Sammendrag norsk språkhistorie

15,657 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
3 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
15,657
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
72
Actions
Shares
0
Downloads
270
Comments
0
Likes
3
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sammendrag norsk språkhistorie

  1. 1. Sammendrag norsk språkdebatt og språkplanlegging i Norge og NordenSpråk og samfunn i Norge på 1800-tallet1814 1830-åra 1840-åra 1850-åra 1860-åra 1870-åra 1880-åra 1890-åraSlutt på Wergeland, Innsamling 1853: Aasen 1862: 1878: 1887: 1892:dansketida: Welhaven og av eventyr og lanserer «Lydrett» Skoleundervi «Dannet Nordahlunion med P. A. Munch folkeviser. landsmålet rettskrivingsr sninga skal dagligtale» RolfsensSverige strides om eform gå for seg på blir lesebok har skriftspråket. Aasens Knudsen det talemålet opplesingssp særnorske grammatikk arbeider for 1869: barna bruker råk former og ordbok. fornorsking Skandinavisk rettskrivings Bjørnsons møte bondefortelli nger Landsmålet blir litteratur (Vinje: Dølen)Nasjonsbygging gjennom språk1814 – Norge blir først 17.mai, men går i union med Sverige 4.november samme år. - Ingen språklig revolusjon, grunnloven ble skrevet på dansk - Samme språk blir kalt dansk i Danmark og norsk i NorgeDet intellektuelle Europa mente at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon - Folkekulturen og folket var ansett som kjernen, ikke overklassen - Røtter hos den tyske filosofen Herder på slutten av 1700-tallet - Ideologien fikk senere navnet nasjonalromantikkenSkriftspråket var dansk, men talemålet var dialekter og en norsk variant av dansk - Overklassen brukte et talemål som bygde på det danske skriftspråket i ord og bøyinger, men med norsk uttale og noen innslag av norske ord og uttrykk - Kjernen i den norske språkstriden på 1800-tallet: skulle skriftspråket bygge på danske eller skulle det bygge på dialektene?Ellers i Norden – strid om språk i de områdene der man oppfatta at skriftspråket bygde på etfremmet talemål - Danmark og Sverige – hadde allerede etablerte skriftspråk - Finland og Færøyene – skapte egne språk i løpet av 1800-talletFinland var under Sverige fra 1300-tallet og svensk var det offisielle språket i hele kongeriket - Bibelen var likevel oversatt til finsk etter reformasjonen(for at finnene som ikke kunne svensk skulle forstå den) - I 1809 ble Finland avstått til Russland - 1863 – finsk innført som offisielt språk o En revidert utgave av «bibelfinsken», tok inn ord og former fra de østfinske dialektene - Kalevala av Elias Lönnrot utgitt i 1835 – nasjonalepos samlet inn i Karelen i Øst-Finland 1
  2. 2. - Finsk er et «kunstprodukt» skapt av språkfolk som et kompromiss mellom finske dialekter - Overklassen i Finland snakket svensk, men mange bestemte seg for å lære det finske språket fordi det var et sterkere uttrykk for den finske nasjonenFærøyene gikk fra dansk som språk til både dansk og færøysk - Færøyene er fremdeles en del av Danmark - I tilnærmet samme situasjon som Norge under Danmark, men avstanden mellom språkene er større - Folkediktinga, og spesielt balladene, var enda viktigere i skapninga av den nasjonale identiteten på Færøyene enn ellers i Norden, de har enn særegen balladetradisjon - Det moderne færøyske skriftspråket ble skapt av presten V.U. Hammershaimb rundt 1850Et nytt norsk skriftspråk: Ivar Aasen. Fornorsking av dansken: Knud Knudsen.I Norge ble det også skapt et nytt nasjonalt skriftspråk på omtrent samme tid som i Finland og påFærøyene - Ivar Aasen(1813-96) lanserte landsmålet i 1853, landsmålet bygde på de norske dialektene, men ble nemlig aldri det dominerende skriftspråket i Norge - En revisjon av det danske skriftspråket var det som viste seg å få gjennomslagskraft. o Gjøre det danske skriftspråket gradvis mindre dansk og mer norsk. - Henrik Wergeland(1808-45) var en av de første som tenkte seg en slik utvikling o Han blandet av og til inn norske ord i diktverkene sine, som ellers var skrevet på dansk - Fornorskingen av dansken var bare mulig fordi språkene var så like i utgangspunktet - Knud Knudsen(1812-95) ville reformere det danske skriftspråket med bakgrunn i ”den dannede dagligtale” o Den norske overklassen brukte danske og bøyingsformer, men med norsk uttaleEn rekke endringer i lovene når det gjaldt opplæringen på skolene fikk stor betydning. - I 1878 ble det bestemt at den muntlige undervisningen i norske skoler skulle gå for seg på elevenes talemål. - I 1885 ble landsmålet sidestilt med ”det almindelige Bogsprog” (=dansken), og i 1892 kunne de fleste skolene ta i bruk landsmål som opplæringsspråk. - 1887 – høytlesning skulle ikke lenger bygge på det danske språket, men på den dannede dagligtalen. o Dette ble problematisk fordi det ble forskjell på det som stod og hvordan det skulle uttales, i tillegg var det mange som ikke kjente til den dannede dagligtalen. - Mot slutten av 1800-tallet var det klart for de fleste at det rene danske skriftspråket måtte vike, i stedet for ville man få to ulike utgaver av norsk skriftspråk: o 1. Riksmål/bokmål med utgangspunkt i dansk o 2. Landsmål/nynorsk med utgangspunkt i Aasens skapte målformÅ gjøre samer og kvener norskeDet foregikk også en fornorsking for å gjøre samer og kvener til ”gode nordmenn” - Samene er et urfolk og har bodd i landet minst like lenge som den norske majoriteten. - Kvenene innvandret til Nord-Norge fra Finland i nyere tid, for det meste på 1700- og 1800- tallet 2
  3. 3. - Disse folkegruppene har stort sett fått leve i fred, men fra siste halvdel av 1800-tallet satte myndighetene i gang med en hardhendt fornorskingspolitikk. o Det ble forbudt å bruke samisk i skolen, bortsett fra som hjelpespråk i kristendomsundervisningen. o Seinere ble det opprettet internatskoler der alt skulle foregå på norsk. o Denne politikken fortsatte halt til en god stund etter den andre verdenskrigen.Språk og samfunn i Norge fra 1900 til i dag1900-10 1910-20 1920-30 1930-40 1940-50 1950-60 1960-70 1970-801901: 1910: 1929: 1933: NRK 1940-45: 1951: Ny 1964: Vogt- 1972: NorskLandsmålsrefo Landsmålsrefo Landsmål blir blir opprettet Verdenskrig tellemåte komiteen språkrådrm rm nynorsk og oppretta riksmål blir 1938: Nynorsk (1942-45: 1952: Norsk1905: Unionen 1917: bokmål og bokmål blir ”Quisling- språknemnd Utdanningseksmed Sverige Landsmål og reformerte rettskriving”) oppretta plosjonblir oppløst riksmål blir reformerte 1959: Ny Dialektbølge1907: Norsk- læreboknormaldansk blir (bokmål ognorsk riksmål nynorsk)1980-90 1990-2000 2000-i dag1981: Aksjon for 2000: Norsk språkråd”Liberalisering” språklig presenterer norsk framlegg tilav bokmålet miljøvern ny norm for både bokmål og nynorsk1981: NRK- Fornorskingmonopolet blir og 2004: Beiken-feidenopphevet norvagisering 2005: Ny bokmålsnorm godkjent av departementet 2011: Forlag til ny nynorsknorm lagt fram Fra norsk-dansk og landsmål mot ett norsk skriftspråk Da 1900-tallet begynte, var fremdeles det dominerende skriftspråket i Norge stort sett det samme som i Danmark. - Før 1900 var det svært få skolekretser som hadde tatt i bruk landsmålet. - I 1907 kom reformen som en gang for alle gjorde slutt på skriftspråkfellesskapet mellom Danmark og Norge. o Talespråket til den norske overklassen ble grunnlaget for det som fra nå av ble kalt riksmål. Samnorsk – målet for språkpolitikken fram til etter andre verdenskrig - Riksmål og landsmål ble forsøkt forent til samnorsk o Etter 1929 ble det offisielt kalt bokmål og nynorsk - To store språkreformer forsøkte å minske avstanden mellom de to målformene o Begge målformene tok inn tilnærmingsformer som i begynnelsen skulle være 3
  4. 4. valgfrie, men som så skulle bli obligatoriske1917 og 1938: De to store samnorskreformene1917-reformen – todelt reform - Riksmålet: De obligatoriske endringene i riksmålet var alltid slik at de bygde på det dannede dagligtale o De valgfrie endringene i riksmålet var slik at de bygde på dialektene, det var tenkt som en bru over til landsmålet - Landsmålet: Fikk samtidig former som i større grad enn Aasens språkform bygde på de østnorske dialektene - Det viste seg at de valgfrie endringene på riksmålssiden hadde problemer med å slå igjennom i praktisk språkbruk o Myndighetene fant ut at de måtte gå mer håndfast til verks hvis de skulle nå målet om ett norsk skriftspråk(samnorsken), det gjorde de i den neste reformenEksempler på endringer i 1917-reformenEndring EksempelObligatoriske endringer i begge målformeneSkrivemåte: aa blir erstattet med å maal > målHjemlig skrivemåte av mange fremmedord chocolade > sjokolade, cigar > sigar, nation > nasjon, eksplosion > eksplosjonRiksmålObligatoriske endringerSkrivemåte: æ > e i mange ord sætte > sette, læse > lese, dræpe > drepeld > ll og nd > nn hul > hull, fald > fall, mand > mannFormverk: bestm form flertall av substantiv hesterne > hestene, gjesterne > gjesteneValgfrie endringer bro > bro/bru, gulv > golv/gulv; sten >Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer sten/stein, løse > løse/løyse, løs > løs/lausFormverk: hunkjønn bestemt for entall (-eneller-a) og intetkjønn bestemt form flertall (-ene boken > boken/boka, bygden > bygden/bygda;eller –a) dyrene > dyrene/dyra, fjellene > fjellene, fjellaPreteritum av regelrette svake verb kastet > kastet/kasta, fisket > fisket/fiskaLandsmålObligatoriske endringerSkrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord beid > brei, lid > li, heid > heiFormverk: bestemt form flertall av substantiv hestarne > hestane, gjesterne > gjesteneValgfrie endringer draum > draum/drøm, haust > haust/høst, høyraLydverk: monoftong i stedet for diftong > høyra/høraFormverk: hunkjønn bestemt form entall og boki > boki/boka, soli > soli/sola, dyri >intetkjønn bestemt form flertall (-i eller -a) dyri/dyra1938-reformen - Bokmål: En del former ble innført som ikke kom fra ”den dannede dagligtale”, men som bare fantes i dialektene o Mange så på dette som en provokasjon - Da 1938-reformen skulle settes ut i livet etter krigen, ble det så sterk motstand mot den at myndighetene etter hvert bestemte seg for å avvikle hele samnorskprosjektet - Fram til andre verdenskrig hadde nynorsk vært i stadig framgang 4
  5. 5. o I 1944 hadde 34 % av alle grunnskoleelever nynorsk som hovedmål o I oktober 2010 hadde 13 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål - Tilbakegangen for nynorsk etter andre verdenskrig hadde trolig noe å gjøre med synet en hadde på hva det ville si å være norsk o De som hadde vært gode nordmenn under krigen hadde vist en rak og uredd holdning til okkupasjonsmakta o De dikterne som hadde vist størst motstand mot nazistene(Nordahl Grieg, Inger Hagerup og Arnulf Øverland) skrev alle på bokmål o Bokmålet ble oppfatta som norsk nokEksempler på endringer i 1938-reformenEndring EksempelBokmålSkrivemåte: endring av skrivemåte for å fa brøite > brøyte, høi > høi, mig > meg, dig > deg,samme form som i nynorsk(øi>øy + skrivemåte sig > seg, op > oppav en del enkeltord)Lydverk: fjerning av konservative valgfrie ben/bein > bein, løv/lauv > lauv, frem/frem >former fram, nu/nå > nå, efter/etter > etter, sne/snø > snø, sprog/språk > språkFormverk: fjerning av konservative valgfrie boken/boka > boka, bygden/bygda > bygda,endinger i hunkjønn bestemt form entall og dyrene/dyra > dyra, fjellene/fjella > fjellaintetkjønn bestemt form flertallNynorskFormverk: i-form i hunkjønn bestemt form Boki/boka > boka/[boki], soli/sola > sola/[soli],flertall blir klammeform dyri/dyra > dyra/[dyri], husi/husa > husa/[husi]Avvikling av samnorsken og nye temaer i språkdebattenKamp mot samnorskpolitikken - Landskomiteen for foreldreaksjonen mot samnorsken, eller bare Foreldreaksjonen, samlet fram til 1953 å samle nærmere en halv million under skrifter o De aksjonerte også gjennom ”retting” i barnas skolebøker - Riksmålsforbundet begynte i 1952 å utgi Riksmålsordlisten o Her var bare noen stavemåter fra 1938-reformen godtatte, mens den ellers stemte med rettskrivingen fra 1917-reformen o Dette var en ”privat” skriftspråksnorm som kom i konkurranse med den offisielle bokmålsnormenSamnorskprosjektet på 50-tallet - 1951: Den eneste reformen som gjelder talespråket ble vedtatt o Den gjaldt den nye tellemåten, man måtte fra da av si sekstien istedenfor enogseksti - 1952: Norsk språknemnd opprettes og får i oppgave å lage en ny læreboknormal - 1959: Læreboknormalen legges frem o Bokmål: lite tilnærming til nynorsk o Nynorsk: noe mer tilnærming til bokmålet - 1959: Landslaget for språklig samling stiftes o Fra nå av var ikke styresmaktene like interesserte i å drive tilnærmingspolitikken, de som fremdeles trodde på samlingen av språkene, lagde dermed sin egen organisasjon 5
  6. 6. Norsk språkråd og samnorskens død - Opprettet i 1972 som erstatning for den omstridte språknemda - Opprinnelig formålsparagraf: Norsk språkråd skulle ”følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmer sammen”. - Den siste kursiverte delen ble strøket fra lovteksten i 2002 som symbol på en reell språkpolitisk endring som allerede hadde skjedd. o I de årene Norsk språkråd var aktivt, prøvde det aldri å drive aktiv tilnærmingspolitikk - Siden 2005 har navnet vært Språkrådet og siden 2006 har formålsparagrafen sett slik ut: ”Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene. Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt.”Noen mindre reformer - 1981: revisjon av bokmålet, kalles gjerne liberaliseringsvedtaket o Praktisk talt alle formene som hadde blitt forbudte i 1938-reformen kommer inn igjen i bokmålet med unntak av noen ord, for eksempel nu, efter, sne og sprog o Ingen former ble strøket, valgfriheten ble dermed veldig stor i bokmål - Mot slutten av århundre: man fant ut at valgfriheten burde avgrenses, ettersom tilnærmingspolitikken nå skulle avvikles - 2005: ny bokmålsreform med færre valgmuligheter, klammeformene ble tatt vekk - 2012: forslag til ny nynorskrettskriving ble lagt ut på høring i 2011og gjelder fra høsten 2012Slutt på fornorsking av kvener og samer - Fra 1960-årene endret holdningene seg gradvis - 1967: grunnskoleelever får for første gang opplæring i samisk - 1989: Sametinget møtes for første gang - 1992: samene får rett til offentlige tjenester i det samiske forvaltningsområdet, dvs. i kommuner lengst nord i Norge, Sverige og FinlandKilde: Dahl, B. H. m.fl.(2008). Grip teksten. Norsk vg3. Aschehoug. Oslo. Side 212-246. 6

×