Your SlideShare is downloading. ×

04. Quiz Krig, konflikt og konfliktløsning

1,630

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,630
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
9
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. 4. Krig, konflikt og konfliktløsning 20 nøkkelbegrep du bør kjenne til Læremiddel til Kapittel 4 i boken En akkurat passe lang introduksjon til Internasjonale relasjoner , av Øyvind Kalnes, Ole Gunnar Austvik og Heidrun Sørlie Røhr, utgitt på Cappelen Akademisk 2010 Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net
  • 2. Asymmetrisk krigføring http://internasjonalerelasjoner.net
  • 3. Asymmetrisk krigføring
    • Når overlegne militærmakter er involvert, tar konfliktene ofte form av asymmetrisk krigføring. Det betegner en situasjon hvor en part er fullstendig overlegen og tilsynelatende kan beseire den andre part militært på kort tid.
    • Men den andre parten vil gjerne svare ukonvensjonelt, selv etter tilsynelatende tap, gjennom geriljakrigføring og terror-handlinger hvor den mest effektiv kan ramme en konvensjonelt overlegen fiende.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 4. Dagsorden for fred http://internasjonalerelasjoner.net
  • 5. Dagsorden for fred
    • FNs daværende generalsekretær, Boutros Boutros-Ghali, la i 1992 fram en strategi for hvordan FN best kunne ivareta sin rolle for å bevare verdensfreden i den nye situasjonen etter den kalde krigen og skisserte en rekke virkemidler som forebyggende diplomati, fredsoppretting, fredsbevaring og det "nye"; fredsbygging.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 6. Dialog som metode http://internasjonalerelasjoner.net
  • 7. Dialog som metode
    • Dialog som metode har sine røtter i prinsippene fra det deliberative demokratiet, slik det ble formulert av den tyske filosofen Jürgen Habermas.
    • Det sentrale i forhold til forsoning er partenes forpliktelse til åpent å begrunne handlinger og standpunkter overfor hverandre, så vel som å lytte til og respektere slike begrunnelser.
    • I forhold til Habermas er man i fredsarbeid dog gjerne mindre ambisiøs, i forhold til rasjonalitet og i å løse uenigheten.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 8. Dypt delte samfunn http://internasjonalerelasjoner.net
  • 9. Dypt delte samfunn
    • Dypt delte samfunn (deeply divided societies) viser til samfunn hvor befolkningen er oppsplittet i ulike identitetsbaserte grupper, med liten kontakt og tillit mellom gruppene.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 10. Fredsbevaring http://internasjonalerelasjoner.net
  • 11. Fredsbevaring
    • Fredsbevaring er utplassering av FN-nærvær i felten, med godkjennelse fra alle de involverte partene.
    • Normalt vil dette dreie seg om militært FN-personell, FN-politi og eventuelt sivilt FN-personell.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 12. Fredsbygging http://internasjonalerelasjoner.net
  • 13. Fredsbygging
    • Fredsbygging viser til tiltak for å kartlegge og støtte strukturer som kan hjelpe til å styrke freden etter en væpnet konflikt for å unngå tilbakefall.
    • Det er dermed også et sett av forebyggende tiltak i forhold til nye voldsspiraler, ved å ha en positiv fred som mål.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 14. Fredsoppretting http://internasjonalerelasjoner.net
  • 15. Fredsoppretting
    • Fredsoppretting viser til tiltak som skisseres i FN-charterets kapittel VI, som tar for seg fredelig konfliktløsning.
    • Dette er for eksempel forhandling, undersøkelser, mekling, voldgift og juridisk løsning av konflikter. I noen tilfeller kan det være påkrevd å gripe til militær makt i FN-regi, slik det beskrives i charterets kapittel VII.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 16. Konflikter med dype røtter http://internasjonalerelasjoner.net
  • 17. Konflikter med dype røtter
    • Konflikter med dype røtter (deep rooted conflicts) viser til væpnede konflikter som oppstår mellom grupper i dypt delte samfunn (se over).
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 18. Konsosiert demokrati http://internasjonalerelasjoner.net
  • 19. Konsosiert demokrati
    • Konsosiert demokrati betegner et politisk system med en valgordning som sikrer proporsjonal representasjon, brede koalisjonsregjeringer som inkluderer nesten alle parter, og som gir identitetsbaserte grupper utstrakt selvstyre og minoritetene vern mot flertallet.
    • Statsviteren Arend Lijphart har anbefalt dypt delte samfunn å velge et slikt system for å sikre fred og stabilitet.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 20. Krig og krigstilstand http://internasjonalerelasjoner.net
  • 21. Krig og krigstilstand
    • Krig er ulike politiske fellesskaps systematiske bruk av vold mot hverandre for å oppnå sine målsettinger. I en hobbesiansk betydning er krig en tilstand preget av ikke bare åpen voldsbruk, men også erklært og kjent vilje til å bruke vold.
    • UCDP tar utgangspunkt i politisk motivert voldsbruk i en konflikt mellom væpnede styrker fra to parter der minst en av dem er en stat eller myndighetene i en stat, og kampsaken er enten territorium eller regjeringsmakt. Krigsbegrepet reserveres til væpnede konflikter med 1000 eller flere drepte i kamp per år, mens væpnet konflikt brukes når det er minst 25 drepte per år.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 22. Krigsforbrytertribunal http://internasjonalerelasjoner.net
  • 23. Krigsforbrytertribunal
    • Spesielle rettsoppgjør mot de som er skyldige i brudd på menneskerettigheter og folkerett. Disse føres ved spesielt opprettede, midlertidige domstoler på nasjonalt eller internasjonalt nivå, i det første tilfellet ofte med støtte fra for eksempel FN.
    • Den første generelle og permanente internasjonale straffedomstolen ble opprettet i 2002 og plassert i Haag
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 24. Liberale fredsbyggings-paradigmet, Det http://internasjonalerelasjoner.net
  • 25. Liberale fredsbyggings-paradigmet, Det
    • Det liberale fredsbyggingsparadigmet baseres på troen på velfungerende politiske institusjoner som representativt demokrati og markedsøkonomi for å sikre freden, mellom stater så vel som innenfor stater.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 26. Mellomstatlig fredssone http://internasjonalerelasjoner.net
  • 27. Mellomstatlig fredssone
    • En mellomstatlig fredssone betegner at stater i et område oppgir krig (eller trusselen om det) som virkemiddel for å fremme sine interesser seg i mellom.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 28. Militære revolusjon, Den http://internasjonalerelasjoner.net
  • 29. Militære revolusjon, Den
    • Den militære revolusjon (Revolution in Military Affairs) viser til at den teknologiske utviklingen har medført man kan ramme motstanderen hurtig, presist og selektivt.
    • Om en ønsker det, kan det derved gjennomføres en kirurgisk krigføring som skåner alt annet enn vitale militære mål. Den kan imidlertid også betraktes som et paradigmeskifte, fordi den baseres på troen på dette, og krig i praksis bare delvis er blitt revolusjonert.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 30. Nye kriger http://internasjonalerelasjoner.net
  • 31. Nye kriger
    • Nye kriger brukes av for eksempel Mary Kaldor for å vise til den typen krig/væpnede konflikt som nå er dominerende, og tilsynelatende har erstattet «gamle» klassiske mellomstatlige kriger.
    • De er lokale, i betydningen at de foregår innenfor stater eller på tvers av grensene mellom nabostater. Mens «gamle» kriger var organisert og finansiert ovenfra og ned i et klart statlig hierarki, utkjempes de nye krigene som horisontalt organiserte geriljakriger, finansiert desentralisert gjerne via illegal virksomhet.
    • Motstanderen er ofte de sentrale myndigheter innenfor staten, men også rivaliserende geriljagrupper.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 32. Parallelle forståelser http://internasjonalerelasjoner.net
  • 33. Parallelle forståelser
    • Parallelle forståelser viser til at i dypt delte samfunn vil ofte befolkningsgrupper som har vært eller er i krig med hverandre hevde fullstendig forskjellige versjoner av hva konflikten handler om, hvordan historien skal forstås, hvem som er ansvarlig for ugjerninger som er begått, og hvordan framtiden bør se ut.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 34. Positiv og negativ fred http://internasjonalerelasjoner.net
  • 35. Positiv og negativ fred
    • Negativ fred betegner at fred er fravær av politisk motivert vold, for eksempel når en fredsavtale er skrevet under og kamphandlingene slutter.
    • En positiv fred innebærer et stabilt og velfungerende samfunn der borgernes rettigheter ivaretas, med hensyn til både helse, utdanning, boforhold og framtidsmuligheter.
    • Begrepsskillet er formulert av Johan Galtung.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 36. Sannhets- og forsoningskommisjoner http://internasjonalerelasjoner.net
  • 37. Sannhets- og forsoningskommisjoner
    • I sannhets- og forsoningskommisjoner settes fokus på å finne sannheten om det som har skjedd, mer enn direkte straffeforfølgelse.
    • Noen av dem har ikke straffefrihet, mens andre tilbyr generelt eller begrenset amnesti, noe avhengig av forholdet mellom partene ved konfliktens avslutning.
    • Ved å unngå formelle rettsprosedyrer kan de lettere bryte stillheten om fortidens ugjerninger, åpne for uformell kommunikasjon mellom ofre og gjerningspersoner og lette prosessen mot empati, anger og tilgivelse.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 38. Segregeringsstadiet http://internasjonalerelasjoner.net
  • 39. Segregeringsstadiet
    • Segregeringsstadiet er det tredje av fire stadier i konflikters forløp. I det forutgående diskusjonsstadiet er partene uenige, men kan fremdeles kommunisere. I polariseringsstadiet trekker partene seg vekk fra hverandre, og forholdet mellom dem kjølner.
    • I segregeringsstadiet har partene har isolert seg fra hverandre og kommuniserer helst gjennom trusler. Forholdet mellom dem preges av fiendebilder og mistillit. Konflikten tolkes som et null-sum-spill, der det enten er seier eller tap. Dette kan deretter gå videre til selve ødeleggelsesstadiet.
    http://internasjonalerelasjoner.net
  • 40. The responsibility to protect http://internasjonalerelasjoner.net
  • 41. The responsibility to protect
    • The responsibility to protect (R2P) ble anerkjent av FN i 2005 og knesetter prinsippet om det internasjonale samfunnets forpliktelse til å gripe inn overfor stater hvor innbyggernes sikkerhet settes i fare – også hvis staten selv setter seg i mot dette.
    • Med en slik forpliktelse frakjennes også i ytterste instans stater sin suverenitet når de svikter sin oppgave å beskytte egne innbyggere
    http://internasjonalerelasjoner.net

×