Idrett og anlegg i endring

1,296 views

Published on

Kolbjørn Rafoss sin presentasjon for Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse, Vadsø 27.09.11.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,296
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
69
Actions
Shares
0
Downloads
11
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Idrett og anlegg i endring

  1. 1. Kolbjørn Rafoss Høgskolen i Finnmark Foredrag ”Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse” Vadsø, 27 september 2011 Idrett og anlegg i endring
  2. 2. Problemstillinger <ul><ul><li>Hvor fysisk aktiv er befolkningen ? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hva slags aktiviteter deltar befolkningen i? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hva stor andel av befolkningen bruker idrettsanleggene? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan aktiviserer ulike anleggstyper grupper i befolkningen? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvilke endringer har funnet sted når det gjelder valg av arenaer og oppslutning om aktiviteter siden 1990-årene? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan kan vi tilrettelegge for aktiviteter og bygge anlegg for at en større andel i befolkningen vil være aktive i idrett og fysisk aktivitet? </li></ul></ul>
  3. 3. Data grunnlag <ul><li>For å besvare problemstillingene om aktivitet og anleggsbruk har vi benyttet data fra Norsk Monitor. Undersøkelsen kartlegger et sett av verdier og analyseres med tanke på å finne forenklede mønstre og sammenhenger. </li></ul><ul><li>Siden første datainnsamling i 1985 har undersøkelsen inneholdt visse idrettsspørsmål. I 1997 ble det spurt om anleggsbruk. </li></ul><ul><li>I 2002 ble det stilt spørsmål om; Treningsomfang/intensitet, treningssammenheng, deltakelse i aktiviteter, anleggsbruk, frivillig idrettsarbeid, barrierer, interesse for sport, kropp og utseende. </li></ul><ul><li>Vi har benyttet data fra anleggsregisteret(1997) for å få frem investeringsvolum og fordeling av tippe-/spillemidler. Registeret inneholder informasjon om antall idretts- og friluftslivsanlegg i Norge, og hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. </li></ul>
  4. 4. 1945 <ul><ul><li>2000 </li></ul></ul>Fysisk aktivitet Fritid Transport Arbeid
  5. 5. Flere aktive og mer aktivitet
  6. 6. En tredjedel av befolkningen har et tilfredsstillende aktivitetsnivå
  7. 7. ’ I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året?’ (1989-2009)
  8. 8. Prosentvis involvering i ”de store” aktivitetene i 1995 og 2009
  9. 9. Prosentvis involvering i ”de mellomstore” aktivitetene i 1995 og 2009
  10. 10. Andel av menn og kvinner som er involvert i aktiviteter der kvinner har størst oppslutning
  11. 11. Andel av menn og kvinner der menn har større oppslutning enn kvinner
  12. 12. Aktivitetsbildet <ul><ul><li>Alle de store aktivitetene har hatt en økning i perioden 1995-2009. De store aktivitetene kan drives egenorganisert eller i treningsstudio og forutsetter ikke bruk av tradisjonelle idrettsanlegg. </li></ul></ul><ul><ul><li>Blant de mellomstore aktivitetene har langrenn og løpstrening, samt styrketrening, hatt en markant økning. </li></ul></ul><ul><ul><li>Av i alt 39 grener er det flere menn enn kvinner i 31 grener. Dette gjelder særlig de tradisjonelle idrettene som er organisert i Norges idrettsforbund. </li></ul></ul><ul><ul><li>De fleste aktivitetene har synkende oppslutning med økende alder. Imidlertid har noen av de store friluftslivsaktivitetene økende oppslutning med økende alder. </li></ul></ul>
  13. 13. Spredning og lokalisering av idrettsanlegg – Et offentlig kultiveringsprosjekt <ul><li>Siden 1948 har idretten mottatt ca. 40 milliarder kroner i spillemidler. Halvparten av spillemidlene, 2o,5 milliarder(55 prosent) er i perioden 1948-2010 brukt til anleggsstøtte. </li></ul><ul><li>Endring av tippenøkkelen har vært til fordel for idretten. De idrettsrelaterte spillene utgjør en synkende andel av spillemidlene (24 prosent 2006). </li></ul><ul><li>I perioden 1948-2010 er det gitt støtte til 51 997 idrettsanlegg i Norge. </li></ul><ul><li>Det er i hovedsak det offentlige som står for bygging og eier av store kostnadskrevende innendørsanlegg som for eksempel idrettshaller, fotballhaller, svømmebasseng, ishaller etc. </li></ul>
  14. 14. Statlig idrettspolitikk <ul><li>” Begrunnelse for statens medvirkning og støtte til idrettsformål er knyttet til egen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet.”(s.6) </li></ul><ul><li>” Idrettens nytteverdi er fra statens side særlig knyttet til helseperspektivet.” (s.6) </li></ul><ul><li>” Endringene i livsstil og livsmønstre, og endrede former for fysisk utfoldelse, skaper nye rammebetingelser for framtidens idrettspolitikk” (s.7) </li></ul>
  15. 15. Aktivitetsprofil <ul><li>Statlig idrettspolitikk </li></ul><ul><li>” Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen.” </li></ul><ul><li>St.Meld.nr.14 1999-2000 </li></ul><ul><li>Aktivitetsprofil </li></ul><ul><li>Beskrive brukernes profil innen de ulike anleggstypene ved hjelp av alder, kjønn, utdanning, yrke, inntekt, bransje, bosted etc. </li></ul>
  16. 16. Figur. Andel i befolkningen som trener regelmessig i ulike anlegg. Prosent.
  17. 17. Figur. Andelen som trener regelmessig i ulike anleggstyper fordelt på alder. Prosent.
  18. 18. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i fotballanlegg en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  19. 19. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i idrettshaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  20. 20. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i svømmehaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  21. 21. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som bruker turstier en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  22. 22. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i lysløyper en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.
  23. 23. Figur Hvordan brukes anleggene i ulike landsdeler ? Prosentandel av befolkningen som trener en eller flere ganger i uka. N=4084
  24. 24. Figur Hvordan trener folk etter bosted ? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en eller flere ganger i uka. N= 4048.
  25. 25. Figur Prosentandel innen grupper med ulik utdanning som trener en eller flere ganger i uka i ulike anleggstyper fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. N= 4048.
  26. 26. Ulik anleggsbruk <ul><li>Det er ikke de mest utbredte anleggstypene som aktiviserer flest og bredest i befolkningen. </li></ul><ul><li>Tradisjonelle konkurranseanlegg som fotballanlegg, friidrettsanlegg, tennisbaner, alpinanlegg etc. aktiviserer en stor andel i de yngste aldersgruppene. </li></ul><ul><li>Svømmebasseng, turstier og lysløyper brukes av store grupper oppover i aldersgruppene. </li></ul><ul><li>Det er i fotballanlegg og private helsestudio at kjønnsforskjellene er størst. Den største forskjellen mellom menn og kvinner fant vi i fotballanlegg. </li></ul><ul><li>Det er liten forskjell i anleggsbruk i ulike landsdelene. </li></ul><ul><li>Ulik bruk av anlegg er størst i forhold til bosted og landsdel i private studio. Det private markedet er med på å skape større forskjeller i anleggsbruk etter landsdel og bosted. </li></ul><ul><li>Folk med høy inntekt og utdanning bruker anleggene hyppigere enn grupper med lav inntekt og utdanning. Golferne har høyest inntekt og lengst utdanning. </li></ul><ul><li>Svømmebasseng er den mest ”demokratiske” anleggstypen i forhold til aktivitetsprofil i befolkningen. En stor gruppe eldre kvinner med lav inntekt og utdanning svømmer regelmessig. </li></ul>
  27. 27. Idrett og fysisk aktivitet for alle <ul><li>Enkelte anleggstyper med høyt brukerpotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddsatsene økes.(s.11) </li></ul><ul><li>Hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom utforming og tilgjengelighet til anlegg.(s.9) </li></ul><ul><li>Det må i fremtiden fokuseres på anlegg som sikrer et større mangfold av aktiviteter.(s.40) </li></ul><ul><li>Offentlige midler må rettes mot anleggstyper som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen.(s.40) </li></ul><ul><li>St.meld.nr.14 (1999-2000) </li></ul>
  28. 28. Anleggsmasse fordelt på anleggstyper
  29. 29. Fordeling av spillemidler på ulike anleggskategorier 1949-2010 (prisjustert 2010 kroner)
  30. 32. Figur. Hvilke organisatoriske sammenhenger deltok de som var regelmessig fysisk aktive oftest 1989-2007? Alder.
  31. 33. <ul><li>STATEN OG IDRETTEN </li></ul><ul><li>Etablering av et statlig spilleselskap i 1946 har gitt fundamentet for offentlig finansiering av idrettsanlegg og opprettelse av et eget byråkratisk organ for forvaltning av spillemidler. </li></ul><ul><li>Samfunnskontrakten har gått ut på at staten skal tilrettelegge for aktivitet i form av anlegg og organisasjonstøtte, mens den organiserte idretten skal aktivisere befolkningen. </li></ul><ul><li>Anleggspolitikken gav idretten definisjonsmakt over anleggstyper som var støtteberettiget, mens staten gav føringer for hvor anleggene skulle lokaliseres. </li></ul>
  32. 34. Politikk på anleggsfeltet <ul><li>Endring av tippenøkkelen til fordel for idretten. </li></ul><ul><li>Samordning av statlig spill (1992) – Andelen til anlegg og organisasjon har økt, men prosentandelen av de idrettsrelaterte spillene har gått ned. </li></ul><ul><li>NIFs monopolstilling i forhold til andre frivillige organisasjoner – Friluftsliv i fjellet (1979), nærmiljøanlegg (1991). </li></ul><ul><li>Familierelasjon - Noen få personer har hatt ledende posisjoner både i idretten og det offentlige. </li></ul>
  33. 35. Kritiske faktorer mot endring <ul><li>Kunnskap om aktiviteter og anleggsbruk i forvaltningen er begrenset. </li></ul><ul><li>Anleggsmassen bygd etter særidrettens standarder. </li></ul><ul><li>Kommuneplaner for idrett og friluftsliv fokuserer på anlegg fremfor aktivitet. </li></ul>
  34. 36. Muskler og kropp Risikosport Ungdom og brett Eliteidrett underholdning Rehabilitering Jogging Aerobic, fitness Golf og fritid Generell konkurranseidrett Differensiering
  35. 37. Markante utviklingstrekk <ul><li>Profesjonalisering og internasjonalisering av eliteidretten. </li></ul><ul><li>Større avhengighet av offentlige tilskudd innen organisert konkurranseidrett i kommunene. </li></ul><ul><li>Vekst i uorganisert idrett og fysisk aktivitet. </li></ul><ul><li>Framveksten av kommersielle tilbud. </li></ul><ul><li>Moderne ungdomsidretter - livstilstilsidretter </li></ul>
  36. 38. Hvordan forklare bruk av anlegg og arenaer? <ul><li>Flere anlegg skaper nødvendigvis ikke flere aktive </li></ul><ul><li>Tilgang til anlegg er ikke tilstrekkelig for å skape økt fysisk aktivitet </li></ul><ul><li>Dårlig match mellom anleggsmasse og folks aktivitetspreferanser </li></ul>
  37. 39. Hvordan tilpasse anleggspolitikken til de utfordringer vi har med en mer og mer inaktiv befolkning? <ul><li>Åpne for tilskudd til andre frivillige organisasjoner? </li></ul><ul><li>Innføre flere søknadsgrupper for tilskudd til ikke-idrettslige anlegg for fysisk aktivitet? </li></ul><ul><li>Bygge ut multifunksjonelle kommunale treningssenter? </li></ul><ul><li>Styrke fylkeskommunen og kommunen som aktør ved å tilføre spillemidler til å utvikle anleggstyper og legge til rette for aktiviteter som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen? </li></ul>

×