3.1. Folkerett, hegemoni og overnasjonalitet Internasjonal politikk, Høgskolen i Lillehammer, Øyvind Kalnes, 20. april 2010
Det internasjonale system = Anarki <ul><li>En verden av suverene stater </li></ul><ul><li>   Mangler overordnet myndighet...
Anarki er hva stater gjør ut av det <ul><li>En orden som forhindrer permanent krigstilstand </li></ul><ul><li>   Det inte...
Den internasjonale orden Struktur som regulerer aktørenes atferd og modifiserer det anarkiske elementet? Institusjoner Spi...
Internasjonale institusjoner <ul><li>Tre nivå </li></ul><ul><li>Forfatningsmessig    suverene stater </li></ul><ul><li>Fu...
Rettsliggjøring <ul><li>Forhold som skilles ut fra politikken </li></ul><ul><li>Gir forutsigbarhet og legger bånd på rå ma...
Folkerett <ul><li>Folkerett som institusjon: </li></ul><ul><li>Et sett av normer, regler og sedvaner </li></ul><ul><li>Ska...
Folkerett    Krig og krigføring <ul><li>Jus ad bellum    når det er tillatt å gå til krig </li></ul><ul><ul><li>Suverent...
Folkerettens utvikling <ul><li>” Klassisk” folkerett (1600  ) </li></ul><ul><li>” Natur- eller gudegitte” prinsipper som ...
Trinn i prosessen <ul><li>Internasjonale forhandlinger om avtaletekst </li></ul><ul><li>Undertegning </li></ul><ul><li>Rat...
Lovgivende myndighet i et anarki <ul><li>Rettssubjektene selv (statene) framforhandler “lovene” </li></ul><ul><li>De velge...
Utøvende myndighet <ul><li>FNs sikkerhetsråd </li></ul><ul><li>Gjensidige inspeksjonsordninger </li></ul><ul><li>Inspeksjo...
” Dømmende” myndighet <ul><li>Tvisteløsning </li></ul><ul><li>Den internasjonale domstolen i Haag (1922/1945) </li></ul><u...
Overnasjonalitet – Avståelse av suverenitet <ul><li>Dybde </li></ul><ul><li>Nominell overnasjonalitet: </li></ul><ul><li>K...
Føderasjon Suverenitets-overføring I bredden:  Saksfelt I dybden: Suverenitets- overføring Full suverenitets- avståelse Me...
Et internasjonalt samfunn <ul><li>Mangler en ”sovereign” (lovgivende, utøvende og dømmende) </li></ul><ul><li>Men .. </li>...
Den amerikanske orden- USA SOM LEVIATHAN? .  HEGEMONISK STABILITET Utvikling og vedlikehold av internasjonale spilleregler...
IKENBERRY:  A PRODUCER OF WORLD ORDER <ul><li>USAs makt    Garantist for samarbeid og forme reglene til å ivareta egne in...
Utfordring etter kald krig <ul><li>Realist grand strategy:  </li></ul><ul><li>Den kalde krigen motiverte samarbeid mot ”yt...
Unipolaritet    Unilateralisme    Multipolaritet? <ul><li>Fristelse til alenegang (unilateralisme) eller tosidige relasj...
Eksempel på amerikansk ”selvbeherskelse” og multilateralisme  (Irak 1991) Kommentar fra Norman Schwartzkopf Aka Stormin’ N...
Be prepared to be bombed.  Be prepared to go back to the Stone Age.  <ul><li>” I made a dispassionate, military-style anal...
Referanser <ul><li>BBC News (2006),  US 'threatened to bomb' Pakistan  </li></ul><ul><li>Baylis et al., The Globalization ...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

3.1. Folkerett, hegemoni og overnasjonalitet

1,670 views

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
1,670
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
53
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Multilateral negotiations and global economic competition have provided powerful incentives for co-operation among states on a regional basis. Efforts to establish free trade areas and customs unions in Asia and in North and South America received a boost during the 1990s. On the whole, these forms of regionalism differ from European integration in only focusing on economic matters and relying on a very limited degree of institutionalization. Den historiske arven Europa tradisjonelt ett nettverkspreget og regionalisert område 1500 selvstendige politiske enheter for 500 år siden Sterke lokale identiter og kulturer Knyttet sammen av ulike ”nettverk”; pavekirken, adel og byforbund Nasjonalstaten en nykomling som hyppig ble påtvunget ved vold, undertrykking og ensretting 1600-1900
  • Overnasjonalitet vs. Mellomstatlighet Treffe vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter? Ja vs. Nei Treffe vedtak mot enkeltmedlemmers vilje? Ja vs. Nei Kan håndheve sine vedtak? Ja vs. Nei Har finansiell autonomi? Ja vs. Nei Medlemsstater kan ikke melde seg ut på eget forgodtbefinnende? Ja vs. Nei
  • 3.1. Folkerett, hegemoni og overnasjonalitet

    1. 1. 3.1. Folkerett, hegemoni og overnasjonalitet Internasjonal politikk, Høgskolen i Lillehammer, Øyvind Kalnes, 20. april 2010
    2. 2. Det internasjonale system = Anarki <ul><li>En verden av suverene stater </li></ul><ul><li> Mangler overordnet myndighet: </li></ul><ul><ul><li>Lovgivende – Utøvende - Dømmende </li></ul></ul><ul><li> Men nødvendigvis et lovløst anarki? </li></ul>
    3. 3. Anarki er hva stater gjør ut av det <ul><li>En orden som forhindrer permanent krigstilstand </li></ul><ul><li> Det internasjonale samfunn </li></ul>
    4. 4. Den internasjonale orden Struktur som regulerer aktørenes atferd og modifiserer det anarkiske elementet? Institusjoner Spilleregler og normer Regimer Sett av institusjoner på sektornivå Organisasjoner Arena / sekretariat Atferd: Konflikt vs. samarbeid Handlende aktører: Individuelle vs. Kollektive
    5. 5. Internasjonale institusjoner <ul><li>Tre nivå </li></ul><ul><li>Forfatningsmessig  suverene stater </li></ul><ul><li>Fundamentale  Folkeretten </li></ul><ul><li>Saksspesifikke  Regimer </li></ul>
    6. 6. Rettsliggjøring <ul><li>Forhold som skilles ut fra politikken </li></ul><ul><li>Gir forutsigbarhet og legger bånd på rå makt/interessebasert atferd </li></ul><ul><li> Modifisert anarki </li></ul>
    7. 7. Folkerett <ul><li>Folkerett som institusjon: </li></ul><ul><li>Et sett av normer, regler og sedvaner </li></ul><ul><li>Skapt av stater, for stater og håndheves av stater </li></ul><ul><li>For å sikre et minimum av felles mål </li></ul><ul><li>To typer regler: </li></ul><ul><li>Formalisert: </li></ul><ul><li>Gjensidig forpliktende avtaler: Konvensjoner / traktater </li></ul><ul><li>Ikke formalisert: </li></ul><ul><li>Sedvane (”customary norms”) </li></ul><ul><li>Opinio juris - stater følger en bestemt praksis ut fra forpliktelse </li></ul>
    8. 8. Folkerett  Krig og krigføring <ul><li>Jus ad bellum  når det er tillatt å gå til krig </li></ul><ul><ul><li>Suverent opp til den enkelte stat, om det tjener statens ”interesse” </li></ul></ul><ul><ul><li>1945  Forsvarskrig, ellers kun ved aksept fra Sikkerhetsrådet </li></ul></ul><ul><li>Jus in bello  hva som er tillatt i krig </li></ul><ul><ul><li>Våpenbruk: Haag-konvensjonene ++ </li></ul></ul><ul><ul><li>Behandling av krigsfanger og sivile: Genevekonvensjonene </li></ul></ul>
    9. 9. Folkerettens utvikling <ul><li>” Klassisk” folkerett (1600  ) </li></ul><ul><li>” Natur- eller gudegitte” prinsipper som opplyste herskere ser og følger </li></ul><ul><li>” Moderne” folkerett (1800  ) </li></ul><ul><li>Lover legitimeres ved at de vedtas av dem det gjelder </li></ul><ul><li>Statsprinsippet etablert og statene som rettssubjekt </li></ul><ul><li>Forhandles fram av statene; bilateralt og multilateralt </li></ul><ul><li>I realiteten gjensidig bindende kontrakter mellom likeverdige, samtykkende parter </li></ul>Hugo Grotius Milosevic i Haag
    10. 10. Trinn i prosessen <ul><li>Internasjonale forhandlinger om avtaletekst </li></ul><ul><li>Undertegning </li></ul><ul><li>Ratifikasjon  Bindende </li></ul><ul><li>(Inkorporering  Nasjonal lov) </li></ul>
    11. 11. Lovgivende myndighet i et anarki <ul><li>Rettssubjektene selv (statene) framforhandler “lovene” </li></ul><ul><li>De velger selv om de vil forplikte seg til å følge den </li></ul><ul><li>Men ratifisering forplikter </li></ul>
    12. 12. Utøvende myndighet <ul><li>FNs sikkerhetsråd </li></ul><ul><li>Gjensidige inspeksjonsordninger </li></ul><ul><li>Inspeksjonsorgan (IAEA) </li></ul><ul><li>EU-Kommisjonen </li></ul>
    13. 13. ” Dømmende” myndighet <ul><li>Tvisteløsning </li></ul><ul><li>Den internasjonale domstolen i Haag (1922/1945) </li></ul><ul><li>WTOs ankeorgan </li></ul><ul><li>EU-Domstolen </li></ul><ul><li>Den europeiske menneskerettighetsdomstolen </li></ul><ul><li>Den permanente krigsforbryterdomstolen (2002) </li></ul><ul><li>Ad hoc-tribunaler for krigsforbrytelser (Jugoslavia, Rwanda) </li></ul>
    14. 14. Overnasjonalitet – Avståelse av suverenitet <ul><li>Dybde </li></ul><ul><li>Nominell overnasjonalitet: </li></ul><ul><li>Kvalifisert flertall </li></ul><ul><li>Fatte bindende vedtak </li></ul><ul><li>Reell overnasjonalitet </li></ul><ul><li>Legitim makt </li></ul><ul><li>Finansiell autonomi </li></ul><ul><li>Ugjenkallelig </li></ul><ul><li>Bredde: </li></ul><ul><li>Avgrensede saksfelt </li></ul><ul><li>Smalt  Overnasjonal org. </li></ul><ul><li>Full bredde  Føderasjon </li></ul>
    15. 15. Føderasjon Suverenitets-overføring I bredden: Saksfelt I dybden: Suverenitets- overføring Full suverenitets- avståelse Mellomstatlig samarbeid Overnasjonal organisasjon Mellomstatlig organisasjon Ett Alle
    16. 16. Et internasjonalt samfunn <ul><li>Mangler en ”sovereign” (lovgivende, utøvende og dømmende) </li></ul><ul><li>Men .. </li></ul><ul><li>Statene enes om visse felles spilleregler </li></ul><ul><li>De fleste stater etterlever de fleste ”spillereglene” mesteparten av tiden </li></ul><ul><li>Hvordan..? </li></ul>
    17. 17. Den amerikanske orden- USA SOM LEVIATHAN? . HEGEMONISK STABILITET Utvikling og vedlikehold av internasjonale spilleregler/regimer, fordi det finnes en dominerende stat ( hegemon ) som mener den har mer å tjene på dette enn kontinuerlig rivalisering og konflikt, har makt nok til å straffe dem som bryter spillereglene, er tilbakeholden med å fremme egne kortsiktige interesser ( reluctant hegemon ), og det åpnes for “side-payments” (hestehandel) EMPIRE BY CONSENT
    18. 18. IKENBERRY: A PRODUCER OF WORLD ORDER <ul><li>USAs makt  Garantist for samarbeid og forme reglene til å ivareta egne interesser </li></ul><ul><li>OFFENTLIGE GODER: En kompleks vev av regimer, institusjoner og avtaler basert på liberal-hegemonisk kompromiss og hestehandel </li></ul><ul><li>USA: Multilateralisme lavere kostnader enn bilateralitet eller unilateral ”rå makt” og kan konvertere kortsiktig dominans til langsiktig institusjonell makt </li></ul><ul><li>Resten av verden: En tilbakeholdende og ”åpen” hegemon som gir sikkerhet og samarbeid </li></ul>Ikenberry: The most stable and prosperous international order in world history
    19. 19. Utfordring etter kald krig <ul><li>Realist grand strategy: </li></ul><ul><li>Den kalde krigen motiverte samarbeid mot ”ytre fiende” (USSR) </li></ul><ul><li>I dag: Ny type sikkerhetstrussel som splitter Vesten og heller ikke så ”farlig” som USSR </li></ul><ul><li>Liberal grand strategy: </li></ul><ul><li>Frykten for tilbakefall til de harde 30-åra motiverte samarbeid mot ”indre fiende” (proteksjonisme). </li></ul><ul><li>I dag: Finanskrisen  proteksjonisme tilbake? </li></ul>
    20. 20. Unipolaritet  Unilateralisme  Multipolaritet? <ul><li>Fristelse til alenegang (unilateralisme) eller tosidige relasjoner (bilateralisme). Eller t.o.m. reforhandle ordenen? </li></ul><ul><li>Andre stater usikker på USA og heller ikke så avhengig når USSR borte? </li></ul><ul><li>Færre offentlige goder </li></ul><ul><li> Motmobilisering og en ny orden (BRIC-landene?) </li></ul>
    21. 21. Eksempel på amerikansk ”selvbeherskelse” og multilateralisme (Irak 1991) Kommentar fra Norman Schwartzkopf Aka Stormin’ Norman
    22. 22. Be prepared to be bombed. Be prepared to go back to the Stone Age. <ul><li>” I made a dispassionate, military-style analysis of our options, weighing the pros and cons. </li></ul><ul><ul><li>My decision was based on the wellbeing of my people and the best interests of my country — Pakistan always comes first. </li></ul></ul><ul><li>I war-gamed the United States as an adversary. </li></ul><ul><ul><li>There would be a violent and angry reaction if we didn't support the United States. </li></ul></ul><ul><ul><li>Thus the question was: if we do not join them, can we confront them and withstand the onslaught? </li></ul></ul><ul><li>The answer was no, we could not, ….&quot; </li></ul>Eksempel på (bi-)/ unilateralisme: Viseutenriksminister Richard Armitage og president Pervez Musharraf etter 911 (BBC News, 2006)
    23. 23. Referanser <ul><li>BBC News (2006), US 'threatened to bomb' Pakistan </li></ul><ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 16 </li></ul><ul><li>Ikenberry, Power and liberal order ,  Last ned pdf . </li></ul><ul><li>Lunde et al., Norske interesser. Utenrikspolitikk for en globalisert verden , kap. IX </li></ul><ul><li>Underdal, Arild og Hovi, Jon, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 8 </li></ul>

    ×