Your SlideShare is downloading. ×

Kommunikasjon når det stormer

739
views

Published on

Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda, forteller om hvordan det var å stå midt i mediastormen Maria Ameli saken, på Omdømmedagen 2011.

Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda, forteller om hvordan det var å stå midt i mediastormen Maria Ameli saken, på Omdømmedagen 2011.

Published in: Business

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
739
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1.
      • Kommunikasjon når det stormer
      • Omdømmedagen 2011
      • v/direktør Terje Sjeggestad
      • Utlendingsnemnda
      • 11.05.2011
  • 2. Publikums tiltro gjennom 9 år Vil du si at du har svært stor tiltro , ganske stor tiltro , liten tiltro eller ingen tiltro i det hele tatt til norske utlendingsmyndigheter? Omnibus fra Opinion AS 52% 52% 30% 46%
  • 3. Hva så ?
      • Skal vi prøve å få bedre tiltro fra grupper som inntil nå har hatt lav tiltro til oss?
      • Skal vi prøve å få enda bedre tiltro fra grupper som inntil nå har hatt bra tiltro til oss?
      • Men hvor er tiltroen henholdsvis høy og lav?
  • 4. Tiltro og partipreferanse Liten tiltro fra grupper som vil ha strengere politikk / praksis 20% Omnibus fra Opinion AS Frp-velgerne
  • 5. Tiltro og partipreferanse 77% 20% Omnibus fra Opinion AS 64% God tiltro fra grupper som vil ha ”mykere” politikk / praksis
  • 6. Derfor …
      • Vi spekulerer ikke i hvilke grupper vi skal ” tekkes ”
      • Vi kommuniserer ikke taktisk ut fra hvilken fløy som vil like eller ikke like det vi sier
      • Hva gjør vi ? Vi prøver hver dag å gjøre en god jobb, vise åpenhet om resultater og praksis, forklare om regler og roller, og håpe i det lengste at man kan få det omdømmet man fortjener!
      • Medieberedskapen begynner i selve kjernevirksomheten med forsvarlig saksbehandling, god yrkesetikk, rettssikkerhet, riktig resultat og godt utformede vedtak!
  • 7. Ære være en god presse!
      • ” Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. ”
      • ” Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. ”
      • ” Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. ”
    OM PRESSENS SAMFUNNSOPPDRAG I ” VÆR VARSOM ” :
  • 8. En sak hvor vi var forberedt! Vi visste at det ville bli en stor mediesak! Madina Salamova
  • 9. 88.330 på facebook
  • 10. Is i magen ??
  • 11.
  • 12. Nettmøte Aftenposten …
  • 13. … og i Dagbladet
  • 14. Når mediebudskapet tolkes:
      • Mange mottakere er skeptiske til norske utlendingsmyndigheter.
      • Mange mottakere er skeptiske til innvandrere.
      • Mange mottakere er skeptiske til journalister.
    LANGT FRA OPPLAGT HVEM SOM ” VINNER ” HOS PUBLIKUM !
  • 15.
  • 16. To ulike utfordringer
      • Noen ganger vet vi på forhånd at en sak vil få mye oppmerksomhet
        • Vi kan forberede oss
        • Tilgjengelige og til stede
        • Avtalt med andre aktører hvem som svarer på hva
        • Kan ikke gå ut først, pga taushetsplikt
        • Men klar for det som kommer
        • Kommuniserer fra dag nr. 1
      • Andre ganger blir det brått oppmerksomhet om en ” vanlig ” sak
        • Vi har ikke forberedt oss
        • Nøkkelpersoner ikke til stede?
        • Media ringer UNE, UDI, PU, JD uten å få tydelige svar
        • Vi ønsker å svare, men trenger ofte tid til å sjekke ting
        • Kan evt. gå en uke eller mer før vi har gode helhetlige svar
  • 17. To ulike utfordringer
      • Noen ganger vet vi på forhånd at en sak vil få mye oppmerksomhet
      • Andre ganger blir det brått oppmerksomhet om en ” vanlig ” sak
    Madina Salamova ” Maria Amelie ” Fathia Ahmed Omar og lille Munir (6)
  • 18. Første oppslag i Aftenposten
      • « - Uinteressert advokat
    • 25-åringens advokat, Bjørn Nærvik, brukte aldri behandlingen som argument overfor norske myndigheter.
    • – Det var ingenting spesielt med helsesituasjonen hennes, sier han, før han bryskt avslutter samtalen. »
    « I løpet av et øyeblikk forsvinner lyset i øynene hans. Tårene renner mens han klamrer seg til moren sin, på en kald, hard benk i en ugjestmild italiensk by. »
  • 19. « - Regjeringen har massivt fokus på å sende ut folk, og her er det tydelig at det har blitt gjort en feil. Jeg mener UDI må innrømme at det har skjedd en feil, starte ny behandling av saken og få fjernet stingene, sier Skei Grande.»
  • 20.
  • 21.
  • 22.
  • 23. « Vi vet ikke hvem som har hovedansvaret for denne alvorlige forsømmelsen, men noterer med tilfredshet at Utlendingsnemnda i går ettermiddag besluttet å se på saken på nytt. »
  • 24. UNEs redegjørelse 25.03.2010 « Aftenposten har vært ledende kanal for det feilaktige bildet som er skapt om innholdet i saken, og deres dekning har vært grunnlaget for sterke reaksjoner og karakteristikker fra en rekke aktører. Aftenpostens hovedjournalist på saken har i samtaler med UNE gått langt ut over å stille spørsmål, ved å presse på for å få en rask avgjørelse med et bestemt resultat. Onsdag 24/3 fikk UNE tilbud om å bli fremstilt som "dagens helter" dersom det ble tatt en rask avgjørelse om å la kvinnen komme tilbake til Norge. »
  • 25.
  • 26.
  • 27. « Aftenposten smir mens jernet er varmt, den ene saken etter den andre bygger opp under konklusjonen: Fathia og sønnen skulle ikke vært returnert til Italia. »
  • 28. « Problemet er at det Aftenposten har drevet i denne saken knapt kan sies å være ordinær nyhetsjournalistikk. Det er en godt regissert kampanje hvor opplysninger og ord håndplukkes for å bygge opp under en på forhånd bestemt konklusjon, nemlig at Fathia Ahmed Omar burde få bli i Norge. »
  • 29. Et dilemma …
      • Åpenhet kontra taushetsplikt?
      • Personvern kontra faktabasert samfunnsdebatt?
      • Enkeltpersonen mot ” makta ” ?
  • 30. Kritikk fra … NAV?
  • 31. Fra NAVs kommunikasjonsstrategi: Hvilken hjemmel bruker dere for å ikke gi ut informasjon, og ikke kommentere enkeltsaker, selv når brukeren gir en journalist fullmakt til det? Taushetsplikten er iht forvaltningsloven § 13a nr 1 "ikke til hinder for" at opplysninger gis ut når den som har krav på beskyttelse samtykker. NAV har imidlertid ingen plikt til å gi uttalelser til pressen i enkeltsaker selv om bruker samtykker. Man har ikke lenger taushetsplikt, men heller ingen opplysningsplikt.
  • 32. Fra UNEs kommunikasjonsstrategi: Ikke nødvendigvis svare / imøtegå når dekningen av en sak ikke lyver om praksis, dvs. at faktafeil i dekningen ikke gir feilinformasjon ut over enkeltsaken. Derimot ta tak i det når sentrale medier feilinformerer om praksis gjennom sin presentasjon av enkeltsaker. Hvis en avslagssak presenteres med et faktainnhold som eventuelt ville gitt klager medhold, bør det helst korrigeres.
  • 33. Hvordan har det gått?
  • 34. Ekstern evaluering Hovedfunn:
      • Det er ikke funnet noe som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE
      • Saksbehandlingen holder gjennomgående høy standard, både faglig og etisk
      • Avgjørelsene treffes gjennomgående på grunnlag av en grundig, samvittighetsfull og forsvarlig saksbehandling. Vi har møtt en organisasjonskultur med rom for åpenhet og selvkritikk
  • 35. UNE foreslo åpen høring
      • Fra undertegnedes innlegg i Dagbladet 26.02.2005:
      • Det ville derfor ikke være UNE imot om det kunne bli avholdt en offentlig høring om UNE, der politikere, kritikere og UNE med medias tilstedeværelse kunne få anledning til å utvikle felles kunnskap ved nærmere å belyse kjernepunktene i kritikken og UNEs svar på den.
      • Regjeringen avholdt slik åpen høring om åpenhet i UNE i mars 2006
  • 36. Å verne om fagligheten er … … å fatte de vedtak som følger av regelverk og faktagrunnlag, også når de som har gitt reglene ønsker ” avvik ” for visse porteføljer. … å ivareta likebehandling, også når det er politisk press og mediepress om at man i eksponerte enkeltsaker gjør sympatimotiverte unntak. … å ivareta internasjonale forpliktelser og menneskerettigheter, også når det er politisk press om ikke å gjøre noe som kan gi økt tilstrømning.
  • 37. Grensen mot politikk? Dagbladet på lederplass juli 2007 : ” Debattglade embetsmenn trenger vi ikke. Og i den løpende politiske debatt bør de ikke delta. ” (overskrift ” Embetsmann på ville veier ” – Dagbladet uenig i budskapet mitt) Dagbladet på lederplass desember 2007 : ” Terje Sjeggestad, som er direktør i UNE, bør oftere påpeke konsekvensene av myndighetenes strutsepolitikk. ” (vedr. kirkeasyl og politikernes ansvar – Dagbladet enig i budskapet mitt) Provoserte fram leserinnlegget: ” Prinsippløse Dagbladet ”
  • 38. Grensen mot politikk? Dagbladet på lederplass juli 2007 : ” Debattglade embetsmenn trenger vi ikke. Og i den løpende politiske debatt bør de ikke delta. ” (overskrift ” Embetsmann på ville veier ” – Dagbladet uenig i budskapet mitt) Dagbladet på lederplass desember 2007 : ” Terje Sjeggestad, som er direktør i UNE, bør oftere påpeke konsekvensene av myndighetenes strutsepolitikk. ” (vedr. kirkeasyl og politikernes ansvar – Dagbladet enig i budskapet mitt) Provoserte fram leserinnlegget: ” Prinsippløse Dagbladet ” Peer Gynt: ” Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres. ”
  • 39. - Vi står for vår kommunikasjonsstrategi   ... som bidrag til faktabasert samfunnsdebatt   - Vi ønsker å kommunisere åpent og tydelig    ... men det fins grenser, særlig ut fra taushetsplikt   - Vi tåler å være upopulære når det må til    ... men ønsker kritikk på saklig og riktig grunnlag   - Vi tør å ta til motmæle, mot hvem som helst    ... om de så er redaktører eller journalister    ( og hvis dette kan gi godt omdømme: ” Ja, takk! ” ) Bottom lines …