Workshop: Berekraftig reiseliv i praksis
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Workshop: Berekraftig reiseliv i praksis

on

  • 1,484 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,484
Views on SlideShare
1,479
Embed Views
5

Actions

Likes
0
Downloads
18
Comments
0

3 Embeds 5

http://www.slideshare.net 2
http://oldwww.vestforsk.no 2
http://www.vestforsk.no 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • 1) Finst mange ulike tilnærmingar, her er Forskingsenteret si forståing. 2) Vår forståing inneber økologisk og sosial berekraft. FNs World Tourism Organization (UNWTO): Lagt til klimaendringar nyleg. IN: Har tre felt med 10 berekraftprinsipp. Sterkare lokalt fokus enn UNWTO. Forskningsentert – utgpkt i begrepet berekraftig utvikling frå Brundtlandrapporten 1987: “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og sikre grunnleggende behov for alle i dag og for all framtid”. Økologisk bærekraft Sosial bærekraft – generasjonsrettferdighet Sosial bærekraft – global rettferdighet Same som Norges offisielle definisjon av bærekraftig utvikling: Stortingsmeldin g nr 58 (1996-1997): FNs World Tourism Organization (UNWTO): Miljømessig bærekraft Økonomisk bærekraft Sosial bærekraft Klimaendringer -NY!! Innovasjon Norge/NHO Reiseliv: Bevaring av natur, kultur og miljø Styrking av sosiale verdier Økonomisk levedyktighet
  • Det nye i geoturismebegrepet sett i forhold til bærekraftig reiseliv, er altså å ivareta et steds lokale egenart eller ”sense of place”. Dette innebærer en større grad av lokalsamfunnsorientering (i tillegg til bedriftsfokusering) enn det som har vært den dominerende tilnærmingen i debatten omkring bærekraftig reiseliv. Mat, og globalt fotavtrykk. Det er viktig prinsipp ifht både geoturisme og til bærekraftig reiseliv.
  • Historikk i bakhand , viss behov: 1 ) Bærekraftig reiseliv på den internasjonale dagsorden : Pre-bærekraftdebatten: alternativ turisme Økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling i den fattige del av verden 1995: Reiselivets internasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (Agenda 21) Adopterer Elkingtons ”tripple bottom line” tilnærming Men sier at bærekraftig reiseliv inneholder tre likeverdige bærekraftsdimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk FN om bærekraftig reiseliv 1999: første int. FN konferanse:, styrking av internasjonal flyturisme viktigste bidrag til utvikling av fattige land. I dag også ?? 2002: FNs år for økoturisme, problematiserer også selve reisen 2005: Reiselivets oppsummering av sin egen Agenda 21 Registrerer at strengere miljøreguleringer ikke har kommet og (derfor) har ikke etterspørselen etter miljøvennlige produkter heller kommet. Anser seg derfor ”fritatt” fra sitt selvpålagte krav om streng selvregulering 2) Berekraftig reiseliv på norsk dagsorden. Regjeringens strategiske plan for reiselivsnæringene vinteren 2007 ” Regjeringens mål er å bidra til å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål ” Første gang bærekraftig utvikling blir gjort gjeldende eksplisitt for norsk reiselivsutvikling 3) Bærekrafthistorien i norsk reiselivsdebattt: 1994: Miljøvennlig OL på Lillehammer Fokus på aktivitetene lokalt – ikke reisen til/fra 1997: Bygdeturismekonferansen i Sogndal Slagordet ”reis mindre – lev mer” vakte stor harme 2001: Seminar om bærekraftig reiseliv arr. av Tinn kommune ” Bærekraftig utvikling er viktig. Jeg anbefaler at kommunen legger til grunn målet om lokal bærekraft som innebære å styrke befolkningsgrunnlaget, arbeidsplasser lokalt og ta hensyn til natur og kultur. Den globale bærekraft anbefaler jeg at kommunen driter i, det får nasjonale og internasjonale politiker ta seg av ” (kjent reiselivsgründer) 2005: Seminar om geoturisme i Geiranger arr. av Innovasjon Norge ” Hvis Norge ikke tar imot turistene fra Kina tar bare svenskene det markedet” (uttalelse fra representant fra Innovasjon Norge). 2006: Høstmøte for Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen as Diskusjon av lokalt forslag om bompengering rundt Geiranger for å redusere omfanget av gjennomfartstrafikken og øke omfanget av og inntjeningen på de som velger å stoppe i Geiranger 2007: Nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv Stor tilslutning fra næringen og stortingets næringskomité Naturbasert/naturtilpasset
  • Matrise som viser gradene av BR På toppen: Fri for klimahensyn 1: Bedriftsøkonomiske hensyn Stor forskjell mellom 2 og 3 3: Lokale – ikke tatt med transport – mange er her i dag Opp til 4 er også et stort steg: 4: Norsk Økoturisme?? Globalt og lokalt. Fokusere på transport Næringa kan tenke seg selv hvor de er og hva de skal jobbe for.
  • Norsk klimapolitikk St.m. 34 (2006-07) og Klimaforliket (2008) Generelt Karbonnøytral innen 2050, men tiltak på plass i 2030 1/3 karbonfangst i havbunn og skog; 1/3 andre teknologiske tiltak; 1/3 kvotekjøp. Fokus på produksjon, ikke forbruk Spesielt ifht reiselivet Reiseliv ingen direkte omtale Indirekte omtale i og med at transportsektoren er omtalt (teknologi + kvotekjøp)
  • Framvekst av ”fritidssamfunnet” Kroneforbruk til ”kultur og fritid” øker dobbelt så mye som det øvrige private forbruket Tingliggjøring + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Særlige miljømessige utfordringer knyttet til produksjon, bruk og kasting av ”høyteknologiske” fritidsklær (gore tex, teflon og nano-partikler)
  • Mye persontransport og STOR økning i flyreiser i Europa siden tusenårsskiftet
  • 1) Dobbel sårbarhet Særlig sårbar for klima politikken (drivstoffpriser!) Særlig sårbar for klima endringer (reiselivet lever av været….) 2) Skjev sårbarhet og tilpasningsevne
  • MAT Endringsmekanismar Endre etterspørselen (forbrukarinnretting) ved å Endre tilbodet (næringsinnretting) Endringstema Biff (kva vi et), Bil (korleis og kor mykje vi reiser) Bustad (korleis vi bur)
  • Kva kan vi gjere? I arena testar vi eit metodesett for å implementere berekraftig reiseliv, som går ut på å finne bærekraftindikatorar som skal utvikle oss vidare
  • Velg hvilke saker og spørsmål som bør prioriteres . Kriterier for valg av indikatorer bør være basert på målene for bærekraftighet som aktørene har vært med på å definere. Videre bør man vurdere tilgjengelige datakilder og aktuelle indikatorer. Det er for eksempel viktig å sørge for at data er samlet på en konsekvent og egnet måte, og at data bør også kunne bli anvendt av andre. Vurder prosedyrene for å gjennomføre datainnsamling, overvåking, analyser, evaluering av resultater og hvordan resultatene skal kommuniseres
  • Pågående prosess/Jevnlig evaluering Relevans for destinasjonens og målgruppens behov Integrering i eksisterende informasjons- og styringssystem Oppdatering i forhold til ny kunnskap underveis Resultatene bør føre til forbedring av styringsprosessen Prosessen rundt omlegging er viktigere enn formidlingen Demings sirkel. Må få hjulet til å rulle. Noe må dytte det. Teorien bak dette: Det er en del eksterne push-faktorer som må være på plass, og det er noen interne suksessfaktorer som må være på plass for at det skal gi mening å basere styring på slike modeller. Som oftest ligger en slik tankegang til grunn for bruk av indikatorer OBS DEMINGS SIRKEL ER HENTET FRA TEORI OM KVALITETSSIKRING UTVIKLET AV JAPANSKE, AMERIKANSKE OG NORSKE ORGANSIASJONSTEORETIKERE. DETTE ER DEN MEST RENDYRKEDE FORMEN FOR RASJONELL ORGANISASJONSTEORI, OG BLIR OFTE (MED RETTE) ANKLAGET FOR Å VÆRE NAIV – VIRKELIGHETEN ER IKKE SLIK! PÅ DEN ANDRE SIDEN – DEN GIR EN RYDDIG MODELL SOM DET ER LETT Å FORHOLDE SEG TIL OG SOM, OM IKKE ANNET, KAN STRUKTURERE DEBATTER. OMKRING ORGANISASJONSUTVIKLING. KVALITETSSIKRING – OG INDIKATORER – BLE FØRST TATT I BRUK I EN SYSTEMAISK FORSTAND I AMERIKANSK VÅPENPRODUKSJON UNDER DEN 2. VERDENSKRIG SOM ET VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE FEILPROSENT PÅ VÅPEN OG AMUNISJON.
  • Letter arbeidet hvis man har et godt styringssystem. Oversikt over bedriften er alltid et pluss eksempel på et indikatorsystem der vi har avklart Formål: Miljøstyringssystem for kommunene bruk: For at man skal kunne få lov til å referere til bærekraftsindikatorene/bærekraften i bedriften, må man minst oppfylle 3 krav, og helst noen underkrav Basismodulene er et minstekrav for å ”sertifiseres” Påbyggingsmodulene er steg nr 2 Hvis man fex bare har en miljøplan eller en form for grønn opplæring er det ikke i seg selv nok til å være bærekraftig. Det er ”green washing”. 3) hvem som eier systemet: KS ‏
  • Hvilke forhold ved din bedrift kan være eks på de passe varme indikatorene å si noe om, dvs hva vil være forståelig og samtidig ha en relevans for kundene? Indikatorene må kunne være relevante for temaet som er valgt, samtidig som det må være gjennomførbart å kunne finne og analysere den nødvendige informasjonen. Det kan være utfordrende å finne de rette indikatorene. Noen steder er det ikke mulig å fremskaffe et omfattende sett med indikatorer, og mange indikatorer kan være så komplekse at de er vanskelige å ta i bruk. Passe varme. I stedet for å prøve å finne den perfekte indikatoren, må man i praksis finne den som er mest anvendbar i forhold til situasjonen og målsetningen. Indikatorene bør være enkle og praktiske å bruke. Man bør ikke prøve finne opp hjulet på nytt, men evaluere eksisterende system for å innhente data for å se hvordan de kan bli anvendt. Eksempler Kald: Utslipp av NOx i Sognefjorden Varm: Tannhelse hos barn i Storbritannia Passe varm: Andel fabrikker med CO2-rensing
  • Ferdig utviklede systemer Finnes elementer
  • Kan vi tenke nye marknadar? Kan vi tenke nytt om attraksjonane? Enn lengda på opphaldet? Kan vi bruke meir lokalprodusert mat? Korleis støtter vi lokaløkonomien? Er det riktig å tilsette billeg arbeidskraft frå utlandet? Kan vi bu mer miljøvenleg? ” Det enkle hyttelivet” – overførbare idealer til den vanlige boligen? Korleis vert kulturlandskapet påvirka av drifta i verksemda di? Kva kan bransjen gjere for å tenke heilhetleg om eit berekraftig reiseliv?

Workshop: Berekraftig reiseliv i praksis Presentation Transcript

  • 1.
    • Workshop: Bærekraftig reiseliv i praksis
    • Presentasjon av deltakere
    • Bakgrunn for handling- bærekraftige bedrifter
    • Pause
    • 3) Workshop
    • 4) Oppsummering
    Forskningssenter for bærekraftig reiseliv, Ståle Brandshaug & Frida Ekström
  • 2. Hva er bærekraftig reiseliv?
    • “ Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og sikre grunnleggende behov for alle i dag og for all framtid”
      • Økologisk bærekraft
      • Sosial bærekraft
        • Generasjonsrettferdighet
        • Global rettferdighet
  • 3. Hva er geoturisme?
    • ” Reiseliv som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer et lokalsamfunn til gode.”
    • ( National Geographic Society, 2005)
  • 4.  
  • 5. Hvilke tilnærminger velger man? Økologisk landbruk viser at det ikke er mulig å lage en fullt ut “bærekraftig øy” i et ikke-bærekraftig samfunn Et ideal som kan nås bare (hvis og) når resten av samfunnet også arbeider for en bærekraftig utvikling (jf Whistler som Ståle skal presentere). 5) Bærekraftig reiseliv Bilfrie destinasjoner i Sveits (GAST) som gir besøkende rabatter hvis de kan dokumentere at de har kommet med tog eller buss Som over, men også fokus på globale miljøproblemer og miljøproblemer fra transport innen og til/fra destinasjonen 4) Bærekraft-tilpasset reiseliv Miljøsertifisering som Miljøfyrtårn, ISO 14001, Debio eller Svane. Redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet, også hvis dette er ulønnsomt på kort sikt. Avgrenset til lokale miljøproblemer og den ikke-mobile delen av reiselivet. 3) Miljøtilpasset reiseliv Eks snøscooterbasert turer i urørte fjellområder Utvikle ”miljø” som ressursgrunnlag uten samtidig å være opptatt av hvordan redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet. 2) Miljøbasert reiseliv Eks ”ikke legg håndkleet på gulvet …” Redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet ut i fra bedriftsøkonomiske hensyn 1) ”Green-washing” Mye av reiselivsutviklingen som har vært så langt i Norge En reiselivsutvikling fri for miljøhensyn 0) ”Business as usual”
  • 6. Reiseliv og klima
  • 7. Regjeringens politikk overfor reiseliv og klima
    • Norsk klimapolitikk
    • St.m. 34 (2006-07) og Klimaforliket (2008)
    • Generelt
      • Karbonnøytral innen 2050, men tiltak på plass i 2030
      • 1/3 karbonfangst i havbunn og skog; 1/3 andre teknologiske tiltak; 1/3 kvotekjøp.
      • Fokus på produksjon, ikke forbruk
    • Spesielt ifht reiselivet
      • Reiseliv ingen direkte omtale
      • Indirekte omtale i og med at transportsektoren er omtalt (teknologi + kvotekjøp)
    • Norsk reiselivspolitikk
    • Regjeringens reiselivsstrategi (2007)
    • Generelt
      • Mål1: Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen
      • Mål 2: Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen
      • Mål 3: Norge – et bærekraftig reisemål
    • Spesielt ifht klima
      • Klima bred omtale
      • Klima knyttet til det tredje overordna målet i strategien (bærekraftmålet)
  • 8. De tre bærekraftsutfordringene for reiselivet
    • … som del av problemet
    • … som offer for klimaendringer
    • … som del av løsningen
  • 9. ‘ Business as Usual’-bilde av framtiden og CO 2 utslipp fra turismen * Excluding same-day visitors 40% 32% 21% 52% 16% 25% 4% 7% Source: UNWTO-UNEP-WMO ( United Nations World Tourism Organization, United Nations Environment Programme, World Meteorological Organization) (2008) ‘Climate Change and Tourism: Responding to Global Challenges’. Madrid, Spain.
  • 10. Reiseliv som del av problemet: miljøpåvirkning
    • Overnatting og servering
      • Energibruk
      • Avfall
      • Utslipp til luft og vann
      • Arealinngrep (bygningar, parkeringsplasser)
      • Støy og lys
    • Aktivitet
      • Drift av anlegg (støy, lys, energi, kjemikalier)
      • Arealinngrep (anlegg, bygningar, parkeringsplassar)
      • Transportopplevingar som snøscooterturisme, turgåing (støy, utslipp, forstyrrelse av vilt, slitasje i terrenget)
    • Utstyr
      • Sko, ski, fritidsklær……
      • Energibruk og utslipp fra produksjon av utstyr
    • Transport
      • Til/fra og innen destinasjonen
      • Energibruk og utslipp fra transport
    DIREKTE INDIREKTE
  • 11. Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kjelde: Vestlandsforsking
  • 12. Reiseliv som offer for utviklingen
    • 1) Dobbel sårbarhet
      • Særlig sårbar for klima politikken
      • Særlig sårbar for klima endringer
    • 2) Skeiv sårbarhet og tilpasningsevne
    HØY LAV turister hoteller, attraksjoner, destinasjoner turoperatører, transportselskap, reisebyrå
  • 13. Hvordan rammes reiselivet i Nord-Norge?
    • Våtere, villere, varmere……
    isfritt
  • 14. Reiseliv som del av løsningen:
    • Endringstema
      • Biff (hva vi spiser)
      • Bil (hvordan og hvor mye vi reiser)
      • Bustad (hvordan vi bor)
    • Reiselivets bidrag i bærekraftarbeidet
      • vinn-vinn tilnærmning:
      • prioriter miljøtiltak som har en
      • læringseffekt tilbake til ”hverdagen”
  • 15. Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukter” (eks ENØK) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks storskala vindkraftutbygging) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) Vinn-Vinn 2: ”felles fiende” (tap av kulturlandskap) (Ikke relevant) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 2: “felles fiende” (tap av kulturlandskap) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks avgift på transport) Negativ Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) (Ikke relevant) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Nøytral Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 1: lønnsomme tiltak (eks ENØK) Positiv Konsekvens for reiselivs hensyn Negativ Nøytral Positiv Konsekvens for bærekraft hensyn
  • 16.
    • Bærekraftig reiseliv i praksis
  • 17. Sertifisering, styring og måling
    • Kartlegging
    • Styringssystemer
      • - Intern styring, for eksempel årsmelding, sjekkliste, innkjøpspolicy, rapportering
    • Sertifiseringsordninger
    • Indikatorer på hvilke områder
  • 18. Hvordan gå frem
    • Kartlegging internt
      • beskrive og definere virksomheten opp mot målsetning
      • definere den langsiktige visjonen og viljen
      • identifisere marked
      • identifisere største verdiene og risiko forbundet med turisme
    • Kartlegging eksternt
      • Samarbeidspartnere i utviklingsprosessen
      • Ev begrensninger i tid, areal og resurser
    • Ansvarlige for innsamling og oppfølging
  • 19. Eksempel på miljøkartlegging frå Scandic hotell
  • 20. Demings sirkel Eksterne “push”-faktorer Formelt krav om dokumentasjon av stadig forbedring Offentlige reguleringer Økonomiske ressurser (tilskudd ol.) ‏ Krav fra markedet el. Andre ting….? Interne suksessfaktorer Administrativ kapasitet Kompetanse blant ansatte og i ledelsen Økonomiske ressurser Styringsvilje Andre ting…? “ Achilleshelen“ i Demings sirkel Systemet Prosedyrer, forpliktelser og dokumentasjon DE BREDE RAMMENE DE SMALE RAMMENE time performance
  • 21. Styringssystem for bærekraft i KS Tilbygg Grunnmur Årsrapport Innkjøpspolicy Sjekkliste drift Miljøplan Grønn opplæring Grønn drift Analyseverktøy Miljørevisjon Innkjøps- og anbudskriterier
  • 22. Merking av produkt Verifisert miljørapport til offentligheten Merking av produkt Merking av produkt Merking av produkt Miljørapport til kommunen Ingen krav Krav om miljøinforma-sjon Ja Nei Ja Ja Ja Ja Nei Krav til miljønivå over myndighets-krav før sertifisering? Norge Europa Europa Norden Norge Norge Internasjonalt Hvor er merket kjent? 3 år 1-3 år 3-5 år 3-5 år 3-5 år 3 år 1-3 år Fornying av sertifikat Ved nye krav Kontinuerlig Ved nye krav Ved nye krav Ved nye krav Ved nye krav Kontinuerlig Krav til miljøforbedring Virksom-heten Virksomheten Forbruker-produkt og teneste Forbruker-produkt og tjenester Næringsmiddel-produkt og prosess Virksomheten Virksomheten Hva blir sertifisert? Kombina-sjon Prosess-basert Miljøstyring Prestasjons-basert Miljømerking Prestasjons-basert Miljømerking Prestasjons-basert Miljøstyring Kombinasjon Prosess-basert Miljøstyring Kategori Norsk økoturisme EMAS EU-blomsten Svanemerket Debio/ Ø-merket Miljøfyrtårn ISO 14001 Innhold
  • 23. Hvor skal fokus ligge?
    • Hvilke forhold ved din bedrift ønsker du å skulle si noe om?
  • 24. Fire mulige områder for måling Samfunn/omland Bedrift Produktkvalitet Kvaliteten på produksjons-grunnlaget Kvaliteten på tjenestene Miljø-konsekvens Miljøbelastningen fra andre aktører Miljøbelastningen fra reiselivet
  • 25. Konkrete tiltak – eksempel på tema og resultat
    • Innkjøp, leverandører
      • Stena Line reduserte kjemikalieprodukt fra 156 til 10
    • Avfall og avfallshåndtering
      • Reso hotellene (i sin tid) sparte 14.000 kr/år og 30.000 begere ved å gå over fra å servere syltetøy i engangsbegere til krukker
    • Energi
      • PC-basert energisparingssystem avslørte at Bolkesjø hotell hadde betalt 2,2 mill kr for mye i avgift til energiverket
    • Vann, avløp og utslipp
      • Varmepumpesystem ved Reso Hotell Norge (i sin tid) førte til 200.000 kr i sparte utgifter til kjøling om sommeren
    • Kjøkken
      • Kvaliteten på mat som blir servert på norske hotell har økt, bl.a. som følge av å kombinere fokus på miljø og lokale råvarer etter inspirasjon fra Arne Brimi
    • Transport
      • Fellestaxi er innført ved flere flyplasser (bl.a. Leikanger-Haukåsen) som har redusert personbiltransporten
  • 26.
    • Praktiske eksempler
    • Werfenweng
  • 27. Workshop
    • Oppgave 1: Styringssystemer
    Vil en ordning/flere ordninger være interessant å bruke for din bedrift? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke muligheter gir bruken av miljøstyringssystemer? Til bedriften ; t il omlandet; til lokalsamfunnet Bruk av styringssystemer i bedriften
  • 28.
    • Hva kan din bedrift gjøre for å bli mer bærekraftig?
    • Definere hvilke hoved- og delområder som er viktige for din bedrift
    Støy Estetikk Utslipp til lokale resipienter Lokale miljøproblem Urørt natur Kulturlandskap Sjeldne natur-typer Sjeldne arter Bio mangfold Stasjonær Mobil Energi Transport Energiforbruk Forbruk av varer og tjenester Klima Mat - lokal mat - økologisk mat Kulturelle aktiviteter Byggeskikk Suvenirer Lokal egenart og stedsidentitet Omland Bedrift/destinasjon: transport servering overnatting aktivitet markedsføring Undertema Hovedtema
  • 29. Hva har dere kommet frem til?
    • Oppgave 1: Styringssystemer
    • Oppgave 2: Arbeidsområder for bærekraft