NTL Sørmarka

  • 247 views
Uploaded on

Tone Granaas, Grønn hverdag, presentasjon på NTL-fagene 2010

Tone Granaas, Grønn hverdag, presentasjon på NTL-fagene 2010

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
247
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide
  • En typisk deltaker i GH? 
  • Hvem er GH? Lokal agenda historien Ingen medlems organisasjon – fra tilskuer til deltaker 15 rådsorg Vi søker hvert år MD om prosjekt midler og rapporterer, de er den største enkelt oppdragsgiveren vår – men ca 70% av omsetningen kommer fra oppdragsgivere som bedrifter, kommuner og organisasjoner Vi er en handlingsretta kompetanse bedrift som har som målgruppe ”folk flest” Neste slide - pedagogikk
  • Valg i hverdagen kan være Vanskelig – men de aller fleste av oss VIL gjøre noe! Vi ønsker å ta GODE VALG! Hvordan bruker du den VILJEN den kraften som privatperson, ansatt og tillitsvalgt?
  • Da hadde vi trengt over 3 jordkloder i følge WWF Vi slipper i gjennomsnitt ut ca. 5,5 tonn CO2 pr. person i verden i dag. Dersom vi skal være i takt med det kloden kan tåle, så kan vi ikke slippe ut mer enn 1,1 tonn per person. USA og Australia slipper ut mellom 20 og 30 tonn pr. person pr. år, mens det i Storbritannia er nærmere 10 tonn. Her i Norge slipper vi ut mellom 11 og 12 tonn pr pers pr år.
  • Logisk ressonnement: Ved å få ny informasjon øker kunnskapsnivået, som påvirker våre holdninger og verdier som igjen gir en ønsket atferd. FUNKER IKKE – eks mange statlige kampanjer eks. tidligere statlige røykeslutt kampanjer. Så hva funker?
  • Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig når vi skal endre på gamle vaner og etablere noen nye Struktur i denne forbindelsen kan handle om lover og regler, intenciver, eks. bedre pris på boligen eller forurenser betaler prinsippet (sette en prislapp på bl.a. CO2), selve merkeordningen er en struktur Teknologi – alt fra isolasjonsmatriale og teknologi til passivhus, fornybare energi kilder osv Kultur – sette folk i stand til å etterspørre de 2 andre og gjennomføre tiltak
  • Gauskurven – normalfordelings kurven. Ved å satse på innovatørene og de tidlige brukerne – sier teorien om normalfordelingskurven at resten av markedet blir dratt etter. Så skal man bruke ressurser i å skape interesse og handling er det mot disse målgruppene og ikke main stream – ref Enovas virkemiddel apparat. I
  • I tillegg til disse modellene er det viktig å forstå at vi mennesker reagerer på det vi kan påvirke her og nå – hvis det fokuseres på ”noe usynlig, som heller ikke koster penger” som skaper et problem flere ti år frem i tid ( eks CO2), vil man ikke få opp noen ”sence off urgency” i befolkningen Hvis man bare fokuserer på løsningen og alt man f.eks kan spare/tjene på – gir heller ikke dette noen utløsende effekt. Det er viktig at det oppleves et problem/ubehag med nåværende løsning og at dette oppleves så sterkt at folk får et behov for å gjøre noe annet. Da kan man komme med en løsning med gode fordeler og argumenter. Det er denne kommunikasjonen som skiller gode og dårlige selgere av et budskap. De gode selgerne får først frem et opplevd ubehag med nåværende situasjon – og så selger de den geniale løsningen som gjør at du slipper problemene/ubehaget. Forskning av Neil Racham.
  • Det er svært få som gjør noe nytt uten at dette er begrunnet med hvorfor. Men informasjon og kunnskap er ikke nok til å skape endring – vi trenger å få opp følelsen av ”opplevd hastverk” og at dersom vi ikke gjør noen endring vil det skape et ubehag/problem.
  • Det er ikke lenger de store skillene mellom jobb og privat – vi er 24 timers mennesker. De vanene vi får på jobben tar vi med oss hjem, og omvendt.
  • Veitrafikk utgjør ca 25% av Norske CO2 utslipp Ca 2/3 av alle bilreiser er under 3 km Mat – kjøttkonsumet vårt øker kraftig. I 1959 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 37.5 kg kjøtt. I 2006 var gjennomsnittet i Norge 75 kg kjøtt. Kjøttproduksjon beslaglegger store arealer og fører til store klimagassutslipp, og fra et miljøperspektiv er det lurt å redusere kjøttforbruket sitt. Det å spise lavere i næringskjeden er bra for både helsa og miljøet! Oppvarming av stadig større hus (og oppkjørsler) er det vi bruker mest energi på i heimen. Men belysning utgjør også 11% og standby strøm som står på til ingen nytte er et økende sluk.
  • Gjelder også for bedrifter. NB! Grønnvasking fella: personlig og for bedirften!
  • Grønn Hverdag – en kompetanse bedrift Miljøfyrtårn konsulenter Inspirasjon og aktiviteter Rådgivning og hjelp til å kommunisere ut til ansatte og kunder
  • Miljøundersøkelse av 120 nordiske bedrifter: 9 av 10 investerte i miljøtiltak 7 av 10 lavere utgifter 4 av 10 økte inntektene 5 suksesskriterier på hvordan lykkes Toppledelse Relevante begrunnelser på hvorfor Bruk av eksisterende kunnskap og finne ”lavthengende frukter” Mål og rapportering av resultater Samarbeid med interessenter og myndigheter
  • Hvordan få flere bedrifter interessert i å miljøsertifisere seg?

Transcript

  • 1. Miljøvennlig nyinspirert tillitsvalgt
  • 2. Miljøvennlig tillitsmann etter lang og tro tjeneste
  • 3. ” Gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg” Grønn Hverdag’s mission:
  • 4. Dyrevelferd? Fairtrade? Miljøgifter? CO2? Sunt? Trua plante- eller dyrearter? økonomisk?
  • 5. Ville noe....... Gjøre noe!
    • Handlingsendring!
    • - endre vaner og atferd istedenfor å snakke om å endre holdninger
    • Ingen moralsk pekefinger!
    • fokus på steg for steg og bygge mestringsevne og positivitet
  • 6. Hadde alle levd som oss hadde vi trengt…
  • 7. Sitat fra Al Gore i forrige uke:
    • ” Vi har allerede løsningene og verktøyene vi
    • trenger for å skape en bedre verden. 
    • En løsning på klimakrisen vil samtidig
    • langt på vei bidra til å løse andre
    • problemer, som ekstrem fattigdom, sult og
    • feilernæring og gi bedre helse og nye, grønne
    • arbeidsplasser”
  • 8. Informasjonssamfunnets umbrako nøkkel
    • Informasjon
    Kunnskap Holdninger / Verdier Ønsket handling / atferd
  • 9. Handlingsendring - kontra holdningsendring
    • Stimuli - Organisme - Respons
    • R espons – O rganisme - S timuli
  • 10. Kollektive endringsprosesser Struktur Kultur Teknologi
  • 11. Forskningsbaserte metoder med disse karakteristika:
    • Invitasjon - fra tilskuer til deltaker, gjøre noe
    • Løsningsorientert – hva skal vi GJØRE MER av?
    • Lavterskel – enkelt å delta, steg for steg, ikke dør-stoppere
    • Legitimitet – se resultater og effekt, troverdighet, rollemodeller
    • Empowerment – ”sannhet er ferskvare”, vi lærer stadig noe nytt – selv bli satt i stand til å søke etter mer kunnskap
    • Jeg er betydningsfull - kan velge og påvirke og får tilbakemelding og blir ”sett”
    Kulturendringer
  • 12. GAP – Empowerment metoder
  • 13. Normalfordelings kurven Main stream I nnovatørene Early adapters
  • 14. Hva mer er ofte forutsetninger for endring?
    • Vi mennesker endrer oss ikke bare fordi vi
    • får gode argumenter om fordelene ved å
    • endre.
    • Vi endrer oss dessverre heller ikke
    • fordi vi x antall år frem i tid vil oppleve et
    • problem, eller at ”noen i Afrika sulter”.
  • 15. Opplevd hastverk – det brenner!
    • Vi må oppleve ubehag / problem her og nå
    • før vi endrer etablerte mønster.
    • Eks:
    • Så lenge det er billig for forurenserne å slippe ut CO2, vil verden fortsette med sin avhengighet av fossile energikilder som olje og kull.  Sett en riktig prislapp på CO2, og ting vil begynne å skje.
    • Fjerning av parkeringsplasser for de ansatte
    • Konkurrenten tar over de fleste kundene pga deres miljøsatsning.
  • 16. Handlingsendring
    • HVORFOR skal jeg/vi gjøre det?
    • HVA kan jeg GJØRE?
    • HVILKEN effekt har det?
    • HVORDAN skal jeg gjøre det?
    • ” What’s in it for me?”
  • 17. 24 timers mennesket
  • 18.
    • Transport
    • Bruk av stasjonær energi
    • Innkjøp og avfall
    • Kantine
    • ..andre lavthengende frukter
    • I tillegg er Miljøgifter en stor trussel for kloden
  • 19. 3 handlingsstrategier for forbrukere (kilde Grønn Hverdag og SIFO)
    • Produktvalg
    • Miljømerkede produkter, Økologisk mat, Klimamerkede produkter, produkter med lang levetid
    • 2. Reorganisering
    • Endre bruken av produkter og reorganisere aktivitetene, eks; endre transportmønster, spise mer vegetabilsk mat
    • 3 Endre forbruksnivået – livsstilen din
    • Vurdere behovet for produkter eller tjenester. Finne ut hva du egentlig trenger, og hva du faktisk kan klare deg uten – et mer bevisst liv i tråd med de verdier og handlinger du ønsker mer av.
    Lett Vanskelig
  • 20. Noen suksesskriterier
    • Oppmerksomhet fra toppledelse og dedikerte ressurser til å drive arbeidet.
    • Legg stor vekt på prosessen – innvolvering av nøkkelpersoner og kunnskap om hva som kreerer endring hos mennesker.
    • Måle nå situasjon både mht CO2 og vilje/handlekraft I bedriften og sette mål på begge
    • Rapportering av resultater – kontinuerlig forbedringer av reelle kutt (ikke bare kvoter), helst igangsette en sertifiseringsprosess.
    • Samarbeid med interessenter og myndigheter
    • Synliggjøregode innsatser og resultater
    • Feire og være stolte!
  • 21. Gode forbilder
    • ’ ” Sammen bedre på klima”
    • et pilotprosjekt i Østfold
      • LO og NHO har gjennom Hovedorganisasjonens fellestiltak (HF) tatt initiativ til et pilotprosjekt som skal redusere klimagassutslipp i utvalgte bedrifter.
  • 22. Gode forbilder
  • 23. Grønn Hverdag en medhjelper www.klimaklubben.no Miljøårshjulet
  • 24. Miljøengasjerte ansatte Sparer penger Bygger bedriftens profil / omdømme Hjelper til å nå interne miljømål Skaper internt samhold / teambuilding Høyner bedriftens endringskompetanse
  • 25. Hva vil du gjøre mer av?
    • Ha flere møter via skype og videokonferanser?
    • Få på plass et klimaregnskap og en gruppe med interne endringsagenter?
    • Lage en intern kampanje med Miljøårshjulet?
    • Opprette et bedriftslag på Klimaklubben?
    • Igangsette energieffektiviserings tiltak?
  • 26. La det gå sport i miljøarbeidet