• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Rommet som den tredje pedagog V/ Helle og Eva
 

Rommet som den tredje pedagog V/ Helle og Eva

on

  • 5,747 views

barnehage,kristiansandsbarnehagen,læringsmilj, pedagogisk dokumentasjon,pedagogisk utviklingsarbeid,prosjekt, rommet som den tredje pedagog

barnehage,kristiansandsbarnehagen,læringsmilj, pedagogisk dokumentasjon,pedagogisk utviklingsarbeid,prosjekt, rommet som den tredje pedagog

Statistics

Views

Total Views
5,747
Views on SlideShare
5,259
Embed Views
488

Actions

Likes
0
Downloads
29
Comments
0

6 Embeds 488

http://krsbarnehager.blogspot.com 213
http://krsbarnehager.blogspot.no 203
http://www.krsbarnehager.blogspot.com 56
http://www.krsbarnehager.blogspot.no 11
http://www.slashdocs.com 3
http://translate.googleusercontent.com 2

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Kort presentasjon av oss begge. Eva Hauger Gjersvold: jobbet som styrer/ fagutvikler i enheten i 10 år. 2 års praksis i ulike barnehager før det. Bratt læringskurve med mye fokus på organisering av barnegrupper og arbeid med utbygging/ opprettelse av brakker. Når vi satte i gang med dette arbeidet, var det utrolig fint å vri hovedfokus inn på fag i større grad enn vi hadde gjort før. Helle Schiøtz: Jobber som fagutvikler i Karuss og Skårungen. Har hatt den jobben i et år. Jobbet som ped.leder på en avdeling på Skårungen et år før det. Jobbet som ped. leder da vi startet denne prosessen. Før det jobbet jeg 8 år som styrer i en enavdelings barnehage her i byen og fem år som ped. leder i andre barnehager i Oslo og Trondheim.
  • Kort presentasjon av barnehageenheten: Karuss 3 avdelinger med aldersinndelte grupper Rompetrollane 14 b 0-2 år, Salamander 19 b 2-4 år, Froskane 24 b 4-5 år med utvidet naturtilbud. Skårungen 4 avdelinger med Piren som er 3 familiebarnehagehjem med 12 småbarnsplasser, Makrell og Krabbe 3-5 år 18 b og naturgruppa vår: Bragdøya med 18 barn. Til sammen 123 hele plasser. Karuss barnehage var ny i 1999 og ble bygget ut med ei avdeling i 2003. Arkitekttegnet, men uten moderne løsninger med større mulighet for fleksibilitet i gruppene. Skårungen var ny i 1993. Trehvit stil og ”enkle” rom med et kjedelig utgangspunkt og som med årene så temmelig slitt ut.
  • Det finnes sikkert mange, lange svar på hva begrepet er og inneholder. Vi valgte å gjøre det enkelt så hos oss sier at vi sier at: Pedagog 1: Menneskene som jobber i barnehagen Pedagog 2: Arbeidsmetoder, planlegging, evaluering.. Pedagog 3: Organisering av møbler, tilrettelegging av utstyr, planløsninger, synliggjøring av fag i rommene og progresjon
  • Det var første gang vi hadde en ekstern veileder så tett på oss. Hun kurset oss og dette hadde vi erfaringer med fra før. I tillegg kom hun tett på oss alle med at vi hadde runder på alle avdelingene hvor hun utfordret oss direkte på måter vi hadde organisert rommene våre på og faglige begrunnelser for det. Hun omorganiserte også en del… dette utfordret! Noen ganger ble vi veldig i forsvar, men hadde likevel en robusthet på at vi driver gode barnehager, men vil videre og lære mer! Noen av tankene og idene ble slukt rått og satt i praksis så å si umiddelbart. Det var viktig at ALLE var med for at det skulle dras med videre i praksis. I ettertid var tilbakemeldingene at folk synes det hadde vært utrolig spennende, men MYE! Vår veileder hadde så mange input, tanker, refleksjoner og nye måter å tenke på. Astrid Manger tok oss inn i Reggio Emilia- verdenen og var sterkt inspirert og med mange bilder fra Italia. Jeg fikk en del spørsmål av andre om vi skulle bli en Reggio Emilia-barnehage. Det sa jeg konsekvent nei til. Vi er en ”det jeg vil kalle” typisk norsk barnehage med ei personalgruppe som er dyktige og kompetente. Derfor kom det til et punkt hvor det var nok veiledning og faglig påfyll. Det ble viktig for meg og oss å gjøre dette til vårt og ta med videre det som vi synes var viktig og nyttig og så forsette å utvikle Karuss og Skårungen barnehageenhet på vår egen måte. MEN selv om det ble litt nok, har jeg aldri opplevd at personalet har vært så engasjert, provosert og opptatt av å ta med seg det de oppfattet som utbytte av prosessen videre inn i praksis. På ulike måter utviklet alle sin kompetanse og endret sin praksis! Dette er en kontinuerlig prosess som pågår, men det gav en felles plattform som vi nå bruker vårt videre arbeid. Vi har eksempler å vise- det skal dere få se! MEN det er viktig for oss å si at dette er et arbeid som har påvirket oss på en del praktiske organiseringer av rommene, men kanskje enda mer i måten vi tenker fagområder- progresjon og dokumentasjon hos oss. Vi er på ingen måte en utstillingsbarnehage som fikk til alle gode forslag om organisering, men har gjort et stykke arbeid som vi alle er stolte av og som vi også jobber videre med! Det er dette dere skal få høre mer om nå..
  • Da vi hadde Astrid Manger på besøk hos oss syntes vi at vi hadde ryddet og gjort det ganske ok før hun kom. Men den avdelinga jeg jobbet på fikk en smørbrød liste med ting hun syntes vi kunne gjøre annerledes. Noen av tingene syntes vi var gode idéer og prøvde ut raskt andre valgte vi vekk. Noen ideer fungerte kjempebra og andre valgte vi vekk etter å ha prøvd dem ut.
  • Da vi var kommet ut på den første høsten og vi skulle vise litt endringer til hverandre avdeling for avdeling og hus for hus, laget alle dokumentasjoner for hva vi hadde gjort på avdelingen. Dette er litt fra den ene avdelinga.
  • Alle avdelingene har jobbet med sortering av leker for at det skal være innbydende og inspirerende å leke med. Alt skal ha sin plass, og kasser, bokser og kurver som ting skal legges i er merket Vi ser jo i etterkant at noe fungerer veldig bra, som for eksempel å sortere duplo og lego. Dukkekroken sliter vi mer med. Manger var veldig opptatt av dukke lik. Dere vet de kassene i dukkekroken som har nakne dukker halvveis stikkende opp. Det skal heller legges til rette med mindre utstyr og miljøer som innbyr med påkledde dukker, dekkede bord osv. Men det får vi ikke til å fungere i praksis. Dukkene og dukkelek utstyret blir ryddet i kasser og dukkene ser fortsatt rett som det er ut som lik. Leker og materiell skal stå fremme og være tilgjengelig for barna slik at de kan ta bevisste valg og se hva slags valg muligheter de har.
  • Garderobene er noe som har blitt endret litt ulikt fra avdeling til avdeling. Gjengs er det at vi er blitt flinkere til å sette bilder og fødselsdato på alle plassene både selve garderobeplassen, regntøy knaggen, ekstratøy kurven. Vi fornyer stadig bildene men kunne sikkert ha gjort det enda oftere
  • Vi har hatt en liten revolusjon på skilter og velkommen ord på den ene barnehagen. De avdelingene og som ikke var tydelig skiltet på utsiden før har nå fått nye skilter som synliggjør navnet på avdelingen. Og Skårungen har fått nytt skilt med logoen på husveggen, sånn at vi blir mer synlige for de som går forbi. Den prosessen må vi jobbe videre med på Karuss.
  • Fire avdelinger har fått nye lekebenker med speil bak. På den måten kan de både se seg selv når de leker og det de bygger kan sees fra baksiden også. Benkene er lave i høyde slik at barna kan sitte på kne foran og leke og de er supre å sitte på i samling. Under benkene står lekene som egner seg til å leke på benken med sortert i merkede kasser. Vi ser jo også ofte at leken med klosser, biler, dyr osv blir en kombinasjon av lek på benken og på gulvet.
  • I perioder er vi flinke til å sette frem leker på benker eller materiell til aktiviteter på bordene om ettermiddagen før vi går hjem. (det vaskes på dagtid) Da inviterer dette til en type lek eller aktivitet som vi ønsker å starte dagen med. Det kan være biler, dyr, modellkitt, bøker, tegnesaker….
  • Prosessen satt i gang en sterk fokus på dokumentasjon og faglighet. Vi har blitt flinkere til veldig mye:
  • Fagområdene i Rammeplanen er noe vi alle i barnehagene skal forholde oss til. Det er syv fagområder i rammeplanen. Vi ble utfordret på kunne si alle, med alle elementene og i riktig rekkefølge. Og vi kunne dem ikke utenat. De begynner på disse bokstavene. Kan dere huske dem? Skriv de ned på hver deres ark.
  • Her er alle i riktig rekkefølge med alle elementene. Var det noen som hadde alle riktig? Vi har jobbet masse med det, har hatt lapper på do sånn at vi ser det hver gang vi er der, har de hengende veldig mange steder. Men likevel strever vi litt med å få med absolutt alle ordene når vi skal si dem.
  • Vi hadde et sterkt ønske om å dokumentere og vise hva vi gjorde til hvert fagområde inne på avdelingene. Vi snakket om å ha en vegg for hvert fagområde, plassert i rommet der vi gjorde mest av akkurat det fagområdet. Men det ble for vanskelig for oss – For vi gjorde jo alltid noe fra flere fagområder samtidig. Det er sjeldent bare et av fagområdene så vi endte opp med å lage tankekart med de syv fagområdene til hvert av de forskjellige områdene og ulike aktivitetene som foregår på samme sted i barnehagene.
  • Alle fagområdene kan knyttes til bøker og lesing.
  • Noen av avdelingene har jo som dere har sett konstruksjonslek benker. Her foregår det masse ulik lek med dyr, biler, togbane, duplo, lego…….. Vi har et tankekart for hver av de ulike typene lek hengende på veggen sammen med bilder der barna leker den aktiviteten. Noe utfordring er det jo i å ta bildene som skal være til hvert fagområde og få printet dem ut, og bytte ut slik at det er de barna som går på avdelingene nå som er på bildene. I barnehagene våre har alle avdelingene navn etter fisker eller dyr som vi har i nærheten, og disse dyrene har vi jo til å leke med på avdelingene. På Skårungen heter avdelingene Krabbe, Makrell, Piren og Bragdøya. På Karuss heter de Rompetrollane, Salamander og Froskane. Som alle er dyr vi finner i Karuss tjønna rett ved siden av oss. Altså blir dyrelek også knyttet til nærmiljø og samfunn.
  • Sammen med tankekartene på veggene eller under den gjennomsiktige voksduken på bordene henger/ ligger tankekartene sammen med bilder av barn som gjør denne aktiviteten. Her er noen eksempler på hvordan kartene henger på veggene med bilder knyttet til.
  • Alle avdelingene har ulike temaer som de jobber med over kortere og lengre tid. Vi har etter hvert fått en rutine på at vi bruker et tankekart i planleggingsprosessen av nye temaer. Vi gjør det for Dokumentasjon Sette ord på for oss selv, foreldre og andre hva vi faktisk gjør med hvert fagområde i hvert tema. Faglig bevissthet og fokusering, skaper rammer for refleksjon og diskusjon. Følge det som lovverket pålegger oss - følge rammeplanen Verktøy i planlegging, se at vi har med det vi skal innenfor hvert tema Ikke alle temaer har like mye innenfor hvert fagområde. Men gjennom året skal alle barn i alle aldere innom alle fagområder tilpasset sitt nivå. Skriver vi hva vi gjør innenfor hvert tema kan vi gå tilbake for å se hvor vi må sette inn støtet hvis noe mangler.
  • Et tankekart er en effektiv måte å synliggjøre og dokumentere på. Det går fortere og fortere hver gang Progresjon. Når vi bevisstgjør oss på og dokumenterer hva vi gjør med den enkelte gruppe kan vi sikre at vi i neste aldersgruppe strekker oss videre med andre aktiviteter Ide`bank til å jobbe med når vi skal finne på nye temaer fremover for alle avdelinger på husene. Kunne gå tilbake for å hente ideer hos hverandre i avdelingenes temapermer. Vi holder på å innarbeide som rutine at vi bruker tankekart i evaluering av temaer også. Ting blir jo ikke alltid slik vi egentlig hadde tenkt. Når temaperiodene er ferdig skal vi ta frem det vi skreiv i planleggings prosessen og så skrive et nytt med det vi virkelig gjorde og hva vi valgte å gjøre i tillegg. Dette både for å ha det i idèbanken og for å skape rammer der vi reflekterer faglig. Hvorfor valgte vi som vi gjorde? Hva var bra – mindre bra – dårlig?
  • Som et resultat av denne prosessen har jeg sammen med alle pedagogene på avdelingene laget en progresjonsplan. For oss er en progresjonsplan En plan som viser hvordan vi vil utvikle oss over en tidsperiode eller alder Hva vi har som mål for barnas utvikling år for år. Og hva vi vil gjøre med hvert fagområde på hver alder for å nå målene En plan som sikrer at vi strekker oss videre uten å gjenta oss selv, men er i utvikling og stadig gir barna nye utfordringer Vi ser på progresjonsplanen både som en idèbank og at den kan være veldig nyttig som dokument for måloppnåelse. Progresjonsplanen setter ord på hva rammeplanen sier vi skal gjøre med fagområdene. Og gjør vi det som står konkretisert i vår egen progresjonsplan når vi målene for det som står om fagområdene i rammeplanen. I utgangspunktet er det som står i planen bare en synliggjøring av det vi allerede gjør på avdelingene så da vi lagde den medførte det ikke de store endringene. Vi er opptatt av at barna skal ha utvikling i sine mål og opplevelser. Det skal hele tiden være noe å strekke seg etter, glede seg til og erfaringer å vokse på.
  • Planen er delt inn i de syv fagområdene. For hvert fagområde har vi skrevet metoder felles for alle aldere. Og så delt alderstrinn for alders trinn i hva vi har som mål for dem og hvilke metoder vi vil bruke for å nå målene. Noen fagområder har flere punkter for hver alder og andre færre. Det vi jo alltid være slik at det vil være forskyvninger opp eller ned i alder i noen mål og metoder. Og dette er en plan som må evalueres over tid. Det er ikke så lenge siden den ble ferdig.
  • Bragdøya avdelinga har valgt å ta masse bilder av barna i ulike aktiviteter og lek knyttet til de ulike fagområdene ute på øya. Så har de laget plakater for hvert fagområde og laminert dem. Disse henges opp på en utevegg i barnehagen der foreldrene går forbi hver dag. På den måten kan foreldrene også se litt av det som skjer på øya selv om de selv bare er på land. De andre avdelingene henger noen ganger opp bilder av aktiviteter eller temaer på veggene ute.
  • Veggen på do og tørkeskapet som står strategisk til er også steder det går an å henge opp bilder på.
  • Vi er blitt flinkere til å samle bilder av barna som jobber med et tema, produkter de lager, informasjon vi har funnet om temaet på et sted. Noen av avdelingene har tema vegger som de fyller opp over hele temaperioden og tar ned når de begynner på et nytt tema. Andre avdelinger samler ting fra et tema på en vegg og begynner å fylle opp neste når de starter med nytt tema. Slik at det de har jobbet med over en periode fortsetter å henge videre selv om de jobber med noe annet nå.
  • Nupenkrukke i stor format Som en del av et den ene avdelingen jobbet med Nupen over en lang periode skulle de eldste lage sin variant av den store krukka som de hadde sett i byen. Rammen ble laget av hønsenetting så kledd med avispapir og tapetlim. Barna synes tapetlimet var ganske ekkelt å ta i, så det ble mest voksen liming. Men malingen derimot var det barna som gjorde. Med bilder av den originale krukka og prat om hvilke farger som er på den ble det malt med stor iver og samarbeid Og bildene og en beskrivelse av prosessen ble hengt opp ved siden av krukka når den sto utstilt på avdelingen. I tillegg til at barna fikk bildene med hjem i sine minnebøker da de sluttet.
  • Det er viktig å holde prosessen varm med å alltid gå tilbake med begrunnelser hvorfor. Det er ikke noe poeng i at det ser fint og flott ut hvis vi ikke vet hvorfor Eller det ikke fungerer hos oss. DET SKAL FUNKE I PRAKSIS OGSÅ!

Rommet som den tredje pedagog V/ Helle og Eva Rommet som den tredje pedagog V/ Helle og Eva Presentation Transcript

  • Rommet som den tredje pedagog v/ Eva Hauger Gjersvold og Helle Schiøtz
  • ” Felles ledelse på to hus”
    • Karuss barnehage
    • Skårungen barnehage
  • Hvorfor valgte vi å jobbe med rommet som den tredje pedagog og hva betyr egentlig begrepet for oss?
    • Temaet ble presentert på ledermøte i barnehageetaten og videre referert til de pedagogiske lederne på barnehagene.
    • Vi ble raskt motivert på at dette var noe vi ville lære mer om.
    • Etter mange år med fokus på arbeid med bygg og organisering av barnegrupper, var vi klare for å fordype oss mer grundig i et pedagogisk tema. Dette var midt i blinken!
    • Vi ble utfordret av Astrid Manger å definere hva vi legger i begrepet ”rommet som den tredje pedagog”. Hva eller hvem er så da den første og den andre?
  • Kort om bakgrunn og prosess. Inspirasjon og faglig veiledning med Astrid Manger.
    • Personalmøte og veiledning med Astrid Manger i mai 2009.
    • Tema: Innføring i arbeidet rommet som den tredje pedagog, lærlingsmiljøet i
    • barnehagen, kreative prosesser, ny Rammeplan og konsekvenser:
    • synliggjøring av fagområder og dokumentasjonsarbeid. Gjennomgang av
    • alle rom i praksis.
    • Personalmøte august 2009:
    • Oppsummering og videre arbeid.
    • Fagområdene- kan vi de?
    • Hva mener vi så med begrepet den 3. pedagog. Hva er 1. og 2. pedagogen?
    • Hva signaliserer rommene våre? Hva slags aktiviteter inspirerer disse rommene til? Hvilken rolle får den voksne i slike rom? Hvor ser vi rammeplanen her?
    • Personalmøte september 2009:
    • Hver avdeling la fram sine tanker, endringer på avdelinga/ organiseringa til nå. Dette er samlet i en
    • perm.
    • Planleggingsdager oktober Astrid Manger 2009:
    • Ny gjennomgang, en del repetisjon. Veldig greit. Hovedstikkord: Barnesyn, lærling, medvirkning,
    • Dokumentasjon og årsplan.
  • Tilrettelegging av rom for lek og læring.
    • Eksempler på hva veileding og prosess førte til i praksis :
    • Innspill på Krabbe fra Astrid Manger
    •  
    • Begynne med å dokumentere rommet – Hva er aktiviteten i rommet?
    • av/på kledning, samling, lek? - la det komme frem på dokumentasjon på veggene.
    • Hva vil vi at barna skal gjøre i dette rommet? Vise hva vi vil bruke rommene til!
    •  
    • Garderoben
    • Vise at doen er do med skilt på døra
    • Bilde av ansikt på plassene i grov garderoben
    • Vise på veggene ting barna har laget for å vise at vi er Krabbe. Barneprosjekt med krabber.
    • Nye bilder på plassene minst en, helst to ganger i året
    • Samme typer bilder på plassene - eks nærbilde av fjeset
    • Struktur på plassering i garderoben – etter alder eller måneder i året
    • Lag husene av barna mindre og heng dem i garderoben
    • Benkene tar mye plass er det mulig å ta dem vekk
    • Kan redningsvestene henge et annet sted?
    • Bilder av barn i aktivitet med vann på badet
    •  
  • Manger innspill
    • Hovedrom
    • Vekk med døra til boden
    • Beskjed hyllene er alt for store og får for mye oppmerksomhet når man kommer inn
    • Sofaen må vekk. Den er alt for hjemlig og tar for mye plass
    • Male veggene hvite
    • Bilder av barn i arbeid.
    • Skriv barnets alder på produktene eks. Tiril 4,3 i stedet for Tiril mai 09
    • Trapper/ benk/ sene under vinduene til konstruksjonslek
    • Dokumentasjon på prosessen ved siden av produktet
    • Frigjøre veggplass der det store voksen skapet står. Eks med en lavere hylle og dokumentasjon over
    • Ha bøkene der vi har lyst til å lese
    • Ha utstyret i sammenheng med der vi har lyst til at barna skal gjøre tingene
    • Matte krok med alt utstyr vi bruker til det temaet. – terninger, vekt, volum, måle, størrelser, former, sortering
    • Vanskelig å ha oversikt over hva som er i bastkurvene. Ha mindre hyller der tingene står synlig. I det minste vis med bilder utenpå hva som er inni.
    •  
    • Dukkerom
    • Skal det være dukkerom er det alt for mye dukke klær og blanding av utstyr til ulikeaktiviteter. Maletørke stativ og dukke lek? Hva er sammenhengen?
    • Rendyrk hver aktivitet
    • Lage dukkerommet til et formingsrom
    • Hylle til langt opp under taket
    • La materialene stå fremme til inspirasjon for barna
    • Ha tingene slik at barn kan nå dem
    • Legg opp til en aktivitet med mye mangfold
    • Ha små deler stående fremme synlig i fine glass/bokser
    • Hylle til å stille ut skulpturer
    • Dokumentasjon på prosessen ved siden av arbeidet
  •  
  • Sortering og tilgjengelighet
  • Lego og Duplo sortert i farger i gjennomsiktige bokser
  • Formingsmateriell
  •  
  •  
  •  
  • Benker
  • Sette frem leker klar til dagen
  • Pedagogisk dokumentasjon
  • Fagområdene i Rammeplanen
    • Hva er de ulike fagområdene?
        • K
        • K
        • K
        • N
        • E
        • N
        • A
  • Fagområdene
    • Kommunikasjon, språk og tekst
    • Kropp, bevegelse og helse
    • Kunst, kultur og kreativitet
    • Natur, miljø og teknikk
    • Etikk, religion og filosofi
    • Nærmiljø og samfunn
    • Antall, rom og form
  • Fagområdene i rommet
    • Ønske om å vise fagområdene ute på avdelingene
    • Tankekart til de ulike stedene og typer aktivitet i avdelingene
    • Et tankekart i denne sammenhengen er et bilde – altså en oversikt – som viser hva vi gjør i forhold til hvert fagområde med utgangspunkt i et sted eller aktivitet.
  • LESEKROK Kommunikasjon, språk og tekst Tilbud om bøker, rim, regler, sanger fortelling Prat rundt bilder og fortellinger Samtale sted Kropp, bevegelse og helse Ro Mulighet for av slapping og kos Kunst kultur og kreativitet Historier og bilder som inspirasjon til rollelek, utkledning, formingsaktiviteter, turmål, Leke fortellingene Formidle kulturhistorie Natur, miljø og teknikk Faktabøker Etikk, religion og filosofi Bøker fra ulike kulturer, religioner, land, språk og nasjonaliteter Nærmiljø og samfunn Bøker med bilder oller historier fra nærmiljøet Bøker om trafikk, sykehus, brannstasjon, tog, fjæra, tallship races….. Tur til biblioteket Antall, rom og form Bøker om tall, telling, former, lengder, sortering, mønster Let og finn (for eksempel ”Se og si”, ”Finn Willy”)
  • Lekebenk Konstruksjonslek DYR Kommunikasjon, språk og tekst Dyrelyder, Sanger om dyr Rolle lek med figurer Begreper som: over – under Større – mindre, Eldre – yngre Fortere – seinere, Foran – bak Farger Snakke sammen i lek kommunisere! Sette ord på hva vi vil oppnå i lek. Tolke andres kommunikasjon Kropp, bevegelse og helse Bevege seg som dyr Hva spiser vi og hva spiser dyr? Kunst, kultur og kreativitet Rolle lek med figurer Sanger om dyr Natur, miljø og teknikk Overskrift Bondegårdsdyr Afrikanske dyr Fisker og dyr i havet Dinosaurer Hvor lever dyrene i virkeligheten? Etikk, religion og filosofi Hva tenker dyr? Hvordan snakker de sammen? Nærmiljø og samfunn Hvilke dyr finner i vi i vårt nærmiljø? Hva heter barnehagene og avdelingene våre? Antall, rom og form Høyde Størrelser Antall Sortering Plassering Mengder
  •  
  • Tankekart til tema
  •  
  • Progresjonsplanen
    • Progresjonsplan for å:
      • Synliggjøre for oss selv, foreldre og andre samarbeidspartnere hva vi faktisk gjør. Vise hva andre kan forvente av oss.
      • Sette fokus på progresjon for oss som personal.
      • Jobbe videre, ikke gjenta, ha noe å strekke oss etter.
      • Idebank, som hjelper oss i planlegging
      • Ha som dokument for måloppnåelse.
  •  
  •  
  • Dokumentere prosjekter, temaer, lek, fagområder på vegger både ute og inne
  • Dokumentere hverdagen med bilder i barnehagen og på hjemmesiden
  • Temavegger
  • Dokumentere prosesser ikke bare ferdige produkter
    •   
  •  
  •  
  • Ta bilder og skrive om ting vi gjør for å lagre det i permer som idébank til andre avdelinger og seinere år.
  • Veien videre
    • Holde prosessen varm
    • Gå tilbake å spørre; Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hvorfor?
    • Gir endringer i gruppa endrede behov i rommet?