Filmturisme 2012 - The accidental tourist ved knut hoem

342 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
342
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Filmturisme 2012 - The accidental tourist ved knut hoem

  1. 1. Turist i en livsfølelse. En foredrag avholdt på Filmturismekonferansen på Lillehammer 7. februar 2012.Hva gjør dere her? Har jeg ofte tenkt, når jeg har stått ved bagasjebåndet i den triste ankomsthallen til BerlinSchönefeld, og sett mine landsmenn løfte av sine trillekofferter. Hvorfor er dere kommet? Og: med alle dissebildene dere sikkert har i bakhodet, vil Berlin innfri forventningene?Da jeg skrev Berlin. En veiviser (Spartacus forlag, 2010) i 2008, 2009, 2010, så var det ikke i mine tanker at noenskulle få lyst til å reise til Berlin på grunn av at de hadde sett byen på film. Allikevel skriver jeg på toppen avførste kapittel: Filmen "Himmelen over Berlin" av Wim Wenders fra 1987 åpner med atskuespilleren Peter Falk, også kjent som Colombo, flyr inn over Berlin.Nei, denne henvisningen til denne scenen fordi jeg skulle beskrive ulike måter den reisende kan nærme segBerlin på, og da først med fly, og da passet det bra å henvise til Peter Falk som ankommer Vest-Berlins gamlehvovedflyplass Tegel. Han er på jobbreise, kan man vel si; Han skal spille inn nok en krimactionthriller fra krigensdager på location, som det vel heter. Like før landing kikker han, og dermed også vi, ut av vinduet og hører daPeter Falks indre stemme si: ”Berlin, Emil Jannings, Kennedy, Von Stauffenberg, hell of a guy, Tokyo, Kyoto,Paris, London - Berlin. Før kamera panorerer ut vinduet – på himmelen over Berlin.Det var først da jeg holdt på med den siste korrektur av boken at kom jeg over en wikipediaside om en av minefavorittkafeer i Kreuzberg, San Remo Upflamoer ved Oberbaumbrücke, at jeg innså at noen kunne finne på å hainteresse av et sted på grunnlag av en film. Der sto det nemlig at det er på San Remo at Matt Damon sjekker maili filmen ”The Bourne Supremacy”. Jeg tenkte at dette sikkert kunne ha interesse for noen, og tok det med i boken.Jason Bourne-filmen er for meg slik Berlin ønsker å fremstå i dag. Cool, moderne, glass, stål, to skyskrapere påPotsdamer Platz. Den ene betalt av Mercedes, den andre av Sony. O2 Arena like ved Spree. FilmparkBabelsberg, som trekker til seg Hollywoodproduksjoner. Vesttyske politikere fra Frankfurt am Main med leilighet iTiergarten. Det er ikke bare overflate, dette er også Berlin. Men ved siden av dette finnes fortsatt det Berlin som vimøter i ”Himmelen over Berlin”.På en måte, men på en annen måte er det borte.
  2. 2. Den som kunne tenke seg å bruke Wenders film i en såkalt Locationguide ville støte på problemer av den enklegrunn at det Berlin som er festet på film jo rett og slett ikke finnes lenger. Alt utspiller seg i Vest-Berlin, engeografisk enhet som skulle bli avviklet to år senere. Et sted i filmen sier en av karakterene. - Berlin. Ja ja. Mangår seg i alle fall ikke bort, man ender alltid opp ved muren! Filmen handler om Berlin som en by full av engler.Englene, anført av Damiel, spilt av Bruno Ganz, går rundt i åttitallets Berlin. De har den uvanlige egenskap at deer i stand til å høre folks tanker, men samtidig har de det problemet at de ikke er mennesker av kjøtt og blod - dekan altså ikke involvere seg i det som skjer, og de kan ikke endre historiens gang. De er observatører.Filmen er i høyeste grad lokalisert i en gjenkjennbart Berlin, men den som vil lage locationguide vil slite med åfinne ut nøyaktig hvor vi er. Vi er på en sirkustomt hvor en av englene forelsker seg i en kvinnelig trapesartist.Men hvilken sirkustomt da? Berlin er jo breddfull av sirkustomter! Vi er helt klart innom arkitekten Hans Sharounsflotte Staatsbibliotek på Potsdamer Platz. Det finnes to-tre tydelige gjenkjennbare steder i byen, og den kanskjemest viktigste scenen sett ut fra dagens virkelighet i Berlin, er når vi møter den nesten 90-år gamle skuespillerenKurt Bois i en skinnlenestol i et ingenmannsland i det som en gang var Potsdamer Platz, og han sier noe somsom at. Es kann da nicht wahr sein. Dette kan ikke være sant. Dette kan da ikke være Potsdamer Platz!Berlin slik det var i mellomkrigstiden finnes ikke lenger. Ikke det Berlin som fantes i den kalde krigen heller - mennettopp her ligger vel noe av selve fascinasjonen rundt Berlin som reisemål for dagens turister. Det er ikkedagens Berlin de søker - det er noe annet noe som har vært. De nøyer seg ikke med å reise i rom, de vil reise itid, og hvilken by er da mer egnet til dette en Berlin,så breddfull av historie over alt at det knapt nok er til å holdeut. Det er litt sånn: Reis til Berlin og bli historisk du også! Da noen idèhistorikere i tidsskriftet Arr skulle lagetemanummer om Berlin, så var det en av dem som sammenlignet byen med en palimpsest - altså en
  3. 3. pergamentrull, som har den kvaliteten at den blir brukt flere ganger, men at avtrykket av det som er skrevettidligere hele tiden forblir synlig, selv om det kommer nye overskrivninger.Sett i dette perspektivet så kan vi også si at Peter Falk alias Colombo er et typisk eksempel på en reisende i tidlike mye som rom, i sine tanker oppretter han et historisk rom. (Von Stauffenberg. What a guy!) Hva skal han iBerlin? Jo han skal spille inn en krim som utspiller seg under den andre verdenskrig i autentiske ruiner.Da doktoranden Stefan Siehl leverte inn sin avhandling med tittelen ”Filme, die beflügeln. Einflüsse auf Filmeen 1auf die Reisemotivation, Raumwahrnehmung und Imagebildung ” *(Filmer som gir vinger. Om hvordan filmerpåvirker reisemotivasjon, Romfølelse og billeddannelse), så kom han innledningsvis med fire hypoteser forhvordan filmer påvirket turistene:1. Filmer har større påvirkning på reisemotivasjonen til tilskuere enn reiseguider og andre trykte fortellinger.Filmer får folk ut på vingene i bokstavelig forstand.2. Bilder og innhold, som blir formidlet gjennom filmer, påvirker turisten i hennes eller hans måte å forholde seg tilinnspillingssteder på.3. Selv filmproduksjoner, som ligger flere årtier tilbake kan påvirke imaget til et innspillingsted over lengre tid, noesom fordrer god planlegging!4. Hvis reiseindustrien og filmindustrien jobber tettere sammen kan turistisk utvikling bli forutsett og påvirketpositivt.De kunstneriske dilemmaene knyttet til punkt fire vet jeg at dere skal diskutere senere i dag med ”Lilyhammer”som case. Når det gjelder punkt tre, altså dette at filmproduksjoner som ligger flere tiår tilbake i tid kan påvirkeimaget til et innspillingssted:Det tror jeg på.I forrige uke var jeg på Nordstrand videregående skole, og snakket med elever som hadde fått i oppgave å selgeBerlin som attraktivt reisemål. I spørsmålsrunden som fulgte spør første en mørkhudet oslogutt om det varnazister i Berlin, og jeg svarte da at det var det sikkert, men at jeg aldri hadde møtt noen. Derimot hadde jeg møttopp til flere lesbiske punkere med rosa hår på moped. Så var det en annen som spurte hvor Hitlers bunker lå, ogdet var vel da jeg forstår hvilke utfordringer tysk turistbyrå i Oslo har når de skal selge Tyskland som reisemål.1 Avnhandlingen finnes tilgjengelig i fulltekst på internett.
  4. 4. Filmen Der Untergang, som i likhet med Himmelen over Berlin har skuespilleren Bruno Ganz i hovedrollen, ermed å holde den verdensomspennende nazifascinasjonen i live, ikke minst fordi filmen var såpass kunstneriskvellykket. Bunkeren ble liksom levende igjen, og kan sikkert forlede noen til å tro at det fortsatt er mulig å gå påsightseeing i Hitlers bunker i Berlin. Det kan man ikke, den er for lengst sprengt istykker og fylt igjen.Horror-turismen lever i beste velgående, uansett hvor mye Berlins turistsjef vil å legge vekt på at Berlin er så myemer enn spennende minnesmerker over Holocaust, berlinmuren og Stasi og Checkpoint Charlie. Bunkeren somikke lenger finnes er det mest populære turistmålet i byen med den ikke lenger eksisterende berlinmuren hakk ihel. .Alltid skal Berlin stå for noe, representere noe annet på film, sukker den berlinske dagsavisen Morgenpost harforsøkt å sortere litt i hva Berlin representerer på film.Berlin er selve symbolet for høyt tempo og raske skift - som i Tom Tykwers ” Løp, Lola løp”.Berlin er rytme, hevder Berliner Morgenpost og henviser til ”Berlin en storbysymfoni”. Den har vært et symbol påoppbrudd i de såkalte Trümmerfilme, ruinfilmer, og stagnasjon som i de de mange berlinmurfilmene, og Stasi-oppgjør, som i De andres liv, og til sist som åsted for DDR-nostalgi - i ”Goodbye Lenin”.
  5. 5. Til sammen utgjør disse filmene en mosaikk av forforståelse til sammen utgjør en fortelling som erspennende for å en reisende og ta del i!Er det det fortellinger dere søker, når dere velter ut av flyet på Berlin Schönefeld, kjære medreisende?Opplevelse? Kontakt? Mening? En sammenheng som er større enn oss selv?På den årstiden her, når det så kalt som nå, da er det venterommene som befinner seg på S-bane perrongenevirkelig trer i kraft. De kan se litt triste ut på utsiden, men de er veldig lune på innsiden og stemningen er ofte
  6. 6. avslappet og god. Dette er den første anledningen den reisende har til å bli kjent med andre reisende, ellerkanskje enda mer sannsynlig, noen som bor i byen. Vil du våge å ta et initiativ på stotrende tysk?Turisten kan enten velge å gå litt som et spøkelse eller en engel gjennom byen uten riktig å ta del i det som skjer.Det er slik forfatteren Dag Solstad beveger seg i Berlin i romanen 16.07.41, før han reiser til Lillehammer for åholde foredrag, ja det var vel ikke her på Høyskolen, det var på Nansenskolen. Eller så kan jo englene velge åinvolvere seg i byen og dens mennesker på et eller annet nivå. Og nå er jeg kommet frem til det jeg tror turistensøker i Berlin, eller hvor det nå skulle være. Man er turist i en livsfølelse. Kanskje er det slik at englene i himmelenover Berlin er metaforer for turistene som først kommer som observatører før de kaster av seg vingene ogforsvinner inn i byen.Som en motsetning har vi da Matt Damons Jason Bourne, hvor byen bare er en kulisse, og menneskene barestatister. Hvor han er er egentlig ikke vesentlig. Her handler det mer om å komme fra byen i live.Englene i Himmelen over Berlin velger å bli en aktiv del av den byen de er kommet til. Peter Falk er også, viserdet seg en frafallen engel, som valgte bort det evige livet mot smaken av kaffe fra en aviskiosk i Berlin. Ellersmaken av vodka i en gammel ballsal.Hvem ville ikke, som Damiel, valgt bort det evige livet for å være tilstede i dette Ballhauset, hvor en purung NickCave spiller i Himmelen over Berlin?Da jeg begynte å studere tysk på universitetet på tross av at jeg nesten strøk i faget på videregående, så haddedet å gjøre med at jeg hadde sett Tyskland på film. En høst helt tidlig på nittitallet satt jeg hver torsdag kveld også på tv-serien Den andre heimen (Zweite Heimat) av Edgar Reitz. Serien skildrer noen unge mennesker somkommer til München for å begynne på musikkhøyskole. Herman og Clarissa er helt kompromissløse på vegne avden moderne kunstmusikken. På samme måte oppfattet jeg at Edgar Reitz var helt kompromissløs i sitt filmatiskeuttrykk.Like etter skrev jeg meg inn på tysk grunnfag ved universitetet i Oslo.Det er noe trivielt over å snakke om dette, men jeg tror det er mange som har en skjellsettende filmopplevelsesom blir definerende for hvilke veivalg vi tar. Jeg vil tilføye at jeg aldri har følt noen trang til å reise til München,hvor filmen utspiller seg. Jeg føler ikke noe behov for å være filmturist i München, jeg er filmturist i et språk og i etkunstsyn, i en fortelling om hvordan man skal være menneske i verden.Og jeg tror det er mange som har det som meg.Takk for oppmerksomheten!

×