Sjødeponier i Norge-kan de gjøres bedre? Astri JS Kvassnes, AndrewSweetman og Anders Hobæk
Hvem er NIVA?• Norsk institutt for vannforskning• Uavhengig stiftelse og tverrfaglig  forskningsinstitutt• Medlem av Miljø...
• 220 ansatte, der omtrent 20 arbeider  med gruverelaterte problemer• 40 års erfaring med miljøpåvirkning  av gruveavrenni...
Innhold• Hvor kommer dette  bergverksavfallet (avgang) fra og  hvorfor er det så mye?• Hva er sjødeponier og beste  tilgje...
Hva er avgang?Gruve                                           Oppredning                          Photo Kvassnes/NIVAPhoto...
Landdeponier er vanligst                 14 km2 ved Aitik                             (photo E. Iversen, NIVA)         Ast...
Kvassnes et                           al. (2009)AktivePlanlagteTidligere            Norge har 22/23 sjødeponier fra       ...
Så hvorfor sjødeponi?• Det er billigere (1/3) (Coumans 2002)• Det er penere å se på (for oss)• Ingen risiko tilknyttet dam...
Hvorfor ikke?• Nedslamming vil begrense livsvilkårene, særlig til  infauna, i deponiområdet mens det legges avgang der• De...
Forskrifter• Vannforskriften overstyrer  forvaltningen av sjødeponiene• Vannforskriften tillater “sterkt  modifiserte vann...
Norsk BAT-forslagTA-2715/Klif
Beste tilgjengelige teknikker –   hva kan sjødeponier være?Sjødeponier innebærer     Sjødeponier skal ikke Avgang nedført...
Hva er avgang?  Gruve                                        Oppredning                         Photo Kvassnes/NIVA Foto K...
Avgang i et fjordbasseng   Sjødeponiet vil dekke til sjøbunnen i deponiområdet          -Nedslamming er hovedpåvirkningen ...
Modningspyramiden                  (endret etter Bachu et al., 2007)     Astri JS Kvassnes   07.05.2012
BTT må baseres på         lokalkunnskap             Fysiske forhold• Dette innebærer ikke nødvendigvis kun  strømmålere  –...
Ny forskning blir veldig viktig• Økosystemfunksjoner• Eksisterende sjødeponier – har det  gått bra eller dårlig?• Uforuren...
Populasjonsgenetikk• Mangfold innen populasjoner• Variasjon mellom populasjoner• Metapopulasjoner og konnektivitet        ...
Strandkantdeponiet i 07.05.2012         Astri JS Kvassnes                           Ballangen
Hvordan kan vi oppnå   kunnskapen vi trenger?• Forskning på forbedring av BTT• Forskning på fjorder som sådan  – og forure...
Konklusjon• Industrien har ofte behov for lagring  av store mengder avfall• Hvis landet ønsker denne  virksomheten må man ...
Konklusjon forts.• Vi har hovedsakelig kunnskap fra fjorder  der det kan bli eller har blitt forurensing• Generelt behov f...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre?

504
-1

Published on

Astri Kvassnes, NIVA

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
504
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Bytt ordet toksiner til kjemikalier?Man må vel ikke dykke. Kan bruke ROV i perioder med lite pågang av masser, i perifere områder av deponiet. Kan bruke SPI hele tiden og ellers ta prøver på relativt normalt vis.Deponier er vel nærmest uforenlig med klekke- og gyteområder for alle arter. Rødlistearter og kommersielt viktige arter er vanskeligst å «ofre» og vil kunne være avgjørende i forhold til om deponiet skal tillates eller ikke.
  • Denne snakket vi om. Figuren er litt ulogisk rent språklig. F.eks. leser jeg «BTT skal nedføres til under……», «BTT skal ikke være oppvellingssoner». Det du ønsker å si er at «BTT innebærer at avgangen skal nedføres til under….» og «BTT innebærer at sjødeponier skal ikke etableres i oppvellingssoner».
  • Hva er overskriften? Budskap? Kalle det nedslamming, ikke partikkelpåvirkning? Logikk: hvis alt som ikke kan flytte går tapt, spiller det noen rolle om avgangen er inert eller ikke? I en randsone derimot, blir toksisiteten av avgangen og eventuelle kjemikalier viktig. Inert – kjemisk sett er ikke engang metallisk platina helt inert. Gruveavgang så langt ifra. Derfor mener jeg dette skal hete «stabil» eller helst «lite reaktiv».
  • Jeg liker ikke helt denne overskriften. Hva med «BTT må baseres på lokal kunnskap», dvs grunnlagsundersøkelser om 1) FYSISKE FORHOLD, herunder strømforhold, lagdeling, vannutskifting, lokalt tilpasset modellering,
  • Og forts. fra forrige slide lokale grunnlagsundersøkelser om ……….2) økosystemfunskjoner (hva med økosystem-leveranser?). Så skjønner jeg ikke hva du vil med kulepkt. 2. Kulepunkt 3 er vel ikke helt riktig? Jeg tenker her at sjødeponi må etableres etter BTT basert på en KU som henter inn lokal kunnskap om økosystemleveranser uansett om fjorden er forurenset eller ikke.
  • Industrien har ofte behov for lagring av store mengder avfallHvis vi ønsker denne virksomheten må det finnes gode lagringsløsningerSjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT (sammenlignet med alternative løsninger (land, strandkant etc.))Sjødeponi må etableres (driftes) i hht BTTNorge har kystlokaliteter som gjør at sjødeponier kan være mer aktuelt her enn i andre landGenerelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorderEtablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelserJeg ville ikke brukt «Nyskapende forskning» om dette. «Ny forskning « er nøkternt og greit ordvalg
  • Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre?

    1. 1. Sjødeponier i Norge-kan de gjøres bedre? Astri JS Kvassnes, AndrewSweetman og Anders Hobæk
    2. 2. Hvem er NIVA?• Norsk institutt for vannforskning• Uavhengig stiftelse og tverrfaglig forskningsinstitutt• Medlem av Miljøalliansen• En liten andel av driften finansieres fra Miljøverndepartementet Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    3. 3. • 220 ansatte, der omtrent 20 arbeider med gruverelaterte problemer• 40 års erfaring med miljøpåvirkning av gruveavrenning og sjødeponering• Kompetanse innen hydrografi, modellering, marin og ferskvannsbiologi, økotoks, miljøkje mi, geologi, bergteknikk samt forskningslaboratorium
    4. 4. Innhold• Hvor kommer dette bergverksavfallet (avgang) fra og hvorfor er det så mye?• Hva er sjødeponier og beste tilgjengelige teknikker (BTT) for etablering og drift (TA-2715)?• Hva er effektene av dette for fjorder• Hva er uunngåelig og kan noe gjøres bedre?
    5. 5. Hva er avgang?Gruve Oppredning Photo Kvassnes/NIVAPhoto Kvassnes/NIVA Photo Kvassnes/NIVAAvgang ProduktPhoto Iversen, NIVA Photo Wikipedia – iron ore Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    6. 6. Landdeponier er vanligst 14 km2 ved Aitik (photo E. Iversen, NIVA) Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    7. 7. Kvassnes et al. (2009)AktivePlanlagteTidligere Norge har 22/23 sjødeponier fra bergverk, i tillegg til annen partikkeldeponering De aller fleste tidligere deponiene ble ikke utført etter dagens BTT
    8. 8. Så hvorfor sjødeponi?• Det er billigere (1/3) (Coumans 2002)• Det er penere å se på (for oss)• Ingen risiko tilknyttet dambrudd (nedbør, klimaendringer…)• Mindre behov for langtids vedlikehold Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    9. 9. Hvorfor ikke?• Nedslamming vil begrense livsvilkårene, særlig til infauna, i deponiområdet mens det legges avgang der• Det kan være utfordrende å holde avgangen der man har tenkt at den skal havne – derfor kan randsonen bli større enn man hadde forutsatt• Noen avgangstyper inneholder naturlige og tilsatte kjemikalier som kan påvirke liv i fjordene• Det er ikke umiddelbare måter å kontrollere eller inspisere deponiene• Kan forstyrre klekke- og gyteområder for kommersielt viktige arter og man må være forsiktig med områder som inneholder utryddingstruede arter Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    10. 10. Forskrifter• Vannforskriften overstyrer forvaltningen av sjødeponiene• Vannforskriften tillater “sterkt modifiserte vannforekomster” under spesielle forutsetninger• Krav om rehabilitering etter bruk Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    11. 11. Norsk BAT-forslagTA-2715/Klif
    12. 12. Beste tilgjengelige teknikker – hva kan sjødeponier være?Sjødeponier innebærer Sjødeponier skal ikke Avgang nedført som  Være strandkantdeponier avgang- eller påvirket av bølgeslag sjøvannsslurry gjennom et rør til  Føre til reduserte lysforhold under et stabilt for alger sprangsjikt i sjøvann  Være i fjorder som tidvis Et rør som bør være har fullstendig omrøring avluftet  Ut i det åpne havet Deponert bak en barriere, for  Reagere med sjøvann eller eksempel en være giftig for omgivelsene moreneterskel  Dekke et område med stor økologisk verdi
    13. 13. Hva er avgang? Gruve Oppredning Photo Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVAAvgang (avfall) Verdifullt produktFoto Iversen/NIVA Photo Wikipedia – iron ore Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    14. 14. Avgang i et fjordbasseng Sjødeponiet vil dekke til sjøbunnen i deponiområdet -Nedslamming er hovedpåvirkningen Det vil skade / endre sjøbunnen akkurat der-organismer og funksjoner som ikke kan flytte vil gå tapt i deponeringsperioden Avgangen må være inert (stabil, lite reaktiv)– ellers kan sjøvannet og det som lever i det påvirkes også lenge etter avslutning
    15. 15. Modningspyramiden (endret etter Bachu et al., 2007) Astri JS Kvassnes 07.05.2012
    16. 16. BTT må baseres på lokalkunnskap Fysiske forhold• Dette innebærer ikke nødvendigvis kun strømmålere – målinger av lagdeling i sjøen – modeller – Kyststrømmen må med• Noen fjorder kan røres om om våren• Om vi visste mye om mange fjorder ville dette være lettere å forutsi – Må basere dette på grunnlagsundersøkelser
    17. 17. Ny forskning blir veldig viktig• Økosystemfunksjoner• Eksisterende sjødeponier – har det gått bra eller dårlig?• Uforurensede fjorder er i liten grad undersøkt (forurenser betaler)• Rehabilitering – hvordan kan man gjøre det?• Krav til hva som må gjøres i grunnlagsundersøkelser?
    18. 18. Populasjonsgenetikk• Mangfold innen populasjoner• Variasjon mellom populasjoner• Metapopulasjoner og konnektivitet HOB 15.11.2011 18
    19. 19. Strandkantdeponiet i 07.05.2012 Astri JS Kvassnes Ballangen
    20. 20. Hvordan kan vi oppnå kunnskapen vi trenger?• Forskning på forbedring av BTT• Forskning på fjorder som sådan – og forurensingspåvirkede fjorder• Forskning om alternative måter å behandle avgang på?• Kan avfall og tiltak rundt deponier gjøre forholdene bedre?
    21. 21. Konklusjon• Industrien har ofte behov for lagring av store mengder avfall• Hvis landet ønsker denne virksomheten må man finne gode lagringsløsninger• Sjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT og må driftes etter BTT• Norge har kystlokaliteter som gjør sjødeponiering mer aktuelt her enn i andre land
    22. 22. Konklusjon forts.• Vi har hovedsakelig kunnskap fra fjorder der det kan bli eller har blitt forurensing• Generelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorder• Etablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelser og gode KU-vertøy• Ny forskning kan gi viktig forståelse av hvordan man kan gjøre sjødeponering bedre i Norge
    1. A particular slide catching your eye?

      Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

    ×