• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Kontaktutvalet Februar09 Lom
 

Kontaktutvalet Februar09 Lom

on

  • 737 views

 

Statistics

Views

Total Views
737
Views on SlideShare
729
Embed Views
8

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

1 Embed 8

http://www.vestforsk.no 8

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Kontaktutvalet Februar09 Lom Kontaktutvalet Februar09 Lom Presentation Transcript

    • Korleis kombinere statleg vern og lokalt handlingsrom? Møte i Felles Kontaktutval for Breheimen-Mørkridsdalen Lom 18. Februar Eivind Brendehaug, Vestlandsforsking
    • Disposisjon • Lokal forvaltningsforsøka • Er både heilskapleg forvaltning og lokal handlingsrom mogleg? • Forvaltningsmodellar: både statleg, samforvaltning, privat og lokalsamfunn forvaltning • Kva kan vi ta med frå verneplanprosessen? • Oppsummering
    • Lokal forvaltning, evaluering av NIBR • ”Hovedkonklusjonen er at lokale forvaltningsmyndigheter i hovedsak ivaretar de formelle krav og oppgaver som ligger til en forvaltningsmyndighet. De behandler de saker de skal, de har forvaltningsplaner og de har gjennomført informasjonstiltak”. • MEN: – mangel på sanksjonsmuligheiter overfor kommunar som bryt forskrift – interkommunalt samarbeid som rådgivande er ikkje sterkt nok til å styre kommunal praksis – svake vilkår for heilskapleg forvaltning – deltaking frå ulike involverte partar – mekanismar for konflikthandsaming – kompetanse, rettleiing, dokumentasjon og kontroll
    • Evaluering av lokal forvaltning forsøka Statleg heilskapleg vern kontra lokalt handlingsrom • Kommunar som har utøvd • Kommunar som har forvalta lokalt handlingsrom vert verneområdet i samsvar med oppfatta å drive på kanten av verneformål, retningsliner og statleg vernepolitikk: forvaltningsplan opplever lite – Kommunen sin rolle: Den handlingsrom: autonome kommunen – Kommunen sin rolle: Effektuering av statleg vern Den autonome kommunen Effektuerings- kommunen
    • Kan det vere eit både og? • Kan ein både ha ein statleg vernepolitikk og eit lokalt handlingsrom? – Eit pluss-sum spill, og ikkje nødvendigvis eit null-sum spill ! • Ja, men det er avhengig av: – Korleis det lokale handlingsrommet vert nytta – Korleis ein kombinerar vernepolitikk og anna politikk – Korleis samhandlinga mellom kommune og stat vert organisert • Aurland/Nærøyfjorden: verneplanprosess • midt på 1990-talet • Kommunal handlingsplan for naturforvaltning: – Revurdering av ”vårt forhold til staten”. – Aurland Naturverkstad foreslege oppretta: • kompetanseorganisasjon for landskapsforvaltning
    • Nyskaping lokalt og i statleg politikk • Aurland har utvikla sin • Endringar i statleg politikk: kapasitet og kompetanse på 1. Riksantikvaren: VSP Kulturminne forvaltning og verdiskaping 2. Innovasjon Norge: basert på natur- og Geoturismeprosjekt kulturarven: 3. KRD: Småsamfunnsatsinga – Aurland Natur- og Kulturarv 4. Dir. Naturforvaltning: VSP oppretta i år 2000 Naturarven – Mange studiebesøk til 5. Tilskot til jordbruket i kontinentet Verdsarvområda – Nærøyfjorden Verdsarvpark i 2008 – Aurland Næringshage: småskala • Meir enn naturvernlov og næring verneforskrift • Har dermed styrka det lokale handlingsrommet: – Vi har gått frå konflikt til partnarskap!
    • Heilskapleg vern og lokalt handlingsrom Nyskapings- Den autonome kommunen kommunen Effektuerings- kommunen
    • Regionalparkmodell • Ein partnarskapsavtale mellom kommunar, bedrifter, organisasjonar, fylke og stat etter modell frå dei franske regionalparkane: – Eit definert område/landskap – Eit avtale dokument (Charter) som viser kvalitetsprofilen – Tematiske lokale satsingar: • Næringsutvikling basert på natur og kulturarven • Nettverk og identitetsbyggande tiltak • Profilering innad og utad • Føremål: Forplikte staten saman med kommune, fylkeskommune og lokalt/regionalt næringsliv og friviljug sektor
    • Forvaltningsmodellar • Dei store historiske liner i forvaltninga av areal: • 1. Lokal forvaltning • 2. Statleg naturvern periode frå 1962 • 3. I løpet av 1990-talet: erkjenning av at: – ”Staten klarer ikkje dette aleine – staten er avhengig av både andre statlege organ, kommunar og andre lokale for å sikre verneverdiane” • ”Ein av dei største nyskapingane i styring av verna område er erkjenninga av sosiale aktørar si rolle, verdifulle kapasitet og relative fordel i forhold til statlege styresmakter” ( A. Kothari, medlem i World Commission on Protected Areas) • Samarbeidsforvaltning definert som: ”…..offentleg oppretta verneområdar kor avgjerdsmynde er delt mellom statlege aktørar og andre partnarar, inkludert urbefolkning og lokalsamfunn, og/eller NGO og individuelle og privat sektor organisasjonar” (Boka Managing Protected Areas)
    • Forvaltningsmodeller og underkategorier
    • Eksempel: Cairngorms National Park, Skottland • Ligg i norduastre Skottland - etablert 2003 Største nasjonalparken i GB, 3.800 km2 (litt • større enn den største nasjonalparken vår, Hardangervidda) • Inneheld landsby (Aviemore, 2.400 innb.) og næringsverksemd (landbruk, turisme) Nasjonalpark styret: 10 nasjonale medlemmer 10 medlemmer foreslått av lokale styresmakter 5 valgte medlemmer av stemmeberettiget lokalt
    • Verneplanprosessen i Breheimen • Korleis har dialogen bidrege til å skape løysingar? • God dialog og prosess bidrege til: – Informasjon og kunnskap om lokale forhold avgjerande for å utforme verneplanen – Handlingsrom for tilpassing av vernet til lokale behov og interesser • Resultatet av prosessen, verneplanen, gir dykk ein god posisjon ifht. DN/MD
    • Kjenneteikn ved samarbeidsforvaltning • Deltakarane med ulik kompetanse, perspektiv og interesser der alle har ei rolle • Deler visse interesser/mål og strategiar • Sosialt engasjement, møteplassar og eksperimentering kor sosial læring og endring går føre seg – ikkje statisk • Organisering har til oppgåve å sørgje for at mangfaldet og ulikskapen vert ein styrke, og • Avgjersle vert teken ut frå ein dialog/samtale, men likevel på ein regelstyrt måte (gjennomsiktleg demokratisk)
    • Møte og kommunikasjonsform Fritt etter: S. Bryn, Nansenskolen
    • Andre røynsler • Skjåk bygdealmenning • Lokal forvaltning av Reinheimen • Lom og Luster sin forvaltning av fjella før vern • Kommunane sin forvaltning av mindre verneområde • Statleg forvaltning med lokal deltaking i Jostedalsbreen og Jotunheimen
    • Drøft meir enn forvaltningsmodell 1. Tilpassing/tilrettelegging av anna statleg politikk for å stimulere til lokal bruk av områda 2. Lokal mobilisering, kompetanseutvikling og kapasitet for ivaretaking av natur- og kulturverdiane 3. Forvaltningsmodell: – korleis skape heilskapleg forvaltning – korleis unngå sårbare små kompetansemiljø? – korleis stimulere til lokalt eigarskap, deltaking og lokalt handlingsrom • Forslag til strategi: – Synleggjere kompetanse, erfaring og praksis som ledd i ei kvalifisering til lokal forvaltning – Eitt forslag til forvaltningsmodell vil gjere det vanskeleg for DN/MD å gå imot dette – kan regionalparkmodellen gi bidrag? – Kommunar kan invitere med staten og evt. fylke i lokal forvaltning?