0
01    Effekter og erfaring med sjødeponering    Det er mye vi ikke vet, men sannelig – mye vi vet også !    Dr Tor Jensen1
Stor variasjon i undersøkelsesomfang og karakter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.   2
Hvert deponi er unikt Unike: Ressurser Resipienter (fysisk)                                         Vannkvalitet Avgang...
Erfaringdisposal Marine fra Titania og Hustadmarmor Marine disposal of mine tailings Example 1: The Jøssingfjord Example 1...
Referanser – Titania (overvåking 1981 – 2007)  Spredning av slam i sjøen ved deponering av avgang fra Titania A/S i Dynga...
Referanser – Hustadmarmor (overvåking 1988 – 2011)  Utslipp av kalkavgang, spredning og påvirkning av Frænfjorden. 1988. ...
Deponi + randsone = influensområdet   Deponi er et avgrenset   område som er avsatt for   avsetning av gruveavgang.   Depo...
Forventer effekter i deponiet                                Feedback Monitoring                                          ...
Vannkvalitet: oksygen nivå                     10                    9,5                       9                    8,5   ...
Vannkvalitet - spredning av partikler                                Turbiditet (FTU)                                     ...
Spredning av partikler© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.   11
Dybde endringer                                                1968        2011© Det Norske Veritas AS. All rights reserve...
Dybdeprofiler© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.   13
Dybdereduksjonen mellom 2008-2011© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.   14
Sedimenter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.   1                                                15
Gjennomsnitt innhold av TiO2                 14                 12                 10       % TiO2                    8   ...
--what type of macrofauna will be                                               what type of macrofauna will be           ...
Bløtbunnssamfunn                                                     Sammenheng mellom mengde                             ...
Kasseforsøk - oppsett        Til kasseforsøkene har flere sedimenttyper blitt benyttet.         naturlig sediment fra fjo...
Antall arter og individer120100  80                                                                Pågang  60             ...
Fordeling av faunagrupper                                     2006                                          2007          ...
Jøssingfjord Jøssingfjord                                                                                                 ...
Indikatorarter konklusjon  Artene som viser en gradient med høyest andel individer på stasjonene hvor   avgangseksponerin...
Gruntvann (Frænfjorden)  Ingen store endringer i artssamennsetning og kondisjon   sammenliknet med 2000 og 2008.  Felles...
De 5 viktigste ”take away” fra 25 års overvåking §            Hvert deponi er unikt – med ulike ressurser og resipient §  ...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Tor Jensen, DNV

483

Published on

Effekter og erfaringer med sjødeponering av gruveavfall

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
483
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012 The EIA was prepared by the company and made predictions of likely effects. This was then critically reviewed by a Control Panel comprising representatives from State and Local environmental authorities, the company, independent experts, the green movements and representatives of local interest organisations. The Control Panel is charged with first identifying if the predicted effects were acceptable or not and then setting quantifiable limits which cannot be exceeded. Criteria were needed to decide whether or not the limits have been exceeded or not. These must be statistically based and with high power to detect change (see later for an explanation of power).
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • 3 July 2012
  • Transcript of "Tor Jensen, DNV"

    1. 1. 01 Effekter og erfaring med sjødeponering Det er mye vi ikke vet, men sannelig – mye vi vet også ! Dr Tor Jensen1
    2. 2. Stor variasjon i undersøkelsesomfang og karakter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 2
    3. 3. Hvert deponi er unikt Unike: Ressurser Resipienter (fysisk) Vannkvalitet Avganger Avgangssystemer Partikkel- Bløtbunns- spredning fauna Gruveavgang miljøpåvirkning Undersøkelsestyper: •Ekkoloddregistering •Sedimentprøvetaking •Vannkvalitet (temp, oks) •Turbiditet •ROV Kjemikalier Hardbunns- •Strømmålinger fauna •Kjemi •Bløtbunn Vannl. •Hardbunn organismer© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 3
    4. 4. Erfaringdisposal Marine fra Titania og Hustadmarmor Marine disposal of mine tailings Example 1: The Jøssingfjord Example 1: The Jøssingfjord Example 2: The Frænfjord Example 2: The Frænfjord Mining company: Titania Mining company: Titania Mining company: Hustadmarmor Mining company: Hustadmarmor Producing: Ilminate (FeTiO2) Producing: Ilminate (FeTiO2) Producing: Liquid marble Producing: Liquid marble Disposal history: Disposal history: Disposal history: Disposal history: -- To the Jøssingfjord from 60’- 84’ To the Jøssingfjord from 60’- 84’ -- Minor disposal to Frænfjorden up to 80- Minor disposal to Frænfjorden up to 80- ties, then increasing to through the 90-ties. ties, then increasing to through the 90-ties. -- To Dyngadypet from 84’ -- 94’ To Dyngadypet from 84’ 94’ About the same level the last 10 years. About the same level the last 10 years.Re-building fauna in marine mining disposal with examples from Titania and Re-building fauna in marine mining disposal with examples from Titania andHustadmarmor. Hustadmarmor.09 September 2009 09 September 2009© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. © Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 4 77
    5. 5. Referanser – Titania (overvåking 1981 – 2007)  Spredning av slam i sjøen ved deponering av avgang fra Titania A/S i Dyngadypet.1981. Mijløplan  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1983. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Datarapport. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984. Fotovedlegg. Miljøplan.  Supplement til marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985. Fotovedlegg. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985 og 1986. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1986/1987. P86-069. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dynga området 1989. P88-051. Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord- Dyngaområdet 1990. P89-109. Veritas Miljøplan.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1991. DNV  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1992. DNV  Sedimentundersøkelser utenfor Jøssingfjorden 1985 - Kartlegging av influensområdet til Titania A/Ss utslipp av gruveavgang. NIVA.  Olsgard, F. og J.R. Hasle, 1993. Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. J. Exp. Mar. Biol. Ecol., 172: 185-213.  Olsgard, F., 1993. Do toxic algal blooms affect subtidal soft-bottom communities? Mar. Ecol. Prog. Ser. Vol.102: 269-286.  Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1995. DNV  Miljøundersøkelse 2003. DNV  Miljøundersøkelse 2007. DNV© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 5
    6. 6. Referanser – Hustadmarmor (overvåking 1988 – 2011)  Utslipp av kalkavgang, spredning og påvirkning av Frænfjorden. 1988. Miljøplan  Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1993. DNV  Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1994/1995. DNV  Utslipp til Frænfjorden. Oppdaterte spredningsberegninger og miljømessige vurderinger. 1996. DNV  En vurdering av alternative utslippssteder 1997. DNV  Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1997. DNV  Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1998. DNV  Vannkvalitet og dybdemålinger i Frænfjorden 1998-1999. DNV  Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1999. DNV  Miljøovervåking av sedimenter. 2000. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden 2002-2003. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2004. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2005. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2006. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2007. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2008. DNV  Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2009. DNV  Kartlegging av sjødeponi i Frænfjorden ved bruk av sedimentprofil kamera (SPI). NIVA 2009© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 6
    7. 7. Deponi + randsone = influensområdet Deponi er et avgrenset område som er avsatt for avsetning av gruveavgang. Deponiet er avgrenset i utstrekning og dybde Randsone er området utenfor deponigrensen som mottar partikler spredt med vannstrømmer Områder utenfor randsonen hvor påvirkning av partikkelspredning er under grensen for negative økologiske konsekvenser, og som ikke vil forårsake brukerkonflikter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 7
    8. 8. Forventer effekter i deponiet Feedback Monitoring Styringsparameter: Turbiditet Akseptegrense: 10 FTU (målt ved deponigrensen) EIA Turbiditet Predicts Impact < 10 FTU > 10 FTU Utvidet Control Panel: overvåking From EIA defines acceptable and unacceptable Lokalt Generelt impacts Sjekk utslippsarrangement a) uhell – finn årsak og rett opp b) feil – finn årsak og rett opp c) sammensetning – finn årsak og rett opp Control Panel: Identifies criteria to monitor < 10 FTU > 10 FTU acceptable impacts (quantitative with statistical limits) Varsle myndigheter Utrede konsekvenser Ressursgruppen Control Panel agrees action if Akseptable kons. Uakseptable kons. discharge criteria are exceeded Endre akseptgrensen Tiltak© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 8
    9. 9. Vannkvalitet: oksygen nivå 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Meget God m / l 4,5 4 God 3,5 3 Mindre God 2,5 2 Dårlig 1,5 1 S10 0,5 S27 Meget Dårlig 0© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 9
    10. 10. Vannkvalitet - spredning av partikler Turbiditet (FTU) Turbiditet (FTU) Turbiditet (FTU) 0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30 0 0 0 20 20 20Dyp (m) Dyp (m) Dyp (m) 40 40 Stasjoner 40 S-27 Stasjoner S-29 S-27 SB-15 Stasjoner S-29 SB17 S-27 SB-15 SB-15 60 SB17 16. MAI 2011 SB17 60 1. JANUAR 2012 60 7. OKTOBER 2011 SB-17 30 25 20 FTU 15 10 5 0 apr juni aug okt jan.10© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 10
    11. 11. Spredning av partikler© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 11
    12. 12. Dybde endringer 1968 2011© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 12
    13. 13. Dybdeprofiler© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 13
    14. 14. Dybdereduksjonen mellom 2008-2011© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 14
    15. 15. Sedimenter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 1 15
    16. 16. Gjennomsnitt innhold av TiO2 14 12 10 % TiO2 8 6 4 2 0 1983 1984 1984 1985 1986 1987 1988 1993 1995 2003 2007 År Jøss.fj. Dynga Knubedal Ytre område© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 16
    17. 17. --what type of macrofauna will be what type of macrofauna will be established (re-colonisation) established (re-colonisation) Bløtbunnssamfunn Crustacea Polycheata Mollusca Echinodermata 7Re-building fauna in marine mining disposal with examples from Titania and www.livescience.com www.treasuresofthesea.or g.nHustadmarmor.09 September 2009 Dyngafjorden 6 Ytre området Shannon-Wiener indeks© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 8 5 I 4 II 3 Knubedal III 2 IV 1 Jøssingfjorden V 0 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1995 2003 2007 61 58 55 53 29 26 19 3 © Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 17
    18. 18. Bløtbunnssamfunn Sammenheng mellom mengde avgang og bløtbunnssamfunn© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 18
    19. 19. Kasseforsøk - oppsett Til kasseforsøkene har flere sedimenttyper blitt benyttet.  naturlig sediment fra fjorden  avgang (=avgang til fjorden)  pågang (dvs. knust kalkstein, men som ikke er viderebehandlet)  en blanding av avgang og pågang (for å få en ca. 50% blanding)  I tillegg har det blitt gjennomført kasseforsøk med en grov og fin fraksjon av avgangen.© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 19
    20. 20. Antall arter og individer120100 80 Pågang 60 Kontroll 40 20 0 2006 2007 2008 Antall arter 2000 1500 Pågang 1000 Kontroll 500 0 2006 2007 2008 Antall individer© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 20
    21. 21. Fordeling av faunagrupper 2006 2007 2008 Polychaeta Polychaeta Polychaeta 36,0% Pågang Crustacea Varia Varia Varia Crustacea 9,0% 5,0% Crustacea Echinodermata Echinodermata Echinodermata 8,0% Mollusca Mollusca Mollusca 42,0% Polychaeta Polychaeta Polychaeta 36,6% Kontroll Crustacea Varia Varia 6,9% Varia 5,0% Echinodermata Crustacea Echinodermata Echinodermata 11,9% Crustacea Mollusca Mollusca Mollusca 39,6%© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 21
    22. 22. Jøssingfjord Jøssingfjord Knubedalsdypet 70 60 Number of species Dyngadypet 50 Outer area 40 30 20 10 0 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1993 1995 2003 2007 Polycheata 62,4% Year Polycheata Polycheata 64,4% 64,6% 3 St. 3 - Jøssingfjorden Crustacean Crustacean Crustacean 4,0% 3,0% 5,9% Echinodermata Echinodermata 6,9% 7,1% Echinodermata Mollusca 15,8% Mollusca Mollusca 15,8% 24,8% 25,3% 3-95 3-03 3-07Re-building fauna in marine mining disposal with examples from Titania andHustadmarmor.09 September 2009© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 12 22
    23. 23. Indikatorarter konklusjon  Artene som viser en gradient med høyest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene muslinger (Parvicardium spp og Corbula gibba) og krepsdyr (Eudorella spp og Diastylis lucifera). Det er høy korrelasjon mellom andelen av disse artene og diversitetsindeksen H’.  Artene som viser en gradient med lavest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene børstemark (Chaetozone setosa complex, Pectinaria spp og Prionospio spp) og pigghuder ved Amphiura filiformis. Det er svake korrelasjoner mellom børstemark/pigghuder og antall arter, antall individer og de ulike indeksen.  Det kan tyde på at kombinasjonen av den relative andelen av artene Diastylis lucifera, Eudorella spp. Parvicardium spp., og Corbula gibba er sensitiv for mindre endringer enn hva både multivariate teknikker og univariate indekser kan avdekke.  For fremtidige bløtbunnsundersøkelser i Frænfjordene anbefales det å benytte kombinasjonen av indekser med vekt på H’, multivariate analyser, samt vurdere den relative andelen av Diastylis lucifera, Eudorella spp., Parvicardium spp og Corbula gibba.© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 23
    24. 24. Gruntvann (Frænfjorden)  Ingen store endringer i artssamennsetning og kondisjon sammenliknet med 2000 og 2008.  Felles for alle stasjonene var liten (ingen) nedslamming av den øvre sublittorale sonen.  Sukkertare (rødlisteart), forekom i relativt høye tettheter på de fleste stasjoner. Generelt lavere forekomst i 2011 sammenliknet med 2008.  Ålegras (Zostera marina) ble funnet i relativt store mengder på stasjon G7 i 2011, noe som kan tyde på gunstige levevilkår for denne arten på denne stasjonen.  Ingenting registrering endring av nedre voksegrense© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 24 2 2
    25. 25. De 5 viktigste ”take away” fra 25 års overvåking § Hvert deponi er unikt – med ulike ressurser og resipient § Effekter er å forvente inne i deponiet og vil varierer også der – fokuser overvåkingen mot overgangssonen § Effekter først og fremst på bunnfauna – strandsonen lite påvirket § Re-etablering av sunne bløtbunnssamfunn 3-10 år § Spredning av partikler er ikke ensbetydende med effekter© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 25
    1. A particular slide catching your eye?

      Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

    ×