Sosialantropologi tekst:
Diplomoppgaven våren 2010.




Den nye ungdomskolen på Svortland – Bømlo

En generator for et akt...
På Bømlo treng du ikke å ha flaks for å fange fisk. Blant holmer og skjær ut på
havet er du garantert fisk. En dag på sjøe...
Svortland – kommunesenter i Bømlo kommune:
Alle kommunens offentlige kontorer ligger i sentrum på Svortland, der også et
k...
stedsoppfatninger. Alle disse forståelsene tar utgangspunkt i at steder er sosialt
konstruerte og skapes både i en subjekt...
slik det faktisk framtrer, helhetlig med romstruktur og karakter. Utgangspunktet er at
liv og sted er en enhet, at alle me...
vannet bør utbedres og det bør gjøres andre tiltak for å øke aktiviteten og
attraktiviteten til den mindre parken som er u...
elevene og kan miste kontrollen, svake elever og elever med konsentrasjonsproblemer
får særlige vansker, og individualiser...
Skole i et videre perspektiv
Ovenfor er beskrevet fysiske og sosiale rammer for et godt læringsmiljø, dette vil
også kunne...
skolens evne til å henge med i den digitale utviklingen. De må følge med, vite hva
som skjer og bruke det som er relevant ...
yrkesutøvelse og som aktive deltakere i samfunnsutviklingen. En slik utvikling av
unges kompetanse kommer i midlertidig ik...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Svortland BøMlo 1

878

Published on

Published in: Technology, News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
878
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Svortland BøMlo 1

  1. 1. Sosialantropologi tekst: Diplomoppgaven våren 2010. Den nye ungdomskolen på Svortland – Bømlo En generator for et aktivt sentrum og som identitetsskaper for ungdom i et globalt delingsperspektiv. Stedet er det trygge, sikre utgangspunktet hvorfra vi orienterer oss i verden og ordner våre opplevelse av den. BAS: Bergen arkitektskole Gaute Aas 18.02.10
  2. 2. På Bømlo treng du ikke å ha flaks for å fange fisk. Blant holmer og skjær ut på havet er du garantert fisk. En dag på sjøen er en uforglemmelig opplevelse. Skjærgården, med sine mange øyer og holmer, trange sund og lune viker, samt kanalene, gjør Bømlo til ei perle for båtturister. Slik markedsføres ofte Bømlo kommune til turister fra inn og utland. Men vi vet samtidig at Bømlo er noe mer en dette. Øya består av mennesker, gamle som unge. Ofte lever disse adskilte liv, og de eldres tradisjoner og kunnskaper blir ofte vanskelig å overføre til neste generasjon. De unge mennesker på Bømlo assosierer seg ikke lengre med fiskeredskaper, vinterstormer på havet eller sauehold i lyngheiene. En ungdom på Bømlo er i dag like mye en del av den store verden gjennom interaktiv medier som en ungdom fra f. eks Berlin eller London. Hvordan møte denne nye tid på Bømlo og gi ungdom en identitet og tilhørighet både i den lokale og globale verden, gjennom bygging av en ny ungdomskole ved kommunesenteret Svortland. Kommunen Bømlo Kommune ligger lengst sørvest i Hordaland fylke og danner sammen med Sveio kommune utløpet av Hardangerfjorden. Etter at Trekantsambandet ble ferdigstilt i 2001, er kommunen blitt knyttet nært sammen med infrastrukturen på fastlandet og har en god forbindelse både til Bergen i nord og Haugesund i sør. Selv om folketallet i enkelte områder har hatt en svakt synkende tendens, er det generelt stigende. I 1985 var innbyggertallet 9530 og pr 1.1.2003 var det steget til 10867. Om lag 35 % av befolkningen arbeider i industri-, bygge- og anleggsvirksomhet, og fra 1980 til 2002 steg dette tallet med 3 %. Primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fiske har imidlertid gått tilbake, fra 11 % til ca 7 % i løpet av samme tidsrom. I dag arbeider bortimot 58 % av befolkningen i tjenesteytende næringer, og dette antallet har holdt seg forholdsvis stabilt i de siste 22 årene og har kun steget med 1 % (Statistisk sentralbyrå). Bømlo er en utpreget kystkommune som består av hovedøya Bømlo og øyene Moster og Goddo. I vest er landskapet småkupert, lavt og skogbart, mens det i øst er noe mer skogrikt. Sentralt på Bømlo hever Siggjo seg til 473 moh. Bømlo ligger i den kaledonske foldesonen med sterkt omdannede kaledonske skifer i sør og dyperuptiver i nord. I tillegg kommer 901 andre øyer, holmer og skjær. Til sammen har de et areal på 231 km2. Av dette er 14 km2 jordbruksareal og 35 km2 produktiv skog. Resten utgjøres av uproduktiv skog og et mer småkupert, lavt og skogbart berglandskap - kalt marginalområder. I dette landskapet er det også at de fleste beiteområdene i kommunen befinner seg. I de senere år har det blitt et økende press på disse «sovende» arealene i kommunen, ikke minst på grunn av den nyetablerte fastlandsforbindelsen. Områder som før var lite tilgjengelige er nå blitt attraktive hytte- og boligområder for arbeidstakere på fastlandssiden. Private eiendomsselskaper frister med gode inntekstmuligheter for utbyggere. Et annen virkning på landskapet er forårsaket av redusert husdyrhold og beitebruk, noe som bidrar til økt gjengroing, ikke minst av einerkratt, som trives svært godt i det milde kystklimaet.   1  
  3. 3. Svortland – kommunesenter i Bømlo kommune: Alle kommunens offentlige kontorer ligger i sentrum på Svortland, der også et kommersielt senter har utviklet seg med butikker og kjøpesenter, som tilbyr et bredt spekter av produkter. Det nye kulturhuset har blitt en del av sentrum, kommunebiblioteket er lokalisert til Svortland. Til nå har Svortland utviklet seg slik mange andre bygder og tettsteder i landet - fra plan til plan uten et overordnet mål. Det er nok plass å ta av sier man og forbruket blir der etter. En følge av dette er at bilen er blitt et helt nødvendig fremkomstmiddel. På denne måten fortsetter man å skape avstander mellom folk og de daglige gjøremål. En utvikling av tettstedet Svortland innebærer en polarisering av elementene innmark og utmark, natur og kultur. Fortetting betyr også klargjøring av elementene vi omgir oss med. Vi kommer tettere inn på, kanter og mellomrom blir tydeligere og defineres. Det er nå politisk besluttet at Svortland skal få ny ungdomskole, som i likhet med den som ligger der i dag skal betjene omkringliggende barneskoler i kommunen. Skolen som står der i dag er fra 60-tallet og tilfredsstiller ikke dagens krav til skole som et stimulerende og utviklende undervisningsmiljø med universell utforming. Det er bestemt at den nye skolen skal plasseres i samme tomteområde som den gamle skolen ligger på i dag. Ungdomskolen slik den ligger i dag er plassert ved inngangen til sentrum. Det vil si at den ligger der som en port langs hovedveien og oppleves som grensen mellom det å være utenfor eller innenfor sentrum. Når man passerer skolen er man ”i sentrum”, før man har passert skolen er man ”utenfor sentrum”. På engelsk kalles vår offentlige folkeskole for public-school. Kanskje det engelsk ordet kan hjelpe oss til å forstå en skole som et hus for alle, der intensjonen / streben i arkitekturen bør være å skape en sammenheng og integrering i det offentlige rom, og de ulike elementer og sammenhengen der skolen inngår. Dette skulle innebære flere ulike nivåer: 1) Mobilitet og nettverk av ulike strukturer, 2) tetthet og/eller åpne steder, 3) programmerte deler og/eller tilfeldig intensitet, 4) kvalitet og utvikling. Alt dette for å løfte skolen frem som et samfunnsbyggende element på tettstedet Svortland. Den nye ungdomskolen kan generere aktivitet og være et positiv tillegg til sentrum, for et aktivt kommunesenter både på dagtid og kveldstid. Identitet og sted Sted har betydning for menneskers liv. Gjennom hele livet forholder vi oss til steder. Vi ser verden fra vårt sted. All menneskelig praksis foregår i en kontekst, hvor stedet inngår som et betydelig element (Brattbakk 1999). Én vanlig måte å dele inn forståelsen av sted på er å betrakte det ut fra tre hovedretninger. Den første ser sted som bakgrunnsramme (objektiv), ofte med fokus på de ytre, materielle og fysiske sider ved stedet der sosiale interaksjonen og aktiviteter foregår. Den andre ser Sted som opplevelse (subjektiv) og legger vekt på den indre, subjektive opplevelsesmessige dimensjonen. Menneskelig handling sees ikke som et resultat av hvordan omgivelsene objektivt sett er, men av hvordan vi tolker og opplever dem. Den tredje forståelsen ser Sted som sosial kontekst (intersubjektiv) der man antar at mennesker som bor på samme sted utvikler tilnærmet like måter å oppleve stedet på (Dale 1994), eller det utvikles flere parallelle kollektive   2  
  4. 4. stedsoppfatninger. Alle disse forståelsene tar utgangspunkt i at steder er sosialt konstruerte og skapes både i en subjektiv og intersubjektiv forstand. Stedstilknytning eller stedsidentitet er et viktig element for oppbygging av vår egendentitet. Stedsidentitet antar ulike former og grader og kan forstås på forskjellig nivå. Stedsidentitet handler om hvordan folk er knyttet til stedet. Stedet er det trygge, sikre utgangspunktet hvorfra vi orienterer oss i verden og ordner våre opplevelse av den (Relph 1976). Når vi vektlegger det trygge og sikre, er det fordi vi som mennesker har behov for en viss struktur og sammenheng i tilværelsen. Å se verden som steder forenkler og klargjør vårt bilde og vår erfaring av verden. Stedet forstått som stedstilknytning er en eksistensiell tilnærming til stedet som kobler det til vår selvidentitet. Steder og deres identitet er i kontinuerlig endring. Sted er ikke bare en gitt, statisk ramme for sosial interaksjon, men noe som skapes og gjenskapes kontinuerlig som del av den sosiale aktivitet (Dale 1994). Ungdom som selv er i en livsfase der egenidentiteten ofte er under utforming og i endring kan være særlig sensitive for hvordan stedets identitet og endringer virker inn på deres selvidentitet. Dette bør ikke tolkes dit hen at ungdom kun er sårbare i en slik situasjon. Ungdom kan selv være blant dem som har sterkest ønske om stedsendringer, og som også kan oppleve de størst konsekvenser av stedsendringer, både på godt og ondt. Stedsanalyse og stedsforståelse Stedsanalyse utgjør et felles grunnlag for stedsforståelse, diskusjon og planlegging, og var på 80- og 90-tallet en viktig del av plangrunnlaget for by og tettstedsutviklingen i Norge. Denne typen stedsanalyser bygger på kunnskap om stedets historiske utvikling og inneholder oppsummeringer og konklusjoner basert på fysiske forhold vedrørende stedets forutsetninger. Stedsanalyse kan brukes som ledd i en stedsutviklingsprosess eller ved bl.a. fortetting, utbedring av veger og gater og estetiske kvaliteter samt utviklingsmuligheter. Intensjonene ved bruk av stedsanalyse kan variere. Jeg vil i min oppgave bruke stedsanalyse instrumentelt for å belyse en avgrenset planoppgave, nemlig bygging av ny ungdomskole. Og da med tanke på plassering, sosiale aspekter, mulighet for bruk av skolen gjennom store deler av dagen/kvelden og særlig hvilke muligheter den nye skolen kan gi ungdom på Bømlo i form av tilhørighet både i et lokalt men også globalt perspektiv. Med andre ord hvordan tilpasse en skole både med henblikk på ungdommens krav men også som et nybygg som kan generere og aktivisere Svortland sentrum til et aktivt og fargerikt miljø, til beste for kommunen. De metoder som jeg tenker å ta i bruk, både alene og i kombinasjon med hverandre bygger på ulike tradisjoner innen stedsform og landskapsanalyse: en kunsthistorisk tradisjon, en tilnærming basert på visuelle analyser, tolkninger som søker å fange arkitekturens indre sammenhenger samt analyser som søker en helhetlig tolkning. I dette inngår også landskapsanalyser. Stedsanalyse I tillegg til å betrakte stedsutvikling som fysiske endringer i et landskap kan en også se den som en sosial og kulturell prosess. Det er de sosiale erfaringene og relasjonene som former steder og som utgjør en virkelighet for de som bor, oppholder seg og har interesser i stedenes utvikling. Den kvalitative stedsanalysen søker å beskrive stedet   3  
  5. 5. slik det faktisk framtrer, helhetlig med romstruktur og karakter. Utgangspunktet er at liv og sted er en enhet, at alle menneskelige aktiviteter må lokaliseres og utformes. Stedet er rammen rundt hverdagslivets konkrete ting og hendelser. Gjennom å avdekke og forstå stedskvaliteter vil den kunne styrke respekten for stedet og gi rettledning for planlegging og bygging. Den gir grunnlag for lokalisering, gruppering og utforming av ny bebyggelse og for bevaring av eksisterende elementer av landskapsmessig og arkitektonisk art. Gjennom bygging av ny ungdomskole nær sentrum ønsker jeg å styrke stedets identitet med henblikk på innbyggernes ”indre selvfølelse” og deres ”ytre anseelse”. - Å gi Stedet en ”ny image”. Valg av skolen som arena – ungdomsskole Med skolen som arena for sentrumsutvikling er det viktig å få fram ungdommens allmenne oppfatninger og ønsker for stedet. Nytt skolebygg som arkitektonisk oppgave er valgt av flere grunner. For det første er dette en etablert arena hvor all ungdom på stedet møtes, og hvor læring og faglig arbeid står i sentrum. Skolen kan fungere som en god arena for medvirkning hvor man kan slå sammen flere mål; engasjerende prosjektarbeid om nærmiljø, demokratilæring, stedsidentitet, sentrumsutvikling og planprosesser. Skolen er dessuten obligatorisk for alle, og arbeidet kan generere en form for bevisstgjøring, opplæring og erfaring, Dermed er det også en praktisk erfaring som bygger opp under skolens oppgave i forhold til å lære elevene å bli aktive deltakere i demokratiet. Ungdommens erfaringer med stedet Det viser seg at ungdom hyppig benytter tilbud og møtesteder i Svortland sentrum. De viktigste grunnene til å oppholde seg i sentrum er shopping, å gå på kafé, kino, konserter, bibliotek, treffe venner og ”henge rundt”. Det nye Kulturhuset er et av de viktigste møtestedene. Ungdom tiltrekkes med andre ord først og fremst til sentrumsområdet i kraft av å være sosiale, konsumenter og kulturinteresserte. Andre aktiviteter, som for eksempel organiserte fritidstilbud, foregår som oftest utenfor sentrum. Den nye ungdomskolen skal plasseres i et område som ligger mellom sentrum og det organiserte fritidstilbudene utenfor sentrum. Sentralt i studien vil også være å få frem hvilke steder som oppleves som trafikkfarlige, der ungdommens vurderinger først og fremst bygger på deres erfaringer som gående og syklende. Flere steder mangler fortau og fotgjengeroverganger, gang- og sykkelvei eller gatebelysning. Gjennom jevnlig bruk har de unge dermed ”kvalifiserte” preferanser og synspunkter på både hvordan sentrum kan utvikles til et bedre sted å være for beboerne i dag og for å imøtekomme en fremtidig befolkningsvekst. Innspill til kommunedelplan En aktiv ny skole skaper et aktivt sentrum. Den nye skolen vil inngå som en møteplass for flere brukere en bare ungdomsgruppen. Ved f. eks å legge biblioteket til skolen vil en få en stor aldersspredning i bygningen, og bygningens åpningstider vil bli forlenget. Voksenopplæring på kveldstid og norskopplæring for innvandrere vil også kunne inngå i den nye skoleutformingen. Skolegården ligger nær sentrum og vil vil med det kunne bli et sosialt møtested også utenfor skoletiden. En bør sørge for at ny struktur knyttes til eksisterende tettsted og bebyggelsesstruktur. Området ned mot   4  
  6. 6. vannet bør utbedres og det bør gjøres andre tiltak for å øke aktiviteten og attraktiviteten til den mindre parken som er under utarbeiding. Parken er planlagt plassert mellom skolebygningen og sentrum. Dette vil muliggjør en vandring mellom sentrum og skolen, mellom kulturhuset og skolen, uten å måtte bevege seg på trafikkfarlige strekninger. Temaet skolebygg Skolen har en sentral plass som verdi- og kunnskapsformidler i barns og unges liv. Skolen har i alle land spilt en viktig rolle som nasjonsbyggende, homogeniserende institusjon (Rousseau). Denne rollen er fortsatt sterk og lett gjenkjennelig i den norske enhetsskolen. I Norge er den offentlige enhetsskolen fortsatt nesten enerådende, og mer enn 98 % av elevene går på offentlig grunnskole (SSB 2001).   Temaet skolebygg og læring er stort og berører flere underområder. Ulike fagområder som er representert i litteraturen, inkluderer blant annet arkitekter, miljøpsykologer, samfunnsgeografer, pedagoger og byggingeniører. Det medfører at teoriene på området har ulik vinkling avhengig av teoretisk bakgrunn, og at fokuset i empiriske studier er mangfoldig. Det er uilke innfalsvinkler til hvordan skolebygg kan påvirke barn og unges skolehverdag. Som arkitektprofessor Henry Sanoff formulerer det: The physical environment can be considered as the second teacher since space has the power to organize and promote pleasant relationships between people of different ages, to provide changes, to promote choices and activities, and for its potential for sparking different types of social cognitive, and effective learning. (Sanoff 2001: 1). Studier viser at barna legger merke til den faktiske arkitekturen og skoleområdet generelt. De opplever, og har meninger om hva de finner estetisk og stygt, og hvordan fysiske rammer påvirker deres skolehverdag. Et annet viktig tema er klassestørrelser. Dette temaet står sentralt i pedagogisk forskningshistorie. Forskning på klassestørrelser og læringsutbytte bør ses i sammenheng med dagens debatt om baseskoler versus tradisjonelle skoler. Baseskolene har en struktur som ofte fører med seg store samlingsrom til fellesundervisning, mens mindre grupperom blir brukt til aktiviteter med høyere grad av elevmedvirkning. Baseskoler har betydd at det tradisjonelle klasserommet har blitt satt på sidelinja. Hvis vi sammenstiller de studier som er gjort på baseskoler og studier gjort på tradisjonelle skoler kan vi generelt konkluderte som Horowitz for nøyaktig tretti år siden: At this time, the evidence from evaluation studies of the open classroom's effect on children is not sufficiently consistent to warrant an unqualified endorsement of that approach to teaching as decidedly superior to more traditional methods. But there certainly is enough evidence now to defend the idea that open classrooms should be supported as viable alternatives where teachers and parents are interested in having them (Horowitz 1978: 26) Mediedebatten om klasserom versus baser har vist argumenter på begge fronter. De utdrag vi har trukket frem viser følgende: Positive sider ved klasserommet er; en trygg og forutsigbar struktur for elevenes skolehverdag som sikrer den viktige klassesamtalen, der elever knytter sterke vennskapsbånd og lærer samarbeid og det å innordne seg i kollektivet (Opseth 2007, Stephansen 2007). Negative sider ved åpne landskap er; mye tid går bort til organisering, mye støy, lærer får mindre kontakt med   5  
  7. 7. elevene og kan miste kontrollen, svake elever og elever med konsentrasjonsproblemer får særlige vansker, og individualiserte og fleksible arbeidsformer kan forsterke sosial reproduksjon. Positive sider ved åpne landskap er; tettere lærersamarbeid gir bedre undervisning, ulike romløsninger gir variert undervisning, godt tilrettelagt for tilpasset opplæring, og lærere har lettere for å gi og motta råd (Larsen 2008). Fysisk miljø og læringsutbytte Det er mange studier om hvordan og hvorvidt det fysiske miljøet virker inn på elevenes læring og trivsel, men konklusjonene er ikke helt entydige. En del studier hevder at det er en klar eller åpenbar sammenheng mellom det fysiske miljøet (i hovedsak bygningsstandard) og læring og trivsel (Lackney 1999, Björklid 2005). Dette støttes også av den grundige undersøkelsen til Svenska Kommunförbundet (2003), som viste at den fysiske standarden har noe å si for hvordan ledelse, lærere og elever oppfattet skolens faglige nivå. I den viktigste norske kvantitative studien (Imsens studie fra 2003), er analysene vist på en meget god måte. Hennes multivariate analyser viser at elever som vurderer det fysiske miljøet som godt også har høy trivsel i skolen. Studier av elevers oppfatninger om fysiske omgivelser viser at de bruker miljøet rundt seg for å forstå seg selv og sosiale sammenhenger, og at de er svært opptatt av sine fysiske omgivelser. Det pekes videre på at for elevene er at også skolegården og skolens utemiljø en viktig del av disse fysiske omgivelsene. Skolebygg og pedagogiske trender Det er viktig å påpeke at de fysiske rammene kan virke både stimulerende og hemmende på læringsmiljøet. Om de fysiske rammer stemmer overens med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene stimulerende. Om de fysiske rammer er i uoverensstemmelse med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene hemmende. Utfordringen er at trender innen pedagogikken har mye kortere levetid enn skolebyggene. Det er da en utfordring at nye skolebygg bør utformes slik at bygningen lett kan tilpasses nye pedagogiske trender. Gunn Imsen poengterer at elevens læringsutbytte må forstås bredt for å være i samsvar med skolens overordnede målsetting. Roald Jensens (2006) syn på læringsmiljø bygger nettopp på en slik vid forståelse av læringsmiljøet. I følge Jensen kan et læringsmiljø forstås som de faktorer som påvirker elevenes læring og samspillet mellom disse faktorene. Til grunn for denne modellen ligger et syn på læringsmiljøet som dynamisk og foranderlig. Læringsmiljøets faktorer påvirker gjensidig hverandre og aktørenes atferd i skolehverdagen. Videre poengterer Jensen at et læringsmiljø kan forstås som avgrenset eller som utvidet. En elev som befinner seg i et rom hvor det foregår læring kan sies å være et avgrenset læringsmiljø, mens skolen som organisasjon og dens omgivelser er en utvidet forståelse av læringsmiljøet. Roald Jensen (2006) har utarbeidet en modell som lettere kan synliggjøre kompleksiteten i et læringsmiljø. Modellen tar utgangspunkt i elevens læring og inkluderer flere didaktiske kategorier som mål, verdier, innhold og arbeidsmåter. Dette betegner Jensen som det individuelle nivået. Deretter vil gruppestørrelse og sammensetning av elever ha betydning for læringsmiljøet. På skolenivå er faktorer som skolens struktur, kultur og fysiske rammer avgjørende for læringsmiljøets helhet.   6  
  8. 8. Skole i et videre perspektiv Ovenfor er beskrevet fysiske og sosiale rammer for et godt læringsmiljø, dette vil også kunne gjelde for den nye ungdomskolen på Svortland. Men hva med ungdommen selv? Deres identitet og interesser? Kan et slikt læringsmiljø samsvare med ungdommens interesser? For å besvare dette må vi se på hvem ungdommen på Bømlo er. Selvsagt er dette ingen absolutt homogen gruppe. Trekker man inn den stadig økende gruppen av innvandrer barn, får vi også ulike kulturperspektiver med i debatten. Bømlo har i dag også et eget asylmottak for mindreårige flyktninger som kommer alene til Norge. Undersøkelser blant ungdom viser at ungdommer er storbrukere av sosiale nettsteder. 77 % av ungdommene bruker Facebook hver uke. YouTube har også mange brukere, og 71 % av de unge er innom YouTube ukentlig. Internetts dynamiske utvikling er en plattform for innovasjon og delingskultur, og handler i seg selv om delingskultur. Den digitale generasjonen er en av driverne i denne delingskulturen. En omfattende studie av amerikanske ungdommers bruk av digitale medier, gjennomført ved University of California, viser at tenåringer -lever og lærer gjennom de nye digitale mediene. Undersøkelser viser at fritidsbruken i liten grad gjenspeiles i skolebruken. Det er liten grunn til å tro at det ser annerledes ut for elever ved ungdomskolen på Svortland. Det er grunn til å tro at ungdom på Bømlo bruker like mye tid og er like ofte koblet opp mot den digitale delingsstrukturen- internet, som ungdom i f. eks Berlin, Tokyo eller London. Hvorfor ikke ta dette på alvor og planlegge for en skole som er en del av den store verden, samtidig som ungdommen integreres bedre i det lokale miljø i sentrum av Sortland gjennom skolen fysiske plassering. It is hard to believe that less than a decade ago these technologies barely existed. Today’s youth may be coming of age and struggling for autonomy and identity as did their predecessors, but they are doing so amid new worlds for communication, friendship, play, and self-expression» (Ito, 2008). Lokal skole i et globalt læringsmiljø: The electric age, when our central nervous system is technologically extended to involve us in the whole of mankind and to incorporate the whole of mankind in us, we necessarily participate ... in the consequences of our every action. Marshall McLuhan. Både PC-en og Internett er ifølge Zittrain (2008) skapt gjennom leken eksperimentering, ikke minst sprunget ut av ikke-kommersielt motivert akademisk forskning. Gjennom -kreativ delingskultur genereres bruksområder utenfor opphavsmennene og produsentenes ambisjoner og kontroll. PC var opprinnelig uten innhold da den ble sluppet løs, men fikk mening og nyttig innhold ved at andre enn produsenten utviklet programmer og tjenester. I dag er maskinene sterkere og nettene raskere. Faren nå – ifølge Zittrain – er lukkede systemer, programmer og maskiner. Det er viktig at vi brukere ikke bare er passive konsumenter, men aktivt deltagende. Sosial web og utvikling av digital kompetanse er viktig for den enkelte og en forutsetning for videre utvikling av en delingskultur. Under ITUs konferanse om sosial web og læring kommenterte flere innledere at skolen og sosial web er i utakt. I norske skoler finnes det to poler i debatten om sosial web og læring. Noen skoler ønsker å stenge sosial web ute, mens andre ønsker å prøver ut læringspotensialet. Neil Selwyn fra London Knowledge Lab er skeptisk til   7  
  9. 9. skolens evne til å henge med i den digitale utviklingen. De må følge med, vite hva som skjer og bruke det som er relevant som pedagogisk hjelpemiddel. Politikere og byråkrater begeistres lett og har store vyer om digitale løsninger. Sosial web alene løser ikke alle pedagogiske utfordringer. Elever må selvsagt også lære på tradisjonelt vis for å opparbeide evne til problemløsning og kritisk tenkning. Men alle som arbeider i skolen må beherske den digitale utviklingen for å forstå ungdom. Og skolens arkitektoniske utforming må skape et arbeidsmiljø som samsvarer med samtidens identitet. Selwyn er opptatt av undervisningssystemene må «reskolere seg, ikke deskolere seg». Skolen må hele tiden justere seg, men ikke abdisere som et sted hvor det også skal legges egne premisser for læring: «Whilst many technologists are happy to argue for a deschooling of society, this presentation contends that there is little sense in denying the permanence of the school in late-modern capitalist society. Rather we need to seek to reconcile schooling with the challenges of digital technology, and explore opportunities for a realistic re-imagining of the nature of digital technologies and – where possible – the educational settings that they are used in» (Selwyn, 2008). Deltakelse på nettet er ikke uten risiko, og stiller krav til en kritisk kompetanse. De unges sosiale aktiviteter på nettet er ofte tilgjengelig for offentligheten, og kan ha mer langtrekkende konsekvenser enn for tidligere generasjoner. Omverdenen har normalt liten interesse av aktivitetene i nettsamfunn, men det finnes eksempler på at bilder og tekst fra nettsamfunn har fått internasjonal oppmerksomhet. Det er et paradoks at disse aktivitetene i mange tilfeller er de som i minst grad skjer med veiledning fra mer kompetente, som foreldre eller lærere (Jenkins, 2006). Den amerikanske forskeren danah boyd understreker at de voksne har et ansvar for å utdanne unge til å navigere i et Internett som i stor grad er skapt av brukerne. Heller enn å stenge sosiale nettsteder ut av skolen, kan dette taes inn i undervisningen som en del av den virkeligheten ungdom skal utdannes til (boyd & Ellisson, 2007). Forskning tyder også på at nettsamfunn brukes til et mangfold av aktiviteter, også læring. Informasjonssamfunnet Medieforskeren Henry Jenkins fremhever at vi er i ferd med å bevege oss fra et skille mellom de som har tilgang til teknologi og de som ikke har det, mot et skille mellom de som har den kulturelle og sosiale kompetansen til å bruke teknologien i mer «nyttige» sammenhenger og de som ikke har det. Når samfunnet i stadig større grad blir knyttet sammen i nettverk, skapes det uformelle kunnskapsfellesskap som vi ikke vet hvordan vil påvirke samfunnet fremover (2006). Ungdom utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, som i liten grad forstås eller verdsettes av voksne. «It might surprise parents to learn that it is not a waste of time for their teens to hang out online», sier forskeren Mizuko Ito (2008), som har skrevet rapporten fra studien. «There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age» (Ito, 2008). Digital dannelse hos dagens barn og unge handler om en evne til å håndtere forandringer og komplekse utfordringer, nærmere bestemt at den bør være det som kan kalles transformativ. Det handler ikke bare om hva de unge kan, men også i hvilken grad de kan nyttiggjøre seg kunnskapen i andre sammenhenger – som i senere   8  
  10. 10. yrkesutøvelse og som aktive deltakere i samfunnsutviklingen. En slik utvikling av unges kompetanse kommer i midlertidig ikke automatisk, og kan ses som en sentral oppgave for skolen i tiden som kommer. Sammendrag I vår tid kommer en ikke utenom begrepet Universell utforming i offentlige bygninger. Jeg mener at vi må se kravet i et bredere og mer utfordrende perspektiv. Den digitale delingskultur – Internett, er etter mitt syn et godt svar på universell utforming. Alle kan delta, uavhengig kjønn, alder, kulturell bakgrunn. Den stiller ikke krav til sosial bakgrunn, fysiske og psykiske ferdigheter eller særinteresser. Gjennom god pedagogisk veiledning og et fysisk læringsmiljø som samsvarer til den nye digitale skole hverdagen, kan vi skape en ny ungdomskole der samtalen går på tvers av kultur, der elever kan lære av hverandres tanker og verdioppfatninger. Dette kan bidra til å etablere en skole for ungdommen som samsvarer med deres interesser og pedagogiske motivasjon. I historiske nedtegninger er det Snorres kongesoger som omtaler Moster på Bømlo. I "Soga om Olav Trygvason" står det: "Då kongen kom siglande over havet frå vest sette han fyrst fot på Moster. Her let han syngje messe i telta på land, og sidan let han rita opp grunnen til den fyrste kyrkja som sidan vart reist." Dette er seinere tidfesta til året 995. Då kong Olav Haraldson (Olav den heilage) hadde nedteikna den fyrste kristne landslova (Kristenretten), vart denne fyrst opplesen og vedteken på Mostratinget i året 1024. Bømlo har med andre ord sterke tradisjoner når det gjelder å ta del i brytningstid. Den første kristne landlova viser et skille mellom gammel og ny tro. Om identitet og samfunnsbygging. Det er nå tid for en ny brytningstid, der en på alvor integrerer det digitale mediet i den pedagogiske modell og arkitektoniske utforming. Skolen vil kunne gjøre ungdommen på Bømlo stolte av sin lokale identitet, samtidig som en gjør dem rustet til å være kritisk tenkende, og aktive deltagende i den fremtidige globale debatt arena. En skole for fremtiden!     9  

×