5.0. Oppsummering

2,371 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,371
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
165
Actions
Shares
0
Downloads
19
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Overnasjonalitet vs. Mellomstatlighet Treffe vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter? Ja vs. Nei Treffe vedtak mot enkeltmedlemmers vilje? Ja vs. Nei Kan håndheve sine vedtak? Ja vs. Nei Har finansiell autonomi? Ja vs. Nei Medlemsstater kan ikke melde seg ut på eget forgodtbefinnende? Ja vs. Nei
  • 5.0. Oppsummering

    1. 1. 5.0. Oppsummering Forelesning, 21.05. 2010 Øyvind Kalnes Internasjonal politikk Høgskolen i Lillehammer
    2. 2. Hva er et teoretisk perspektiv?
    3. 3. Internasjonal politisk teori Ustabil Stabil Enkel Kompleks Fortolkning Handling Teori Realisme Liberalisme Marxisme Verden
    4. 4. 1500 2000 1648 Freden i Westfalen MULTIPOLAR TIDSAKSE 1789 Franske revolusjon: FOLKETS STAT 1530 Reformasjonen: FYRSTENS STAT 1815 Wiener- Kongressen MULTIPOLAR 1850 Imperialismen: KAPITALISTENES STAT 1919 Versailles- oppgjøret MULTIPOLAR 1917 Russ. revolusjon ARBEIDER-STATEN 1945+ Jernteppet BIPOLAR 1989 Murens fall: GLOBALISERT VERDEN Konsolidering av internasjonal orden Utfordring av internasjonal orden 201x Oslo-traktaten? UNIPOLAR? MULTIPOLAR? 1618-48 30-årskrigene 1796-1815 Napoleons- krigene 1914-18 Første verdenskrig 1939-45 Andre verdenskrig 11.9.2001-? Sivilisasjons- krig?
    5. 5. Caset Cubakrisen Sovjetiske raketter utplasseres på Cuba Rakettene avtalt fjernet igjen etter 13 dager Ideografisk: Unikt hendelsesforløp i tid og rom Nomotetisk: Avspeiler lovmessigheter i menneskelig atferd Cubakrisen inneholder trekk vi har sett før, senere og andre steder, ser igjen i dag og vil se igjen i framtiden ? ?
    6. 6. SYSTEM: Det er sammenhenger mellom og på tvers av stater, politisk, økonomisk og kulturelt Regionalt vs. internasjonalt vs. globalt STRUKTUR: Det er visse mønstre i disse sammenhengene Makt vs. normer AKTØR: Noen som handler og noen er viktigere enn andre Individuelle vs kollektive
    7. 7. Hva menes med anarki? <ul><li>Internasjonal samhandling reguleres IKKE av en suveren myndighet eller fastlagte spilleregler på samme måte som på det nasjonale nivå. </li></ul><ul><li>Strukturen er derfor mer anarkisk og uforutsigbar enn nasjonal politikk, jfr. Thomas Hobbes i Leviathan: </li></ul><ul><li> Life is lonely, poor, nasty, brutish and short </li></ul><ul><li>… men; strukturen er mer globalisert enn før (sammenpressing i tid og rom) </li></ul>
    8. 8. Hva er realisme? <ul><li>Statisk historiesyn (”den tidløse visdom”) </li></ul><ul><li>Mennesket grunleggende egoistisk </li></ul><ul><li>Lite handlingsrom for individuelle aktører </li></ul><ul><li>Interessedrevne stater i konflikt </li></ul><ul><li>Noen stater er likere enn andre </li></ul><ul><li>Sikkerhet/frykt </li></ul>
    9. 9. Ny-realisme: Strukturalisme <ul><li>MENNESKET egentlig ikke så interessant, fordi det er struktur som teller </li></ul><ul><li>Nasjonalt: Hierarki vs Internasjonalt: Anarki </li></ul><ul><li>Fordeling av “capabilities” mellom stater </li></ul><ul><li>MAKTBALANSE: Unipolar, bipolar, multipolar </li></ul><ul><li>Offensiv realisme: Staters fokus på å maksimere egen relative maktposisjon på bekostning av andre stater </li></ul><ul><li>Defensiv: Staters fokus på “sikkerhet” mer enn ekspansjon, unngå motreaksjoner </li></ul>
    10. 10. … eller sagt som de tre S’er SURVIVAL Overlevelse (sikkerhet) STATISM Aktører suverene stater SELF-HELP Maktbalanse (relativ – relasjonelt)
    11. 11. Hva er liberalisme? <ul><li>Historien: Utvikling og fremskritt </li></ul><ul><li>Tro på menneskelig fornuft </li></ul><ul><li>Samarbeid kan tilrettelegges for ved “gode” institusjoner </li></ul><ul><li>Frihandel  Gjensidig avhengighet og velstand </li></ul><ul><li>Demokratisk fred </li></ul><ul><li>Andre viktige, integrerende globale aktører </li></ul>
    12. 12. Sikkerhetsfellesskap <ul><li>En gruppe stater som har oppgitt bruk av krig som middel til å løse konflikter </li></ul><ul><li>En vestlig, demokratisk fredssone? </li></ul><ul><li>Flere demokratiske stater </li></ul>
    13. 13. Et nytt sikkerhetsbegrep <ul><li>Human Security  </li></ul><ul><li>Individ og gruppers menneskerettigheter </li></ul><ul><li>Overlevelse og frihet fra frykt </li></ul><ul><li>Bærekraftig utvikling (miljø) </li></ul><ul><li>Velferd og helse … </li></ul>
    14. 14. Ny-liberalisme (1970  ) <ul><li>LIBERAL INSTITUSJONALISME : </li></ul><ul><li>Internasjonale organisasjoner har selvstendig betydning, ikke bare arena for realpolitikk eller instrument for den enkelte aktør: </li></ul><ul><li> Kompleks gjensidig avhengighet og nye politiske utfordringer (kollektivproblem) </li></ul><ul><li> Reduserer staters autonomi og oppmuntrer til organisert samarbeid mellom statene (IGOs, traktater, regimer) </li></ul>
    15. 15. Hva er marxisme? <ul><li>Statisk historiesyn, men dynamikk/framgang gjennom revolusjoner </li></ul><ul><li>Materialisme – økonomi som basis, stater som agenter for herskende klasse </li></ul><ul><li>Dobbelt sett av konflikter: </li></ul><ul><ul><li>Sentrum vs. periferi, </li></ul></ul><ul><ul><li>Eiende klasser vs. eiendomsløse klasser </li></ul></ul>
    16. 16. Wallersteins World-Systems Theory <ul><li>Det moderne verdenssystem, ekspandert fra opphav i Europa til å bli globalt </li></ul><ul><li>Én kapitalistisk verdensøkonomi, bestående av sentrum, periferi og semi-periferi </li></ul><ul><li>Semi-periferien </li></ul><ul><ul><li>Industrialisert </li></ul></ul><ul><ul><li>Billig arbeidskraft </li></ul></ul><ul><ul><li>Autoritært styre </li></ul></ul><ul><li> Produserer varer som er blitt for kostbare å produsere i sentrum og holder prisnivået nede </li></ul>
    17. 17. Maktbegrepet <ul><li>Relasjonelt: </li></ul><ul><li>Få en annen stat til å gjøre noe den ellers ikke ville gjort </li></ul><ul><li>Konsekvens: </li></ul><ul><li>Staters interesser i konflikt og den med mest makt vinner på bekostning av andre staters makt </li></ul>
    18. 18. Hva er nullsum- og pluss-sumspill? <ul><li>Nullsumspill – den ene parten vinner på bekostning av den andre </li></ul><ul><li>Pluss-sum spill – begge parter kan komme bedre ut ved å samarbeide. </li></ul><ul><li>Relativ gevinst – den ene parten styrker sin posisjon (våpen, markedsandeler osv..) vis a vis den andre parten </li></ul><ul><li>Absolutt gevinst – at hver enkelt av partene får det bedre enn hvordan de hadde det før de begynte å samarbeide </li></ul>
    19. 19. High og low politics? <ul><li>High politics </li></ul><ul><li>Staters sikkerhet </li></ul><ul><li>Staters tradisjonelle oppgave i IP </li></ul><ul><li> Fortsatt realisme? </li></ul><ul><li>Low politics </li></ul><ul><li>Andre, mindre ”farlige” områder </li></ul><ul><li>Internasjonaliseres mer og mer </li></ul><ul><li>Liberalisme </li></ul><ul><li>Delvis kanskje, men de flyter mer sammen ved globalisering </li></ul>
    20. 20. Anarkiets utfordringer <ul><li>Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser </li></ul><ul><li>Offentlige goder skapes ikke av selv </li></ul><ul><li>Offentlige onder skapes av seg selv </li></ul><ul><li>Behov for regulering </li></ul><ul><li>Men … hvordan regulere for å framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet? </li></ul>
    21. 21. Drivkrefter for samarbeid <ul><li>Gjensidig avhengighet </li></ul><ul><li>Eksternaliteter </li></ul><ul><li>Mulighet for Paretoforbedring ved samarbeid (suboptimalitet) </li></ul><ul><li>Pluss-sum-spill </li></ul><ul><li>Læring og spill-over </li></ul><ul><li>Økt antall og mer fragmenterte stater </li></ul>
    22. 22. Rettsliggjøring av systemet <ul><li>Forhold som skilles ut fra politikken </li></ul><ul><li>Gir forutsigbarhet og legger bånd på rå makt/interessebasert atferd </li></ul><ul><li> Modifisert anarki </li></ul>
    23. 23. Internasjonale institusjoner <ul><li>Tre nivå </li></ul><ul><li>Forfatningsmessig  suverene stater </li></ul><ul><li>Fundamentale  Folkeretten </li></ul><ul><li>Saksspesifikke  Regimer </li></ul>
    24. 24. Hva er folkerett? <ul><li>Folkerett som institusjon: </li></ul><ul><li>Et sett av normer, regler og sedvaner </li></ul><ul><li>Skapt av stater, for stater og håndheves av stater </li></ul><ul><li>For å sikre et minimum av felles mål </li></ul><ul><li> Formelle avtaler </li></ul><ul><li> Sedvane </li></ul>
    25. 25. Hva er regimer? <ul><li>Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater </li></ul><ul><ul><li>(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..) </li></ul></ul><ul><li>Substansiell del : Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå: </li></ul><ul><ul><li>Prinsipp – Normer - Regler </li></ul></ul><ul><li>Operasjonell del : Prosedyrer for beslutning og iverksetting </li></ul>Stephen Krasners Definisjon (eg. 5 pkt)
    26. 26. Noen moment ad regimer i et anarki <ul><li>Svakt regelverk </li></ul><ul><li>Svak tvangsmakt </li></ul><ul><li>Gratispassasjer </li></ul><ul><li>Allmenningens tragedie </li></ul><ul><li>Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve </li></ul><ul><li>Forhandling viktig i alle faser fra dagsorden til iverksetting </li></ul>
    27. 27. Hegemoni: En amerikansk liberal orden <ul><li>HEGEMONISK STABILITET </li></ul><ul><li>Utvikling og vedlikehold av internasjonale spilleregler/regimer, fordi </li></ul><ul><li>det finnes en dominerende stat ( hegemon ) som mener den har mer å tjene på dette enn kontinuerlig rivalisering og konflikt, </li></ul><ul><li>har makt nok til å straffe dem som bryter spillereglene, </li></ul><ul><li>er tilbakeholden med å fremme egne kortsiktige interesser ( reluctant hegemon ) </li></ul>.
    28. 28. Overnasjonalitet Føderasjon Suverenitets-overføring I bredden: Saksfelt I dybden: Suverenitets- overføring Full suverenitets- avståelse Mellomstatlig samarbeid Overnasjonal organisasjon Mellomstatlig organisasjon Ett Alle
    29. 29. Eksamensseminar 26. mai <ul><li>Gjør rede for begrepene internasjonale regimer og internasjonale organisasjoner. </li></ul><ul><li>Drøft hvilken rolle internasjonale regimer har i internasjonal politikk. I denne drøftingen skal du ta i bruk de tre teoretiske perspektivene: realismen, liberalismen og den marxistiske tradisjon. </li></ul>

    ×