3.2  Internasjonal organisasjon
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

3.2 Internasjonal organisasjon

on

  • 1,172 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,172
Views on SlideShare
1,141
Embed Views
31

Actions

Likes
0
Downloads
9
Comments
0

4 Embeds 31

https://fronter.com 16
http://www.slideshare.net 12
http://kalnes.blogspot.com 2
http://kalnes.blogspot.no 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Hvorfor aksepterer da stater likevel å ”tape”? ” Skyggen av framtiden” Side payments og pakkeløsninger Stater tilpasser seg hverandre, av frykt for at noen trekker seg helt ut. Organisasjonen endrer den enkelte stats handlingsvilkår, slik at det har lite for seg å stå utenfor lkevel. Sosialisering o glæring; en endrer sine egne preferanser

3.2  Internasjonal organisasjon 3.2 Internasjonal organisasjon Presentation Transcript

  • 3.2. Internasjonale organisasjoner Øyvind Kalnes, Høgskolen i Lillehammer 23/04, 2010
  • Internasjonal organisasjon
    • Organisasjon med stater som medlemmer
    • Mellomstatlig organisasjon
    • Intergovernmental Organization ( IGO)
    • ” Ny” type organisasjon i sterk vekst
    • 1815: 1
    • 1910: 30
    • 1992: 1100
    • 2010:
    High politics Low politics NATO EU Region-alt FN WTO Verdensbanken IMF Globalt
  • Dimensjoner i organisering
    • 1. Saksfelt:
    • Økonomi (61%)
    • Sosialt og kultur (28%)
    • Sikkerhetspolitikk (10%)
    • 2. Formål:
    • Koordinering på et område
    • Konflikthåndtering
    • Interessehevding
    • Bistand
    • 3. Medlemsbasis:
    • Åpent for alle
    • Begrenset ut fra geografi eller formål
  • Et rasjonelt perspektiv
    • Organisasjonen som redskap for å ivareta en eller flere oppgaver
    • Hver enkelt stat ikke i stand til løse oppgaven på noen god måte hver for seg
    •  Kollektive goder / unngå suboptimalitet
  • Drivkrefter i det internasjonale system
    • Gjensidig avhengighet
    • Eksternaliteter
    • Mulighet for Paretoforbedring ved samarbeid
    • Pluss-sum-spill
    • Læring og spill-over
    • Økt antall og mer fragmenterte stater
  • Nasjonalstatens politiske organisering
    • Utvidelse av statens engasjement  nye sektorer
    • Spesialisering av statens oppgaver  oppdeling av sektorer
  • To typer samhandling
    • Samarbeid
    • Avstå fra å forfølge sin kortsiktige interesse, fordi det skader andre – og til slutt en selv
    • Samordning
    • Bruke ressurser sammen for felles mål, informasjonsutveksling
  • IGO’ers roller
    • Arena
    • Redskap for stater
    • Selvstendig aktør
      • Ikke redskap
      • Ytre enhet
      • Ledelse med fullmakter
      • Egne ressurser
  • … men også
    • IGO’en fungerer annerledes enn forventet
    • Laget ved hestehandel og ofte skrittvis
    • Nye medlemmer
    • Problemet endres
    • Utvikler egeninteresse
    • Deltakernes interesse endres ved læring
  • … . ingen ”automatikk”…
    • Behovet / fordelene må oppfattes av stater
    • De må enes om
    • Felles definisjon av ”problemet” og ”løsningen”
    • Vilje til å overholde forpliktelser
    • Forhandling mellom suverene stater
    •  Institusjon: Folkerettslig avtale
    •  Internasjonal organisasjon
    Tyrus etter israelsk bombing
  • og ikke så lett fordi …
    • Staten innrømmer andre stater ”rett” til å bestemme over seg selv
    • Muligens med andre preferanser eller annen kunnskap
    • Spillereglene er ikke ”nøytrale”
    • Frykten for at noen ”snyter”
    Norske soldater i Afghanistan
  • Reglenes betydning
    • BESLUTNINGSREGLER
    • Alminnelig flertall (50% + 1)
    • Kvalifisert flertall (fex 2/3 el ¾)
    • Veiet stemmegiving
    • Innbyggertall
    • Finansielle bidrag
    • Enstemmighet (veto)
    Hvor lett det er å komme fram til vedtak Hvilke stater som kan sette premisser for vedtak Staters interesser og makt Vedtakenes karakter Organisasjons-størrelse Insentiveffekt  Hvilke regler er ”gode”? Rettferdighet, effektivitet, suverenitetsvern?
  • WTO: Eksempel på struktur
  • Mislykkede stater som utfordring
    • Problem for internasjonalt samfunn og borgerne i staten
    • Ytre suverenitet - Ivaretakelse av forpliktelser utad / beskytte borgere
    • Indre suverenitet – Borgernes sikkerhet
  • Realisten: Litt, men statene bestemmer High Politics? Den liberale: En god del og mer over tid Low politics? Har IGO’er noen betydning?
  • Sikkerhetsorganisasjoner
    • Enkeltstaters opprustning
    • Kollektivt sikkerhetsdilemma
    • Løsning:
    •  Global kollektiv sikkerhetsordning
    • Utfordring:
    •  Troverdighet av lovet solidaritet
  • De forente nasjoner (1945)
    • Størst: 192 medlemmer
    • Sentral i mange regimer
    • Mange spesialiserte underorganisasjoner
    • Sterk formaliseringsgrad, men svak styringsevne.
    • Lammet av operasjonell del (prosedyrene for beslutning og iverksetting)
    Rwanda 1994
    • ”… redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten ..”
        • (Paktens forord)
  • Fredstiltak
    • Preventivt
    • Fredsbevaring
    • Fredsoppretting
    • Fredsbygging
    • Virkemiddel:
    • Diplomati/megling
    • Boikott/sanksjoner
    • Militære intervensjoner
  • FNs hovedstruktur
  • Virkelighetsnært  lammelse?
    • Skapt av stater, for stater
    • Nothing contained in the present Charter shall authorize the United Nations to intervene in matters which are essentially within the domestic juridiction of any state
    • Artikkel 2 (7)
    • Stormaktdominans
    • Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer (USA, Russland, Kina, Frankrike, UK) med vetorett
    • Hovedforsamling og andre organ – alminnelig flertall + en stat en stemme, men kun resolusjonsmaskin (Unntak: Budsjettet, Uniting for Peace)
  • … eller nødvendig betingelse for handlekraft
    • Stormaktene må være med
    • Men ønsker ikke sterke begrensinger på sin handlefrihet
    • Frykt for å bli dratt inn i irrelevante krigseventyr
    •  FN har mye makt, men også mye som skal til for å benytte den
    Ban Ki-moon Nåværende generalsekretær fra Sør-Korea
  • Kritikk av FN
    • Ineffektiv drift
    • Dårlig ivaretakelse av sikkerhet
    • Hykleri i forhold til menneskerettigheter
    • Maktfordeling avspeiler den gamle orden fra 1945
  • NATO (1949-?) Kollektiv sikkerhet? - Out of area Den kalde krigen Murens fall 0911 FNs mangler som effektivt sikkerhetsregime  Medlemmer: 12 (Vest)  26 (Vest + Øst) Atlanterhavspaktens artikkel 5 ”… an armed attack against one or more .. shall be considered an attack against them all .. In excercise of the right of collective selfdefence recognised by Article 51 of the Charter of the United Nations..  Mao IKKE brudd med forpliktelsene i FNs sikkerhetsregime
  • NATOs rasjonale?
    • ” The purpose of NATO is to keep the Russians out, the Americans in, and the Germans down”
    • Lord Ismay (NATOs første generalsekretær), 1952
  • Etter den kalde krigen
    • Organisasjon for global krisehåndtering?
    • ” Out of area” operasjoner
    • Bombing Serbia 1999
    • Afghanistan. Invasjon og ISAF fra 2003
    • Nye medlemmer
    • Stabilisering eller økt risiko?
    • Gamle sovjet- og Warszawapaktstater
  • Referanser
    • Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 18.
    • Hovi og Underdal, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 1-4, 11.
    • Lunde et al., Norske interesser . kap. IX