• Like
Idrett og anlegg i endring
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

Idrett og anlegg i endring

  • 802 views
Published

Kolbjørn Rafoss sin presentasjon for Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse, Vadsø 27.09.11.

Kolbjørn Rafoss sin presentasjon for Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse, Vadsø 27.09.11.

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
802
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
8
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Kolbjørn Rafoss Høgskolen i Finnmark Foredrag ”Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse” Vadsø, 27 september 2011 Idrett og anlegg i endring
  • 2. Problemstillinger
      • Hvor fysisk aktiv er befolkningen ?
      • Hva slags aktiviteter deltar befolkningen i?
      • Hva stor andel av befolkningen bruker idrettsanleggene?
      • Hvordan aktiviserer ulike anleggstyper grupper i befolkningen?
      • Hvilke endringer har funnet sted når det gjelder valg av arenaer og oppslutning om aktiviteter siden 1990-årene?
      • Hvordan kan vi tilrettelegge for aktiviteter og bygge anlegg for at en større andel i befolkningen vil være aktive i idrett og fysisk aktivitet?
  • 3. Data grunnlag
    • For å besvare problemstillingene om aktivitet og anleggsbruk har vi benyttet data fra Norsk Monitor. Undersøkelsen kartlegger et sett av verdier og analyseres med tanke på å finne forenklede mønstre og sammenhenger.
    • Siden første datainnsamling i 1985 har undersøkelsen inneholdt visse idrettsspørsmål. I 1997 ble det spurt om anleggsbruk.
    • I 2002 ble det stilt spørsmål om; Treningsomfang/intensitet, treningssammenheng, deltakelse i aktiviteter, anleggsbruk, frivillig idrettsarbeid, barrierer, interesse for sport, kropp og utseende.
    • Vi har benyttet data fra anleggsregisteret(1997) for å få frem investeringsvolum og fordeling av tippe-/spillemidler. Registeret inneholder informasjon om antall idretts- og friluftslivsanlegg i Norge, og hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene.
  • 4. 1945
      • 2000
    Fysisk aktivitet Fritid Transport Arbeid
  • 5. Flere aktive og mer aktivitet
  • 6. En tredjedel av befolkningen har et tilfredsstillende aktivitetsnivå
  • 7. ’ I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året?’ (1989-2009)
  • 8. Prosentvis involvering i ”de store” aktivitetene i 1995 og 2009
  • 9. Prosentvis involvering i ”de mellomstore” aktivitetene i 1995 og 2009
  • 10. Andel av menn og kvinner som er involvert i aktiviteter der kvinner har størst oppslutning
  • 11. Andel av menn og kvinner der menn har større oppslutning enn kvinner
  • 12. Aktivitetsbildet
      • Alle de store aktivitetene har hatt en økning i perioden 1995-2009. De store aktivitetene kan drives egenorganisert eller i treningsstudio og forutsetter ikke bruk av tradisjonelle idrettsanlegg.
      • Blant de mellomstore aktivitetene har langrenn og løpstrening, samt styrketrening, hatt en markant økning.
      • Av i alt 39 grener er det flere menn enn kvinner i 31 grener. Dette gjelder særlig de tradisjonelle idrettene som er organisert i Norges idrettsforbund.
      • De fleste aktivitetene har synkende oppslutning med økende alder. Imidlertid har noen av de store friluftslivsaktivitetene økende oppslutning med økende alder.
  • 13. Spredning og lokalisering av idrettsanlegg – Et offentlig kultiveringsprosjekt
    • Siden 1948 har idretten mottatt ca. 40 milliarder kroner i spillemidler. Halvparten av spillemidlene, 2o,5 milliarder(55 prosent) er i perioden 1948-2010 brukt til anleggsstøtte.
    • Endring av tippenøkkelen har vært til fordel for idretten. De idrettsrelaterte spillene utgjør en synkende andel av spillemidlene (24 prosent 2006).
    • I perioden 1948-2010 er det gitt støtte til 51 997 idrettsanlegg i Norge.
    • Det er i hovedsak det offentlige som står for bygging og eier av store kostnadskrevende innendørsanlegg som for eksempel idrettshaller, fotballhaller, svømmebasseng, ishaller etc.
  • 14. Statlig idrettspolitikk
    • ” Begrunnelse for statens medvirkning og støtte til idrettsformål er knyttet til egen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet.”(s.6)
    • ” Idrettens nytteverdi er fra statens side særlig knyttet til helseperspektivet.” (s.6)
    • ” Endringene i livsstil og livsmønstre, og endrede former for fysisk utfoldelse, skaper nye rammebetingelser for framtidens idrettspolitikk” (s.7)
  • 15. Aktivitetsprofil
    • Statlig idrettspolitikk
    • ” Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen.”
    • St.Meld.nr.14 1999-2000
    • Aktivitetsprofil
    • Beskrive brukernes profil innen de ulike anleggstypene ved hjelp av alder, kjønn, utdanning, yrke, inntekt, bransje, bosted etc.
  • 16. Figur. Andel i befolkningen som trener regelmessig i ulike anlegg. Prosent.
  • 17. Figur. Andelen som trener regelmessig i ulike anleggstyper fordelt på alder. Prosent.
  • 18. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i fotballanlegg en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  • 19. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i idrettshaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  • 20. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i svømmehaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  • 21. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som bruker turstier en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  • 22. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i lysløyper en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  • 23. Figur Hvordan brukes anleggene i ulike landsdeler ? Prosentandel av befolkningen som trener en eller flere ganger i uka. N=4084
  • 24. Figur Hvordan trener folk etter bosted ? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en eller flere ganger i uka. N= 4048.
  • 25. Figur Prosentandel innen grupper med ulik utdanning som trener en eller flere ganger i uka i ulike anleggstyper fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. N= 4048.
  • 26. Ulik anleggsbruk
    • Det er ikke de mest utbredte anleggstypene som aktiviserer flest og bredest i befolkningen.
    • Tradisjonelle konkurranseanlegg som fotballanlegg, friidrettsanlegg, tennisbaner, alpinanlegg etc. aktiviserer en stor andel i de yngste aldersgruppene.
    • Svømmebasseng, turstier og lysløyper brukes av store grupper oppover i aldersgruppene.
    • Det er i fotballanlegg og private helsestudio at kjønnsforskjellene er størst. Den største forskjellen mellom menn og kvinner fant vi i fotballanlegg.
    • Det er liten forskjell i anleggsbruk i ulike landsdelene.
    • Ulik bruk av anlegg er størst i forhold til bosted og landsdel i private studio. Det private markedet er med på å skape større forskjeller i anleggsbruk etter landsdel og bosted.
    • Folk med høy inntekt og utdanning bruker anleggene hyppigere enn grupper med lav inntekt og utdanning. Golferne har høyest inntekt og lengst utdanning.
    • Svømmebasseng er den mest ”demokratiske” anleggstypen i forhold til aktivitetsprofil i befolkningen. En stor gruppe eldre kvinner med lav inntekt og utdanning svømmer regelmessig.
  • 27. Idrett og fysisk aktivitet for alle
    • Enkelte anleggstyper med høyt brukerpotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddsatsene økes.(s.11)
    • Hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom utforming og tilgjengelighet til anlegg.(s.9)
    • Det må i fremtiden fokuseres på anlegg som sikrer et større mangfold av aktiviteter.(s.40)
    • Offentlige midler må rettes mot anleggstyper som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen.(s.40)
    • St.meld.nr.14 (1999-2000)
  • 28. Anleggsmasse fordelt på anleggstyper
  • 29. Fordeling av spillemidler på ulike anleggskategorier 1949-2010 (prisjustert 2010 kroner)
  • 30.  
  • 31.  
  • 32. Figur. Hvilke organisatoriske sammenhenger deltok de som var regelmessig fysisk aktive oftest 1989-2007? Alder.
  • 33.
    • STATEN OG IDRETTEN
    • Etablering av et statlig spilleselskap i 1946 har gitt fundamentet for offentlig finansiering av idrettsanlegg og opprettelse av et eget byråkratisk organ for forvaltning av spillemidler.
    • Samfunnskontrakten har gått ut på at staten skal tilrettelegge for aktivitet i form av anlegg og organisasjonstøtte, mens den organiserte idretten skal aktivisere befolkningen.
    • Anleggspolitikken gav idretten definisjonsmakt over anleggstyper som var støtteberettiget, mens staten gav føringer for hvor anleggene skulle lokaliseres.
  • 34. Politikk på anleggsfeltet
    • Endring av tippenøkkelen til fordel for idretten.
    • Samordning av statlig spill (1992) – Andelen til anlegg og organisasjon har økt, men prosentandelen av de idrettsrelaterte spillene har gått ned.
    • NIFs monopolstilling i forhold til andre frivillige organisasjoner – Friluftsliv i fjellet (1979), nærmiljøanlegg (1991).
    • Familierelasjon - Noen få personer har hatt ledende posisjoner både i idretten og det offentlige.
  • 35. Kritiske faktorer mot endring
    • Kunnskap om aktiviteter og anleggsbruk i forvaltningen er begrenset.
    • Anleggsmassen bygd etter særidrettens standarder.
    • Kommuneplaner for idrett og friluftsliv fokuserer på anlegg fremfor aktivitet.
  • 36. Muskler og kropp Risikosport Ungdom og brett Eliteidrett underholdning Rehabilitering Jogging Aerobic, fitness Golf og fritid Generell konkurranseidrett Differensiering
  • 37. Markante utviklingstrekk
    • Profesjonalisering og internasjonalisering av eliteidretten.
    • Større avhengighet av offentlige tilskudd innen organisert konkurranseidrett i kommunene.
    • Vekst i uorganisert idrett og fysisk aktivitet.
    • Framveksten av kommersielle tilbud.
    • Moderne ungdomsidretter - livstilstilsidretter
  • 38. Hvordan forklare bruk av anlegg og arenaer?
    • Flere anlegg skaper nødvendigvis ikke flere aktive
    • Tilgang til anlegg er ikke tilstrekkelig for å skape økt fysisk aktivitet
    • Dårlig match mellom anleggsmasse og folks aktivitetspreferanser
  • 39. Hvordan tilpasse anleggspolitikken til de utfordringer vi har med en mer og mer inaktiv befolkning?
    • Åpne for tilskudd til andre frivillige organisasjoner?
    • Innføre flere søknadsgrupper for tilskudd til ikke-idrettslige anlegg for fysisk aktivitet?
    • Bygge ut multifunksjonelle kommunale treningssenter?
    • Styrke fylkeskommunen og kommunen som aktør ved å tilføre spillemidler til å utvikle anleggstyper og legge til rette for aktiviteter som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen?