Your SlideShare is downloading. ×
0
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
3.3. Internasjonale regimer
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

3.3. Internasjonale regimer

1,972

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,972
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
13
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. 3.3. Internasjonale regimer Forelesning Internasjonal politikk, Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 27. april 2010
  • 2. Hva er regimer? <ul><li>Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater </li></ul><ul><ul><li>(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..) </li></ul></ul><ul><li>Substansiell del : Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå: </li></ul><ul><ul><li>Prinsipp – Normer - Regler </li></ul></ul><ul><li>Operasjonell del : Prosedyrer for beslutning og iverksetting </li></ul>Stephen Krasners Definisjon (eg. 5 pkt)
  • 3. Hvorfor regimer? <ul><li>Liberal institusjonalisme: </li></ul><ul><li>Unngå at samhandling mellom uavhengige aktører leder til suboptimale utfall </li></ul><ul><li>Når alle handler hver for seg for å få det bedre får alle det verre (Krig, verre klima, ustabil valuta, glem WWW) </li></ul>
  • 4. Fangenes dilemma <ul><li>Spillteoretisk modellering av suboptimalitet </li></ul><ul><li>Individuell rasjonalitet gir kollektiv irrasjonalitet </li></ul><ul><li>Hver antar den andre vil gå for egne kortsiktige interesser </li></ul>
  • 5. Fra klimapolitikk <ul><li>Kan dette modelleres som fangenes dilemma? </li></ul><ul><li>Hvordan ville du utformet regimet for å sikre samarbeid, framfor ikke-samarbeid? </li></ul>Andre stater USA Redusere utslipp Fortsette utslipp Redusere utslipp Fortsette utslipp
  • 6. Anarki = frikonkurranse <ul><li>Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser </li></ul><ul><li>Offentlige goder skapes ikke av selv </li></ul><ul><li>Offentlige onder skapes av seg selv </li></ul><ul><li>Behov for regulering </li></ul><ul><li>Men … hvordan regulere for å framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet? </li></ul>
  • 7. Hvordan? <ul><li>Samordning </li></ul><ul><li> Gjensidig informasjon og kommunikasjon </li></ul><ul><li>Samarbeid </li></ul><ul><li> Redusere belønning/øke straff for ikke å følge forpliktelser (carrots and sticks!) </li></ul>
  • 8. Regimer i et anarki <ul><li>Realisme </li></ul><ul><li>Avgrenset samordning (“coordination”) </li></ul><ul><li>Stater opptatt av å påvirke fordeling av gevinster/kostnader </li></ul><ul><li>Liberalisme </li></ul><ul><li>Samarbeid (“collaboration”) </li></ul><ul><li>Stater opptatt av å overvinne hindringer for samarbeid om felles beste </li></ul>
  • 9. Regimetyper STYRINGSEVNE Liten Stor FORMALI-SERINGS-GRAD Liten Stor Døde regimer Fullskala regimer Stilltiende regimer Klimaregimet SALT I og II Ikke regime Handelsregimet Den europeiske konsert
  • 10. Iverksetting <ul><li>Styringsevne viser til at regimet gjør en forskjell </li></ul><ul><li>Hvorfor er ikke alle regimer ”døde regimer” </li></ul><ul><li>Etterlevelse på grunn av </li></ul><ul><li>Norm </li></ul><ul><li>Interesser </li></ul><ul><li>Mekanismer for å sikre etterlevelse dersom dette ikke er tilstrekkelig </li></ul>
  • 11. Noen moment ad regimer i et anarki <ul><li>Svakt regelverk </li></ul><ul><li>Svak tvangsmakt </li></ul><ul><li>Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve </li></ul><ul><li>Forhandling viktig </li></ul>
  • 12. Tvisteløsning <ul><li>Forebygging </li></ul>Tre delprosesser Regelanvendelse Tvang Forhandling Bileggelse
  • 13. Behov for tvisteløsning <ul><li>Lite behov: </li></ul><ul><li>Sammenfall med staters kortsiktige interesser  frivillig etterlevelse </li></ul><ul><li>Anbefalende vedtak </li></ul><ul><li>Bindende, men vetorett </li></ul><ul><li>Lite viktige saker (very low politics) </li></ul><ul><li>Større behov </li></ul><ul><li>Overnasjonalitet </li></ul><ul><li>Bindende vedtak uten vetorett (flertall el. uavhengig instans) </li></ul><ul><li>Vitale statsinteresser (high&gt;low) </li></ul><ul><li>Store organisasjoner  flere aktører, flere konfliktrelasjoner </li></ul><ul><li>Brede organisasjoner  smitte fra det ene feltet til det andre </li></ul>
  • 14. Fredelig bileggelse <ul><li>Bilateral forhandling </li></ul><ul><li>Tredjepart (”Good offices”) </li></ul><ul><ul><li>Granskning  virkelighetsbilde </li></ul></ul><ul><ul><li>Mekling  Aktiv i forhandlinger </li></ul></ul><ul><ul><li>Forlik  Anbefalt løsning </li></ul></ul><ul><ul><li>Voldgift  Ad hoc bindende løsning </li></ul></ul><ul><ul><li>Dom  Permanent tribunal </li></ul></ul>Oslo-prosessen som ”vellykket”, eller ” mislykket”? Hvorfor?
  • 15. Bruk av tvangsmakt <ul><li>Dersom internasjonal fred og sikkerhet er truet: </li></ul><ul><li>FN-paktens kap. 7  </li></ul><ul><li>Sikkerhetsrådet : </li></ul><ul><li>Hard power på vegne av det internasjonale samfunn ved manglende etterlevelse av pålegg </li></ul><ul><li>Økonomiske o.a. sanksjoner (art. 41) </li></ul><ul><ul><li>Boikott: Diplomatisk, handel, kommunikasjon … </li></ul></ul><ul><li>Militærmakt (art. 42) </li></ul>Sikkerhetsrådsresolusjoner: 181 · 191 · 282 · 418 · 435 · 591
  • 16. Militærmakt <ul><li>Medlemmene må stille styrker til rådighet </li></ul><ul><li> FN-styrker </li></ul><ul><li> I realiteten snakk om å akseptere aksjoner medlemsstater allerede har bestemt seg for å gjennomføre </li></ul>
  • 17. <ul><li>WTOs tviste-løsningsprosess </li></ul><ul><li>Vekt på granskning, forhandling og forlik, men .. </li></ul><ul><li>Men (ulikt GATT  1995): </li></ul><ul><li>Prosessen kan ikke stoppes uten at begge parter enig om det </li></ul><ul><li> Mulighet for ”dom”, men USA vs. Norge? </li></ul>
  • 18. Klimaregimet <ul><li>Kyotoprotokollen  </li></ul><ul><li>Avtale om utslippsreduksjon </li></ul><ul><li>Etterlevelseskomite </li></ul><ul><ul><li>Konsensus ev. dobbelt flertall </li></ul></ul><ul><li>” Straff” mulig, men .. </li></ul><ul><ul><li>Ingen tvangsmakt </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikke folkerettslig bindende </li></ul></ul><ul><ul><li>Gjelder ikke land som ikke har sluttet seg til </li></ul></ul><ul><ul><li>Står fritt å trekke seg ut </li></ul></ul>
  • 19. Hvis regimer et felles gode <ul><li>Avhengighet av hegemon (USA) </li></ul><ul><ul><li>Når hegemonen svekkes </li></ul></ul><ul><ul><li>Når hegemonen blir unilateralt orientert </li></ul></ul><ul><li>Regimesammenbrudd? </li></ul>
  • 20. Selvstendighet og overlevelsesevne uten hegemon? <ul><li>Når regimet er godt etablert og beviselig produserer goder for alle </li></ul><ul><li>Ved gjentatte spill oppstår gjensidighet i reaksjonsmønsteret og skyggen av framtiden </li></ul><ul><li> Mindre grunn til tre ut eller jukse, hvis en vet de andre da også vil gjøre det </li></ul>Hvor godt case er EU som ramme for regimer?
  • 21. Realisters mer kritiske syn <ul><li>Regimer ved samordning: </li></ul><ul><li>Når staters interesser i realiteten er sammenfallende (“battle of the sexes”) </li></ul><ul><li>Maktfordeling </li></ul><ul><li> Staters evne til å bake inn sine interesser i regimer </li></ul><ul><li>Når maktfordeling endres betydelig </li></ul><ul><li> Krav om regime-endring og regimet kollapser uten endring </li></ul>
  • 22. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 17 </li></ul><ul><li>Lunde et al., Norske interesser , kap. IX </li></ul><ul><li>Underdal, Arild og Hovi, Jon, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 7-9 </li></ul>

×