Liberalt landbruk

543 views
475 views

Published on

Foredrag om landbrukspolitikk og utviklingspolitikk for UV skolen trinn 2 mars 2011.

Published in: News & Politics, Travel, Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
543
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Gårdsbruket med boplikt har 34 mål innmark og har stått tomt siden Roger Frøholm sin onkel døde i 1995. Bruket ble da overdratt Frøholm sin far, som fikk innvilget fire års fritak fra boplikten. I 2004 overtok sønnen gårdsbruket og fikk ett års fritak fra boplikten. - Planen var at jeg skulle flytte dit i 2005, men vi fikk utarbeidet en økonomisk rapport som slo fast at nødvendige investeringer i bolighus og låve ikke lar seg forsvare med 20-24 sauer, forteller Frøholm til Fjordingen. Dermed konkluderte han med at det var best om naboen kunne fortsette å slå innmarken på gården og at bruket ble stående tomt. - Vi har tro på at lagmannsretten opphever boplikten, sier gårdeieren som er villig til å ta saken helt til høyesterett. Dersom ikke ekteparet får unntak fra boplikten i rettsvesenet, blir det seperasjon. Da blir Olga boende i Stryn, mens den fraseparerte ektemannen blir gårdbruker i nabobygden. Ordfører i Stryn, Nils P. Støyva (Ap) forstår ekteparets frustrasjon, men sier både kommunen og Fylkesmannens landsbruksavdeling er satt til å forvalte regelverket. - Denne gården er på en slik størrelse at overtakelse utløser bo- og driveplikt, sier Støyva til Fjordingen.
  • LOV 1974-06-28 nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten [odelslova].
  • Det viser en forskningsoppgave laget av forsker Linda Klem ved universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, skriver Nationen.Årsaken er et langt mer komplisert regelverk både nasjonalt og internasjonalt enn tidligere.Utgangspunktet for oppgaven var en debatt som raste blant annet i Dagens Næringsliv og Nationen høsten 2006 der representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet forlangte innsyn og opprydning i landbruksbyråkratiet.– Det som overrasket meg var at Landbruks- og matdepartementet, med statsråden i spissen, sa de ikke hadde tall for hvor mange som jobbet i dette byråkratiet, sier Klem.Møtte mye motstand– Målet har ikke vært å ha noen mening om byråkratiet er for stort eller for lite, men å få fakta på bordet, sier hun.Det var imidlertid ikke så lett.– Jeg møtte mye motstand, uvitenhet og lite samarbeidsvilje, spesielt i datainnsamlingsfasen. Jeg ble ganske bryskt avvist flere steder da folk skjønte hvor jeg ville, forteller Klem til Nationen.Men til slutt kom hun til bunns i tallene tilbake til 1965.
  • Etter mennesker
  • Idonesisk tømmer.
  • Finansiserer Senterpartiet, Attac, Nei til EU, Ungdom mot EU og gir støtte til de partiene som støtter Rød-Grønn regjering. Politisk sensetiv næring.
  • Liberalt landbruk

    1. 1. Liberalt landbruk<br />Global, radikal og liberal.<br />Av: Erlend Sand, politisk nestleder Bergen Venstre: erlend@liberal.no<br />
    2. 2. Historien om Norge<br />”Mellom bakkar og berg ut med havetheve nordmannen fenge sin heim,der han sjølv heve tuftene graveog sett sjølv sine hus oppå deim.” <br />Ulvik. Sponheim Gard. Fylkesmannen i Hordaland.<br />
    3. 3. Landbruket i dag<br />Kilde: SSB.<br />
    4. 4. Landbruk der du bor..<br />Brukene blir større og færre. <br />
    5. 5. Kjøtproduksjon<br /> - Produksjonen av kjøtt har øket med ca 75 prosent <br /> - Melkeproduksjonen gått ned med vel 15 prosent<br />
    6. 6. Dyrevelferd<br />Bilde: http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/11/10/skal-kontrollere-kyllingproduksjonen.aspx<br />
    7. 7. Fulltid eller deltid?<br /><ul><li>28 prosent av gårdbrukerne var uten positiv jordbruksinntekt.
    8. 8. 8 prosent hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer.
    9. 9. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt for de om lag 32 000 gårdbrukerne med positiv jordbruksinntekt (overskudd) var 190 000 kroner i 2009.
    10. 10. Jordbruksinntekta utgjorde 30 prosent av bruttoinntekta til gårdbrukerne.
    11. 11. 9 300 gårdbrukere (21 prosent) hadde underskudd i jordbruket i 2009. Gjennomsnittlig underskudd for disse var 89 000 kroner.</li></li></ul><li>Urbanisering<br />
    12. 12. Oppsumert i tall:<br />46 300 jordbruksbedrifter (2010)  <br />11 100 med melkekyr       <br />14 800 med sau<br />10,1 millionar dekar jordbruksareal i drift      <br />Gress utgjør 65 prosent av arealet       <br />Korn og oljevekster 31 prosent       <br />4,4 prosent av arealet er økologisk     <br />53 300 årsverk i jordbruket (2010)       <br />Kvinner utførte om lag 1/4 av årsverkene       <br />Jordbruket utgjorde 2,1 prosent av den totale sysselsetingen (2009) <br />Jordbruket utgjorde 0,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) (2009) <br />Kilde alle tall = SSB.<br />
    13. 13. Dusteregler i landbruket<br />
    14. 14. Sider™ fra Ulvik<br />Forbudt solgt i Ulvik..<br />
    15. 15. Boplikt<br />Fylkesmannens landbruksavdeling nektet de å kjøpe familiegården om de ikke skulle bo der fast.. <br />Saken havnet i Høyesterett som ga medhold til ekteparet. De får nå lov til å drive gården uten å bo der fast etter 8 års kamp mot staten. Det drives vistnok for mange bruk i Stryn..<br />
    16. 16. Odelsretten<br />Grl. § 107.<br />       ”Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af det første eller andet følgende Storthing.”<br />
    17. 17. Flere byråkrater, færre bønder<br />- I 1965 var rundt hundre bønder per byråkrat, er det i dag 21 bønder per byråkrat.<br />- Kun lønnskostnadene til det totale offentlige landbruksbyråkratiet er alene over 4 milliarder kroner. <br />Kilde: Linda Klem, 2007, UMB.<br />
    18. 18. UVs Landbrukspolitikk i dag<br />6.1.6 Landbruk og skogbruk<br />Bønder skal være selvstendige næringsdrivende som henter inntektene sine i markedet, ikke fra staten. Direktestøtten må derfor avvikles. Landbruksprodukter må omsettes i et fritt marked. Årlige jordbruksforhandlinger, målpriser og kvoter må fjernes. Bøndene må ha full eiendomsrett til egne gårder ved at konsesjonsplikten, boplikten og driveplikten fjernes. Samvirkene bør gjøres om til aksjeselskaper og underlegges konkurranseloven.<br />Odelsloven bremser utvikling og ressursutnyttelse, og må derfor oppheves. Dette sikrer at gårdsbrukene drives av mennesker som er interessert i å opprettholde virksomheten. <br />Samtidig som subsidiene avvikles må staten tilby den enkelte landbruksstøttemottaker en treårig omstillingspakke, med rett til etterutdanning, økonomisk rådgivning og arbeidslivsveiledning. <br />Mat kan i de aller fleste tilfeller produseres mer ressurseffektivt, bærekraftig og miljøvennlig andre steder enn i Norge. Å stenge fattige bønder ute fra våre markeder for å beskytte eget landbruk er usolidarisk. Unge Venstre ønsker å avskaffe all toll på landbruksprodukter. <br />En del av dagens bønder vil kunne omstille seg til å drive skogbruk, hvor Norges komparative fortrinn er større. For å styrke økonomien i skogbruket vil Unge Venstre selge statens skogeiendommer. Unge Venstre vil i tillegg tillate produksjon av industrihamp.<br />Unge Venstre vil: <br />At bønder skal behandles som selvstendige næringsdrivende <br />At mat skal omsettes i et fritt marked <br />Gi bønder tilgang til en treårig omstillingspakke <br />Fjerne tollen på alle landbruksprodukter<br />
    19. 19. Den siste planøkonomi<br />Staten styrer priser, setter kvoter for produksjon og gir direkte støtte til enkeltprodusenter som forhandler årlig med staten om ja; priser, kvoter og utenlandsk konkurranse.. <br />
    20. 20. Planøkonomi<br />
    21. 21. Markedsøkonomi<br /> ” The issue today is the same as it has been throughout all history, whether man shall be allowed to govern himself or be ruled by a small elite. “<br />– Thomas Jefferson<br />
    22. 22. Handelspolitikk = utviklingspolitikk<br />
    23. 23. Toll<br />Kilde: http://www.toll.no/upload/Tolltariffen2011/Tolltariffen2011.pdf<br />
    24. 24. Flere lysglimt fra Tolltariffen<br />
    25. 25. Norge er blant de verste i Vesten<br />“Norway maintains one of the highest levels of protection for agriculture in the OECD, but the tariff structure is not so transparent due to the extensive use of specific tariffs, i.e. tariffs expressed in NOK/kg or the like. <br />In this paper, we use world market prices and Norwegian import prices to calculate ad valorem equivalents of specific tariffs. <br />This shows that 28% of the tariff lines in agriculture are above 100%, and 10% are above 300%. The average of MFN applied tariffs is in the range 73-103%, depending on the calculation method.” <br />Kilde: Melchior, Arne NUPI-notat 684 Analyserergradenavimportvern for landbruksvareriNorgeogbetydningendettehar for utviklingsland.<br />http://www.nupi.no/content/download/1270/35567/version/9/file/684.pdf<br />
    26. 26. Afrika trenger ikke flere hindre<br />Kilde: Ease of Doing Business Index, World Bank. http://www.doingbusiness.org/<br />
    27. 27. WTO<br />   Members<br />   Draft Working Party Report or Factual Summary adopted<br />   Goods and/or Services offers submitted<br />   Memorandum on Foreign Trade Regime submitted<br />   Observer, negotiations to start later or no Memorandum on FTR submitted<br />   Frozen procedures or no negotiations in the last 3 years<br />   No official interaction with the WTO<br />
    28. 28. Regionale handelssoner<br />
    29. 29. Ulik typer av frihandel<br />
    30. 30. Afrikas nest viktigste kapital<br />
    31. 31. UVs handelspolitikk i dag<br />5.1.2 WTO og internasjonale handelsavtaler<br />Verdens handelsorganisasjon (WTO) er i dag bærebjelken i det internasjonale handelssystemet, og må reformeres. Det må skapes mer åpenhet i forhandlingene og opprettes møteplasser for utveksling av standpunkt. Behandlingen av handelstvister må bli raskere og åpnere. Slik vil WTO få mer demokratiske prosesser, der også land med få ressurser kan utfordre rikere land.<br />Frihandel har i dag kommet lengst innenfor industrivarer, men kortere innenfor landbruksprodukter og tjenester. Dette er spesielt uheldig fordi fattige land ofte har et komparativt fortrinn på akkurat disse områdene, som er viktige for landenes vekst. På grunn av dette er det viktig at Doha-runden gjennomføres, slik at man i fremtiden ikke opplever høyere handelsbarrierer enn de man har i dag. Unge Venstre mener at Norge ikke skal samarbeide med de mest proteksjonistiske landene i G10-gruppen, og bli en pådriver for reell frihandel. <br />Nye bilaterale handelsavtaler favoriserer sterke lands særinteresser og vil kun føre til en verdenshandel på de rike landenes premisser. Slike avtaler undergraver verdien av å konsentrere lands produksjonskapasitet på deres komparative fortrinn. Norge skal ikke inngå bilaterale avtaler. <br />En ny handelsavtale som likestiller alle land, er avgjørende for å oppnå FNs tusenårsmål. Unge Venstre vil så raskt som mulig ha en ny handelsavtale på plass gjennom WTO. Frem til avtalen er klar bør det komme på plass et program som sikrer alle u-land full adgang til norske markeder. I fravær av en ny global handelsavtale er andre internasjonale handelsavtaler et skritt i riktig retning. Det er viktig at slike avtaler er så brede som mulig, både i innhold og i deltagelse. <br /> <br />
    32. 32. Klimaendringe gjør behovet for en ny handelsavtale enda viktigere<br />
    33. 33. Bedre klima for de rike<br />Kilde: Cline, W. R. 2007. Global Warming and Agriculture: Impact Estimates by Country. Washington D.C., USA: Peterson Institute. <br />
    34. 34. Klimaendringene påvirker landbruket<br />Kilde: Anthoff, D., Nicholls, R.J., Tol, R.S.J. and Vafeidis, A.T. (2006). Global and regional exposure to large rises in sea-level: a sensitivity analysis. Working Paper 96. Tyndall Centre for Climate Change Research, Norwich <br />
    35. 35. Verden sett fra Asia<br />Kilde: Schroeder-Wildberg, E. Carius A. 2003. Illegal Logging, Conflict and the Business Sector in Indonesia. InWEnt-Capcity Building International. http://adelphi-research.de/projektberichte/Logging_final.pdf <br />
    36. 36. Bonden avhenig av lobby<br />
    37. 37. Ideer beveger verden<br />Kilde: F. A. Hayek, Frihets grunnlov.<br />
    38. 38. Kanskje overbeviser ideer om frihet også Hedemark Venstre. Kanskje..<br />Bilde: 9. november 1989, Berlin. <br />

    ×