Klimautfordringer – lokalt
 klimatilpassingsprosjekt i Flora
            kommune
Presentasjon under Direktoratet for samfu...
Disposisjon
• Om Vestlandsforsking og våre
  klimaprosjekt
• Om Floraprosjektet
  – Metode
  – Resultat så langt
  – Vidar...
Vestlandsforsking og klimaprosjekt
• Vestlandsforsking
   – Éin av 13 regionale forskingsstiftingar i Norge
   – 25 forska...
Tre perspektiv på klimasårbarheit

      Endringar ii          Endringar ii      Endringar ii
      Endringar             ...
Usikkerhet i nedskalering av
      klimamodellane


                                          Lokale
                     ...
Metode i Flora prosjektet
•   Nedskalering av nasjonale data viktig
    inspirasjonskjelde – men avgjerande å
    lage gen...
Nedskalering av globale klimamodellar

•   Havnivåstiging (10 cm
    auke)
•   Auke i haust- og
    vinternedbøren,
    tø...
Samarbeid med skulane
Ungdomsskulane i Flora
•   Kartlegging av klimarelaterte
    hendingar
•   Opplevde klimaendringar (...
Haldningar til klimasårbarheit
•              Spørjeundersøking blant
               bedriftsleiarar i Flora gjennomført a...
Val av sårbarheitstema


                     Fiskeoppdrett
   Kartlegging i
    samarbeid
   med skulane
                ...
Tema 3: SAMFERDSLE

• Kritisk infrastruktur vi har
  studert:
   – Vegtransport
   – Sjøtransport
   – Kraftforsyning


• ...
Vegtransport

•   Vegar meir utsette for skred
    og steinsprang
•   Nedbørsflaum i bekker
    vaskar ut vegen og legg at...
Vedlikehald av vegar

•   Meir vatn på vegane gir større
    vedlikehaldsbehov (særlig på
    kommunale grusvegar)
•   Auk...
Sårbare punkt på vegnettet
Sjøtransport
•   Vanskar med å legge til kai pga
    høg vasstand og vind
•   Kaianlegg ikkje tilpassa
    havnivåauke
•  ...
Farleier i Florabassenget
                  Fanøy – Kjetangen:
                  Sørlig storm, straum




                ...
Klima og beredskap: fire formar for
klimautfordringar
                       Direkte                      Indirekte

 Utsl...
Nye utfordringar for beredskapen
Nye utfordringar: oppsummering
• Nye formar for naturskade
   –   Endra frekvens
   –   Endra styrke
   –   Nye lokaliteta...
Takk for merksemda!
     Carlo Aall
 caa@vestforsk.no
 www.vestforsk.no
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune

769 views
715 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
769
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
12
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune

  1. 1. Klimautfordringer – lokalt klimatilpassingsprosjekt i Flora kommune Presentasjon under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) si fagsamling for fylkesberedskapssjefar Fretheim hotell, Flåm, 7. juni 2007 Carlo Aall, Vestlandsforsking
  2. 2. Disposisjon • Om Vestlandsforsking og våre klimaprosjekt • Om Floraprosjektet – Metode – Resultat så langt – Vidare arbeid • Nokre avsluttande tankar omkring klima og beredskap
  3. 3. Vestlandsforsking og klimaprosjekt • Vestlandsforsking – Éin av 13 regionale forskingsstiftingar i Norge – 25 forskarar fordelt på to grupper: IT og miljø – 85 prosent av inntektene våre frå marknaden • Klimaprosjekt – CIVILCLIM: Beredskap og klimasårbarheit. 4 år. Norges forskningsråd. – NorAdapt: Lokal klimapolitikk. 4 år. Samarbeid med Met.no og CICERO. Norges forskningsråd. – NorACIA: Klimaendringar i norsk Arktis: Effektar og tilpasing – analyse av Målselv kommune. 2 år. Miljøverndepartementet. – Nettbasert klimarettleiar for kommunar om korleis gjøre bustader meir klimarobuste. 1 år. Husbanken. – Sparebanken Sogn og Fjordane som ”klimabank”. 3 år. – Flora prosjektet. 2 år. Skal hjelpe kommunen i å lage klima-ROS. Flora kommune, DSB, Miljøverndepartementet.
  4. 4. Tre perspektiv på klimasårbarheit Endringar ii Endringar ii Endringar ii Endringar Endringar Endringar naturen samfunnet institusjoner naturen samfunnet institusjoner Naturleg Samfunnsøk. Institusjonell sårbarheit sårbarheit sårbarheit Lokalsamfunn Lokalsamfunn Samla lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit
  5. 5. Usikkerhet i nedskalering av klimamodellane Lokale Lokale Grad av lokal detaljering vurderinger vurderinger Globale Globale modeller modeller Dataoppløsning i de Grad av usikkerhet globale klimamodellene!
  6. 6. Metode i Flora prosjektet • Nedskalering av nasjonale data viktig inspirasjonskjelde – men avgjerande å lage genuine lokale analysar • Skolebistand i kartlegging – Ungdomsskole: intervjue foreldre/besteforeldre om klimahendingar – VGS: intervjue næringslivet om kunnskap og interesse for klimaendringar • Sektorvise møte om: – Fiskeoppdrett – Vegtranstransport – Sjøtransport – Husbygging • Rapportering • Vidareføring – ROS-analyse – Arealplanlegging – Næringspolitikk – Undervisning – Plan for utsleppsreduksjonar
  7. 7. Nedskalering av globale klimamodellar • Havnivåstiging (10 cm auke) • Auke i haust- og vinternedbøren, tørrare om sommaren • Hyppigare tilfelle av Tal fleire dagar ekstremnedbør per år med 20/30 mm nedbør/døgn • Normal årsmiddel- temperatur vil auke 2,0-2,8˚C mot slutten av hundreåret, mest i indre strøk Auke i tal dagar per år med 20 mm nedbør/døgn (til venstre) og 30 mm • Vesentlig mindre snø nedbør/øgn (til høgre) frå 1961-1990 til 2071-2100. Kombinerte resultat for MPI B2 og Hadley B2 scenario (RegClim).
  8. 8. Samarbeid med skulane Ungdomsskulane i Flora • Kartlegging av klimarelaterte hendingar • Opplevde klimaendringar (eks. tal dagar med skiføre) siste generasjon • Måle bevisstheitsnivået hos folk flest • For svak oppfølging, tynt materiale Flora vidaregåande skule • Spørjeundersøking blant 29 bedriftsleiarar i Flora • Avgrensa materiale, men interessante funn • Innspel til val av sårbarheitstema
  9. 9. Haldningar til klimasårbarheit • Spørjeundersøking blant bedriftsleiarar i Flora gjennomført av Nei elevar ved Flora vidaregåande skule 17 % • 31 verksemder kontakta, svarprosent 94 Ja • Viser stor merksemd om 83 % klimaspørsmål ”Er verksemda opptatt av effektane quot;Er det ei eller fleire næringar i Flora du meiner er av klimaendringar?” meir sårbar for klimaendringar enn andre?quot; (N=29) 12 10 Veit ikkje 7% Nei 8 Tal svar 3% 6 4 2 0 Ja ri uk gg g tt rå e st rin e m by 90 % br le dr du ris ik an nd pp se rs in Tu g/ La ei eo ke Fo R yg fis sk ”Trur du verksemda kan bli påverka B Fi e/ sk Fi av klimaendringar i framtida?”
  10. 10. Val av sårbarheitstema Fiskeoppdrett Kartlegging i samarbeid med skulane Bygg / anlegg Dialog med kommune- Samferdsle administrasjon
  11. 11. Tema 3: SAMFERDSLE • Kritisk infrastruktur vi har studert: – Vegtransport – Sjøtransport – Kraftforsyning • Vi har ikkje sett på: – Telekommunikasjon / breiband – Luftfart Skule Jacobsen, Kolo Veidekke – Kraftproduksjon Fv 543 desember 2004
  12. 12. Vegtransport • Vegar meir utsette for skred og steinsprang • Nedbørsflaum i bekker vaskar ut vegen og legg att stein og jord • Større problem med is / underkjølt regn i delar av kommunen • Større problem med kastevindar på utsette Skule Jacobsen, Kolo Veidekke vegstrekningar og bruer? • Flora også sårbar for Rv 614 ved Eikeland, august 2006 stenging på vegar utanom kommunen
  13. 13. Vedlikehald av vegar • Meir vatn på vegane gir større vedlikehaldsbehov (særlig på kommunale grusvegar) • Auka gjengroing av nitrogenrike grøfter gir dreneringsproblem • Meir ustabilt vêr og usikre vêrprognosar skapar vanskar for vedlikehaldsmannskapet www.veidekke.no • Vegar nær flomålet meir Skule Jacobsen, Kolo Veidekke utsett for bølgjer og utvasking
  14. 14. Sårbare punkt på vegnettet
  15. 15. Sjøtransport • Vanskar med å legge til kai pga høg vasstand og vind • Kaianlegg ikkje tilpassa havnivåauke • Dårlig passasjerkomfort (sjøsjuke og redsle) i grov sjø • Vanskelegare passasjertransport pga havbåre og straumsjø, www.fjord1.no påverkar ruteval • Større og krappare bølgjer ved mindre tareskog • Meir rekved i sjøen pga ekstremnedbør: Fare for båttrafikken • Merking av farleia større utfordring ved meir vind og høg sjø
  16. 16. Farleier i Florabassenget Fanøy – Kjetangen: Sørlig storm, straum Nærøy: For låg kai (skal hevast) Rognaldsvåg: Nordvest storm Askrova: Bølgjer ved kai
  17. 17. Klima og beredskap: fire formar for klimautfordringar Direkte Indirekte Utslepps- Tradisjonell ”FIVH-varianten” av reduksjon klimapolitikk: klimapolitikken: Korleis redusere utslepp Korleis endre forbruk for frå produksjon av varer (dermed) å redusere og tenester? klimautslepp? Tilpassing Tradisjonell ”Pentagon-varianten” til klima- klimatilpassing: av klimatilpassing: endringar Korleis tilpasse Korleis tilpasse infrastruktur infrastruktur og næringsliv og næringsliv til til klimaendringar lokalt? klimaendringar utanfor landegrensene?
  18. 18. Nye utfordringar for beredskapen
  19. 19. Nye utfordringar: oppsummering • Nye formar for naturskade – Endra frekvens – Endra styrke – Nye lokalitetar – Nye mekanismar • Nye arbeidsoppgåver – Endå sterkare vekt på sivil beredskap – Endå viktigare å samarbeide med kommunane – Auka vekt på førebygging (reduksjon av klimagassutslepp også ei beredskapsoppgåve?) • Endring i klima eller endring i samfunnet – kva er den største utfordringa?
  20. 20. Takk for merksemda! Carlo Aall caa@vestforsk.no www.vestforsk.no

×