Your SlideShare is downloading. ×
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1

1,878
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,878
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Alt annet enn kjærlighetOm det romantiske hektets psykologi
  • 2. Å få noe på hjernen• En sangstrofe• En følelse• En ide• En smerte• Et bildeVi har sannsynligvis et psykobiologisk anlegg for oppheng og loops
  • 3. Forelskelsen er en emosjonell, hormonstyrt loop hvor bilder,tanker og handlinger repeteres
  • 4. En forelsket person (som har fått den andres gjensvar) er kommet ”hjem”• Jeg er hel!• Jeg er trygg!• Jeg våger alt!• Jeg er vakker!• Jeg er best!• Jeg kan alt!
  • 5. … bare for å bli hjemløs igjen.. idet forfallspunktet slår inn,idet man ser den bruneprikken på bananen• Herregud, som hun PRATER!• Oj, han har jo ikke SMAK! Osv osvForelskelsen møter alltid veggen – og slik kommer man seg ut av loopen – dopaminkjøret roer seg ned og man får litt mer drahjelp av cortex og logisk analyse
  • 6. Mye vanlig kjærlighet handler også om opphengRepeterende grunnscener med skjult undertekst
  • 7. Grunnscener i konfliktfylte forhold bærer preg av partenes tilknytningsstilPågående-pågående (angrep/angrep)Pågående-unnvikende (angrep/flukt)Unnvikende-unnvikende (flukt/flukt)
  • 8. 1. Angrep/angrep
  • 9. Emosjonell undertekst: Jeg må kjempe for å overleve!
  • 10. 2. Angrep/flukt
  • 11. Emosjonell undertekstDen som angriper: Jeg vil ikke bli avvist! Den som unnviker: Dette nytter ikke!
  • 12. 3. Sjakk matt – når begge unnviker/flykter
  • 13. Emosjonell undertekst: Det er ingenting jeg kan gjøre
  • 14. SISSEL GRAN NORA SKAUG HEKTAPÅ ET HÅP OM KJÆRLIGHET 14
  • 15. Da Nora ble ”rar”Nora traff ”Frank” på en festEtter fem dager var hun blitten nervøs ”alltid beredt” – dameEtter fem måneder hadde hunutviklet følgende”symptomer”: 15
  • 16. ”SYMPTOMER”• Intens opplevelse av stadig å bli avvist• Handlingslammelse/passivitet• Tap av mening (jobb,venner og hjem uten verdi)• På evig jakt etter hengivenhetstegn• Konstant ambivalens• Kronisk uro• Undertrykkelse av indre alarm• Tolkningsfeber• Skamfølelse• Panikk• Isolering• Redusert selvfølelse 16
  • 17. Definisjon av tilstanden ”hekt”En nervøs, romantiserende,tvangsmessig opptatthet av enannen, med sterkeinnslag av panikkog avhengighet 17
  • 18. ”Hekt” – noe mer og annet enn seksuell besettelseVenting, vokting og beredskap – ofte lite sex – eller dårlig sex
  • 19. Er et hekt noe annet enn smertefull kjærlighet?Vond, konfliktfylt kjærlighet skiller seg fra hekt –fordi begge parter haren visshet om at de hørersammen til trossfor alle prøvelser
  • 20. Hekt: Alltid på auditionI et hekt vet du aldri om du kan stole på den andres følelser, du lever på konstant vent, som på en audition: Blir jeg stemt ut? Derfor blir en hekta person så forsiktig og overtilpasset
  • 21. HVORDAN ETABLERES ET HEKT?4 psykologiske ”verdenshjørner” :1. Tilknytningsteori2. Atferdspsykologi3. Psykobiologi4. Moderne sjekketeori 21
  • 22. 1. Tilknytningsteori – forståelsen av vår naturlige avhengighetTilknytningssystem: En evolusjonært utviklet, biologisk drift mot nærhet som aktiveres når individet opplever utrygghet og som motiverer til å søke beskyttelse hos omsorgspersonen.Psykiater John Bowlby(1907-1990) 22
  • 23. Alle kommer hjemmefra• Barndom og oppvekst har avgjørende betydning for vår utvikling av tilknytningsstilVar foreldrene mine emosjonelt tilgjengelige når jeg trengte dem?Var foreldrene mine uforutsigbare slik at jeg aldri kunne være helt sikker?Var foreldrene mine fraværende eller avvisende hvis noe var vanskelig for meg?
  • 24. Tilknytningsstiler kan kollidereEt deaktivert tilknytningssystem Et hyperaktivert tilknytningssystemA……………………………B…………………………CUtrygg Trygg UtryggUnnvikende Balansert /stabil Pågåendetilknytningsstil tilknytningsstil tilknytningsstil
  • 25. ”Er du her for meg?”Dette er ikke bare barnets spørsmål,men også underteksten i voksne kjærlighetsrelasjoner: ”Ser du meg,Hører du meg, kan jeg stole på deg inødens stund?”
  • 26. Separasjonsangst hos voksnepartnere minner om dødsangst
  • 27. Frykt for å misteEn grunnfølelse som erdrivkraften i mangeparforhold
  • 28. HEKTABLOGG- hjelp til selvhjelp 28
  • 29. Kan utrygg tilknytning disponere for hekt? Kan man bli ”opplært” til å bli hekta?Det er mange eksempler på bloggen av typen ”fjern, følsom drømmer av en far” som aldri var helt påkoblet sin datter. Barn som har vokst opp med selvopptatte, forbeholdne og uforutsigbare omsorgspersoner blir indirekte opplært til å adlyde denne beskjeden fra den voksne: Skal jeg være tilgjengelig for deg, må du henge på når det passer for MEG og oppføre deg på en måte som passer for MEG. Barnet utvikler emosjonelle parabolantenner for hele tiden å kunne peile seg inn på den voksnes frekvens i håp om å oppnå kontakt og nærhet. 29
  • 30. Når foreldre har vært ”premien”De som vokser opp med en mor eller far som oppfører seg som en PREMIE , vil streve og overtilpasse seg for å oppnå forelderens omsorg og kjærlighet. Når de senere i livet møter en mulig partner som også oppfører seg som en premie (litt utilgjengelig, ambivalent og uforutsigbar - men øm og varm innimellom når det passer), trigges tilknytningssystemet derestil full aktivering - eller i noen tilfeller: Full deaktivering
  • 31. 2. PsykobiologiPsykobiologi er ganske enkelt studiet av det biologiske grunnlaget for atferd. Og da snakker vi om overlevelse. Beskyttelse av individet. Og her er det emosjoner som ruler. Emosjoner ER i sin natur overlevelsesmekanismer. Uten emosjoner, kan vi ikke gjøre de enkleste valg (Damasio) 31
  • 32. Amygdala – alarmsystemet i det limbiske systemAmygdala ”smaker” på og oversetter all innkommende informasjon for å beskytte ossog sørge for vår overlevelseAmygdala er senteret for*flukt*kamp*pleasingatferd/underkastelse/frys
  • 33. En hekta person er amygdalas fangeEn tilstand av kronisk stress oppstår når amygdala er hyperaktiv og kontinuerlig tolker indre og ytre stimuli som faresignaler (konstant strøm av adrenalin og kortisol):Jeg kommer til å bli forlatt! Nå må jeg ikke gjøre noe feil! HVA mente han med det blikket/den sms-en, den håndbevegelsen?! 33
  • 34. FeilattribusjonThe High Bridge study 1974 (CapilanoSuspension Bridge)Forveksling av stress/frykt medromantiske følelser
  • 35. Dopamin – kroppens naturlige ”rusmiddel”Vi er programmert til å repetere atferd som maksimerer belønning – vi blir lett hekta på det lyst- og spenningsbetonte
  • 36. BondinghormonetoxytocinSe opp for one-night-stands! En person som får oxytocinet til å strømme lagres i minnebanken, selv om han/hun ikke er verdt det!
  • 37. 3. Atferdspsykologi – prinsippet om ”intermitterende forsterkning”Periodisk forsterkningav atferd skaper oppheng.Belønningensuforutsigbarhet hindrerbåde dyr og mennesker iå gi opp håpet om ålykkesUforutsigbarhet blir en normaltilstand 37
  • 38. Uforutsigbarhet gir kontroll“The analogy is fairly obvious: how do we getwomen to "press our lever" as many times aspossible?Easy, give her attention intermittently andunpredictably. Dont give her a pellet too often.Take control of when she receives one. Dont be ather beck and call.” Doug
  • 39. 4. SjekketeoriGiacomo Casanova (1725)– sjekkekunstens farOPPLÆRT TIL Å HEKTE?Den som stadig hekter andre har også et problem.Kronisk ambivalens kan handle om en gammel fryktfor å bli såret og forlatt, og derfor må man alltid ha bakdøren åpen, aldri forplikte seg helt. En væremåte Casanova praktiserte, såret som han var av sine omsorgspersoner. 39
  • 40. MODERNE SJEKKEKUNST - PUATHE GAMENeill Strauss 2005*Mystery – The Venusian Arts Handbook*Ross Jeffries – How to getthewomenyoudesireinto bed*Norske sjekkenettsteder som for eksempel godevibber.no og Pickupartist.no 40
  • 41. PUA-teori• NLP (hypnoterapi)• Evolusjonspsykologi• Psykobiologi• Atferdspsykologi• Tilknytningsteori• Feltstudier 41
  • 42. NOEN PUA-STIKKORD• Obsesse• Kino• Negs• Straff/belønning• Full range ofemotions• Åpner• Peacocking 42
  • 43. FRANKING – utilsiktet hektingBygget på to kolliderende signalsystemer:1. Hengivenhetssignaler: Jeg vil være kjæresten din2. Tilbaketrekningssignaler: Jeg vet ikke om jeg vil være kjæresten dinKort sagt: Crazymaking – uten onde hensikter 43
  • 44. Overgeneraliserte minner:Hvis hele ”nervesystemet” vibrerer når man møter en ”franker" – kan det skyldes at tilknytningssystemet (frykt – beskyttelse - tiltrekning) slås på fordi hjernen og hjertet forveksler denne personen med en omsorgsperson som alltid var littpåholden ellerutilgjengelig
  • 45. C. HVORDAN HEKTE SEG AV Endringshjulet – Prochaska og DiClementes 45 faser for endring
  • 46. EMOSJONELL REHAB• Fra Håpets Dør til Håpets Død• Akseptering og ”avskamming”• Å binde seg til masten• Å holde fysisk avstand (unngå ”kino”)• Én dag av gangen (AA/NA)• Ekspressiv skriving – Noras metode• Hvis ”tilbakefall” – forstå hvorfor – repetere for seg selv at man har vært utsatt for psykobiologisk kapring 46
  • 47. Hjelp til selvhjelp”Alene menn sammen” – en film avTrond Fausa Aurvåg
  • 48. FANTOMETS METODE• Blokkering – ikke begynn å tråkke på håp- og-tro-pedalen (Off the Hook)• Hakk i plata (Se The Disease to Please, H. Braiker)• Fjerning av alle spor 48
  • 49. GJENREIS DITT TIDLIGERE LIV FINN TILBAKE TIL DEN DU VAR*Få skikk på hjemmet ditt igjen hvis du har latt det forfalle*Spis skikkelig mat*Inviter venner hjem 49
  • 50. PROFESJONELL HJELPKognitiv terapi henvender seg direkte til tanker og følelser for å bryte repeterende tankemønstre og negative grunnantakelser som:*Jeg er dum*Jeg fortjener ikke å ha det bra*Jeg er verdiløs*Jeg kommer til å bli forlatt*Alt er nytteløst osv. 50
  • 51. PROFESJONELL HJELPSelvfølelsearbeid – En som har vært hekta har opplevd tap av selvfølelse/økt fremmedfølelse – Personen vil trenge hjelp til å slutte med selvsensur og begynne å stole på egne følelser og tanker igjen Les Guro Øiestads ”Selvfølelsen” Anna Kåvers ”Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om akseptering” 51
  • 52. PROFESJONELL HJELPMindfulness – trening i oppmerksomt nærvær, til å innta en observerende posisjon uten å bli fanget :Beskriv for deg selv hva du føler, opplever, tenker uten å vurdere eller bedømmeAksepter de følelsene som melder segHva føler du – ikke hvorforAv-automatisering av negative følelser 52
  • 53. ANTI-HEKTETS 10 BUD1. VÆR SÅ FORUTSIGBAR SOM DU KAN2. VÆR ÆRLIG, IKKE VÆR UNNVIKENDE OG VAG3. TA HENSYN TIL DINE EGNE OG DEN ANDRES FØLELSER4. TA DEN ANDRES RESERVASJONER PÅ ALVOR5. AKSEPTER DEN ANDRES PERSONLIGHET6. KLARGJØR DINE EGNE MOTIVER, SPØR DIREKTE OM DEN ANDRES7. SI JA NÅR DU MENER JA, SI NEI NÅR DU MENER NEI8. UTFORSK DEN ANDRE, IKKE TA TING FOR GITT9. FORLAT DET SOM SKADER DEG10. VÆR KONSEKVENT NÅR DU VIL AVSLUTTE ET FORHOLD 53