Your SlideShare is downloading. ×
Indikatorutvikling
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Indikatorutvikling

909
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
909
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
7
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Forside 4) Eksempel på et eksisterende bærekraftindikatorsystem i bruk (fra kommunesektoren) ‏ 5) Noen tanker om et slikt system for reiselivet...
  • Historien bak miljø- og bærekrafts indikatorer har utspring i BNP-tankegangen, De lokale indikatorene skal i utgangspunktet brukes i nasjonale sammenhenger. Prøvde å fikse på BNP til omfatte miljø. Komme med alternative grønne supplementer til BNP. Fikse på det, lage et annet alternativ eller supplere det. Bærekraftindikatorene blir neppe i stedet for, men heller i tillegg. BNP-type indikatorer kan td. Inngå som en del av bærekraftsindikatorer. Skeptisk til dette fordi det underkommuniserer behovet for å veie det ene opp mot det andre hensynet Hva slags miljøforståelse har man? Hva er bærekraftig utvikling? Ulike aktører og ulike analyseverktøy har ulike miljøforståelser innebygget. Fex er økologisk fotavtrykk laget for å få fram en rettferdig fordeling mellom sør og nord. Implisitt ligger det en rettferdighetstankegang, som du ’aksepterer’ ved å bruke denne metodikken. bærekraftsystemer; altså ulike sett med indikatorer gir uttrykk for ulike forståelser av innholdet i begrepet bærekraftig utvikling Det som telles blir talt, og det som er talt blir tellende.
  • Velg hvilke saker og spørsmål som bør prioriteres . Kriterier for valg av indikatorer bør være basert på målene for bærekraftighet som aktørene har vært med på å definere. Videre bør man vurdere tilgjengelige datakilder og aktuelle indikatorer. Det er for eksempel viktig å sørge for at data er samlet på en konsekvent og egnet måte, og at data bør også kunne bli anvendt av andre. Vurder prosedyrene for å gjennomføre datainnsamling, overvåking, analyser, evaluering av resultater og hvordan resultatene skal kommuniseres
  • Hvilke forhold ved din bedrift kan være eks på de passe varme indikatorene å si noe om, dvs hva vil være forståelig og samtidig ha en relevans for kundene? Indikatorene må kunne være relevante for temaet som er valgt, samtidig som det må være gjennomførbart å kunne finne og analysere den nødvendige informasjonen. Det kan være utfordrende å finne de rette indikatorene. Noen steder er det ikke mulig å fremskaffe et omfattende sett med indikatorer, og mange indikatorer kan være så komplekse at de er vanskelige å ta i bruk. Passe varme. I stedet for å prøve å finne den perfekte indikatoren, må man i praksis finne den som er mest anvendbar i forhold til situasjonen og målsetningen. Indikatorene bør være enkle og praktiske å bruke. Man bør ikke prøve finne opp hjulet på nytt, men evaluere eksisterende system for å innhente data for å se hvordan de kan bli anvendt. Eksempler Kald: Utslipp av NOx i Sognefjorden Varm: Tannhelse hos barn i Storbritannia Passe varm: Andel fabrikker med CO2-rensing
  • Utfordring: Finne indikatorer som fungerer for måling både på nasjonalt nivå og for bedriftene lokalt
  • Indikatorer bør også kunne beskrive system i stedet for enkeltfaktorer, og kunne fungere som en tidlig advarsel slik at tiltak kan settes inn i tide. Til dette trenger man tverrfaglig informasjon som for eksempel om sammenhengen mellom turisme og miljø, økonomi, økologi og kultur . Det behøves blant annet indikatorer som øker kunnskapen om den komplekse sammenhengen mellom menneskelige og natursystem.
  • Demings sirkel. Må få hjulet til å rulle. Noe må dytte det. Teorien bak dette: Det er en del eksterne push-faktorer som må være på plass, og det er noen interne suksessfaktorer som må være på plass for at det skal gi mening å basere styring på slike modeller. Som oftest ligger en slik tankegang til grunn for bruk av indikatorer OBS DEMINGS SIRKEL ER HENTET FRA TEORI OM KVALITETSSIKRING UTVIKLET AV JAPANSKE, AMERIKANSKE OG NORSKE ORGANSIASJONSTEORETIKERE. DETTE ER DEN MEST RENDYRKEDE FORMEN FOR RASJONELL ORGANISASJONSTEORI, OG BLIR OFTE (MED RETTE) ANKLAGET FOR Å VÆRE NAIV – VIRKELIGHETEN ER IKKE SLIK! PÅ DEN ANDRE SIDEN – DEN GIR EN RYDDIG MODELL SOM DET ER LETT Å FORHOLDE SEG TIL OG SOM, OM IKKE ANNET, KAN STRUKTURERE DEBATTER. OMKRING ORGANISASJONSUTVIKLING. KVALITETSSIKRING – OG INDIKATORER – BLE FØRST TATT I BRUK I EN SYSTEMAISK FORSTAND I AMERIKANSK VÅPENPRODUKSJON UNDER DEN 2. VERDENSKRIG SOM ET VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE FEILPROSENT PÅ VÅPEN OG AMUNISJON.
  • Letter arbeidet hvis man har et godt styringssystem. Oversikt over bedriften er alltid et pluss eksempel på et indikatorsystem der vi har avklart Formål: Miljøstyringssystem for kommunene bruk: For at man skal kunne få lov til å referere til bærekraftsindikatorene/bærekraften i bedriften, må man minst oppfylle 3 krav, og helst noen underkrav Basismodulene er et minstekrav for å ”sertifiseres” Påbyggingsmodulene er steg nr 2 Hvis man fex bare har en miljøplan eller en form for grønn opplæring er det ikke i seg selv nok til å være bærekraftig. Det er ”green washing”. 3) hvem som eier systemet: KS ‏
  • Skal de bare vises fram, eller skal de brukes til å styre etter og å gjøre beslutninger etter dem. I 9 av 10 tilfeller gjelder det første. Dersom det og skal gjelde i beslutninger, er analysetypene (i matrisen) viktige. Formålet med indikatorene og hvilke prosesser skal en putte indikatorene inn i? Legger bærekraftsindikatorene til grunn for styringen, på overordnet nivå (fex på lik linje som økonomi…) ‏ Husk: Klikk oss inn ”bak” bærekraftsprinsippene på IN sine sider. Der ligger det indikatorer. Denne sliden er tatt med for å si at dette også kan være aktuelt for IN og andre politisk styrende organer I kolonnen til venster har vi en rekke handlinger som er ledd i en miljøstyring. Ulike ting som faktisk gjøres av offentlig virksomhet der man kan legge en indikatortankegang til grunn, eller man kan ikke.
  • Ferdig utviklede systemer Finnes elementer
  • OG DETTE ER ALTSÅ MITT PUNKT 5 – JF TILLEGGSFORSLAG PÅ FØRSTE LYSARK. KILDEN FOR DETTE MÅ VI OGSÅ OPPGI – ARENA PROSJEKTET – SAMT GJØRE OPPMERKSOM PÅ AT TEMATIKKEN VI FORESLÅR ER NOE ANNERLEDES ENN DET IN HAR FORESLÅTT (EVT BEGRUNNE HVORFOR) ‏ Man må starte i venstre kolonne, med de temaene som legger til grunn for indikatorene. Nederste tre temaer er litt mer fag, øverste er litt mer politikk. Nederste tre er bærekraft, øverste er geoturismetillegget Eieren av systemet må avgjøre om man skal skille på kjerneindikatorer og supplerende indikatorer For at et indikatorsystem skal funke for en mangeartetgruppe, må man bygge inn at det er stor forskjell på suvenirsjappa på hjørnet og SAS Enten et kjempestort system eller et system som ikke funker for en av de to. Oversetting av undertema til kjerneindikatorer kan være en del prøving og feiling. Noen av våre forslag er kanskje helt feil. På supplerende nivå er det plass til alt som kan være relevant, men det MÅ være relevant for målet det skal være en indikator for.
  • 1) Det å utvikle riktige indikatorer er bare en del av arbeidet, den store utfordringen ligger i å bruke resultatene til bærekraftig utvikling. 2) Det kan for eksempel også være nyttig å samle inn data fra andre modeller og sammenligne indikatorer og prosesser. 5) (Black and Crabtree 2007).White et. al (2006) viser til en inndeling med fem ulike kategorier for rammeverk der indikatorer blir benyttet; i) ytelsesbasert i forhold til samfunn, økonomi og miljø, uten at det er knyttet til spesielle mål, ii) målbasert med indikatorer som relateres til mål om bærekraft iii) sektorielle som er tilpasset et spesielt styringssystem, iv) tematisk basert i forhold til å reagere raskt på aktuelle spørsmål, uten å nødvendigvis ta hensyn til langsiktige effekter og v) kausale rammeverk som tar for seg dagens tilstand, påvirkninger og effekter (White et al. 2006).
  • Siste side av presentasjon - kontaktinfo
  • Transcript

    • 1. 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? INDIKATORUTVIKLING - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking
    • 2. Hva menes med en indikator?
      • Opphavet til ordet “indikator” (indicare fra Latin) betyr å “utpeke eller proklamere” :
        • kommunikasjon
      • I hverdagen sier vi vanligvis “indikerer” og “indikasjon”:
        • forenkling
      • Presentasjon av en indikator (oftest!):
        • kvantifisering
      • Vi bruker (2) og (3) som middel til å nå (1)!
    • 3. Relasjonen mellom indikator og data Grunnlagsdata (feks rapporterte utslipp fra et bestemt hotell) Behandlet data (feks CO 2 -utslipp fra en næring på nasjonal nivå) Indikator (feks nasjonale klimagassutslipp per person) Indeks (feks økologisk fotavtrykk)
    • 4. Hvordan gå frem
      • Kartlegging internt
        • beskrive og definere virksomheten
        • definere den langsiktige visjonen
        • identifisere marked
        • identifisere største verdiene og risiko forbundet med turisme
      • Kartlegging eksternt
        • Samarbeidspartnere i utviklingsprosessen
        • Ev begrensninger i tid, areal og resurser
      • Ansvarlige for innsamling og analyse
    • 5. Hvor skal fokus ligge?
      • Hvilke forhold ved din bedrift ønsker du å skulle si noe om?
    • 6. Tilpassede indikatorer
      • Tilpassende indikatorer er mer egnet enn universelle indikatorer
      • Indikatorene bør inkludere lokal kunnskap og fokusere på problem som aktørene peker på
      • Indikatorer må bli valgt fordi de passer forholdene i miljøet de brukes i, ikke fordi noen andre bruker dem
    • 7. Egenskaper ved indikatorer
      • Indikatorene bør ha et langsiktig fokus
        • vise utviklingstrekk
        • være sammenlignbare over tid eller mellom destinasjoner/ bedrifter
      • Indikatorer bør ta sikte på å øke kunnskapen om bærekraft i forholdet mellom mennesker og natursystem
    • 8. Demings sirkel Eksterne “push”-faktorer Formelt krav om dokumentasjon av stadig forbedring Offentlige reguleringer Økonomiske ressurser (tilskudd ol.) ‏ Krav fra markedet el. Andre ting….? Interne suksessfaktorer Administrativ kapasitet Kompetanse blant ansatte og i ledelsen Økonomiske ressurser Styringsvilje Andre ting…? “ Achilleshelen“ i Demings sirkel Systemet Prosedyrer, forpliktelser og dokumentasjon DE BREDE RAMMENE DE SMALE RAMMENE time performance
    • 9. Styringssystem for bærekraft Tilbygg Grunnmur Årsrapport Innkjøpspolicy Sjekkliste drift Miljøplan Grønn opplæring Grønn drift Analyseverktøy Miljørevisjon Innkjøps- og anbudskriterier
    • 10. Aktuelle bruksområder for bærekraftindikatorer X X X Miljøovervåking X X X Evaluering X X X Konsekvens-vurdering X X Rapportering X X ” Benchmarking” X X X Retningsanalyse Administrativ styring Politisk styring Offentlig informasjon og debatt Analysetyper:
    • 11. Aktuelle bruksområder for bærekraftindikatorer i reiselivsnæringen Analysetyper Analyseformål Informere Styre Retningsanalyse Eks omtale i markedsføring av hvorvidt bedriften utvikler seg i rett retning Eks omtale i årsmelding av hvorvidt bedriften utvikler seg i rett retning «Benchmarking» Eks omtale i markedsføring av bedriftens miljøprestasjoner ifht andre bedrifter Eks omtale i årsmelding av bedriftens miljøprestasjoner ifht andre bedrifter Rapportering Mindre aktuelt Eks som del av lovpålagt Internkontrollsystem, evt hvis bedriften har utslippskonsesjon eller hvis bedriften er miljøsrtifisert Konsekvens-vurdering Eks uttalelser til offentlige myndigheter i utbyggingssaker Eks i forbindelse med egne innkjøp Evaluering Eks vurdering av myndigheters tiltak for å ta vare på reiselivets produksjonsgrunnlag Eks omtale i årsmelding med evaluering av konkrete miljøtiltak Miljøovervåking Eks grunnlag for å føre en dialog med myndighetene om behov for tiltak for å ta vare på reiselivets produksjonsgrunnlag Eks kunnskapsgrunnlag for rapportering, benchmarking og retningsanalyse (se over)
    • 12. Fire mulige områder for måling Samfunn Bedrift Produktkvalitet Kvaliteten på produksjons-grunnlaget Kvaliteten på tjenestene Miljø-konsekvens Miljøbelastningen fra andre aktører Miljøbelastningen fra reiselivet
    • 13. Andel dyrka mark Antall beitedyr per km2 Kulturlandskap Antall biotopvern Antall nystartede aktiviteter som har berørt truede arter negativt Sjeldne naturtyper og arter Antall bosatte plaget av støy fra reiseliv regnet ut ifra støyplageindeks Støy Lokale miljøproblem Utslipp av fosfor og nitrogen fra lokalsamfunnet, ev fordelt på resipient (sjø, ferskvannslokaliteter) ‏ Utslipp av fosfor og nitrogen fra reiselivsbedrifter, ev fordelt på resipient (sjø, ferskvannslokaliteter) ‏ Utslipp til lokale resipienter Avfall Urørt natur Forbruk av varer og tjenester Energiforbruk Transport Suvenirer Byggeskikk Kulturelle aktiviteter Lokal mat Undertema Mengde avfall som går til gjenvinning Mengde avfall per kunde Andel arealvern av totalt areal Biologisk mangfold Kastefrekvens Andel miljøsertifiserte produkter og samarbeidspartnere Andel sparepærer/ Antall dager snøkanon brukt Utslipp av CO 2 -ekvivalenter per kunde (på stedet) ‏ Andel reisende med kollektivtransport Utslipp av CO 2 -ekvivalenter per kunde (til og fra stedet) ‏ Klima og energi Antall lokalt ansatte selgere per kunde Andel lokalt produserte suvenirer Andel hus med torvtak Antall verna bygninger og uteareal Antall besøkende per museum Gjennomsnittlig transportlenge mat Andel lokal mat i servering Lokal egenart og stedsidentitet Eksempel supplerende indikatorer Forslag kjerneindikatorer Bærekrafts-tema
    • 14. Eksempel Status Utvikling ? ?
    • 15. En pågående prosess
      • Indikatorutvikling er en pågående prosess
      • Jevnlig evaluering
        • Relevans for destinasjonens og målgruppens behov
        • Integrering i eksisterende informasjons- og styringssystem
        • Oppdatering i forhold til ny kunnskap underveis
        • Resultatene bør føre til forbedring av styringsprosessen
      • Prosessen rundt indikatorene er viktigere enn formidlingen av dem
    • 16. Hvem skal forvalte systemet?
      • Bedriften selv?
        • Hver bedrift sitt system...
      • Bransjen
        • Hver bransje sitt system...
      • Næringen samlet sett
        • Men reiselivet har flere organisasjoner (NHO reiseliv, Hanen..) ‏
      • Statlige myndigheter
        • Er det en oppgave som hører inn under INs mandat i dag?
      • Markedet
        • Eks ISO, EMAS, Miljøfyrtårn (men de har ikke integrert indikatorer spesifikt for reiselivet i sine systemer) ‏
    • 17.
      • ” Indikatorene er bare et verktøy. Det hjelper ikke å utvikle dem, de må brukes”
      • Høyer, Lafferty (red. ) og Aall 2002
    • 18. Kontaktinformasjon: Frida Ekström & Marte Lange Vik Mobil: 924 357 33/47636552 E-post: fek@vestforsk.no/ [email_address] Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Takk for meg!