pirportefølje består i hovedsak av spesielt sikre sertifikater Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenter og obligasjoner. Styret vurderer kredittrisikoen for våre Banken har i ubetydelig grad valuta, fastrenteutlån og fast- verdipapirer som liten. renteinnskudd og bare i den grad
  • 28. 30 Markedsrisiko Markedsrisiko påvirker banken særlig indirekte gjen- nom utlånene. Det er grunn til å anta en ikke ubetydelig samvariasjon mellom rentemarginer, tap på utlån og den generelle markedsutviklingen (konjunkturene). Banken søker å holde sin markedsrisiko knyttet til egenkapital- investeringer innenfor snevre rammer. Markedsrisiko knyttet til overtatte eiendeler søkes likeledes begrenset gjennom å realisere slike så fort dette lar seg gjennom- føre på en forsvarlig måte. Den viktigste markedsrisikoen er knyttet til eiendomsmarkedet der banken i tillegg til porteføljen av egne bankbygg er eksponert gjennom at en betydelig andel av utlånene er sikret i fast eiendom. Banken har i sin kreditthåndbok satt en grense for utlån i eiendomsmarkedet på 40 % av BM-porteføljen. Valutarisiko Banken styrer sin valutarisiko med henblikk på at denne skal være liten. Ut over det som har med turistvaluta kan det likevel gjøres valutaforretninger, men da samarbeider banken med andre banker i SpareBank 1 -alliansen. Renterisiko Utlån og innskudd der banken har adgang til å endre ren- ten, medfører en renterisiko som ikke fullt ut lar seg sikre. Typisk vil banken ha en innskuddsportefølje med flytende rente som langt overstiger eiendeler som lar seg reprise innenfor 1 måned. Innenfor løpetidsbåndet 0-3 måneder vil det Noter imidlertid være en rimelig grad av balanse. Sensitivitets- analyse er innarbeidet. Bankens målsetting er at rente- risikoen ikke skal overstige 4 millioner kroner ved 1 % endring i rentenivået. P er dette tallet beregnet på .t. bankens balanse 2,2 millioner kroner. Likviditets- og oppgjørsrisiko Likviditetskriser i norske banker har primært oppstått som et resultat av store kredittap. Banken har en målsetning om en kjernekapitaldekning på minimum 10 prosent. Bankens styre vil vurdere nødvendige tiltak dersom disse målsetningene underskrides. Likviditetsrisiko er primært knyttet til bankens evne til å refinansiere innlån i verdipapirmarkedet og innlån fra andre finansinstitusjoner. Risikoen vil delvis være knyttet til det norske rentemarkedet der det f. eks. kan oppstå en kortsiktig ubalanse som gjør det umulig å refinansiere til akseptable vilkår. Banken søker å minimere denne type risiko gjennom å definere rammer for forfallstruktur i hvert løpetidsbånd. I tillegg er det definert minimumskrav til likviditetsreserver for å sikre at banken har tilstrekkelige likviditetsreserver til å kunne håndtere et stresscenario. Banken foretar minimum årlig stresstesting for å vurdere om likviditetsrisikoen ligger innenfor de styrevedtatte rammene. Ut over dette har banken kommitterte trekkfasiliteter som skal kunne dekke forfallet for minimum en av bankens obligasjoner. Banken er også medlem i SpareBank 1- alliansen som også skulle tilsi ytterligere trygghet. Banken har som policy å aldri sette seg i en situasjon der man er avhengig av å motta en eller et fåtall innbetalinger for å dekke utbetalinger samme dag.
  • 29. 31 Note 4 Kritiske etimater og vurderinger vedrørende bruk av regnakapsprinsipper Tap på utlån og garantier Immaterielle eiendeler Banken rescorer sin utlånsportefølje månedlig. Kunder med Nedskrivningstester av immaterielle eiendeler er i hoved- svak risikoklasse, betalingsmislighold, negativ migrering sak basert på neddiskontering av forventede fremtidige eller andre objektive kriterier vurderes med tanke på behov kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet for individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning bereg- knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil nes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nå- også metodene for tilordning av kontantstrømmer til ulike verdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente eiendeler være beheftet med usikkerhet. på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. Vesentlige oppkjøp i 2008 - oppkjøpsanalyse Vurdering av behov for nedskrivning gjøres for eksponerin- (PPA) ger større enn 250.000 kroner som er misligholdt, eller hvor banken har annen objektiv informasjon. SpareBank 1 - bankene inngikk 21. oktober 2008 avtale om erverv av samtlige aksjer i BN Bank ASA (Glitnir Bank Gruppevise nedskrivninger beregnes for grupper av enga- ASA) for til sammen 300 mill. kroner. Transaksjonen ble sjement som har økende kredittrisiko, men hvor det ikke er gjennomført 5.12.08 mulig å identifisere hvilket engasjement som vil medføre tap. Beregning foretas med utgangspunkt i økning i for- SpareBank 1 Nordvest ble gjennom sin aksjepost i Sam- ventet tap for porteføljer som har migrert negativt siden arbeidende Sparebanker Bankinvest AS, indirekte eier av innvilgelsestidspunktet. aksjene i BN Bank ASA. Ved et slikt oppkjøp av et annet selskap skal dette regnskapsføres etter oppkjøpsmeto- den. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering (Purchase Price Allocation - PPA) hvor Virkelig verdi egenkapitalinteresser kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktel- Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregn- ser i det oppkjøpte selskap. Merverdier utover de som er skapet, vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regn- aktivt marked. Noen vesentlige aksjer vil være basert på skapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet Noter analyser av selskapet. Slike vurderinger vil kunne være i oppkjøpsåret (badwill). Oppkjøpsanalysen kan i henhold beheftet med usikkerhet. Eiendeler som klassifiseres som til IFRS 3 pkt 62 anses som foreløpig eller endelig. tilgjengelig for salg, vil også vurderes til virkelig verdi med føring mot egenkapitalen. Markedsverdiene vil i hovedsak I forbindelse med kjøpet av BN Bank ASA har SpareBank være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning 1 - bankene i henhold til IFRS 3 gjennomført slik opp- av aksjen. De aksjene som ikke lar seg verdivurdere med kjøpsanalyse med bistand fra eksterne fagmiljøer. Totalt rimelig stor sikkerhet, blir videreført til kostpris. er det i oppkjøpsanalysen identifisert netto mindreverdier med 2.077 mill. kroner. Sparebank 1 Nordvest sin indi- rekte andel av dette utgjør 25,6 mill. kroner. Disse mer- Virkelig verdi derivater og mindreverdiene er knyttet til BN Bank utlånsportefølje, portefølje av innlån, pensjonsforpliktelser og betingede Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk forpliktelser. av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende størrelser, eksempelvis renter og valuta, innhentes i marke- Analysen inneholder både konkrete beregninger og bruk det. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på histo- virkelig verdi av BN Bank ASA på oppkjøpstidspunktet. riske kursbevegelser for underliggende papirer. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser Som følge av at oppkjøpstransaksjonen ble gjort tett bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis opptil avslutning av årsregnskapet for 2008 valgte alle de at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I overtakende SpareBank 1 - bankene å anse oppkjøpsa- motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å nalysen som foreløpig. I løpet av 2009 er det foretatt en vurdere nettoposisjonen. endelig oppkjøpsanalyse, og den har ikke avdekket feil eller mangler i den foreløpige oppkjøpsanalysen fra 2009. For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas Pensjoner ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike trans- Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er aksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden. basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pen- sjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønns- Pr. 31.12.2009 har banken kun en rentesikringsforretning/ utvikling, turnover, utvikling i den generelle utviklingen i derivat. Denne er ført til virkelig verdi. antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estima- tendringer som følge av endringer i nevnte parametere
  • 30. 32 vil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid og ikke belaste resultat- regnskapet umiddelbart slik som andre estimatendringer. Goodwill Goodwill var knyttet til overtakelse av SpareBank 1 Midt- Norge avdeling i Gjemnes kommune og bergnet ut fra snitt inntjening i markedsområdet. Etter en gjennomgang med bakgrunn i de samme prinsipper kan banken ikke finne at goodwill lenger er til stede. Den er derfor nedskrevet i sin helhet. Noter Note 5 Segmentinformasjon Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare posten ufordelt sammen med aktiviteter som ikke lar seg med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og allokere til privat eller bedriftsmarked. Banken opererer i kunder. Det primære rapporteringsformatet tar utgangs- et geografisk avgrenset område og rapportering på geogra- punkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp fiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon. i privatmarked inkl selvstendige næringsdrivende og Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt geogra- bedriftsmarked. Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke fisk i egen note under utlån. et separat rapporterbart segment og fremkommer under
  • 31. Konsern 2009 PM BM Øvrig Totalt Resultatregnskap 33 Netto renteinntekter 184.020 126.186 1.364 311.570 Renter av allokert kapital -89.268 -52.866 8.989 -133.145 Sum renteinntekter 94.752 73.320 10.353 178.425 Netto provisjonsinntekter 52.478 40.608 5.734 98.820 Driftskostnader -97.630 -54.714 -348 -152.692 Netto avkastning på finansielle investeringer *) 0 0 -910 -910 Tap på utlån og garantier -2.314 -17.097 -7.889 -27.300 Resultat før skatt 47.286 42.117 6.940 96.343 EK-avkastning 11,73% 19,23% Balanse Utlån til kunder 5.030.216 2.819.065 17.917 7.867.198 Individuell nedskrivning utlån -1.244 -36.912 0 -38.156 Gruppenedskrivning utlån -2.500 -33.440 0 -35.940 Andre eiendeler 0 0 1.986.629 1.986.629 Sum eiendeler pr segment 5.026.472 2.748.713 2.004.546 9.779.731 Innskudd fra og gjeld til kunder 2.874.665 1.542.497 233.954 4.651.116 Annen gjeld og egenkapital 0 0 5.128.615 5.128.615 Sum egenkapital og gjeld pr segment 2.874.665 1.542.497 5.362.569 9.779.731 Konsern 2008 PM BM Øvrig Totalt Resultatregnskap Netto renteinntekter 227.717 123.502 -587 350.632 Renter av allokert kapital -117.779 -66.973 3.022 -181.730 Noter Sum renteinntekter 109.938 56.529 2.435 168.902 Netto provisjonsinntekter 24.411 13.076 16.021 53.824 Driftskostnader -90.167 -48.299 -430 -138.896 Netto avkastning på finansielle investeringer *) 0 0 -43 -43 Tap på utlån og garantier -691 -11.454 -5.380 -17.525 Resultat før skatt 43.491 9.852 12.603 66.262 EK-avkastning 12,34% 5,50% Balanse Utlån til kunder 4.959.238 2.656.481 23.625 7.639.344 Individuell nedskrivning utlån -820 -28.236 0 -29.056 Gruppenedskrivning utlån 0 -33.810 0 -33.810 Andre eiendeler 0 0 1.027.016 1.027.016 Sum eiendeler pr segment 4.958.418 2.594.435 1.050.641 8.603.494 Innskudd fra og gjeld til kunder 2.674.789 1.514.242 163.924 4.352.955 Annen gjeld og egenkapital 0 0 4.250.539 4.250.539 Sum egenkapital og gjeld pr segment 2.674.789 1.514.242 4.414.463 8.603.494 *)Spesifikasjon av netto avkastning på finansielle investeringer 2009 2008 Resultatandel SpareBank 1 Gruppen 0 0 Utbytte verdipapirer 0 0 Kursgevinst aksjer -910 -43 Netto gevister andre finansielle eiendeler 0 0 Netto avkastning på finansielle investeringer -910 -43
  • 32. 34 Note 6 Netto renteinntekter Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Renteinntekter 7.868 7.348 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7.868 7.348 404.224 539.210 Renter av utlån til og fordringer på kunder 404.224 539.209 14.932 27.868 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 14.932 27.868 Renteinntekter på nedskrevet finansielle eiendeler 0 0 0 0 -Utlån og fordringer på kunder 0 0 0 0 -Andre finansielle instrumenter 0 0 11.231 0 Andre renteinntekter og lignende inntekter 11.231 0 438.255 574.426 Sum renteinntekter 438.255 574.425 Rentekostnader 389 2.226 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 389 2.226 105.005 195.908 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 105.001 195.888 125.494 190.278 Renter på utstedte verdipapirer 125.494 190.278 8.988 14.543 Renter på ansvarlig lånekapital 8.988 14.543 4.852 1.365 Avgifter til bankenes sikringsfond 4.852 1.365 15.106 1.223 Andre rentekostnader og lignende kostnader 15.106 1.223 259.834 405.543 Sum rentekostnader 259.830 405.523 178.421 168.883 Netto renteinntekter 178.425 168.902 Noter 2009 2008 Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2009 2008 Eiendeler 7.867.087 7.155.568 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 7.866.110 7.155.568 5,14% 7,54% Gjennomsnittsrente utlån til kunder 5,14% 7,54% Gjeld 4.441.486 4.105.161 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 4.441.486 4.105.161 2,36% 4,77% Gjennomsnittsrente innskudd 2,36% 4,77% 404.225 539.210 Utlån 404.225 539.210 105.005 195.908 Innskudd 105.005 195.908
  • 33. 35 Note 7 Netto provisjonsinntekter Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Provisjonsinntekter 1.736 1.521 Garantiprovisjon 1.736 1.521 1.284 1.620 Verdipapiromsetning 1.284 1.620 276 300 Forvaltning 276 300 0 0 Formidlingsprovisjon 0 0 10.505 1.507 Provisjon fra Boligkreditt 10.505 1.507 30.759 29.403 Betalingsformidling 30.759 29.403 21.966 18.493 Forsikringstjenester 21.966 18.493 127 0 Andre provisjonsinntekter 127 0 66.653 52.844 Sum provisjonsinntekter 66.653 52.844 143 211 Provisjonskostnader 143 211 7.394 6.826 Betalingsformidling 7.394 6.826 0 0 Andre provisjonskostnader 0 0 7.537 7.037 Sum provisjonskostnader 7.537 7.037 59.116 45.807 Sum netto provisjon 59.116 45.807 Noter
  • 34. 36 Note 8 Inntekter fra finansiell virksomhet Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 10.682 -9.946 Verdiendring på renteinstrumenter 10.682 -9.946 10.682 -9.946 - Obligasjoner og sertifikater - holdt for trading 10.682 -9.946 0 0 - Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi 0 0 10.017 -4.439 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter 10.017 -4.387 6.169 2.001 - Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 6.169 2.053 3.848 -6.440 - Egenkapitalinstrumenter - holdt for trading 3.848 -6.440 0 0 - Egenkapitalinstrumenter - til virkelig verdi 0 0 387 740 Verdiendring på Øvrige derivater 387 740 0 0 Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater 0 0 0 0 Netto verdiendring på sikrede fastrenteutlån og derivater 0 0 21.086 -13.645 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 21.086 -13.593 Netto inntekter fra finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden 0 0 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 0 0 0 0 Inntekter av andre eierinteresser 13.620 15.788 910 44 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter 910 44 0 0 Nedskrivning/oppskrivning av tilgjengelig for salg instrumenter 0 0 Noter 910 44 Sum netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg eller regnskapsført 14.530 15.832 etter egenkapitalmetoden 0 0 Netto inntekter fra obligasjoner hold-til-forfall 0 0 0 0 Verdiendringer på renteinstrumenter 0 0 0 0 Obligasjoner 0 0 0 0 Sum netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall 0 0 Valutahandel 901 1.506 - Netto omregningsgevinst 901 1.506 0 0 - Netto transaksjonsgevinst 0 0 901 1.506 Sum netto inntekter fra valutahandel 901 1.506 22.897 -12.095 Sum netto inntekter fra andre finansielle investeringer over resultat 36.517 3.745 Note 9 Andre driftsinntekter Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 1.816 1.711 Driftsinntekter fast eiendom 1.816 1.711 2.280 2.224 Andre driftsinntekter 2.280 2.605 4.096 3.935 Sum andre driftsinntekter 4.096 4.316
  • 35. 37 Note 10 Driftskostnader Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 86.876 74.374 Personalkostnader 86.876 74.374 30.612 34.009 Administrasjonskostnader 30.612 34.009 8.155 9.283 Ordinære avskrivninger (note 13 og 14) 8.155 9.296 0 0 Nedskrivning av anleggsmidler (note 13 og 14) 0 0 27.046 20.895 Andre driftskostnader 27.049 21.217 152.689 138.561 Sum driftskostnader 152.692 138.896 Godtgjørelse til revisor (i 1000 kroner) 482 362 Ordinær revisjon 485 362 107 82 Regnskapsrelatert bistand inkl. 107 82 styremøter 24 18 Andre tjenester utenfor revisjon 24 18 2009 2008 Personalkostnader 2009 2008 55.595 49.546 Lønn 55.595 49.546 15.092 8.425 Pensjonskostnader 15.092 8.425 0 0 - tilskuddsplaner 0 0 Noter 0 0 - ytelsesplaner (note 25) 0 0 16.189 16.403 Sosiale kostnader 16.189 16.403 86.876 74.374 Sum personalkostnader 86.876 74.374 119 117 Antall årsverk pr 31.12 119 117 122 126 Antall medarbeidere pr 31.12 122 126 548 546 Godtgjørelse til styret 548 546 150 150 Herav godgjørelse til styrets leder 150 150 110 110 Godtgjørelse til kontrollkomite 110 110 101 100 Godtgjørelse til forstanderskap 101 100 25 25 Herav godgjørelse til forstanderskap. formann 25 25
  • 36. 38 Note 11 Skatt Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad, årets skattegrunnlag og årets skattekostnad. Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 82.721.088 50.378.227 Resultat før skattekostnad 82.721.665 50.412.333 -11.239.757 18.455.000 +/-permanente forskjeller -11.236.900 18.534.848 15.099.490 1.881.035 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon 15.099.490 1.881.035 0 +/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen 0 0 86.580.821 70.714.262 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 86.584.255 70.828.216 24.242.630 19.799.993 Herav betalbar skatt 28% 24.243.582 19.833.677 -1.727.343 -547.423 - godtgjørelse på mottatt utbytte -1.727.343 -547.423 1.680.000 1.701.420 Formuesskatt 0,3% 1.680.000 1.701.420 24.195.287 20.953.990 Betalbar skatt i balansen 24.196.239 20.987.674 43.715 49.077 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år 43.726 49.077 24.239.002 21.003.067 Årets endring i betalbar skatt 24.239.965 21.036.751 0 0 +/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen 0 0 -4.227.857 -526.690 +/- endring i utsatt skatt -4.227.857 -526.690 20.011.145 20.476.377 Årets skattekostnad inklusive formueskatt 20.012.108 20.510.061 Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt Resultatført utsatt skatt -4.227.857 -526.690 Utsatt skatt ført mot egenkapital - På verdipapirer tilgjengelig for salg 0 0 - prinsippendringer ført direkte mot EK 0 0 Noter Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt -4.227.857 -526.690 Balanseført Balanseført Balanseført Balanseført 2009 2008 Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt 2009 2008 Midlertidige forskjeller på: 6.517.000 13.033.000 - Utlån 6.517.000 13.033.000 6.517.000 13.033.000 Sum midlertidige forskjeller 6.517.000 13.033.000 1.824.760 3.649.240 Utsatt skatt 1.824.760 3.649.240 Midlertidige forskjeller på: -14.465.476 -9.422.758 - Driftsmidler -14.465.476 -9.422.758 -32.650.727 -29.109.955 - Netto pensjonsforpliktelse -32.650.727 -29.109.955 -545.939 -545.939 - Andre midlertidige forskjeller -545.939 -545.939 -47.662.142 -39.078.652 Sum midlertidige forskjeller -47.662.142 -39.078.652 -13.345.400 -10.942.023 Utsatt skattefordel -13.345.400 -10.942.023 -11.520.640 -7.292.783 Netto -11.520.640 -7.292.783 Resultatført Resultatført Resultatført Resultatført 2009 2008 Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt 2009 2008 Midlertidige forskjeller på: -6.516.000 -6.516.000 - Utlån -6.516.000 -6.516.000 -6.516.000 -6.516.000 Sum midlertidige forskjeller -6.516.000 -6.516.000 -1.824.480 -1.824.480 Utsatt skatt -1.824.480 -1.824.480 Midlertidige forskjeller på: -5.042.718 -1.970.498 - Driftsmidler -5.042.718 -1.970.498 -3.540.772 6.489.879 - Netto pensjonsforpliktelse -3.540.772 6.489.879 0 115.584 - Andre midlertidige forskjeller 0 115.584 -8.583.490 4.634.965 Sum midlertidige forskjeller -8.583.490 4.634.965 -2.403.377 1.297.790 Utsatt skattefordel -2.403.377 1.297.790 -4.227.857 -526.690 Netto -4.227.857 -526.690
  • 37. 39 2009 2008 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 2009 2008 23.161.905 14.105.904 28% av resultat før skatt 23.162.857 14.105.904 -3.147.132 5.167.400 Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) -3.147.132 5.167.400 -1.727.343 -547.423 Godtgjørelse på utbytte -1.727.343 -547.423 1.680.000 1.701.420 Formueskatt 1.680.000 1.701.420 43.715 49.077 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 43.726 49.077 20.011.145 20.476.377 Resultatført periodeskatt inklusive formueskatt 20.012.108 20.476.377 24,2% 40,6% Effektiv skattesats i % 24,2% 40,6% Formueskatten er i 2008 og 2009 ført under driftskostnader. Note 12 Øvrige eiendeler Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 45.597 49.746 Varige driftsmidler 45.597 49.746 8.641 10.488 - maskiner, inventar og transportmidler 8.641 10.488 36.956 39.258 - bygninger og andre faste eiendommer 36.956 39.258 2.684 3.574 Andre eiendeler 2.684 3.574 107 107 - leieboerinnskudd 107 107 2.577 3.467 - øvrige debitorer 2.577 3.467 60.941 57.334 Forsk.bet. ikke påløpte kostnader og opptj. inntekter 60.943 57.334 56.006 53.199 - opptjente ikke mottatte inntekter 56.006 53.199 4.935 4.135 - forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 4.937 4.135 109.222 110.654 Sum øvrige eiendeler 109.224 110.654 Noter Note 13 Eiendom, anlegg og utstyr Morbank Konsern Bygg, tomter Maskiner, Bygg, tomter Maskiner, og annen fast inventar og og annen fast inventar og eiendom transport- eiendom transport- midler Totalt midler Totalt 80.144 80.535 160.679 Anskaffelseskost pr 1.1.2009 80.144 80.535 160.679 2.154 1.853 4.007 Tilgang 2.154 1.853 4.007 0 0 0 Avgang 0 0 0 13.734 0 13.734 Verdiregulering 13.734 0 13.734 96.032 82.388 178.420 Anskaffelseskost pr 31.12.2009 96.032 82.388 178.420 54.620 70.048 124.668 Akk. av-og nedskrivning 1.1.2009 54.620 70.048 124.668 4.368 3.787 8.155 Årets avskrivning 4.368 3.787 8.155 0 0 0 Årets nedskrivning 0 0 0 58.988 73.835 132.823 Akk. av-og nedskrivning 31.12.2009 58.988 73.835 132.823 37.044 8.553 45.597 Balanseført verdi pr 31.12.2009 37.044 8.553 45.597 Sikkerhetsstillelse Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
  • 38. 40 Note 14 Goodwill Morbank Konsern 2009 2008 (mill kroner) 2009 2008 Goodwill 3.500 0 Anskaffelsekost pr 1.1 3.500 0 0 3.500 Tilgang 0 3.500 0 0 Avgang 0 0 3.500 3.500 Anskaffelsekost pr 31.12 3.500 3.500 0 0 Akkumulerte nedskrivninger 1.1 0 0 3.500 0 Årets nedskrivninger 3.500 0 3.500 0 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 3.500 0 0 3.500 Balanseført goodwill pr 31.12. 0 3.500 Note 15 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Morbank Konsern Noter 2009 2008 2009 2008 51.185 50.602 Per 01.01. 85.925 50.602 0 17.497 Tilgang/avgang 0 17.497 0 -16.914 EK endringer 1.396 1.940 0 0 Resultatandel 13.620 15.886 51.185 51.185 Balanseført verdi per 31.12. 100.941 85.925 Spesifikasjon av årets endring på konsern: Land Tilgang/ EK Endring Utbet. Resultat- avgang utbytte andel Samarbeidende Sparebanker AS Norge 0 6.880 -5.484 10.621 Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Norge 0 2.999 Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 0 0 0 0 Sum 0 6.880 -5.484 13.620 Konsernets eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskap: 2008 Land Eierandel Samarbeidende Sparebanker AS Norge 6,25% Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS Norge 6,15% Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 7,60% Finansiell informasjon om felleskontrollerte selskaper 31.12.2009 ( tkr ) Eiendeler Gjeld Resultat Inntekter Eierandel Samarbeidende Sparebanker AS 1.094.659 48.665 169.937 2.090 6,25% Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS 526.132 0 48.766 48.766 6,15% 1) Eierposten i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge regnskapsføres så vel i morbank som konsern etter kostmetoden
  • 39. Note 16 Aksjer 41 Generell beskrivelse Banken klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi og tilgjengelig for salg. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Øvrige aksjer klassifiseres som tilgjengelig for salg. Morbank Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Konsern 2009 2008 (mill kroner) 2009 2008 Til virkelig verdi over resultat 1.777 1.230 - Børsnoterte 1.777 1.230 12.990 9.688 - Unoterte 12.990 9.688 Tilgjengelig for salg 0 0 0 0 - Børsnoterte 0 0 123.786 72.983 - Unoterte 123.792 72.989 138.553 83.901 Sum aksjer og andeler 138.559 83.907 Morbank Spesifikasjon av Vår beholdning Ansk.kost Markedsverdi/ bokf. verdi (antall) (1000 kr) (1000 kr) Børsnotert 1 som kun er i mor 24.300 1.744 1.777 Børsnotert 2 som kun er i mor 0 0 0 Unotert 1 20.272 12.417 12.990 Unotert 2 2.987.254 99.234 123.786 Sum morbank 3.031.826 113.395 138.553 Konsern Spesifikasjon av Vår beholdning Ansk.kost Markedsverdi/ bokf. verdi Noter (antall) (1000 kr) (1000 kr) Børsnoterte selskaper Børsnotert 1 som ikke er i mor 24.300 1.744 1.777 Børsnotert 2 som ikke er i mor 0 0 0 Unotert 1 som ikke er i mor 20.272 12.417 12.990 Unotert 2 som ikker er i mor 2.986.940 96.025 120.583 Sum konsernplasseringer 3.031.512 110.186 135.350 Note 17 Obligasjoner og sertifikater Generelt Alle obligasjoner og sertifikater måles til virkelig verdi over resultatet. Morbank Konsern Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor 2009 2008 2009 2008 Stat 0 120.000 - pålydende 0 120.000 0 118.223 - virkelig verdi 0 118.223 Annen offentlig utsteder 20.000 25.000 - pålydende 20.000 25.000 19.965 25.005 - virkelig verdi 19.965 25.005 Finansielle foretak 303.000 100.081 - pålydende 303.000 100.081 304.558 97.564 - virkelig verdi 304.558 97.564 Ikke-finansielle foretak 155.062 180.211 - pålydende 155.062 180.211 154.512 174.522 - virkelig verdi 154.512 174.522 479.035 415.314 Sum sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 479.035 415.314
  • 40. 42 Note 18 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld Morbank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Konsern 2009 2008 2009 2008 95.326 43.661 Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 95.326 43.661 0 0 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 0 0 95.326 43.661 Sum 95.326 43.661 Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter 95.326 43.661 NOK 95.326 43.661 95.326 43.661 Sum 95.326 43.661 1,8 % 5,6 % Gjennomsnittsrente utlån til kredittinstitusjoner 1,8 % 5,6 % Gjeld til kredittinstitusjoner 2009 2008 (mill kroner) 2009 2008 2.124 240.000 Lån og innskudd kredittinst. uten avt. løpetid eller oppsigelsestid 2.124 240.000 370.000 0 Lån og innskudd kredittinst. med avt. løpetid eller oppsigelsestid 370.000 0 372.124 240.000 Sum 372.124 240.000 Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter 372.124 240.000 NOK 372.124 240.000 372.124 240.000 Sum 372.124 240.000 4,0 % 3,4 % Gjennomsnittsrente utlån fra kredittinstitusjoner 4,0 % 3,4 % Noter Note 19 Utlån til og fordringer på kunder Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Utlån fordelt på fordringstype 620.519 665.813 Kasse-/drifts- og brukskreditter 620.519 665.813 182.367 169.558 Byggelån 182.367 169.558 7.064.311 6.803.973 Nedbetalingslån 7.064.311 6.803.973 7.867.197 7.639.344 Brutto utlån og fordringer på kunder 7.867.197 7.639.344 -74.096 -62.866 Nedskrivninger -74.096 -62.866 7.793.101 7.576.478 Netto utlån og fordringer på kunder 7.793.101 7.576.478 Utlån fordelt på markeder 5.029.768 4.962.606 Lønnstakere 5.029.768 4.962.606 2.819.064 2.655.161 Næringsfordelt 2.819.064 2.655.161 18.366 21.577 Offentlig 18.366 21.577 7.867.198 7.639.344 Brutto utlån og fordringer 7.867.198 7.639.344 -74.096 -62.866 Nedskrivninger -74.096 -62.866 7.793.102 7.576.478 Netto utlån og fordringer 7.793.102 7.576.478 Herav ansvarlig lånekapital 0 0 Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner 0 0 2.546 2.547 Øvrig ansvarlig kapital 2.546 2.547 2.546 2.547 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån 2.546 2.547
  • 41. Morbank Konsern 43 Totale engasjement = Brutto utlån + Ubenyttede kreditter + tilsagn + garantier 2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008 3.434.972 4.205.707 Svært lav risiko 3.434.972 4.205.707 1.267.448 1.224.465 Lav risiko 1.267.448 1.224.465 2.664.810 2.501.186 Middels risiko 2.664.810 2.501.186 485.172 468.974 Høy risiko 485.172 468.974 402.370 300.471 Svært høy risiko 402.370 300.471 215.109 160.355 Mislighold 215.109 160.355 8.469.883 8.861.158 Totalt 8.469.883 8.861.158 Brutto utlån 2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008 3.208.562 3.699.185 Svært lav risiko 3.208.562 3.699.185 1.186.056 1.022.200 Lav risiko 1.186.056 1.022.200 2.471.100 2.126.617 Middels risiko 2.471.100 2.126.617 437.725 410.833 Høy risiko 437.725 410.833 369.543 227.866 Svært høy risiko 369.543 227.866 194.212 152.643 Mislighold 194.212 152.643 7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344 Individuelle nedskrivninger 2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008 0 0 Svært lav risiko 0 0 0 0 Lav risiko 0 0 Noter 0 0 Middels risiko 0 0 0 0 Høy risiko 0 0 0 0 Svært høy risiko 0 0 38.156 29.056 Mislighold 38.156 29.056 38.156 29.056 Totalt 38.156 29.056 Forventet årlig gj.snittlig netto tap 2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008 0 0 Svært lav risiko 0 0 0 0 Lav risiko 0 0 0 0 Middels risiko 0 0 8.978 7.755 Høy risiko 8.978 7.755 7.217 6.234 Svært høy risiko 7.217 6.234 9.505 8.211 Mislighold 9.505 8.211 25.700 22.200 Totalt 25.700 22.200
  • 42. 44 Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag av nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden.I tillegg benyttes sikkerhetsverdier for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Forventet tap ligger på nivå med de styrevedtatte rammene for maks forventet tap. Volumveksten i 2009 har ikke påvirket forventet tap i kroner i vesentlig grad, og den relative risikoen i porteføljen er redusert. Gruppevise nedskrivninger beregnes med utgangspunkt i kunder som har migrert negativt siden innvilgelsestidspunktet, men hvor det ikke er foretatt individuell nedskrivning. Morbank Konsern Totalt engasjement 2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008 5.236.342 5.927.429 Lønnstakere o.l 5.236.342 5.927.429 32.239 24.290 Offentlig forvaltning 32.239 24.290 170.568 193.305 Jordbruk/skogbruk 170.568 193.305 303.873 318.455 Fiske/fangst 303.873 318.455 67.122 43.274 Havbruk 67.122 43.274 208.313 195.152 Industri og bergverk 208.313 195.152 447.433 185.028 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 447.433 185.028 Noter 362.855 423.593 Hotell og handel 362.855 423.593 134.358 202.574 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 134.358 202.574 1.051.318 1.052.182 Eiendomsdrift 1.051.318 1.052.182 282.824 253.732 Forretningsmessig tjenesteyting 282.824 253.732 172.638 42.144 Tjenesteytende næringer ellers 172.638 42.144 0 0 Øvrige sektorer 0 0 8.469.883 8.861.158 Totalt 8.469.883 8.861.158 Brutto utlån 2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008 5.029.768 4.962.606 Lønnstakere o.l 5.029.768 4.962.606 18.366 21.577 Offentlig forvaltning 18.366 21.577 150.035 174.066 Jordbruk/skogbruk 150.035 174.066 299.589 272.362 Fiske/fangst 299.589 272.362 45.770 33.220 Havbruk 45.770 33.220 165.706 207.501 Industri og bergverk 165.706 207.501 367.640 137.218 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 367.640 137.218 358.980 346.539 Hotell og handel 358.980 346.539 117.659 181.259 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 117.659 181.259 984.236 989.135 Eiendomsdrift 984.236 989.135 175.435 197.045 Forretningsmessig tjenesteyting 175.435 197.045 154.014 116.816 Tjenesteytende næringer ellers 154.014 116.816 0 0 Øvrige sektorer 0 0 7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344
  • 43. 45 Brutto utlån 2009 2008 Utlån fordelt på geografiske områder 2009 2008 3.544.156 3.402.319 Kristiansund 3.544.156 3.402.319 2.077.887 2.266.292 Øvrige kommuner på Nordmøre 2.077.887 2.266.292 648.095 569.807 Molde 648.095 569.807 176.223 186.806 Øvrige kommuner i Romsdal 176.223 186.806 459.257 386.683 Ålesund 459.257 386.683 204.716 158.112 Øvrige kommuner på Sunnmøre 204.716 158.112 756.864 669.325 Kommuner utenfor Møre og Romsdal 756.864 669.325 7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344 Individuelle nedskrivninger 2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2008 2008 1.811 991 Lønnstakere o.l 1.811 991 0 0 Offentlig forvaltning 0 0 0 0 Jordbruk/skogbruk 0 0 0 0 Fiske/fangst 0 0 9.541 2.725 Havbruk 9.541 2.725 0 12.000 Industri og bergverk 0 12.000 15.452 5.265 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 15.452 5.265 308 3.734 Hotell og handel 308 3.734 5.490 3.740 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 5.490 3.740 5.554 601 Eiendomsdrift 5.554 601 0 0 Forretningsmessig tjenesteyting 0 0 0 0 Tjenesteytende næringer ellers 0 0 Noter 0 0 Øvrige sektorer 0 0 38.156 29.056 Totalt 38.156 29.056 Forventet årlig gj.snittlig netto tap 2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008 4.000 4.000 Lønnstakere o.l 4.000 4.000 0 0 Offentlig forvaltning 0 0 909 958 Jordbruk/skogbruk 909 958 2.430 2.366 Fiske/fangst 2.430 2.366 1.073 643 Havbruk 1.073 643 1.943 1.692 Industri og bergverk 1.943 1.692 4.174 1.604 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 4.174 1.604 2.418 3.148 Hotell og handel 2.418 3.148 895 1.004 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 895 1.004 3.923 3.649 Eiendomsdrift 3.923 3.649 3.015 2.932 Forretningsmessig tjenesteyting 3.015 2.932 920 204 Tjenesteytende næringer ellers 920 204 0 0 Øvrige sektorer 0 0 25.700 22.200 Totalt 25.700 22.200
  • 44. 46 Note 20 Tap på utlån, garantier m.v. Morbank Konsern 2009 Tap i resultatregnskapet 2009 PM BM Totalt PM BM Totalt 407 6.787 7.194 Periodens endring i individuelle nedskrivninger 407 6.787 7.194 2.500 -370 2.130 Periodens endring i gruppenedskrivninger 2.500 -370 2.130 49 4.665 4.714 Amortisert utlån 49 4.665 4.714 380 5.831 6.211 Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet 380 5.831 6.211 1.817 5.814 7.631 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet 1.817 5.814 7.631 -563 -17 -580 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -563 -17 -580 4.590 22.710 27.300 Sum tap på utlån, garantier m.v. 4.590 22.710 27.300 Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før fradrag for tapsavsetning 2009 2009 PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt 991 28.065 29.056 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. 991 28.065 29.056 pr. 01.01. - Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. 0 -2.603 -2.603 hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 0 -2.603 -2.603 0 -4.990 -4.990 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger 0 -4.990 -4.990 254 2.302 2.556 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort 254 2.302 2.556 individuelle nedskrivninger 0 15.137 15.137 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort 0 15.137 15.137 individuelle nedskrivinger Noter 0 0 0 - Inngang på tidligere konstaterte tap 0 0 0 1.245 37.911 39.156 = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap 1.245 37.911 39.156 2009 2009 PM BM Totalt Gruppevise nedskrivninger PM BM Totalt Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån, 0 33.810 33.810 garantier, m.v. per 01.01. 0 33.810 33.810 0 0 0 Red. pr. 01.01. implementeringeffekt utlånsforskrift 0 0 0 2.500 -370 2.130 + Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, 2.500 -370 2.130 garantier, m.v. = Gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier, m.v. pr. 31.12. 2.500 33.440 35.940 2.500 33.440 35.940 2009 2009 PM BM Totalt Tap fordelt på sektor og næring PM BM Totalt 0 0 0 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 0 0 0 0 10.700 10.700 Havbruk 0 10.700 10.700 0 993 993 Industri og bergverk 0 993 993 0 25 25 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 0 25 25 0 609 609 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 0 609 609 0 10.799 10.799 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 0 10.799 10.799 0 0 0 Finansier., eiendomsdr. og forretningsm. tjenestey. 0 0 0 0 0 0 Utland og andre 0 0 0 2.044 0 2.044 Personmarked 2.044 0 2.044 0 -370 -370 Gruppenedskrivning næring 0 -370 -370 2.500 0 2.500 Gruppenedskrivning person 2.500 0 2.500 0 0 0 Gruppenedskrivning (tap overtatte eiendommer) 0 0 0 4.544 22.756 27.300 Tap på utlån til kunder 4.544 22.756 27.300
  • 45. Mislighold 5.12.2009 bestemte Finanstilsynet ( Kredittilsynet ) at mislighold skal bestemmes etter nye regler, d.v.s mislighold regnes fra dag 1 og skal rapporteres etter 30 dager. Hensikten er å få en raskere oppfølging enn tidligere. 47 Misligholdte og tapsutsatte engasjement 2009 Misligholdte engasjement 250 Øvrige tapsutsatte engasjement 46 Totalt tapsutsatte engasjement 296 Individuelle nedskrivninger 38 Netto tapsutsatte engasjement 258 Misligholdte og tapsutsatte engasjement etter gammelt regelverk 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Misligholdte engasjement 89 86 62 31 27 60 101 Øvrige tapsutsatte engasjement 46 27 27 33 34 37 41 Totalt tapsutsatte engasjement 135 113 89 64 61 97 142 Individuelle nedskrivninger 38 29 19 16 36 59 64 Netto tapsutsatte engasjement 97 84 70 48 25 38 78 Morbank Konsern 2008 Tap i resultatregnskapet 2008 PM BM Totalt PM BM Totalt -119 10.112 9.993 Periodens endring i individuelle nedskrivninger -119 10.112 9.993 0 4.530 4.530 Periodens endring i gruppenedskrivninger 0 4.530 4.530 -187 0 -187 Konstaterte tap på engasjem. som tidli. er nedskrevet -187 0 -187 1.589 2.721 4.310 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskre- 1.589 2.721 4.310 vet -1.082 -39 -1.121 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -1.082 -39 -1.121 Noter 201 17.324 17.525 Sum tap på utlån, garantier m.v. 201 17.324 17.525 Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før fradrag for tapsavsetning 2008 2008 PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på 1.052 18.001 19.053 utlån, garantier, m.v. pr. 01.01. 1.052 18.001 19.053 - Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. 0 -453 -453 hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivning. 0 -453 -453 -581 -1.684 -2.265 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger -581 -1.684 -2.265 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det 520 685 1.205 tidligere er gjort individuelle nedskrivninger 520 685 1.205 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det 0 11.516 11.516 tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger 0 11.516 11.516 0 0 0 - nngang på tidligere konstaterte tap 0 0 0 = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap 991 28.065 29.056 på utlån, garantier, m.v. per 31.12. 991 28.065 29.056 Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån, garantier, 0 29.280 29.280 m.v. per 01.01. 0 29.280 29.280 0 0 0 Red. pr. 01.01. implementeringeffekt utlånsforskrift 0 0 0 Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, garantier, m.v. 0 4.530 4.530 + garantier, m.v. 0 4.530 4.530 Gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier, 0 33.810 33.810 = m.v. per 31.12. 0 33.810 33.810
  • 46. 48 2008 Tap fordelt på sektor og næring 2008 0 1.040 1.040 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 0 1.040 1.040 0 0 0 Havbruk 0 0 0 0 0 0 Industri og bergverk 0 0 0 0 4.724 4.724 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 0 4.724 4.724 0 609 609 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 0 609 609 0 3.877 3.877 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 0 3.877 3.877 0 2.544 2.544 Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenestyting 0 2.544 2.544 0 0 0 Utland og andre 0 0 0 201 0 201 Personmarked 201 0 201 0 4.530 4.530 Gruppenedskrivning næring 0 4.530 4.530 0 0 0 Gruppenedskrivning person 0 0 0 0 0 0 Gruppenedskrivning (tap overtatte eiendommer) 0 0 0 201 17.324 17.525 Tap på utlån til kunder 201 17.324 17.525 Noter
  • 47. Note 21 Innskudd fra kunder 49 Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på løpetid Innskudd Innskudd 3.686.131 3.150.299 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 3.685.154 3.149.298 965.962 1.202.656 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 965.962 1.202.656 4.652.093 4.352.955 Sum innskudd fra kunder 4.651.116 4.351.954 2,36% 4,50% Gjennomsnittlig rente 2,36% 4,50% 190.397 468.156 Fastrenteinnskudd 190.397 468.156 4,1 % 10,8 % Andel av totale innskudd 4,1 % 10,8 % 2009 2008 2009 2008 Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på sektor og næring Innskudd Innskudd 2.874.665 2.674.788 Lønnstakere o.l 2.874.665 2.674.788 210.927 137.184 Offentlig forvaltning 210.927 137.184 104.782 110.116 Jordbruk/skogbruk 104.782 110.116 87.627 114.441 Fiske/fangst 87.627 114.441 3.449 3.724 Havbruk 3.449 3.724 110.440 92.729 Industri og bergverk 110.440 92.729 204.884 95.176 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 204.884 95.176 254.516 106.238 Hotell og handel 254.516 106.238 162.624 214.376 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 162.624 214.376 Noter 299.377 389.416 Eiendomsdrift 299.377 389.416 88.431 78.647 Forretningsmessig tjenesteyting 88.431 78.647 226.364 309.380 Tjenesteytende næringer ellers 225.387 308.379 24.007 26.740 Øvrige sektorer 24.007 26.740 4.652.093 4.352.955 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 4.651.116 4.351.954 2009 2008 2009 2008 Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på geografiske områder Innskudd Innskudd 2.129.586 1.915.246 Kristiansund 2.128.609 1.914.245 1.939.463 1.762.544 Øvrige kommuner på Nordmøre 1.939.463 1.762.544 179.421 134.072 Molde 179.421 134.072 56.215 26.513 Øvrige kommuner i Romsdal 56.215 26.513 179.200 125.050 Ålesund 179.200 125.050 56.849 57.266 Øvrige kommuner på Sunnmøre 56.849 57.266 111.359 332.264 Kommuner utenfor Møre og Romsdal 111.359 332.264 4.652.093 4.352.955 Totalt 4.651.116 4.351.954
  • 48. 50 Note 22 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 - - Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - - 3.649.409 3.100.000 Obligasjonsgjeld 3.649.409 3.100.000 3.649.409 3.100.000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3.649.409 3.100.000 0,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig renter sertifikater 0,0 % 0,0 % 3,5 % 6,1 % Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld 3,5 % 6,1 % Beløp Beløp Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt Beløp Beløp 600.000 600.000 2009 600.000 600.000 600.000 600.000 2010 600.000 600.000 900.000 900.000 2011 900.000 900.000 700.000 700.000 2012 700.000 700.000 600.000 300.000 2013 600.000 300.000 600.000 0 2014 600.000 0 250.000 0 2016 250.000 0 -591 0 Underkurs -591 0 0 0 Markedsverdi strukturerte obligasjoner 0 0 0 0 Egenbeholdning til markedsverdi 0 0 3.649.409 3.100.000 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 3.649.409 3.100.000 Beløp Beløp Obligasjons ansv. lånekap. etter forfallstids. Beløp Beløp Noter 75.000 75.000 Forfaller i 2015 75.000 75.000 75.000 75.000 Forfaller i 2017 75.000 75.000 100.000 0 Forfaller i 2019 100.000 0 250.000 150.000 Obligasjonslån ansv. lånekapital 250.000 150.000 2,9 % 7,2 % Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 2,9 % 7,2 % Beløp Beløp Fondsobligasjon ansv. Lånekap. Etter forfalls. Beløp Beløp 50.000 50.000 Forfaller i 2018, og har rente lik 3 mnd. nib. + 180 punkter 50.000 50.000 6,0 % 9,1 % Gjennomsnittlig rente fondsobligasjon 6,0 % 9,1 % Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året inkludert eventeulle rente og valutaswapper i prosent av gjennomsnittlig verdipapirbeholdning.
  • 49. Note 23 Ansvarlig lånekapital (Kjernekapital og Tillegskapital) 51 Konsern 2009 2008 2009 2008 Fondsobligasjoner: 50 50 Evigvarende 3 mnd Nibor + 1,80% (Call opsjon 2018) 50 50 50 50 Fondsobligasjon (Kjernekapital) 50 50 Evigvarende: 75 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,72% (Call opsjon 2010) 75 75 75 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,82% (Call opsjon 2012) 75 75 100 0 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,270% (Call opsjon 2014) 100 0 250 150 Sum evigvarende 250 150 Tidsbegrenset: 0 0 0 0 0 0 Sum tidsbegrenset 0 0 250 150 Ansvarlig lånekapital (Tilleggskapital) 250 150 Note 24 Andre forpliktelser Morbank Konsern 2009 2008 Andre forpliktelser 2009 2008 33.651 29.110 Pensjonsforpliktelser (note 25) 33.651 29.110 39.708 46.509 Annen gjeld 39.709 46.509 2.828 4.642 Leverandørgjeld 2.828 4.642 Noter 2.710 0 Gjeld verdipapirer 2.710 0 56.311 31.993 Påløpne kostnader 56.311 32.015 0 0 Tidsavgrensninger 0 0 135.208 112.254 Sum andre forpliktelser 135.209 112.276 Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) 55.326 51.100 Betalingsgarantier 55.326 51.100 35.680 20.288 Kontraktsgarantier 35.680 20.288 0 4.039 Lånegarantier 0 4.039 0 0 Garantier for skatt 0 0 70.003 74.698 Andre garantier 70.003 74.698 0 0 Garanti ovenfor Bankenes Sikringsfond 0 0 161.009 150.125 Sum stilte garantier 161.009 150.125 Andre Forpliktelser 441.676 324.749 Ubenyttede kreditter 441.676 324.749 204.786 170.988 Innvilgede lånetilsagn 204.786 170.988 646.462 495.737 Sum andre forpliktelser 646.462 495.737 942.679 758.116 Totale forpliktelser 942.680 758.138 Bygg Verdipapir Sum Pantstillelser Bygg Verdipapir Sum 0 479 479 Pantstillelse 2009 0 479 479 0 388 388 Tilhørende forpliktelse 2009 0 388 388 Pågående rettstvister Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for rettstvister.
  • 50. 52 Note 25 Pensjoner Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser SpareBank 1 Nordvest har tegnet kollektiv pensjonsforsikring, som tilfredstiller kravet til obligatorisk tjenestepensjonsforsikring, Ord- ningen dekker bankens 126 ansatte og 30 alderspensjonister og uføre. pr. 01.01.2009. I tillegg kommer 11 helt eller delvis uføre- pensjonerte medarbeidere. Ordningen sikrer de fleste ansatte en pensjon på 70% av sluttlønn opptil 12 G. For en person er det tegnet gavepensjon for den andel av lønn som er ut over 12 G. Banken har også pensjonsforpliktelser ut over den kollektive pensjonsordnin- gen. AFP ble innført i banken fra 01.01.95 og kan tas ut fra fylte 62 år. Denne ordningen omfatter 5 personer. Fra 31.03.2009 er den ytelsesbaserte ordningen lukket for nye medlemmer. Fra samme tidspunkt fikk både nye og tidligere ansatte tilbud om innskuddsbasert pensjonsordning. Ved årskiftet omfattet ordningen 22 av 126 ansatte. Premien til innskuddsbasert ordning kostnadsføres løpende etter hvert som den påløper. Kostnadnene til innskuddsordningen er inkludert i aktuarberegnet pensjonskostnad nedenfor. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet etter internasjonal standard for regnskapsføring av ansatte ytelser, IAS 19. I henhold til regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Netto pensjonskostnad føres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rente- kostnad på pensjonsforpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tillegsavsetninger og pen- sjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte forpliktelser ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med en uavhengig aktuarberegning over påløpte pensjonsforpliktelser. Endring i pensjonsfor- pliktelsen som skyldes endrede økonomiske eller aktuarmessige forutsetninger fordeles over den gjennomsnittlige resterende opptje- ningstid. Selskapets pensjonsforpliktelse er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Pensjonsordningene tilfredstiller kravfene om obligatorisk tjenestepensjon. 2009 2008 Økonomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser Diskonteringsrente 4,40% 4,40% 4,30% 4,30% Forventet avkastning på midlene 5,70% 5,70% 6,30% 6,30% Noter Forventet fremtidig lønnsutvikling 4,25% 4,25% 4,50% 4,50% Forventet G-regulering 4,00% 4,00% 4,25% 4,25% Forventet pensjonsregulering 4,00% 4,00% 2,00% 2,00% Arbeidsgiveravgift 14,10% 14,10% 14,10% 14,10% Forventet frivillig avgang (etter 50år) 50,00% 50,00% 50,00% 50,00% Forventet AFP-uttak fra 62 år 50,00% 50,00% 50,00% 50,00% 2009 2008 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 2008 2008 158.051 132.673 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 158.051 132.673 -102.275 -96.925 Virkelig verdi av pensjonsmidler (102.275) (96.925) 55.776 35.748 Netto pensjonsf.pliktelse i fondsbaserte ordninger 55.776 35.748 27.728 27.439 Nåverdi pensjonsforpliktelse i usikrede ordninger 27.728 27.439 Ikke-innregnede estimatavvik -61.930 -44.572 (evt. Aktuarielle gevinster og tap) (61.930) (44.572) -697 -1.046 Ikke-innregnede tidligere perioders opptjening (697) (1.046) 20.877 17.569 Netto pensjonsforpl. i balansen før arbeidsg.avgift 20.877 17.569 0 1.552 Arbeidsgiveravgift betalte pensjoner - 1.552 11.774 9.989 Arbeidsgiveravgift 11.774 9.989 32.651 29.110 Netto pensjonsforpliktelse i balanse etter arbeidsgiveravgift 32.651 29.110
  • 51. 2009 2008 Periodens pensjonskostnad 2009 2008 53 7.964 5.351 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 7.964 5.351 7.039 6.365 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 7.039 6.365 (5.858) (4.968) Forventet avkastning på pensjonsmidler (5.858) (4.968) 3.001 933 Estimatavvik innregnet i perioden 3.001 933 349 349 Tidligere perioders opptjening innregnet i perioden 349 349 0 0 Netto ytelsesbasert pensjonsk. uten arbeidsgiverav. 0 0 1.290 952 Periodisert arbeidsgiveravgift 1.290 952 - - Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad - - 258 - Innskuddsbasert pensjonskostnad 258 - 14.043 8.982 Periodens pensjonskostnad 14.043 8.982 4.269 3.161 Herav usikret pensjonskostnad 4.269 3.161 0 0 Faktisk avkastning på pensjonsmidler 0 0 2009 2008 Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen 2009 2008 29.110 35.599 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 29.110 35.599 3.689 -157 Curtailment,settlement, betaling over drift -157 -157 13.785 13.872 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 13.785 13.872 -13.933 -20.204 Innbetalt pensjonspremie ytelsesbaserte ordninger -13.933 -20.204 32.651 29.110 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 32.651 29.110 2008 2008 Medlemmer 2008 2008 167 162 Antall personer som er med i pensjonsordningen 167 162 Noter 126 120 herav aktive 126 120 41 42 herav pensjonister og uføre 41 42 22 - av de aktive har innskuddsbasert pensjonsordn. 22 -
  • 52. 54 Note 26 Kapitaldekning Morbank Konsern 2009 2008 Ansvarlig kapital 2009 2008 617.409 558.979 Sparebankens fond 617.409 558.979 4.874 5.545 Gavefond 4.874 5.545 0 0 Konsolidert egenkapital tilknyttede selskap 0 0 0 0 Annen egenkapital 49.756 34.740 622.283 564.524 Sum balanseført egenkapital 672.039 599.264 -11.521 -10.793 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler -11.521 -10.793 50.000 50.000 Fondsobligasjon 50.000 50.000 0 0 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 0 0 660.762 603.731 Sum kjernekapital 710.518 638.471 22.143 23.748 Fradrag i kjernekapital for pålagt kapitaldekningsreserve 48.626 -23.748 638.619 579.984 Netto kjernekapital 661.892 662.219 Tilleggskapital utover kjernekapital 250.000 150.000 Evigvarende ansvarlig kapital 250.000 150.000 0 0 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 0 0 0 0 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 0 0 0 0 Kapitaldekningsreserve 0 0 250.000 150.000 Tilleggskapital 250.000 150.000 Fradrag Noter 44.286 47.495 Pålegg om kapitaldekningsreserve -97.251 -47.495 44.286 47.495 Grunnlag for fradrag i kjernekapital -97.251 -47.495 866.476 706.236 Netto ansvarlig kapital 863.267 740.976 Kapitalkrav 423.456 400.083 Samlet kapitalkrav for kreditt-,motparts-,og forringelsesrisiko 422.929 400.083 6.364 6.364 Samlet kapitalkrav for operasjonell risiko 7.780 6.364 Fradrag for : -6.418 -6.496 Andel av gruppevise nedskrivninger og lignende -6.418 -6.496 423.402 399.951 Kapitalkrav 8% 424.291 399.951 5.292.525 4.999.388 Beregningsgrunlag 5.303.638 4.999.388 16,37% 14,13% Kapitaldekning 16,28% 14,82% 12,07% 11,60% herav kjernekapital 12,48% 13,25% 4,31% 2,53% herav tilleggskapital 3,80% 1,58%
  • 53. Note 27 Nærstående parter 55 Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken. Det stilles strenge krav til sikkerhet for slike lån. Rentesubsidieringen for år 2009 er totalt beregnet til 1,5 mill.kr. mot den rentesats som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Det er ikke gjort vesentlige transaksjoner mellom banken, styret, og ledende ansatte. Utlån til ansatte Lån ( Lånerenten er 70 % av laveste utlånsrente til kunder.) 138.669 162.678 Innskudd fra ansatte Innskudd 2009 2008 Innskudd pr 1.1. 31.942 38.438 Innskudd mottatt i løpet av perioden 7.236 -6.496 Uttak Innskudd pr 31.12. 39.178 31.942 Andreinntekter / kostnader kjøpte tjenester 0 0 Solgt tjenester 0 0 Annen inntekt - provisjonsinntekt 0 0 Utstedte garantier 0 0 Styret og ledende ansatte Lån 2009 2008 Lån utestående pr 1.1. 15.464 7.270 Lån innvilget i løpet av perioden 2.980 11.950 Tilbakebetaling 1.789 3.756 Noter Utestående lån pr 31.12. 16.655 15.464 Styrets leder 2009 2008 Styrets leder har verken bonus-avtale eller avtale om etterlønn. Godtgjørelse til ledelsen 2009 2008 Godtgjørelse til Adm. Dir. Lønn 1.331 1.216 Andre kortsiktige ytelser 183 157 Sluttvederlag 0 0 Andre langsiktige ytelser 0 0 Aksjebasert avlønning 0 0 Sum 1.514 1.373 Banksjef privat marked ( Adm. dir. stedfortreder) Lønn 919 881 Andre kortsiktige ytelser 151 153 Banksjef bedriftsmarked Lønn 870 825 Andre kortsiktige ytelser 43 40 Finansdirektør Lønn og andre kortsiktige ytelser (fra 16.06.2008) 792 406 Andre kortsiktige ytelser 203 22
  • 54. 56 Adm. dir. og banksjefene inngår i bankens ordinære pensjons og forsikringsordning. Alle har bonusavtale på like linje med øvrige ansatte. Bonusavtalen fastsettes hvert år av styret. Ved en eventuell oppsigelse har administrende direktør avtale om etterlønn i 18 måneder. Note 28 Hendelser etter balansedagen Det er ikke registert vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker banken regnskap. Note 29 Oppkjøp av virksomheter Banken har gjennom 2009 ikke foretatt noen form for oppkjøp av virksomheter for egen regning. Noter
  • 55. Note 30 Virkelig verdi på finansielle instrumenter 57 Morbank Konsern 2009 2009 Virkelig Verdi Bokført verdi Bokført verdi Virkelig Verdi EIENDELER 95.326 95.326 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 95.326 7.793.102 7.793.102 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 7.793.102 7.793.102 104.370 104.370 - Herav fastrentelån 104.370 104.370 142.243 142.243 Aksjer, andeler og andre vp med variabel avkastning 142.249 142.249 44.286 44.286 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 44.286 44.286 985 985 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0 479.034 479.034 Obligasjoner til virkelig verdi 479.034 479.034 0 0 Obligasjoner holde til forfall 0 0 8.659.346 8.659.346 Sum eiendeler 8.658.367 8.658.367 FORPLIKTELSER 372.124 372.124 Gjeld til kredittinstitusjoner 372.124 372.124 4.652.093 4.652.093 Innskudd fra og gjeld til kunder 4.651.116 4.651.134 3.649.409 3.649.409 Verdipapirgjeld til virkelig verdi 3.649.409 3.649.409 299.835 299.835 Ansvarlig lånekapital virkelig verdi 299.835 299.835 8.973.461 8.973.461 Sum forpliktelser 8.972.484 8.972.502 161.009 161.009 Betingede forpliktelser 161.009 161.009 410.916 410.916 Pantst. For D- og F-lånsadgang i Norges Bank 410.916 410.916 Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som ikke er regnskapsført til virkelig verdi: - Eiendeler som anses å ha virkelig verdi lik bokført verdi. - Bokført verdi anses å tilsvare virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser som er likvide eller har kort tid til forfall Noter (mindre enn tre måneder). - Finansielle instrumenter med fastrente. - Virkelig verdi blir estimert ved å sammenligne markedsrente fra første gangs innregning med markedsrente som blir tilbudt ved lignende finansielle instrumenter ved balansedagens slutt. Virkelig verdi for vår bank regnes på bakgrunn av data levert av EDB ASA til datafirmaet Simcorps AS. Morbank Konsern 2008 2008 Virkelig Verdi Bokført verdi Bokført verdi Virkelig Verdi EIENDELER 43.661 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 43.661 43.661 7.576.478 7.576.478 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 7.576.478 7.576.478 83.901 83.901 Aksjer, andeler og andre vp med variabel avkastn. 83.907 83.907 47.495 47.495 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 47.495 47.495 985 985 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0 395.315 395.315 Obligasjoner til virkelig verdi 395.315 395.315 20.000 20.000 Obligasjoner holde til forfall 20.000 20.000 8.167.835 8.167.835 Sum eiendeler 8.166.856 8.166.856 FORPLIKTELSER 240.000 240.000 Gjeld til kredittinstitusjoner 240.000 240.000 4.352.955 4.352.955 Innskudd fra og gjeld til kunder 4.351.996 4.351.996 3.100.000 3.100.000 Verdipapirgjeld til virkelig verdi 3.100.000 3.100.000 200.000 200.000 Ansvarlig lånekapital virkelig verdi 200.000 200.000 7.892.955 7.892.955 Sum forpliktelser 7.891.996 7.891.996 150.125 150.125 Betingede forpliktelser 150.125 150.125 390.566 390.566 Pantst. For D- og F-lånsadgang i Norges Bank 390.566 390.566
  • 56. 58 Note 31 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Restløpetid på viktige balanseposter (alle tall i mill.kroner) Mindre Mellom Mellom Mellom Over 5 Øvrige Totalt Løpetid enn 1 1 og 3 3 mndr. 1 og år poster mnd. mndr. og 1 år 5 år Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055 1.055 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 95 95 Utlån til kunder etter tapsavsetninger 840 63 290 1.244 5.430 -74 7.793 Rentebærende verdipapirer 0 10 93 366 10 0 479 Aksjer 187 187 Øvrige eiendeler 122 122 Sum eiendeler 1.990 73 383 1.610 5.440 235 9.731 Gjeld og egenkapital Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 372 372 Innskudd fra kunder 3.794 689 169 0 4.652 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 600 3.049 0 0 3.649 Øvrig gjeld og egenkapital 45 300 713 1.058 Sum gjeld og egenkapital 4.211 689 769 3.049 300 713 9.731 Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifiserte som lån med løpetid under 1 måned. Rentenivået blir vurdert fortlø- pende. Normalt vil banken endre sine utlåns- og innskuddsbetingelser i tråd med utviklingen i det generelle rentenivået. Noter Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Løpetid Mindre Mellom Mellom Mellom Over Øvrige Totalt enn 1 1 og 3 3 mndr. 1 og 5 år poster mnd. mndr. og 1 år 5 år Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055 1.055 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 95 95 Utlån til kunder etter tapsavsetninger 0 7.781 0 86 0 -74 7.793 Rentebærende verdipapirer 170 201 108 0 0 0 479 Aksjer 187 187 Øvrige eiendeler 122 122 Sum eiendeler 1.320 7.982 108 86 0 235 9.731 Gjeld og egenkapital Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 372 372 Innskudd fra kunder 3.794 689 169 0 4.652 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.149 2.500 0 0 0 0 3.649 Øvrig gjeld og egenkapital 120 225 0 0 0 713 1.058 Sum gjeld og egenkapital 5.435 3.414 169 0 0 713 9.731
  • 57. 59 Note 32 Maks kredittrisikovurdering, ikke hensyntatt pantestillelser Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger. Morbank Konsern Brutto Brutto Brutto Brutto eksponering eksponering eksponering eksponering 2009 2008 2009 2008 EIENDELER 1.055.233 280.452 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055.233 280.452 95.326 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 43.661 7.793.102 7.576.478 Utlån til og fordringer på kunder 7.793.102 7.576.478 Verdipapirer - utpekt til virkelig verdi over 0 0 479.034 395.303 resultatregnskapet 479.034 395.303 0 20.012 Verdipapirer - holde til forfall 0 20.012 56.006 53.199 Andre eiendeler 56.006 53.199 9.478.701 8.369.105 Sum eiendeler 9.478.701 8.369.105 FORPLIKTELSER 161.009 150.125 Betingete forpliktelser 161.009 150.125 441.676 324.749 Ubenyttede kreditter 441.676 324.749 204.786 170.988 Lånetilsagn 204.786 170.988 Noter 0 0 Andre engasjement 0 0 807.471 645.862 Sum finansielle garantistillelser 807.471 645.862 10.286.172 9.014.967 Total kredittrisikoeksponering 10.286.172 9.014.967 Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder Bankaktiviteter Bankaktiviteter Bank aktiviteter Bankaktiviteter Bankaktiviteter 2009 2008 2009 2008 0 0 Møre og Romsdal 0 0 41.025 141.571 Sør-Trønderlag 41.025 141.571 54.301 -97.910 Andre fylker 54.301 -97.910 95.326 43.661 Totalt 95.326 43.661 Markeds Markeds Markeds Markeds aktiviteter aktiviteter aktiviteter aktiviteter 2009 2008 Markedsaktiviteter 2009 2008 0 0 Utlandet 0 0 479.034 415.315 Norge 479.034 415.315 479.034 415.315 Totalt 479.034 415.315
  • 58. 60 Note 33 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Morbank Verken forfalt eller nedskrevet (mill. kroner) Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Forfalt Sum risiko risiko risiko risiko risiko eller individuelt nedskrevet Utlån 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2009 Utlån til og fordringer på 0 95 0 0 0 0 95 kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked 2.248 854 1.535 139 190 63 5.029 Bedriftsmarked 960 332 936 299 179 131 2.837 Sum 3.208 1.186 2.471 438 369 194 7.961 Finansielle investeringer note Noterte statsobligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0 Noterte andre obligasjoner 17 159 196 125 0 0 0 480 Unoterte obligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0 Sum 159 196 125 0 0 0 480 Totalt 3.367 1.382 2.596 438 369 194 8.441 Noter Konsernet har en tilsvarende oppstilling. Morbank Verken forfalt eller nedskrevet (mill. kroner) Svært Lav Middels Høy Svært Forfalt Sum lav risiko risiko risiko høy eller risiko risiko individuelt nedskrevet Utlån 2008 2008 2008 2008 2008 2008 2008 Utlån til og fordringer på 0 44 0 0 0 0 44 kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked 2.514 791 1.341 126 151 39 4.962 Bedriftsmarked 1.184 231 786 285 77 114 2.677 Sum 3.698 1.022 2.127 411 228 153 7.683 Finansielle investeringer note Noterte statsobligasjoner 17 118 0 0 0 0 0 118 Noterte andre obligasjoner 17 0 197 100 0 0 0 297 Unoterte obligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0 Sum 118 197 100 0 0 0 415 Totalt 3.816 1.219 2.227 411 228 153 8.098 Konsernet har en tilsvarende oppstilling.
  • 59. Note 34 Aldersfordeling på forfalte, men ikke 61 nedskrevet utlån Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/inskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Morbank Under 30 31 - 60 61 - 90 Over 91 > 12 mnd Totalt dager dager dager dager 2009 2009 2009 2009 2009 2009 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 0 0 0 0 95.326 Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked - 43.898 41.947 11.357 16.326 113.528 Bedrifsmarked - 14.126 31.235 9.822 51.835 107.018 Sum 95.326 58.024 73.182 21.179 68.161 315.872 Av det totale beløp av brutto forfalte, men ikke nedskrevet, utlån til kredittinstitusjoner og kunder var virkelig verdi på tilhørende pantestillelser per 31.12.2009 mill. nok 220 Konsern Under 30 31 - 60 61 - 90 Over 91 > 12 mnd Totalt dager dager dager dager 2009 2009 2008 2009 2009 2009 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 0 0 0 0 95.326 Noter Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked - 43.898 41.947 11.357 16.326 113.528 Bedrifsmarked - 14.126 0 9.822 51.835 107.018 Sum 95.326 58.024 41.947 21.179 68.161 315.872 Etter omlegging for løpetid har en ikke sammenlignbare tall for 2008, men omleggingen har minimum medført at totalbeløpet har økt med 100 mill.kr. Note 35 Balanseført verdi av finansielle eiendeler som er blitt reforhandlet 2009 2008 2009 2008 Banken fører sine utlån til amortisert kost og beløpet er derfor ubetydelig og gjelder noen få PM-kunder. Note 36 Markedsrisiko knyttet til renterisiko Banken har som formål å begrense sin renterisiko og har derfor som policy å ikke binde renten på sin finansiering. Samtidig har også banken priset risiko i det å gi fastrenteutlån. Fastsatte måltall for bankens sensitivitet for rente er 4 mill.kr. ved 1 % endring i marked- srenten. Banken har gjennom flere år målt sin renterisiko gjennom program utviklet for å måle følsomheten i yield-kurven og forfallstruktur i forvaltningen. Morbank Konsern 2009 2008 2009 2008 Sensitivitet på Sensitivitet på (mill.kroner) Endring i basis Sensitivitet på Sensitivitet på netto rentekost netto rentekost punkter netto rentekost netto rentekost Valuta 2,4 2,2 NOK +100 2,4 2,2
  • 60. 62 Revisjonsberetning Revisjonsberetning
  • 61. 63 Kontrollkomiteens melding Kontrollkomiteens melding
  • 62. 64 Tillitsvalgte Forstanderskapet Innskytervalgte: Medlemmer: Varamedlemmer: Ahtola, Gerd 1. Hoem, Jan-Erik Andersen, Per Ørnulf 2. Oddstøl, Liv Botten, Else-May 3. Michelsen, Bjørn Flataukan, Joralf 4. Lie, Kari Gjelsten, Sonja 5. Vaagland, Martinus Jansen, Sverre, formann Liabø, Lars Mølgaard, Magnar Nielsen, Rut Fylkestingsvalgte 2008 - 2012 Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Kalvøy, Steve Runar 1. Austheim, Åge Tillitsvalgte 2. Austnes, Cine Finstad 2. Blindheimsvik, Ina B. 3. Røsand, Toril 3. Farstad, Torhild 4. Ripnes, Dagfinn 4. Hansen, Per Atle 5. Rutgerson, Asbjørn 5. Riise, Anders 6. Betten, Ivar 6. Viseth, Ingrid Helene 7. Rokstad, Eli 7. Bjørshol, Ivarna Palma 8. Skaret, Laila - nestformann 8. Hildre, Ewa 9. Ohrstrand, Maritta 9. Greve, Wenke Funksjonærvalgte Medlemmer: Johansen, Arild Varamedlemmer: Aakre, Roy 1. Jensen, Grethe Svoren, Leif 2. Fredrickson, Marit Vik, Torill 3. --- Røbech, Atle 4. --- Bjerkestrand, Odleif
  • 63. 65 Styret MEDLEMMER: Holmen, Johnny, formann Tennfjord, Ole, nestformann Lillevik, Arne Røe, Nanna Eriksen Strøm, Turid Golmen, Ingunn Oldervik Rød, Bjørn, ansattes representant Nordal, Linda, fast møtende varamedlem Styrets varamedlemmer: 1. Liabø, Lars 2. Kalvøy, Steve 3. Skuseth, Britt Mari 4. Hovde, Christina Ansattes 2. varemedlem: Tillitsvalgte Enzenbach, Jørund Kontrollkomiteen Røvik, Asbjørn, formann Sjømæling, Nils A., nestformann Dahle, Karen Wårle, Nora Korsnes Varamedlemmer: 1. Røsand, Toril 2. Stokke, Harald 3. Ahtola, Gerd 4. Røsandhaug, Ellinor
  • 64. Foto: Hans Ohrstrand Telefon: 03930 www.snv.no