• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
4+; bra! Om vurdering
 

4+; bra! Om vurdering

on

  • 1,779 views

Foredrag om hvordan elevaktive, grundige vurderingsformer er begrunnet i moderne læringsteori. Holdt for elevrådsledere i Nordland fylke, Sulitjelma, 4. feb 2010.

Foredrag om hvordan elevaktive, grundige vurderingsformer er begrunnet i moderne læringsteori. Holdt for elevrådsledere i Nordland fylke, Sulitjelma, 4. feb 2010.

Statistics

Views

Total Views
1,779
Views on SlideShare
1,776
Embed Views
3

Actions

Likes
1
Downloads
0
Comments
0

2 Embeds 3

http://www.slideshare.net 2
http://www.slashdocs.com 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Hvorfor: Om l&#xE6;ring, vurdering, og sammenhengen dem imellom <br /> Hvordan: Regelverket og litt vurderingsteori <br /> Hvem: Om medvirkning
  • 1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo <br /> 2: L&#xE6;rere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
  • 1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo <br /> 2: L&#xE6;rere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
  • 1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo <br /> 2: L&#xE6;rere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
  • Motsetning mellom de tre
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess <br /> Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering, <br /> eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men &#xAB;energi&#xBB;. AFEL!
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Viktigste poeng: L&#xE6;ring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, alts&#xE5; som oftest mellom mennesker
  • Eksemplene er hentet fra Mat og Helse 4. trinn.
  • Eksemplene er hentet fra Mat og Helse 4. trinn.
  • Eksemplene er hentet fra Mat og Helse 4. trinn.
  • Eksemplene er hentet fra Mat og Helse 4. trinn.
  • Eksemplene er hentet fra Mat og Helse 4. trinn.

4+; bra! Om vurdering 4+; bra! Om vurdering Presentation Transcript

  • 4+; bra! Om vurdering i skolen cb iboy_daniel @ flickr Sigve Indregard torsdag 4. februar 2010
  • Plan Hvorfor er vurdering viktig? Hvordan måler vi? Hvem bestemmer? torsdag 4. februar 2010
  • Jordal Ellingsrud Oppsal Bjørnholt Hersleb Hauketo Midtstuen Nordberg Bjølsen Veitvet Høyenhall Tokerud Abildsø Bøler Kastellet Uranienborg Karlsrud Linderud Sagene Skullerud Brannfjell Lofsrud Gran Sinsen Stasjonsfjellet Bjøra!sen Haugen Hovseter Bjørnsletta Haugerud Nordseter Øraker Hovin Groruddalen Haugenstua Ris Ruseløkka Holmlia Apalløkka Engebra!ten Rommen Skøyena!sen A!rvoll Marienlyst Lambertseter Ila Lindeberg Majorstuen -0.2 0.0 0.2 0.4 0.6 Avvik torsdag 4. februar 2010
  • Hvorfor? Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Tre formål ๏ Læring ๏ Siling ๏ Kontroll (av skoler) Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Læringsteori ๏ Hvordan vi ser for oss at læring foregår ๏ Stor innflytelse ๏ Behaviorisme, kognitivt perspektiv, sosiokulturelt perspektiv Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Teori: behaviorisme ๏ Stimuli responser ๏ 1. Reprodusere fakta ๏ Atferd og forsterking ๏ 2. Reflektere ๏ Avansert oppgave er ๏ Repetisjon sum av enkle oppg. ๏ Detaljerte delmål Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Teori: kognitivt Inntrykk Behavioristisk Kognitivt Bevisstheten (kognisjonen) Setning Ord sol Ord los Kunnskap Lese s Lese o Lese l Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Teori: kognitivt Inntrykk Behavioristisk Kognitivt Bevisstheten (kognisjonen) Setning Ord sol Ord los Kunnskap Lese s Lese o Lese l Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Teori: sosiokonstruktiv Kognitivt Sosiokonstruktivt Inntrykk Samfunn/situasjon Kunnskap Bevisstheten (kognisjonen) Kunnskap Kunnskap Kunnskap Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Hva betyr det? (Why care?) Vurderingsform Læringsform Læringsresultat Faktatesting Behavioristisk Fakta Prosesstesting Kognitiv «Tenkeverktøy» (individkompetanse) Helhetstesting Sosiokonstruktiv Totalkompetanse Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • That’s why! C kk+ (flickr) Vurdering påvirker sterkt: 1. Hva elevene lærer 2. Hvor mye elevene lærer Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Kunnskap Kompetanse Kunne det riktige Kunne gjøre Læreren har sannheten Handle for å nå mål Finnes i en bok Finnes i deg Kunnskap Bibliotekskatalog Google Reprodusere Skape Kompetanse torsdag 4. februar 2010
  • Hvordan Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Underveisvurdering Med eller uten karakter Bl.a. terminkarakterer Tilpasse opplæringa Påklagbar For å lære mer Tallkarakter Vurd.samtale ? Også eksamen Sluttkompetanse Basis er kompetansemål Sluttvurdering Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Underveisvurdering Sluttvurdering Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • •lage trygg mat •setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid... •velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Kompetansemål Staten •bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging •praktisere reglar for god hygiene •sette opp en skriftlig meny for sv. ulike måltider Læringsmål Skolen •lage et måltid for andre uv. •LAV: Utføre enkle oppgaver i matlaging i samarbeid med veileder og følge råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Vurderingskriterie Læreren •HØY: Arbeide selvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om... Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Prinsipper: § 4-1 ๏ Elevar ... har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. ๏ Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleing til elevane... Det skal også leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering. ๏ Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Grunnlaget: § 4-7 Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag... Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Karakterene: § 4-8 (1) svært låg kompetanse i faget (2) låg kompetanse i faget (3) nokså god kompetanse i faget (4) god kompetanse i faget (5) mykje god kompetanse i faget (6) framifrå kompetanse i faget NB! Tidligere «over middels» etc. Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Varsel: § 4-10 Varsel dersom det er • tvil om en elev har grunnlag for vurdering til termin- eller standpunktkarakter • fare for nedsatt orden- eller oppførselskarakter Varsel uten ugrunnet opphold slik at eleven kan forbedre seg. Merk: Ikke varsel ved nedsatt standpunkt. Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Verdt å merke seg ๏ Ingen krav om lik vurdering ๏ Ingen krav til vurderingsform ๏ Strenge krav til dokumentasjon ๏ Sluttvurdering ≠ gjennomsnitt Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Klagerett ๏ På underveisvurdering: Ingenting ๏ På standpunktvurdering: Formalfeil ๏ På muntlig/pr. eksamen: Formalfeil ๏ På skriftlig eksamen: Innhold Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • a. Fornøyd med karakteren? b. Vet ikke at de kan klage? Totalt antall påklaget og ikke påklaget c. Kan ikke påklage skjønn? 200000 d. Vet ikke hva som kreves 171 000 Klagefrekvens 150000 0,2 16,6 % 0,15 100000 0,1 0,05 50000 0,2 % 0 Standpunkt Eksamen 365 0 Ikke påklaget Påklaget Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010
  • Hvem? Hvorfor Hvordan Hvem torsdag 4. februar 2010