Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen

                                                       ...
Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen


Bidragsyter                                           ...
Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen

                                                       ...
Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen


  Fakta om
  kliniske studier
 1. Medisinske forsøk de...
Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen




                                                    ...
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Hjelp Til Livet, et LMI bilag
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Hjelp Til Livet, et LMI bilag

1,996

Published on

Bilag til Aftenposten på oppdrag for LMI (Legemiddelindustri Foreningen)

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,996
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Hjelp Til Livet, et LMI bilag

  1. 1. Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen GÅR DU I SURR i begrepene legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd og naturmidler? Hva man kan egentlig forvente av helseeffekt, og hvor godt doku- mentert er det? Og sist, men ikke minst, hvor får man kjøpt produktene? Side 6 og 7 Foto: Morten Brakestad Livsgnisten ble tent Leddsmerter, kløe, sår og flassende hud hører fortiden til for Thomas Hellum. Som ung mann fikk han diagnosen psoriasis artritt. Sykdommen førte ham rett inn i en ond og smertefull sirkel. Med nye medikamenter har Hjelptillivet Oktober 2005 Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet. han fått både livsgnist og friskhet. Side 9 Foto: Morten Brakestad Bivirkning med bismak Da Lita Tobiassen fra Tjøme ble rammet av kreft, var det plagsomme bivirkninger av medisineringen hun merket. Hverdagene handlet plutselig om å vite at hun kanskje ble skallet, kvalmen og en ubeskrivelig trøtthet. For Lita var det ikke noe alterna- tiv. Hun må behandles for å bli frisk. Side 8 Foto: Morten Brakestad Foto: Morten Brakestad Når Sofus skranter Vigdis Nesgård fra Trondheim har hatt store fordeler av å delta i utprøving av en ny medisin. Her i samtale med gynekolog Terje Sørdal. Overføring av innvollsorm er en av de hyp- pigst forekommende sykdomstilstander hos hunder. Hva kan du gjøre når Sofus skran- ter? Veterinær Harald Small har gode råd. Side 10 og 11 Prøver ut medisin for at Hvorfor er det spennende å jobbe i legemiddelindustrien? Side 7 andre skal slippe plager Vigdis Nesgård fra Trondheim har slitt Vigdis. Hun ønsker at hennes delta- med hetetokter i 10 år. Så fikk hun kelse i den kliniske studien skal bidra Når influensa- sjansen til å bli med på å teste ut et til at yngre kvinner opplever en mindre epidemien slår til Side 3 nytt ikke-hormonelt medikament. ubehagelig overgangsalder enn den – Hvis medisinen kommer på marke- hun selv har hatt. Hva betyr det egentlig Kryssord Side 12 det, vil ikke jeg få glede av den, forteller å delta i en klinisk studie? Side 4 og 5 Et bilag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) som distribueres sammen med Aftenposten 27.10.2005. Kontaktpersoner: Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad, tlf 23 16 15 00. INPRESS ©
  2. 2. Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Bidragsyter Rett på til helse Legemiddelindustrien ønsker å bli kjent – og anerkjent – som en viktig bidragsyter med Asmund til bedre helse og økt livskvalitet. Legemiddelindustriforeningens (LMIs) 42 medlemsfirmaer er kommersielle aktører. Som alle andre som driver forretnings- virksomhet, er de derfor opptatt av å finne frem til og selge pro- Kristoffersen dukter som gir nødvendig inntjening. – SAMFUNNET VIL TROLIG gjøre seg mer og mer avhengige Men industrien er bevisst at den ikke produserer og selger av medisiner. For den enkelte pasient vil det bli en stor helse- alminnelige forbruksvarer. Legemidlene bidrar til å forbedre og gevinst. Samfunnsøkonomisk betyr det store besparelser. forlenge livet. Samfunnet refunderer store deler av pasientenes utgifter. Dette forplikter, og gjør oss til mer enn kommersielle aktører. Tekst: Vigdis Askjem Dahl Det sier stortingsrepresentant Det er viktig for industrien å bli oppfattet som en troverdig, Asmund Kristoffersen (Ap), løsningsorientert og kompetent samarbeidspartner. Vi må legge som var saksordfører for vårens til rette for åpenhet og klare rammer i forholdet mellom oss og legemiddelmelding ”Rett kurs dem vi forholder oss til, i første rekke leger og annet helseperso- mot riktigere legemiddelbruk”. nell. Derfor har vi sørget for strengere regler for samhandling. Han er fornøyd med utvikling- en i legemiddelindustrien. Fra nyttår trer LMIs samarbeidsavtale med de regionale helse- foretakene i kraft. Her understrekes bl.a. arbeidsgivers styrings- Asmund Kristoffersen, rett i forhold til hva leger, sykepleiere og andre kan være med hva forventes av aktører på av industriens arrangementer. Forskningssamarbeidet mellom i helse-Norge? – Bransjen må sette pasientene legemiddelindustri og sykehusene reguleres også. i høysetet. Legemidler skal brukes riktig, både medisinsk Ingen har interesse av at kontakten kuttes mellom de som ut- og økonomisk. Pasientene skal vikler medisiner og de som forskriver dem. Både Legeforeningen uavhengig av betalingsevne ha og de regionale helseforetakene ser at kompetanseoverføring er en sikker tilgang på effektive helt avgjørende for videre utvikling av nye og bedre legemidler legemidler, og legemidler skal ha lavest mulig pris. og for å sikre riktig legemiddelbruk. Den internasjonale Hva blir myndighetenes legemiddelindustrifore- innsats? ningens (IFPMAs) nye – Legemiddelfirmaene har behov for forutsigbarhet slik webportal www.ifpma. at markedsmuligheter kan org/clinicaltrials gir alle planlegges på bakgrunn av tilgang til informasjon om pasientenes behov. Det er nød- igangsatte kliniske studier vendig med gjensidig tillit og og resultater av avslut- åpenhet mellom myndigheter tede studier. Vi håper at og legemiddelbransjen for at myndighetene kan legge til også dette tiltaket skal rette for forutsigbarhet. bidra til større tillit og Foto: Morten Brakestad troverdighet. Foto: Morten Brakestad Mange pasienter opplever Pål Christian Roland lang ventetid før de får re- Adm. direktør fundert utgiftene til dyre Legemiddelindustri- medisiner. Kommentar? foreningen (LMI) – Dette er etisk uheldig. Pasientene må sikres tilgang på nye og nyttige legemidler Asmund Kristoffersen (Ap) mener legemiddelindustrien er i en Et bilag fra raskere enn det som er tilfelle i positiv utvikling. dag. Det må snarlig utarbeides Legemiddelindustriforeningen (LMI) faglige retningslinjer om krav www.lmi.no til forhåndsrefusjon av lege- tene får raskere tilgang til nye, diskusjon om markedsføring Kommunikasjonsrådgiverne Margrethe Lied midler. Samfunnsøkonomisk kostnadseffektive legemidler har ført til bedre samhandling og Ellen Fjeldstad svarer på spørsmål vil dette være lønnsomt, så den på blå resept. For å få noen mellom legemiddelindustrien om innholdet, 23 16 15 00, nye blåreseptordningen må tre gevinst av den nye ordningen og private og offentlige helse- e-mail: margrethe.lied@lmi.no, i kraft snarest. må imidlertid den såkalte ba- foretak. Legemiddelbransjen er eller ellen.fjeldstad@lmi.no gatellgrensen heves, fra fem generelt i en positiv utvikling, millioner kroner i dag til noen blant annet med innføringen Stortinget har bedt titalls millioner. Slik kan flere av såkalt forskrivning av ge- regjeringen legge frem legemidler komme inn under neriske legemidler som kan forslag om oppheving av blåreseptordningen. føre til riktigere og rimeligere Intelligent kommunikasjon siden 1984. den såkalte bagatellgren- legemiddelbruk for den enkelte InPress, etablert av Conny Unéus 1984, sen. Hva betyr det? pasient. Jeg tror legemiddelin- er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. – Det er bestemt at beløpsgren- Hva med helse-Norge dustrien kan se ei lys fremtid i Prosjektleder: Stefan Grevle . Tekstansvarlig: Vigdis Askjem Dahl Grafisk form: Lorens Palmgren . Repro: InPress sen for nye legemidler knyttet i et fremtidsperspektiv? møte, sier Kristoffersen. ■ Trykk: Schibsted Trykk . For informasjon om annonsebilag, til blåreseptordningen skal – Sett fra et politisk ståsted me- kontakt Stefan Grevle, +46 31 10 56 35. www.inpress.no heves. Det vil føre til at pasien- ner jeg at den stadig pågående 2 Hjelp til livet
  3. 3. Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Kort om virus: Det finnes virus som bare smitter én art, og virus som også kan smitte mellom arter, som for eksempel fugleinflu- ensavirus som noen ganger kan smitte mennesker. Noen virus smitter også bare på spesielle planter, mens andre kan smitte kun en spesiell bakterie- eller soppart. For å formere seg er viruset avhengig av å trenge inn i celler. Et virus kan for eksempel ha evne til å trenge seg inn i bestemte celler i halsen. Der vil viruset manipulere den smittede cellen til å lage hundrevis av nye viruskopier i rekordfart. I beste fall er infeksjo- nen en tapping av cellenes energi, men ofte fører ko- pieringsprosessen til at de angrepne cellene dør, mens de nye viruskopiene angriper andre celler. Derfor er virus skadelige, og kroppens eget immunforsvar motarbei- der infeksjonen både ved å hindre virus i å komme over i nye celler, og ved å eliminere smittede celler og dermed stanse kopieringen. Immunforsvaret kan styrkes ved for eksempel vaksinering i forkant av sykdomsutbruddet. Kilde: WHO Kort om bakterier: Bakterier er små, selvsten- dige celler og formerer seg normalt ved hurtig celle- deling. Vi finner dem overalt Influensavaksine i naturen, men de trives best i fuktighet og varme, som for eksempel menneskekrop- pen, hvor de gir oss både sunnhet og sykdom. Bakteriecellene er små og redder liv uten noen ordentlig kjerne, men kan ofte formere seg langt hurtigere enn våre celler. De har en hinne rundt og no- en tråder som kalles flageller eller svingtråder. Inne i bak- influensavaksiner i over 50 år. tar minst fem måneder å utvikle teriene er det vanligvis et fritt INFLUENSAVAKSINE REDDER Årlig produseres det cirka 20 en ny effektiv vaksine mot en kromoson hvor arveanlegget mange liv, men flere kan bli reddet hvis millioner doser vaksine som brukes i hele Europa og i andre pandemi-influensa. Norge var det første landet (DNA) finnes. Det er sving- trådene som gjør bakterien i vaksineringen økes i risikogruppene, sier land over hele verden. i verden som inngikk en leve- stand til å flytte på seg. Jostein Johnsen i Solvay Pharma. ringsavtale med legemiddelin- Bakteriene er årsak til Celleteknologi dustrien. Avtalen sikrer Norge mange av våre viktigste Det er Verdens Helseorganisa- fire millioner doser vaksine infeksjonssykdommer. De Tekst: Vigdis Askjem Dahl Working group on Influenza er at sjon (WHO) som bestemmer dersom det skulle bryte ut en fleste bakterieinfeksjoner blir en tredjedel av befolkningen skal hvert år hva slags vaksine som kraftig verdensomspennende behandlet med et spesifikt Vanligvis får fem til ti prosent bli tilbudt influensavaksine årlig, skal utvikles. Solvay Pharma influensaepidemi. Det er Folke- antibiotika, altså et giftstoff av befolkningen influensa. Som sier Johnsen, administrerende di- starter deretter vaksineproduk- helseinstituttet som har inngått som dreper bakteriene. følge av influensa eller kompli- rektør i Solvay Pharma i Norge. sjonen. For tiden investerer disse avtalene. ■ Kilde: Folkehelseinstituttet kasjoner dør om lag 1 500 men- Solvay Pharma 600 millioner nesker hvert år i Norge. Ved kroner i en ny produksjonsen- uvanlig store globale influensa- het for influensavaksine. De nye En influensapandemi Visste du at... ’’ epidemier, kalt pandemier, kan vaksinene vil ikke lenger være mer enn 30 prosent av befolk- vil være en trussel basert på hønseegg, men celle- følgende 4 firmaer produserer ningen bli rammet. WHO reg- teknologi. Gevinsten vil bli en legemidler mot influensa: ner med økt risiko for en pan- mot liv og helse. bedre vaksine for personer med • Roche... ... har donert 3 millioner doser demi de nærmeste år. Adm. dir. Jostein Jonsen eggallergi, samt at produksjons- influensamedisin til WHO – Ved en pandemi vil ikke in- perioden blir kortere. De første • GlaxoSmithKline... fluensa bare være en trussel mot vaksinene av den nye typen vil ... produserer både vaksine og en liv og helse, men også en trussel En av legemiddelindustriens bli testet i 2006. medisin som tas etter at influen- mot hele samfunnsøkonomien. viktige oppgaver er å utvikle Alle influensavirus utvikles saen har brutt ut. De fleste vesteuropeiske land nye legemidler for å bekjempe og spres normalt fra vertene • Sanofi -aventis... vaksinerer prosentvis langt flere farlige bakterier og virus. Sol- fugl, via gris og til mennesker. ... kan stå foran et gjennombrudd på mulig vaksine mot fugleinfluensa. av befolkningen enn hva som vay Pharma er et av verdens Influensaviruset endrer karakter Jostein Johnsen i Solvay Pharma • Solvay Pharma er tilfellet i Norge, som ligger ledende selskaper innen utvik- hele tiden, og selv om man har påpeker at de fleste vesteuro- på nesten tolv prosent. Målset- ling og produksjon av influens- hatt influensa en sesong er man peiske land vaksinerer langt Kilde: Dagens Næringsliv, 21. september 2005. tingen til European Scientific avaksiner og har produsert ikke beskyttet neste sesong. Det flere enn i Norge. Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 3
  4. 4. Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Fakta om kliniske studier 1. Medisinske forsøk der men- nesker deltar, kalles for kliniske studier. 2. Utvikling av en ny medisin starter ofte med datasimulering og slutter med utprøvinger på Kliniske studier mennesker. 3. Alle legemiddelstudier vur- deres på forhånd og underveis av de Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk og Statens legemiddelverk. riktig og viktig 4. Når en medisin er klar for å bli testet på mennesker, er må- GYNEKOLOG TERJE SØRDAL MENER AT PASIENTENE har store let å få kunnskap om ønskede fordeler av å delta i kliniske studier. I tillegg øker de legens faglig kompetanse. og uønskede effekter. Han ville ikke vært dem foruten. 5. Deltakerne i en studie in- formeres og følges nøye opp i Tekst: Vigdis Askjem Dahl det gjelder å henvende seg til ring til legemiddelfirmaet, sier die opplever fordeler ved å være perioden studien foregår. oss med spørsmål og behand- Terje Sørdal. med, fordi de ofte får bedre – Deltagelse i kliniske studier ling av eventuelle andre helse- livskvalitet, sier han. 6. I noen kliniske studier kan medvirker til at kvinneklinik- plager. På den måten får vi god Grundige undersøkelser – Noen livsfarlige situasjoner? den nye medisinen bli testet ken opprettholder kunnskap om kontakt og kunnskap om den Terje Sørdal forteller at kvin- – Det har aldri forekommet at mot et uvirksomt stoff, på forskning og utvikling av medi- enkelte studiedeltaker, noe som neklinikken i løpet av ti års tid en deltaker i en studie har fått fagspråket kalt placebo (sukker- siner for kvinner. Vi ligger faglig er fordelaktig i forhold til de har deltatt i cirka 25 kliniske alvorlig bivirkninger på grunn pille). Andre ganger testes en i forkant fordi vi får kunnskap fastlagte kontrollene av pasien- studier. Det hele begynte i det av testmedisiner. Imidlertid har ny medisin mot en medisin som om legemidler mens de er under ten og oppfølging og rapporte- små, og i dag har klinikken et vi i forundersøkelsene avdekket allerede er i vanlig bruk. Som utvikling og før de kommer på og halvt årsverk som konsentre- alvorlige sykdommer på poten- regel trekkes det tilfeldig hvilken markedet, sier Terje Sørdal ved rer seg om slike studier, i tillegg sielle deltakere. Fordelen er da at type medisin pasienten skal få. den private kvinneklinikken til studielegene. Studiene går vedkommende har kommet tidlig Ofte vet verken pasienten eller Medicus i Trondheim. ofte på prevensjonsmidler for i behandling, sier Sørdal. ■ legen hvem som får ny medisin Han forteller at studiedelta- kvinner og hormonsubstitusjon eller annen behandling. kerne gis grundig informasjon for overgangsplager og andre og får en god og jevn oppfølging helseplager, som for eksempel 7. Normalt får ikke deltakerne i fra fagpersonalet i Medicus, fra benskjørhet. Deltagere ved kli- ’’ Foto: Morten Brakestad en studie betalt for å være med de melder seg som interessert Medicus rekrutterer i hovedsak i en klinisk legemiddelutprøving, i å delta i en klinisk studie, til studiedeltakere gjennom avisan- niske studier får ofte men reiseutgifter og tapt ar- den er avsluttet noen måneder nonsering, men også via student- bedre livskvalitet. beidsfortjeneste kan dekkes. eller år senere. miljøer, allmennleger og blant – I tillegg har vi et lavterskel- egne pasienter. Gynekolog Terje Sørdal 8. Mange pasienter som deltar tilbud for studiedeltakerne når – De fleste som deltar i en stu- i en studie opplever fordeler, som bedre medisinsk oppfølging og bedre medisinering. 9. Utviklingen av et nytt legemiddel, fra idé til ferdig legemiddel, tar normalt 10 til 15 Varme Vigdis: Prøver ut medisin for at andre år og koster i gjennomsnitt over fem milliarder norske kroner. 10. Nye medisiner kan gi bedre behandling av pasienter. skal slippe overgangsplager Norge i dag I dag foregår det kliniske sin interesse. testfase, og at hun får mulighet studier innenfor en mengde Hetetoktene til Vigdis Nesgård ble en sann Hun fikk tilsendt informasjon til delta videre. ulike sykdomsgrupper. Noen av plage. Selv vinterstid kledde hun seg i tyn- om det å være med i en klinisk – Hvis medisinen en gang disse er: kreft, diabetes 1 og 2, studie, risiko, oppfølging og kommer på markedet vil ikke blodtrykk, astma og osteopo- ne sommerskjorter og håpet på kjøligere rapportering. Hun gikk grundig jeg få glede av den, for da er jeg rose (benskjørhet). vær. Inntil hun ble med i en klinisk studie. gjennom materialet. Punkt for ferdig med overgangsalderen. punkt. Uansett ønsker jeg at min del- – Jeg vurderte det slik at risi- takelse skal bidra til at yngre Tekst: Vigdis Askjem Dahl så ubehagelig at hun var nødt til koen for komplikasjoner var mi- kvinner kan oppleve en mindre å skifte på senga. nimal, mens gevinsten kunne bli ubehaglig overgangsalder enn Vigdis Nesgård fra Trondheim For at overgangsalderen skulle bedre livskvalitet. Dessuten ble det jeg har hatt, sier hun. ■ er i midten av femtiårene og bli noe mindre plagsom, begyn- jeg svært godt mottatt og ivare- har slitt med hetetokter i cirka te hun med østrogentilskudd. tatt hos Medicus. Jeg syntes det ti år. Overgangsalderen er kort – Jeg fryktet hele tiden bivirk- var verdt forsøket, sier hun. og godt blitt lengre og varmere ninger, sier hun. Vigdis Nesgård merket en enn hun noen gang hadde drømt umiddelbar positiv effekt. De om. Samfunnsviktig daglige hetetoktene ble redusert – Temperaturen er bare gått i Da Vigdis Nesgård så en annon- til en mild variant på kveldstid. Foto: Morten Brakestad Foto: Morten Brakestad en retning. Det ble varmere og se i Adresseavisen om at kvin- Hun har nå avsluttet testperioden varmere, forteller Vigdis Nes- neklinikken Medicus søkte etter på noen måneder, og synes det gård. kvinner som ville være med på er leit. Igjen er det overhengende Særlig plagsomt var det da å teste ut et nytt ikke-hormonelt fare for nok en het vintersesong. hun våknet om nettene med medikament for overgangspla- Hun håper at det ikke-hormonel- klissvått nattøy. Ofte føltes det ger, meldte hun sporenstreks le medikamentet skal inn i en ny 4 Hjelp til livet
  5. 5. Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen Foto: Morten Brakestad Barn er ikke en, men flere pasientgrupper. En medisin kan ha ulik virkning på spedbarn, småbarn og ungdom. Små pasienter – en stor utfordring Alle godkjente medisiner i Europa er grundig testet med tanke på sikkerhet, effekt og kvalitet for voksne pasienter. Men virker de dermed på barn, og er de trygge å bruke? Tekst: Elen Høeg, rådgiver i LMI enn til voksne for å gi effekt. For å dokumentere medisinens Mangelen på dokumentert ef- virkning på barn, må man der- fekt og sikkerhet har lenge be- for teste den på mange alders- kymret foreldre, barneleger og grupper. helsemyndigheter. Europeiske myndigheter har nå foreslått en Etiske og egen lov som skal sikre trygge- praktiske problemer re og mer effektive medisiner Bør medisinene testes på voks- for barn. Den får også norske ne før man utsetter barn i vekst barn glede av. for slik utprøving? I følge lovforslaget får lege- Alle som skal prøve ut lege- middelfirmaene plikt til å utre- midler, skal gi informert sam- de alle relevante nye medisiner tykke. Når er barnet stort nok Foto: Morten Brakestad også for bruk på barn. For å til å ta en egen avgjørelse? begrense mengden utprøving- Er det etisk forsvarlig å bru- er, skal alle internasjonale data ke placebo (narremedisin) når Studiedeltaker Vigdis Nesgård, fra Trondheim, er kjempefornøyd med effekten av samles. Det europeiske fokuset vi snakker om behandling av det ikke hormonelle medikamentet for overgangsplager. Hun synes oppfølgingen på riktigere medisinbruk hos syke barn? hos gynekolog Terje Sørdal har vært enestående. barn vil også bidra til at det ut- Kartlegging av effekt og bi- vikles flere medisiner spesielt virkninger hos små barn som for barn. ikke har språk, er en annen ut- Men hvorfor er ikke alle fordring. Smil og gråt hos barn medisiner allerede testet på gjenspeiler ikke nødvendigvis barn? Historisk har slik testing effekt og bivirkninger. Og hvor vært sett på som etisk uaksep- mye prøvetaking kan man ut- tabel. Testingen har også vært sette barnet for? forbundet med en økt risiko I noen tilfeller vil det frem- som industrien har vegret seg deles være mest etisk forsvarlig for å ta. å vente med å teste medisiner for barn til man har et bilde Barn er ikke små voksne av effekt og bivirkninger for Barn er ikke èn, men flere pa- voksne. Også i fremtiden vil en sientgrupper og en medisin kan derfor kunne få valget mellom ha ulik virkning på spedbarn, for en periode å bruke en medi- småbarn og ungdom. Hvordan sin som kun er godkjent for medisinen virker i kroppen, voksne, eller ikke å behandle endrer seg hos et menneske i barnet i det hele tatt. vekst. Men det europeiske fokuset Foto: Morten Brakestad Det er ikke alltid slik at små på riktigere legemiddelbruk hos barn kan få en mindre dose barn vil bidra til at flere medisi- beregnet ut fra kroppsvekt. I ner utvikles for barn, og at bru- noen tilfeller må en medisin ken av legemidler som ikke er gis med høyere dose til barn godkjent for barn, i fremtiden på bestemte utviklingstrinn blir så liten som mulig. ■ Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 5

×