2.3. Liberalisme og marxisme - Presentation Transcript
2.3. Liberalisme og marxisme Forelesning Internasjonal politikk 7.11.2008
Realisme og liberalisme som “Mainstream”-paradigmer Ingen av dem “truer” den etablerte internasjonale orden Men lage en bedre brukermanual ! Ulike utgangspremisser : Menneskesyn Troen på samarbeid og organisasjon Statens suverenitet Realismen Konservativ og pessimistisk Liberalismen : Radikal og optimistisk
Liberalismen David Ricardo Immanuel Kant DEMOKRATI Erstatte korrupte styrer og institusjoner med konstitusjonelt styre medfører evig fred MARKED Fri flyt av mennesker og varer tjener alle og skaper avhengighet som gjør krig ulønnsomtt Produkt av opplysningstidens tro på fornuften og bedring av samfunnets styringsstrukturer
Mellomkrigstidens paradigme Muligheter for “moralsk” og normstyrt atferd Godt/rettferdig” styre via institusjonsbygging Én form for “idealisme”, en KAN forandre verden ved gode institusjoner og enighet om normer WWI: Statsrivalisering som hadde slått ut i ødeleggende konflikt Folkeforbundet Appeasement-politikken Hvilke institusjoner? Intervensjon eller gjensidig toleranse og respekt? Woodrow Wilson (jfr. Mearsheimer om Bush-administrasjonen Som Wilsonianism with teeth!)
Anomalien paradigmets fall (Carr: The Twenty Years Crisis)
Noen sentrale stikkord
IP som “spill” – situasjoner hvor to eller flere aktører med klare preferanser samhandler og utfallet har betydning for i hvilken grad de får gjennomslag for sine interesser
Nullsumspill – den ene parten vinner på bekostning av den andre, ved hjelp av maktbruk og juks
Pluss-sum spill – begge parter kan komme bedre ut ved å samarbeide.
Relativ fortjeneste ved spill – den ene parten styrker sin posisjon (våpen, markedsandeler osv..) vis a vis den andre parten
Absolutt fortjeneste ved spill – at hver enkelt av partene får det bedre enn hvordan de hadde det før de begynte å samarbeide*
*.. There is only one thing thing that is worse than being exploited by Western capitalists. That is not being exploited by Western capitalists
Neo-liberalisme (1970 )
LIBERAL INSTITUSJONALISME:
Organisasjoner har selvstendig betydning,
ikke bare en arena for realpolitikk eller
instrument for den enkelte aktør:
Kompleks gjensidig avhengighet og nye politiske utfordringer (kollektivproblem)
Reduserer staters autonomi og oppmuntrer til organisert samarbeid mellom statene (IGOs, traktater, regimer)
IGOs endrer spillereglene mellom statene og blir noe mer enn summen av enkeltmedlemmene (“overnasjonalitet”)
Transnasjonale selskap og organisasjoner blir viktige aktører, i tillegg til stater (INGOs)
Interne konflikter/allianser mellom institusjoner innen stater
Robert Keohane Joseph Nye
Soft power
Joseph Nye:
Introduserer “soft power” (myk makt)
som alternativ til “hard power”
Bygger på at stater og andre aktører
kan ha mye mer makt enn hva størrelse,
militærvesen og økonomi skulle tilsi
Basis i at aktøren oppfattes av andre som å stå for noe som er attraktivt eller verdifullt
Like muligheter for alle
Demokrati og frihet
Solidaritet
Kulturelle standarder
Berlinmurens fall 1989
Anomali for realismen
Overser prosesser inne i stater
Ledere som handler “uventet”
Mobilisering av befolkning
Underbetoner ideologi og kultur (i.e. liberale verdier)
Transnasjonale aktører/diffusjon
Francis Fukuyama: THE END OF HISTORY? Demokrati og marked har endelig seiret på alle fronter Internasjonale normer realiseres fullt ut FN som ivaretaker av kollektiv sikkerhet
911 og War on terror som anomali for liberalisme. Hvorfor?
Underbetoner sikkerhet
Overser kultur og religion
Overdreven tro på globalisering som positiv
Men heller ikke full triumf for realister. Hvorfor?
Men ….
Liberalistantakelser
Demokrati og frihandel reduserer krigsfaren
Internasjonale organisasjoner og –opinion har betydning
Stater kan samarbeide for å løse felles problemer de er kommet opp i, til felles beste ( absolutt , ikke relativt fordel).
Stater og det internasjonale samfunn kan utvikle visse normer om hva som er passende atferd og vil derfor ha en viss tilbakeholdenhet mht. å bruke makt eller “jukse”
Stater er ikke nødvendigvis rasjonelle og enhetlige aktører
Interne grupper kan ha sprikende interesser og oppfatninger
Stater er så komplekse at den ansvarlige ledelse umulig kan ha kontroll over alt som skjer
Man skal derfor være forsiktig med å anta at den andre parten er rasjonell og forutsigbar
Liberalisme og Cubakrisen
Sovjetiske raketter ble oppdaget på Cuba oktober 1962, og deretter avtalt fjernet igjen etter 13 dager.
Fortolk krisen ut fra et liberalt synspunkt – og pek på svakheter ved det realistiske synspunktet.
Duen: Normer, FN og folkerett Hvorfor ta seg bryet med å gå til FN?
Uglens strategi Sovjet ikke enhetlig og muligens havnet ufrivillig opp i Cuba-krisen
Eksempel på rasjonelle valg: Cubakrisen som Chicken Forklaring: (x, y) = (payoff til USA, payoff til Sovjet) 4=best; 3=nestbest; 2=nestverst; 1=worst Nash-likevekter understreket Dean Rusk – ”We saw eyeball to eyeball and the other guy just blinked”. Atomkrig (1,1) USA-seier, Sovjet tap (4,2) Luftangrep Sovjet seier, USA-tap (2,4) Kompromiss (3,3) Blokade USA Beholde raketter Fjerne raketter Sovjet
Neo/Neo: Paradigmatisk syntese KONVERGENS: Deler av liberalismen og realismen står i dag ikke så langt fra hverandre ARBEIDSDELING: Fokus på ulike områder: High politics: Realistene Low politics: Liberalistene ETNOSENTRISME Men er noen av dem i stand til å hjelpe oss å forstå internasjonale relasjoner som i økende grad involverer aktører utenfor vår egen kultursfære? GLOBALISERINGSFELLEN Kan de løse motsetningen som ligger mellom nord og sør, som følge av asymmetrisk globalisering?
Marxisme (og ny-marxisme) OVERBYGNING: Politikken og staten : Borgerskapets eksekutivkomite Idéer: De herskende tanker er de herskendes tanker BASIS: Økonomien Borgere – Utbytting - Proletærer Karl Marx: Materialisme som perspektiv Historien som klassekamp, men også som progressiv Den kapitalistiske produksjonsmåte
Global kapitalisme LENINS IMPERIALISMETEORI: Kapitalismens høyeste stadium Verden deles i sentrum og periferi Proletariatet i sentrumsstatene “kjøpes opp” Videreutviklet som AVHENGIGHETSTEORI WALLERSTEINS WORLD-SYSTEMS THEORY Én verdensøkonomi, hvor ressursene fordeles via markedet, mellom sentrum, periferi og semi-periferi Fremdeles et system av utbytting, Men mer dynamisk (vekst – stagnasjon – vekst) Ethvert verdenssystem møter sin krise og endepunkt, hvor det erstattes av et annet
Global kapitalisme LENINS IMPERIALISMETEORI: Kapitalismens høyeste stadium Verden deles i sentrum og periferi Proletariatet i sentrumsstatene “kjøpes opp” Videreutviklet som AVHENGIGHETSTEORI WALLERSTEINS WORLD-SYSTEMS THEORY Én verdensøkonomi, hvor ressursene fordeles via markedet, mellom sentrum, periferi og semi-periferi Fremdeles et system av utbytting, Men mer dynamisk (vekst – stagnasjon – vekst) Ethvert verdenssystem møter sin krise og endepunkt, hvor det erstattes av et annet
Ideologisk hegemoni Antonio Gramsci: Større vekt på overbygningens selvstendighet. Maktutøvelse ved samtykke. Borgerskapets normer, verdier og forståelsesmåter blir “common sense” (Nye?) Robert W. Cox: “ Theory is always for someone, and for some purpose” Realismen og frihandelsteori som støtte for dem som tjener på den gjeldende verdensorden (jfr. Washington consensus) Fremstilles som nøytrale og å beskrive den “naturlige orden.”
0 comments
Post a comment