Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Hjelp Til Livet, et LMI bilag

on

  • 2,341 views

Bilag til Aftenposten på oppdrag for LMI (Legemiddelindustri Foreningen)

Bilag til Aftenposten på oppdrag for LMI (Legemiddelindustri Foreningen)

Statistics

Views

Total Views
2,341
Views on SlideShare
2,336
Embed Views
5

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

3 Embeds 5

http://www.linkedin.com 3
http://www.lmodules.com 1
http://www.onlydoo.com 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Hjelp Til Livet, et LMI bilag Hjelp Til Livet, et LMI bilag Document Transcript

  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen GÅR DU I SURR i begrepene legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd og naturmidler? Hva man kan egentlig forvente av helseeffekt, og hvor godt doku- mentert er det? Og sist, men ikke minst, hvor får man kjøpt produktene? Side 6 og 7 Foto: Morten Brakestad Livsgnisten ble tent Leddsmerter, kløe, sår og flassende hud hører fortiden til for Thomas Hellum. Som ung mann fikk han diagnosen psoriasis artritt. Sykdommen førte ham rett inn i en ond og smertefull sirkel. Med nye medikamenter har Hjelptillivet Oktober 2005 Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet. han fått både livsgnist og friskhet. Side 9 Foto: Morten Brakestad Bivirkning med bismak Da Lita Tobiassen fra Tjøme ble rammet av kreft, var det plagsomme bivirkninger av medisineringen hun merket. Hverdagene handlet plutselig om å vite at hun kanskje ble skallet, kvalmen og en ubeskrivelig trøtthet. For Lita var det ikke noe alterna- tiv. Hun må behandles for å bli frisk. Side 8 Foto: Morten Brakestad Foto: Morten Brakestad Når Sofus skranter Vigdis Nesgård fra Trondheim har hatt store fordeler av å delta i utprøving av en ny medisin. Her i samtale med gynekolog Terje Sørdal. Overføring av innvollsorm er en av de hyp- pigst forekommende sykdomstilstander hos hunder. Hva kan du gjøre når Sofus skran- ter? Veterinær Harald Small har gode råd. Side 10 og 11 Prøver ut medisin for at Hvorfor er det spennende å jobbe i legemiddelindustrien? Side 7 andre skal slippe plager Vigdis Nesgård fra Trondheim har slitt Vigdis. Hun ønsker at hennes delta- med hetetokter i 10 år. Så fikk hun kelse i den kliniske studien skal bidra Når influensa- sjansen til å bli med på å teste ut et til at yngre kvinner opplever en mindre epidemien slår til Side 3 nytt ikke-hormonelt medikament. ubehagelig overgangsalder enn den – Hvis medisinen kommer på marke- hun selv har hatt. Hva betyr det egentlig Kryssord Side 12 det, vil ikke jeg få glede av den, forteller å delta i en klinisk studie? Side 4 og 5 Et bilag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) som distribueres sammen med Aftenposten 27.10.2005. Kontaktpersoner: Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad, tlf 23 16 15 00. INPRESS ©
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Bidragsyter Rett på til helse Legemiddelindustrien ønsker å bli kjent – og anerkjent – som en viktig bidragsyter med Asmund til bedre helse og økt livskvalitet. Legemiddelindustriforeningens (LMIs) 42 medlemsfirmaer er kommersielle aktører. Som alle andre som driver forretnings- virksomhet, er de derfor opptatt av å finne frem til og selge pro- Kristoffersen dukter som gir nødvendig inntjening. – SAMFUNNET VIL TROLIG gjøre seg mer og mer avhengige Men industrien er bevisst at den ikke produserer og selger av medisiner. For den enkelte pasient vil det bli en stor helse- alminnelige forbruksvarer. Legemidlene bidrar til å forbedre og gevinst. Samfunnsøkonomisk betyr det store besparelser. forlenge livet. Samfunnet refunderer store deler av pasientenes utgifter. Dette forplikter, og gjør oss til mer enn kommersielle aktører. Tekst: Vigdis Askjem Dahl Det sier stortingsrepresentant Det er viktig for industrien å bli oppfattet som en troverdig, Asmund Kristoffersen (Ap), løsningsorientert og kompetent samarbeidspartner. Vi må legge som var saksordfører for vårens til rette for åpenhet og klare rammer i forholdet mellom oss og legemiddelmelding ”Rett kurs dem vi forholder oss til, i første rekke leger og annet helseperso- mot riktigere legemiddelbruk”. nell. Derfor har vi sørget for strengere regler for samhandling. Han er fornøyd med utvikling- en i legemiddelindustrien. Fra nyttår trer LMIs samarbeidsavtale med de regionale helse- foretakene i kraft. Her understrekes bl.a. arbeidsgivers styrings- Asmund Kristoffersen, rett i forhold til hva leger, sykepleiere og andre kan være med hva forventes av aktører på av industriens arrangementer. Forskningssamarbeidet mellom i helse-Norge? – Bransjen må sette pasientene legemiddelindustri og sykehusene reguleres også. i høysetet. Legemidler skal brukes riktig, både medisinsk Ingen har interesse av at kontakten kuttes mellom de som ut- og økonomisk. Pasientene skal vikler medisiner og de som forskriver dem. Både Legeforeningen uavhengig av betalingsevne ha og de regionale helseforetakene ser at kompetanseoverføring er en sikker tilgang på effektive helt avgjørende for videre utvikling av nye og bedre legemidler legemidler, og legemidler skal ha lavest mulig pris. og for å sikre riktig legemiddelbruk. Den internasjonale Hva blir myndighetenes legemiddelindustrifore- innsats? ningens (IFPMAs) nye – Legemiddelfirmaene har behov for forutsigbarhet slik webportal www.ifpma. at markedsmuligheter kan org/clinicaltrials gir alle planlegges på bakgrunn av tilgang til informasjon om pasientenes behov. Det er nød- igangsatte kliniske studier vendig med gjensidig tillit og og resultater av avslut- åpenhet mellom myndigheter tede studier. Vi håper at og legemiddelbransjen for at myndighetene kan legge til også dette tiltaket skal rette for forutsigbarhet. bidra til større tillit og Foto: Morten Brakestad troverdighet. Foto: Morten Brakestad Mange pasienter opplever Pål Christian Roland lang ventetid før de får re- Adm. direktør fundert utgiftene til dyre Legemiddelindustri- medisiner. Kommentar? foreningen (LMI) – Dette er etisk uheldig. Pasientene må sikres tilgang på nye og nyttige legemidler Asmund Kristoffersen (Ap) mener legemiddelindustrien er i en Et bilag fra raskere enn det som er tilfelle i positiv utvikling. dag. Det må snarlig utarbeides Legemiddelindustriforeningen (LMI) faglige retningslinjer om krav www.lmi.no til forhåndsrefusjon av lege- tene får raskere tilgang til nye, diskusjon om markedsføring Kommunikasjonsrådgiverne Margrethe Lied midler. Samfunnsøkonomisk kostnadseffektive legemidler har ført til bedre samhandling og Ellen Fjeldstad svarer på spørsmål vil dette være lønnsomt, så den på blå resept. For å få noen mellom legemiddelindustrien om innholdet, 23 16 15 00, nye blåreseptordningen må tre gevinst av den nye ordningen og private og offentlige helse- e-mail: margrethe.lied@lmi.no, i kraft snarest. må imidlertid den såkalte ba- foretak. Legemiddelbransjen er eller ellen.fjeldstad@lmi.no gatellgrensen heves, fra fem generelt i en positiv utvikling, millioner kroner i dag til noen blant annet med innføringen Stortinget har bedt titalls millioner. Slik kan flere av såkalt forskrivning av ge- regjeringen legge frem legemidler komme inn under neriske legemidler som kan forslag om oppheving av blåreseptordningen. føre til riktigere og rimeligere Intelligent kommunikasjon siden 1984. den såkalte bagatellgren- legemiddelbruk for den enkelte InPress, etablert av Conny Unéus 1984, sen. Hva betyr det? pasient. Jeg tror legemiddelin- er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. – Det er bestemt at beløpsgren- Hva med helse-Norge dustrien kan se ei lys fremtid i Prosjektleder: Stefan Grevle . Tekstansvarlig: Vigdis Askjem Dahl Grafisk form: Lorens Palmgren . Repro: InPress sen for nye legemidler knyttet i et fremtidsperspektiv? møte, sier Kristoffersen. ■ Trykk: Schibsted Trykk . For informasjon om annonsebilag, til blåreseptordningen skal – Sett fra et politisk ståsted me- kontakt Stefan Grevle, +46 31 10 56 35. www.inpress.no heves. Det vil føre til at pasien- ner jeg at den stadig pågående 2 Hjelp til livet
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Kort om virus: Det finnes virus som bare smitter én art, og virus som også kan smitte mellom arter, som for eksempel fugleinflu- ensavirus som noen ganger kan smitte mennesker. Noen virus smitter også bare på spesielle planter, mens andre kan smitte kun en spesiell bakterie- eller soppart. For å formere seg er viruset avhengig av å trenge inn i celler. Et virus kan for eksempel ha evne til å trenge seg inn i bestemte celler i halsen. Der vil viruset manipulere den smittede cellen til å lage hundrevis av nye viruskopier i rekordfart. I beste fall er infeksjo- nen en tapping av cellenes energi, men ofte fører ko- pieringsprosessen til at de angrepne cellene dør, mens de nye viruskopiene angriper andre celler. Derfor er virus skadelige, og kroppens eget immunforsvar motarbei- der infeksjonen både ved å hindre virus i å komme over i nye celler, og ved å eliminere smittede celler og dermed stanse kopieringen. Immunforsvaret kan styrkes ved for eksempel vaksinering i forkant av sykdomsutbruddet. Kilde: WHO Kort om bakterier: Bakterier er små, selvsten- dige celler og formerer seg normalt ved hurtig celle- deling. Vi finner dem overalt Influensavaksine i naturen, men de trives best i fuktighet og varme, som for eksempel menneskekrop- pen, hvor de gir oss både sunnhet og sykdom. Bakteriecellene er små og redder liv uten noen ordentlig kjerne, men kan ofte formere seg langt hurtigere enn våre celler. De har en hinne rundt og no- en tråder som kalles flageller eller svingtråder. Inne i bak- influensavaksiner i over 50 år. tar minst fem måneder å utvikle teriene er det vanligvis et fritt INFLUENSAVAKSINE REDDER Årlig produseres det cirka 20 en ny effektiv vaksine mot en kromoson hvor arveanlegget mange liv, men flere kan bli reddet hvis millioner doser vaksine som brukes i hele Europa og i andre pandemi-influensa. Norge var det første landet (DNA) finnes. Det er sving- trådene som gjør bakterien i vaksineringen økes i risikogruppene, sier land over hele verden. i verden som inngikk en leve- stand til å flytte på seg. Jostein Johnsen i Solvay Pharma. ringsavtale med legemiddelin- Bakteriene er årsak til Celleteknologi dustrien. Avtalen sikrer Norge mange av våre viktigste Det er Verdens Helseorganisa- fire millioner doser vaksine infeksjonssykdommer. De Tekst: Vigdis Askjem Dahl Working group on Influenza er at sjon (WHO) som bestemmer dersom det skulle bryte ut en fleste bakterieinfeksjoner blir en tredjedel av befolkningen skal hvert år hva slags vaksine som kraftig verdensomspennende behandlet med et spesifikt Vanligvis får fem til ti prosent bli tilbudt influensavaksine årlig, skal utvikles. Solvay Pharma influensaepidemi. Det er Folke- antibiotika, altså et giftstoff av befolkningen influensa. Som sier Johnsen, administrerende di- starter deretter vaksineproduk- helseinstituttet som har inngått som dreper bakteriene. følge av influensa eller kompli- rektør i Solvay Pharma i Norge. sjonen. For tiden investerer disse avtalene. ■ Kilde: Folkehelseinstituttet kasjoner dør om lag 1 500 men- Solvay Pharma 600 millioner nesker hvert år i Norge. Ved kroner i en ny produksjonsen- uvanlig store globale influensa- het for influensavaksine. De nye En influensapandemi Visste du at... ’’ epidemier, kalt pandemier, kan vaksinene vil ikke lenger være mer enn 30 prosent av befolk- vil være en trussel basert på hønseegg, men celle- følgende 4 firmaer produserer ningen bli rammet. WHO reg- teknologi. Gevinsten vil bli en legemidler mot influensa: ner med økt risiko for en pan- mot liv og helse. bedre vaksine for personer med • Roche... ... har donert 3 millioner doser demi de nærmeste år. Adm. dir. Jostein Jonsen eggallergi, samt at produksjons- influensamedisin til WHO – Ved en pandemi vil ikke in- perioden blir kortere. De første • GlaxoSmithKline... fluensa bare være en trussel mot vaksinene av den nye typen vil ... produserer både vaksine og en liv og helse, men også en trussel En av legemiddelindustriens bli testet i 2006. medisin som tas etter at influen- mot hele samfunnsøkonomien. viktige oppgaver er å utvikle Alle influensavirus utvikles saen har brutt ut. De fleste vesteuropeiske land nye legemidler for å bekjempe og spres normalt fra vertene • Sanofi -aventis... vaksinerer prosentvis langt flere farlige bakterier og virus. Sol- fugl, via gris og til mennesker. ... kan stå foran et gjennombrudd på mulig vaksine mot fugleinfluensa. av befolkningen enn hva som vay Pharma er et av verdens Influensaviruset endrer karakter Jostein Johnsen i Solvay Pharma • Solvay Pharma er tilfellet i Norge, som ligger ledende selskaper innen utvik- hele tiden, og selv om man har påpeker at de fleste vesteuro- på nesten tolv prosent. Målset- ling og produksjon av influens- hatt influensa en sesong er man peiske land vaksinerer langt Kilde: Dagens Næringsliv, 21. september 2005. tingen til European Scientific avaksiner og har produsert ikke beskyttet neste sesong. Det flere enn i Norge. Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 3
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Fakta om kliniske studier 1. Medisinske forsøk der men- nesker deltar, kalles for kliniske studier. 2. Utvikling av en ny medisin starter ofte med datasimulering og slutter med utprøvinger på Kliniske studier mennesker. 3. Alle legemiddelstudier vur- deres på forhånd og underveis av de Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk og Statens legemiddelverk. riktig og viktig 4. Når en medisin er klar for å bli testet på mennesker, er må- GYNEKOLOG TERJE SØRDAL MENER AT PASIENTENE har store let å få kunnskap om ønskede fordeler av å delta i kliniske studier. I tillegg øker de legens faglig kompetanse. og uønskede effekter. Han ville ikke vært dem foruten. 5. Deltakerne i en studie in- formeres og følges nøye opp i Tekst: Vigdis Askjem Dahl det gjelder å henvende seg til ring til legemiddelfirmaet, sier die opplever fordeler ved å være perioden studien foregår. oss med spørsmål og behand- Terje Sørdal. med, fordi de ofte får bedre – Deltagelse i kliniske studier ling av eventuelle andre helse- livskvalitet, sier han. 6. I noen kliniske studier kan medvirker til at kvinneklinik- plager. På den måten får vi god Grundige undersøkelser – Noen livsfarlige situasjoner? den nye medisinen bli testet ken opprettholder kunnskap om kontakt og kunnskap om den Terje Sørdal forteller at kvin- – Det har aldri forekommet at mot et uvirksomt stoff, på forskning og utvikling av medi- enkelte studiedeltaker, noe som neklinikken i løpet av ti års tid en deltaker i en studie har fått fagspråket kalt placebo (sukker- siner for kvinner. Vi ligger faglig er fordelaktig i forhold til de har deltatt i cirka 25 kliniske alvorlig bivirkninger på grunn pille). Andre ganger testes en i forkant fordi vi får kunnskap fastlagte kontrollene av pasien- studier. Det hele begynte i det av testmedisiner. Imidlertid har ny medisin mot en medisin som om legemidler mens de er under ten og oppfølging og rapporte- små, og i dag har klinikken et vi i forundersøkelsene avdekket allerede er i vanlig bruk. Som utvikling og før de kommer på og halvt årsverk som konsentre- alvorlige sykdommer på poten- regel trekkes det tilfeldig hvilken markedet, sier Terje Sørdal ved rer seg om slike studier, i tillegg sielle deltakere. Fordelen er da at type medisin pasienten skal få. den private kvinneklinikken til studielegene. Studiene går vedkommende har kommet tidlig Ofte vet verken pasienten eller Medicus i Trondheim. ofte på prevensjonsmidler for i behandling, sier Sørdal. ■ legen hvem som får ny medisin Han forteller at studiedelta- kvinner og hormonsubstitusjon eller annen behandling. kerne gis grundig informasjon for overgangsplager og andre og får en god og jevn oppfølging helseplager, som for eksempel 7. Normalt får ikke deltakerne i fra fagpersonalet i Medicus, fra benskjørhet. Deltagere ved kli- ’’ Foto: Morten Brakestad en studie betalt for å være med de melder seg som interessert Medicus rekrutterer i hovedsak i en klinisk legemiddelutprøving, i å delta i en klinisk studie, til studiedeltakere gjennom avisan- niske studier får ofte men reiseutgifter og tapt ar- den er avsluttet noen måneder nonsering, men også via student- bedre livskvalitet. beidsfortjeneste kan dekkes. eller år senere. miljøer, allmennleger og blant – I tillegg har vi et lavterskel- egne pasienter. Gynekolog Terje Sørdal 8. Mange pasienter som deltar tilbud for studiedeltakerne når – De fleste som deltar i en stu- i en studie opplever fordeler, som bedre medisinsk oppfølging og bedre medisinering. 9. Utviklingen av et nytt legemiddel, fra idé til ferdig legemiddel, tar normalt 10 til 15 Varme Vigdis: Prøver ut medisin for at andre år og koster i gjennomsnitt over fem milliarder norske kroner. 10. Nye medisiner kan gi bedre behandling av pasienter. skal slippe overgangsplager Norge i dag I dag foregår det kliniske sin interesse. testfase, og at hun får mulighet studier innenfor en mengde Hetetoktene til Vigdis Nesgård ble en sann Hun fikk tilsendt informasjon til delta videre. ulike sykdomsgrupper. Noen av plage. Selv vinterstid kledde hun seg i tyn- om det å være med i en klinisk – Hvis medisinen en gang disse er: kreft, diabetes 1 og 2, studie, risiko, oppfølging og kommer på markedet vil ikke blodtrykk, astma og osteopo- ne sommerskjorter og håpet på kjøligere rapportering. Hun gikk grundig jeg få glede av den, for da er jeg rose (benskjørhet). vær. Inntil hun ble med i en klinisk studie. gjennom materialet. Punkt for ferdig med overgangsalderen. punkt. Uansett ønsker jeg at min del- – Jeg vurderte det slik at risi- takelse skal bidra til at yngre Tekst: Vigdis Askjem Dahl så ubehagelig at hun var nødt til koen for komplikasjoner var mi- kvinner kan oppleve en mindre å skifte på senga. nimal, mens gevinsten kunne bli ubehaglig overgangsalder enn Vigdis Nesgård fra Trondheim For at overgangsalderen skulle bedre livskvalitet. Dessuten ble det jeg har hatt, sier hun. ■ er i midten av femtiårene og bli noe mindre plagsom, begyn- jeg svært godt mottatt og ivare- har slitt med hetetokter i cirka te hun med østrogentilskudd. tatt hos Medicus. Jeg syntes det ti år. Overgangsalderen er kort – Jeg fryktet hele tiden bivirk- var verdt forsøket, sier hun. og godt blitt lengre og varmere ninger, sier hun. Vigdis Nesgård merket en enn hun noen gang hadde drømt umiddelbar positiv effekt. De om. Samfunnsviktig daglige hetetoktene ble redusert – Temperaturen er bare gått i Da Vigdis Nesgård så en annon- til en mild variant på kveldstid. Foto: Morten Brakestad Foto: Morten Brakestad en retning. Det ble varmere og se i Adresseavisen om at kvin- Hun har nå avsluttet testperioden varmere, forteller Vigdis Nes- neklinikken Medicus søkte etter på noen måneder, og synes det gård. kvinner som ville være med på er leit. Igjen er det overhengende Særlig plagsomt var det da å teste ut et nytt ikke-hormonelt fare for nok en het vintersesong. hun våknet om nettene med medikament for overgangspla- Hun håper at det ikke-hormonel- klissvått nattøy. Ofte føltes det ger, meldte hun sporenstreks le medikamentet skal inn i en ny 4 Hjelp til livet
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Foto: Morten Brakestad Barn er ikke en, men flere pasientgrupper. En medisin kan ha ulik virkning på spedbarn, småbarn og ungdom. Små pasienter – en stor utfordring Alle godkjente medisiner i Europa er grundig testet med tanke på sikkerhet, effekt og kvalitet for voksne pasienter. Men virker de dermed på barn, og er de trygge å bruke? Tekst: Elen Høeg, rådgiver i LMI enn til voksne for å gi effekt. For å dokumentere medisinens Mangelen på dokumentert ef- virkning på barn, må man der- fekt og sikkerhet har lenge be- for teste den på mange alders- kymret foreldre, barneleger og grupper. helsemyndigheter. Europeiske myndigheter har nå foreslått en Etiske og egen lov som skal sikre trygge- praktiske problemer re og mer effektive medisiner Bør medisinene testes på voks- for barn. Den får også norske ne før man utsetter barn i vekst barn glede av. for slik utprøving? I følge lovforslaget får lege- Alle som skal prøve ut lege- middelfirmaene plikt til å utre- midler, skal gi informert sam- de alle relevante nye medisiner tykke. Når er barnet stort nok Foto: Morten Brakestad også for bruk på barn. For å til å ta en egen avgjørelse? begrense mengden utprøving- Er det etisk forsvarlig å bru- er, skal alle internasjonale data ke placebo (narremedisin) når Studiedeltaker Vigdis Nesgård, fra Trondheim, er kjempefornøyd med effekten av samles. Det europeiske fokuset vi snakker om behandling av det ikke hormonelle medikamentet for overgangsplager. Hun synes oppfølgingen på riktigere medisinbruk hos syke barn? hos gynekolog Terje Sørdal har vært enestående. barn vil også bidra til at det ut- Kartlegging av effekt og bi- vikles flere medisiner spesielt virkninger hos små barn som for barn. ikke har språk, er en annen ut- Men hvorfor er ikke alle fordring. Smil og gråt hos barn medisiner allerede testet på gjenspeiler ikke nødvendigvis barn? Historisk har slik testing effekt og bivirkninger. Og hvor vært sett på som etisk uaksep- mye prøvetaking kan man ut- tabel. Testingen har også vært sette barnet for? forbundet med en økt risiko I noen tilfeller vil det frem- som industrien har vegret seg deles være mest etisk forsvarlig for å ta. å vente med å teste medisiner for barn til man har et bilde Barn er ikke små voksne av effekt og bivirkninger for Barn er ikke èn, men flere pa- voksne. Også i fremtiden vil en sientgrupper og en medisin kan derfor kunne få valget mellom ha ulik virkning på spedbarn, for en periode å bruke en medi- småbarn og ungdom. Hvordan sin som kun er godkjent for medisinen virker i kroppen, voksne, eller ikke å behandle endrer seg hos et menneske i barnet i det hele tatt. vekst. Men det europeiske fokuset Foto: Morten Brakestad Det er ikke alltid slik at små på riktigere legemiddelbruk hos barn kan få en mindre dose barn vil bidra til at flere medisi- beregnet ut fra kroppsvekt. I ner utvikles for barn, og at bru- noen tilfeller må en medisin ken av legemidler som ikke er gis med høyere dose til barn godkjent for barn, i fremtiden på bestemte utviklingstrinn blir så liten som mulig. ■ Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 5
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Hva er lege- Foto: Morten Brakestad Medisinsk sjef Astrid Bratvedt hos Weifa ser gjerne at bevisst- heten rundt bruk av kosttilskudd og legmidler øker. midler og natur- Forbrukerne må bli mer bevisste legemidler? Naturmidler er brukt i folkemedisinen gjennom hundrevis av år, men garanterer OVER HALVPARTEN AV DAGENS LEGEMIDLER har verken sikkerhet, kvalitet eller effekt. sitt opphav i naturen. Naturlegemidler er derfor nødvendigvis Tekst: Elizabeth S. Lingjærde duksjonen av legemidler, både ikke mer ”naturlige” enn mange ”vanlige” legemidler. med hensyn til råvarer, produk- Både legemidler og naturlegemidler godkjennes av – Nå vil Forbrukerrådet at myn- sjon, det ferdige produkt og dighetene stiller strengere krav holdbarhet. For kosttilskudd Statens legemiddelverk. til produsentene av naturpre- og naturmidler stilles det lite parater og andre kosttilskudd, spesifikke krav til kvalitet sam- sier Gro-Ellen Linnås i For- menlignet med det vi er vant til Tekst: Elizabeth S. Lingjærde sjon som det gjennomsnittlig delverk og oppfyller de samme brukerrådet. å forholde oss til for legemidler. tar 13 år å fremskaffe. Snitt- kvalitetskravene som vanlige Etter nye forskrifter skal Vi stiller derfor egne interne Når et produkt inneholder ett kostandene for dette arbeidet legemidler, men dokumenta- alt som ikke defineres som le- kvalitetskrav til våre kosttil- eller flere stoffer som har effekt ligger på 4,5–5 milliarder kro- sjon av sikkerhet og virkning er gemidler eller naturlegemidler, skudd og naturmidler, som vi på sykdom, defineres det som et ner å oppfylle. Et legemiddel er langt mindre omfattende, og den komme inn under definisjonen selger gjennom apotek. legemiddel. per definisjon derfor mer virk- baserer seg kun på tradisjonell som kosttilskudd. Det inkluderer Kosttilskudd er ikke ment å – Jo sterkere virkning et stoff ningsfullt enn et naturlegemid- bruk i folkemedisin. Bruksom- alle naturmidler og helsekost- skulle behandle sykdom, men har, jo sterke bivirkning kan del, og omfatter ethvert stoff råder for naturlegemidler kan preparater. Noe av det vi finner kan hjelpe mot lettere ubehag man også regne med. Det er som brukes for å forebygge, derfor omfatte ”lettere” syk- på markedet i dag, er gode pro- og plager, bidra til å forebygge grunnen til at legemidler ikke lege eller lindre sykdom, syk- domstilstander som ikke krever dukter som forebygger sykdom sykdom, eller supplere et ufull- kan selges direkte til forbruker, domssymptomer eller smerter, legekontakt for diagnostisering og derved minker bruken av le- stendig kosthold. Tranebær kan med få unntak i mindre konsen- og påvirke fysiologiske funk- eller behandling, eller fore- gemidler. Men stadig oftere duk- for eksempel forebygge urinveis- trasjoner egnet til egenbehand- sjoner hos mennesker eller dyr. bygging av sykdom, supplerer ker det opp useriøse produsenter, infeksjoner og redusere bruken ling, sier Per-Thomas Thomas- – Naturlegemidler er også forsker Gro Fossum i Statens som i jakten på kortsiktig profitt, av antibiotika. Omega-3 kan sen i Statens legemiddelverk. godkjent av Statens legemid- legemiddelverk. ■ setter forbrukernes liv og helse bidra til å forebygge for eksem- Dette organet har som opp- i fare med villedende reklame. pel hjertesykdom. Dvergpalme gave å sikre at alle legemidler Brudd på markedsføringsloven kan lindre plager og ubehag hos som selges i Norge, skal opp- skjer hver dag, og problemet er menn som har fått konstatert fylle krav til kvalitetsikkerhet økende. av lege at de lider av godartet, og virkning. For å få godkjent forstørret prostata. et produkt som legemiddel, kre- Tilliten til kosttilskudd – Men slike tilskudd må bru- ves vitenskapelig dokumenta- Astrid Bratvedt er medisinsk sjef kes på riktig måte, og derfor har hos Weifa som produserer og vi merket våre kosttilskudd med markedsfører både legemidler forsiktighetsregler bl.a. når det Legemiddelprodusen- Foto: Morten Brakestad og kosttilskudd. Hun ser gjer- gjelder bruk av slike midler i ’’ ne at bevisstheten rundt bruk kombinasjon med legemidler og ter er pålagt høy grad av kosttilskudd og naturmidler bruk ved sykdom. Det er viktig skjerpes. at man kjøper slike produkter av sikkerhet og kvalitet. – Som legemiddelprodusent på apotek der farmasøyter vil Gro Fossum er vi pålagt å ha høy grad av kunne gi pålitelig informasjon, sikkerhet og kvalitet rundt pro- sier Bratvedt. ■ Gro Fossum i Statens legemiddelverk. styrke regelverket rundt omset- i slike naturmidler. I 2003 opp- eller har angst for sykdom, som Man skal høre mye... ningen. – Dette gjelder ikke bare na- nevnte Helsedepartmentet derfor må benyttes, også av økonomiske et utvalg med representanter fra årsaker. Mange er villige til å turmidler, men også matvarer blant annet legemiddelindustrien, investere mer enn de har råd til Bruk av naturmidler øker på bekostning som selges med påstander om kosttilskuddsbransjen, for å oppnå løfter om god helse, av naturlegemidler. Medieoppslag uten nok helsefremmende virkning. Da farmasøyter, forbrukerne skjønnhet og et langt liv! ■ må i såfall virkningen være vi- og mattilsynet som skal 6 NYHET kildekritikk, og aggressiv markedsføring uten tenskapelig dokumentert og pro- vurdere påstandsbruken Jakter TIRSDA i markedsføring av lege- i et heltereksjon på livsfa rlig G 16. AUGUS T 2005 TIRSDA G 16. AUGUS T 2005 Hadde dokumenterte helsepåstander, er blant duktet i seg selv må være sunt. døgn e sexpill Livsfarlig ler selge e potenspil- galt NYHET 7 er s som natu fordi Det må ikke inneholde mye suk- middellignende produk- midler Derfor virkningen r- Ifølge torde han ikke var så enorm. på Legemidd Internett. paprika boksen ta flere inneholdt piller. aksjonere elverket jernurt , gresska r, og papaya daddelplomme pillene de kalle r mot det årsakene. kets analyse . Legemi , kjemisk r avslørte ddelver r et imidler - svindelma kynisk stoff kalt tid Acetaildenafil. et rked. – Livsfa rlig etter Tekst: – Mange infark menn som t Trine Andrea ker, salt eller fett, sier Gro-Ellen ter. Utvalget ble kalt tran@da får problem er alvorlig gbladet. ssen di de tar er med syke no ereksjo Statens legemid må vente medisiner. Legennen for- langt funnet delverk med ler på grunn å ta potensl sier de legemid har tenspiller ler i fire så mennene av infarkte egemid- som være naturm ifølge reklam po- turmid i stedet t. Så kjøper det ler på nettet. de tror er Uno 1, idler: Venuz en skal na- Orexi og lig, sier Det er livsfar- har fått Vital, Madsen omsetn Nye Orexi. Disse Pillene . I tillegg ingsforbud. er friske menn: heller ikke Dragon advarer trygge for de mot gesmer De kan Linnås i Forbrukerrådet. Syse-utvalget, og var , som ter og blodtry få sterke ma- Flere hundre Sverige har Golden forbudt – Det kkstign falske naturm firmaer selger . pasient skumle er at ing. idler på slike en når legen postord re. Interne ler, svarer om han har tatt spør – Pillene tt og han nei, legemid framstilles han har fordi han - ufarlige, tatt men som helt med finner et naturmiddel. tror sier avdelin du kan dø ikke legen Der- Madsen gsover av dem, smertene. årsaken i Staten lege Steinar til verk. s legemi Politianmeld ddel- er Legemi – Svind delprodusenter. Disse utsagnene Ved godkjenning av legemidler nær enstemmig i sine ddelver elmar leselger ket jakter Salg av helseko ked Tekst: Elizabeth S. Lingjærde e og politian nå på pil- st har tatt – Men politiet melder kjøper for ser, har dem. helt ner i året, 600–800 million av: Vi teneså det er håpløst for få ressur- ifølge Bransje er kro- å stanse for myndig Naturm dette. he- idler. rådet for Derfor – Potensp seg om ber Madsen sig svindel iller er et kjempe før de bruker folk tenke – søkt fire marked. Vi har mes- pe Vær veldig forsikti slike piller. piller, og under- naturm g med midler idler på i seg. Med alle hadde lege- Internett, postord å kjø- er ikke bare fullstendig menings- og naturlegemidler må produsen- hovedkonklusjoner og en enorm andre ord særlig re risiko for er det Vær spesiel fra utlande og på midler hvis å få i er hjertes t varsom t. ler på nettet,du bestiller seg lege- høyt yk, har hvis du potensp epileps En mann sier Madsen. il- legen blodtr ykk. Snakk i eller alltid har skriver i et brev din alltid med hatt middel før du bruker og at Viagra ereksjonsprobat han middel . Og hvis et potens- Han tok ikke har hjulpet lemer har kraftig et såkalt natur- Oraxi, ning, er og hurtig naturlegemidd som skulle særlig. egentlig det stor el, og være et er et fare for virk- nøyd med effekten var storfor- – Handle ulovlig legemidat det . r du i norske del. ”Bedrer hukommelsen”, ”kreves løse, det er også forbudt å komme ten dokumentere produktenes anbefalinger. Det er kostforretnin Torde ikke deg rimelig ger, kan helse- Problemet ta flere trygg. du føle ke tok var at slutt: Den ereksjonen døgn. ik- I varte i dessuten to timer kjente helt et «Pillene et han framstille rundt øynen trykk i e, skriver hodet og som helt s men du ufarlige, Potensp manne om at den illen selges med n. ikke har garanti virknin ger. noen kjente kan dø av for å danne røde blodlegemer”, med medisinske påstander om et sammensetning og renhet. Ved spesielt sårbare grup- Mannen skjønte bi- dem.» noe måtte være Steina avdelin r Madsen gsoverlege LIVSFA RLIG: Disse to falske naturm Enkel å få idlene inneho ”karstimulerende”, ”virker for- produkt som ikke er godkjent markedsføring av kosttilskudd er per som enten lider lder faktisk det samme tak i , og det er ikke det Sexpillen som står på eti- er svært Golden Drago ketten. – Dette enkel å n på døra. er livsfarli seg. Den skaffe Inne i butikke g, sier avdelin plakatene bare på selges ikke n har ... men di Internett, vegg. dekorer gsoverlege t en hel Steinar også over men Madsen disk. – Du tar ved Statens me førpillene sse pille samleie en halvti- legemiddelver nyende på hjernens cellemem- som legemiddel. Myndighetene ikke kravene like strenge. Flere av alvorlig sykdom, Tekst: Eivind som en . Da står k. esk@dag Skjervum sier eksped stein til den bladet.n i morgen ne gir ak o itøren, , Helt naturl Det tok opp en og fisker ig, og pakning enn det fem minutt Dagbladet ler fra en med skuff bak fire pil- må være.ikke mer er å finne under kurat pa Sunkost helt naturlig pe den omstrid og kjø- Pillene gule og blir plassert disken. på Storo På de kjemisk e og skal ikke Foto: Robert te sexpille ufarlige piller til selges hjelp enn e stoffer som innehol- Oslo. Hos S. Eik sexbutikken n i gon-bo røde Golden i den sse i Oslo sentrum Rosenrot midt ksen, og Dra- lyst. raskt sju godt er. Hun gir mer tig beskriv lyst meplak henger ren skal ekspeditø- Tekst: Sonja afrodisi es ater for rekla- ha Holterman helseko midler ned fra plukker Storo kum», og som «et hur- sexmid rat. Altså 400 kroner akku- sho@da gbladet. stbutik hyllene selges over disken – De fleste delet hundre oppkvikkende ken. Alle i no skal virke eneste dag. det flere pakker på nøyd. De braner” og ”blodlipider” er blant har ikke ressurser til å stanse internasjonale studier har beskre- pille. kroner – Dadler, . En av er veldig per er Rosenr I Lyst, Vipran hyllene finner hver melder godt for- NATUR LIG: Lise lighetsf jamsrot og kinesis ot. bestselg erne vi også om mer h Rosen rukt. noen flere. ol, Femino energi. Buen selger (24) Sunkos Ekspeditør k kjær- – Leser l og enda Naturlige afrodi som skal rot: Inneho lder elskovs Lise Foto: Torbjør midler. ken på et t på Storo leser Buen – Det på pakka h Lyst: siakum gi h Vasovi økt lyst. kr 174 rosenrot – Gir mer lder rosenro : Inneho n Grønni ne som av de mange naturm pak- direkte ikke så mange fra er energi tenstree tal: Inneho (40 tabl.) ng t Muira t og po- rørvoks og skal lder sukker- kvinner skal øke lyst, idle- hva de som vil ha rosenr sier som – Noen spør rett pakke. Puama. kr 249 per 258 (30 tabl.) gi energi og og menn. både hos til, men de ut om vi Naturm idlene er da .., sier leser jo bak oten kan øke sier de vil lysten, har noe h Feminol: Inneho h Vivax: lyst. kr på men de kvinnens Skal øke og smiler ekspeditør Lise pakka gi, ha lder ne» «lystho . Buen, sier Buen.noe som gir mer fleste (30 tabl.) hormonsystemurter for h i kroppen. kr 269 rmone- tilbakem Hun har ener- . kr 254 Damia (45 tabl.) fått mange h Vipranol: naurt somna: Inneholder påstandene og begrepene som flommen av villedende reklame, vet funn av tungmetaller, insekt- eldinge energie r, men hjelpe Inneho blir sett Damia- n det snakkes igjen er Faksimile av Dagbladets oppslag om. det lyst, menn som lder urter for å lig «elskovsmidde på som et natur- for tidlig har mangle kvinner. l». lig sædkva sædavgang nde kr 159 per Mest brukt av litet. kr eller dår- h Chi San: pakke. 254 (30 frukt og Inneholder tabl) chisand energi og russisk rot som ra- lyst. kr skal gi 118 (40 tabl.) benyttes av useriøse naturmid- men har igangsatt arbeid for å bekjempningsmidler og arsenikk 16 august 2005 om et naturmiddel. 6 Hjelp til livet
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Hvorfor er det spennende å jobbe i legemid- delindustrien? Tommy Juhl Nielsen Wyeth Norge Fordi det er meningsfylt å arbeide med medisiner som bidrar til bedre helse og livs- kvalitet blant mennesker. I tillegg er det en industri som er blant de mest innovative. Steinar Bustad Roche Norge A/S Fordi jeg synes det er spennen- de å bidra til at medisinske nyvin- ninger når frem til pasienten. Jon Brynildsrud Weifa AS Fordi vi kan bidra til riktig bruk av resept- frie legemidler og til at man i større grad kan ta ansvar for egenbehandling av enklere lidelser som er lett å diag- nostisere selv. Trond Frost Fresenius Kabi Norge AS Fordi vi gjennom vår kompetanse og kvalitet er vi gitt mulighet til å gi andre men- nesker trygghet og helbred. positive påstander for å selge midler, epileptikere, transplan- Snakk med legen stoffer. Det tragiske er at mange ikke snakker med legen sin om å terte og personer med nedsatt nyrefunksjon som utsetter seg Mette Smedsrud GlaxoSmithKline Fordi vi hjelper din om naturmidler bruke naturmidler. Det er første bud at man snakker med legen for høy risiko ved bruk av na- turmidler, helsekostpreparater folk til å klare mer, føle seg først. Vi har sett altfor mange og naturlegemidler uten lege- tilfeller der bruk av naturmidler konsultasjon. Også kvinner som bedre – og leve Norge ligger på bunn i Europa hva angår og andre alternative preparater bruker P-piller og gravide bør lenger! samtaler mellom lege og pasient om bruk har vært svært skadelig. Noen være svært forsiktige. ■ fordi de inneholder sterke lege- av naturmidler. Det skyldes nok at vi har midler uten å opplyse om det, Grethe Aasved liten tradisjon og erfaring i bruk av disse. andre fordi de samvirker med Pfizer A/S for eksempel blodfortynnende Fordi det er legemidler. En åpen kommuni- spennende å Foto: Morten Brakestad Tekst: Elizabeth S. Lingjærde ofte alvorlig syke pasienter som kasjon mellom farmasøyter, leger være en del av ønsker å bruke alternativ medi- og utsatte pasienter kan derfor paradigmeskif- Det sier avdelingsoverlege Stei- sin etter å ha blitt fristet av på- hindre farlige kombinasjoner, tet industrien nar Madsen i Statens legemid- stander om god virkning. sier Madsen. nå gjennomgår – delverk, spesialist i hjerte-/kar- – Alvorlig syke pasienter er Det er spesielt personer som en prosess som sykdommer (bildet). Han møter lette ofre for alle som bruker går på blodfortynnende lege- er helt nødvendig for at vi optimalt skal kunne bidra til en bedre folkehelse. Har du planer om å kjøpe helsekost? Forbrukerrådet gir deg råd Else Høibraaten Sigrid Rasmussen Eivind Jørgensen om helsekost og naturmidler. Eli Lilly Norge A.S MSD (Norge) AS AstraZeneca AS Fordi det under Fordi jeg synes Fordi legemid- 1. Tenk etter om du har råd til å bruke (mange) penger på noe som rammebetingelser det er spen- ler er viktige ikke nødvendigvis virker som lovet. som er sterkt regu- nende å følge produkter som 2. Bestem deg for hvor lenge du vil bruke produktet før du kjenner lert og kontrollert, prosessen knyt- forlenger liv, etter om det har noen effekt. foregår forskning for tet til utviklingen reduserer syke- 3. Tenk etter om påstandene (løftene!) om effekt av produktet å utvikle legemidler av nye legemidler lighet og øker virker rimelige. til pasienter på et og bruke min pasientenes 4. Spør betjeningen om dokumentert effekt/virkning. høyt vitenskapelig nivå, og kompetanse til å bidra til livskvalitet, samtidig som de 5. Klag til butikk om du ikke er fornøyd. det å være en del av dette at norske pasienter får til- bidrar til at øvrige ressurser Kilde: Forbrukerrådet internasjonale miljøet i vårt gang til riktig legemiddel i helsevesenet blir frigjort til firma er spennende. til riktig tid. andre formål. Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 7
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Livssituasjon med bismak Foto: Morten Brakestad LITA TOBIASSEN (47) FRA TJØME har foreløpig merket Riktig medisinering lite til effekten av cellegiften som skal ta knekken på kreftcellene i kroppen hennes. Det er de ubehagelige bivirkningene som er nok medisinering merkes mer eller mindre døgnet rundt. Tekst: Vigdis Askjem Dahl bert til noen millimeters lengde. at immunforsvaret mitt svek- Allikevel føler jeg at den mest kes gradvis. Jeg har fått beskjed Riktig dosering og at pasienten følger Håravfall, kvalmeubehag, et skremmende bivirkningen er om å unngå folkemengder, for anvisningene som legen gir, er den beste svekket immunforsvar og trett- eksempel kinobesøk, fordi jeg het er bivirkninger Lita har fått er mer utsatt for å bli smittet av oppskriften på virksom medisin. Det gjel- på grunn av kreftbehandling. sykdommer, som forkjølelser og der også medisiner mot migrene. – Foreløpig har jeg vært heldig. influensa, sier hun. Bivirkningene har ikke vært så Lita fi kk diagnosen lymfe- ille som jeg trodde. De kvalme- kreft, Hodgkin lymfom, i som- Tekst: Vigdis Askjem Dahl indirekte kostnadene ved kort- stillende midlene som rutine- mer. Sykdommen rammer cirka tids sykefravær utgjorde den messig gis sammen med celle- 100 personer i Norge i året, og – Akutte smertestillende medi- største delen. giften har god effekt, sier Lita. overlevelsesprognosen er 90 pro- kamenter for migrene må tas i – I løpet av de siste ti, tolv For å forberede bivirkninger sent etter fem år. Foto: Morten Brakestad en skikkelig dose, ellers er det årene har det kommet flere av medisineringen gikk hun tid- som å skvette vann på gåsa. nye medisiner mot akutte mig- lig til anskaffelse av parykk. I Behandlingen Men de må også brukes med reneanfall. Min erfaring er at tillegg har hun nylig snauklipt I høst skal hun behandles åtte forsiktighet, sier nevrologi- mange pasienter får en bedre hodet slik at ikke det økende hår- ganger intravenøst. Deretter professor ved NTNU og leder livskvalitet ved bruk av disse, avfallet skulle bli så merkbart. blir det sannsynligvis strålebe- for Nasjonalt kompetansesen- sier Stovner. – Jeg gråt da håret ble bar- handling. ter for hodepine ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Lars Ja- cob Stovner (bildet)-. Medikamenter for ’’ Hvis dosen ikke er kraftig migrene må tas i en nok, vil medisineringen nem- lig ha liten eller ingen effekt. Noen midler må også tas med skikkelig dose. Streng kontroll av legemidler en gang man kjenner hodepi- Lars Jacob Stovner nesymptomene for at de skal Statens lege- om allerede kjente bivirkninger virke. Det har ført til at en del Hva er en bivirkning? bedres, og at uheldige langtids- pasienter bruker for mye an- Han viser til en fersk dansk middelverk over- En bivirkning er en utilsiktet effekter avdekkes. Preparatom- fallsmedisiner, som på sikt kan gi mer hodepineplager. studie som viser at forbruket av reseptbelagte medisiner for våker og vurderer virkning av medisinen du tar. talen og pakningsvedlegget blir ofte endret på grunnlag av nye I de fleste tilfeller er det bare migrene økte med nesten 30 løpende ulemper negative effekter som blir om- bivirkningsdata. Kostbar lidelse prosent fra 1989 til 1991. og fordeler for hvert talt som bivirkning. Gjennom – Vi regner med at over tid I en stor europeisk helseøko- – Det er imidlertid overras- kliniske studier vil mange bivirk- trekkes et par prosent av lege- nomisk rapport hvor Stovner kende at sykefraværet på grunn legemiddel. ninger bli oppdaget før medisi- midlene fra markedet på grunn har vært medforfatter, kommer av migrene i samme periode nen kommer i salg. Dessverre av bivirkninger eller andre pro- migrene ut som den mest kost- var uendret, sier Stovner. Tekst: Vigdis Askjem Dahl oppdages det også bivirkninger blemer, sier Madsen. bare av de rent nevrologiske Han mener det er uklart etter at en medisin er tatt i Bivirkningsarbeidet i Norge lidelsene. For Norge var de to- hvorfor sykefraværet ikke er Det sier avdelingsoverlege ved bruk. Dette kan være bivirk- ble regionalisert fra 2003. Det tale utgiftene i 2004 beregnet redusert, men det kan tyde på Avdeling for legemiddelbruk ved ninger som er sjeldne, og derfor vil si at bivirkningsmeldinger til 2,2 milliarder kroner. De at medisinene ikke ga god nok Statens legemiddelverk, Steinar oppdages de ikke før mange fra sykehus, leger, tannleger og effekt til at man orket å gå på Madsen. pasienter har tatt medisinen, farmasøyter rapporteres til Regi- jobb. Løsningen på dette store Han forteller at det er rap- eller det kan være bivirkninger onalt legemiddelinformasjons- folkehelseproblemet kan være porteringsplikt for bivirkninger som skyldes kombinasjon av senter (RELIS) i den aktuelle å satse mer på forebyggende på alle legemidler så snart de flere medisiner. helseregion. Disse rapporterer medikamentell behandling. blir tatt i bruk på mennesker. videre til legemiddelverket. – I tillegg må det forskes De bivirkninger som oppdages Hvordan kan jeg vite hvilke Legemiddelindustrien sender videre for å finne ut om det i de kliniske studiene, danner bivirkninger en medisin har? meldinger direkte til legemid- er faktorer i vårt miljø eller grunnlaget for bivirkningsav- delverket. I år vil det trolig rap- ved vår livsstil som gjør at så snittet i den første preparatom- Du bør alltid lese pakningsved- porteres mer enn 2 000 bivirk- mange plages av migrene og talen og det første paknings- legget som følger med medisi- ningsmeldinger. andre hodepiner, sier Stovner. vedlegget. nen du har fått. – Det finnes ingen legemid- Foto: Morten Brakestad Hodepine er et stort folkehel- – Det er bare liten del av le- ler som er fri for bivirkninger. seproblem og begynner nesten gemidlene som kommer så Overvåking av bivirkninger er alltid før 40 års alder. Kvinner langt at de blir prøvet ut på Bivirkningsrapportering skal derfor en prosess som aldri tar er mest plaget, og man antar at mennesker. De fleste blir stan- sikre bivirkninger som ikke var slutt, sier Madsen. ■ mer enn hver femte kvinne fra set på dyreforsøksstadiet, sier kjent da legemidlet kom på mar- 20 til 45 år har migrene. ■ Madsen. kedet, oppdages, at kunnskaper 8 Hjelp til livet
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Foto: Morten Brakestad For Thomas Hellum (35) ble livet som nytt. Både bedre og lettere. Fikk et bedre liv Foto: Morten Brakestad Et nytt medikament mot leddgikt- og psoriasisplager kan hjelpe mange. For Thomas Hellum (35) ble livet som nytt. Behandling må til. Det er ikke noe alternativ, sier Lita Tobiassen. Både bedre og lettere. – Mens medisinene drypper en tøff prosess. Lita vet ikke hvordan hun vil reagere på nes- inn i blodårene mine, merker lenger hva hun har i vente: Om te behandling om to dager. Tekst: Vigdis Askjem Dahl lingstiden og effekten av medi- jeg at kreftene renner ut av effekten av behandlingen er – Jeg har fått urolig nattesøvn sineringen, er helsegevinsten kroppen. Sist gang bar det rett god nok, om hun må fortsette og har lett for å gråte. Det er Etter at Thomas begynte med fantastisk, sier han. hjem i senga. Jeg orket ingen- med cellegiftbehandling mer også en ny livssituasjon. Syk- en såkalt TNF-alfa-hemmende ting, forteller Lita. enn åtte ganger, om hun vil dommen kan være dødelig og medisin for snart tre år siden, Friskere ledd Å miste kontrollen over sin miste all hårvekst på hodet, behandling må til. Det er ikke er leddsmertene borte og hu- Hilde Berner Hammer, sek- egen livssituasjon oppleves som med øyebryn og øyevipper, og noe alternativ, sier hun. ■ den er ikke lenger merket av sjonsoverlege ved Diakonhjem- psoriasisplager, som kløe, sår met sykehus i Oslo, forklarer og flassende hud. at TNF-alfa er et protein som – I tillegg har jeg hatt en skilles fra kroppens ulike hvite vektreduksjon på 35 kilo, sier blodlegemer. TNF-alfa frigjø- han. res i større mengder ved en Bivirkning er også en virkning Thomas syntes det er deilig å være tilbake i aktivitet uten å betennelsesprosess, som med- fører ytterligere økning av be- føle begrensninger på sin egen tennelsen. Da barnesangrefrenget ”Inni er vi like” andre steder i kroppene. Ofte kapasitet. På dagtid arbeider en ikke-ønsket virkning, eller han som systemutvikler, og på ble skrevet, var det nok ikke menneskets bivirkning. fritiden er han stadig på tur i Helsegevinsten ’’ gener det ble skrevet om. Genene er – Jo mindre treffsikker man Østmarka. er i behandlingen, jo kraftigere er fantastisk. nemlig svært ulike. dosen er og jo mer svekket im- Tidlig syk munforsvar er, jo mer øker også Thomas fi kk diagnosen pso- Thomas Hellum Tekst: Vigdis Askjem Dahl Selv om en medisin har en risikoen for å få bivirkninger, riasis artritt, eller psoriasis ønsket effekt på et symptom sier Schlichting. leddgikt, da han var 22 år og Det er også derfor hver enkelt eller sykdom, vil den som re- Hun forteller at ved livs- student. Etter studietiden fikk – De nyutviklede anti-TNF- kan få ulik virkning og bivirk- gel kunne forårsake virkninger truende sykdommer, som for han jobb i et programvarehus i alfa-midlene er antistoffer som ning av medisiner. eksempel kreft, vil det oftest Oslo, men sykdommen gjorde binder seg til kroppens TNF- Medisin kan sammenlignes gis spesielt store medisindoser. at han i perioder hadde mye alfa, eller til mottakerproteinet med en armé krigere som går til Hensikten er en krigsstrategi sykefravær. for TNF-alfa. Dermed blir pro- motangrep på symptomer eller for å overvinne kreftcellenes – Heldigvis var arbeidsgive- teinet forhindret fra å nå frem sykdom i en kropp. Oppgaven utvikling. ren min velvillig og forståelses- til målcellene. På den måten er å søke seg på det angrepne – Jo mer livstruende en syk- full, sier Thomas. hemmes betennelsen, sier hun. området og utslette smerte, el- dom er, jo mer villig vil som Han forsøkte ulike behand- Preparatene kalles biolo- ler bote skade på kroppen på regel pasienten være til å aksep- linger mot leddsmerter og sår giske legemidler, og de må annen måte. Dersom man an- tere ubehagelige bivirkninger, hud, men uten tilfredsstillende gis i form av injeksjoner under griper med feil troppestyrke og sier Schlichting. effekt. huden eller intravenøst. Kli- intensitet kan det være vanske- Hun mener det kan nærme – Etter hevert kom jeg inn i niske undersøkelser har vist at lig å vinne. seg nye gjennombrudd innen en ond syklus, med inaktivitet pasienter med leddgikt, pso- – Utfordringen er å velge en medisinsk forskning, med le- og trøstespising. Jeg orket nes- riasis leddgikt, Mb Bekhterev medisin som har full effekt i gemidler som er tilpasset men- ten ingenting, sier han. og barneleddgikt, som ofte har din unike kropp, med stamcel- neskets gener. Med anti-TNF-alfa behand- en høy grad av betennelse, har Foto: Morten Brakestad ler, vev, gener, organismer og – Når vi har medisiner som ling er Thomas på sykehus en god effekt av denne behand- påvirkninger fra arv og miljø, matcher kroppens individuelle gang hver niende uke for å få lingen. forteller seksjonsoverlege ved gener, vil behandlingen bli enda intravenøs behandling. Syke- – Helsegevinsten er stor for- gastrokirurgisk avdeling ved mer målrettet. Gevinsten er mer husoppholdet tar cirka tre timer. di man erfarer at betennelsen Ullevål universitetssykehus, El- effektiv behandling og færre bi- Etterpå reiser han på jobb. avtar, sier Hammer. ■ len Schlichting. virkninger, sier hun. ■ – Sett i forhold til behand- Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 9
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Når kjæledyret blir MENNESKER FRA ULIKE KULTURER opptrer med svært ulike hilsemåter. I Europa er håndhilsing, en klem eller et kyss på begge kinn de vanligste hilsemåtene. Våre firbente venner bryr seg derimot lite om kulturforskjeller. De hilser ved å snuse hverandre i rumpa. Foto: Morten Brakestad meget bra, og de siste ti årene har de siste ti årene nesten ikke har Fisk for den kresne det tilnærmet vært et nullforbruk av antibiotika på tross av betyde- lig vekst i produksjonen av laks. vært benyttet antibiotika i norsk fiskeoppdrettsnæring. – Det finnes fortsatt en del kjente sykdommer som volder I dag blir oppdrettslaks vaksinert i ung alder. Det har gitt resultater for Bivirkninger næringen enkelte problemer, og både næring og forbruker, med friskere fisk og bedre matkvalitet. I dag vaksineres all oppdrettslaks som det ennå ikke finnes vaksi- med oljebaserte vaksiner. Fisken får en injeksjon mens den ennå Tekst: Vigdis Askjem Dahl Canada. Lakseoppdrettsnæring- sykdommer ble løst ved å gi er smolt. Hver eneste ungfisk blir en begynte så smått på 60-tallet. fisken antibiotika. Den utviklet manuelt eller maskinelt stukket i – Fiskeoppdrettsnæringen må drive Fra 80-tallet var det nærmest en resistens mot antibiotika, og på buken, og vaksinen legger seg bærekraftig. Altså med fokus på eksplosiv utvikling av lakseopp- slutten av 80-tallet meldte syk- som et depot i bukhulen. Deret- å produsere laks, ørret og torsk drett langs norskekysten. domsproblemene seg på alvor. ter bygger fisken opp sitt natur- av best mulig kvalitet, samtidig – Fiskeoppdrettsnæringen lige immunforsvar i form av en som en ivaretar miljøet, dyrevel- Gullaks måtte ta lærdom på den harde arme med ”krigere”, hvor de ferden og ikke minst har en sunn – Det var en gullkantet tid, for- måten, forteller Knutsen. viktigste er immunceller som økonomi i selskapene som pro- teller produktsjef Geir Magne – Og legemiddelbransjen sto produserer antistoffer. Dette gjør duserer fisken, sier direktør Roy Knutsen i Bremnes Seashore AS foran en kjempeutfordring, sier fiskens immunforsvar i stand til Olav Hovlid ved Intervet Norbio i Hordaland. Hovlid. å stå i mot sykdom fra de samme Foto: Privat i Bergen. Fortsatt var kunnskapen om Redningen for oppdrettslak- levende virus og bakterier senere Firmaet utvikler vaksiner for fiskesykdommer begrenset, og sen, og for næringen, ble fiske- i livssyklusen. Dyktige oppdret- fisk som oppdrettes i kalde far- det ble tatt for lite hensyn til vaksiner mot bakterie- og virus- tere, høy kunnskap om forebyg- vann, der i blant Norge, Færøye- fisketettheten i laksemerdene, sykdommer. I dag er helsesta- gende sykdomstiltak, og effek- Roy Olav Hovlid ved Intervet ne, Chile, Storbritannia, Irland og strøm- og dybdeforhold. Fiske- tusen i fiskeoppdrettsnæringen tive vaksiner har ført til at det Norbio i Bergen. 10 Hjelp til livet
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen pjuskete Tekst: Vigdis Askjem Dahl er det tryggest å levere en av- tarmen i et stort antall, men de føringsprøve hos en veterinær er kun synlig i mikroskop. Foto: Morten Brakestad Avføring er den hyppigste smit- før man setter i gang med en – Men spolorm kan av og til tekilden for innvollsorm. Med ormekur. sees i oppkast, sier Small. hunders høflige måte å hilse på – Dyreklinikken vil stille en – Er kjæledyras innvollsorm hverandre på, er det så å si ikke diagnose basert på laborato- farlig for mennesker? til å unngå at kjæledyret blir rieprøver. Dermed driver man – Innvollsorm fra dyr er sjel- smittet, før eller siden. En eller ikke med unødvendig medisi- den farlig for mennesker, men flere ganger. nering, sier Small. det er selvfølgelig viktig med – For å begrense smitte av inn- normal hygiene og å holde små vollsorm bør hund få ormekur Sykdomstegn barn unna dyrets avføring, sier minst én gang i året og katten Kjennetegn på at familiens hund Small. ■ opp til fire ormekurer dersom den er en flittig jeger. Katt smit- tes nemlig vesentlig fra byttedyr eller katt har fått innvollsorm, er kløe og slikking i bakenden. Dyret kan miste vekt og få en Nycomed kan som mus, rotter og fugler, sier glansløs pels. Diaré, oppkast, Visste du at... veterinær ved Follo dyreklinikk i Ski, Harald Small. Han forteller at veterinærle- hoste, brekninger, utspilt buk og forstoppelse er også van- lige symptomer. Når det gjelder ... veterinærmedisinske legemid- ler er utviklet for å gi en sikker konkurrere med og effektiv behandling av dyr? gemidler for ormekur fås kjøpt bendelorm kan hundeeier legge reseptfritt på apotek og medisin- utsalg. Er man i tvil om den fi rbente har fått innvollsorm, merke til et bendelormledd rundt endetarmen hos hunden. – Dessuten vil kjæledyret få Effekt, dosering og bivirkninger er forskjellig fra en dyreart til en annen. Derfor utprøves lavkostland legemiddelet på hver art det matte og slørete øyeepler, som skal brukes til. For matprodu- også er et ganske sikkert kjen- Det er viktig å holde deler av legemiddel- serende dyr er det krav om at netegn på at dyret ikke er i form, – Hunden bør få sier Small. restkonsentrasjonsstudier og industrien på norske hender. Bare slik kan ’’ fastsettelse av maksimalrestkon- Både hund og katt kan være ormekur en gang vertskap for flere ulike typer inn- sentrasjoner er gjennomført. vi utvikle egen kompetanse og påvirke i året. vollsorm samtidig. I tillegg kan Dette for å hindre at legemidler overføres fra matproduserende utviklingen videre, sier direktør Per S. det være vanskelig å oppdage Veterinær Harald Small egg eller orm i dyrets avføring. dyr til mennesker. Thoresen i Nycomed Pharma. Allikevel kan egg utskilles fra Tekst: Elizabeth S. Lingjærde – Våre metoder frigjør forsk- ningsbedriftene slik at de kan Thoresen leder en av Nord- konsentrere seg om det de kan Europas mest teknisk avan- best: forskning. Vår oppgave Skal du ut å reise med kjæledyret ? serte industrivirksomheter innen ta blettproduksjon. Tak- er å levere trygge og effektive medisiner. På den måten er vi ket være høy kompetanse i alle del av en stille revolusjon innen For å beskytte kjæledyr i Norge rabies og kontroll av vaksinens ledd, utgjør lønnskostnadene helsevesenet, der alle konsen- mot sykdommer og parasitter beskyttelsesgrad. Dette sjekkes bare åtte prosent av totalkost- trerer seg om det de kan best, Foto: Scandinavian Pictures er det en rekke godkjenninger med blodprøve. Undersøk der- nadene. Derfor kan Nycomed legger han til. man må ha på plass før man får for først hvilke krav som stilles konkurere med lavkostland. I Asker produserer Nycomed lov til å ta med dyret utenlands til vaksinering, tidspunkt for Høy teknisk kompetanse gjør ulike former for tyggetabletter (med unntak av Sverige). Kjæle- blodprøve samt revaksinering Nycomed til en kjernebedrift, i mot benskjørhet, og i Elverum dyret må id-merkes og vaksine- for reisemålet. ■ den forstand at den er både fy- produseres det flytende pro- res. EU-land krever vaksine mot sisk nær til og samarbeider tett dukter. med forskningsmiljøene i den Siden apotekeren Morten lille, men svært kompetente Nyegaard grunnla bedriften norske legemiddelindustrien. ”Morten Nyegaard” i 1874, har Det er ikke eneste årsak til Nycomed vokst til å bli Norges ner mot. Oljen i vaksinen bidrar men også i varierende grad til næringen og vaksineprodusen- at Nycomed prioriterer å legge største leverandør av medisiner til god og langvarig beskyttelse, bivirkninger. Både oppdretts- tene har høy prioritet på dyre- en betydelig del av produksjo- og handelsvarer i apotek. velferd. Dette fokuset har sam- nen til Norge. Nordmenn ligger Nycomed er fortsatt privateid men med ny kunnskap om ytre på verdenstoppen i benskjørhet, og fremstår i dag som et euro- 60 000 600 000 faktorer som vanntemperatur som rammer halvparten av alle peisk farmasøytisk selskap som og fiskens størrelse ved vaksi- norske kvinner. innlisensierer, utvikler, produ- nering, og forbedrete vaksiner Nycomeds strategi er å prio- serer og markedsfører legemid- Kg aktiv substans antibiotika 50 000 500 000 bidratt til at omfanget av vaksi- ritere nærkontakt med leger og ler og helseprodukter mot både Tonn produsert laks nebivirkninger er lite i dag i for- pasienter for å utvikle stadig allmennpraktiserende leger, sy- 40 000 400 000 hold til tidligere år. Gode vaksi- nye og bedre tabletter. Hver kehus og apotek. ■ ner er ingen hvilepute. Derrfor dag selges en halv million Ny- pågår det mye forskning innen comed-produkter. En stor del 30 000 300 000 fagfeltet, som med tiden vil re- av dem er produsert i Norge og sultere i enda bedre vaksiner og rettet mot vanlige sykdommer vaksinasjonsanbefalinger, sier og benskjørhet. 20 000 200 000 Hovlid. – Vi driver ikke grunnforsk- Verken Hovlid eller Knutsen ning, men har som mål å bli Foto: Morten Brakestad 10 000 100 000 er i tvil om hva de vil foretrek- den foretrukne partneren for ke på matbordet. patenthavere i Europa. Mye – Oppdrettslaksen er kontrol- av arbeidet går ut på å lytte til 0 0 lert fra a til å. Den har spist sunt, medisinske fagfolk og pasien- 87 89 91 93 95 97 99 01 03 og har levd i et sunt miljø. Opp- ter, slik at vi kan bringe de til 19 19 19 19 19 19 19 20 20 drettsfisk må være noe av det enhver tid beste produktene Illustrasjonen viser oppdrettsnæringens forbruk SVENSKA GRAFIKBYRÅN beste kjøttet vi har, sier de. ■ til norske apoteker og leger, Per S. Thoresen, direktør i av antibiotika og produksjon av laks og ørret fra 1986–2003. forklarer Per S. Thoresen. Nycomed Pharma. Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 11
  • Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Hele dett e bilaget er en annonse for Lege middelind ustrifore ningen GÅR DU LEGEMIDDELKRYSSORD naturmid I SUR Ri mentert ler? Hva manbegrepene Brakestad er det? kan egen legemidler, Og sist, tlig naturlege men ikke forvente Foto: Morten minst, av helse midler, kostt Livsgn effek t, ilskudd Hjelptil hvor får iste man kjøpt og hvor godt og Leddsmerter n ble produkten doku- fortide n , kløe, sår tent e? mann til for Thom og flassende fi Side 6 Sykdo kk han diagno Hellum. hud hører as livet og 7 Visste du at... mmen smerte førte ham sen psoria Som ung full sis artritt. han fått sirkel. Med rett inn i både livsgn nye medik en ond ist og friskhe amenter og Oktob har er 2005 t. Om hvord Side 9 an legem idler kan bidra til å øke menn esken es livskv alitet. Prisene på medisiner i Brakestad Foto: Morten Hvor god kjennskap har du til medisiner og helsevesen? Bivirk nin med bis g ma k Norge er lave i europeisk sam- Da Lita av kreft, Tobiassen fra av medis var det plagsoTjøme ble handle ineringen hun mme bivirk rammet t plutse ble skalle lig om merket. ninger trøtthe t, kvalm å vite at Hverdagene t. en hun tiv. Hun For Lita var og en ubeskkanskje må behan det rivelig dles for ikke noe altern Prøv LMIs kryssord, laget av Dagbladets Rolf Hansen. Når du har løst det, sender å bli frisk. a- menheng. Det er bare Hellas Side 8 som har lavere priser på medisi- Brakestad du inn kryssordet og kupongen med navn, adresse, poststed og postnummer til Brakestad Foto: Morten Når So Foto: Morten Overføring fus skr pigst foreko av innvol anter hunde mmen lsorm er en Vigdis r. Hva de av Nesgå ter? Veteri kan du sykdomstils de hyp- ner enn Norge, ifølge en under- gynek rd gjøre når tander hos olog Terje fra Trondh nær Harald Sørdal eim har Small Sofus skran- . hatt store har gode fordel Prøve råd. er av Legemiddelindustriforeningen (LMI), Side å delta 10 og i utprøv 11 ing av r en ny Hvorfor medis andre ut medisin in. Her er det i samta jobbe spennend le med i legem iddelindus e å trien? Når infl uen epidemie sa- n slår til Side 7 skal sl Vigdis Nes fo ippe p r at med hete gård fra Tron lager søkelse fra 2004 basert på 300 Postboks 734 Sentrum, 0105 Oslo. Side 3 sjansen tokter i 10 dheim har slitt Krysso nytt ikke til å bli med år. Så fikk Vigdis. rd -hormon på å teste hun Hun ønsk kelse i av de mestselgende medisiner i – Hvis elt medisine medikam ut et er at henn Et bilag Side 12 fra Legemi den ddelind ustrifor det, vil ikke jeg n kom ent. til at yngr kliniske stud es delta eningen (LMI) som få gled mer på mar ube e kvinner ien skal - distribu eres samme e av den, ke- hun hagelig over opplever bidra n med forteller selv gang en mind å delta har hatt. Hvasalder enn den re Aftenpo sten 27.10.2 005. Kontakt persone i en klinis betyr det r: Margre k stud egentlig De ti heldige vinnerne får hver sin førstehjelpspute i premie. the Lied og Ellen ie? Norge. Fjeldsta Side 4 d, tlf 23 og 5 16 15 00. INPR ESS © I perioden 1999 til 2003 er medisinene blitt rimeligere. Fra 2003 til 2004 har prisene vært stabile. De siste seks årene har medi- sinprisene i gjennomsnitt sunket med 1,7 prosent pr. år, mens konsumprisindeksen har økt med 2,1 prosent. Den årlige realprisreduksjon på medisiner har dermed vært 3,9 prosent i denne seksårsperioden. Medisinprisene har gått ned både fordi myndighetene har regulert prisene, og på grunn av økt konkurranse i markedet. På alle medisiner blir det lagt på 25 prosent moms. Norge er et av tre vesteuropeiske land som har full merverdiavgift for alle medisiner. Norge har tradisjonelt hatt et lavt forbruk av medisiner. I Norden er det bare Danmark som har et lavere medisinforbruk enn oss. I 2004 brukte vi 5 prosent mer medisiner enn året før. Fra 1999 og frem til i dag har økningen hvert år ligget mellom 3,4 pro- sent og 8 prosent. I 2004 brukte staten 9,2 mil- liarder kroner til medisiner på blå resept. I tillegg kommer sykehu- senes utgifter til medisiner. Fra 2001 til 2003 brukte nor- ske forbrukere i gjennomsnitt 1 084 kroner på medisiner hvert år. Vi bruker i gjennomsnitt nes- ten dobbelt så mye penger på tobakk og over dobbelt så mye penger på alkohol som vi gjør på medisiner. Det mest brukte legemidlet © Rolf Hansen/Dagbladet i Norge er Flux som brukes for å forebygge hull i tennene. Deretter kommer Albyl-E som forebygger blodpropp, og Lipitor som reduserer kolesterolinnhol- det i blodet. NAVN: I 2003 brukte helseinstitusjo- nene 2,6 prosent av sitt samlede ADRESSE: budsjett på medisiner. POSTNUMMER: POSTSTED: Medlemmer i Legemiddelindustriforeningen (LMI) - 3M Pharma - Biotec Pharmacon ASA - Leo Pharma AS - Roche Norge A/S - Abbott Norge AS - Boehringer Ingelheim Norway KS - MERCK Informasjonskontor - Sanofi-aventis - AGA Healthcare - Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. - MSD (Norge) A/S - Schering Norge A/S - Alcon Norge AS - Clavis Pharma AS - Mundipharma AS - Schering-Plough A/S - Allergan AS - ELI LILLY Norge A.S - Novartis Norge A/S - Serono Nordic AB - Amersham Health AS - Ferring Legemidler AS - Novo Nordisk Scandinavia AS - Solvay Pharma AS - Amgen AB - Fresenius Kabi Norge AS - Nycomed Pharma AS - UCB Pharma AS - Astellas Pharma - Galderma Nordic AB - Organon A/S - Weifa AS - AstraZeneca AS - GlaxoSmithKline - Orion Pharma AS - Wyeth Norge - Bayer A.S - H. Lundbeck A/S - Pfizer A/S - Biogen Idec Norway AS - Janssen-Cilag AS - Pronova Biocare a.s 12 Hjelp til livet