Kyrre Groven, Vestlandsforsking Foto: Oddleiv Apneseth Klimaendringar og naturskade – kommunane sitt ansvar Seminar på Kom...
Disposisjon <ul><li>Bakgrunn og sentrale begrep </li></ul><ul><li>Kommunane sitt ansvar for forebygging og sikring </li></...
1. BAKGRUNN OG SENTRALE BEGREP
Prosjektbakgrunn <ul><li>” Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak...
Framlegg til modell: Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit Endringar i institusjonar Naturli...
2. KOMMUNANE SITT ANSVAR FOR FOREBYGGING OG SIKRING
Oversikt <ul><li>Forebygging og sikring: Om lovverket og ansvaret til kommunen </li></ul><ul><li>Beredskapsplanlegging  </...
Forebygging og sikring (1) <ul><li>Kommunen kan styre arealdisponeringa i tre stadium i planlegginga: </li></ul><ul><ul><l...
Forebygging og sikring (2) <ul><li>Pbl §25-5: Fareområde </li></ul><ul><ul><li>I reguleringsplanen skal det ”i nødvendig u...
Forebygging og sikring (3) <ul><li>Lov om sikring mot og erstatning for naturskader   Naturskadeloven   </li></ul><ul><ul>...
Forebygging og sikring (4) <ul><li>Økonomisk ansvar ved mangelfull planprosess </li></ul><ul><ul><li>Rundskriv T-5/97 Area...
Beredskapsplanlegging <ul><li>Beredskapsomsyn skal innarbeidast i arealplanlegging (Pbl § 68), gjennom Risiko- og sårbarhe...
Risiko- og sårbarheitsanalysar
DSB kommuneundersøking <ul><li>1 av 3 kommunar ikke gjennomført ROS analyse (av noko slag) dei fire siste åra </li></ul><u...
Sivil beredskap <ul><li>Kommunane er grunnstammen i det sivile beredskapssystemet </li></ul><ul><li>Mange kommunar har utd...
Erstatning <ul><li>To erstatningsordningar </li></ul><ul><li>Erstatningsbeløp </li></ul><ul><li>Regress </li></ul><ul><li>...
To erstatningsordningar <ul><li>Naturskadeforsikring </li></ul><ul><ul><li>Naturskadeforsikringsloven </li></ul></ul><ul><...
Utbetalingar frå Norsk Naturskadepool 1994-2006
Utbetalingar frå Statens naturskadefond 1980-2006
Tilbakeslag i kommunalt avløpsnett <ul><li>Konflikt om ansvar for flaumskadar ved tilbakeslag knytt til ekstremnedbør </li...
Dom: If skadeforsikring mot Stavanger kommune <ul><li>Tilbakeslagsskade 29. juni 2003 </li></ul><ul><li>If skadeforsikring...
Lovendringar i vente? <ul><li>Plan- og bygningsloven </li></ul><ul><li>Naturskadeloven </li></ul>
Ny plan- og bygningslov <ul><li>Framlegg har vore ”undervegs” lenge, kan vi tru på Stortingsvedtak i 2008? </li></ul><ul><...
Ny naturskadelov <ul><li>Statens landbruksforvaltning: Utgreiing, vurderer heile ordninga, også erstatningsdelen </li></ul...
KLIMAENDRINGAR - konsekvensar for naturlig sårbarheit
Naturlig sårbarheit <ul><li>Sårbarheit overfor naturlige prosessar som er gjenstand for påverknad frå klimaendringar </li>...
Nedbør <ul><li>Nedbør, særlig intense nedbørepisodar, viktig utløysande årsak til mange typar naturskade </li></ul><ul><li...
Storm <ul><li>Større uvisse for vind enn for andre klimaparametrar; ulike modellar gir ulike svar </li></ul><ul><li>Leckeb...
Stormflo <ul><li>Reknestykke basert på Drange mfl, Cicerone nr.2/2007: </li></ul><ul><li>Havnivåauke langs norskekysten 90...
Landheving 2000-2100 <ul><li>Kirkenes:  30 cm </li></ul><ul><li>Tromsø:  27 cm </li></ul><ul><li>Bodø: 36 cm </li></ul><ul...
Jord- og leirskred <ul><li>Heile landet vil oppleve fleir enkeltdøgn med intens nedbør og dermed fleir jord- og leirskred....
Steinskred <ul><li>Fleire enkeltdøgn med kraftig nedbør vil auke frekvensen av steinsprang – mest uttalt langs kysten </li...
Snøskred <ul><li>Hyppigare snøskred på kysten av Nord-Norge, Sørlandet og indre delar av Sør-Norge pga auka vindtransport ...
Flaum <ul><li>Vårflaumen redusert pga fleir  mildvêrsperiodar om vinteren </li></ul><ul><li>Seine haustflaumar og mindre v...
SAMFUNNSENDRINGAR - konsekvensar for  samfunnsøkonomisk sårbarheit
Samfunnsøkonomisk sårbarheit <ul><li>Eigenskapar ved lokalsamfunnet som påverkar kor sårbart det er overfor klimaendringar...
To scenarietilnærminger Samfunn Klima-prosesser nå framtiden Klima-prosesser Samfunn I) naturfagscenario Klima-sårbarhet K...
Eksempel på samfunnsendringar som kan påverke sårbarheit for naturskade <ul><li>Meir sårbare strukturar </li></ul><ul><li>...
ENDRING AV INSTITUSJONAR - konsekvensar for  institusjonell sårbarheit
Institusjonell sårbarheit <ul><li>Kva kapasitet har kommunen til å handtere klimautfordringane? </li></ul><ul><ul><li>Kunn...
Deregulering av el-forsyninga <ul><li>Frå 1980-talet:  New Public Management  med deregulering og konkurranse-utsetting </...
Avvikling av kommunal bygningskontroll <ul><li>Byggesaksreformen 1997 erstatta off. bygningskontroll med systemrevisjon </...
Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit <ul><li>Naturlig sårbarheit </li></ul><ul><ul><li>Meir slagregn  </li></ul>...
KORLEIS PLANLEGGE for å unngå naturskade i framtida?
Den oppdelte klimapolitikken Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer? Hvordan tilpasse seg til lokale ...
Utsleppsreduksjon og klimatilpassing: to sider av same sak? Kjelde: DSB Reduksjon av klimagassutslepp Tilpassing til klima...
Kva kan kommunen gjere? <ul><li>Start med analysen </li></ul><ul><ul><li>Lokal klimasårbarheit </li></ul></ul><ul><ul><li>...
Det ”lokale” som inngang til å handtere uvisse <ul><li>Tolke  nasjonale/globale data i ein lokal kontekst </li></ul><ul><l...
Bør kommunane arbeide med klimatilpassing? Kilde: DSBs ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 71 %
ETISKE PERSPEKTIV
IPCC 2007: Kva effektar får klimaendringane? Frå www.sft.no <ul><li>Press mot sårbare økosystem og artar, særleg i polare ...
IPCC (2007) 4.AR-WGII
Kjelde: IPCC
Kor stort er ”det norske utsleppet”? <ul><li>Ordet “forbruk” nemnt éin gong i samandraget til klimameldinga:  ”Særskilte t...
Kontaktinformasjon: Kyrre Groven Tel  direkte : 57 67 61 52 Mobil: 991 27 344 E-post: kyrre.groven@vestforsk.no Vestlandsf...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)

844 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
844
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
20
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • forside
  • Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)

    1. 1. Kyrre Groven, Vestlandsforsking Foto: Oddleiv Apneseth Klimaendringar og naturskade – kommunane sitt ansvar Seminar på Kommuneplan-konferansen 2008, Røros 11.02.08
    2. 2. Disposisjon <ul><li>Bakgrunn og sentrale begrep </li></ul><ul><li>Kommunane sitt ansvar for forebygging og sikring </li></ul><ul><li>Konsekvensar av klimaendringar </li></ul><ul><li>Konsekvensar av samfunnsendringar </li></ul><ul><li>Konsekvensar av institusjonelle endringar </li></ul><ul><li>Korleis planlegge for å unngå naturskade i framtida? </li></ul><ul><li>Etiske perspektiv </li></ul>
    3. 3. 1. BAKGRUNN OG SENTRALE BEGREP
    4. 4. Prosjektbakgrunn <ul><li>” Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid” </li></ul><ul><li>Prosjekt 2007-08 finansiert av KS FoU, går til april 2008. Samarbeid mellom Vestlandsforsking, Østlandsforskning, NGI og Universitetet i Stavanger http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=6&articleid=2077 </li></ul><ul><li>” Rettleiar for kommunal tilrettelegging av klimarobust bustadbygging” </li></ul><ul><li>Prosjekt 2007-08 finansiert av Husbanken, går til desember 2008. http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=10&articleid=2134 </li></ul>
    5. 5. Framlegg til modell: Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit Endringar i institusjonar Naturlig sårbarheit Samfunnsøk. sårbarheit Institusjonell sårbarheit Endringar i samfunnet Endringar i naturen Endringar i klimaet
    6. 6. 2. KOMMUNANE SITT ANSVAR FOR FOREBYGGING OG SIKRING
    7. 7. Oversikt <ul><li>Forebygging og sikring: Om lovverket og ansvaret til kommunen </li></ul><ul><li>Beredskapsplanlegging </li></ul><ul><li>Erstatning </li></ul><ul><li>Regress-saker </li></ul>
    8. 8. Forebygging og sikring (1) <ul><li>Kommunen kan styre arealdisponeringa i tre stadium i planlegginga: </li></ul><ul><ul><li>Arealdelen av kommuneplanen </li></ul></ul><ul><ul><li>Reguleringsplan og/eller utbyggingsplan (bebyggelsesplan) </li></ul></ul><ul><ul><li>Ved søknad om byggeløyve </li></ul></ul>
    9. 9. Forebygging og sikring (2) <ul><li>Pbl §25-5: Fareområde </li></ul><ul><ul><li>I reguleringsplanen skal det ”i nødvendig utstrekning” settast av fareområde der det ikkje er lov å bygge, evt berre på nærare vilkår </li></ul></ul><ul><ul><li>Bakken og Steen (2001): I følgje naturskadeloven §20 har kommunen plikt til å regulere område som fareområde </li></ul></ul><ul><li>Pbl §68: Omsyn til naturskade i byggesakshandtering </li></ul><ul><ul><li>Grunn kan berre delast eller byggast på ”dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følgje av natur- eller miljøforhold.” </li></ul></ul><ul><ul><li>Ot.prp.57 (1985-86) avviser krav om absolutt sikkerheit, men det må ikkje byggast der det er markert risiko for at fare kan oppstå. </li></ul></ul>
    10. 10. Forebygging og sikring (3) <ul><li>Lov om sikring mot og erstatning for naturskader Naturskadeloven </li></ul><ul><ul><li>§20 (1994): Kommunane har hovudansvaret for sikring mot naturskadar </li></ul></ul><ul><ul><li>§24: Kommunen har i utgangspunktet ansvar for å dekke utgiftene for sikringstiltak, men kan krevje refusjon frå eigar/festar av berørt eigedom (lite nytta) </li></ul></ul><ul><li>Kan søke om støtte (NVE, Naturskadefondet), men ingen har ansvar for å støtte kommunane økonomisk </li></ul><ul><li>Kommunen har ansvar for å gjere risikovurderingar basert på ekspertuttale </li></ul><ul><li>Aktivitetsplikt i byggesaker ved kunnskap om fare (pbl §68) </li></ul><ul><ul><li>Kommunen skal avslå søknad og påby sikringstiltak </li></ul></ul><ul><ul><li>Søkar sitt ansvar å dokumentere at det ikkje er fare + sikre området </li></ul></ul>
    11. 11. Forebygging og sikring (4) <ul><li>Økonomisk ansvar ved mangelfull planprosess </li></ul><ul><ul><li>Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder (MD): </li></ul></ul><ul><ul><li>” Kommunen vil antakelig ikkje kunne holdes erstatningsansvarlig for å ha unnlatt å foreta nærmere undersøkelser dersom det på det aktuelle vurderingstidspunktet ikkje forelå noen grunn til mistanke om en potensiell fare.” </li></ul></ul><ul><ul><li>Domstolane som vurderer tvilstilfella. Ei rekke regress-saker </li></ul></ul>
    12. 12. Beredskapsplanlegging <ul><li>Beredskapsomsyn skal innarbeidast i arealplanlegging (Pbl § 68), gjennom Risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) og kriseplanlegging </li></ul><ul><li>Krav til ROS vil truleg kome på området ”samfunnstryggleik knytt til arealbruk” </li></ul>
    13. 13. Risiko- og sårbarheitsanalysar
    14. 14. DSB kommuneundersøking <ul><li>1 av 3 kommunar ikke gjennomført ROS analyse (av noko slag) dei fire siste åra </li></ul><ul><li>3 av 4 kommuner mangler ROS-analysar knytt til arealbruk </li></ul>
    15. 15. Sivil beredskap <ul><li>Kommunane er grunnstammen i det sivile beredskapssystemet </li></ul><ul><li>Mange kommunar har utdaterte beredskapsplanar og plan for kriseleiing </li></ul><ul><li>Ofte dårlege informasjons-strategiar </li></ul>
    16. 16. Erstatning <ul><li>To erstatningsordningar </li></ul><ul><li>Erstatningsbeløp </li></ul><ul><li>Regress </li></ul><ul><li>Rettspraksis </li></ul>
    17. 17. To erstatningsordningar <ul><li>Naturskadeforsikring </li></ul><ul><ul><li>Naturskadeforsikringsloven </li></ul></ul><ul><ul><li>Norsk Naturskadepool – alle forsikringsselskap </li></ul></ul><ul><ul><li>Naturskadeforsikring del av lovpålagt brannforsikring </li></ul></ul><ul><ul><li>Øvre grense per naturkatastrofe på 12,5 mrd. kr </li></ul></ul><ul><li>Naturskadeerstatning </li></ul><ul><ul><li>Naturskadeloven </li></ul></ul><ul><ul><li>Statens naturskadefond / SLF </li></ul></ul><ul><ul><li>Der kommersielle forsikringsselskap ikkje tilbyr forsikring </li></ul></ul><ul><ul><li>Inga øvre grense </li></ul></ul>
    18. 18. Utbetalingar frå Norsk Naturskadepool 1994-2006
    19. 19. Utbetalingar frå Statens naturskadefond 1980-2006
    20. 20. Tilbakeslag i kommunalt avløpsnett <ul><li>Konflikt om ansvar for flaumskadar ved tilbakeslag knytt til ekstremnedbør </li></ul><ul><li>2007: >2 mrd kr forsikringsutbetalingar etter vasskade </li></ul><ul><li>Dommar i 2007: Stavanger og Fredrikstad. Force majeure . </li></ul><ul><ul><li>Siger for kommunane </li></ul></ul><ul><ul><li>Gunstige forsikringsordningar for vatn og avløp </li></ul></ul><ul><ul><li>Forsikringsbransjen vil truleg svare med auka eigenandelar på skadeforsikring </li></ul></ul>
    21. 21. Dom: If skadeforsikring mot Stavanger kommune <ul><li>Tilbakeslagsskade 29. juni 2003 </li></ul><ul><li>If skadeforsikring sendte kravet til Stavanger som avviste kravet i sept. 2004 </li></ul><ul><li>If og huseigar reiste sak for Stavanger tingrett jan. 2005, som dømte Stavanger </li></ul><ul><li>Gulating lagmannsrett frifann kommunen i juni 2006 og Høgsterett let denne dommen stå i mars 2007 </li></ul><ul><li>Kommunen set vilkåra for bruk av offentleg avløpsnett </li></ul><ul><li>Guttorm Jakobsen, advokat for kommunen: </li></ul><ul><ul><li>” Dommen betyr at kommunene har mulighet til å si at om det regner mer enn kommunens avløp er konstruert for, så har de ikke ansvar for eventuelle skader” </li></ul></ul><ul><li>Norvar: Dommen er svært viktig for VA-bransjen </li></ul><ul><li>Forsikringsbransjen: Vi få konsekvensar for forsikringspremiane </li></ul>
    22. 22. Lovendringar i vente? <ul><li>Plan- og bygningsloven </li></ul><ul><li>Naturskadeloven </li></ul>
    23. 23. Ny plan- og bygningslov <ul><li>Framlegg har vore ”undervegs” lenge, kan vi tru på Stortingsvedtak i 2008? </li></ul><ul><li>Vesentlege endringar i plansystemet </li></ul><ul><ul><li>Fleire spørsmål enn i dag skal avgjerast og regulerast gjennom kommunale arealplanar </li></ul></ul><ul><li>Hensynssoner </li></ul><ul><ul><li>Vilkår for bruk av areal; hensyn og restriksjoner </li></ul></ul><ul><li>Risiko og sårbarhetsanalysar i arealplanlegginga </li></ul><ul><ul><li>DSB arbeider for lovfesta krav, MEN: </li></ul></ul><ul><ul><li>Knut Storberget mars 2007: Vi skal framleis motivere kommunane til å bruke ROS, men ser ikkje ytterligare lovpålegg til allereie pressa kommunar å vere aktuelt verkemiddel. </li></ul></ul><ul><li>Ressurskrevjande for kommunene? </li></ul>
    24. 24. Ny naturskadelov <ul><li>Statens landbruksforvaltning: Utgreiing, vurderer heile ordninga, også erstatningsdelen </li></ul><ul><li>Kva skal loven dekke? </li></ul><ul><ul><li>Endring i skadetypar? </li></ul></ul><ul><li>Viktige grenseavklaringar </li></ul><ul><ul><li>Blir regulert med tilvising til PBL. Avklaringar i erstatningssystemet. </li></ul></ul>
    25. 25. KLIMAENDRINGAR - konsekvensar for naturlig sårbarheit
    26. 26. Naturlig sårbarheit <ul><li>Sårbarheit overfor naturlige prosessar som er gjenstand for påverknad frå klimaendringar </li></ul><ul><li>Kor sårbar er kommunen for ulike typar naturskade </li></ul><ul><li>Generelt låg naturlig sårbarheit i Norge, men store lokale variasjonar </li></ul>
    27. 27. Nedbør <ul><li>Nedbør, særlig intense nedbørepisodar, viktig utløysande årsak til mange typar naturskade </li></ul><ul><li>RegClim: Svak auke i ekstreme nedbørverdiar til ca 2030 i store delar av landet, kraftigare auke fram til 2050. Størst auke ytre Vestlandet, Sør-Trøndelag og Nordland </li></ul>Endring i tal døgn med nedbør > 20 mm/døgn, scenario for endring fram til perioden 2071-2100 (RegClim)
    28. 28. Storm <ul><li>Større uvisse for vind enn for andre klimaparametrar; ulike modellar gir ulike svar </li></ul><ul><li>Leckebusch et al. 2006: ”Dei aller kraftigaste stormane vil bli hyppigare” </li></ul>Foto: Oddleiv Apneseth
    29. 29. Stormflo <ul><li>Reknestykke basert på Drange mfl, Cicerone nr.2/2007: </li></ul><ul><li>Havnivåauke langs norskekysten 90 cm (65-120 cm) innan 2100 </li></ul><ul><li>- Landheving etter siste istid </li></ul><ul><ul><li>(Indre Oslofjord: 50 cm innan 2100, Sørvestlandskysten: 10 cm) </li></ul></ul><ul><li>+ Høgste observerte stormflo </li></ul><ul><li>+ Endra stormfloklima ca 10 cm </li></ul><ul><li>= Mulig stormflo i 2100 (sjå kart) </li></ul>Mulig stormflo i 2100, cm over sjøkartnull (Drange et al. 2007) Foto: Eivind Hjellum
    30. 30. Landheving 2000-2100 <ul><li>Kirkenes: 30 cm </li></ul><ul><li>Tromsø: 27 cm </li></ul><ul><li>Bodø: 36 cm </li></ul><ul><li>Trondheim: 48 cm </li></ul><ul><li>Kristiansund: 27 cm </li></ul><ul><li>Florø: 20 cm </li></ul><ul><li>Bergen: 17 cm </li></ul><ul><li>Stavanger: 12 cm </li></ul><ul><li>Oslo: 49 cm </li></ul>Ekman og M äkinen (1996)
    31. 31. Jord- og leirskred <ul><li>Heile landet vil oppleve fleir enkeltdøgn med intens nedbør og dermed fleir jord- og leirskred. Mest usikkert for Austlandet </li></ul><ul><li>Jordskred vil auke mest langs kysten frå Vestlandet til Nord-Norge fordi intens nedbør her er viktigaste utløysingsårsak og samtidig vil auke mest </li></ul>Trøgstad 1967. Foto: NGI Foto: BT
    32. 32. Steinskred <ul><li>Fleire enkeltdøgn med kraftig nedbør vil auke frekvensen av steinsprang – mest uttalt langs kysten </li></ul><ul><li>Hyppigare frysepunktspassasjar vinters dag i indre fjordstrøk kan gi fleire steinskred </li></ul>
    33. 33. Snøskred <ul><li>Hyppigare snøskred på kysten av Nord-Norge, Sørlandet og indre delar av Sør-Norge pga auka vindtransport av snø </li></ul><ul><li>Gjengroing kan motverke snøskred </li></ul><ul><li>Meir snø i høgfjellet og mindre snø lenger nede kan gi endra snøskredmønster </li></ul>
    34. 34. Flaum <ul><li>Vårflaumen redusert pga fleir mildvêrsperiodar om vinteren </li></ul><ul><li>Seine haustflaumar og mindre vinterflaumar blir vanligare </li></ul><ul><li>Skadeflaum pga skybrott vanligare om sommaren i indre strøk </li></ul><ul><li>Fleire regnflaumar langs kysten </li></ul><ul><li>Katastrofetapping av bredemte sjøar </li></ul>
    35. 35. SAMFUNNSENDRINGAR - konsekvensar for samfunnsøkonomisk sårbarheit
    36. 36. Samfunnsøkonomisk sårbarheit <ul><li>Eigenskapar ved lokalsamfunnet som påverkar kor sårbart det er overfor klimaendringar </li></ul><ul><li>Samfunnsøkonomisk sårbarheit er generelt undervurdert </li></ul>
    37. 37. To scenarietilnærminger Samfunn Klima-prosesser nå framtiden Klima-prosesser Samfunn I) naturfagscenario Klima-sårbarhet Klima-tilpassing Samfunns-prosesser Samfunns-prosesser II) samfunnsscenario Klima-sårbarhet Klima-tilpassing
    38. 38. Eksempel på samfunnsendringar som kan påverke sårbarheit for naturskade <ul><li>Meir sårbare strukturar </li></ul><ul><li>Plassering av bygnignar og infrastruktur </li></ul><ul><ul><li>Krav om å få bygge nær sjøen eller på utsiktstomter </li></ul></ul><ul><li>Byggkvalitet </li></ul><ul><ul><li>Ferdighus som ikkje er tilpassa lokalt klima </li></ul></ul><ul><li>Mentalitet </li></ul><ul><ul><li>Haldningar til mobilitet – krav til regularitet </li></ul></ul><ul><ul><li>Kø på Gardermoen – vi skal reise med fly </li></ul></ul>
    39. 39. ENDRING AV INSTITUSJONAR - konsekvensar for institusjonell sårbarheit
    40. 40. Institusjonell sårbarheit <ul><li>Kva kapasitet har kommunen til å handtere klimautfordringane? </li></ul><ul><ul><li>Kunnskap, personell </li></ul></ul><ul><ul><li>Planar (ROS) </li></ul></ul><ul><ul><li>Økonomiske ressursar til å gjennomføre tilpassingstiltak </li></ul></ul><ul><li>Norge godt rusta, men hittil har det vore låg institusjonell merksemd om klima </li></ul>Vindsonekart for Fræna kommune
    41. 41. Deregulering av el-forsyninga <ul><li>Frå 1980-talet: New Public Management med deregulering og konkurranse-utsetting </li></ul><ul><li>Eks: Energilova (1990) gav høve til å ta ut eigarutbytte frå nettselskapa. Her har kommunane ei viktig rolle som eigarar </li></ul><ul><li>Har gått ut over vedlikehaldet av el-nettet </li></ul><ul><li>Linebygging og -vedlikehald sett ut til underleverandørar: Avgrensa reparasjonskapasitet ved ein ny “nyttårsorkan” </li></ul>
    42. 42. Avvikling av kommunal bygningskontroll <ul><li>Byggesaksreformen 1997 erstatta off. bygningskontroll med systemrevisjon </li></ul><ul><ul><li>Kontrollere dokumentasjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Tilsyn </li></ul></ul><ul><li>Byggteknisk kompetanse forvitrar </li></ul><ul><li>Mangelfullt vedlikehald av byggesaksarkivet </li></ul>Teikning: Åsmund Åmdal
    43. 43. Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit <ul><li>Naturlig sårbarheit </li></ul><ul><ul><li>Meir slagregn </li></ul></ul><ul><ul><li>Mildt/fuktig klima: auka risiko for rôte </li></ul></ul><ul><ul><li>Høgare stormflo </li></ul></ul><ul><li>Institusjonell sårbarheit </li></ul><ul><ul><li>Svakare bygningskontroll </li></ul></ul><ul><ul><li>Svakare oppfølging av arealplanar </li></ul></ul><ul><ul><li>Dårlegare byggesaksarkiv </li></ul></ul><ul><ul><li>Mindre kunnskap om lokale klimaforhold i byggsektoren </li></ul></ul><ul><li>Samfunnsøkonomisk sårbarheit </li></ul><ul><ul><li>Endra samansetting av bygningsmassen </li></ul></ul><ul><ul><li>Endra lokalisering av bustader </li></ul></ul><ul><ul><li>Asfaltering og avløpsnett gir urban flaum </li></ul></ul>Dei største problema?
    44. 44. KORLEIS PLANLEGGE for å unngå naturskade i framtida?
    45. 45. Den oppdelte klimapolitikken Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer? Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer? ” Beredskaps-Norge” Statlig klimapolitikk Barne- og Likestillingsdep., FIVH, noen foregangskommuner Miljøbevegelsen Ingen? Spredt på en rekke departementer
    46. 46. Utsleppsreduksjon og klimatilpassing: to sider av same sak? Kjelde: DSB Reduksjon av klimagassutslepp Tilpassing til klimaendringar ?
    47. 47. Kva kan kommunen gjere? <ul><li>Start med analysen </li></ul><ul><ul><li>Lokal klimasårbarheit </li></ul></ul><ul><ul><li>Moglege tilpasningsstrategiar </li></ul></ul><ul><ul><li>Lokal dialog med interessegrupper </li></ul></ul><ul><li>Grip fatt i det ”enkle” </li></ul><ul><ul><li>Historiske naturskadetilfelle </li></ul></ul><ul><ul><li>Samfunnsendringar som kan føre til større klimasårbarhet </li></ul></ul><ul><ul><li>Dei minst usikre klimaendringane (nedbør, havnivå) </li></ul></ul><ul><li>Alle dei tre tradisjonelle rollene er relevante for klimatilpassing </li></ul><ul><ul><li>Drift </li></ul></ul><ul><ul><li>Tenesteproduksjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Samfunnsutvikling og arealplanlegging </li></ul></ul>
    48. 48. Det ”lokale” som inngang til å handtere uvisse <ul><li>Tolke nasjonale/globale data i ein lokal kontekst </li></ul><ul><li>Supplere nasjonale/globale data med lokale data </li></ul><ul><li>Få fram nye problemstillingar som innspel til nye kjøringar av nasjonale/globale modellar </li></ul><ul><li>Samspel mellom ovanfrå-og-ned og nedanfrå-og-opp kunnskaps-utvikling kan gjere det enklare å handtere uvissa </li></ul>
    49. 49. Bør kommunane arbeide med klimatilpassing? Kilde: DSBs ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 71 %
    50. 50. ETISKE PERSPEKTIV
    51. 51. IPCC 2007: Kva effektar får klimaendringane? Frå www.sft.no <ul><li>Press mot sårbare økosystem og artar, særleg i polare strøk </li></ul><ul><li>Vass-system vil bryte saman </li></ul><ul><li>Kystsamfunn vert råka av flaum og havnivåstiging </li></ul><ul><li>Jordbruksproduksjonen i Afrika vert hardt råka </li></ul><ul><li>Ventar 30% reduksjon i avlingane i Sentral- og Sør-Asia </li></ul><ul><li>Negative helseeffektar: Feilernæring, infeksjonssjukd., auka dødeligheit knytt til heitebølgjer, flaum og tørke </li></ul>
    52. 52. IPCC (2007) 4.AR-WGII
    53. 53. Kjelde: IPCC
    54. 54. Kor stort er ”det norske utsleppet”? <ul><li>Ordet “forbruk” nemnt éin gong i samandraget til klimameldinga: ”Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene”. </li></ul><ul><li>Utslepp frå norsk produksjon er om lag like stor som utslepp frå norsk forbruk </li></ul><ul><li>10% reduksjon i oljeproduksjonen svarer til 100% reduksjon i dei norske ”Kyoto-utsleppa” </li></ul>Nordmenns forbruk i Norge Nordmenns forbruk i utlandet (sydenturar) ” Kyoto-utslepp” : Produksjon + privatbilisme Utanriksfart + fly i utlandet Oljefondet
    55. 55. Kontaktinformasjon: Kyrre Groven Tel direkte : 57 67 61 52 Mobil: 991 27 344 E-post: kyrre.groven@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 57 67 61 50 Faks: 57 67 61 90 Takk for meg!

    ×