TO B I A S  Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv • 1/2011 • kr 80,-Gjennom skolen passerer hele folket i revy
Gjennom skolen passerer hele folket i rev ySkolevesenet berører oss alle. Barn-         samfunnsutviklingen som helhet, og...
InnholdFRA FATTIGSKOLE TIL FOLKESKOLE........................................................................................
Fra fattigskole                    TEKST: Johanne Bergkvist4   TOBIAS 1/2011
Arkitekt Nordans tegning                   av Møllergata skole fra 1858.                   Skolen sto ferdig tre år etter ...
Møllergata skole feirer i år 150   I dag er det å gå på skolen en sentral del     å bestå konfirmasjonen, som ble vedta    ...
mann som tigget i Aker og Christiania.        Deel af Fjerdingen til Hausmandsgaden,       «(...) kand næppe kiende Bogsta...
«Det ubundne Slentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, der først har                             faaet Smag derpaa, a...
En stra eprotokoll fra Møllergata skole gir en dypere innsikt i barnas hverdag enn elevfortegnelsene, og står opp mot fore...
Ny skoleutvidelse. Møllergata skole ble betydelig utvidet tidlig på 1930-tallet, og var blant de mest moderne skoler i lan...
Nytt skolekjøkken i erde etasje på Møllergata skole, 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/010tør det nok være, at man ha...
Skolen hadde nå 48 klasserom, og sko-         sammen med utviklingen mot en felles         og interesser. Eleven som indiv...
Ruseløkka skole under forskaling og oppføring i 1938. Ukjent fotograf. A-20032/Ua/0006/015Et tverrsnitt av OslosskolebyggT...
Flyfotoet av Vahl skole ble tatt i 1952. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Uv/0001/204           Tegningen fra 1894 er ut...
SkolepalassVahl skolePå 1890-tallet fikk byen et stort behov       til e ermiddagsundervisning. Man så at      skoleanlegge...
Tegning fra skolestyrets arkiv.16           TOBIAS 1/2011
PaviljongskoleLambertseter skoleE er krigen og kommunesammenslå-             cetilbud og offentlige tjenester. Arkitektinge...
18   TOBIAS 1/2011
Åpen skoleVestli skoleI det vedta e romprogrammet for Vestli           ut både ved endringer i eldre skolebyggskole het de...
Skolegangen for barn pålandet var ofte så som så tilgodt over midten av forrigeårhundre. Lærerne haddesjelden annen utdann...
Skolestua                                                                                                              på ...
Haugerud skole på Kringsjå ble satt opp i 1860, nedlagt i 1905 og revet i 1974. Dette bildet ble tatt i1938. Fotograf: Fri...
Ulven skole lå på nordsiden av Strømsveien, mellom Ulvenveien og Teisenkrysset. Den ble åpnet i 1861 og lagt ned i 1900. E...
Huseby skole i 1951. Den nye skolen ble bygget tett på den gamle skolestua, som for øvrig fortsatt står der. Fotograf: Vil...
Skoleelever ved Rommen skole i 1896. Rommen skole var i drift i femti år, inntil den ble nedlagt i 1911 og elevene begynte...
Pølsemakerelever med lærer og varebil foran utsalget. Ukjent fotograf, 1923. A-20141/Ua/0002/040                          ...
Autoskolen, 1928. Elever reparer bil. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/018                                  Rørleggereleve...
Å avbilde mennesker i arbeidsprosesser og undervisningssituasjoner var ikke så vanlig på 1920- og 30-tallet. Her ser vi mu...
Hamreprøve i smia, 1926. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0005/005                                             Gullsmedskolen, ...
Først i 1934 kom de første såkalte jentelinjene. Damefrisørfagskolen var først ut, dette bildet ble tatt under et «spesial...
Damefrisøren demonstrerer, 1936. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0011/005                                Teoretisk u...
Mureropplæring på skolebygget i     Elvebakken, 1929. Her tar murerelever     og -lærere en pause i arbeidet. Gamle     Ak...
TOBIAS 1/2011   33
Trappeinteriør på Ila skole, 1916. Fotograf: A. B. Wilse.A-20031/Ua/0004/004    34                TOBIAS 1/2011
SPORetter deg?I skolearkivene nner du spor etter deg og skoledagene dine.Men altfor mye fra Oslo-skolen er kassert. Hullen...
36   TOBIAS 1/2011
Fra noen skoler eksisterer kun enkelte         Spiller det noen rolle?                           Litteratur               ...
38   TOBIAS 1/2011
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)

2,053 views
1,949 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,053
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
9
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)

  1. 1. TO B I A S Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv • 1/2011 • kr 80,-Gjennom skolen passerer hele folket i revy
  2. 2. Gjennom skolen passerer hele folket i rev ySkolevesenet berører oss alle. Barn- samfunnsutviklingen som helhet, og til- ikke passet inn. Hvem var barna som bledommen har imidlertid ikke alltid vært takene har vært te sammenfiltret med henvist til spesialskoler og tvangsskoler?tilbragt ved skolebenken. ideologiske strømninger og myndighe- Dette nummeret av TOBIAS gir Da skolehverdagen gradvis ble tenes ønske om sosial kontroll og utjev- innblikk i Oslo-skolens historie. I Osloinnført på 1700- og 1800-tallet, var sko- ning av sosiale og kulturelle forskjeller. byarkivs magasiner finnes mange kilderletiden kortere, klassene større og fa- Barn med ulik bakgrunn har mø til skolehistorien, og på Oslobilder.nogene færre enn i dag. Mange barn ble hverandre rundt felles læringsmål og ligger flere bilder tilgjengelig.dessuten holdt hjemme fra skolen for å fagplaner. Den lovpålagte skoletiden «Gjennom skolen passerer folket ijobbe eller fordi de ikke hadde klær eller har økt og skolefraværet gå ned. Vekt- revy» sa Johan Brun, leder av Kristianiasko. Forskjellen på byskolen i Kristiania leggingen av et felles skoleløp har visket skoletandkliniker. De e burde avspeileog bygdeskolen i Aker kommune var ut de største forskjellene. Fra myndighe- hva som finnes i arkivene, men det erdessuten stor. tens side har det handlet om nasjonsbyg- likevel ikke alle som kan finne spor et- Skoleutviklingen i Norge har vært ging, og om å påvirke befolkningens ter seg. Mye arkivmateriale fra Oslosen del av et stort folkeopplysnings- holdninger, helse og hygiene. Skole- skoler er kassert og glemt, noe somprosjekt og må ses i lys av sosiale end- bespisning skulle hindre feilernæring svekker den demokratiske re en til å fåringer i samfunnet. Ifølge historiker og ukonsentrerte elever, og opplæring innsyn i dokumenter som gjelder degHans-Jørgen Dokka er skolen bestemt i tannstell skulle ha en oppdragende selv, og som svekker muligheten til åav samfunnet, og samfunnet er bestemt effekt på hele folket. skrive skolehistorien på ny . Om detav skolen til enhver tid. Skolehistorien Alt de e har samtidig gå hånd i finnes dokumentasjon e er deg utgjørog skolebarnet er derfor te kny et til hånd med en utskilling av elever som en forskjell. TOBIAS Redaktør og utforming: TOBIAS er Oslo byarkivs informasjonsblad. Bladet kk Anne Marit Noraker navnet sitt den gang Byarkivet holdt til i det ene Redaksjon: rådhustårnet. Fra gammelt av hadde de ansatte i Johanne Bergkvist Rådhuset brukt «Tobias i tårnet» som en litt eipete Tidsskrift for oslohistorie Mona Bruland betegnelse på arkivaren der oppe. Navnet hadde de Øystein Eike Unn Hovdhaugen fra Torbjørn Egners Kardemommeby. Der Tobias sto UTGIVER: OSLO BYARKIV og speidet og meldte om vær og vind i Besøksadresse: Maridalsveien 3 Abonnement: Kardemommeby, formidlet Byarkivet kunnskap om Postadresse: Kulturetaten, Byarkivet, Kr 160 pr år (2 utgaver) byens og kommunens historie. Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 ISSN 0804-2454 postmottak@kul.oslo.kommune.no Opplag: 1500 Forsidefoto: Elevene ved Vestheim skole på Frogner www.byarkivet.oslo.kommune.no 19. årgang samlet i skolegården, 1893. Fotograf: J. David. www.oslobilder.no Trykkeri: BK gra sk A-40034/Ua/0002/0062 TOBIAS 1/2011
  3. 3. InnholdFRA FATTIGSKOLE TIL FOLKESKOLE....................................................................................................... 4JOHANNE BERGKVIST skriver om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.ET TVERRSNITT AV SKOLEHISTORIEN................................................................................................... 13ØYSTEIN EIKE skriver om skolebygget, arkitektur og skolehistorie.FOLKESKOLEN I AKER ............................................................................................................................... 20LEIF THINGSRUD skriver om skolen på landet.Å LÆRE ET FAG PÅ SKOLEBENKEN ....................................................................................................... 26ANNE MARIT NORAKER presenterer fotomateriale fra Oslo yrkesskole.SPOR ETTER DEG? ...................................................................................................................................... 34ANNE MARIT NORAKER skriver om rettighetsdokumentasjon.TATERN - EN AV MANGE VED GEITMYRA TVANGSSKOLE............................................................. 38KAI-SAMUEL VIGARDT skriver om behandlingen av romanibarna.KLASSEBILDET SOM SOSIALT SPEIL ..................................................................................................... 46ANNE MARIT NORAKER presenterer klassebilder fra århundreskiftet.SKOLEN SOM EKSPERIMENT .................................................................................................................. 54UNN HOVDHAUGEN skriver om Forsøksgym, om idégrunnlaget, tilblivelseshistorien og nedleggelsen.KULTURARV I SKOLESEKKEN .................................................................................................................. 61Om «Jakten på Gjøgleren», et historisk spill om Kristiania i 1923.GJENNOM SKOLEN PASSERER HELE FOLKET I REVY....................................................................... 62KIRSTEN FRØNÆS skriver om skoleverkets opplæring i tannstell og kosthold. TOBIAS 1/2011 3
  4. 4. Fra fattigskole TEKST: Johanne Bergkvist4 TOBIAS 1/2011
  5. 5. Arkitekt Nordans tegning av Møllergata skole fra 1858. Skolen sto ferdig tre år etter som landets første moderne byfolkeskole.e til folkeskole
  6. 6. Møllergata skole feirer i år 150 I dag er det å gå på skolen en sentral del å bestå konfirmasjonen, som ble vedta av det å være barn. Alle landets seks- med en forordning av Christian 6. i 1736.års jubileum. Skolen markerte åringer har fast plass ved skolepulten Konfirmasjonskrav og skolelovgivningved åpningen i 1861 en og antall år på skolen har økt. I dag er må ses i sammenheng med de pietistiske grunnskolen tiårig, og for de fleste slut- strømningene som gjorde seg gjeldendemilepæl i norsk skolehistorie ter ikke utdanningsløpet der. Men slik i Danmark-Norge på 1730- og 1740-talletsom landets første moderne har det ikke alltid vært. Barndommen og faller sammen i tid med tukthusfor- har ikke alltid vært tilbrakt på skole- ordningen av 1741 som også hadde etfolkeskole. Men skolen har benken. tydelig skoleaspekt. Barn som ikke blerøtter lenger tilbake, til den Den offentlige skolens historie star- holdt i skole kunne sendes på tukthuset ter i 1739 da det ble lovfestet obligatorisk og mange ble utskrevet først når de vargamle allmueskolen – eller skole i Norge. Bakgrunnen var at det konfirmerte. Orden, disiplin og gud-fattigskolen – i Møllergata. var innført tvungen konfirmasjon tre fryktighet var sentrale kjennetegn. Un- år tidligere med krav om leseferdig- dervisning og oppfostring tok sikte på het og bibelkunnskap. Historiker Ellen å tvinge fram en moralsk forbedring av Schrumpf karakteriserer loven som en mennesket. Ifølge tukthusforordningen viktig hendelse i barndomshistorien, for Akershus sti skulle i hvert fall noen selv om det skulle ta tid før skoleloven av lærerne motta noe lønn av fattig- ble gjennomført over hele landet. Utbyg- vesenet: «I alle Kjøbstæderne skal i det ging av skolen på 1700- og 1800-talet mindste een af Skolemesterne have noget til var del av et større folkeopplysnings- aarlig Løn af de Fa iges Casse, e er de Fat- prosjekt. Ifølge historiker Hans-Jørgen tiges Commissions Godtfindende; hvorimod Dokka er skolen bestemt av samfunnet, han skal uden Betaling trolig oplære den og samfunnet er bestemt av skolen til fa ige Ungdom i at læse, skrive og regne, enhver tid. Skolehistorien og skolebar- samt undervise dem i deres Christendom, net er derfor te kny et til samfunns- saa og tilholde dem at søge Catechisationen utviklingen som helhet, og skolens og Søndags-Prædikenerne». utvikling må derfor sees i lys av de e. I Christiania ble det bygget allmue- skoler for de fa igste. Det ble oppre et Fattigskolen skoler i hvert av de fire kvarterene i Den første offentlige skolen var en byen og forstedene Grensen, Pipervika, kristen doms- og puggeskole for all- Vaterland, Fjerdingen og Sagbanken fikk muens eller underklassens barn. En egne skoler. I tillegg kom fa igskolen fa igskole for dem som ikke hadde råd på Hammersborg. Klasserommet lå i til annen undervisning. De som hadde en «gammel raadden Fa ighusbygning, ved økonomi til det sørget for privat under- Siden af Fa iglemmernes Værelse; Gaarden visning. Borgere og embetsmenn hadde var fuld af Utøi, brøstferdig og kold». Til gjerne huslærere eller betalte skole- sammen fantes det ni slike skoler på penger for barna ved borgerskolene i 1700-tallet. byene. Skoleutbyggingen på 1700- og I praksis var det de fattigste som første halvdel av 1800-tallet var dermed søkte de offentlige skolene, men fra- fundert på en todelt skole, en privat været var enormt. Mange lærte ikke å og betalt utdanning for de bedrestilte lese eller skrive til tross for skoleplikten. og en offentlig friskole med begrenset Fravær og skulk på grunn av arbeid undervisning. eller mangel på klær var et problem til Målet for den første skoleloven av inn på 1900-tallet. Knud Simensen var 1739 var å sørge for tilstrekkelig kris- en av byens mange fa ige da han i 1792 tendomskunnskap og leseferdighet til ble arrestert som ledsager for en blind6 TOBIAS 1/2011
  7. 7. mann som tigget i Aker og Christiania. Deel af Fjerdingen til Hausmandsgaden, «(...) kand næppe kiende Bogstaver,I politiforhør på politikammeret i Chris- hvor nu Frue Stabell boer.» De fleste elev-tiania kommer det fram at Knud var 18 ene på Møllergata hadde ikke gå på har kund een 3 á 4 Uger gaaet iår gammel, men ukonfirmert og «kand skole før. For skolens første lærer, Peder Skole».næppe kiende Bogstaver, har kund een 3 á 4 Olsen, var lønna 120 spesidaler, frittUger gaaet i Skole». hus og øvrige biinntekter. Han hadde Allmueskolens betydning ble større tidligere vært omgangsskolelærer i Akeri løpet av første halvdel av 1800-tallet. og senere undervist i et leid lokale påFlere og større skoler ble bygget, men Enerhaugen.ifølge en undersøkelse fra 1837 gikk bare Da Olsen døde i 1836 tok Bastianfemti prosent av de skolepliktige barna i Svendsen over som lærer. Han haddeChristiania i allmueskole, det vil si 1300 tidligere drevet vekselskole på arbeids-av byens 2500 skolepliktige barn. anstalten Prinds Christian Augusts Minde i Storgaten 36, der metodenForegangsskolen i Møllergata var at de flinke elevene ble brukt somMøllergata skole var på mange måter hjelpelærere. Han videreførte metodenen foregangsskole med en sentral stil- til Møllergata hvor han underviste 49ling innen byens skolevesen. I nytt barn på det øverste trinnet og 117 barnskolebygg i 1861 var Møllergata skole på de to nederste trinnene. Gu er ogNorges eldste byfolkeskole. Men også jenter ble undervist sammen. Skoletidenfør de e fantes det en skole i Møllergata var to dager per uke og barna gikk på46, bygget i 1826. Skolen var nyskapende skolen fra de var om lag sju år til konfir-som den første allmueskolen i Christia- masjonsalder rundt 14 år.nia som var bygget i murstein. Da var Fagene var religion, lesing, regningChristiania landets nest største by, med og skriving fordelt på tre klassetrinn.kun 16 000 innbyggere. Møllergata eller Første trinnet besto av de to-tre førsteMølleveien var en sentral vei mellom skoleårene og her leste elevene seksbyens torg og kongens mølle, Nedre timer én ukedag og tre timer hver lør-Foss ved Akerselva. Bygget ble reist av dag, noe som utgjorde ni timers under-grosserer Young som av fa igvesenet visning i uka eller seksti hele skoledagerfikk «Spinnhusgården» ved Vaterlands per år. De to påfølgende trinnene lestetorg i makeskifte. Tvers over gata lå seks timer begge skoledagene, det vilMaschmannsløkka, en av byens mange si tolv timer i uka og åtti skoledagerløkker, hvor den nåværende Møllergata i året. For de eldste var det i tilleggskole ligger. sangundervisning og for jentene hånd- Skolen besto av e klasserom hvor arbeidsundervisning hvis de ønsket det.det ble undervist seksti til ni i elever Ved Josephines Håndgjerningsskole fikkpå forskjellige alderstrinn. Rommet de undervisning i linsøm, stopping,var innredet med et kateter, fem lange strikking, navning, spinning og strøm-pulter med benker, et stort skap og en pemaskin tre timer daglig de fire dagenesort tavle. Ventilasjonen var så dårlig at de ikke mø e på allmueskolen.stearinlysene gikk ut på grunn av sur- Fra 1837 fly et elevene fra Møller-stoffmangel om vinteren og det må e gata sammen med elevene fra Fjerdin- gen skole inn i lasarettbygningen på Skoleutvidelse på 1870-tallet. Møllergatastyrtlu es. Skolens distrikt var «Østre Ankerløkka, hvor de kolerasyke hadde skoles kapasitet var stadig sprengt, og skolen erDeel af Hammersborg, eller alle de Huse der blitt utvidet ere ganger. Her er noen av arkitektligger paa østre Side af Vejvæsenets Gjærde ligget i epidemiårene 1832-1833. Den Nordans byggetegninger fra skoleutvidelsen ipaa Hammersborg, endvidere: Møllegaden, gamle skolebygningen i Møllergata var i 1872. Begge skolebygningene ble forlenget ogGrubbegaden, Torvet, og den øvre og nordre dårlig forfatning og sto på dårlig drenert kk en etasjes påbygg. TOBIAS 1/2011 7
  8. 8. «Det ubundne Slentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, der først har faaet Smag derpaa, at det er en meget vanskelig Sag at drage det til Skolen, og dersom det vedbliver med sit Skulkeri og sin Driven i Gaderne, saa vil snart Lediggangen og slet Selskap have fuldført sit Værk.»grunn. Gulvet må e ski es to ganger lø es og kommisjonen skrev at arbeider- fra fem- og sexaars Alder læses og lærespå grunn av fukt og sopp. Senere fly et befolkningen «ønsker at see Livet i et kla- fra Perm til Perm». Andre misfornøydeogså Vaterland skole inn på Ankerløkka. rere Lys, og mener maaskee ogsaa, at i de e var pleieforeldre som mot en liten sum klarere Lys vil den tillige have le ere for at hadde pleiebarn og kalkulerte med bar-Skoleplikt og verdslige fag finde det legemlige Brød.» nas arbeidsinntekt. Men fa igvesenetEn ny skolelov for byene ble vedta i Kommunestyret vedtok med noen understreket skoleplikten og truet med1848 og flere krav til undervisningen få endringer kommisjonens forslag i at barna ble tatt fra pleieforeldreneble lovpålagt. Fram til dette hadde oktober 1856. Resultatet var at fra januar om de ikke ble sendt på skolen «fort-den offentlige skolen i realiteten kun 1857 ble flere skoler slått sammen og sat Modsætsighed og Vrangvillighed frasørget for konfirmasjonsforberedelser det totale antall skoler redusert til seks Fosterforældrenes Side havde til Følge, atfor allmuens barn. Kristendomsfaget større enheter. Møllergaden og Fjer- Børnene bleve dem fratagne». Med skole-skulle fortse e å se e si preg på under- dingen ble slå sammen og huset i nye loven av 1848 var skoleplikten slå fastvisningen, men loven av 1848 markerte Ankerløkkens skole i lasare bygningen og foreldre som ikke sendte barna tilet tydelig skille vekk fra religionsskolen som lå langs Hausmanns gate på nord- skolen fikk mulkt. Men skoleinspektørmed vekt på mer verdslige fag. Nå ble vestsiden av Jakobs kirke. Pipervigen Hansen fryktet at denne straffen førtedet også foreldrenes plikt å sende barna og Ruseløkken ble Pipervigens skole til misnøye med skoleinstitusjonen ogpå skolen fra de fylte sju år. og Hammersborg og Bergfjerdingen at «saavel hos Angjældende som hos Andre I løpet av 1850-tallet ble allmue- Hammersborg skole. De tre opprinnelige le elig fremkalder den for Skolens heldigeskolevesenet kra ig deba ert. Hartvig klassetrinnene ble utvidet til fem og Virken meest fordærvelige Opinion om Sko-Nissen og Eilert Sundt var aktive debat- undervisningen økt. De laveste klasse- len som en Tvangsanstalt».tanter og 26. juni 1856 avga en kommi- trinnene hadde tre dagers skolegang Skoleplikten var ikke konfliktfri.sjon ledet av kappelan ved Vår Frelsers per uke, mens de høyere klassene hadde For foreldre var det lenge ingen selv-kirke, grundtvigianeren W. A. Wexels, to dagers skolegang. Dessuten hadde følge at barna skulle gå på skolen ogen «Betænkning angaaende Reform af skolen klasser for «forsømte og tilbake- for de fa ige sto skolegangen i konfliktChristianias Almueskolevæsen». Her ble stående» barn, slik det ble formulert i med dagliglivets krav. Barn ble holdtallmueskolen ikke lenger se som til- minneskrift for Møllergata skole ved hjemme fordi de trengtes i arbeid el-strekkelig for arbeiderklassens barn som hundreårsjubileet i 1961. ler fordi de ikke hadde klær eller sko.de mente i større grad gjennom skolen Ved Ankerløkken skole var det seks I 1871 arbeidet nesten en erdedel avburde ta del i samfunnet. Kommisjonen lærere. I tillegg til undervisningen skulle barna ved siden av skolen og omfan-mente at «Arbeiderbefolkningen maa om- de føre manntalls- og inventarproto- get av arbeidet sløvet elevene mentedannes til en organisk Bestanddel af det nye koll. Nyordningen innebar også fag- skoleinspektøren. For barna på landetSamfund, hvori den er indtraadt, og det er lige forandringer. Fagene geografi og kunne skoleveien være lang, og i til-det, som skeer under Skolens dannende og historie ble innført og de andre fagene legg kom foreldrenes motstand motforædlende Paavirkning, naar den gjennom styrket. Nyordningen førte til misnøye, innholdet i skolen av ideologiske elleren hensigtsmæssig Indretning og Udstyrelse særlig blant foreldre til barn som kom religiøse årsaker, for eksempel da denaf Skolen gives den tilbørlige Kra ». Gjen- til allmueskolen fra de såkalte pugge- første leseboka, P.A. Jensens «Læsebok fornom skolen skulle arbeiderbefolkningen skolene «hvor Katechismus og Forklaring folkeskolen og Folkehjemmet» ble innført i8 TOBIAS 1/2011
  9. 9. En stra eprotokoll fra Møllergata skole gir en dypere innsikt i barnas hverdag enn elevfortegnelsene, og står opp mot forestillingen om at skulkingenvar uttrykk for moralsk og forbrytersk brist hos barna. Over ser vi anmerkninger for en gutt på elleve år , kalt «Franskmanden», gjort i skoleåret 1873/74.Anmerkningene gjaldt tyveri av melk og ka e og skulking på grunn av skomangel. Fotograf: Anne Marit Noraker1863. Den inneholdt eventyr, dikt og for- i juni 1858. Murmester Nielsen fikk udenfo Skolen. Desuden afgiver den Om-tellinger. Bakgrunnen var skoleloven av arbeidet og byggingen ble igangsatt stendighed, at Foreldrene have Raad til at1860 som supplerte salmebok, Bibel og mai 1859. Skolen ble offisielt åpnet som betale de 40 Skill. maanedlig, neppe nogenPontoppidans katekismeforklaring med Nordre skole av formannen i skole- sikker Maalestok for Børnenes større ogfag som historie, geografi og naturfag. kommisjonen res.kap. W.A. Wexels 10. mindre Moralitet, da Forargelsen visseligSkri et ble ta vekk fra utenatlæring januar 1861, men på grunn av lærer- ligesaa let kan forudsæ es at komme fra denog mot krav til elevene om forståelse og mangel ble innflyttingen utsatt til 1. betalende som fra den ikkebetalende Elev.»resonnement. mars. Åpningen markerte en milepæl i Christiania hadde i 1864 et folketall norsk skolehistorie. Den første moderne på 58 000, med 7659 skolepliktige barn.Den første moderne byskolen byskolen var en realitet. I 1874 var befolkningen steget til 74 000Hovedstadens kra ige folkevekst i løpet Møllergata skole samlet elever og byen hadde 10 490 skolepliktige. Tilav 1800-tallet, samt flere byutvidelser fra de gamle skolene i Hammersborg, sammen gikk over seksti prosent av by-førte til behov for skoleplasser. Byutvi- Ankerløkken og Vaterland. I motsetning ens barn i allmueskole og førti prosentdelsen i 1859 innlemmet forstedene Oslo til tidligere ble jenter og gutter delt i i privatskole. Ved åpningen av Nordre(Gamlebyen), Enerhaugen, Grønland, atskilte klasser og bygninger i den nye skole, snart kalt Møllergaten skole, varGrünerløkka og de østre distriktene skolen i Møllergata. Jenter ble under- barnetallet 1766, året etter 2015 og iav Sagene. Neste sammenslutning var vist i klasserommene som vendte mot 1866 2309. To tredeler av elevene gikk i1878, noe som ga byen flere tusen Møllergata mens gu ene ble undervist i friskole, mens rundt tjue prosent betaltenye skolepliktige barn. Det økende den bakre bygningen. Kjønnsskillet gikk for plassen og ti prosent gikk i såkaltbarne tallet presset fram skoleutbyg- ikke bare i klasserommene, men også i hjelpeskole. Ingen annen folkeskole iging. Christiania var fra 1850-årene en skolegården hvor lekeplassen var delt dette tidsrommet hadde så stor elev-foregangskommune i utbyggingen av med et høyt plankegjerde. Skolen hadde masse. For å få plass til alle elevene bleskolevesenet. Først ute var Møllergata seks enheter: Betalingsskole for gu er, det drevet undervisning både formid-skole, tett fulgt av Sagene skole, som betalingsskole for jenter, friskole for dag og e ermiddag og halvparten avbegge ble tatt i bruk fra 1861. De to gu er, friskole for jenter og hjelpeskole byens 79 lærere og lærerinner i 1864skolene representerer første generasjon for eldre forsømte barn med en gu e- arbeidet ved Møllergata skole.større byskoler fra tidlig 1860-tall og den og en jenteavdeling som hver besto avmoderne klasseromsundervisningen to klasser. Mange mente at betalings- Disiplin og ordenfikk si gjennombrudd. Skoleanleggene skolen burde være atskilt fra friskolen, Skolen hadde ikke kun som mål åvar en stor endring i forhold til de eldre men skoleinspektøren mente at barna undervise og opplære barna, men varskolene og kun med små endringer på betalingsskolen ikke ville komme del av et større samfunnsdannendeskulle de være enerådende fram til i dag. under uheldig påvirkning: «Den væsent- prosjekt. For skolemyndighetene skulle Møllergata skole ble bygget på pro- ligste Ulempe maa saaledes antages at ville skolen «med Kjærlighed og Alvor modar-fessor Maschmanns løkke ved Fredens- flyde af Børnenes Samvær i Frikvartererne, beide det onde i dets Rod og Ytringer», menborg. Arkitekt Nordan tegnet og bereg- men foruden at de e stadig kontrolleres af «Det vilde ogsaa være formeget at vente afnet kostnadene for skoleanlegget og for- Lærerne, bør det også erindres, at saadant Skolen, at den i den korte Tid, da den harslaget ble godta av skolekommisjonen Samvær daglig kan finde og finder Sted Børnene under sit Opsyn og sin Ledelse, og TOBIAS 1/2011 9
  10. 10. Ny skoleutvidelse. Møllergata skole ble betydelig utvidet tidlig på 1930-tallet, og var blant de mest moderne skoler i landet. Den nye gymsalen kk stortgalleri. 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/005med de forholdsvis svage Midler, den har at sin Driven i Gaderne, saa vil snart Ledig- gir en dypere innsikt i barnas hverdagbyde over, skulde kunne fuldt ud modveie gangen og slet Selskap have fuldført sit enn elevfortegnelsene. De viser at skul-den fordærvelige Paavirkning af daarlige Værk.» Politistatistikken viser et stort an- kingen ikke var u rykk for moralsk ogHjem og Gadelivets Fristelser, som en ikke tall skulkende barn på Møllergata skole. forbrytersk brist hos barna. Barna bleliden Del af Børnene ere udsa e for, naar de Inspektøren skrev i den forbindelse at straffet for skulk fordi de ikke haddeikke sidde paa Skolebænken.» «saa meget kan dog forstaaes af den, at der skotøy og klær til å gå på skolen, de ar- Skoleplikten fra 1848 førte gradvis findes forholdsvis flest moralsk fordærvede beidet ved siden av skolen og de ble tatil mindre fravær. På begynnelsen av Børn ved Nordre Skole». Skulking kunne for nasking av mat og andre fødevarer.1800-tallet var bare halvparten av barn for barna føre til at de ble bortsa som Fa igdommen kunne gjøre skolegangeni skolealder på skolen. I 1860 var bare pleiebarn eller sendt på skoleanstalter. I vanskelig for barna og innføringen av15 prosent av elevene som ikke gikk på arkivet e er Møllergata skole finner vi fast skole mø e sannsynligvis også enskolen. I 1880 var fraværstallet nede på flere straffeprotokoller. Den første har del motstand fra familiene der barne-fem prosent, hvor det skulle ligge langt den omstendelige ti elen «Protokol over arbeidet var en viktig inntektskilde tilfram i tid. Børn, der ere forsømmelige og indkaldte husholdet. Mange barn ble innkalt til politiet paa Politikammeret». Den første vi finner Over tjue prosent av skolebarna varfor uorden og lovbrudd og det vanket i protokollen er en gu kalt «Fransk- i arbeid. Mest utbredt var barnearbeidetstraff for ulydighet, skulking og tyveri. manden». Hans forsømmelse var at han for barn over tolv år. Halvparten haddeSkulkingen ble sett på som en alvor- «Forsømte skolen flere (9) dage paa Grund af effektiv arbeidstid på 11 timer de skole-lig svikt hos barnet som le førte til et Mangel paa Skotøi. Delagtig i en Plyndre- frie dagene. For noen var arbeidstidenforbryterliv i voksen alder, i følge skole- historie med en Baad paa Vippetangen. De- på hele 14 timer når spise- og hvile-inspektør J. Jespersen: «Det ubundne lagtig i et Kaffetyveri. Delagtig i et tyveri af pauser var trukket fra. SkoleinspektørenSlentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, Melk fra en Melkevogn. Skulker, er afstraf- skrev om problemene arbeidet medførteder først har faaet Smag derpaa, at det er en fet, hentet m. Politi, skulker igjen. Anmeldt for skolegangen: «Børn i stadig fast Ar-meget vanskelig Sag at drage det til Skolen, for Tyveri af en Sæk m.m. Omsider udsat af beide ere i Regelen fli ige Skolesøgere ogog dersom det vedbliver med sit Skulkeri og Fa igkassen 10.7.74.» Straffeprotokollene overhovedet fli ige og brave Børn. Derimod10 TOBIAS 1/2011
  11. 11. Nytt skolekjøkken i erde etasje på Møllergata skole, 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/010tør det nok være, at man har den Erfaring Undersøgelse af Christiania Folkeskoler satte Folkeskoleloven en stopper forfor, at et vidt legemlig Arbeide sløver Bør- i 1892, helsetilstanden ved Møllergata det klassedelte parallellskolesystemetnenes Aandsevner og sæ er dem tilbage i skole: «Af en lav og beklumret Beliggenhed med allmueskole, borger skole og la-fremgang og Udvikling.» tør formentlig Vaterlands, Møllergadens tinskole, som nå ble lagt bort til fordel Skoleinspektøren mente at det ikke og Grønlands Skoler lide mest». Grun- for et felles skoleløp. Skoletiden økte.var barnearbeidet i seg selv, men omfan- nen skolen sto på var dårlig drenert og Fra 1896 var grunnskolen femårig ogget, som var problemet. O e arbeidet byen støvete og ski en. Belysningen og fra 1920 syvårig. Folkeskolen favnetbarna ikke bare de skolefrie dagene, oppvarmingen var elendig og vanskelig bredt og et viktig mål var å utjevne so-men også før eller e er undervisningen. å regulere. I tillegg beskrev sunnhetsin- siale, kulturelle og geografiske skiller.Enkelte av barna hadde også na arbeid: spektøren hvordan barnearbeidere fra Skoleloven av 1889 førte til utvidelse«Der kan ingen Tvivl være om, at en saa tobakks- og fyrstikksfabrikkene førte av undervisningen for alle, noe kunlang daglig Arbeidstid i Børneaarene lægger med seg stank på skolen. Det til tross betalingsskoleelevene tidligere haddeBeslag paa Kræ erne i uforsvarlig Grad og for at bare noen prosent av elevene ved fått. Kristiania gjennomførte den nyehindrer Børnene i deres legemlige og aande- Møllergata skole arbeidet ved fabrikker; loven fra skoleårets begynnelse i 1892lige Udvikling, ikke at tale om, at de stakkels 2,8 prosent av gu ene og 0,6 prosent av og i tiårene e erpå ble undervisningenBørn i en unaturlig tidlig Alder maa gjøre jentene. De e var noe færre enn byens y erligere forlenget. Resultatet var atBekjendtskab med Livets tunge og haarde gjennomsni . Møllergata skole var sprengt og må eSide, gaa glip af Barneglæderne og miste utvides. Skolen hadde lenge leid klasse-Barnesindet. Navnlig maa det lange daglige Fellesskolen vokser fram rom i latin- og realskolen i MaribogataArbeide i de af Støv og usunde Uddunstnin- Satsingen på skolevesenet kommer 11. Arkitekt Nordan som hadde tegnetger opfyldte Fabrikker være skadelig for de tydelig til u rykk i den utstrakte byg- det opprinnelige bygget fikk oppdragetendnu uudviklede Organismer.» Men ikke gingen av monumentale skolebygg mot å forlenge skole bygningen som stobare arbeidet var skadelig for barnas slutten av 1800-tallet. Allmue skolen ferdig i 1893. I kjelleren ble det inn-helse. Også skolebygget ble kontrollert. var ikke lenger en fattig skole, men redet bad både på jente- og gu esidenSunnhetsinspektør Hj. Berner, kritiserte i vokste fram som en folkeskole. I 1889 og skolekjøkken ble innredet på lo et. TOBIAS 1/2011 11
  12. 12. Skolen hadde nå 48 klasserom, og sko- sammen med utviklingen mot en felles og interesser. Eleven som individ tråddelens skoleinspektør, elleve overlærere folkeskole fulgte utskillingen av grup- fram og de sosiale aspektene ved skolenog seksti lærere og lærerinner fikk en per av elever hånd i hånd. Spesialskoler ble i større grad vektlagt. Folkeskolen lamøtesal i bygget. Møllergata skole og tvangsskoler ble oppre et i tråd med grunnlaget for et ny fellesskap for allefikk innlagt sentralfyring og fikk som Vergerådsloven av 1896 for de vanske- barn, med felles skoletid, undervisninglandets første skole elektrisk belysning lige barna, de «vanartige» eller «ånds- og økt samvær på tvers av sosiale skil-istedenfor gass. Skolens gymnastikksal svake». Parallelt med framveksten av ler. Mens dagens skoledebatt, ifølgeble utbygget og privetene modernisert. fellesskolen ble det gjort en utsiling av Telhaug og Mediås, handler om krav Mot slu en av første verdenskrig enkeltelever og grupper av elever basert om at skolen skal møte krav om ny eble det bygget spisesal for Møllergata på evner, utviklingshemming, sosial og effektivitet.skole. Brakkene sto klare høsten 1918 atferd og etnisitet. Møllergata skole har vært sentralog ga plass til bespisning av om lag Fra å være en pionerskole, ble i skoleutviklingen fra fa igskole, til åto hundre barn samtidig. Fornying av Møller gata skole på 1950-tallet truet være Norges første moderne folkeskole,skolens ulike spesialrom presset seg med nedleggelse som folkeskole. Alle- nedleggingstruet sentrumsskole og tilogså fram i tråd med nye behov og krav. rede fra 1937 hadde framhaldsskolen dagens flerkulturelle grunnskole repre-Byarkitekten fikk i 1929 oppdrag om for jenter i Osterhausgata lånt klasse- sentert ved at det snakkes 35 språk avå utarbeide planer for modernisering rom, kjøkken og gymnastikksal ved skolens elever og lærere. I anledningav skolen. E er en del strid kny et til Møllergata skole. Plassmangelen det skolens 150-års jubileum har eleveneutbyggingen, ble nybygget innviet i medførte presset flere av skolens elever skrevet sine framtidsvisjoner og høy-1933 med modernisert gymnastikksal over til andre skolekretser. Det førte tidelig avlevert disse i en låst kiste tilog sløydrom. Spisebrakka fra 1918 ble til protestmøter. I 1959 ble det vedta Byarkivet. Møllergata skole og Byarkivetrevet for å rydde plass til nybygget og av Oslo skolestyre at Møllergata skole har undertegnet en avtale om at skrinetden gamle gymnastikksalen ble også skulle være kun folkeskole og etter med brevene skal åpnes av elever ogrevet da den nye ble åpnet for bruk. Ny års slitasje sto skolen nymalt og opp- ansa e ved Møllergata skole når skolensvømmehall sto ferdig først i 1937. pusset igjen i 1961. Fra stort elevpress, er to hundre år – det vil si i 2061. Slik Fram til 1950-tallet var skolen pre- skulle situasjonen raskt bli en annen. vil framtidige generasjoner finne ut hvaget av stor kommunal frihet og under- Utbyggingen av drabantbyene trakk barn i 2011 tenkte og var oppta av ogvisningen og skoletilbudet sprikte i barnekullene ut av sentrumsskolene, hvordan de levde. Kanskje vil noen avmange retninger. På grunn av påtrykket Synkende elevtall gjorde at det ble plass brevskriverne være til stede i 2061, nårav skoleelever e er 1945 til utdanning til både barneskole og ungdomsskole i skrinet åpnes igjen?utover det obligatoriske grunn-nivået bygget fra 1968. E er trusler om nedleg- Litteraturble det på nasjonalt plan satset på utbyg- gelse fra slu en av 1970-tallet, kom et Bergkvist, Johanne (2008): «En haard og dyr Tid.ging av skoleverket. Med skoleloven av ski e i 1991. Da vedtok Bystyret videre Fattigdom, tigging og løsgjengeri i Christiania 1790-1959, ble det åpnet for forsøk med niårig skolegang ved Møllergata for de 35 elev- 1802», masteroppgave ved Universitetet i Oslo.skole, men de e ble ikke lovpålagt før ti ene. Skolen ble pusset opp og i 1995 var Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):år e er. Da ble fellesskolen virkelig gjen- det 175 elever ved skolen, fem ganger så Hovedtrekk i Osloskolens historie. Skolebygningen inomført i Norge, med felles lov for by og mange som fire år før. I dag har skolen Oslo fra midten av 1800-tallet og frem til 1980, med vekt på den skolehistoriske utviklingen og skolensland og felles skoletid for alle barn. Med rundt to hundre elever fra første til sju- utforming. Oslo: NIKU/Undervsningsbygg.de e ble skolens dominerende plass i ende trinn, som knapt gir minner om Syrrist, Pål (1996): «Norsk skolehistorie i Oslo.både norsk barndom og ungdomstid tiden da skolen var Norges største med Møllergata skole – veteranen som nekter å gi seg», islå fast. over tusen elever som må e gå på skole St. Hallvard 1/1996, Selskabet for Oslo Byes Vel. Skolen har det siste hundreåret på to ski . Telhaug, Alfred Oftedal og Odd Asbjørn Mediåsfå en stadig større plass i barnas liv Økonomiske, kulturelle, politiske (2003): Grunnskolen som nasjonsbygger. Frafordi den lovpålagte skoletida har økt og og sosiale strømninger og behov kny es staspietisme til nyliberalisme. Oslo: Abstrakt forlagskolefraværet gå ned. Vektleggingen te opp til skoleutviklingen og under- Traavik, Hagtor, red. (1961): Skolen i sentrum.av et felles skoleløp visket ut de største streker skolens samfunnsmessige betyd- Møllergata skole 1861-1961. Oslo: Møllergata skoleforskjellene mellom privat betalende ning. Den første skolen var pietismenselever og friskoleelever. Framveksten skole, der grunnlaget var konfirmasjons- Kilder Christiania Magistrat (1892): Femtiaars-Beretning omav en felles grunnskole har fungert som opplæringen og katekisme pugging. Christiania kommune for Aarene 1837-1886.nasjonsbygger med mål om en felles be- Skolen på 1800- og begynnelsen av Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.vissthet og identitet innenfor den norske 1900-tallet hvilte tungt på at utdanning Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristianiastaten. Men det førte også til at skolen gjorde menneskene mer produktive og kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr.ble en forutsetning for deltakelse eller nasjonen materielt rikere. Ifølge peda- Gundersens Boktrykkeri.integrering i det nasjonale fellesskapet. gogene og skolehistorikerne Telhaug og Hartmann, Paul red. (1952): Beretning om OsloOg målet om et sosialt og kulturelt norsk Mediås var målet at «Skolen skulle produ- kommune for årene 1912-1947. Oslo: J. Chr.skolefellesskap visket ikke vekk alle sere mennesker som tilpasset seg samfunnet Gundersens Boktrykkeri.forskjeller mellom skolebarna. og var gagnlige i produksjonen». I mellom- Møllergata skole, Fe 0001 Det var store skiller mellom skolene krigstida begynte imidlertid ledende pedagoger å mene at undervisningen Bygg og vedlikeholdstjenesten (BVT), Møllergatai byen og på landet. Sosiale forskjeller skoleble ikke løst av felles undervisning. Og må e ta utgangspunkt i elevenes evner12 TOBIAS 1/2011
  13. 13. Ruseløkka skole under forskaling og oppføring i 1938. Ukjent fotograf. A-20032/Ua/0006/015Et tverrsnitt av OslosskolebyggTEKST: Øystein EikeMinnene våre om skoletiden er trolig Trekker vi oss li unna, og ser skolen Litteratur Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):ikke så forskjellige. Vi har noen felles på li avstand, trer noen forskjeller kla- Hovedtrekk fra osloskolens historie. Oslo: Pax Forlagassosiasjoner. Lange korridorer med rere frem. Vi ser omrisset av idéer som Rinnan, Frode (1950): Lambertseter. En forstad til Oslorekker av knagger. Skolepult med skulle virkeliggjøres gjennom byggets med 10 000 innbyggere. Osloinnrissede bokstaver og tegninger på utforming. Vi presenterer på de neste Benum, Edgeir (1994): Byråkratienes by. Fra 1948 tiloversiden, og forsteinede tyggisklyser sidene tre eksempler på skolebygg fra våre dager. Oslo bys historie, bind 5. Oslo: Cappelenpå undersiden. Tavle og kri som se er tre forskjellige epoker, som hver for seg Kildermerke på klærne. Tørr svamp som blir er typiske for sin tid. Alle skolene er Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristianiaen røykbombe når den kastes i veggen. bygget som læringsfabrikker, som skulle kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr. Gundersens Boktrykkeri.Lukten av våte klær en regnværsdag. produsere læring i bestemte former. Én Beretning om Christianias Almueskolevæsen 1891-Solen høyt på himmelen utenfor klasse- var en streng, kjønnsdelt og institusjons- 1899romsvinduene som lokker når det snart, aktig murborg. Den andre skulle vær Bystyresak 88/1894men likevel om så uutholdelig lenge, er lys, naturlig og enkel, den tredje var Skolestyret, Abb 11 og 13; boks 319sommerferie. fleksibel og fremtidsre et. Bygge- og vedlikeholdstjenesten, Ta 78, 170 og 173 TOBIAS 1/2011 13
  14. 14. Flyfotoet av Vahl skole ble tatt i 1952. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Uv/0001/204 Tegningen fra 1894 er utført av arkitekt Harald Olsen og viser grunnplanet av skolens første etasje. 14 TOBIAS 1/2011
  15. 15. SkolepalassVahl skolePå 1890-tallet fikk byen et stort behov til e ermiddagsundervisning. Man så at skoleanlegget hørte også overlærerbolig,for nye skolebygg. Barnekullene økte elevene var trø e e er en dag med lek vaktmesterbolig, priveter og gymnas-i takt med den generelle befolknings- eller arbeid, og ønsket derfor å begrense tikksal. Klasserommene lå på hver sideveksten i de siste tiårene av 1800-tallet. undervisningen til dagtid. av en stor midtkorridor, i tillegg til iDessuten kom Folkeskoleloven av 1889. Kristiania kommune satte i gang store sidefløyer. Et stort trapperom delteMed den ble den sjuårige, obligatoriske en omfa ende utbygging, med innkjøp bygningen på midten.skolegangen innført. Nye, praktiske fag av en rekke tomter, utvidelse av eksis- Skoledistriktet omfattet områdetble introdusert; sløyd, håndarbeid og terende skoler og bygging av en rekke mellom Grønland, Tøyengata, Hagegatagymnastikk. Det siste var alt innført i nye, store skoler. Vahl skole var en av og Akerselva, samt Fjerdingen, det vil sialle Kristianias skoler. Klassene fikk et disse store såkalte skolepalassene. Tom- området mellom Storgata og Akerselvamaksantall på 35 elever, førti om det ble ta ble beslu et innkjøpt i 1891. Et areal nord for Vaterland bru. Da skolen åpnetgi dispensasjon. av Tøyen ble kjøpt av universitetet for i april 1897 hadde den 1522 elever for- Mye av undervisingen foregikk i 40 967 kroner. I 1894 ble det beslu et at delt på 20 gu eklasser og 26 pikeklasser.lokaler som kommunen leide. Disse byggingen skulle starte, e er tegninger Året e er var elevantallet steget til 2017.var o e lite egnet til formålet, og hadde av arkitekt Harald Olsen. I 1922 ble folkeskoleelevene overførtsom regel heller ikke de spesialrommene Skolen ble innredet med 26 klasse- til den nye Hersleb skole, og Vahl skolesom folkeskoleloven krevde. Mangel på rom, samt spesialrom og kjøkken, for- ble en høyere skole. Fra 1997 ble Vahlskolelokaler gjorde at man også må e ty delt over tre etasjer pluss kjeller. Til igjen en grunnskole.
  16. 16. Tegning fra skolestyrets arkiv.16 TOBIAS 1/2011
  17. 17. PaviljongskoleLambertseter skoleE er krigen og kommunesammenslå- cetilbud og offentlige tjenester. Arkitektingen med Aker, begynte den store Frode Rinnan var sentral i utformingenutbyggingen av deler av Aker-bygda. av den sosiale boligbyggingen og utvik-Med den fulgte også byggingen av nye lingen av drabantbyene. Han foreslo enskoler. Norges første drabantby, Lam- skole oppdelt i småskoler med en sen-bertseter, ble planlagt med alle de tje- tralskole som hadde spesialrom og noennestetilbudene man mente et moderne fellesfunksjoner. Kommunen nedsa esamfunn trengte. Det var forutsa at de en komité for å vurdere en slik skole,fleste skulle pendle til jobb i sentrum samt andre løsninger. Komitéen villeeller andre steder, men finne alle nød- ikke anbefale Rinnans plan, men gikkvendige funksjoner i tilknytning til si for en såkalt paviljongskole. Den bestobomiljø. Et skolebygg var en naturlig av smale bygg, paviljonger, i en sam-del av de e. Lambertseter skole åpnet menhengende lenke. Byggene var i énfor de yngste klassene i 1953, men sto etasje, le e, med mye lys, og ikke minstikke helt ferdig før i 1957. Alt fra star- billige. Mangel på byggematerialer varten var kapasiteten sprengt, og en del et betydelig problem i denne tiden, ogelever må e til andre skoler. skolebyggene måtte konkurrere med Skolebygget var tegnet og planlagt boligbyggingen om knappe ressurser.sammen med bydelen for øvrig. Den Et slikt skolebygg kunne enkelt utvidesvar plassert ved siden av friområder og med flere paviljonger om det var behov for det.idre sfelt, og i nærheten av andre servi- TOBIAS 1/2011 17
  18. 18. 18 TOBIAS 1/2011
  19. 19. Åpen skoleVestli skoleI det vedta e romprogrammet for Vestli ut både ved endringer i eldre skolebyggskole het det at en ved prosjekteringen og utprøving av åpne løsninger i nye.ønsket «at arkitekten legger fram en plan- Det ble jobbet mye med åpne skoler,løsning for en konvensjonell skole, men både som arkitektonisk løsning og sommed så stor fleksibilitet at den uten for store pedagogisk idé utover på 70-tallet, ogomkostninger kan ominnredes til storklasse- man landet e er hvert på en forsiktigundervisning. Med storklasse tenker en på linje, hvor åpne løsninger var en mulig-elevtall på maksimum 90». Vestli ble altså het, ikke rendyrket som prinsipp.bygget som en åpen skole, eller med Vestli skole ble åpnet i 1973, ogmulighet for en åpen løsning. Denne skulle betjene et nylig utbygget boligom-type skole hadde stor fremgang fra slut- råde med rekkehus og terrasseblokker.ten av 1960-tallet og utover på 70-tallet. Selvaagbygg AS stod for både bolig- ogOslo kommune ved skolestyret og sko- skolebyggingen. Arkitekten var Hjørdislerådmann var i prinsippet positive til Enger.åpne skoler, og skoleformen ble prøvd TOBIAS 1/2011 19
  20. 20. Skolegangen for barn pålandet var ofte så som så tilgodt over midten av forrigeårhundre. Lærerne haddesjelden annen utdannelseenn det nødvendigste for å blikon rmert.De underviste bare tredvedager i året i hvert distrikt, ogat barna var fraværende varheller regelen enn unntaket.Noen steder kom det fasteskoler tidlig, men først på1860-tallet ble det alminnelig,og man fikk de småskolestuene med ett eller toklasserom samt lærerleiligheti enden. Denne artikkelen bleogså trykket i TOBIAS 1/1999.Folkeskolen i AkerTEKST: Leif ThingsrudDet var en kongelig forordning av 23. en gård i hver grend eller krets, såkalt skulle anse es fem lærere, eller skole-januar 1739 som innførte alminne- omgangsskole. Læreren var da noen mestre som de ble kalt. Den første skullelig skoleplikt i Norge, og 5. mai 1741 uker i en krets før han vandret videre til holde til på Sagene og ta elever fra Bjøl-kom detaljbestemmelsene om hvor- neste krets og holdt skole der noen uker. sen i nord til nedre Foss i sør. Den andredan skolen skulle ordnes på bygdene. I Aker ble det holdt et møte på skulle være på Grønland, og begge disseSkolekommisjoner skulle opprettes i Vinderen gård 10. januar 1742 hvor det skulle «holde stadige Skoler paa et Stæd».hvert prestegjeld med sognepresten ble utarbeidet en plan for skoleholdet i De tre siste skulle drive omgangsskole,som leder, og det kunne enten bygges sognet. Sogneprest Holmboe og de syv en i «Væstfierdingen», en for Maridalenskolehus eller så kunne skole holdes på andre som var der foreslo at det i Aker og Groruddalen, og den siste skulle20 TOBIAS 1/2011
  21. 21. Skolestua på Venner i Sørkedalen er fra 1842 og av de første fastskolene som ble oppført i Aker kommune. Den var en gave fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg på Bogstad. I 1924 ble den nye Sørkedalen skole bygget, og et par år etter kk den lokale idrettsklubben overta det gamle skolen. Klubbhuset kk navnet «Lokalet», og ble et slags samfunnshus, til bruk for alle foreninger i Sørkedalen. I 1980 ble det utvidet. Dette yfotoet fra 1953, fotografen var fra Widerøes Flyveselskap AS. A-20027/Uv/0001/175dekke området fra Fjelhus, Kværner og året. Lærernes lønn ble differensiert et- undervisning i regning eller skrivingsør til grensa mot Follo. ter elevtallet i de fem kretsene. Han som fikk de ekstra betalt. De e skulle for- var på Sagene skulle ha førti daler, han eldrene betale direkte til læreren, ogLønn hvis det var penger i kassa på Grønland femti og de tre omgangs- satsen var fire skilling i uka for hvertTil å dekke utgi ene til skoleholdet og skolelærerne tyve daler i året. Lønnen barn som fikk skriveopplæring, og sekslærernes lønn ble det innført en skole- skulle utbetales to ganger i året «om saa skilling ved regneopplæring. Når etskatt. Storbønder måtte betale to ort, mange Penge findes i Cassen». barn hadde lært å lese flytende, skullemens tjenerne slapp med fire skilling i Skolen skulle først og fremst lære læreren gi skrive- og regneopplæring tilåret. Betalingen skulle skje to ganger i barna å lese, og når lærerne i tillegg ga det uten noen ekstra betaling. TOBIAS 1/2011 21
  22. 22. Haugerud skole på Kringsjå ble satt opp i 1860, nedlagt i 1905 og revet i 1974. Dette bildet ble tatt i1938. Fotograf: Fritz Albrecht Grevelius Holland. Original i Oslo Museum.Klemetsrud skole ble satt opp i 1867 og var i bruk til den nye skolen ble satt opp i 1910. Bygningen stårfortsatt. Bildet er tatt i 1935. Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum. Alle barn som var mellom seks og tre en år skulle søke skolen hver dag, mens de som var fylt tre en slapp med en halv dag i uka. Jentene skulle møte lørdag e ermiddag og gu ene søndag ettermiddag. Noen avgangseksamen fantes ikke, og i bestemmelsene fra 1742 sto det at skoleplikten gjaldt alle ugi e. E er kort tid ble praksis at skoleplikten bortfalt når man ble konfirmert. Planen ble approbert av stiftamtmann von Rappe først i desember 1744, og først 11. november 1745 trådte skolekommi- sjonen i Aker sammen for første gang. Oppebørselsmennene Hans Vaggestein og Lars Ljabru hadde få inn en god del av skoleska en og kassen inneholdt daMaridalen skole. Fastskolen på Kirkeby i Maridalen kom i gang allerede i 1857, og var en gave fra 82 riksdaler og 5 skilling. Dermed kunneNordmarksgodsets eier. I starten hørte Nordmarka med til skolekretsen. Ny skolebygning ble satt opp i det utbetales lønn til lærerne.1897. Dette bildet er tatt i forbindelse med folkeavstemmningen i 1905. I likhet med mange av de andre Kommisjonsmøtene ble holdt regel-fastskolene utviklet skolene seg til lokale sentra. Ukjent fotograf. Original i Oslo Museum. messig to ganger i året, og møtestedet22 TOBIAS 1/2011
  23. 23. Ulven skole lå på nordsiden av Strømsveien, mellom Ulvenveien og Teisenkrysset. Den ble åpnet i 1861 og lagt ned i 1900. Elevene ble da overført til Brynskole. Dette bildet er tatt allerede på 1860-tallet, i bakgrunnen ligger Østre Aker kirke og prestegård. Fotograf: Ole Tobias Olsen. Original i Oslo Museum.var ifølge protokollen «det sædvanlige I 1788 tilbød Anker seg å bekoste utgif- Læreryrket ble attraktivtstæd», graverboligen ved det vi idag tene til en lærer i Sørkedalen. Her ser vi E er 1805 synes det ikke å ha bli førtkalder Gamle Aker kirke. Som regel er at han sa opp lønna, sannsynligvis for noen protokoll over skolekommisjo-det eneste som er protokollført hva de at stillingen skal være li mer a raktiv. nens møter, bare et enkelt regnskaphar få inn av skoleska og ved frivillige For yrket hadde ingen stor anseelse. Vi over skolekassen. Dette viser likevelgaver i kirkens bøsse og som kollekt ser at en skolelærer søkte avskjed for å en del om hvordan skolen var ordnetog utlønningen av lærerne. Hvem som ta tjeneste på en gård, og de aller fleste i Aker. I 1807 ble det bevilget ti dalerunderviste hvor står det sjelden noe om, var unge og o e tok de jobben bare for hver til husleie til skolene på Sagenemen vi må gå ut fra at den som fikk det å slippe militærtjenesten. og Grønland, femten daler til hver avstørste honoraret var ved fastskolen på Ved å sammenholde lønnsoppga- de fem omgangsskolelærerne og femtiGrønland. Dessuten kommer det av og vene og aldersopplysningene i folke- daler hver til de tre fastskolelærerne.til opplysninger om at en lærer blir flyt- tellingen 1801 kan vi se at de fleste ble Innsamlingsbøssa må e repareres, ogtet fra en skole til en annen. ansa i en alder av 20 til 25 år. De to hele 33 daler og tre ort ble brukt til kjøp eldste lærerne var 30 og 35 år, ifølgeIntet blivende yrke av bøker skrivemateriell. folketellingen, og begge forlot tjenesten Går vi tredve år fram i tid, til 1837,Læreryrket var tydeligvis ikke noen kort tid e er. Tellingen nevner også en er antallet lærerposter økt til tre en. Frablivende stand, og vi ser stadig nye skoleholder Peder Syversen, 48 år, i en 1828 av var det fast skole også på Ener-navn i protokollens lønnsregnskap. Bare av arbeiderboligene på Vækerø, men haugen. Den gamle skolen på Grønlandved fastskolen på Grønland var det ni han underviste formodentlig på en egen var svært dårlig, og i 1843 ble den fly etskoleholdere i tiden fram til år 1800. De skole ved bruket der. til «Asylgården», nåværende Grønlandseigeste holdt ut i ti år. TOBIAS 1/2011 23
  24. 24. Huseby skole i 1951. Den nye skolen ble bygget tett på den gamle skolestua, som for øvrig fortsatt står der. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Ua/0008/267.Furuset skole i 1940. Både den gamle skolestua og skolen som ble bygget i 1900 ble bygget ut fra de samme arkitekttegningene som på Huseby skole.Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum.28. Året før var det også bli oppre et og elevene kom på skole når dalens Fra ny år 1842 kom en fast skole i gangfast skole på Venner i Sørkedalen. eneste lærer holdt skole i den roden de på Venner. Bakgrunnen var en gave Lærernes lønn var også sa betyde- bodde. Han dro fra rode til rode med fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg pålig opp. Ved de faste skolene fikk de sin grønne kasse med bøker, Europa- Bogstad. Det medførte lengre skoleveipå 1830-tallet ett hundre daler i året. kart og skolemateriell til utdeling «til de for de fleste, men også flere skoledager.Omgangsskolelærerne fikk det halve, fa igste Børn». De to klassene gikk annenhver dag, ogmen de hadde også kosten på de går- Skolen ble holdt rundt om på alle det ga over hundre skoledager i året.dene skolen ble holdt. I forhold til i gårdene. Hvor lenge den var på hvert Men klassene ble større, med femti -nabobygdene var de e svært bra, noe sted var avhengig av gårdens størrelse. seksti elever i hver. Oppmøtet varierte.som også påvirket rekrutteringen til På Strøm og Stubberud var den tolv da- Var læreren dyktig var det godt besøk,læreryrket. Da sti sdireksjonen i 1833 ger i året, på Berger og nedre Gran bare var han gammel og sykelig, var det fåstilte spørsmål om opprettelse av et halvannen dag. I alt ble det undervist 30 som mø e.lærerseminar, svarte skolekommisjo- til 36 dager i året i hver rode.nen at lærernes kår var så gode at selv Rode 1, som omfattet Strøm, Røaformuende folk ville sende sine sønner og Voksen, var den klart største med Serieproduserte skolehustil seminaret. inntil seksti barn. Det virker som om Skoleloven av 16. mai 1860 markerer alle barna i en rode skulle ha undervis- det store spranget i norsk skolehistorie.Fra Sørkedalen nnes protokoller ning samtidig fram til 1836. Da delte Hovedregelen ble nå at det også på lan-Protokoller eller dagbøker fra de enkelte man elevene i to «avdelinger». At det det skulle være faste skoler. I løpet av fåskolene finnes sjelden. Men fra Sørke- fortsa kunne være opptil femti barn i år ble det derfor bygd en mengde smådalen er omgangsskolens protokoll samme avdeling var dessuten ikke noe skolehus med et klasserom i den ene en-bevart for årene 1828 til 1842. Her ser vi problem. Det var sjelden så mange som den og leilighet til læreren i den andre.at dalen var delt i fire, senere seks roder, halvparten som mø e. Det skulle også følge med li jordvei,24 TOBIAS 1/2011
  25. 25. Skoleelever ved Rommen skole i 1896. Rommen skole var i drift i femti år, inntil den ble nedlagt i 1911 og elevene begynte på Grorud skole. Siden fungertehuset som lærerbolig og etter hvert uteleiebolig i mange år. På 1990-tallet holdt den da forfalne bygningen på på å bli revet, som følge av Vegvesenets planerom å utvide Trondheimsvegen. I stedet ble den reddet og restaurert, etter mye lokalt dugnagsarbeid. Ukjent fotograf. Groruddalen historielag.slik at læreren fikk en del av sin lønn i Lilleaker, Bryn og Grorud skoler, som først i 1914 ble det innført i hele kom-form av hva han selv kunne dyrke der. ble oppført i 1900, er like. Det samme munen - med unntak av Sørkedalen,Loven medførte også skjerpede krav til er nybyggene på Huseby, Furuset og Maridalen og Nordmarka. Dermed varskolens innhold. Abildsø, oppført ti år senere. skolesystemet likt på begge sider av I Aker startet arbeidet med å bygge Kirkeveien og Gjøvikbanen.faste skoler allerede i 1859. Regnska-pene er bevart for byggingen av Storo, Skole hver dag fra 1914 Litteratur Helt til innføringen av ni-årig skole Benneche, Rich. (1893): Akers herred. ChristianiaHaugerud, Bernhus, Hovin, Furuset ogAbildsø skoler. Disse sto ferdige i løpet på 1970-tallet eksisterte det to lover Evje, Johan (1940): «Folkeopplysning og skoler» i Rolf om folkeskolen, en for byene og en for Johnsen, red. Aker 1837-1937 Kommunens styre ogav 1860 og 1861. Men også andre steder forvaltning gjennom hundre år, bd. 2. Oslo: Akerble det bygd. På Tyskestranden ved landsbygda. Byskoleloven foreskrev kommuneBygdøy, Huseby, Frøn, Rommen, Ulven undervisning hver dag og et betydelig høyere antall undervisningstimer enn i Nilsen, Carl O. (1931): Akers skolevesen 1740-1930.og Hauketo kom det skoler tidlig på Oslo.1860-tallet, og i 1867 sto også skolen på folkeskolen på landet, hvor elevene gikkKlemetsrud ferdig. annenhver dag. Det var imidlertid van- Tjønn, Ingeborg og Abraham Tjønn (1965). lig at landkommuner innførte byskole- «Sørkedalen skole» i Sørkedalen, Kirke og skole De små stuene med bare e eller to jubilerer.klasserom viste seg også straks utilstrek- loven der avstandene ikke var så storekelige, og nye og større skolehus ble at det var urimelig å forvente at de små Kilder skulle begi seg på skolevei hver dag. Aker skolekommisjonbygd. Og når man bygger mange skoler Diverse protokoller fra skolene i Akersamtidig, er det o e mye å spare på å I Aker kom spørsmålet om innføringbruke de samme arkitek egningene fle- av byskoleloven i noen av kretsene oppre steder. Det ble gjort på 1860-tallet, og allerede i 1907, men det ble strid omdet ble gjort igjen mange ganger senere. hvor mange kretser det skulle skje i, og TOBIAS 1/2011 25
  26. 26. Pølsemakerelever med lærer og varebil foran utsalget. Ukjent fotograf, 1923. A-20141/Ua/0002/040 Å lære et fag på skolebenken TEKST: Anne Marit Noraker26 TOBIAS 1/2011
  27. 27. Autoskolen, 1928. Elever reparer bil. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/018 Rørleggerelever i arbeid, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/023Kristiania Fag- og Forskolerfor Håndverk og Industri bleopprettet i 1921. Å lære et fageller yrke på skolebenken brøtmed tidligere yrkesfagligopplæring. Møbeltapetserelever, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/013 TOBIAS 1/2011 27
  28. 28. Å avbilde mennesker i arbeidsprosesser og undervisningssituasjoner var ikke så vanlig på 1920- og 30-tallet. Her ser vi murerelever som lærer å lage peis.1933. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0009/011Lærlingordningen har røtter tilbake i Først ut var frisørmestrene, som i 1902 visningen hovedsaklig teoretisk og demiddelalderen og var organisert av ar- sa e i gang en praktisk lærlingskole i fleste av kursene foregikk på søndagenebeidsgiverne selv. På slu en av 1800-tal- Tordenskiolds gate 9. E er hvert ble det eller om kveldene.let endret imidlertid behovet for yrkes- også oppre et forskoler og fagskoler for Behovet for en felles skole med bådeopplæring seg. jern- og metallarbeidere (1910), skredde- teoretisk og praktisk undervisning for re (1912), skomakere (1914), gullsmeder alle håndverks- og industrilinjer meldteFra spredte kurs til samlet skole (1916) og bilmekanikere (autoskolen), seg raskt, og Håndverks- og industri-Fra 1902 til 1921 ble derfor de første lær- malere, pølsemakere, smeder, snekkere foreningen tok på seg oppgaven medlingeskolene i hovedstaden oppre et, og tømrere (1918). å finne en skole som kunne romme allsærlig e er initiativ fra ulike grupper Skolene var selvstendig organiserte, undervisning.innen byens håndverks- og industri- spredt på elleve forskjellige steder rundt I 1921 ble de elleve skolene som daforening. i byen. Ved flere av skolene var under- var i gang slå sammen under en felles
  29. 29. Hamreprøve i smia, 1926. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0005/005 Gullsmedskolen, 1924. Når læreren er med i bildene, går det som regel tydelig frem - ikke bare grunnet alder, men også fordi han har fått den overvåkende rollen. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0002/047administrasjon, til Kristiania Fag- ogForskoler for Håndverk og Industri,og i Østre Elvebakke ble det kjøpt enærverdig, gammel bygård. Gården blebygd om til skole, og utvidet med flerenybygg på tomtene rundt. Skolens egnelærlinger deltok i byggearbeidet. Yrkesoopplæringen var for detmeste dominert av gu er og mannligelærere. Først i 1934 kom de første såkaltejentelinjene. Damefrisørfagskolen var Forskolen for kobber og blikkenslagere. Her ser vi en elevs arbeid gjennom fem måneder iførst ut, i de påfølgende årene kom også 1921. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0001/013
  30. 30. Først i 1934 kom de første såkalte jentelinjene. Damefrisørfagskolen var først ut, dette bildet ble tatt under et «spesialkurs» i 1934. Fotograf: Eyjolfsson Eftf.A-20141/Ua/0009/036konfeksjonssyerskolen, lærlingeskolen integrert del av det offentlige utdan- Byens yrkesskole har ha mange navn:for kokker og kelnere og forskolen for ningssystemet, ved at elever som valgte Kristiania Fag- og Forskoler for Hånd-kjole- og draktsyere. yrkesfag først var skoleelever i to år, og verk og Industri, Oslo yrkesskole, samt dere er lærlinger i to år. Samarbeidet Elvebakken (og Sogn) videregåendeDet o entlige overtar mellom det offentlige og arbeidslivet skoler.Helt fram til mellomkrigstiden var det om lærlingplasser ble te ere. Samtidigarbeidsgivere og arbeidsgiverorgani- økte antall elever som valgte yrkesfag, Litteratur Røsjø, Ellen (1994): «Sjelden yrkesfaglig fotosamling»sasjoner som styrte yrkesopplæring mens antall yrkesfaglige retninger sank. i Tobias 1/94, Oslo byarkiv.i Norge. Som følge av nedgangstider Å lære et fag ved skolebenken var Nadim, Marjan og Anna Hagen (2007):på 1930-tallet, involverte utdannings- et brudd med tidligere yrkesfaglig opp- «Lærlingordningern i Spekter» - FAFO-rapportmyndighetene seg mer i yrkesopplæring læring. Læresystemet besto, men tida 2007:35.og i 1940 og 1952 kom lover om yrkes- på skolebenken ble lenger. Fagene ble Kilderskoler og om lærlinger. Men først med standardisert og utviklingen gikk mot Fotosamlingen etter Oslo yrkesskole.Reform 94 ble lærlinge ordningen en et stadig mer formelt skoleløp.30 TOBIAS 1/2011
  31. 31. Damefrisøren demonstrerer, 1936. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0011/005 Teoretisk undervisning i frisørfaget, 1936. Fotograf: Albert. A-20141/Ua/0010/034aFotosamlingen frayrkefagopplæringen ihovedstaden er enestående.Nesten seks hundrefotogra er er bevart. Bildene nner du søkbare på nettetvia www.oslobilder.no. Yrkesskolens fasade, 1935. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0010/018 TOBIAS 1/2011 31
  32. 32. Mureropplæring på skolebygget i Elvebakken, 1929. Her tar murerelever og -lærere en pause i arbeidet. Gamle Aker kirke og Kuba i bakgrunnen. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/03132 TOBIAS 1/2011
  33. 33. TOBIAS 1/2011 33
  34. 34. Trappeinteriør på Ila skole, 1916. Fotograf: A. B. Wilse.A-20031/Ua/0004/004 34 TOBIAS 1/2011
  35. 35. SPORetter deg?I skolearkivene nner du spor etter deg og skoledagene dine.Men altfor mye fra Oslo-skolen er kassert. Hullene i kan gikonsekvenser både for deg og samfunnet som helhet.TEKST: Anne Marit NorakerI Oslo byarkivs magasiner bevarer vi Oslos skoler. Det er urovekkende lite når Skolemateriale som er eldre enn sekstiarkivene etter Oslos skoler. Vi kaller man tenker på hvor mye dokumenta- år kan hvem som helst få tilgang til påvårt arkiv for byens hukommelse. Skole- sjon som er bli skapt på hver enkelt av Byarkivets lesesal. Ønsker man innsynarkiver er blant de mest etterspurte. dagens 180 Oslo-skoler. i arkiver som er nyere, må ByarkivetHvert år mo ar Byarkivet hundrevis av Tenk på alt som hver dag registre- kontaktes skri lig. I slike tilfeller senderforespørsler om innsyn i skolearkivene. res. Det føres klassedagbøker, karakter- vi kopi av opplysningene du spør e er.Folk trenger vitnemål, og klasselister protokoller og elevmapper, møtebøker, Om du er part i saken, kan du også fåbrukes til å gjenforene klasser mange saksarkiv, journaler og kopibøker. Det innsyn i taushetsbelagt materiale. I visseår etter endt skolegang. De som har fotograferes, både av lærere og foto- tilfeller er det også mulig for andre ennopplevd kritikkverdige forhold søker grafer, elever og foreldre. Dokumenta- den det gjelder å få innsyn i klausulertopplysninger til mulige erstatnings- sjonen handler om alle som har vokst materiale, men da må fagdepartementetsøkmål. Det er en demokratisk re ighet opp i Oslo, og om dem som har skolen inn og godkjenne innsynsforespørselen.å få innsyn i det som gjelder deg selv. I som arbeidsplass. Det finnes få hjemlertillegg gir skolearkivene rikelige kilder for å kassere materiale fra skolearkivene. Hva nnes?til slektsgranskere, lokalhistorikere, Det betyr at det aller meste skal bevares De 108 skolene som vi har få materialestudenter og forskere. for e ertiden. Når arkivene blir 25 år fra, har i sni ta vare på sju hyllemeter Blant Byarkivets tjue tusen hylle- gamle skal materialet avleveres hit til hver. I praksis er det stor forskjell påmeter med papirmateriale, har imidler- Oslo byarkiv. I magasinene våre gis de hvor mye den enkelte skole har samlettid bare sju hundre sin opprinnelse fra evig liv. på. TOBIAS 1/2011 35
  36. 36. 36 TOBIAS 1/2011
  37. 37. Fra noen skoler eksisterer kun enkelte Spiller det noen rolle? Litteratur Institututt for o entlig rett (2010): «Rettspraksis omprotokoller fra noen utvalgte år. Fra I Byarkivet har vi få utallige innsyns- mangelfull opplæring», lest på www.jus.uio.noandre, som for eksempel Sagene skole, forespørsler kny et til «kritikkverdige Welstad, Trond (2010): «Skolerett og elever – Enhar vi bortimot komple e serier fra alle forhold» på skoler eller «skolens man- gjennomgang og analyse av klagesakerårene med skoledri . Listen over hva for Fylkesmannen i Oslo og Akershus». Oslo: UiO glende varsling til barnevernet». Sakenede e arkivet består av er omfa ende. I Institututt for o entlig rett gjelder o e omsorgssvikt og vanskeligetillegg til ordinært arkivmateriale som forhold hjemme i form av fyll, juling, Gangstøe, Jørgen og May Grethe Lerum (2010):karakterprotokoller, møtereferater og «Tapte 110.000 kroner på å saksøke kommunen» på fra værende foreldre og stadige flyt-elevkort, har skolen også ta vare på NRK Østfold. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ tinger. De e kan gi utslag på skolen i ostfold/1.7129250badeprotokoller, stiler, skoleaviser og form av mye fravær, dårlige karakterer,forsømmelsesbøker. Enkelte skoler har Kilder problemer med medelever og lærere. Iavlevert store mengder fotomateriale, Byarkivets nettside om innsyn i skolearkiver på enkelte tilfeller meldes det om mobbing http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/o e ta av profesjonelle fotografer, an- og vold fra lærere. Selv om søkerne skolearkiver/innsyn_skole.aspdre ikke. Alt sammen gir en unik mulig- mener at de ikke fikk den skolegangenhet til å forstå historien om skolevesenet eller oppfølgingen de burde hatt, erog skolehverdagen. dette vanskelig å dokumentere, både Det er også stor forskjell på hvor for søkerne som enkeltpersoner og forle det er å finne frem i disse arkivene. dem som skal lete i arkivene. HvordanI Byarkivet finnes ingenting av elev- kan man dokumentere at skolen burdeopplysninger på data, kun på papir. ha grepet inn eller varslet barnevernet,Alle opplysninger må hentes ut fra tilbudt spesialundervisning eller sa iskolens opprinnelige elevfortegnelser verk tiltak for å stoppe mobbing? Selvi protokoller eller kort. Så mange som når skolene har avlevert fyldige arkiver,en erdedel av skolearkivene i Byarki- finnes gjerne ikke dokumentasjon påvet er bortimot utilgjengelige både for det som ikke er gjort. Likevel vil godesaksbehandlere og publikum, fordi de arkiver gjøre det le ere å dokumentereer uordnede. fakta. Riktignok stiller vi krav til at skolen Henvendelsene kommer både framå ordne, pakke og listeføre arkivene Utdanningsdirektoratet, fra enkelt-før de avleveres. Det er for at det skal personer og fra Sti elsen Re ferd forvære mulig for oss å finne frem opplys- tapere. Sti elsen startet si arbeid i 1993ninger det spørres e er. De e er imidler- og har siden den gang få rundt 60 000tid o e et arbeid for stort og tidkrevende henvendelser fra folk som vil ha hjelpfor mange av skolene. til å søke erstatning som følge av om- Halvparten av dagens skoler har sorgssvikt eller manglende skolegang.aldri avlevert arkiver til Oslo byarkiv, til Lederen av sti elsen, Ola Ødegård, be-tross for at mange av dem har ha dri i skrev i TOBIAS 1/2007 situasjonen slik:over hundre år. Svært mye har forsvun- «Vi har siden starten i 1993 gjort utalligenet i årenes løp, og årsakene er flere. henvendelser til de ulike arkivene, og særlig Mye er bli borte i forbindelse med arkivene i kommunene og statsarkivene. Nårnedleggelse, fly ing, ombygginger el- vi vil ha dokumentene fra barnevernet ogler oppussing av skoler, eller i branner, skoleetaten, får vi stadig bevis for at de kom-rivinger og ryddesjauer. Mugg og fukt munale arkivene har store mangler. De ehar ta knekken på papirer stuet vekk i går utover de tidligere barnehjemsbarnakjellere og på lo . og skolehjemsungene, de vil faktisk miste Gamle dokumenter har o e ligget sine erstatninger for forhold de ikke selv harusikret og skolene har manglet over- skylden for. Det er en skam at kommunalesikt over hva de har oppbevart. Mange arkiver har så store mangler.»dokumenter er ikke blitt regnet som Ni av ti som saksøker kommunenen del av arkivet, til tross for at de har for mangelfull opplæring taper i re -ha verdi som dokumentasjon og vært systemet, ifølge en undersøkelse NRKgjenstand for saksbehandling. har gjort. For å få tilkjent erstatning må På 1980-tallet kan også mange elev- man kunne vise at undervisningen ellermapper og elevkort ha bli kassert som den behandlingen man er bli utsa forfølge av uheldige tolkninger av teksten ikke har vært forsvarlig og at skolen har Tomme klasserom. Når skolearkivene mangler,i Datatilsynets konsesjoner. Intensjonen opptrådt uaktsomt. Vårt arbeid med å er det ingen spor etter deg fra skolebenken.var at den enkeltes personvern best ble finne frem arkiver er derfor avgjørende Øverst til venstre: Majorstua skole. Fotograf: A. B.beskyttet gjennom å slette potensielt for mange. Wilse. A-10001/Ua/0011/043sensitive opplysninger, dersom gode Nederst til venstre: Veitvet skole på 1960-tallet.arkivforhold ikke eksisterte. Ukjent fotograf. A-10001/Ua/0011/081 TOBIAS 1/2011 37
  38. 38. 38 TOBIAS 1/2011

×