• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre?
 

Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre?

on

  • 626 views

Astri Kvassnes, NIVA

Astri Kvassnes, NIVA

Statistics

Views

Total Views
626
Views on SlideShare
624
Embed Views
2

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

1 Embed 2

http://www.vcasmo.com 2

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Bytt ordet toksiner til kjemikalier?Man må vel ikke dykke. Kan bruke ROV i perioder med lite pågang av masser, i perifere områder av deponiet. Kan bruke SPI hele tiden og ellers ta prøver på relativt normalt vis.Deponier er vel nærmest uforenlig med klekke- og gyteområder for alle arter. Rødlistearter og kommersielt viktige arter er vanskeligst å «ofre» og vil kunne være avgjørende i forhold til om deponiet skal tillates eller ikke.
  • Denne snakket vi om. Figuren er litt ulogisk rent språklig. F.eks. leser jeg «BTT skal nedføres til under……», «BTT skal ikke være oppvellingssoner». Det du ønsker å si er at «BTT innebærer at avgangen skal nedføres til under….» og «BTT innebærer at sjødeponier skal ikke etableres i oppvellingssoner».
  • Hva er overskriften? Budskap? Kalle det nedslamming, ikke partikkelpåvirkning? Logikk: hvis alt som ikke kan flytte går tapt, spiller det noen rolle om avgangen er inert eller ikke? I en randsone derimot, blir toksisiteten av avgangen og eventuelle kjemikalier viktig. Inert – kjemisk sett er ikke engang metallisk platina helt inert. Gruveavgang så langt ifra. Derfor mener jeg dette skal hete «stabil» eller helst «lite reaktiv».
  • Jeg liker ikke helt denne overskriften. Hva med «BTT må baseres på lokal kunnskap», dvs grunnlagsundersøkelser om 1) FYSISKE FORHOLD, herunder strømforhold, lagdeling, vannutskifting, lokalt tilpasset modellering,
  • Og forts. fra forrige slide lokale grunnlagsundersøkelser om ……….2) økosystemfunskjoner (hva med økosystem-leveranser?). Så skjønner jeg ikke hva du vil med kulepkt. 2. Kulepunkt 3 er vel ikke helt riktig? Jeg tenker her at sjødeponi må etableres etter BTT basert på en KU som henter inn lokal kunnskap om økosystemleveranser uansett om fjorden er forurenset eller ikke.
  • Industrien har ofte behov for lagring av store mengder avfallHvis vi ønsker denne virksomheten må det finnes gode lagringsløsningerSjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT (sammenlignet med alternative løsninger (land, strandkant etc.))Sjødeponi må etableres (driftes) i hht BTTNorge har kystlokaliteter som gjør at sjødeponier kan være mer aktuelt her enn i andre landGenerelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorderEtablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelserJeg ville ikke brukt «Nyskapende forskning» om dette. «Ny forskning « er nøkternt og greit ordvalg

Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre? Sjødeponier i Norge - kan de gjøres bedre? Presentation Transcript

  • Sjødeponier i Norge-kan de gjøres bedre? Astri JS Kvassnes, AndrewSweetman og Anders Hobæk
  • Hvem er NIVA?• Norsk institutt for vannforskning• Uavhengig stiftelse og tverrfaglig forskningsinstitutt• Medlem av Miljøalliansen• En liten andel av driften finansieres fra Miljøverndepartementet Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • • 220 ansatte, der omtrent 20 arbeider med gruverelaterte problemer• 40 års erfaring med miljøpåvirkning av gruveavrenning og sjødeponering• Kompetanse innen hydrografi, modellering, marin og ferskvannsbiologi, økotoks, miljøkje mi, geologi, bergteknikk samt forskningslaboratorium
  • Innhold• Hvor kommer dette bergverksavfallet (avgang) fra og hvorfor er det så mye?• Hva er sjødeponier og beste tilgjengelige teknikker (BTT) for etablering og drift (TA-2715)?• Hva er effektene av dette for fjorder• Hva er uunngåelig og kan noe gjøres bedre?
  • Hva er avgang?Gruve Oppredning Photo Kvassnes/NIVAPhoto Kvassnes/NIVA Photo Kvassnes/NIVAAvgang ProduktPhoto Iversen, NIVA Photo Wikipedia – iron ore Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Landdeponier er vanligst 14 km2 ved Aitik (photo E. Iversen, NIVA) Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Kvassnes et al. (2009)AktivePlanlagteTidligere Norge har 22/23 sjødeponier fra bergverk, i tillegg til annen partikkeldeponering De aller fleste tidligere deponiene ble ikke utført etter dagens BTT
  • Så hvorfor sjødeponi?• Det er billigere (1/3) (Coumans 2002)• Det er penere å se på (for oss)• Ingen risiko tilknyttet dambrudd (nedbør, klimaendringer…)• Mindre behov for langtids vedlikehold Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Hvorfor ikke?• Nedslamming vil begrense livsvilkårene, særlig til infauna, i deponiområdet mens det legges avgang der• Det kan være utfordrende å holde avgangen der man har tenkt at den skal havne – derfor kan randsonen bli større enn man hadde forutsatt• Noen avgangstyper inneholder naturlige og tilsatte kjemikalier som kan påvirke liv i fjordene• Det er ikke umiddelbare måter å kontrollere eller inspisere deponiene• Kan forstyrre klekke- og gyteområder for kommersielt viktige arter og man må være forsiktig med områder som inneholder utryddingstruede arter Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Forskrifter• Vannforskriften overstyrer forvaltningen av sjødeponiene• Vannforskriften tillater “sterkt modifiserte vannforekomster” under spesielle forutsetninger• Krav om rehabilitering etter bruk Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Norsk BAT-forslagTA-2715/Klif
  • Beste tilgjengelige teknikker – hva kan sjødeponier være?Sjødeponier innebærer Sjødeponier skal ikke Avgang nedført som  Være strandkantdeponier avgang- eller påvirket av bølgeslag sjøvannsslurry gjennom et rør til  Føre til reduserte lysforhold under et stabilt for alger sprangsjikt i sjøvann  Være i fjorder som tidvis Et rør som bør være har fullstendig omrøring avluftet  Ut i det åpne havet Deponert bak en barriere, for  Reagere med sjøvann eller eksempel en være giftig for omgivelsene moreneterskel  Dekke et område med stor økologisk verdi
  • Hva er avgang? Gruve Oppredning Photo Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVAAvgang (avfall) Verdifullt produktFoto Iversen/NIVA Photo Wikipedia – iron ore Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • Avgang i et fjordbasseng Sjødeponiet vil dekke til sjøbunnen i deponiområdet -Nedslamming er hovedpåvirkningen Det vil skade / endre sjøbunnen akkurat der-organismer og funksjoner som ikke kan flytte vil gå tapt i deponeringsperioden Avgangen må være inert (stabil, lite reaktiv)– ellers kan sjøvannet og det som lever i det påvirkes også lenge etter avslutning
  • Modningspyramiden (endret etter Bachu et al., 2007) Astri JS Kvassnes 07.05.2012
  • BTT må baseres på lokalkunnskap Fysiske forhold• Dette innebærer ikke nødvendigvis kun strømmålere – målinger av lagdeling i sjøen – modeller – Kyststrømmen må med• Noen fjorder kan røres om om våren• Om vi visste mye om mange fjorder ville dette være lettere å forutsi – Må basere dette på grunnlagsundersøkelser
  • Ny forskning blir veldig viktig• Økosystemfunksjoner• Eksisterende sjødeponier – har det gått bra eller dårlig?• Uforurensede fjorder er i liten grad undersøkt (forurenser betaler)• Rehabilitering – hvordan kan man gjøre det?• Krav til hva som må gjøres i grunnlagsundersøkelser?
  • Populasjonsgenetikk• Mangfold innen populasjoner• Variasjon mellom populasjoner• Metapopulasjoner og konnektivitet HOB 15.11.2011 18
  • Strandkantdeponiet i 07.05.2012 Astri JS Kvassnes Ballangen
  • Hvordan kan vi oppnå kunnskapen vi trenger?• Forskning på forbedring av BTT• Forskning på fjorder som sådan – og forurensingspåvirkede fjorder• Forskning om alternative måter å behandle avgang på?• Kan avfall og tiltak rundt deponier gjøre forholdene bedre?
  • Konklusjon• Industrien har ofte behov for lagring av store mengder avfall• Hvis landet ønsker denne virksomheten må man finne gode lagringsløsninger• Sjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT og må driftes etter BTT• Norge har kystlokaliteter som gjør sjødeponiering mer aktuelt her enn i andre land
  • Konklusjon forts.• Vi har hovedsakelig kunnskap fra fjorder der det kan bli eller har blitt forurensing• Generelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorder• Etablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelser og gode KU-vertøy• Ny forskning kan gi viktig forståelse av hvordan man kan gjøre sjødeponering bedre i Norge