Presentasjonsteknikk og kommunikasjon
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Presentasjonsteknikk og kommunikasjon

on

  • 2,060 views

Fra et kurs som jeg hadde i Narvik 11.mai 2011.

Fra et kurs som jeg hadde i Narvik 11.mai 2011.
Bildene som er i presentasjonen er hentet fra Flickr og fra NRK.no

Statistics

Views

Total Views
2,060
Views on SlideShare
1,838
Embed Views
222

Actions

Likes
2
Downloads
65
Comments
0

2 Embeds 222

http://kovsiktkurs.wikispaces.com 147
http://iktblogg.uin.no 75

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Apple Keynote

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • På møter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal høre på deg og få tillit til deg. Pass på å ikke være belærende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og løsningssøkende – du er verken over eller under dine tilhørere når du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg å ha rett – denne delen av personligheten din skal du være i når du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, følelser og spontanitet. Ta denne delen fram når du viser eksempler – vær entusiastisk!\n\nKlarer du å balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig tør å være deg selv.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv – ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten – men pass på at historien er realistisk for tilhørerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Pass på at du ikke overdriver – du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt på alvor. Eks: En forelesning jeg var på der foreleseren ikke kjente tilhørerne startet dagen med å si ”vi får ta en vits” og fortalte en som var litt på kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med å hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill – merk: målet er å skape en positiv atmosfære. \nPass på å ikke tråkke på noen. Ved å bruke morsomme eksempler på andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
  • Pass på at du ikke overdriver – du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt på alvor. Eks: En forelesning jeg var på der foreleseren ikke kjente tilhørerne startet dagen med å si ”vi får ta en vits” og fortalte en som var litt på kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med å hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill – merk: målet er å skape en positiv atmosfære. \nPass på å ikke tråkke på noen. Ved å bruke morsomme eksempler på andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
  • Pass på at du ikke overdriver – du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt på alvor. Eks: En forelesning jeg var på der foreleseren ikke kjente tilhørerne startet dagen med å si ”vi får ta en vits” og fortalte en som var litt på kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med å hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill – merk: målet er å skape en positiv atmosfære. \nPass på å ikke tråkke på noen. Ved å bruke morsomme eksempler på andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Ikke ta deg selv høytidelig, men pass på at du ikke overdriver ved å være hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke få for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler – noen du stoler på .\n
  • Ikke ta deg selv høytidelig, men pass på at du ikke overdriver ved å være hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke få for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler – noen du stoler på .\n
  • Ikke ta deg selv høytidelig, men pass på at du ikke overdriver ved å være hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke få for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler – noen du stoler på .\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • 1. Holdninger former resultat – tenk positivt : ”dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del”\n\n2. ”Brain-power”: Psyk deg opp ved å ”spille en film” i hjernen din på forhånd om hvordan foredraget ditt skal forløpe – gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil være … positiv eller negativ. Fokuser på de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening… når du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke så høytidelig og slapper mer av. Og: ”bjuder på deg själv! ”\n
  • 1. Holdninger former resultat – tenk positivt : ”dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del”\n\n2. ”Brain-power”: Psyk deg opp ved å ”spille en film” i hjernen din på forhånd om hvordan foredraget ditt skal forløpe – gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil være … positiv eller negativ. Fokuser på de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening… når du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke så høytidelig og slapper mer av. Og: ”bjuder på deg själv! ”\n
  • 1. Holdninger former resultat – tenk positivt : ”dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del”\n\n2. ”Brain-power”: Psyk deg opp ved å ”spille en film” i hjernen din på forhånd om hvordan foredraget ditt skal forløpe – gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil være … positiv eller negativ. Fokuser på de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening… når du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke så høytidelig og slapper mer av. Og: ”bjuder på deg själv! ”\n
  • 1. Holdninger former resultat – tenk positivt : ”dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del”\n\n2. ”Brain-power”: Psyk deg opp ved å ”spille en film” i hjernen din på forhånd om hvordan foredraget ditt skal forløpe – gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil være … positiv eller negativ. Fokuser på de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening… når du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke så høytidelig og slapper mer av. Og: ”bjuder på deg själv! ”\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • En kjapp konklusjon: Mange vil heller dø syv ganger enn å holde en tale i en forsamling! \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Gjør flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn på bånd – videofilm deg selv. Be kolleger om å høre på deg – få kommentarer.\n\nMens du lager notater – husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser – det er motsatt. Når du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til å spinner mer rundt emnene.\n
  • Gjør flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn på bånd – videofilm deg selv. Be kolleger om å høre på deg – få kommentarer.\n\nMens du lager notater – husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser – det er motsatt. Når du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til å spinner mer rundt emnene.\n
  • Gjør flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn på bånd – videofilm deg selv. Be kolleger om å høre på deg – få kommentarer.\n\nMens du lager notater – husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser – det er motsatt. Når du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til å spinner mer rundt emnene.\n
  • Gjør flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn på bånd – videofilm deg selv. Be kolleger om å høre på deg – få kommentarer.\n\nMens du lager notater – husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser – det er motsatt. Når du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til å spinner mer rundt emnene.\n
  • Gjør flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn på bånd – videofilm deg selv. Be kolleger om å høre på deg – få kommentarer.\n\nMens du lager notater – husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser – det er motsatt. Når du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til å spinner mer rundt emnene.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • En av de beste måtene å behandle kritiske eller negative spm. Er å ta dem opp selv før deltakerne gjør det, og gi så svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan være motargumenter til dine egne påstander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved å krangle selv om du vinner diskusjonen. Prøv å komme ut av den så snart som mulig. Bare innrøm at det er forskjellig syn på saken og gå videre. Gjør det kontrollert og høflig.\nGi deg ikke inn på en bløff. Forsøk ikke å bortforklar – det kan være en ekspert blant deltakerne, og blir du avslørt mister du all troverdighet. Vær ærlig – kanskje kan du utfordre gruppen på spm?\nTa den på alvor selv og det kan være fristende å le. Det kan være deg selv som har uttrykt deg dårlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen – gi oppmerksomhet og vær hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde – sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder spørrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer å spørre om, men jeg venter litt i tilfelle… Pass på at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk på feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting å bruke energi på, enn å lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
  • Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk på feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting å bruke energi på, enn å lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
  • Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk på feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting å bruke energi på, enn å lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
  • Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk på feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting å bruke energi på, enn å lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
  • Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk på feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting å bruke energi på, enn å lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
  • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negativ kritikk. Det er normalt at det psykologiske forsvaret ditt blir satt i gang når du blir kritisk vurdert av andre.\n\nNår den umiddelbare reaksjonen har lagt seg, bruk noen sekunder på å avgjøre om avsenderen er en idiot som bare kommer med flåsete og usakelig tilbakemelding. Eller om det er en person det er verdt å lytte til, og som har fornuftig og konstruktiv kritikk. Får du skriftlig tilbakemelding har du enda lengre tid på å ta en avgjørelse. Benytt tiden godt.\n
  • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negativ kritikk. Det er normalt at det psykologiske forsvaret ditt blir satt i gang når du blir kritisk vurdert av andre.\n\nNår den umiddelbare reaksjonen har lagt seg, bruk noen sekunder på å avgjøre om avsenderen er en idiot som bare kommer med flåsete og usakelig tilbakemelding. Eller om det er en person det er verdt å lytte til, og som har fornuftig og konstruktiv kritikk. Får du skriftlig tilbakemelding har du enda lengre tid på å ta en avgjørelse. Benytt tiden godt.\n
  • Forsøk å ha en generell positiv holdning til det som skjer rundt deg. Se an kritikken, men fokuser på det positive i det som blir sagt. Ha den innstillingen at andre mennesker ser deg selv utenfra bedre enn du selv gjør. Konstruktiv kritikk er aldri kritikk av deg som person, men det er en tilbakemelding på dine handlinger. I konstruktiv kritikk er det også mye sannhet. Husk det.\n\nNår du får konstruktiv kritikk, si “takk”, og vær vennlig. Du skal være glad for at noen gidder å bry seg. Hvis kritikken kommer fra en person du ikke kjente fra før, kan det faktisk være et godt utgangspunkt til å få deg en ny venn. Du vet ihvertfall at personen er ærlig.\n
  • Forsøk å ha en generell positiv holdning til det som skjer rundt deg. Se an kritikken, men fokuser på det positive i det som blir sagt. Ha den innstillingen at andre mennesker ser deg selv utenfra bedre enn du selv gjør. Konstruktiv kritikk er aldri kritikk av deg som person, men det er en tilbakemelding på dine handlinger. I konstruktiv kritikk er det også mye sannhet. Husk det.\n\nNår du får konstruktiv kritikk, si “takk”, og vær vennlig. Du skal være glad for at noen gidder å bry seg. Hvis kritikken kommer fra en person du ikke kjente fra før, kan det faktisk være et godt utgangspunkt til å få deg en ny venn. Du vet ihvertfall at personen er ærlig.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Alle som er gode på å snakke foran en forsamling er forberedt. De klarer kanskje å ta ting på sparket, men det er aldri en optimal situasjon. Forberedelser består av å lære deg det du skal snakke om. Ikke ordrett, men du må kunne essensen. Hvis du skal formidle kunnskap eller opplysning, er det en forutsetning at du kan stoffet. Du må være i stand til å kunne svare på spørsmål. Er det snakk om en tale, bør du ha skrevet på talen flere dager i forveien og lest den om og om igjen. Du må øve.\n
  • Tenk deg hva du selv oppfatter som bra når du ser andre snakke foran en forsamling. Hva skiller en god taler fra en dårlig taler? Du har sikkert en egen mening om dette. Hvordan er kroppsspråket til en god taler? Hvordan er stemmen og volumet?\nTenk tilbake på en gang du selv var tilhører. Hvorfor var hun en så bra taler som fanget din oppmerksomhet ett hundre prosent? Hva bidro til at han var elendig og at du krøllet tærne i ren pinlighet? Hva ville du selv gjort for å bli bedre?\nHvis du har som oppgave å snakke foran en forsamling på regelmessig basis er det lurt at du finner noen som er gode på dette og rett og slett studerer de. Når du har funnet din modell, øv foran speil eller foran venner/familie. Sjekk kroppsspråket. Når du blir fortrolig med din rolle vil du bli mer avslappet og du vil tørre å slippe deg løs. De beste talerne legger alltid til følelser når de snakker.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Riktig fokus er veldig viktig. Du må tenke positivt. Istedet for å tenke “dette klarer jeg ikke”, skal du tenke “dette klarer jeg”, eller enda bedre: “dette klarer DU… (-navnet ditt-)”. Positivt selvsnakk har faktisk vist seg å være effektivt for å motivere seg selv, såkalte affirmasjoner. Det beste er hvis du snakker til deg selv i andre person.\nOfte handler det om å komme i riktig state. For å komme i riktig state kan du benytte ulike metoder. Det å varme opp med å snakke med andre mennesker er bra. Hvis du er alene, ring til noen. Slik blir hjernen din innstilt på å kommunisere. Gå en liten runde meg deg selv mentalt. Vær din egen motivatør ved å snakke til deg selv.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • Pusteteknikk og visualisering\nDagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik  forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.\nDet er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n

Presentasjonsteknikk og kommunikasjon Presentasjonsteknikk og kommunikasjon Presentation Transcript

  • Presentasjonsteknikk
og
kommunikasjon
  • ★ Det
begynner
med
deg
selv...
  • Hva
er
kommunikasjon?
  • Enkel
kommunikasjonsmodell
  • Enkel
kommunikasjonsmodellSender
  • Enkel
kommunikasjonsmodellSender Mo<aker Budskapet
  • Enkel
kommunikasjonsmodellSender Mo<aker Tekst Budskapet
  • «Moderne»
kommunikasjon
  • MulAtasking?
  • MulAtasking?• SMS
  • MulAtasking?• SMS• Sosiale
medier
som:
  • MulAtasking?• SMS• Sosiale
medier
som: – MSN
  • MulAtasking?• SMS• Sosiale
medier
som: – MSN – Twi<er:
@atlekr
  • MulAtasking?• SMS• Sosiale
medier
som: – MSN – Twi<er:
@atlekr – Facebook
  • MulAtasking?• SMS• Sosiale
medier
som: – MSN – Twi<er:
@atlekr – Facebook• Interne<
  • Vårt
fokus
i
her
i
dag
er:• Verbal
og
nonverbal
kommunikasjon
i
 foredrag/presentasjoner
  • Å
være
en
god
ly-er
  • Hva
forteller
bildene
oss
  • Hva
forteller
bildene
oss
  • Hva
forteller
bildene
oss
  • Hva
forteller
bildene
oss
  • En
liten
oppgave.• Fortell
Al
din
sidemann. – hvem
du
er, – hva
du
gjør
i
arbeidet
di<, – eventuelt
andre
Ang
som
du
mener
kan
være
 interessant
for
den
andre
å
vite.• By<
roller
og
gjør
det
samme
på
ny<.• Pass
på
ly<eteknikken!
  • Kroppsspråket
  • Kroppsspråket
  • Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?

  • Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?
• Har
du
noen
gang
få<
et
av
disse
falske
smilene
 som
nesten
kommer
i
lysets
hasAghet?

  • Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?
• Har
du
noen
gang
få<
et
av
disse
falske
smilene
 som
nesten
kommer
i
lysets
hasAghet?
• Har
noen
prøvd
å
overbevise
deg
om
en
Ang,
 selv
om
både
øynene
og
nervøsiteten
forteller
 deg
noe
annet?
  • • Kroppsspråk
viser
Al
ikke‐verbal
 kommunikasjon
som
ansiktsu<rykk,
kroppens
 bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hender,
 armer
og
fingre.

  • • Kroppsspråk
viser
Al
ikke‐verbal
 kommunikasjon
som
ansiktsu<rykk,
kroppens
 bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hender,
 armer
og
fingre.
• Det
har
en
betydning
og
innvirkning
på
hva
 som
blir
sagt.
Det
forteller
motparten
hva
du
 egentlig
sier.
  • • Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
 harmoni
med
kroppsspråket
di<.
Disse
tre
 Angene
må
stemme
overens
for
å
få
en
 meningsfylt
ikke‐verbal
tale.
  • • Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
 harmoni
med
kroppsspråket
di<.
Disse
tre
 Angene
må
stemme
overens
for
å
få
en
 meningsfylt
ikke‐verbal
tale.• Når
disse
tre
elementene
i
ansikt
‐
Al
‐ansikt
 kommunikasjon
stø<er
hverandre
vil
 kroppspråket
formidle
mesteparten
av
 meldingen.
  • Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres
  • Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppre<hold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sArre.
  • Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppre<hold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sArre.• Hold
et
rolig
tempo,
både
i
snakking
og
i
 bevegelsene
dine.
  • Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppre<hold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sArre.• Hold
et
rolig
tempo,
både
i
snakking
og
i
 bevegelsene
dine.• Slapp
av,
og
fokuser
på
dine
bevegelser.
  • • Si<
eller
stå
re<.
  • • Si<
eller
stå
re<.• Ikke
kryss
armene
eller
bena,
slapp
av
i
skuldrene.
  • • Si<
eller
stå
re<.• Ikke
kryss
armene
eller
bena,
slapp
av
i
skuldrene.• Ikke
stå
for
nær
eller
for
langt
unna.
  • • Si<
eller
stå
re<.• Ikke
kryss
armene
eller
bena,
slapp
av
i
skuldrene.• Ikke
stå
for
nær
eller
for
langt
unna.• opprikAg
smil
og
la<er.
  • • Si<
eller
stå
re<.• Ikke
kryss
armene
eller
bena,
slapp
av
i
skuldrene.• Ikke
stå
for
nær
eller
for
langt
unna.• opprikAg
smil
og
la<er.• Ha
en
posiAv,
åpen
og
avslappet
holdning
  • Nega9vt
kroppsspråk
  • Nega9vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
 av
fingernegler,
er
e<
sterkt
tegn
på
kjedsomhet.
  • Nega9vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
 av
fingernegler,
er
e<
sterkt
tegn
på
kjedsomhet.• Plukking
på
klærne
eller
det
og
se
nedover
folk
gir
 signaler
på
at
du
ikke
godkjenner
deres
ideer
og
/
 eller
føler
deg
urolig
for
å
si
din
ærlige
mening.
  • • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.
  • • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.• Mysing
med
øynene
kan
gi
signaler
Al
noen
om
at
du
ikke
 liker
dem
eller
deres
ideer.
  • • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.• Mysing
med
øynene
kan
gi
signaler
Al
noen
om
at
du
ikke
 liker
dem
eller
deres
ideer.• Falskt
smil
er
et
annet
tegn
på
bedrag.
Et
ekte
smil
rynker
 hjørnene
på
øynene
og
endrer
hele
ansiktsu<rykket.
  • • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.
  • • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.
  • • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.• Det
å
krysse
armene
er
tegn
på
defensiv
motstand
eller
 selvoppta<het.
  • • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.• Det
å
krysse
armene
er
tegn
på
defensiv
motstand
eller
 selvoppta<het.• Å
vise
en
svak
holdning
gir

negaAve
meldinger.
  • Voksen
‐
kommunikasjon
  • Voksen
‐
kommunikasjon • Unngå
”lærerrollen”
  • Voksen
‐
kommunikasjon • Unngå
”lærerrollen” • Signaliser:
”Jeg
er
ok
–
du
er
ok”
  • Voksen
‐
kommunikasjon
  • Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Alhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.
  • Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Alhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ire<ese<ende.
  • Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Alhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ire<ese<ende.• Bruk
”voksendelen”
i
din
personlighet,
ispedd
 en
passe
dose
av
”barnedelen”
  • Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Alhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ire<ese<ende.• Bruk
”voksendelen”
i
din
personlighet,
ispedd
 en
passe
dose
av
”barnedelen”• Du
dekker
både
fakta‐
og
følelsesverden.
  • Tillit
og
holdning
  • Tillit
og
holdning• Plassér
fø<ene
i
komfortabel
avstand
i
fra
hverandre,
 hold
skuldrene
li<
Albake
trukket
og
hold
hodet
opp,
 hils
på
folk
med
direkte
øyekontakt
og
et
fast
 håndtrykk.
  • Tillit
og
holdning• Plassér
fø<ene
i
komfortabel
avstand
i
fra
hverandre,
 hold
skuldrene
li<
Albake
trukket
og
hold
hodet
opp,
 hils
på
folk
med
direkte
øyekontakt
og
et
fast
 håndtrykk.• Å
klø
seg
på
baksiden
av
hodet
eller
nakken
 signaliserer
tvil
og
usikkerhet.
  • Tillit
og
holdning• Plassér
fø<ene
i
komfortabel
avstand
i
fra
hverandre,
 hold
skuldrene
li<
Albake
trukket
og
hold
hodet
opp,
 hils
på
folk
med
direkte
øyekontakt
og
et
fast
 håndtrykk.• Å
klø
seg
på
baksiden
av
hodet
eller
nakken
 signaliserer
tvil
og
usikkerhet.• Slapp
holdning
med
skuldrene
indikerer
lavt
selvbilde.
 Trekk
allAd
skuldrene
bakover.
Ikke
bare
vil
du
se
mer
 trygg
ut,
du
vil
også
føle
deg
sikrere
  • • RisAng
eller
tapping
med
fø<er
eller
fingere
indikerer
 stress,
utålmodighet
eller
kjedsomhet.
  • • RisAng
eller
tapping
med
fø<er
eller
fingere
indikerer
 stress,
utålmodighet
eller
kjedsomhet.• Fikling
på
små
gjenstander
er
et
annet
tegn
på
angst
 eller
manglende
interesse.
Hold
hendene
behagelig
i
 ro
i
når
du
er
i
nærvær
av
andre.
  • Forberedelser
Al
foredraget
  • Hvem
er
målgruppa?
  • Hvem
er
målgruppa?• Tilpasse
Al
målgruppen – Alder – Kjønn – Små
eller
store
grupper
  • Gode
råd
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.• Du
oppnår
trygghet
og
respekt
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.• Du
oppnår
trygghet
og
respekt• Budskapet
når
fram
Al
deltakerne,
de
 engasjeres
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.• Du
oppnår
trygghet
og
respekt• Budskapet
når
fram
Al
deltakerne,
de
 engasjeres• Ta
hensyn
Al
alder
og
bakgrunn
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.• Du
oppnår
trygghet
og
respekt• Budskapet
når
fram
Al
deltakerne,
de
 engasjeres• Ta
hensyn
Al
alder
og
bakgrunn• Bruk
et
forståelig
språk
  • Gode
råd• Møt
deltakerne
i
deres
verden
ved
å
vite
mest
 mulig
om
deres
hverdag.• Du
oppnår
trygghet
og
respekt• Budskapet
når
fram
Al
deltakerne,
de
 engasjeres• Ta
hensyn
Al
alder
og
bakgrunn• Bruk
et
forståelig
språk• Kle
deg
e<er
anledning
og
sted.
  • • Involver
deltakerne
  • • Involver
deltakerne• Takt
og
tone
  • • Involver
deltakerne• Takt
og
tone• Sminke
og
smykker
  • • Involver
deltakerne• Takt
og
tone• Sminke
og
smykker• Personlig
hygiene
  • • Involver
deltakerne• Takt
og
tone• Sminke
og
smykker• Personlig
hygiene• Takt
og
tone
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er.
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er. – Relater
Al
hverdagen
(fra
det
kjente
Al
det
ukjente)
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er. – Relater
Al
hverdagen
(fra
det
kjente
Al
det
ukjente) – Bransjerelatert
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er. – Relater
Al
hverdagen
(fra
det
kjente
Al
det
ukjente) – Bransjerelatert – Gjør
eksempler
Al
selvopplevde
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er. – Relater
Al
hverdagen
(fra
det
kjente
Al
det
ukjente) – Bransjerelatert – Gjør
eksempler
Al
selvopplevde – Bruk
eksempler
du
får
fra
deltakerne.
  • Bruk
av
Alpassede
eksempler• Forklarer
og
begrunner
påstandene
du
 framse<er. – Relater
Al
hverdagen
(fra
det
kjente
Al
det
ukjente) – Bransjerelatert – Gjør
eksempler
Al
selvopplevde – Bruk
eksempler
du
får
fra
deltakerne. – Eksempler
skal
understreke
og
belyse,
trenger
ikke
 å
være
morsomme
hele
Aden…
  • Oppsummert
–
eksempler.
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke• Tilhørerne
vil
involveres
og
kunnskapen
vil
huskes
 bedre.
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke• Tilhørerne
vil
involveres
og
kunnskapen
vil
huskes
 bedre.• Eksemplene
skal
være
fra
deltakernes
verden
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke• Tilhørerne
vil
involveres
og
kunnskapen
vil
huskes
 bedre.• Eksemplene
skal
være
fra
deltakernes
verden• Ha
en
”base”
av
eksempler
som
du
Alpasser
 forskjellige
målgrupper.
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke• Tilhørerne
vil
involveres
og
kunnskapen
vil
huskes
 bedre.• Eksemplene
skal
være
fra
deltakernes
verden• Ha
en
”base”
av
eksempler
som
du
Alpasser
 forskjellige
målgrupper.• Bruk
deg
selv
som
eksempel.
  • Oppsummert
–
eksempler.• Eksempler
forklarer
teori;
for
å
belyse
og
 understreke• Tilhørerne
vil
involveres
og
kunnskapen
vil
huskes
 bedre.• Eksemplene
skal
være
fra
deltakernes
verden• Ha
en
”base”
av
eksempler
som
du
Alpasser
 forskjellige
målgrupper.• Bruk
deg
selv
som
eksempel.• Forbered
eksemplene
grundig.
  • Humor
  • Humor• Skaper
en
posiAv
stemning.
  • Humor• Skaper
en
posiAv
stemning.• Bruk
hjelpemidler
  • Humor• Skaper
en
posiAv
stemning.• Bruk
hjelpemidler• Ha
respekt
for
andre.
  • Spøk
ikke
med:

  • Spøk
ikke
med:
– Rase– Handicap– Religion– Kjønn
– Sex
– Sykdom– Død
– Alkohol

  • Hva
kan
jeg
spøke
med?
  • Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!
  • Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!• Gode
historier
du
har
hørt
fra
andre.
  • Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!• Gode
historier
du
har
hørt
fra
andre.• Bruk
pauser
for
å
gi
Alhørerne
mulighet
Al
å
 både
det
du
sier
og
Al
å
le.
  • Oppsummert

  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning
  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning• Vi
husker
bedre
det
som
er
overdrevet
og
 utbrodert
  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning• Vi
husker
bedre
det
som
er
overdrevet
og
 utbrodert• Morsomme
episoder
skal
underbygge
og
 forklare
det
du
sier.
  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning• Vi
husker
bedre
det
som
er
overdrevet
og
 utbrodert• Morsomme
episoder
skal
underbygge
og
 forklare
det
du
sier.• Bruk
ikke
historier
som
er
sårende
for
andre.
  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning• Vi
husker
bedre
det
som
er
overdrevet
og
 utbrodert• Morsomme
episoder
skal
underbygge
og
 forklare
det
du
sier.• Bruk
ikke
historier
som
er
sårende
for
andre.• Vær
selv
den
”dumme”
i
eksemplene.
  • Oppsummert
• Humor
skaper
en
god
stemning• Vi
husker
bedre
det
som
er
overdrevet
og
 utbrodert• Morsomme
episoder
skal
underbygge
og
 forklare
det
du
sier.• Bruk
ikke
historier
som
er
sårende
for
andre.• Vær
selv
den
”dumme”
i
eksemplene.• Bruk
pauser
for
å
få
effekt.
  • Nervøsitet
  • Nervøsitet
  • Nervøsitet
  • Mental
forberedelse
–
få
sommerfuglene
Al
å
fly
i
formasjon…
  • Mental
forberedelse
–
få
 sommerfuglene
Al
å
fly
i
formasjon…• Holdinger.
  • Mental
forberedelse
–
få
 sommerfuglene
Al
å
fly
i
formasjon…• Holdinger.• ”Brain‐power”
  • Mental
forberedelse
–
få
 sommerfuglene
Al
å
fly
i
formasjon…• Holdinger.• ”Brain‐power”• SelvAllit
og
egenutvikling
  • Mental
forberedelse
–
få
 sommerfuglene
Al
å
fly
i
formasjon…• Holdinger.• ”Brain‐power”• SelvAllit
og
egenutvikling• Den
fødte
taler
/
naturtalent
  • Tips
Al
forbedring
  • Tips
Al
forbedring• Forbered
deg
mentalt,
og
ha
en
posiAv
 innsAlling
Al
deltakerne.
  • Tips
Al
forbedring• Forbered
deg
mentalt,
og
ha
en
posiAv
 innsAlling
Al
deltakerne.• Den
holdning
du
har
Al
oppgaven
avgjør
 resultatet.
  • Tips
Al
forbedring• Forbered
deg
mentalt,
og
ha
en
posiAv
 innsAlling
Al
deltakerne.• Den
holdning
du
har
Al
oppgaven
avgjør
 resultatet.• Hev
selvAlliten
ved
å
ta
ugordringer.
  • Tips
Al
forbedring• Forbered
deg
mentalt,
og
ha
en
posiAv
 innsAlling
Al
deltakerne.• Den
holdning
du
har
Al
oppgaven
avgjør
 resultatet.• Hev
selvAlliten
ved
å
ta
ugordringer.• Alle
har
et
potensiale
og
muligheter
for
 egenutvikling.
  • Tips
Al
forbedring• Forbered
deg
mentalt,
og
ha
en
posiAv
 innsAlling
Al
deltakerne.• Den
holdning
du
har
Al
oppgaven
avgjør
 resultatet.• Hev
selvAlliten
ved
å
ta
ugordringer.• Alle
har
et
potensiale
og
muligheter
for
 egenutvikling.• ”Øving
gjør
mester!”
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 2.
Krig
og
naturkatastrofer 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 1.
Tale
i
en
forsamling 2.
Krig
og
naturkatastrofer 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
  • Sceneskrekk
  • Sceneskrekk• De<e
er
helt
normalt
og
forsvinner
aldri
helt
 for
de
fleste.
  • Sceneskrekk• De<e
er
helt
normalt
og
forsvinner
aldri
helt
 for
de
fleste.• Fint
å
ha
noen
”sommerfugler
i
magen”
  • «The
mind
is
a
wonderful
thing,
it
starts
 working
the
minute
you’re
born
and
never
 stops
un:l
you
get
up
to
speak
in
public.»
 
 
 

 
 
 
 Engelsk
foredragsholder
  • To
hovedgrunner
Al
nervøsitet
  • To
hovedgrunner
Al
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent
  • To
hovedgrunner
Al
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent2. Du
er
redd
for
å
glemme
hva
du
skal
si.
  • Hva
gjør
vi?
  • Hva
gjør
vi?• Trening

  • Hva
gjør
vi?• Trening
• Tenk
posiAvt.
  • Hva
gjør
vi?• Trening
• Tenk
posiAvt.• Ha
gode
notater.
  • Hva
gjør
vi?• Trening
• Tenk
posiAvt.• Ha
gode
notater.• Spontanitet.
  • Hva
gjør
vi?• Trening
• Tenk
posiAvt.• Ha
gode
notater.• Spontanitet.• Vær
forberedt!
  • Motvirk
stress
  • Motvirk
stress• Pust
dypt
og
rolig.
  • Motvirk
stress• Pust
dypt
og
rolig.• Pass
på
å
ha
løse
klær.
  • Motvirk
stress• Pust
dypt
og
rolig.• Pass
på
å
ha
løse
klær.• Hold
deg
i
god
form
–
tren.
  • Motvirk
stress• Pust
dypt
og
rolig.• Pass
på
å
ha
løse
klær.• Hold
deg
i
god
form
–
tren.• Ha
god
orden
i
foiler,
manus,
Ader,
etc.
  • Motvirk
stress• Pust
dypt
og
rolig.• Pass
på
å
ha
løse
klær.• Hold
deg
i
god
form
–
tren.• Ha
god
orden
i
foiler,
manus,
Ader,
etc.• Tenk
gjennom
de
ulike
sekvensene.
  • Forstyrrelser
fra
utenforliggende

  • Forstyrrelser
fra
utenforliggende
• Teknisk
–
ta
en
pause,
få
det
ordnet,
gå
videre.
  • Forstyrrelser
fra
utenforliggende
• Teknisk
–
ta
en
pause,
få
det
ordnet,
gå
videre.• Avbrudd
av
andre
–
det
kan
være
vikAg,
vis
 respekt.
  • Forstyrrelser
fra
utenforliggende
• Teknisk
–
ta
en
pause,
få
det
ordnet,
gå
videre.• Avbrudd
av
andre
–
det
kan
være
vikAg,
vis
 respekt.• Pratmakeren
–
deltakeren
som
avbryter
hele
 Aden.
  • Forstyrrelser
fra
utenforliggende
• Teknisk
–
ta
en
pause,
få
det
ordnet,
gå
videre.• Avbrudd
av
andre
–
det
kan
være
vikAg,
vis
 respekt.• Pratmakeren
–
deltakeren
som
avbryter
hele
 Aden.• Å
miste
tråden
–
har
du
notatene
dine
er
 problemet
løst.
  • Oppsummert.
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt– Hold
mange
presentasjoner
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt– Hold
mange
presentasjoner– Varm
opp
mentalt:
tenk
posiAvt
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt– Hold
mange
presentasjoner– Varm
opp
mentalt:
tenk
posiAvt– Varm
fysisk:
reduser
stress
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt– Hold
mange
presentasjoner– Varm
opp
mentalt:
tenk
posiAvt– Varm
fysisk:
reduser
stress– Vær
godt
forberedt:
manus
i
sAkkordsform
  • Oppsummert.– Vær
godt
forberedt– Hold
mange
presentasjoner– Varm
opp
mentalt:
tenk
posiAvt– Varm
fysisk:
reduser
stress– Vær
godt
forberedt:
manus
i
sAkkordsform– Sørg
for
at
alt
prakAsk
fungerer
før
du
begynner
  • Manuskript
  • Manuskript• To
måter: – Matrise – Mindmap
  • Først:
Brainstorm
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.• Bruk
gjerne
post‐it
lapper
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.• Bruk
gjerne
post‐it
lapper• Sortering
og
gruppering
av
idéer
gir
system
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.• Bruk
gjerne
post‐it
lapper• Sortering
og
gruppering
av
idéer
gir
system• Finn
hovedpunkter,
lag
konklusjoner,
det
gir
 klare
budskap.
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.• Bruk
gjerne
post‐it
lapper• Sortering
og
gruppering
av
idéer
gir
system• Finn
hovedpunkter,
lag
konklusjoner,
det
gir
 klare
budskap.• Bruk
nøkkelord,
skriv
med
store
bokstaver.
  • Først:
Brainstorm• Gir
mange
idéer.• Bruk
gjerne
post‐it
lapper• Sortering
og
gruppering
av
idéer
gir
system• Finn
hovedpunkter,
lag
konklusjoner,
det
gir
 klare
budskap.• Bruk
nøkkelord,
skriv
med
store
bokstaver.• Bygg
e<er
prinsippet:
 – Innledning,
hoveddel,
avslutning.
  • Idé‐fasen
  • Idé‐fasen
  • Sortering
  • Sortering
  • Matrise
  • Matrise
  • Matrise
  • Matrise
  • Mindmap
  • Mindmap
  • FreeMind
  • Oppbygging
av
foredraget
i
tre
 enkle
punkter

  • Innledning

  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.

  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp• En
undersøkelse
–
gjerne
grafer
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp• En
undersøkelse
–
gjerne
grafer• En
u<alelse
som
vekker
nysgjerrighet
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp• En
undersøkelse
–
gjerne
grafer• En
u<alelse
som
vekker
nysgjerrighet• En
overraskende
påstand
–
gjerne
li<
 provoserende
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp• En
undersøkelse
–
gjerne
grafer• En
u<alelse
som
vekker
nysgjerrighet• En
overraskende
påstand
–
gjerne
li<
 provoserende• Et
spørsmål
  • Innledning
• Et
sitat
–
husk
fra
hvem.
• En
anekdote• En
avisarAkkel
–
les
gjerne
opp• En
undersøkelse
–
gjerne
grafer• En
u<alelse
som
vekker
nysgjerrighet• En
overraskende
påstand
–
gjerne
li<
 provoserende• Et
spørsmål• Eller
du
kan
begynne
re<
på
emnet
di<.
  • Hoveddel
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner – Hvorfor
sier
du
det
du
sier?
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner – Hvorfor
sier
du
det
du
sier? – Hjelp
publikum
fremover.

  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner – Hvorfor
sier
du
det
du
sier? – Hjelp
publikum
fremover.
 • (research
fortalte
oss
at…,
gjennom
brainstormingen
 kom
vi
fram
Al
…,
osv)
  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner – Hvorfor
sier
du
det
du
sier? – Hjelp
publikum
fremover.
 • (research
fortalte
oss
at…,
gjennom
brainstormingen
 kom
vi
fram
Al
…,
osv) – Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!

  • Hoveddel• Gå
gjennom
hovedpunktene
i
logisk
rekkefølge – Eks:
ugordring,
reaserch
på
temaet• Delkonklusjoner – Hvorfor
sier
du
det
du
sier? – Hjelp
publikum
fremover.
 • (research
fortalte
oss
at…,
gjennom
brainstormingen
 kom
vi
fram
Al
…,
osv) – Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
 – Vær
troverdig!
  • Argumentasjon

  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.
  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!

  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!
  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
di<
produkt/dine
 tjenester

  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
di<
produkt/dine
 tjenester
• La
Alhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik
  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
di<
produkt/dine
 tjenester
• La
Alhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriAser
andres
løsninger/produkter
  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
di<
produkt/dine
 tjenester
• La
Alhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriAser
andres
løsninger/produkter• Åpne
spørsmål:
hva,
hvem,
hvordan

  • Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Allitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
di<
produkt/dine
 tjenester
• La
Alhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriAser
andres
løsninger/produkter• Åpne
spørsmål:
hva,
hvem,
hvordan
• Vær
posiAv!
Ingen
problemer,
kun
ugordringer!
  • Avslutning

  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen
  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen• Oppsummer
innledningen
  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen• Oppsummer
innledningen• Fortell
dem
hva
de
har
få<
vite
i
dag
–
av
deg
  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen• Oppsummer
innledningen• Fortell
dem
hva
de
har
få<
vite
i
dag
–
av
deg – Oppsummer
(som
vi
har
se<…)
  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen• Oppsummer
innledningen• Fortell
dem
hva
de
har
få<
vite
i
dag
–
av
deg – Oppsummer
(som
vi
har
se<…) – Konkluder
(Problemet
er
løst
…,
og
annet
posiAv
 som
du
kommer
på…)
  • Avslutning
• Like
lang
som
innledningen• Oppsummer
innledningen• Fortell
dem
hva
de
har
få<
vite
i
dag
–
av
deg – Oppsummer
(som
vi
har
se<…) – Konkluder
(Problemet
er
løst
…,
og
annet
posiAv
 som
du
kommer
på…) – Bevingede
ord
  • Oppsummert
  • Oppsummert• Si
hva
du
skal
si,
si
det,
og
si
hva
du
har
sagt.
  • Oppsummert• Si
hva
du
skal
si,
si
det,
og
si
hva
du
har
sagt.• Lær
innledning
og
avslutning
utenat.
  • Oppsummert• Si
hva
du
skal
si,
si
det,
og
si
hva
du
har
sagt.• Lær
innledning
og
avslutning
utenat.• Veksle
mellom
teori
og
eksempler,
fakta
og
 følelser.
  • Oppsummert• Si
hva
du
skal
si,
si
det,
og
si
hva
du
har
sagt.• Lær
innledning
og
avslutning
utenat.• Veksle
mellom
teori
og
eksempler,
fakta
og
 følelser.• Hjelpemidler
er
kun
hjelpemidler,
bruk
dem
 med
ve<.
  • Oppsummert• Si
hva
du
skal
si,
si
det,
og
si
hva
du
har
sagt.• Lær
innledning
og
avslutning
utenat.• Veksle
mellom
teori
og
eksempler,
fakta
og
 følelser.• Hjelpemidler
er
kun
hjelpemidler,
bruk
dem
 med
ve<.• Involver
deltakerne.
  • VikAgst
av
alt
  • VikAgst
av
alt• Tro
på
det
du
sier!• Tro
på
deg
selv!
  • Spørsmål
‐
hvordan
takler
vi
 disse?
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.• Spørsmål
involverer
og
kan
skape
dialog
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.• Spørsmål
involverer
og
kan
skape
dialog• Ha
et
åpent
kroppsspråk.
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.• Spørsmål
involverer
og
kan
skape
dialog• Ha
et
åpent
kroppsspråk.• Styr
spørsmålene
–
pass
på
sidespor
de
tar
for
lang
 Ad.
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.• Spørsmål
involverer
og
kan
skape
dialog• Ha
et
åpent
kroppsspråk.• Styr
spørsmålene
–
pass
på
sidespor
de
tar
for
lang
 Ad.• Gjør
det
Al
en
regel
å
svare
kort
og
greit
på
det
du
 blir
spurt
om
–
ikke
utbroder.
  • Råd
om
hvordan
du
takler
spørsmål• Bestem
når
du
vil
mo<a
spørsmål
og
si
fra
om
det
i
 begynnelsen
av
innlegget.• Spørsmål
involverer
og
kan
skape
dialog• Ha
et
åpent
kroppsspråk.• Styr
spørsmålene
–
pass
på
sidespor
de
tar
for
lang
 Ad.• Gjør
det
Al
en
regel
å
svare
kort
og
greit
på
det
du
 blir
spurt
om
–
ikke
utbroder.• Svar
hele
gruppen.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.4. Dumme
spørsmål.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.4. Dumme
spørsmål.5. HypoteAske
spørsmål.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.4. Dumme
spørsmål.5. HypoteAske
spørsmål.6. Omfa<ende
spørsmål.
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.4. Dumme
spørsmål.5. HypoteAske
spørsmål.6. Omfa<ende
spørsmål.7. Hvis
ingen
har
spørsmål
  • Gjengangere
og
vanskelige
spørsmål1. Spørsmål
som
kommer
oqe
kan
du
selv
svare
på.2. Spørsmål
som
viser
at
Alhøreren
er
uenig
med
 deg.3. Spørsmål
du
ikke
kan
svare
på.4. Dumme
spørsmål.5. HypoteAske
spørsmål.6. Omfa<ende
spørsmål.7. Hvis
ingen
har
spørsmål8. Konklusjon
  • Hvordan
takler
vi
kriAkk?
  • Tåler
du
kriAkk?
  • Tåler
du
kriAkk?• KriAkk
blir
oqe
oppfa<et
som
negaAvt.
Hvorfor
det
 er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har
 et
generelt
negaAvt
syn
på
Alværelsen.

  • Tåler
du
kriAkk?• KriAkk
blir
oqe
oppfa<et
som
negaAvt.
Hvorfor
det
 er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har
 et
generelt
negaAvt
syn
på
Alværelsen.
• Nyhetsbildet
gir
en
pekepinn
på
akkurat
det;
det
 flommer
over
av
negaAve
hendelser
når
vi
ser
på
 dagsrevyen.

  • Tåler
du
kriAkk?• KriAkk
blir
oqe
oppfa<et
som
negaAvt.
Hvorfor
det
 er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har
 et
generelt
negaAvt
syn
på
Alværelsen.
• Nyhetsbildet
gir
en
pekepinn
på
akkurat
det;
det
 flommer
over
av
negaAve
hendelser
når
vi
ser
på
 dagsrevyen.
• Men
vi
må
skille
mellom
negaAv
kriAkk
og
 konstrukAv
negaAv
kriAkk.
Det
er
vikAg
å
finne
ut
 av
hva
slags
kriAkk
vi
står
ovenfor
før
vi
tar
den
Al
 e<erretning.
  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.

  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Al
livet
 generelt.
  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Al
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
e<er
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?

  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Al
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
e<er
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiAvt
syn
på
 livet?
  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Al
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
e<er
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiAvt
syn
på
 livet?• Er
det
en
person
som
er
negaAv
Al
det
meste?
  • KonstrukAv
eller
bare
negaAv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Al
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
e<er
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiAvt
syn
på
 livet?• Er
det
en
person
som
er
negaAv
Al
det
meste?• Er
det
en
person
som
fakAsk
vil
vårt
beste,
eller
 er
det
en
som
ikke
liker
oss
for
den
vi
er?
  • Hjelp
Al
å
takle
kriAkk
  • Hjelp
Al
å
takle
kriAkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
 negaAv
kriAkk.

  • Hjelp
Al
å
takle
kriAkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
 negaAv
kriAkk.
• Får
du
skriqlig
Albakemelding
har
du
enda
 lengre
Ad
på
å
ta
en
avgjørelse.
Beny<
Aden
 godt..
  • • Forsøk
å
ha
en
generell
posiAv
holdning
Al
det
 som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriAkken,
men
 fokuser
på
det
posiAve
i
det
som
blir
sagt.

  • • Forsøk
å
ha
en
generell
posiAv
holdning
Al
det
 som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriAkken,
men
 fokuser
på
det
posiAve
i
det
som
blir
sagt.
• Når
du
får
konstrukAv
kriAkk,
si
“takk”,
og
vær
 vennlig.
Du
skal
være
glad
for
at
noen
gidder
å
 bry
seg..
  • • Ta
den
konstrukAve
negaAve
kriAkken
Al
 e<erretning
og
endre
agerd.

  • • Ta
den
konstrukAve
negaAve
kriAkken
Al
 e<erretning
og
endre
agerd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
 kriAkken
som
en
unik
mulighet
for
deg
selv
Al
å
 bli
bedre.

  • • Ta
den
konstrukAve
negaAve
kriAkken
Al
 e<erretning
og
endre
agerd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
 kriAkken
som
en
unik
mulighet
for
deg
selv
Al
å
 bli
bedre.
• Når
du
får
posiAv
kriAkk,
ta
det
som
et
signal
 på
at
du
har
gjort
noe
rikAg.
Gi
deg
selv
en
 klapp
på
skulderen,
og
belønn
deg
selv
med
en
 brus!
  • Hjelpemidler
  • Vi
skal
bli
li<
mer
kjent
med:
  • Vi
skal
bli
li<
mer
kjent
med:• PowerPoint
  • Vi
skal
bli
li<
mer
kjent
med:• PowerPoint• Open
Office
  • Vi
skal
bli
li<
mer
kjent
med:• PowerPoint• Open
Office• Prezi

  • Vi
skal
bli
li<
mer
kjent
med:• PowerPoint• Open
Office• Prezi
• PhotoStory
  • En
kort
PhotoStory
  • En
kort
PhotoStory
  • Oppgave(r)
  • Oppgave(r)• Vi
lager
Photostory.
Finn
bilder
fra
f.eks.
Flickr
eller
 bruk
bilder
som
du
har
selv,
eller
bruk
utdelte
bilder.
  • Oppgave(r)• Vi
lager
Photostory.
Finn
bilder
fra
f.eks.
Flickr
eller
 bruk
bilder
som
du
har
selv,
eller
bruk
utdelte
bilder.• Du
skal
lage
en
presentasjon
i
PowerPoint
der
du
 presenterer
et
emne.
Det
kan
være
noe
du
spesielt
 interesserer
deg
for,
eller
du
kan
besøke
f.eks
 Visitnarvik.com
og
finne
et
emne.
  • Oppgave(r)• Vi
lager
Photostory.
Finn
bilder
fra
f.eks.
Flickr
eller
 bruk
bilder
som
du
har
selv,
eller
bruk
utdelte
bilder.• Du
skal
lage
en
presentasjon
i
PowerPoint
der
du
 presenterer
et
emne.
Det
kan
være
noe
du
spesielt
 interesserer
deg
for,
eller
du
kan
besøke
f.eks
 Visitnarvik.com
og
finne
et
emne.• Presentasjonen
må
bestå
av
mer
enn
6
slides.
  • Oppgave(r)• Vi
lager
Photostory.
Finn
bilder
fra
f.eks.
Flickr
eller
 bruk
bilder
som
du
har
selv,
eller
bruk
utdelte
bilder.• Du
skal
lage
en
presentasjon
i
PowerPoint
der
du
 presenterer
et
emne.
Det
kan
være
noe
du
spesielt
 interesserer
deg
for,
eller
du
kan
besøke
f.eks
 Visitnarvik.com
og
finne
et
emne.• Presentasjonen
må
bestå
av
mer
enn
6
slides.• Bruk
din
PowerPoint
Al
å
lage
en
Prezi.
  • Oppgave(r)• Vi
lager
Photostory.
Finn
bilder
fra
f.eks.
Flickr
eller
 bruk
bilder
som
du
har
selv,
eller
bruk
utdelte
bilder.• Du
skal
lage
en
presentasjon
i
PowerPoint
der
du
 presenterer
et
emne.
Det
kan
være
noe
du
spesielt
 interesserer
deg
for,
eller
du
kan
besøke
f.eks
 Visitnarvik.com
og
finne
et
emne.• Presentasjonen
må
bestå
av
mer
enn
6
slides.• Bruk
din
PowerPoint
Al
å
lage
en
Prezi.• Du
kan
bli
trukket
ut
Al
å
presentere,
så
vær
 forberedt!
  • Tips
  • Tips• SAkkordsform
i
presentasjonen
din – PowerPoint,
Keynote,
etc.
  • Tips• SAkkordsform
i
presentasjonen
din – PowerPoint,
Keynote,
etc.• Stol
på
kunnskapen
din!
Den
er
bærende
for
 presentasjonen
  • Tips• SAkkordsform
i
presentasjonen
din – PowerPoint,
Keynote,
etc.• Stol
på
kunnskapen
din!
Den
er
bærende
for
 presentasjonen• Vær
trygg
på
teknikken
(dataverktøy)
  • Tips• SAkkordsform
i
presentasjonen
din – PowerPoint,
Keynote,
etc.• Stol
på
kunnskapen
din!
Den
er
bærende
for
 presentasjonen• Vær
trygg
på
teknikken
(dataverktøy)• Øv
gjerne
i
forkant

  • Vi
forsøker
en
oppsummering
  • PrakAske
hensyn
  • PrakAske
hensyn• Teknisk
utstyr;
videokanon,
lap‐top,film

  • PrakAske
hensyn• Teknisk
utstyr;
videokanon,
lap‐top,film
• Mobiltelefon
  • PrakAske
hensyn• Teknisk
utstyr;
videokanon,
lap‐top,film
• Mobiltelefon• Ugorming
av
rom
–
hvordan
er
forsamlingen
plassert?
  • PrakAske
hensyn• Teknisk
utstyr;
videokanon,
lap‐top,film
• Mobiltelefon• Ugorming
av
rom
–
hvordan
er
forsamlingen
plassert?• Bruk
av
powerpoint
presentasjoner – Ulike
maler • Anbefale
en
strategi • Teammøte
med
andre
kollegaer • Prosjektoversikt
 • Osv

  • Sjekkliste
/
kort
oppsummering
  • Sjekkliste
/
kort
oppsummering• Det
er
du
som
har
ansvaret
for
at
alt
skal
gå
 bra.
Vær
ute
i
god
Ad,
så
får
du
Ad
Al

å
gjøre
 prakAske
forberedelser
samAdig
som
du
 mentalt
innsAller
deg
på
dagen.
  • • Det
å
snakke
foran
en
forsamling
dreier
seg
om
 det
samme
som
all
annen
formidling
av
 informasjon:
Kommunikasjon.• Det
som
gjør
det
å
snakke
foran
en
forsamling
 så
spesielt,
er
at
all
oppmerksomhet
er
re<et
 mot
deg
der
og
da.
Du
er
midtpunktet!

  • Husk:
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moAverende
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moAverende• Kroppsspråket
di<
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moAverende• Kroppsspråket
di<• Øyekontakt
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moAverende• Kroppsspråket
di<• Øyekontakt• Smil
  • Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moAverende• Kroppsspråket
di<• Øyekontakt• Smil• Oppfør
deg
naturlig
og
avslappet.
  • Før
presentasjonen• Forberedelse
  • • Finn
en
modell
  • • Pusteteknikk
og
visualisering
  • • Tenk
posi9vt
og
varm
opp
  • Posivite
affirmasjoner
som
du
skal
 gjenta
for
deg
selv:
  • Posivite
affirmasjoner
som
du
skal
 gjenta
for
deg
selv:• Du
er
flink!• Du
klarer
de<e!• Tilhørerne
gleder
seg
Al
å
høre
på
deg!• Kom
igjen
nå!• Go
for
it!• osv….
  • Under
presentasjonen• Bruk
notater
  • • Finn
en
9lhører
du
bruker
som
“stø-e”
  • • Kroppsholdning
  • • Øyekontakt
  • • Stemmevolum
  • • Snakk
tydelig
og
rela9vt
sakte
  • • Få
en
god
flyt
i
hele
fremføringen
  • • Legg
inn
små
pauser
  • • Vær
ydmyk
–
gjør
rom
for
innspill
  • • Fa-
deg
i
korthet
ved
taler
  • E-er
presentasjonen
  • E-er
presentasjonen• E<er
du
er
ferdig
med
fremførelsen,
tar
du
deg
Ad
 Al
å
evaluere
deg
selv.

  • E-er
presentasjonen• E<er
du
er
ferdig
med
fremførelsen,
tar
du
deg
Ad
 Al
å
evaluere
deg
selv.
• Hvordan
gikk
det?
Hva
gikk
bra?
Hva
gikk
dårlig?
  • E-er
presentasjonen• E<er
du
er
ferdig
med
fremførelsen,
tar
du
deg
Ad
 Al
å
evaluere
deg
selv.
• Hvordan
gikk
det?
Hva
gikk
bra?
Hva
gikk
dårlig?• Tenk
gjennom
seansen.
Ha
gjerne
noen
kjente
som
 kan
gi
deg
Albakemelding,
og
sørg
for
at
kriAkken
 er
ærlig.

  • E-er
presentasjonen• E<er
du
er
ferdig
med
fremførelsen,
tar
du
deg
Ad
 Al
å
evaluere
deg
selv.
• Hvordan
gikk
det?
Hva
gikk
bra?
Hva
gikk
dårlig?• Tenk
gjennom
seansen.
Ha
gjerne
noen
kjente
som
 kan
gi
deg
Albakemelding,
og
sørg
for
at
kriAkken
 er
ærlig.
• Hvis
du
ikke
har
kjente
som
kan
hjelpe
deg,
kan
du
 jo
bruke
et
videokamera
som
du
se<er
opp
på
 staAv
et
sted
hvor
et
ikke
forstyrrer.
Film
hele
eller
 deler
av
fremførelsen.
Det
vil
gi
deg
nyvg
 informasjon
om
deg
selv.
  • E-er
presentasjonen• E<er
du
er
ferdig
med
fremførelsen,
tar
du
deg
Ad
 Al
å
evaluere
deg
selv.
• Hvordan
gikk
det?
Hva
gikk
bra?
Hva
gikk
dårlig?• Tenk
gjennom
seansen.
Ha
gjerne
noen
kjente
som
 kan
gi
deg
Albakemelding,
og
sørg
for
at
kriAkken
 er
ærlig.
• Hvis
du
ikke
har
kjente
som
kan
hjelpe
deg,
kan
du
 jo
bruke
et
videokamera
som
du
se<er
opp
på
 staAv
et
sted
hvor
et
ikke
forstyrrer.
Film
hele
eller
 deler
av
fremførelsen.
Det
vil
gi
deg
nyvg
 informasjon
om
deg
selv.
  • Du
har
det
i
deg!
  • Du
har
det
i
deg!• Det
som
hindrer
deg
i
å
snakke
foran
en
 forsamling
er
frykt.

  • Du
har
det
i
deg!• Det
som
hindrer
deg
i
å
snakke
foran
en
 forsamling
er
frykt.
• Kunsten
å
snakke
foran
en
forsamling
handler
 om
å
øve.
Jo
mer
du
øver,
jo
bedre
vil
du
 prestere.