4.5. Regional integrasjon Forelesning, Internasjonal politikk Øyvind Kalnes 14.05.10
Integrasjon: ”Å gjøre hel” Global integrasjon Suverenitets-overføring Nasjonalstater I bredden:  Stater og politikkområder...
Regionalisme <ul><li>Region: </li></ul><ul><li>Geografisk sammenhengende område:  </li></ul><ul><ul><li>Dekker et antall s...
Et paradoks?  Regionalisering som “global trend” i globaliseringens tidsalder? <ul><li>1945    Ledd i gjenreisning e. WWI...
Samarbeid    integrasjon <ul><li>Negativ integrasjon  </li></ul><ul><li>Deregulering (fjerner barrierer mot samhandling) ...
Integrasjonsprosess <ul><li>Suverene stater forhandler om forpliktende samarbeid på ulike områder </li></ul><ul><ul><li> ...
Forholdet mellom globalisering og regional integrasjon <ul><li>Integrasjon som regionalt uttrykk for globalisering og som ...
Økonomisk integrasjon tømmer statens verktøykasse Deregulering (”negativ integrasjon” Frihandels-område EU Medlems-statene...
Noen regionale samarbeid Low politics? EU (European Union 1992) AU  (African Union 2002  ) UNASUR  (S-Amerika 2008  ) AS...
EUROPEISK INTEGRASJON europa år 1500 : 1500 “suverene” politiske enheter  + en overnasjonal aktør i Roma
europa 2008 – snart bare en “suveren” politisk enhet igjen? + en overnasjonal aktør med utgangspunkt i Roma
Schuman-planen <ul><li>9. mai 1950  </li></ul><ul><li>Den franske utenriksminister Robert Schuman har en plan: </li></ul><...
Dybde Bredde Roma-traktaten 1957  EEC og Euratom Luxembourg-forliket 1966:  ”Veto” Enhetsakten 1986 Fl.tallsbesl./”litt” l...
EU-forfatningen <ul><li>Forslag om EU-forfatning i 2004 : </li></ul><ul><li>Svulstigheter om “europeisk identitet”, pluss ...
Eurokrisen – ufullstendig integrasjon <ul><li>EURO skaper økt gjensidig avhengighet   </li></ul><ul><li>Forutsetter en sa...
Integrasjonsteorier Nasjonalstater som  søker å fremme sine egne interesser.  Verdier/holdninger i eliter og befolkning Di...
Eivind Berg om drivkreftene <ul><li>Hvilket syn vil du si Berg står for mht utviklingen? </li></ul><ul><li>Hvilket prosjek...
De tre søyler NB! Avskaffet ved Lisboa-traktaten,  men mye av de reelle skillene består  mht. prosedyre
Low politics High politics ” Intermediate” politics
Beslutningssystemet i EU OUTPUT: 1. REGULERING a. Forordninger b. Direktiver c. Beslutninger d. Anbefalinger 2. OVERFØRING...
Positiv integrasjon som omfordelingspolitikk? Budsjett-tak Forbud mot å underskuddssbudsjettere Ingen direkte beskatningsr...
Det europeiske råd <ul><li>Medlemsstatenes stats- eller regeringsjefer, samt leder av rådet og leder av Kommisjonen </li><...
Ministerrådet <ul><li>Lovgivende organ bestående av relevante ministre som representerer statene </li></ul><ul><li>“ High ...
Kommisjonen <ul><li>EUs “regjering” og byråkrati som skal fremme og iverksette nye reguleringer </li></ul><ul><li>Kommisær...
Parlamentet <ul><li>Delt lovgivning (i “low politics”) + bevilgende m/ Rådet </li></ul><ul><li>Eneste direkte valgte organ...
EUs utenriksrepresentasjon <ul><li>Resultat av Lisboatraktaten 2009 </li></ul><ul><li>Egen ”høytstående representant for u...
EF-domstolen <ul><li>En dommer per medlemsland, men lojalitet til fellesskapet </li></ul><ul><li>Tilse at : </li></ul><ul>...
Beslutningsprosedyrene <ul><li>Kommisjonen monopol på å fremme forslag </li></ul><ul><li>Romatraktaten (1957)   </li></ul...
EUs tjenestedirektiv <ul><li>Kommisjonen  fremlegger Tjenestedirektivet 31.1.04:  Like vilkår for tjenestetilbydere i“konk...
Norge og europeisk integrasjon
EU-synspunkt EU er borgerskapets eksekutivkomite Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og for...
<ul><li>En folkerettslig avtale som etablerer et regime (EØS):  </li></ul><ul><li>Partene (EU og EFTA-landene) beholder si...
Hvorfor liker ingen EØS ? <ul><li>Hvordan er balansen mellom Norges rettslige, økonomiske og politiske relasjoner til EU g...
En avtale mellom to likeverdige parter? <ul><li>Asymmetrisk og  </li></ul><ul><li>dynamisk i EUs favør: </li></ul><ul><li>...
Tjenestedirektivet i Norge - det andre nivået i EØS-spillet -   <ul><li>Totalt 9 eksterne ekspertutredninger 2006-08 utarb...
To-nivåspill under begrenset rasjonalitet og ulike preferanser <ul><li>Alle enige om folkerettslig spilleregel på internas...
En nasjonal “løsning” … denne gangen <ul><li>13.11.08 DNA bruker sitt flertall i regjeringen for direktivet, med “avtalt” ...
Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 25  </li></ul><ul><li>Førland & Claes,  Europ...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

4.5. Regional integrasjon

1,098

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,098
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
18
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Overnasjonalitet vs. Mellomstatlighet Treffe vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter? Ja vs. Nei Treffe vedtak mot enkeltmedlemmers vilje? Ja vs. Nei Kan håndheve sine vedtak? Ja vs. Nei Har finansiell autonomi? Ja vs. Nei Medlemsstater kan ikke melde seg ut på eget forgodtbefinnende? Ja vs. Nei
  • Negativ integrasjon Integrasjon som innebærer oppheving av nasjonale reguleringer og overføringer (innføring av felles marked) Enklere enn: Positiv integrasjon: Integrasjon som innebærer innføring av nye reguleringer og overføringer på europeisk nivå (korrigering av markedsmekanismen) EU forsøker positiv integrasjon: ” Den sosiale dimensjon” 1. Felles landbrukspolitikk (CAP) 2. Overføringer til ubegunstigede regioner gjennom strukturfondene 3. Europeiske standarder for arbeidslivet gjennom Den sosiale dialog Økonomiske regimer ROMA 1957 ENHETSAKTEN 1985 MAASTRICHT 1991 Frihandelsområde avskaffelse av innbyrdes toll og handelskvoter Tollunion felles toll og handelskvoter utad i tillegg. Fellesmarked fjerning av alle barrierer mot fri bevegelse av tjenester, varer, arbeid og kapital mellom medlemmene. Økonomisk og monetær union felles valuta, lik økonomisk politikk. Europeisk valutasamarbeid ” Slangen” (1972) Det europeiske monetære system (1979) Problem: Stater bryter ut Maastricht - Økonomisk og monetær union 1.Felles mynt (Euro 1999/2002) 2. Europeisk sentralbank (1999) - Uavhengighet - Prisstabilitet - 3. ”Felles” økonomisk politikk: Konvergenskravene (1991) Stabilitets- og vekstpakt (1997) Hvordan var det indre marked mulig? 1. Intens lobbying fra europeisk næringsliv ved ERT og UNICE for å gjenvinne global konkurranseevne 2. Ny kommisjon (Delor) med ambisjon om å få fart på integrasjonsprosessen 3. Det mest integrasjonsskeptiske landet (Storbritannia v/Thatcher) er også liberalistisk og kan akseptere integrasjon som innebærer liberalisering Problemer for velferdsstater Kan ikke beskytte næringer og regioner 1. Tollunion toll og kvoter på import forsvinner 2. Indre marked favorisering ved subsidier, avgiftsdifferensiering, konsesjonering, tekniske krav osv. forsvinner 3. ØMU devaluering for å styrke konkurranseevne, underskuddsbudsjettering for å drive motkonjunkturpolitikk forsvinner Nasjonale ”regimer” i konkurranse Variasjoner i statenes tilrettelegging, regulering, skatte- og avgiftsnivå i forhold til næringslivet viktig mht. suksess i det indre marked Sosial dumping eller konkurs?
  • KULL- OG STÅLUNIONEN Deltakere Frankrike, Tyskland, Italia, BeNeLux-landene . Traktaten undertegnet april 1951. Fellesskapet i funksjon fra juli 1952. Tollunion og felles marked innen kull- og stålindustrien Institusjonell overbygning som minner om dagens EU. Motstridende interesser: Industriens konkurransedyktighet Hestehandel - subsidier mot markedsadgang Det europeiske forsvarssfellesskap Traktat underskrevet av de samme seks landene i mai 1952. Plan om opprettelse av egen Europahær Bakgrunn: Kald krig - europeisk gjenopprusting Fransk frykt for Tyskland Aldri realisert pga: Manglende fransk ratifikasjon EURATOM Traktat underskrevet av de seks i Roma våren 1957 Trådte i kraft januar 1958 Mål Europeisk selvforsyning av energi Men Lite bindende traktat Begrenset rolle i europeisk forskning på atomenergi Eurosklerosen 1966-85 Luxembourg-kompromisset januar 1966 De andre statene ”tok Frankrikes syn til etterretning” Bruk av veto ble akseptert Kommisjonen ble pålagt en atskillig mer passiv rolle Men Tollunionen var gjennomført i 1968 Økt samhandel mellom de 6 EEC som en egen blokk i internasjonale forhandlinger Innføring av Det europeiske råd Vekst i ”bredden”: Storbritannia, Irland og Danmark fra 1973, Hellas fra 1981 og Spania og Portugal fra 1986. Enhetsakten - Det indre marked Trådte i kraft 1987 Middel for å fullføre det indre marked de fire friheter (varer, personer, tjenester og kapital) innen 1992 Endring av beslutningsprosedyrene alle vedtak nødvendig for å realisere det indre marked underlagt kvalifisert flertall, Cassis de Dijon-prinsippet Bakgrunn - Globalisering Formelle suverenitet mindre reell Europeisk næringsliv taper mot USA, Japan og NICs Maastricht – pengeunionen Forsøk på valutasamarbeid Slangen fra 1972 Det europeiske monetære system fra 1979 Problem: Stater bryter ut Pengeunion felles mynt og sentralbank samhandel, oppkjøp osv. enklere i det indre markedet forhindre valutaspekulasjoner forhindrer stater bruker devalueringer for å styrke konkurranseevnen Forutsetter felles økonomisk politikk: Konvergenskravene Hvilke problemer vil EU møte i forbindelse med utvidelsene? Fra en ”ever closer union” til en ”ever wider union”? Valg mellom integrasjon i bredden og integrasjon i dybden? Eller …et EU med flere hastigheter? Kriterier som nye søkerland må møte Europeiske Råd 1993: institusjonell stabilitet (demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, minoritetsbeskyttelse) fungerende markedsøkonomi tilpasset konkurransen i det indre marked aksept av målet om en politisk, økonomisk og monetær union og hele Eus regelverk for øvrig (”acquis communautaire”)
  • The process of integration has interacted with, and received much impetus from, developments at the global level. The relationship between processes of globalization and integration is contested: some see integration as a regional expression of globalization, accelerating the transnational nature of markets and thus further disenfranchising states and societies. However, the EU can also be regarded as a mechanism through which states and societies regain a degree of control over markets and are able to address trans-border issues such as environmental protection, health, migration, or international crime more effectively.
  • EUs viktigste institusjoner Det europeiske råd Initiativ og rammevedtak mht. sentrale pådriverspørsmål i fremdriften av EUs utvikling. Europakommisjonen leder EUs administrasjon Initiativ og lovforslag. Medlemmer utpekt av regjeringene Forplikter seg til ikke å være talsmenn for sine regjeringer EU sin utøvende makt - Uredning og formulering av forslag til vedtak - Kontroll av iverksetting 1 representant fra de små landene og to fra de store, men kollegium og troskap til fellesskapets interesser Overnasjonalt organ Parlamentarisme? Nei! Hele kommisjon må godkjennes av Parlamentet Parlamentet kan kaste Kommisjonen ” Utgår” ikke av noe parlamentarisk flertall Europaparlamentet Hovedsakelig rådgivende Mistillitsvotum mot Kommisjonen ved kvalifisert flertall Direkte valgt nasjonalt Før 1979 - delegasjoner fra medlemsstatenes parlamenter, etter dette direkte folkevalgt hvert 5.år Velges nasjonalt, men organisert i 9 ulike partigrupper Fatter sine beslutninger ved alminnelig flertall, men har verken fungert som lovgivende eller bevilgende myndighet i tradisjonell forstand Kan forkaste budsjettforslaget, men ikke så mye som kan endres Hovedsakelig rådgivende rolle i lovgivningsprosessen, inntil…….. Unionsrådet Besluttende organ i samarbeidsspørsmål Ett regjeringsmedlem fra hvert medlemsland Talsmenn for sine regjeringer Enkelt flertall, kvalifisert flertall og enstemmighet som prosedyrer EF-domstolen Avgjør tvister om tolkning/anvendelse av Romatraktaten og senere lovgivning Jurister fra medlemslandene EU-domstolen Vokter av traktatene femten dommere og 9 generaladvokater Velges for 6 år av gangen av regjeringene i fellesskap, men skal opptre uavhengig av sine hjemstater Traktatbrudd prøve om en medlemsstat har brutt traktaten Annullering overprøve lovlighet av rådet eller kommisjonens vedtak Prejudisielle spørsmål vurdere i saker mellom enkeltborgere og nasjonale domstoler Mellomstatlige organ Det europeiske Råd møte av stats- og regjeringssjefer på slutten av hver presidentskapsperiode, - Grunnleggende retningslinjene for EUs videre utvikling - Avgjøre der fagrådene ikke er blitt enige Unionsrådet egentlig en rekke spesialiserte råd, fagstatsrådene fra medlemslandene, Eus lovgivende organ COREPER medlemsstatenes permanente representasjon av embetsmenn Komitologien 1. Forordninger direkte bindende for medlemslandene og trer i kraft automatisk 2. Direktiver formulerer bindende målsettinger 3. Beslutninger rettet mot avgrensede tilfeller 4. Anbefalinger ikke bindende målsettinger. Vedtas ved: 1. Enstemmighet 2. Kvalifisert flertall 3. Alminnelig flertall
  • CAP (Common Agricultural Policy) vedtatt i 1962 Mål: Rasjonalisere landbruket Etablere et indre fellesmarked for landbruksvarer Rettferdig levestandard for bøndene Rimelige priser for forbrukerne. Virkemiddel: Faste minstepriser Høy toll på import EU kjøper overskuddsproduksjon til minsteprisen. Problem: Klare tapere - Tyskland og Storbritannia Overproduksjon - vinsjøer, smørberg osv. Storbønder fikk det meste av overføringene Svelger nesten hele EUs budsjett. Strukturfondene Samhørighetsfondet (Maastricht) Sosialfondet Det europeiske regionale utviklingsfond Den europeiske investeringsbank Mål: Regional utvikling og &amp;quot;cohesion&amp;quot; - samhørighet Viktigere pga.: Nye fattige medlemmer (Irland, Spania, Portugal og Hellas) Det indre marked fjerner statenes muligheter til å beskytte underutviklede regioner Solidaritet eller hestehandel? Ca. 1/3 av EUs budsjett.
  • EUs beslutningsstruktur Massen av aktører blir større og mer sammensatt i Rådet, Kommisjonen og Parlamentet - Større sannsynlighet for veto i Rådet - Mer uoversiktlige og uforutsigbare forhandlinger i alle organ Beslutningsstrukturen skal være refomert før noen nye tas opp NICE-traktaten (desember 2000) Kommisjonen Kun én kommisjonær fra hver stat og aldri over 27 Sterkere kommisjonspresident Ministerrådet Mer kvalifisert flertall til ca. 9 av 10 avgjørelser, men ….. Beskyttelse av store stater ved krav om at statene som sier ja må representere minst 62 % av befolkningen i EU , og endring av stemmevektene til fordel for store stater Beskyttelse av små stater ved krav om at et flertall av medlemsstatene må si ja Ny prosedyre for ”forsterket samarbeid” Dersom et flertall av statene ønsker å utdype samarbeidet seg i mellom innen rammene av trakttaten kan de gjøre dette, uten at noen kan nekte.
  • Marxisme (strukturalisme) Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og fordeling. Monopolisering og imperialisme
  • Et kvasi-medlemskap i EU? der EFTA-statene balanserer mellom fordelene av full markedsadgang og den suverenitet man (uformelt) oppgir.
  • En asymmetrisk og dynamisk beslutningsstruktur 1. Ved avtalens inngåelse forpliktet EFTA-statene seg til å inkorporere det eksisterende EU-regelverk i sine nasjonale lovverk. 2. EU har den formelle initiativretten til nye EØS-regler, ved at nye EU-regler automatisk blir forslag til nye EØS-regler. 3. Men EFTA-landene har ingen formelle rettigheter til å påvirke EUs prosesser. Visse påvirkningsmuligheter gjennom: a. EFTA-eksperters deltakelse i de forberedende komitéene b. Fortløpende kontakter forut for EU-vedtak i EØS-komitéen 4. Ettersom EFTA ikke er en overnasjonal organisasjon må medlemslandene forhandle fram et felles standpunkt i EFTA-komitéen. 5.Når de nye forslagene behandles i EØS-komitéen har EU og EFTA én stemme hver og Komitéen kan bare si ja eller nei (ikke endre) til forslagene. 6. Et nei fra EFTA vil kunne lede til at EU sier opp de berørte delene av avtalen, eller over tid hele avtalen. Ved et ja forplikter så den enkelte EFTA-stat seg til å vedta de nye reglene, som lover eller forskrifter Nasjonal iverksetting ” Ensartethet&amp;quot; bestemmelsen skal fortolkes og praktiseres likt i alle land - og tolkes på samme måte som de EF-bestemmelsene den er kopiert fra. Forrang Dersom en EØS-regel kommer i motstrid til norsk lov skal EØS-regelen gå foran. Overvåkning På EFTA-siden kontrolleres iverksettingen av et spesielt overvåkningsorgan (ESA), som igjen innbringer saken for EFTA-domstolen. Den kan pålegge statene å endre praksis. Reservasjonsretten innebærer ikke mer enn at én av partene - dvs. EFTA eller EU- kan reservere seg i en periode på to ganger seks måneder dersom partene ikke er enige om hvordan en rettsakt skal integreres i EØS-avtalen. Etter tolv måneder åpnes det for mottiltak - dvs. at annen nærliggende lovgivning suspenderes frem til en løsning finnes på hvordan rettsakten kan bli del av EØS-avtalen. Omfanget av den suspenderte lovgivningen bestemmes av partene i EØS-komitéen, i praksis Europakommisjonen - fordi EU har adskillig større økonomisk og politisk tyngde enn de tre små EFTA-statene. Dette kom klart til uttrykk da den islandske utenriksminister- i dag statsminister - Halldor Ásgrimsson på EFTA-landenes ministermøte i 1999 uttalte at å bruke reservasjonsretten var ensbetydende med MAD- Mutually Assured Destruction. I land som til daglig tvinges tilå kompromisse på politisk følsomme og økonomisk vanskelige områder blir de norske innvendinger sett på som nok et krav om særbehandling. Særbehandling for et av de rikeste landene i verden som ikke vil delta i felles anstrengelser forå hjelpe andre land til å oppnå vår egen levestandard.
  • 4.5. Regional integrasjon

    1. 1. 4.5. Regional integrasjon Forelesning, Internasjonal politikk Øyvind Kalnes 14.05.10
    2. 2. Integrasjon: ”Å gjøre hel” Global integrasjon Suverenitets-overføring Nasjonalstater I bredden: Stater og politikkområder I dybden: Suverenitets- overføring Overnasjonal integrasjon Mellomstatlig samarbeid
    3. 3. Regionalisme <ul><li>Region: </li></ul><ul><li>Geografisk sammenhengende område: </li></ul><ul><ul><li>Dekker et antall suverene stater </li></ul></ul><ul><ul><li>Kan gå på tvers av grensene til suverene stater </li></ul></ul><ul><li>Regionalisme: </li></ul><ul><li>Samarbeid for å ordne </li></ul><ul><ul><li>Forholdet mellom uavhengige stater (independence) </li></ul></ul><ul><ul><li>Følger av gjensidig avhengighet (interdependence) </li></ul></ul><ul><ul><li>Behov for felles ytre representasjon (internationalization) </li></ul></ul><ul><li>Kan også inneholde felles identitet </li></ul>
    4. 4. Et paradoks? Regionalisering som “global trend” i globaliseringens tidsalder? <ul><li>1945  Ledd i gjenreisning e. WWII og avkolonisering </li></ul><ul><ul><li>Stort sett begrenset suksess (og lukket regionalisme) </li></ul></ul><ul><li>1990  Nye, mer ambisiøse forsøk på forpliktende samarbeid </li></ul><ul><ul><li>Utenfor Europa: Fokus på økonomi og mindre grad av institusjonalisering </li></ul></ul><ul><ul><li>I Europa: Mer enn økonomi og sterk grad av institusjonalisering </li></ul></ul>Britisk India 1858
    5. 5. Samarbeid  integrasjon <ul><li>Negativ integrasjon </li></ul><ul><li>Deregulering (fjerner barrierer mot samhandling) </li></ul><ul><li>Positiv integrasjon </li></ul><ul><li>Reregulering av det nye fellesområdet og felles ytre representasjon </li></ul><ul><li>Overføring av suverenitet for regulering (nye regler, iverksetting, overvåkning) og representasjon </li></ul><ul><li>Egendynamikk: </li></ul><ul><li>Integrasjon  integrasjon </li></ul>1.Frihandels- område 2. Tollunion 3. Fellesmarked 4. Økonomisk & monetær union
    6. 6. Integrasjonsprosess <ul><li>Suverene stater forhandler om forpliktende samarbeid på ulike områder </li></ul><ul><ul><li> Traktater som må ratifiseres nasjonalt </li></ul></ul><ul><ul><li> Regimedannelse på regionalt nivå </li></ul></ul><ul><li>Nye stater slutter seg til etter forhandlinger </li></ul><ul><ul><li>Hovedregel: Acquis communautaire, men “alltids” overgangsordninger </li></ul></ul><ul><li>Avgir i noen tilfeller suverenitet </li></ul><ul><ul><li> Overnasjonalitet </li></ul></ul><ul><li>Fellesorgan som forvalter samarbeidet og leder det videre </li></ul><ul><ul><li>Selvstendige aktører </li></ul></ul><ul><li>Felles institusjonell overbygning </li></ul><ul><ul><li>Den europeiske union </li></ul></ul>” An ever closer (or wider?) union”
    7. 7. Forholdet mellom globalisering og regional integrasjon <ul><li>Integrasjon som regionalt uttrykk for globalisering og som bidrar til å redusere statens betydning </li></ul><ul><li>Integrasjon som mekanisme hvor: </li></ul><ul><ul><li>Stater gjenvinner en viss grad av kontroll over markeder/grenser og kan møte nye utfordringer mer effektivt </li></ul></ul><ul><ul><li>Stater kan sammen utøve mer makt utad på den internasjonale arena </li></ul></ul>Hvorfor aksepterer EUs medlemsland systemet med flertallsavgjørelser når det uthuler egen suverenitet? Eivind Berg er tidligere norsk EU-ambassadør og sjefsforhandler under EØS-forhandlingene på midten av nittitallet. (intervjuet er gjort høsten 2001)
    8. 8. Økonomisk integrasjon tømmer statens verktøykasse Deregulering (”negativ integrasjon” Frihandels-område EU Medlems-statene Toll-union Felles-marked Økonomisk og monetær union Reregulering (”positiv integrasjon”) Politisk vakum Politisk kompetanse-strid <ul><li>Verktøykasse: </li></ul><ul><li>Toll og kvoter </li></ul><ul><li>Standarder </li></ul><ul><li>Overføringer </li></ul><ul><li>Pengepolitikk </li></ul><ul><li>Budsjettpolitikk </li></ul><ul><li>Skatter/avgifter </li></ul>
    9. 9. Noen regionale samarbeid Low politics? EU (European Union 1992) AU (African Union 2002  ) UNASUR (S-Amerika 2008  ) ASEAN (SØ-Asia 2020?  ) EF 1958 (Kull og stål 1952) EFTA (1960) + EU = EØS (1994) Nordisk samarbeid (1953  ) NAFTA (N-Amerika 1994) MERCOSUR/CAN (S-Amerika 1994/97) AFEC (Afrika 1994  ) Ja High politics? Ja Nei NATO (1949  ) OAS (Amerika 1948  ) OAU (Afrika  2002) SEATO (SØ-Asia 1954-77) ASEAN (SØ-Asia 1967) VERDEN FØR 1945? (ja … og … nei) Nei
    10. 10. EUROPEISK INTEGRASJON europa år 1500 : 1500 “suverene” politiske enheter + en overnasjonal aktør i Roma
    11. 11. europa 2008 – snart bare en “suveren” politisk enhet igjen? + en overnasjonal aktør med utgangspunkt i Roma
    12. 12. Schuman-planen <ul><li>9. mai 1950 </li></ul><ul><li>Den franske utenriksminister Robert Schuman har en plan: </li></ul><ul><li>Tettere samarbeide i Europa </li></ul><ul><li>Seks europeiske stater skriver under en traktat, hvor de legger sin kull- og stålindustri under en felles ledelse. </li></ul><ul><ul><li>Ingen av partene kan på egen hånd fremstille våpen, som kan brukes i krig mot de andre. </li></ul></ul><ul><ul><li>Økonomisk vekst og gjensidig avhengighet </li></ul></ul>De seks er Belgia, Frankrike, Nederland, Italia, Luxembourg og Vest-Tyskland.
    13. 13. Dybde Bredde Roma-traktaten 1957 EEC og Euratom Luxembourg-forliket 1966: ”Veto” Enhetsakten 1986 Fl.tallsbesl./”litt” lovgiv.parlament Maastricht-traktaten 1992 FUSP, justissamarb., EMU, Europ. Råd Amsterdam-traktaten 1997 Mer lovg. parlament, Schengen i EU Paristraktaten 1951: Kull- og stålunionen Nice-traktaten 2000: Nye stemmevekter Det europeiske forsvarsfelleskap ” An ever closer (or wider?) union” Euro- sklerose Lisboa-traktaten 2007/9 Euro- sklerose 2? Euro- dynamikk 1 Euro- dynamikk 2 EU-konstitusjonen 2004
    14. 14. EU-forfatningen <ul><li>Forslag om EU-forfatning i 2004 : </li></ul><ul><li>Svulstigheter om “europeisk identitet”, pluss mer overnasjonalitet: </li></ul><ul><li>Det europeiske råd av statssjefer  Hovedlinjer </li></ul><ul><li>Fast president (2.5 år)  Sikre enighet/framdrift </li></ul><ul><li>Utenriksminister  Mer effektiv og samordnet FUSP </li></ul><ul><li>Enklere beslutningsprosedyrer i Rådet og mer beskjedent krav til kvalifisert flertall (55%) </li></ul><ul><li>Kommissærer kuttes i 2014 fra 27 til 15. </li></ul><ul><li>Tak på parl.medl., men også nærmere sidestilt med Rådet som lovgiver </li></ul><ul><li> stoppes 2005 etter at Nederland og Frankrikes velgere sa nei </li></ul><ul><li>Lisboa-traktaten 2007: Mindre “kontroversiell” og ratifisert endelig i 2009av 19 land </li></ul>Valéry Giscard d'Estaing, tidl. fransk president som ledet arbeidet med forfatningen
    15. 15. Eurokrisen – ufullstendig integrasjon <ul><li>EURO skaper økt gjensidig avhengighet  </li></ul><ul><li>Forutsetter en samordning av den økonomiske politikken: </li></ul><ul><li>Mer åpenhet mellom landene om den økonomiske politikken. </li></ul><ul><li>Nasjonal budsjettdisiplin langs konvergenskriteriene: </li></ul><ul><ul><li>Budsjettunderskuddet skal ikke overstige 3% av BNP </li></ul></ul><ul><ul><li>Den offentlige gjeld skal ikke overstige 60% av BNP ++ </li></ul></ul><ul><li>Barroso 13. mai 2010: </li></ul><ul><li>Eurolandene bør sende stats- </li></ul><ul><li>Budsjettene til Kommisjonen for </li></ul><ul><li>Vurdering FØR de legges fram for Nasjonalforsamlingen </li></ul><ul><li>Budsjettdisiplin og respekt for felles spilleregler </li></ul>
    16. 16. Integrasjonsteorier Nasjonalstater som søker å fremme sine egne interesser. Verdier/holdninger i eliter og befolkning Diplomati: Forhandling mellom statseliter Realisme (intergovern-mentalisme) Liberalisme 1 (Idealisme) Nye utfordringer nasjonalstaten ikke er i stand til å løse Liberalisme 2 (funksjonalisme) Politisk mobilisering over landegrensene Teknokratisk drevet læring og spill-over Mellomstatlig og reverserbart samarbeid Overnasjonal integrasjon Variabelt mellom sektorer og stater
    17. 17. Eivind Berg om drivkreftene <ul><li>Hvilket syn vil du si Berg står for mht utviklingen? </li></ul><ul><li>Hvilket prosjekt er egentlig EU? </li></ul><ul><li>Hva er mål og virkemiddel? </li></ul><ul><li>Realist eller liberalist? </li></ul>
    18. 18. De tre søyler NB! Avskaffet ved Lisboa-traktaten, men mye av de reelle skillene består mht. prosedyre
    19. 19. Low politics High politics ” Intermediate” politics
    20. 20. Beslutningssystemet i EU OUTPUT: 1. REGULERING a. Forordninger b. Direktiver c. Beslutninger d. Anbefalinger 2. OVERFØRINGER Vilkår for stater, grupper og individuelle borgere i EU/EØS INPUT: 1.Stater 2.Grupper 3.Individ
    21. 21. Positiv integrasjon som omfordelingspolitikk? Budsjett-tak Forbud mot å underskuddssbudsjettere Ingen direkte beskatningsrett over innbyggerne.
    22. 22. Det europeiske råd <ul><li>Medlemsstatenes stats- eller regeringsjefer, samt leder av rådet og leder av Kommisjonen </li></ul><ul><li>Formelt organ etter Lisboatraktaten 2009 </li></ul><ul><li>Unionens allmene politiske retningslinjer og prioriteringer </li></ul><ul><li>Ledes av Herman Van Rompuy  EUs ”president” </li></ul>
    23. 23. Ministerrådet <ul><li>Lovgivende organ bestående av relevante ministre som representerer statene </li></ul><ul><li>“ High politics”  enstemmighet (veto) </li></ul><ul><li>“ Low politics”  Kvalifisert flertall (“dobbelt flertall”) </li></ul><ul><li>Men sterk konsensusnorm! </li></ul>Mellomstatlig politikk, med begrenset overnasjonal tendens
    24. 24. Kommisjonen <ul><li>EUs “regjering” og byråkrati som skal fremme og iverksette nye reguleringer </li></ul><ul><li>Kommisærer fra medlemstatene, men skal representere “hele EU” </li></ul><ul><li>Utvalgt hvert 5. år – ikke trad. parlamentarisme (kompleks forhandling) </li></ul>Overnasjonalt teknokrati (ev. avpolitisert politikk!), med begrenset mellomstatlig tendens
    25. 25. Parlamentet <ul><li>Delt lovgivning (i “low politics”) + bevilgende m/ Rådet </li></ul><ul><li>Eneste direkte valgte organ </li></ul><ul><li>Kan (i teorien) kaste kommisjonen </li></ul><ul><li>785 medl. organisert i partigrupper </li></ul>Overnasjonalt demokrati, begrenset av nasjonalstatlig identitet og størrelse
    26. 26. EUs utenriksrepresentasjon <ul><li>Resultat av Lisboatraktaten 2009 </li></ul><ul><li>Egen ”høytstående representant for utenriksanliggender og sikkerhetspolitik”  EUs ”utenriksminister” </li></ul><ul><li>Egen, selvstendig utenrikstjeneste, endelig vedtatt av utenriksministrene 26.04.2010  EUs ”utenriksdepartement” og diplomati </li></ul><ul><li>Ledes av – og bistår – ”utenriksministeren” </li></ul><ul><li>Mål: </li></ul><ul><li>Større enhet og effektivitet i EU's opptreden utad </li></ul><ul><li>Øke EUs politiske og økonomiske innflytelse utad </li></ul>Catherine Ashton, Den nye ”utenriksministeren”
    27. 27. EF-domstolen <ul><li>En dommer per medlemsland, men lojalitet til fellesskapet </li></ul><ul><li>Tilse at : </li></ul><ul><li>EUs rettsakter tolkes og anvendes likt på samme måte i alle EU-landene </li></ul><ul><li>EU-institusjonene respekterer EF-retten </li></ul><ul><li>Avgjøre rettstvister mellom medlemsland, EU-institusjoner, firmaer og borgere. </li></ul><ul><li>Kan overprøve nasjonale myndigheter og domstoler </li></ul><ul><li>Mangelfull og upresis lovgivning i EU gir domstolen en politisk rolle mht. fortolkning </li></ul>Overnasjonal drivkraft, bekyldt for fortolkning i markedsliberaliserende retning
    28. 28. Beslutningsprosedyrene <ul><li>Kommisjonen monopol på å fremme forslag </li></ul><ul><li>Romatraktaten (1957)  </li></ul><ul><li>1. Konsultasjon (nest vanlig – ”high politics”) </li></ul><ul><ul><li>Rådet vedtar og parlamentet kan bare uttale seg om lovforslag. Kommisjonen kan vurdere å ta hensyn til uttalelser </li></ul></ul><ul><li>Enhetsakten (1986)  </li></ul><ul><li>2. Samtykke (sjelden i dag) </li></ul><ul><ul><li>Parlamentet har vetorett, men kan ikke endre på forslag. Rådet vedtar hvis ikke veto fra parlamentet. </li></ul></ul><ul><li>Maastricht-traktaten (1992)  </li></ul><ul><li>3. Medbestemmelse (vanligst – ”low politics”) </li></ul><ul><ul><li>Ved uenighet mellom Parlament og Råd etter 2 behandlinger ender saken i en felles forlikskomite. Kommer det ikke til forlik er forslaget forkastet. </li></ul></ul>
    29. 29. EUs tjenestedirektiv <ul><li>Kommisjonen fremlegger Tjenestedirektivet 31.1.04: Like vilkår for tjenestetilbydere i“konkurranseutsatte tjenester”, uansett hvilket EU-land (ev. EØS-land) de måtte komme fra. </li></ul><ul><li>Høring blant berørte parter </li></ul><ul><li>Parlamentet behandler i sin fagkomite 22.11.05 og vedtar i plenum 14.–16.02.06 endringsforslag. </li></ul><ul><li>Kommisjonen legger på grunnlag av Parlamentets forslag frem et nytt utkast 4.4.06. </li></ul><ul><li>Rådet behandler direktivet på sitt uformelle konkurranseevnerådsmøtet 29.-30.05.06. Kun mindre tekniske endringer. Formell enighet 24.07.06. </li></ul><ul><li>Parlamentet får saken på nytt og avstemning i fagkomiteen 23.10.06 (26 for og 4 mot). Ingen endringer og i plenumsvotering 15.11.06 får heller ingen endringsforslag flertall. </li></ul><ul><li>Rådet vedtar den 12.12.06 tjenestedirektivet formelt og det publiseres 27.12.06 som direktiv 2006/123/EF. </li></ul><ul><li>Gjennomføring i EU (og EØS) innen 3 år (28.12.2009) </li></ul>TO-NIVÅ-SPILL PLUSS: Sterk motstand underveis i prosessen ved sosialistene i Europaparlamentet og Den europeiske fagbevegelsen (ETUC). Kompromiss ved at de får gjennomslag for sine viktigste krav. Norske regjering sender kommentarer til EU-formannsskapet og Parlamentet underveis og LO deltar via ETUC. Overnasjonale aktører og INGOs Statlige aktører og NGOs
    30. 30. Norge og europeisk integrasjon
    31. 31. EU-synspunkt EU er borgerskapets eksekutivkomite Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og fordeling. Monopolisering og imperialisme EU fremmer alles velstand Skille økonomi - politikk og gi markedet forrang. Internasjonal økonomisk arbeidsdeling og frihandel. Til alles beste; interesseharmoni. EU er en trussel mot statenes overlevelse Politisk makt og økonomisk rikdom utfyller hverandre. Økonomisk styrke middel for politisk uavhengighet/makt. Beskytte nasjonale styringsmidler og næringer.
    32. 32. <ul><li>En folkerettslig avtale som etablerer et regime (EØS): </li></ul><ul><li>Partene (EU og EFTA-landene) beholder sin suverenitet i forhold til hverandre </li></ul><ul><li>En gjensidig forpliktelse til å følge opp avtalens innhold i sin respektive lovgivning (”dynamisk”) </li></ul>. EØS - Norges tilknytningsform til EU Primærformål (markedsdimensjonen Et felles europeisk marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. ” Spillovers” (tilleggsdimensjoner) Forhindre markedsforvridning ved &quot;dumping” Beskytte arbeidere, konsumenter og miljø for uheldige konsekvenser av det frie marked. Setter rammer for staters atferd
    33. 33. Hvorfor liker ingen EØS ? <ul><li>Hvordan er balansen mellom Norges rettslige, økonomiske og politiske relasjoner til EU gjennom EØS-avtalen? </li></ul><ul><li>Er det et paradoks at EU-lovgivning som blir norsk lov gjennom EØS i regelen ikke er underlagt parlamentarisk kontroll i Norge? </li></ul><ul><li>Hvilke viktigste fordeler og ulemper har EØS-avtalen sammenliknet med et fullt norsk medlemskap i EU? </li></ul>Eivind Berg uttrykker sin skepsis til EØS, som han selv ledet forhandlingene for, men også at alternativet betraktes som enda verre.
    34. 34. En avtale mellom to likeverdige parter? <ul><li>Asymmetrisk og </li></ul><ul><li>dynamisk i EUs favør: </li></ul><ul><li>” Acquis communautaire” </li></ul><ul><li>EU har den formelle initiativretten </li></ul><ul><li>EFTA ingen formell deltakelsesrett i EU </li></ul><ul><li>EFTA-landene ingen enhet </li></ul><ul><li>EØS-komiteen kan bare si ja/nei </li></ul><ul><li>EFTA-nei gir EU sanksjonsrett </li></ul>Hvorfor har vi da en avtale? Alternativ: Sveitsisk løsning (handelsavtale) EU-medlemskap
    35. 35. Tjenestedirektivet i Norge - det andre nivået i EØS-spillet - <ul><li>Totalt 9 eksterne ekspertutredninger 2006-08 utarbeidet på oppdrag fra regjeringen for “best mulig beslutningsgrunnlag” </li></ul><ul><li>Nedtoning av dramatikk </li></ul><ul><li>Regjeringen sender saken på høring i tre omganger til berørte parter i Norge, under og etter EUs behandling i 2006-2008 </li></ul><ul><li>Høyt antall svar og mange “bekymret” for konsekvensene: </li></ul><ul><ul><li>Vanskeliggjør kampen mot sosial dumping </li></ul></ul><ul><ul><li>Uklart nok til EU-domstolen kan gi mer markedsliberal tolkning. </li></ul></ul>Gi Stoltenberg råd!
    36. 36. To-nivåspill under begrenset rasjonalitet og ulike preferanser <ul><li>Alle enige om folkerettslig spilleregel på internasjonalt nivå: </li></ul><ul><li>EØS-avtalen gir Norge rett til å reservere seg mot direktivet og EU rett til “passende mottiltak” på avtalens område </li></ul><ul><li>Uenigheten om ytre strategi på nasjonalt nivå: </li></ul><ul><li>Pga avgrenset rasjonalitet (mål-middel): </li></ul><ul><li>Hvilke følger direktivet kan få i Norge om en samarbeider </li></ul><ul><li>Hva EU kan tenkes å gjøre om Norge reserverer seg </li></ul><ul><li>Pga ulike målsettinger (interesser-verdier) </li></ul><ul><li>Ønskelighet av marked vs.regulering (saklig) </li></ul><ul><li>Ønske om avvikling vs. bevaring av EØS-avtalen </li></ul><ul><li>Andre innenrikspolitiske spill overordnet (regjeringsmakt f.ex) </li></ul><ul><li>Norges forhold til EU en intern konflikt som krysser skillelinjene i det klassiske høyre-venstre spillet </li></ul><ul><li>Regjeringen bygger på at Norges forhold til EU fortsatt skal reguleres av EØS-avtalen, men .. </li></ul><ul><li>DNA under press fra LO og SV/SP fra Nei til EU og egen grasrot til å gå mot </li></ul><ul><li>DNA vet de har parlamentarisk flertall for </li></ul>
    37. 37. En nasjonal “løsning” … denne gangen <ul><li>13.11.08 DNA bruker sitt flertall i regjeringen for direktivet, med “avtalt” dissens fra SV og Sp. </li></ul><ul><li>“ Lovet flertall” i Stortinget ved hjelp av Frp, Høyre og Venstre </li></ul><ul><ul><li>SV og SP redder æren og regjeringsmakten, selv om de taper saken og regjeringens prestisje svekkes </li></ul></ul><ul><ul><li>AP vinner saken og redder regjeringsmakten, men regjeringens prestisje svekket </li></ul></ul><ul><ul><li>Den borgerlige opposisjonen vinner saken og på at regjeringens prestisje svekkes. </li></ul></ul><ul><li>… men ..den neste store kampsaken: </li></ul><ul><li>Datalagringsdirektivet </li></ul>
    38. 38. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 25 </li></ul><ul><li>Førland & Claes, Europeisk integrasjon , kap. 1, 4-10. </li></ul>
    1. A particular slide catching your eye?

      Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

    ×