• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)
 

Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11)

on

  • 1,834 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,834
Views on SlideShare
1,834
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
8
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11) Gjennom skolen passerer hele folket i revy (TOBIAS 1/11) Document Transcript

    • TO B I A S Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv • 1/2011 • kr 80,-Gjennom skolen passerer hele folket i revy
    • Gjennom skolen passerer hele folket i rev ySkolevesenet berører oss alle. Barn- samfunnsutviklingen som helhet, og til- ikke passet inn. Hvem var barna som bledommen har imidlertid ikke alltid vært takene har vært te sammenfiltret med henvist til spesialskoler og tvangsskoler?tilbragt ved skolebenken. ideologiske strømninger og myndighe- Dette nummeret av TOBIAS gir Da skolehverdagen gradvis ble tenes ønske om sosial kontroll og utjev- innblikk i Oslo-skolens historie. I Osloinnført på 1700- og 1800-tallet, var sko- ning av sosiale og kulturelle forskjeller. byarkivs magasiner finnes mange kilderletiden kortere, klassene større og fa- Barn med ulik bakgrunn har mø til skolehistorien, og på Oslobilder.nogene færre enn i dag. Mange barn ble hverandre rundt felles læringsmål og ligger flere bilder tilgjengelig.dessuten holdt hjemme fra skolen for å fagplaner. Den lovpålagte skoletiden «Gjennom skolen passerer folket ijobbe eller fordi de ikke hadde klær eller har økt og skolefraværet gå ned. Vekt- revy» sa Johan Brun, leder av Kristianiasko. Forskjellen på byskolen i Kristiania leggingen av et felles skoleløp har visket skoletandkliniker. De e burde avspeileog bygdeskolen i Aker kommune var ut de største forskjellene. Fra myndighe- hva som finnes i arkivene, men det erdessuten stor. tens side har det handlet om nasjonsbyg- likevel ikke alle som kan finne spor et- Skoleutviklingen i Norge har vært ging, og om å påvirke befolkningens ter seg. Mye arkivmateriale fra Oslosen del av et stort folkeopplysnings- holdninger, helse og hygiene. Skole- skoler er kassert og glemt, noe somprosjekt og må ses i lys av sosiale end- bespisning skulle hindre feilernæring svekker den demokratiske re en til å fåringer i samfunnet. Ifølge historiker og ukonsentrerte elever, og opplæring innsyn i dokumenter som gjelder degHans-Jørgen Dokka er skolen bestemt i tannstell skulle ha en oppdragende selv, og som svekker muligheten til åav samfunnet, og samfunnet er bestemt effekt på hele folket. skrive skolehistorien på ny . Om detav skolen til enhver tid. Skolehistorien Alt de e har samtidig gå hånd i finnes dokumentasjon e er deg utgjørog skolebarnet er derfor te kny et til hånd med en utskilling av elever som en forskjell. TOBIAS Redaktør og utforming: TOBIAS er Oslo byarkivs informasjonsblad. Bladet kk Anne Marit Noraker navnet sitt den gang Byarkivet holdt til i det ene Redaksjon: rådhustårnet. Fra gammelt av hadde de ansatte i Johanne Bergkvist Rådhuset brukt «Tobias i tårnet» som en litt eipete Tidsskrift for oslohistorie Mona Bruland betegnelse på arkivaren der oppe. Navnet hadde de Øystein Eike Unn Hovdhaugen fra Torbjørn Egners Kardemommeby. Der Tobias sto UTGIVER: OSLO BYARKIV og speidet og meldte om vær og vind i Besøksadresse: Maridalsveien 3 Abonnement: Kardemommeby, formidlet Byarkivet kunnskap om Postadresse: Kulturetaten, Byarkivet, Kr 160 pr år (2 utgaver) byens og kommunens historie. Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 ISSN 0804-2454 postmottak@kul.oslo.kommune.no Opplag: 1500 Forsidefoto: Elevene ved Vestheim skole på Frogner www.byarkivet.oslo.kommune.no 19. årgang samlet i skolegården, 1893. Fotograf: J. David. www.oslobilder.no Trykkeri: BK gra sk A-40034/Ua/0002/0062 TOBIAS 1/2011
    • InnholdFRA FATTIGSKOLE TIL FOLKESKOLE....................................................................................................... 4JOHANNE BERGKVIST skriver om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.ET TVERRSNITT AV SKOLEHISTORIEN................................................................................................... 13ØYSTEIN EIKE skriver om skolebygget, arkitektur og skolehistorie.FOLKESKOLEN I AKER ............................................................................................................................... 20LEIF THINGSRUD skriver om skolen på landet.Å LÆRE ET FAG PÅ SKOLEBENKEN ....................................................................................................... 26ANNE MARIT NORAKER presenterer fotomateriale fra Oslo yrkesskole.SPOR ETTER DEG? ...................................................................................................................................... 34ANNE MARIT NORAKER skriver om rettighetsdokumentasjon.TATERN - EN AV MANGE VED GEITMYRA TVANGSSKOLE............................................................. 38KAI-SAMUEL VIGARDT skriver om behandlingen av romanibarna.KLASSEBILDET SOM SOSIALT SPEIL ..................................................................................................... 46ANNE MARIT NORAKER presenterer klassebilder fra århundreskiftet.SKOLEN SOM EKSPERIMENT .................................................................................................................. 54UNN HOVDHAUGEN skriver om Forsøksgym, om idégrunnlaget, tilblivelseshistorien og nedleggelsen.KULTURARV I SKOLESEKKEN .................................................................................................................. 61Om «Jakten på Gjøgleren», et historisk spill om Kristiania i 1923.GJENNOM SKOLEN PASSERER HELE FOLKET I REVY....................................................................... 62KIRSTEN FRØNÆS skriver om skoleverkets opplæring i tannstell og kosthold. TOBIAS 1/2011 3
    • Fra fattigskole TEKST: Johanne Bergkvist4 TOBIAS 1/2011
    • Arkitekt Nordans tegning av Møllergata skole fra 1858. Skolen sto ferdig tre år etter som landets første moderne byfolkeskole.e til folkeskole
    • Møllergata skole feirer i år 150 I dag er det å gå på skolen en sentral del å bestå konfirmasjonen, som ble vedta av det å være barn. Alle landets seks- med en forordning av Christian 6. i 1736.års jubileum. Skolen markerte åringer har fast plass ved skolepulten Konfirmasjonskrav og skolelovgivningved åpningen i 1861 en og antall år på skolen har økt. I dag er må ses i sammenheng med de pietistiske grunnskolen tiårig, og for de fleste slut- strømningene som gjorde seg gjeldendemilepæl i norsk skolehistorie ter ikke utdanningsløpet der. Men slik i Danmark-Norge på 1730- og 1740-talletsom landets første moderne har det ikke alltid vært. Barndommen og faller sammen i tid med tukthusfor- har ikke alltid vært tilbrakt på skole- ordningen av 1741 som også hadde etfolkeskole. Men skolen har benken. tydelig skoleaspekt. Barn som ikke blerøtter lenger tilbake, til den Den offentlige skolens historie star- holdt i skole kunne sendes på tukthuset ter i 1739 da det ble lovfestet obligatorisk og mange ble utskrevet først når de vargamle allmueskolen – eller skole i Norge. Bakgrunnen var at det konfirmerte. Orden, disiplin og gud-fattigskolen – i Møllergata. var innført tvungen konfirmasjon tre fryktighet var sentrale kjennetegn. Un- år tidligere med krav om leseferdig- dervisning og oppfostring tok sikte på het og bibelkunnskap. Historiker Ellen å tvinge fram en moralsk forbedring av Schrumpf karakteriserer loven som en mennesket. Ifølge tukthusforordningen viktig hendelse i barndomshistorien, for Akershus sti skulle i hvert fall noen selv om det skulle ta tid før skoleloven av lærerne motta noe lønn av fattig- ble gjennomført over hele landet. Utbyg- vesenet: «I alle Kjøbstæderne skal i det ging av skolen på 1700- og 1800-talet mindste een af Skolemesterne have noget til var del av et større folkeopplysnings- aarlig Løn af de Fa iges Casse, e er de Fat- prosjekt. Ifølge historiker Hans-Jørgen tiges Commissions Godtfindende; hvorimod Dokka er skolen bestemt av samfunnet, han skal uden Betaling trolig oplære den og samfunnet er bestemt av skolen til fa ige Ungdom i at læse, skrive og regne, enhver tid. Skolehistorien og skolebar- samt undervise dem i deres Christendom, net er derfor te kny et til samfunns- saa og tilholde dem at søge Catechisationen utviklingen som helhet, og skolens og Søndags-Prædikenerne». utvikling må derfor sees i lys av de e. I Christiania ble det bygget allmue- skoler for de fa igste. Det ble oppre et Fattigskolen skoler i hvert av de fire kvarterene i Den første offentlige skolen var en byen og forstedene Grensen, Pipervika, kristen doms- og puggeskole for all- Vaterland, Fjerdingen og Sagbanken fikk muens eller underklassens barn. En egne skoler. I tillegg kom fa igskolen fa igskole for dem som ikke hadde råd på Hammersborg. Klasserommet lå i til annen undervisning. De som hadde en «gammel raadden Fa ighusbygning, ved økonomi til det sørget for privat under- Siden af Fa iglemmernes Værelse; Gaarden visning. Borgere og embetsmenn hadde var fuld af Utøi, brøstferdig og kold». Til gjerne huslærere eller betalte skole- sammen fantes det ni slike skoler på penger for barna ved borgerskolene i 1700-tallet. byene. Skoleutbyggingen på 1700- og I praksis var det de fattigste som første halvdel av 1800-tallet var dermed søkte de offentlige skolene, men fra- fundert på en todelt skole, en privat været var enormt. Mange lærte ikke å og betalt utdanning for de bedrestilte lese eller skrive til tross for skoleplikten. og en offentlig friskole med begrenset Fravær og skulk på grunn av arbeid undervisning. eller mangel på klær var et problem til Målet for den første skoleloven av inn på 1900-tallet. Knud Simensen var 1739 var å sørge for tilstrekkelig kris- en av byens mange fa ige da han i 1792 tendomskunnskap og leseferdighet til ble arrestert som ledsager for en blind6 TOBIAS 1/2011
    • mann som tigget i Aker og Christiania. Deel af Fjerdingen til Hausmandsgaden, «(...) kand næppe kiende Bogstaver,I politiforhør på politikammeret i Chris- hvor nu Frue Stabell boer.» De fleste elev-tiania kommer det fram at Knud var 18 ene på Møllergata hadde ikke gå på har kund een 3 á 4 Uger gaaet iår gammel, men ukonfirmert og «kand skole før. For skolens første lærer, Peder Skole».næppe kiende Bogstaver, har kund een 3 á 4 Olsen, var lønna 120 spesidaler, frittUger gaaet i Skole». hus og øvrige biinntekter. Han hadde Allmueskolens betydning ble større tidligere vært omgangsskolelærer i Akeri løpet av første halvdel av 1800-tallet. og senere undervist i et leid lokale påFlere og større skoler ble bygget, men Enerhaugen.ifølge en undersøkelse fra 1837 gikk bare Da Olsen døde i 1836 tok Bastianfemti prosent av de skolepliktige barna i Svendsen over som lærer. Han haddeChristiania i allmueskole, det vil si 1300 tidligere drevet vekselskole på arbeids-av byens 2500 skolepliktige barn. anstalten Prinds Christian Augusts Minde i Storgaten 36, der metodenForegangsskolen i Møllergata var at de flinke elevene ble brukt somMøllergata skole var på mange måter hjelpelærere. Han videreførte metodenen foregangsskole med en sentral stil- til Møllergata hvor han underviste 49ling innen byens skolevesen. I nytt barn på det øverste trinnet og 117 barnskolebygg i 1861 var Møllergata skole på de to nederste trinnene. Gu er ogNorges eldste byfolkeskole. Men også jenter ble undervist sammen. Skoletidenfør de e fantes det en skole i Møllergata var to dager per uke og barna gikk på46, bygget i 1826. Skolen var nyskapende skolen fra de var om lag sju år til konfir-som den første allmueskolen i Christia- masjonsalder rundt 14 år.nia som var bygget i murstein. Da var Fagene var religion, lesing, regningChristiania landets nest største by, med og skriving fordelt på tre klassetrinn.kun 16 000 innbyggere. Møllergata eller Første trinnet besto av de to-tre førsteMølleveien var en sentral vei mellom skoleårene og her leste elevene seksbyens torg og kongens mølle, Nedre timer én ukedag og tre timer hver lør-Foss ved Akerselva. Bygget ble reist av dag, noe som utgjorde ni timers under-grosserer Young som av fa igvesenet visning i uka eller seksti hele skoledagerfikk «Spinnhusgården» ved Vaterlands per år. De to påfølgende trinnene lestetorg i makeskifte. Tvers over gata lå seks timer begge skoledagene, det vilMaschmannsløkka, en av byens mange si tolv timer i uka og åtti skoledagerløkker, hvor den nåværende Møllergata i året. For de eldste var det i tilleggskole ligger. sangundervisning og for jentene hånd- Skolen besto av e klasserom hvor arbeidsundervisning hvis de ønsket det.det ble undervist seksti til ni i elever Ved Josephines Håndgjerningsskole fikkpå forskjellige alderstrinn. Rommet de undervisning i linsøm, stopping,var innredet med et kateter, fem lange strikking, navning, spinning og strøm-pulter med benker, et stort skap og en pemaskin tre timer daglig de fire dagenesort tavle. Ventilasjonen var så dårlig at de ikke mø e på allmueskolen.stearinlysene gikk ut på grunn av sur- Fra 1837 fly et elevene fra Møller-stoffmangel om vinteren og det må e gata sammen med elevene fra Fjerdin- gen skole inn i lasarettbygningen på Skoleutvidelse på 1870-tallet. Møllergatastyrtlu es. Skolens distrikt var «Østre Ankerløkka, hvor de kolerasyke hadde skoles kapasitet var stadig sprengt, og skolen erDeel af Hammersborg, eller alle de Huse der blitt utvidet ere ganger. Her er noen av arkitektligger paa østre Side af Vejvæsenets Gjærde ligget i epidemiårene 1832-1833. Den Nordans byggetegninger fra skoleutvidelsen ipaa Hammersborg, endvidere: Møllegaden, gamle skolebygningen i Møllergata var i 1872. Begge skolebygningene ble forlenget ogGrubbegaden, Torvet, og den øvre og nordre dårlig forfatning og sto på dårlig drenert kk en etasjes påbygg. TOBIAS 1/2011 7
    • «Det ubundne Slentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, der først har faaet Smag derpaa, at det er en meget vanskelig Sag at drage det til Skolen, og dersom det vedbliver med sit Skulkeri og sin Driven i Gaderne, saa vil snart Lediggangen og slet Selskap have fuldført sit Værk.»grunn. Gulvet må e ski es to ganger lø es og kommisjonen skrev at arbeider- fra fem- og sexaars Alder læses og lærespå grunn av fukt og sopp. Senere fly et befolkningen «ønsker at see Livet i et kla- fra Perm til Perm». Andre misfornøydeogså Vaterland skole inn på Ankerløkka. rere Lys, og mener maaskee ogsaa, at i de e var pleieforeldre som mot en liten sum klarere Lys vil den tillige have le ere for at hadde pleiebarn og kalkulerte med bar-Skoleplikt og verdslige fag finde det legemlige Brød.» nas arbeidsinntekt. Men fa igvesenetEn ny skolelov for byene ble vedta i Kommunestyret vedtok med noen understreket skoleplikten og truet med1848 og flere krav til undervisningen få endringer kommisjonens forslag i at barna ble tatt fra pleieforeldreneble lovpålagt. Fram til dette hadde oktober 1856. Resultatet var at fra januar om de ikke ble sendt på skolen «fort-den offentlige skolen i realiteten kun 1857 ble flere skoler slått sammen og sat Modsætsighed og Vrangvillighed frasørget for konfirmasjonsforberedelser det totale antall skoler redusert til seks Fosterforældrenes Side havde til Følge, atfor allmuens barn. Kristendomsfaget større enheter. Møllergaden og Fjer- Børnene bleve dem fratagne». Med skole-skulle fortse e å se e si preg på under- dingen ble slå sammen og huset i nye loven av 1848 var skoleplikten slå fastvisningen, men loven av 1848 markerte Ankerløkkens skole i lasare bygningen og foreldre som ikke sendte barna tilet tydelig skille vekk fra religionsskolen som lå langs Hausmanns gate på nord- skolen fikk mulkt. Men skoleinspektørmed vekt på mer verdslige fag. Nå ble vestsiden av Jakobs kirke. Pipervigen Hansen fryktet at denne straffen førtedet også foreldrenes plikt å sende barna og Ruseløkken ble Pipervigens skole til misnøye med skoleinstitusjonen ogpå skolen fra de fylte sju år. og Hammersborg og Bergfjerdingen at «saavel hos Angjældende som hos Andre I løpet av 1850-tallet ble allmue- Hammersborg skole. De tre opprinnelige le elig fremkalder den for Skolens heldigeskolevesenet kra ig deba ert. Hartvig klassetrinnene ble utvidet til fem og Virken meest fordærvelige Opinion om Sko-Nissen og Eilert Sundt var aktive debat- undervisningen økt. De laveste klasse- len som en Tvangsanstalt».tanter og 26. juni 1856 avga en kommi- trinnene hadde tre dagers skolegang Skoleplikten var ikke konfliktfri.sjon ledet av kappelan ved Vår Frelsers per uke, mens de høyere klassene hadde For foreldre var det lenge ingen selv-kirke, grundtvigianeren W. A. Wexels, to dagers skolegang. Dessuten hadde følge at barna skulle gå på skolen ogen «Betænkning angaaende Reform af skolen klasser for «forsømte og tilbake- for de fa ige sto skolegangen i konfliktChristianias Almueskolevæsen». Her ble stående» barn, slik det ble formulert i med dagliglivets krav. Barn ble holdtallmueskolen ikke lenger se som til- minneskrift for Møllergata skole ved hjemme fordi de trengtes i arbeid el-strekkelig for arbeiderklassens barn som hundreårsjubileet i 1961. ler fordi de ikke hadde klær eller sko.de mente i større grad gjennom skolen Ved Ankerløkken skole var det seks I 1871 arbeidet nesten en erdedel avburde ta del i samfunnet. Kommisjonen lærere. I tillegg til undervisningen skulle barna ved siden av skolen og omfan-mente at «Arbeiderbefolkningen maa om- de føre manntalls- og inventarproto- get av arbeidet sløvet elevene mentedannes til en organisk Bestanddel af det nye koll. Nyordningen innebar også fag- skoleinspektøren. For barna på landetSamfund, hvori den er indtraadt, og det er lige forandringer. Fagene geografi og kunne skoleveien være lang, og i til-det, som skeer under Skolens dannende og historie ble innført og de andre fagene legg kom foreldrenes motstand motforædlende Paavirkning, naar den gjennom styrket. Nyordningen førte til misnøye, innholdet i skolen av ideologiske elleren hensigtsmæssig Indretning og Udstyrelse særlig blant foreldre til barn som kom religiøse årsaker, for eksempel da denaf Skolen gives den tilbørlige Kra ». Gjen- til allmueskolen fra de såkalte pugge- første leseboka, P.A. Jensens «Læsebok fornom skolen skulle arbeiderbefolkningen skolene «hvor Katechismus og Forklaring folkeskolen og Folkehjemmet» ble innført i8 TOBIAS 1/2011
    • En stra eprotokoll fra Møllergata skole gir en dypere innsikt i barnas hverdag enn elevfortegnelsene, og står opp mot forestillingen om at skulkingenvar uttrykk for moralsk og forbrytersk brist hos barna. Over ser vi anmerkninger for en gutt på elleve år , kalt «Franskmanden», gjort i skoleåret 1873/74.Anmerkningene gjaldt tyveri av melk og ka e og skulking på grunn av skomangel. Fotograf: Anne Marit Noraker1863. Den inneholdt eventyr, dikt og for- i juni 1858. Murmester Nielsen fikk udenfo Skolen. Desuden afgiver den Om-tellinger. Bakgrunnen var skoleloven av arbeidet og byggingen ble igangsatt stendighed, at Foreldrene have Raad til at1860 som supplerte salmebok, Bibel og mai 1859. Skolen ble offisielt åpnet som betale de 40 Skill. maanedlig, neppe nogenPontoppidans katekismeforklaring med Nordre skole av formannen i skole- sikker Maalestok for Børnenes større ogfag som historie, geografi og naturfag. kommisjonen res.kap. W.A. Wexels 10. mindre Moralitet, da Forargelsen visseligSkri et ble ta vekk fra utenatlæring januar 1861, men på grunn av lærer- ligesaa let kan forudsæ es at komme fra denog mot krav til elevene om forståelse og mangel ble innflyttingen utsatt til 1. betalende som fra den ikkebetalende Elev.»resonnement. mars. Åpningen markerte en milepæl i Christiania hadde i 1864 et folketall norsk skolehistorie. Den første moderne på 58 000, med 7659 skolepliktige barn.Den første moderne byskolen byskolen var en realitet. I 1874 var befolkningen steget til 74 000Hovedstadens kra ige folkevekst i løpet Møllergata skole samlet elever og byen hadde 10 490 skolepliktige. Tilav 1800-tallet, samt flere byutvidelser fra de gamle skolene i Hammersborg, sammen gikk over seksti prosent av by-førte til behov for skoleplasser. Byutvi- Ankerløkken og Vaterland. I motsetning ens barn i allmueskole og førti prosentdelsen i 1859 innlemmet forstedene Oslo til tidligere ble jenter og gutter delt i i privatskole. Ved åpningen av Nordre(Gamlebyen), Enerhaugen, Grønland, atskilte klasser og bygninger i den nye skole, snart kalt Møllergaten skole, varGrünerløkka og de østre distriktene skolen i Møllergata. Jenter ble under- barnetallet 1766, året etter 2015 og iav Sagene. Neste sammenslutning var vist i klasserommene som vendte mot 1866 2309. To tredeler av elevene gikk i1878, noe som ga byen flere tusen Møllergata mens gu ene ble undervist i friskole, mens rundt tjue prosent betaltenye skolepliktige barn. Det økende den bakre bygningen. Kjønnsskillet gikk for plassen og ti prosent gikk i såkaltbarne tallet presset fram skoleutbyg- ikke bare i klasserommene, men også i hjelpeskole. Ingen annen folkeskole iging. Christiania var fra 1850-årene en skolegården hvor lekeplassen var delt dette tidsrommet hadde så stor elev-foregangskommune i utbyggingen av med et høyt plankegjerde. Skolen hadde masse. For å få plass til alle elevene bleskolevesenet. Først ute var Møllergata seks enheter: Betalingsskole for gu er, det drevet undervisning både formid-skole, tett fulgt av Sagene skole, som betalingsskole for jenter, friskole for dag og e ermiddag og halvparten avbegge ble tatt i bruk fra 1861. De to gu er, friskole for jenter og hjelpeskole byens 79 lærere og lærerinner i 1864skolene representerer første generasjon for eldre forsømte barn med en gu e- arbeidet ved Møllergata skole.større byskoler fra tidlig 1860-tall og den og en jenteavdeling som hver besto avmoderne klasseromsundervisningen to klasser. Mange mente at betalings- Disiplin og ordenfikk si gjennombrudd. Skoleanleggene skolen burde være atskilt fra friskolen, Skolen hadde ikke kun som mål åvar en stor endring i forhold til de eldre men skoleinspektøren mente at barna undervise og opplære barna, men varskolene og kun med små endringer på betalingsskolen ikke ville komme del av et større samfunnsdannendeskulle de være enerådende fram til i dag. under uheldig påvirkning: «Den væsent- prosjekt. For skolemyndighetene skulle Møllergata skole ble bygget på pro- ligste Ulempe maa saaledes antages at ville skolen «med Kjærlighed og Alvor modar-fessor Maschmanns løkke ved Fredens- flyde af Børnenes Samvær i Frikvartererne, beide det onde i dets Rod og Ytringer», menborg. Arkitekt Nordan tegnet og bereg- men foruden at de e stadig kontrolleres af «Det vilde ogsaa være formeget at vente afnet kostnadene for skoleanlegget og for- Lærerne, bør det også erindres, at saadant Skolen, at den i den korte Tid, da den harslaget ble godta av skolekommisjonen Samvær daglig kan finde og finder Sted Børnene under sit Opsyn og sin Ledelse, og TOBIAS 1/2011 9
    • Ny skoleutvidelse. Møllergata skole ble betydelig utvidet tidlig på 1930-tallet, og var blant de mest moderne skoler i landet. Den nye gymsalen kk stortgalleri. 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/005med de forholdsvis svage Midler, den har at sin Driven i Gaderne, saa vil snart Ledig- gir en dypere innsikt i barnas hverdagbyde over, skulde kunne fuldt ud modveie gangen og slet Selskap have fuldført sit enn elevfortegnelsene. De viser at skul-den fordærvelige Paavirkning af daarlige Værk.» Politistatistikken viser et stort an- kingen ikke var u rykk for moralsk ogHjem og Gadelivets Fristelser, som en ikke tall skulkende barn på Møllergata skole. forbrytersk brist hos barna. Barna bleliden Del af Børnene ere udsa e for, naar de Inspektøren skrev i den forbindelse at straffet for skulk fordi de ikke haddeikke sidde paa Skolebænken.» «saa meget kan dog forstaaes af den, at der skotøy og klær til å gå på skolen, de ar- Skoleplikten fra 1848 førte gradvis findes forholdsvis flest moralsk fordærvede beidet ved siden av skolen og de ble tatil mindre fravær. På begynnelsen av Børn ved Nordre Skole». Skulking kunne for nasking av mat og andre fødevarer.1800-tallet var bare halvparten av barn for barna føre til at de ble bortsa som Fa igdommen kunne gjøre skolegangeni skolealder på skolen. I 1860 var bare pleiebarn eller sendt på skoleanstalter. I vanskelig for barna og innføringen av15 prosent av elevene som ikke gikk på arkivet e er Møllergata skole finner vi fast skole mø e sannsynligvis også enskolen. I 1880 var fraværstallet nede på flere straffeprotokoller. Den første har del motstand fra familiene der barne-fem prosent, hvor det skulle ligge langt den omstendelige ti elen «Protokol over arbeidet var en viktig inntektskilde tilfram i tid. Børn, der ere forsømmelige og indkaldte husholdet. Mange barn ble innkalt til politiet paa Politikammeret». Den første vi finner Over tjue prosent av skolebarna varfor uorden og lovbrudd og det vanket i protokollen er en gu kalt «Fransk- i arbeid. Mest utbredt var barnearbeidetstraff for ulydighet, skulking og tyveri. manden». Hans forsømmelse var at han for barn over tolv år. Halvparten haddeSkulkingen ble sett på som en alvor- «Forsømte skolen flere (9) dage paa Grund af effektiv arbeidstid på 11 timer de skole-lig svikt hos barnet som le førte til et Mangel paa Skotøi. Delagtig i en Plyndre- frie dagene. For noen var arbeidstidenforbryterliv i voksen alder, i følge skole- historie med en Baad paa Vippetangen. De- på hele 14 timer når spise- og hvile-inspektør J. Jespersen: «Det ubundne lagtig i et Kaffetyveri. Delagtig i et tyveri af pauser var trukket fra. SkoleinspektørenSlentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, Melk fra en Melkevogn. Skulker, er afstraf- skrev om problemene arbeidet medførteder først har faaet Smag derpaa, at det er en fet, hentet m. Politi, skulker igjen. Anmeldt for skolegangen: «Børn i stadig fast Ar-meget vanskelig Sag at drage det til Skolen, for Tyveri af en Sæk m.m. Omsider udsat af beide ere i Regelen fli ige Skolesøgere ogog dersom det vedbliver med sit Skulkeri og Fa igkassen 10.7.74.» Straffeprotokollene overhovedet fli ige og brave Børn. Derimod10 TOBIAS 1/2011
    • Nytt skolekjøkken i erde etasje på Møllergata skole, 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/010tør det nok være, at man har den Erfaring Undersøgelse af Christiania Folkeskoler satte Folkeskoleloven en stopper forfor, at et vidt legemlig Arbeide sløver Bør- i 1892, helsetilstanden ved Møllergata det klassedelte parallellskolesystemetnenes Aandsevner og sæ er dem tilbage i skole: «Af en lav og beklumret Beliggenhed med allmueskole, borger skole og la-fremgang og Udvikling.» tør formentlig Vaterlands, Møllergadens tinskole, som nå ble lagt bort til fordel Skoleinspektøren mente at det ikke og Grønlands Skoler lide mest». Grun- for et felles skoleløp. Skoletiden økte.var barnearbeidet i seg selv, men omfan- nen skolen sto på var dårlig drenert og Fra 1896 var grunnskolen femårig ogget, som var problemet. O e arbeidet byen støvete og ski en. Belysningen og fra 1920 syvårig. Folkeskolen favnetbarna ikke bare de skolefrie dagene, oppvarmingen var elendig og vanskelig bredt og et viktig mål var å utjevne so-men også før eller e er undervisningen. å regulere. I tillegg beskrev sunnhetsin- siale, kulturelle og geografiske skiller.Enkelte av barna hadde også na arbeid: spektøren hvordan barnearbeidere fra Skoleloven av 1889 førte til utvidelse«Der kan ingen Tvivl være om, at en saa tobakks- og fyrstikksfabrikkene førte av undervisningen for alle, noe kunlang daglig Arbeidstid i Børneaarene lægger med seg stank på skolen. Det til tross betalingsskoleelevene tidligere haddeBeslag paa Kræ erne i uforsvarlig Grad og for at bare noen prosent av elevene ved fått. Kristiania gjennomførte den nyehindrer Børnene i deres legemlige og aande- Møllergata skole arbeidet ved fabrikker; loven fra skoleårets begynnelse i 1892lige Udvikling, ikke at tale om, at de stakkels 2,8 prosent av gu ene og 0,6 prosent av og i tiårene e erpå ble undervisningenBørn i en unaturlig tidlig Alder maa gjøre jentene. De e var noe færre enn byens y erligere forlenget. Resultatet var atBekjendtskab med Livets tunge og haarde gjennomsni . Møllergata skole var sprengt og må eSide, gaa glip af Barneglæderne og miste utvides. Skolen hadde lenge leid klasse-Barnesindet. Navnlig maa det lange daglige Fellesskolen vokser fram rom i latin- og realskolen i MaribogataArbeide i de af Støv og usunde Uddunstnin- Satsingen på skolevesenet kommer 11. Arkitekt Nordan som hadde tegnetger opfyldte Fabrikker være skadelig for de tydelig til u rykk i den utstrakte byg- det opprinnelige bygget fikk oppdragetendnu uudviklede Organismer.» Men ikke gingen av monumentale skolebygg mot å forlenge skole bygningen som stobare arbeidet var skadelig for barnas slutten av 1800-tallet. Allmue skolen ferdig i 1893. I kjelleren ble det inn-helse. Også skolebygget ble kontrollert. var ikke lenger en fattig skole, men redet bad både på jente- og gu esidenSunnhetsinspektør Hj. Berner, kritiserte i vokste fram som en folkeskole. I 1889 og skolekjøkken ble innredet på lo et. TOBIAS 1/2011 11
    • Skolen hadde nå 48 klasserom, og sko- sammen med utviklingen mot en felles og interesser. Eleven som individ tråddelens skoleinspektør, elleve overlærere folkeskole fulgte utskillingen av grup- fram og de sosiale aspektene ved skolenog seksti lærere og lærerinner fikk en per av elever hånd i hånd. Spesialskoler ble i større grad vektlagt. Folkeskolen lamøtesal i bygget. Møllergata skole og tvangsskoler ble oppre et i tråd med grunnlaget for et ny fellesskap for allefikk innlagt sentralfyring og fikk som Vergerådsloven av 1896 for de vanske- barn, med felles skoletid, undervisninglandets første skole elektrisk belysning lige barna, de «vanartige» eller «ånds- og økt samvær på tvers av sosiale skil-istedenfor gass. Skolens gymnastikksal svake». Parallelt med framveksten av ler. Mens dagens skoledebatt, ifølgeble utbygget og privetene modernisert. fellesskolen ble det gjort en utsiling av Telhaug og Mediås, handler om krav Mot slu en av første verdenskrig enkeltelever og grupper av elever basert om at skolen skal møte krav om ny eble det bygget spisesal for Møllergata på evner, utviklingshemming, sosial og effektivitet.skole. Brakkene sto klare høsten 1918 atferd og etnisitet. Møllergata skole har vært sentralog ga plass til bespisning av om lag Fra å være en pionerskole, ble i skoleutviklingen fra fa igskole, til åto hundre barn samtidig. Fornying av Møller gata skole på 1950-tallet truet være Norges første moderne folkeskole,skolens ulike spesialrom presset seg med nedleggelse som folkeskole. Alle- nedleggingstruet sentrumsskole og tilogså fram i tråd med nye behov og krav. rede fra 1937 hadde framhaldsskolen dagens flerkulturelle grunnskole repre-Byarkitekten fikk i 1929 oppdrag om for jenter i Osterhausgata lånt klasse- sentert ved at det snakkes 35 språk avå utarbeide planer for modernisering rom, kjøkken og gymnastikksal ved skolens elever og lærere. I anledningav skolen. E er en del strid kny et til Møllergata skole. Plassmangelen det skolens 150-års jubileum har eleveneutbyggingen, ble nybygget innviet i medførte presset flere av skolens elever skrevet sine framtidsvisjoner og høy-1933 med modernisert gymnastikksal over til andre skolekretser. Det førte tidelig avlevert disse i en låst kiste tilog sløydrom. Spisebrakka fra 1918 ble til protestmøter. I 1959 ble det vedta Byarkivet. Møllergata skole og Byarkivetrevet for å rydde plass til nybygget og av Oslo skolestyre at Møllergata skole har undertegnet en avtale om at skrinetden gamle gymnastikksalen ble også skulle være kun folkeskole og etter med brevene skal åpnes av elever ogrevet da den nye ble åpnet for bruk. Ny års slitasje sto skolen nymalt og opp- ansa e ved Møllergata skole når skolensvømmehall sto ferdig først i 1937. pusset igjen i 1961. Fra stort elevpress, er to hundre år – det vil si i 2061. Slik Fram til 1950-tallet var skolen pre- skulle situasjonen raskt bli en annen. vil framtidige generasjoner finne ut hvaget av stor kommunal frihet og under- Utbyggingen av drabantbyene trakk barn i 2011 tenkte og var oppta av ogvisningen og skoletilbudet sprikte i barnekullene ut av sentrumsskolene, hvordan de levde. Kanskje vil noen avmange retninger. På grunn av påtrykket Synkende elevtall gjorde at det ble plass brevskriverne være til stede i 2061, nårav skoleelever e er 1945 til utdanning til både barneskole og ungdomsskole i skrinet åpnes igjen?utover det obligatoriske grunn-nivået bygget fra 1968. E er trusler om nedleg- Litteraturble det på nasjonalt plan satset på utbyg- gelse fra slu en av 1970-tallet, kom et Bergkvist, Johanne (2008): «En haard og dyr Tid.ging av skoleverket. Med skoleloven av ski e i 1991. Da vedtok Bystyret videre Fattigdom, tigging og løsgjengeri i Christiania 1790-1959, ble det åpnet for forsøk med niårig skolegang ved Møllergata for de 35 elev- 1802», masteroppgave ved Universitetet i Oslo.skole, men de e ble ikke lovpålagt før ti ene. Skolen ble pusset opp og i 1995 var Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):år e er. Da ble fellesskolen virkelig gjen- det 175 elever ved skolen, fem ganger så Hovedtrekk i Osloskolens historie. Skolebygningen inomført i Norge, med felles lov for by og mange som fire år før. I dag har skolen Oslo fra midten av 1800-tallet og frem til 1980, med vekt på den skolehistoriske utviklingen og skolensland og felles skoletid for alle barn. Med rundt to hundre elever fra første til sju- utforming. Oslo: NIKU/Undervsningsbygg.de e ble skolens dominerende plass i ende trinn, som knapt gir minner om Syrrist, Pål (1996): «Norsk skolehistorie i Oslo.både norsk barndom og ungdomstid tiden da skolen var Norges største med Møllergata skole – veteranen som nekter å gi seg», islå fast. over tusen elever som må e gå på skole St. Hallvard 1/1996, Selskabet for Oslo Byes Vel. Skolen har det siste hundreåret på to ski . Telhaug, Alfred Oftedal og Odd Asbjørn Mediåsfå en stadig større plass i barnas liv Økonomiske, kulturelle, politiske (2003): Grunnskolen som nasjonsbygger. Frafordi den lovpålagte skoletida har økt og og sosiale strømninger og behov kny es staspietisme til nyliberalisme. Oslo: Abstrakt forlagskolefraværet gå ned. Vektleggingen te opp til skoleutviklingen og under- Traavik, Hagtor, red. (1961): Skolen i sentrum.av et felles skoleløp visket ut de største streker skolens samfunnsmessige betyd- Møllergata skole 1861-1961. Oslo: Møllergata skoleforskjellene mellom privat betalende ning. Den første skolen var pietismenselever og friskoleelever. Framveksten skole, der grunnlaget var konfirmasjons- Kilder Christiania Magistrat (1892): Femtiaars-Beretning omav en felles grunnskole har fungert som opplæringen og katekisme pugging. Christiania kommune for Aarene 1837-1886.nasjonsbygger med mål om en felles be- Skolen på 1800- og begynnelsen av Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.vissthet og identitet innenfor den norske 1900-tallet hvilte tungt på at utdanning Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristianiastaten. Men det førte også til at skolen gjorde menneskene mer produktive og kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr.ble en forutsetning for deltakelse eller nasjonen materielt rikere. Ifølge peda- Gundersens Boktrykkeri.integrering i det nasjonale fellesskapet. gogene og skolehistorikerne Telhaug og Hartmann, Paul red. (1952): Beretning om OsloOg målet om et sosialt og kulturelt norsk Mediås var målet at «Skolen skulle produ- kommune for årene 1912-1947. Oslo: J. Chr.skolefellesskap visket ikke vekk alle sere mennesker som tilpasset seg samfunnet Gundersens Boktrykkeri.forskjeller mellom skolebarna. og var gagnlige i produksjonen». I mellom- Møllergata skole, Fe 0001 Det var store skiller mellom skolene krigstida begynte imidlertid ledende pedagoger å mene at undervisningen Bygg og vedlikeholdstjenesten (BVT), Møllergatai byen og på landet. Sosiale forskjeller skoleble ikke løst av felles undervisning. Og må e ta utgangspunkt i elevenes evner12 TOBIAS 1/2011
    • Ruseløkka skole under forskaling og oppføring i 1938. Ukjent fotograf. A-20032/Ua/0006/015Et tverrsnitt av OslosskolebyggTEKST: Øystein EikeMinnene våre om skoletiden er trolig Trekker vi oss li unna, og ser skolen Litteratur Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):ikke så forskjellige. Vi har noen felles på li avstand, trer noen forskjeller kla- Hovedtrekk fra osloskolens historie. Oslo: Pax Forlagassosiasjoner. Lange korridorer med rere frem. Vi ser omrisset av idéer som Rinnan, Frode (1950): Lambertseter. En forstad til Oslorekker av knagger. Skolepult med skulle virkeliggjøres gjennom byggets med 10 000 innbyggere. Osloinnrissede bokstaver og tegninger på utforming. Vi presenterer på de neste Benum, Edgeir (1994): Byråkratienes by. Fra 1948 tiloversiden, og forsteinede tyggisklyser sidene tre eksempler på skolebygg fra våre dager. Oslo bys historie, bind 5. Oslo: Cappelenpå undersiden. Tavle og kri som se er tre forskjellige epoker, som hver for seg Kildermerke på klærne. Tørr svamp som blir er typiske for sin tid. Alle skolene er Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristianiaen røykbombe når den kastes i veggen. bygget som læringsfabrikker, som skulle kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr. Gundersens Boktrykkeri.Lukten av våte klær en regnværsdag. produsere læring i bestemte former. Én Beretning om Christianias Almueskolevæsen 1891-Solen høyt på himmelen utenfor klasse- var en streng, kjønnsdelt og institusjons- 1899romsvinduene som lokker når det snart, aktig murborg. Den andre skulle vær Bystyresak 88/1894men likevel om så uutholdelig lenge, er lys, naturlig og enkel, den tredje var Skolestyret, Abb 11 og 13; boks 319sommerferie. fleksibel og fremtidsre et. Bygge- og vedlikeholdstjenesten, Ta 78, 170 og 173 TOBIAS 1/2011 13
    • Flyfotoet av Vahl skole ble tatt i 1952. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Uv/0001/204 Tegningen fra 1894 er utført av arkitekt Harald Olsen og viser grunnplanet av skolens første etasje. 14 TOBIAS 1/2011
    • SkolepalassVahl skolePå 1890-tallet fikk byen et stort behov til e ermiddagsundervisning. Man så at skoleanlegget hørte også overlærerbolig,for nye skolebygg. Barnekullene økte elevene var trø e e er en dag med lek vaktmesterbolig, priveter og gymnas-i takt med den generelle befolknings- eller arbeid, og ønsket derfor å begrense tikksal. Klasserommene lå på hver sideveksten i de siste tiårene av 1800-tallet. undervisningen til dagtid. av en stor midtkorridor, i tillegg til iDessuten kom Folkeskoleloven av 1889. Kristiania kommune satte i gang store sidefløyer. Et stort trapperom delteMed den ble den sjuårige, obligatoriske en omfa ende utbygging, med innkjøp bygningen på midten.skolegangen innført. Nye, praktiske fag av en rekke tomter, utvidelse av eksis- Skoledistriktet omfattet områdetble introdusert; sløyd, håndarbeid og terende skoler og bygging av en rekke mellom Grønland, Tøyengata, Hagegatagymnastikk. Det siste var alt innført i nye, store skoler. Vahl skole var en av og Akerselva, samt Fjerdingen, det vil sialle Kristianias skoler. Klassene fikk et disse store såkalte skolepalassene. Tom- området mellom Storgata og Akerselvamaksantall på 35 elever, førti om det ble ta ble beslu et innkjøpt i 1891. Et areal nord for Vaterland bru. Da skolen åpnetgi dispensasjon. av Tøyen ble kjøpt av universitetet for i april 1897 hadde den 1522 elever for- Mye av undervisingen foregikk i 40 967 kroner. I 1894 ble det beslu et at delt på 20 gu eklasser og 26 pikeklasser.lokaler som kommunen leide. Disse byggingen skulle starte, e er tegninger Året e er var elevantallet steget til 2017.var o e lite egnet til formålet, og hadde av arkitekt Harald Olsen. I 1922 ble folkeskoleelevene overførtsom regel heller ikke de spesialrommene Skolen ble innredet med 26 klasse- til den nye Hersleb skole, og Vahl skolesom folkeskoleloven krevde. Mangel på rom, samt spesialrom og kjøkken, for- ble en høyere skole. Fra 1997 ble Vahlskolelokaler gjorde at man også må e ty delt over tre etasjer pluss kjeller. Til igjen en grunnskole.
    • Tegning fra skolestyrets arkiv.16 TOBIAS 1/2011
    • PaviljongskoleLambertseter skoleE er krigen og kommunesammenslå- cetilbud og offentlige tjenester. Arkitektingen med Aker, begynte den store Frode Rinnan var sentral i utformingenutbyggingen av deler av Aker-bygda. av den sosiale boligbyggingen og utvik-Med den fulgte også byggingen av nye lingen av drabantbyene. Han foreslo enskoler. Norges første drabantby, Lam- skole oppdelt i småskoler med en sen-bertseter, ble planlagt med alle de tje- tralskole som hadde spesialrom og noennestetilbudene man mente et moderne fellesfunksjoner. Kommunen nedsa esamfunn trengte. Det var forutsa at de en komité for å vurdere en slik skole,fleste skulle pendle til jobb i sentrum samt andre løsninger. Komitéen villeeller andre steder, men finne alle nød- ikke anbefale Rinnans plan, men gikkvendige funksjoner i tilknytning til si for en såkalt paviljongskole. Den bestobomiljø. Et skolebygg var en naturlig av smale bygg, paviljonger, i en sam-del av de e. Lambertseter skole åpnet menhengende lenke. Byggene var i énfor de yngste klassene i 1953, men sto etasje, le e, med mye lys, og ikke minstikke helt ferdig før i 1957. Alt fra star- billige. Mangel på byggematerialer varten var kapasiteten sprengt, og en del et betydelig problem i denne tiden, ogelever må e til andre skoler. skolebyggene måtte konkurrere med Skolebygget var tegnet og planlagt boligbyggingen om knappe ressurser.sammen med bydelen for øvrig. Den Et slikt skolebygg kunne enkelt utvidesvar plassert ved siden av friområder og med flere paviljonger om det var behov for det.idre sfelt, og i nærheten av andre servi- TOBIAS 1/2011 17
    • 18 TOBIAS 1/2011
    • Åpen skoleVestli skoleI det vedta e romprogrammet for Vestli ut både ved endringer i eldre skolebyggskole het det at en ved prosjekteringen og utprøving av åpne løsninger i nye.ønsket «at arkitekten legger fram en plan- Det ble jobbet mye med åpne skoler,løsning for en konvensjonell skole, men både som arkitektonisk løsning og sommed så stor fleksibilitet at den uten for store pedagogisk idé utover på 70-tallet, ogomkostninger kan ominnredes til storklasse- man landet e er hvert på en forsiktigundervisning. Med storklasse tenker en på linje, hvor åpne løsninger var en mulig-elevtall på maksimum 90». Vestli ble altså het, ikke rendyrket som prinsipp.bygget som en åpen skole, eller med Vestli skole ble åpnet i 1973, ogmulighet for en åpen løsning. Denne skulle betjene et nylig utbygget boligom-type skole hadde stor fremgang fra slut- råde med rekkehus og terrasseblokker.ten av 1960-tallet og utover på 70-tallet. Selvaagbygg AS stod for både bolig- ogOslo kommune ved skolestyret og sko- skolebyggingen. Arkitekten var Hjørdislerådmann var i prinsippet positive til Enger.åpne skoler, og skoleformen ble prøvd TOBIAS 1/2011 19
    • Skolegangen for barn pålandet var ofte så som så tilgodt over midten av forrigeårhundre. Lærerne haddesjelden annen utdannelseenn det nødvendigste for å blikon rmert.De underviste bare tredvedager i året i hvert distrikt, ogat barna var fraværende varheller regelen enn unntaket.Noen steder kom det fasteskoler tidlig, men først på1860-tallet ble det alminnelig,og man fikk de småskolestuene med ett eller toklasserom samt lærerleiligheti enden. Denne artikkelen bleogså trykket i TOBIAS 1/1999.Folkeskolen i AkerTEKST: Leif ThingsrudDet var en kongelig forordning av 23. en gård i hver grend eller krets, såkalt skulle anse es fem lærere, eller skole-januar 1739 som innførte alminne- omgangsskole. Læreren var da noen mestre som de ble kalt. Den første skullelig skoleplikt i Norge, og 5. mai 1741 uker i en krets før han vandret videre til holde til på Sagene og ta elever fra Bjøl-kom detaljbestemmelsene om hvor- neste krets og holdt skole der noen uker. sen i nord til nedre Foss i sør. Den andredan skolen skulle ordnes på bygdene. I Aker ble det holdt et møte på skulle være på Grønland, og begge disseSkolekommisjoner skulle opprettes i Vinderen gård 10. januar 1742 hvor det skulle «holde stadige Skoler paa et Stæd».hvert prestegjeld med sognepresten ble utarbeidet en plan for skoleholdet i De tre siste skulle drive omgangsskole,som leder, og det kunne enten bygges sognet. Sogneprest Holmboe og de syv en i «Væstfierdingen», en for Maridalenskolehus eller så kunne skole holdes på andre som var der foreslo at det i Aker og Groruddalen, og den siste skulle20 TOBIAS 1/2011
    • Skolestua på Venner i Sørkedalen er fra 1842 og av de første fastskolene som ble oppført i Aker kommune. Den var en gave fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg på Bogstad. I 1924 ble den nye Sørkedalen skole bygget, og et par år etter kk den lokale idrettsklubben overta det gamle skolen. Klubbhuset kk navnet «Lokalet», og ble et slags samfunnshus, til bruk for alle foreninger i Sørkedalen. I 1980 ble det utvidet. Dette yfotoet fra 1953, fotografen var fra Widerøes Flyveselskap AS. A-20027/Uv/0001/175dekke området fra Fjelhus, Kværner og året. Lærernes lønn ble differensiert et- undervisning i regning eller skrivingsør til grensa mot Follo. ter elevtallet i de fem kretsene. Han som fikk de ekstra betalt. De e skulle for- var på Sagene skulle ha førti daler, han eldrene betale direkte til læreren, ogLønn hvis det var penger i kassa på Grønland femti og de tre omgangs- satsen var fire skilling i uka for hvertTil å dekke utgi ene til skoleholdet og skolelærerne tyve daler i året. Lønnen barn som fikk skriveopplæring, og sekslærernes lønn ble det innført en skole- skulle utbetales to ganger i året «om saa skilling ved regneopplæring. Når etskatt. Storbønder måtte betale to ort, mange Penge findes i Cassen». barn hadde lært å lese flytende, skullemens tjenerne slapp med fire skilling i Skolen skulle først og fremst lære læreren gi skrive- og regneopplæring tilåret. Betalingen skulle skje to ganger i barna å lese, og når lærerne i tillegg ga det uten noen ekstra betaling. TOBIAS 1/2011 21
    • Haugerud skole på Kringsjå ble satt opp i 1860, nedlagt i 1905 og revet i 1974. Dette bildet ble tatt i1938. Fotograf: Fritz Albrecht Grevelius Holland. Original i Oslo Museum.Klemetsrud skole ble satt opp i 1867 og var i bruk til den nye skolen ble satt opp i 1910. Bygningen stårfortsatt. Bildet er tatt i 1935. Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum. Alle barn som var mellom seks og tre en år skulle søke skolen hver dag, mens de som var fylt tre en slapp med en halv dag i uka. Jentene skulle møte lørdag e ermiddag og gu ene søndag ettermiddag. Noen avgangseksamen fantes ikke, og i bestemmelsene fra 1742 sto det at skoleplikten gjaldt alle ugi e. E er kort tid ble praksis at skoleplikten bortfalt når man ble konfirmert. Planen ble approbert av stiftamtmann von Rappe først i desember 1744, og først 11. november 1745 trådte skolekommi- sjonen i Aker sammen for første gang. Oppebørselsmennene Hans Vaggestein og Lars Ljabru hadde få inn en god del av skoleska en og kassen inneholdt daMaridalen skole. Fastskolen på Kirkeby i Maridalen kom i gang allerede i 1857, og var en gave fra 82 riksdaler og 5 skilling. Dermed kunneNordmarksgodsets eier. I starten hørte Nordmarka med til skolekretsen. Ny skolebygning ble satt opp i det utbetales lønn til lærerne.1897. Dette bildet er tatt i forbindelse med folkeavstemmningen i 1905. I likhet med mange av de andre Kommisjonsmøtene ble holdt regel-fastskolene utviklet skolene seg til lokale sentra. Ukjent fotograf. Original i Oslo Museum. messig to ganger i året, og møtestedet22 TOBIAS 1/2011
    • Ulven skole lå på nordsiden av Strømsveien, mellom Ulvenveien og Teisenkrysset. Den ble åpnet i 1861 og lagt ned i 1900. Elevene ble da overført til Brynskole. Dette bildet er tatt allerede på 1860-tallet, i bakgrunnen ligger Østre Aker kirke og prestegård. Fotograf: Ole Tobias Olsen. Original i Oslo Museum.var ifølge protokollen «det sædvanlige I 1788 tilbød Anker seg å bekoste utgif- Læreryrket ble attraktivtstæd», graverboligen ved det vi idag tene til en lærer i Sørkedalen. Her ser vi E er 1805 synes det ikke å ha bli førtkalder Gamle Aker kirke. Som regel er at han sa opp lønna, sannsynligvis for noen protokoll over skolekommisjo-det eneste som er protokollført hva de at stillingen skal være li mer a raktiv. nens møter, bare et enkelt regnskaphar få inn av skoleska og ved frivillige For yrket hadde ingen stor anseelse. Vi over skolekassen. Dette viser likevelgaver i kirkens bøsse og som kollekt ser at en skolelærer søkte avskjed for å en del om hvordan skolen var ordnetog utlønningen av lærerne. Hvem som ta tjeneste på en gård, og de aller fleste i Aker. I 1807 ble det bevilget ti dalerunderviste hvor står det sjelden noe om, var unge og o e tok de jobben bare for hver til husleie til skolene på Sagenemen vi må gå ut fra at den som fikk det å slippe militærtjenesten. og Grønland, femten daler til hver avstørste honoraret var ved fastskolen på Ved å sammenholde lønnsoppga- de fem omgangsskolelærerne og femtiGrønland. Dessuten kommer det av og vene og aldersopplysningene i folke- daler hver til de tre fastskolelærerne.til opplysninger om at en lærer blir flyt- tellingen 1801 kan vi se at de fleste ble Innsamlingsbøssa må e repareres, ogtet fra en skole til en annen. ansa i en alder av 20 til 25 år. De to hele 33 daler og tre ort ble brukt til kjøp eldste lærerne var 30 og 35 år, ifølgeIntet blivende yrke av bøker skrivemateriell. folketellingen, og begge forlot tjenesten Går vi tredve år fram i tid, til 1837,Læreryrket var tydeligvis ikke noen kort tid e er. Tellingen nevner også en er antallet lærerposter økt til tre en. Frablivende stand, og vi ser stadig nye skoleholder Peder Syversen, 48 år, i en 1828 av var det fast skole også på Ener-navn i protokollens lønnsregnskap. Bare av arbeiderboligene på Vækerø, men haugen. Den gamle skolen på Grønlandved fastskolen på Grønland var det ni han underviste formodentlig på en egen var svært dårlig, og i 1843 ble den fly etskoleholdere i tiden fram til år 1800. De skole ved bruket der. til «Asylgården», nåværende Grønlandseigeste holdt ut i ti år. TOBIAS 1/2011 23
    • Huseby skole i 1951. Den nye skolen ble bygget tett på den gamle skolestua, som for øvrig fortsatt står der. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Ua/0008/267.Furuset skole i 1940. Både den gamle skolestua og skolen som ble bygget i 1900 ble bygget ut fra de samme arkitekttegningene som på Huseby skole.Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum.28. Året før var det også bli oppre et og elevene kom på skole når dalens Fra ny år 1842 kom en fast skole i gangfast skole på Venner i Sørkedalen. eneste lærer holdt skole i den roden de på Venner. Bakgrunnen var en gave Lærernes lønn var også sa betyde- bodde. Han dro fra rode til rode med fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg pålig opp. Ved de faste skolene fikk de sin grønne kasse med bøker, Europa- Bogstad. Det medførte lengre skoleveipå 1830-tallet ett hundre daler i året. kart og skolemateriell til utdeling «til de for de fleste, men også flere skoledager.Omgangsskolelærerne fikk det halve, fa igste Børn». De to klassene gikk annenhver dag, ogmen de hadde også kosten på de går- Skolen ble holdt rundt om på alle det ga over hundre skoledager i året.dene skolen ble holdt. I forhold til i gårdene. Hvor lenge den var på hvert Men klassene ble større, med femti -nabobygdene var de e svært bra, noe sted var avhengig av gårdens størrelse. seksti elever i hver. Oppmøtet varierte.som også påvirket rekrutteringen til På Strøm og Stubberud var den tolv da- Var læreren dyktig var det godt besøk,læreryrket. Da sti sdireksjonen i 1833 ger i året, på Berger og nedre Gran bare var han gammel og sykelig, var det fåstilte spørsmål om opprettelse av et halvannen dag. I alt ble det undervist 30 som mø e.lærerseminar, svarte skolekommisjo- til 36 dager i året i hver rode.nen at lærernes kår var så gode at selv Rode 1, som omfattet Strøm, Røaformuende folk ville sende sine sønner og Voksen, var den klart største med Serieproduserte skolehustil seminaret. inntil seksti barn. Det virker som om Skoleloven av 16. mai 1860 markerer alle barna i en rode skulle ha undervis- det store spranget i norsk skolehistorie.Fra Sørkedalen nnes protokoller ning samtidig fram til 1836. Da delte Hovedregelen ble nå at det også på lan-Protokoller eller dagbøker fra de enkelte man elevene i to «avdelinger». At det det skulle være faste skoler. I løpet av fåskolene finnes sjelden. Men fra Sørke- fortsa kunne være opptil femti barn i år ble det derfor bygd en mengde smådalen er omgangsskolens protokoll samme avdeling var dessuten ikke noe skolehus med et klasserom i den ene en-bevart for årene 1828 til 1842. Her ser vi problem. Det var sjelden så mange som den og leilighet til læreren i den andre.at dalen var delt i fire, senere seks roder, halvparten som mø e. Det skulle også følge med li jordvei,24 TOBIAS 1/2011
    • Skoleelever ved Rommen skole i 1896. Rommen skole var i drift i femti år, inntil den ble nedlagt i 1911 og elevene begynte på Grorud skole. Siden fungertehuset som lærerbolig og etter hvert uteleiebolig i mange år. På 1990-tallet holdt den da forfalne bygningen på på å bli revet, som følge av Vegvesenets planerom å utvide Trondheimsvegen. I stedet ble den reddet og restaurert, etter mye lokalt dugnagsarbeid. Ukjent fotograf. Groruddalen historielag.slik at læreren fikk en del av sin lønn i Lilleaker, Bryn og Grorud skoler, som først i 1914 ble det innført i hele kom-form av hva han selv kunne dyrke der. ble oppført i 1900, er like. Det samme munen - med unntak av Sørkedalen,Loven medførte også skjerpede krav til er nybyggene på Huseby, Furuset og Maridalen og Nordmarka. Dermed varskolens innhold. Abildsø, oppført ti år senere. skolesystemet likt på begge sider av I Aker startet arbeidet med å bygge Kirkeveien og Gjøvikbanen.faste skoler allerede i 1859. Regnska-pene er bevart for byggingen av Storo, Skole hver dag fra 1914 Litteratur Helt til innføringen av ni-årig skole Benneche, Rich. (1893): Akers herred. ChristianiaHaugerud, Bernhus, Hovin, Furuset ogAbildsø skoler. Disse sto ferdige i løpet på 1970-tallet eksisterte det to lover Evje, Johan (1940): «Folkeopplysning og skoler» i Rolf om folkeskolen, en for byene og en for Johnsen, red. Aker 1837-1937 Kommunens styre ogav 1860 og 1861. Men også andre steder forvaltning gjennom hundre år, bd. 2. Oslo: Akerble det bygd. På Tyskestranden ved landsbygda. Byskoleloven foreskrev kommuneBygdøy, Huseby, Frøn, Rommen, Ulven undervisning hver dag og et betydelig høyere antall undervisningstimer enn i Nilsen, Carl O. (1931): Akers skolevesen 1740-1930.og Hauketo kom det skoler tidlig på Oslo.1860-tallet, og i 1867 sto også skolen på folkeskolen på landet, hvor elevene gikkKlemetsrud ferdig. annenhver dag. Det var imidlertid van- Tjønn, Ingeborg og Abraham Tjønn (1965). lig at landkommuner innførte byskole- «Sørkedalen skole» i Sørkedalen, Kirke og skole De små stuene med bare e eller to jubilerer.klasserom viste seg også straks utilstrek- loven der avstandene ikke var så storekelige, og nye og større skolehus ble at det var urimelig å forvente at de små Kilder skulle begi seg på skolevei hver dag. Aker skolekommisjonbygd. Og når man bygger mange skoler Diverse protokoller fra skolene i Akersamtidig, er det o e mye å spare på å I Aker kom spørsmålet om innføringbruke de samme arkitek egningene fle- av byskoleloven i noen av kretsene oppre steder. Det ble gjort på 1860-tallet, og allerede i 1907, men det ble strid omdet ble gjort igjen mange ganger senere. hvor mange kretser det skulle skje i, og TOBIAS 1/2011 25
    • Pølsemakerelever med lærer og varebil foran utsalget. Ukjent fotograf, 1923. A-20141/Ua/0002/040 Å lære et fag på skolebenken TEKST: Anne Marit Noraker26 TOBIAS 1/2011
    • Autoskolen, 1928. Elever reparer bil. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/018 Rørleggerelever i arbeid, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/023Kristiania Fag- og Forskolerfor Håndverk og Industri bleopprettet i 1921. Å lære et fageller yrke på skolebenken brøtmed tidligere yrkesfagligopplæring. Møbeltapetserelever, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/013 TOBIAS 1/2011 27
    • Å avbilde mennesker i arbeidsprosesser og undervisningssituasjoner var ikke så vanlig på 1920- og 30-tallet. Her ser vi murerelever som lærer å lage peis.1933. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0009/011Lærlingordningen har røtter tilbake i Først ut var frisørmestrene, som i 1902 visningen hovedsaklig teoretisk og demiddelalderen og var organisert av ar- sa e i gang en praktisk lærlingskole i fleste av kursene foregikk på søndagenebeidsgiverne selv. På slu en av 1800-tal- Tordenskiolds gate 9. E er hvert ble det eller om kveldene.let endret imidlertid behovet for yrkes- også oppre et forskoler og fagskoler for Behovet for en felles skole med bådeopplæring seg. jern- og metallarbeidere (1910), skredde- teoretisk og praktisk undervisning for re (1912), skomakere (1914), gullsmeder alle håndverks- og industrilinjer meldteFra spredte kurs til samlet skole (1916) og bilmekanikere (autoskolen), seg raskt, og Håndverks- og industri-Fra 1902 til 1921 ble derfor de første lær- malere, pølsemakere, smeder, snekkere foreningen tok på seg oppgaven medlingeskolene i hovedstaden oppre et, og tømrere (1918). å finne en skole som kunne romme allsærlig e er initiativ fra ulike grupper Skolene var selvstendig organiserte, undervisning.innen byens håndverks- og industri- spredt på elleve forskjellige steder rundt I 1921 ble de elleve skolene som daforening. i byen. Ved flere av skolene var under- var i gang slå sammen under en felles
    • Hamreprøve i smia, 1926. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0005/005 Gullsmedskolen, 1924. Når læreren er med i bildene, går det som regel tydelig frem - ikke bare grunnet alder, men også fordi han har fått den overvåkende rollen. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0002/047administrasjon, til Kristiania Fag- ogForskoler for Håndverk og Industri,og i Østre Elvebakke ble det kjøpt enærverdig, gammel bygård. Gården blebygd om til skole, og utvidet med flerenybygg på tomtene rundt. Skolens egnelærlinger deltok i byggearbeidet. Yrkesoopplæringen var for detmeste dominert av gu er og mannligelærere. Først i 1934 kom de første såkaltejentelinjene. Damefrisørfagskolen var Forskolen for kobber og blikkenslagere. Her ser vi en elevs arbeid gjennom fem måneder iførst ut, i de påfølgende årene kom også 1921. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0001/013
    • Først i 1934 kom de første såkalte jentelinjene. Damefrisørfagskolen var først ut, dette bildet ble tatt under et «spesialkurs» i 1934. Fotograf: Eyjolfsson Eftf.A-20141/Ua/0009/036konfeksjonssyerskolen, lærlingeskolen integrert del av det offentlige utdan- Byens yrkesskole har ha mange navn:for kokker og kelnere og forskolen for ningssystemet, ved at elever som valgte Kristiania Fag- og Forskoler for Hånd-kjole- og draktsyere. yrkesfag først var skoleelever i to år, og verk og Industri, Oslo yrkesskole, samt dere er lærlinger i to år. Samarbeidet Elvebakken (og Sogn) videregåendeDet o entlige overtar mellom det offentlige og arbeidslivet skoler.Helt fram til mellomkrigstiden var det om lærlingplasser ble te ere. Samtidigarbeidsgivere og arbeidsgiverorgani- økte antall elever som valgte yrkesfag, Litteratur Røsjø, Ellen (1994): «Sjelden yrkesfaglig fotosamling»sasjoner som styrte yrkesopplæring mens antall yrkesfaglige retninger sank. i Tobias 1/94, Oslo byarkiv.i Norge. Som følge av nedgangstider Å lære et fag ved skolebenken var Nadim, Marjan og Anna Hagen (2007):på 1930-tallet, involverte utdannings- et brudd med tidligere yrkesfaglig opp- «Lærlingordningern i Spekter» - FAFO-rapportmyndighetene seg mer i yrkesopplæring læring. Læresystemet besto, men tida 2007:35.og i 1940 og 1952 kom lover om yrkes- på skolebenken ble lenger. Fagene ble Kilderskoler og om lærlinger. Men først med standardisert og utviklingen gikk mot Fotosamlingen etter Oslo yrkesskole.Reform 94 ble lærlinge ordningen en et stadig mer formelt skoleløp.30 TOBIAS 1/2011
    • Damefrisøren demonstrerer, 1936. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0011/005 Teoretisk undervisning i frisørfaget, 1936. Fotograf: Albert. A-20141/Ua/0010/034aFotosamlingen frayrkefagopplæringen ihovedstaden er enestående.Nesten seks hundrefotogra er er bevart. Bildene nner du søkbare på nettetvia www.oslobilder.no. Yrkesskolens fasade, 1935. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0010/018 TOBIAS 1/2011 31
    • Mureropplæring på skolebygget i Elvebakken, 1929. Her tar murerelever og -lærere en pause i arbeidet. Gamle Aker kirke og Kuba i bakgrunnen. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/03132 TOBIAS 1/2011
    • TOBIAS 1/2011 33
    • Trappeinteriør på Ila skole, 1916. Fotograf: A. B. Wilse.A-20031/Ua/0004/004 34 TOBIAS 1/2011
    • SPORetter deg?I skolearkivene nner du spor etter deg og skoledagene dine.Men altfor mye fra Oslo-skolen er kassert. Hullene i kan gikonsekvenser både for deg og samfunnet som helhet.TEKST: Anne Marit NorakerI Oslo byarkivs magasiner bevarer vi Oslos skoler. Det er urovekkende lite når Skolemateriale som er eldre enn sekstiarkivene etter Oslos skoler. Vi kaller man tenker på hvor mye dokumenta- år kan hvem som helst få tilgang til påvårt arkiv for byens hukommelse. Skole- sjon som er bli skapt på hver enkelt av Byarkivets lesesal. Ønsker man innsynarkiver er blant de mest etterspurte. dagens 180 Oslo-skoler. i arkiver som er nyere, må ByarkivetHvert år mo ar Byarkivet hundrevis av Tenk på alt som hver dag registre- kontaktes skri lig. I slike tilfeller senderforespørsler om innsyn i skolearkivene. res. Det føres klassedagbøker, karakter- vi kopi av opplysningene du spør e er.Folk trenger vitnemål, og klasselister protokoller og elevmapper, møtebøker, Om du er part i saken, kan du også fåbrukes til å gjenforene klasser mange saksarkiv, journaler og kopibøker. Det innsyn i taushetsbelagt materiale. I visseår etter endt skolegang. De som har fotograferes, både av lærere og foto- tilfeller er det også mulig for andre ennopplevd kritikkverdige forhold søker grafer, elever og foreldre. Dokumenta- den det gjelder å få innsyn i klausulertopplysninger til mulige erstatnings- sjonen handler om alle som har vokst materiale, men da må fagdepartementetsøkmål. Det er en demokratisk re ighet opp i Oslo, og om dem som har skolen inn og godkjenne innsynsforespørselen.å få innsyn i det som gjelder deg selv. I som arbeidsplass. Det finnes få hjemlertillegg gir skolearkivene rikelige kilder for å kassere materiale fra skolearkivene. Hva nnes?til slektsgranskere, lokalhistorikere, Det betyr at det aller meste skal bevares De 108 skolene som vi har få materialestudenter og forskere. for e ertiden. Når arkivene blir 25 år fra, har i sni ta vare på sju hyllemeter Blant Byarkivets tjue tusen hylle- gamle skal materialet avleveres hit til hver. I praksis er det stor forskjell påmeter med papirmateriale, har imidler- Oslo byarkiv. I magasinene våre gis de hvor mye den enkelte skole har samlettid bare sju hundre sin opprinnelse fra evig liv. på. TOBIAS 1/2011 35
    • 36 TOBIAS 1/2011
    • Fra noen skoler eksisterer kun enkelte Spiller det noen rolle? Litteratur Institututt for o entlig rett (2010): «Rettspraksis omprotokoller fra noen utvalgte år. Fra I Byarkivet har vi få utallige innsyns- mangelfull opplæring», lest på www.jus.uio.noandre, som for eksempel Sagene skole, forespørsler kny et til «kritikkverdige Welstad, Trond (2010): «Skolerett og elever – Enhar vi bortimot komple e serier fra alle forhold» på skoler eller «skolens man- gjennomgang og analyse av klagesakerårene med skoledri . Listen over hva for Fylkesmannen i Oslo og Akershus». Oslo: UiO glende varsling til barnevernet». Sakenede e arkivet består av er omfa ende. I Institututt for o entlig rett gjelder o e omsorgssvikt og vanskeligetillegg til ordinært arkivmateriale som forhold hjemme i form av fyll, juling, Gangstøe, Jørgen og May Grethe Lerum (2010):karakterprotokoller, møtereferater og «Tapte 110.000 kroner på å saksøke kommunen» på fra værende foreldre og stadige flyt-elevkort, har skolen også ta vare på NRK Østfold. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ tinger. De e kan gi utslag på skolen i ostfold/1.7129250badeprotokoller, stiler, skoleaviser og form av mye fravær, dårlige karakterer,forsømmelsesbøker. Enkelte skoler har Kilder problemer med medelever og lærere. Iavlevert store mengder fotomateriale, Byarkivets nettside om innsyn i skolearkiver på enkelte tilfeller meldes det om mobbing http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/o e ta av profesjonelle fotografer, an- og vold fra lærere. Selv om søkerne skolearkiver/innsyn_skole.aspdre ikke. Alt sammen gir en unik mulig- mener at de ikke fikk den skolegangenhet til å forstå historien om skolevesenet eller oppfølgingen de burde hatt, erog skolehverdagen. dette vanskelig å dokumentere, både Det er også stor forskjell på hvor for søkerne som enkeltpersoner og forle det er å finne frem i disse arkivene. dem som skal lete i arkivene. HvordanI Byarkivet finnes ingenting av elev- kan man dokumentere at skolen burdeopplysninger på data, kun på papir. ha grepet inn eller varslet barnevernet,Alle opplysninger må hentes ut fra tilbudt spesialundervisning eller sa iskolens opprinnelige elevfortegnelser verk tiltak for å stoppe mobbing? Selvi protokoller eller kort. Så mange som når skolene har avlevert fyldige arkiver,en erdedel av skolearkivene i Byarki- finnes gjerne ikke dokumentasjon påvet er bortimot utilgjengelige både for det som ikke er gjort. Likevel vil godesaksbehandlere og publikum, fordi de arkiver gjøre det le ere å dokumentereer uordnede. fakta. Riktignok stiller vi krav til at skolen Henvendelsene kommer både framå ordne, pakke og listeføre arkivene Utdanningsdirektoratet, fra enkelt-før de avleveres. Det er for at det skal personer og fra Sti elsen Re ferd forvære mulig for oss å finne frem opplys- tapere. Sti elsen startet si arbeid i 1993ninger det spørres e er. De e er imidler- og har siden den gang få rundt 60 000tid o e et arbeid for stort og tidkrevende henvendelser fra folk som vil ha hjelpfor mange av skolene. til å søke erstatning som følge av om- Halvparten av dagens skoler har sorgssvikt eller manglende skolegang.aldri avlevert arkiver til Oslo byarkiv, til Lederen av sti elsen, Ola Ødegård, be-tross for at mange av dem har ha dri i skrev i TOBIAS 1/2007 situasjonen slik:over hundre år. Svært mye har forsvun- «Vi har siden starten i 1993 gjort utalligenet i årenes løp, og årsakene er flere. henvendelser til de ulike arkivene, og særlig Mye er bli borte i forbindelse med arkivene i kommunene og statsarkivene. Nårnedleggelse, fly ing, ombygginger el- vi vil ha dokumentene fra barnevernet ogler oppussing av skoler, eller i branner, skoleetaten, får vi stadig bevis for at de kom-rivinger og ryddesjauer. Mugg og fukt munale arkivene har store mangler. De ehar ta knekken på papirer stuet vekk i går utover de tidligere barnehjemsbarnakjellere og på lo . og skolehjemsungene, de vil faktisk miste Gamle dokumenter har o e ligget sine erstatninger for forhold de ikke selv harusikret og skolene har manglet over- skylden for. Det er en skam at kommunalesikt over hva de har oppbevart. Mange arkiver har så store mangler.»dokumenter er ikke blitt regnet som Ni av ti som saksøker kommunenen del av arkivet, til tross for at de har for mangelfull opplæring taper i re -ha verdi som dokumentasjon og vært systemet, ifølge en undersøkelse NRKgjenstand for saksbehandling. har gjort. For å få tilkjent erstatning må På 1980-tallet kan også mange elev- man kunne vise at undervisningen ellermapper og elevkort ha bli kassert som den behandlingen man er bli utsa forfølge av uheldige tolkninger av teksten ikke har vært forsvarlig og at skolen har Tomme klasserom. Når skolearkivene mangler,i Datatilsynets konsesjoner. Intensjonen opptrådt uaktsomt. Vårt arbeid med å er det ingen spor etter deg fra skolebenken.var at den enkeltes personvern best ble finne frem arkiver er derfor avgjørende Øverst til venstre: Majorstua skole. Fotograf: A. B.beskyttet gjennom å slette potensielt for mange. Wilse. A-10001/Ua/0011/043sensitive opplysninger, dersom gode Nederst til venstre: Veitvet skole på 1960-tallet.arkivforhold ikke eksisterte. Ukjent fotograf. A-10001/Ua/0011/081 TOBIAS 1/2011 37
    • 38 TOBIAS 1/2011
    • Fra Geitmyra tvangsskole nneslite arkivmateriale om elevenebevart, og enda mindre litteratur nnes om skolen. Dette bildet ertatt i 1956. Fotograf: Leif Ørnelund.Original hos Oslo Museum. Tatern En av mange på Geitmyra tvangsskole TEKST: Kai-Samuel Vigardt De e er historien om Karl Vilhelm som væsenet», et misjonsarbeid som drev var på Geitmyra skole i 1925. For ham arbeidsleire og flere barnehjem. Misjo- var tvangsskolen kun en mellomstasjon nen skulle vise seg å få særomsorgen for i rekken av barnehjem og institusjoner. over 1500 barn før den ble nedlagt som Han ble tatt fra foreldrene av Norsk Norsk Misjon Blant Hjemløse i 1991. Misjon Blant Hjemløse fordi de forlot Allerede fra starten av ble det lagt vekt Svanviken arbeidskoloni. Dere er ble på barna for å knekke romanifolkets han plassert på en rekke barnehjem kultur og levemåte. Walnum u alte ved og anstalter. Karl Vilhelm var fetter oppstarten at misjonsarbeidet må e ret- av min oldemor Karoline. Hun delte tes mot barna «thi de sle e tilbøieligheder, samme skjebne under Misjonen, og omstreiferlivet afføder, ligger disse i blodet var på Svanviken, flere barnehjem og i og faar ved det omflakkende liv den bedste privat forpleining. Deres historie er min anledning til at udvikles allerede i den tid- slektshistorie. ligste alder». Men de e mørke kapi elet i norsk Norsk Misjon Blant Hjemløse fun- historie ligger ikke langt bak oss i tid. gerte i nærmere hundre år som en privat Assimileringspolitikken mot romani- sti else som gjennomførte norske myn- folket har vart helt opp til vår egen tid. digheters politikk mot romanifolket. Selv er jeg født i 1987 og er den yngste De viktigste satsningsområdene var å av romanifolket i Norge som er tilkjent få gjort romanifolket bofaste og tiltak erstatning av den norske stat for den re et mot barna. I 1963 u alte bestyrer politikken de har ført mot meg og mi ved Svanviken, pastor Knut Myhre, om folk. Misjonens arbeid at «Det vi gjør, er bevisst å utrydde et folks egenart. Vi prøver å løs- I Misjonens navn rive dem fra forbindelsen med slekten som de har følt seg kny et til med sterke bånd. I 1897 dannet Jakob Walnum «Foren- Vi prøver å gi dem eiendom og forpliktelser, ingen til motarbeidelse av omstreifer- TOBIAS 1/2011 39
    • Svanviken i 1910, da min tippoldefar Godin og hans kone Maria med tre barn bodde der. I en søknad om opphold skrev Godin: «Er husvild og i stor nød, saajeg tillater mig indstændig at bønfalde Dem om, at De gjør alt hva der staar i Deres magt, saa jeg kan slippe at stryke saadan om og med mine slitende altond. Et av mine børn har paadrat sig en rygmarvslidelse av livet paa landeveien.» Brorens familie hadde sannsynligvis lignende forhold. Ukjent fotograf. Bildefra arkivet etter Norsk Misjon blant Hjemløse, Riksarkivet.vaner og behov som ikke lar seg forene med Beslutningen var gjort av Eide vergeråd og blikkenslager, og piken Gustava.den omstreifertilværelsen de har vært vant «idet foreldrene forlot Svanviken arbeider- Foreldrene var av romanislektene Torpmed og som deres forfedre har levet i gjen- koloni og således barna vilde bli hjemløse». og Nystuen.nom århundrer.» Karl Vilhelm ble i 1923 satt i pri- Paret søkte seg til Svanviken i 1921 Walnums e erfølger, generalsekre- vat pleie på en gård i Gol i Buskerud, hvor de gi et seg samme år. Svanvikentær Ingvald B. Carlsen, hadde i 1926 men pleieforeldrene maktet ham ikke. arbeidskoloni ble oppre et i 1908. Hersom mål å erne samtlige «omstreifer- Han ble året e er sendt videre til Eilert skulle romanifolk bose es og opplæresbarn» fra landeveien, og argumenterte Sundts barnehjem i Eidsvoll. Han rømte i jordbruk og husstell. Familien ble til-da med at «Hvis man kan opnå at hvert fra barnehjemmet tre ganger, noe som delt et lite hus og sa til arbeid. Da Karleneste omstreiferbarn som kommer til ver- ifølge bestyrinnen ved barnehjemmet, Vilhelm ankom Svanviken med forel-den får et godt hjem da vil omstreiferlivet i Karoline Orstrand, skapte uro på barne- drene, ble det foretatt en kartleggingNorge ophøre av sig selv i løpet av en eller to hjemmet, og «Av frykt for videre rømning av de nye kolonistenes tidligere liv. Igenerasjoner». Med stø e fra barneverns- fikk hun Karl anbragt på Kristiania Offent- Svanvikens koloni kartla de særlig lese-lovgivningen kunne «samfundet når som lige tvangsskole». Karl Vilhelm ble der- og skrivekunnskaper, reiseområder oghelst se e en stopper for det forkastelige fa- med sendt fra Eilert Sundts barnehjem livnæringsmåte. I tillegg var det viktigmiliereiselivet, hvor barna jo er dømt til å bli til Geitmyra tvangsskole for gutter i å kjenne til om vedkommende haddeomstreifere». En oppgave Carlsen mente september 1925, fordi barnehjemsbesty- alkoholproblemer. Om Karl Vilhelmsvar gjennomførbar fordi misjonen anslo reren mente han burde gå på en tvangs- far er det skrevet i Svanvikens kolonist-at det ikke ble født mer en rundt femti skole «hvor han kan lære mer enn der, han protokoll:«omstreiferbarn» i året. nu er». På Geitmyra hadde Karl Vilhelm «– Hjalmar – (Torp) er født paa Rekdals- kun 16 oppholdsdager før han ble sendt stranden i Romsdalen d. 4. februar 1889,Skjebner i arkivene videre til Våk skolehjem. På Våk var han døpt i Aukra kirke 21. april s.a. Konfirmeret til han rømte i 1930. paa Bodsfængslet i 1909. Forældre: GjørtlerKarl Vilhelm var en av mange barn som Adolf Fredrik Nikolaisen (av Nystuslegten?ble ta fra foreldrene e er anbefaling se pag. 44) og Anne Marie Jakobsdatter.fra Norsk Misjon Blant Hjemløse. Han Kartlagte «omstreiferliv» [Hjalmar] oplyser at faren er død, menble sendt til Jakob Walnums barnehjem Karl Vilhelm ble født i 1913 på Sunn- moren bor i Kristiania. De var ikke egteviet.i Kopervik i 1921 da han var åtte år. møre av foreldrene Hjalmar, ungkar40 TOBIAS 1/2011
    • Et spesialhjem for barn av romaniforeldre. Barn og ansatte på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik på Karmøy, i 1926. Ukjent fotograf. Bilde fra arkivetetter Norsk Misjon blant Hjemløse, Riksarkivet.[Hjalmar] var hos sine forældre til han var Oppholdet ved Svanviken var ifølge set om å tilpasse seg samfunnet kommer16 aar. De reiste til han var 12 aar, bodde Misjonen frivillig og man måtte søke tydelig fram ved at min tippoldefarsiden i Kristiania hvor [Hjalmar] saa kom seg dit. For mange var et opphold på Godin endret etternavn i 1936 og toki skole, gik først paa Kampen, senere paa Svanviken forbundet med skam. Selv avstand fra reisendes kultur og levese .Vaalerengens skole, tilsammen 4 aar. Han om oppholdet var frivillig, søkte mange Han påsto til og med at han ikke var avkan læse og skrive noget. Han har en tid seg dit for å ikke miste barna. Mange reisende slekt, men det ble tilbakevist avværet utmeldt av statskirken, blev nu under var svært fa ige og levde et hardt liv Misjonen i flere brev.sit ophold paa Akershus igjen indmeldt i med kalde vintre. I tillegg kom strenge For Godins bror Hjalmar og hansdenne. E er sit 16de aar har han reist om- hjemstavnsregler som hindret mange kone Gustava skulle det gå annerledes.trent stadig undtagen naar han har været romanifolk i å slå seg ned i en kommune De brøt kontrakten med Misjonen ogi fængsel. Han har været ca 4 mnd tilsjøs, og få kjøpt hus. forlot Svanviken i desember 1921, e erellers har han reist, arbeidet kniver og slire På Svanviken skrev de nyankomne to måneder. Sønnen Karl Vilhelm og deog solgt. Omkring 4 aar reiste han sammen under på en kontrakt om å følge det andre barna ble da ta fra foreldrene.med broren Marinius (denne døde i 1909). strenge reglementet. De fikk ikke forlate Begrunnelsen fra Eide vergeråd var atHans almindeligste reiserute var Nord ord, stedet og heller ikke snakke romani- «barna vilde bli hjemløse». ForeldreneSønd ord og Sogn, men han har ellers reist språket, kle seg i tradisjonelle klær eller klarte ikke oppholdet og mistet barnaover hele Vestlandet og i Trøndelagen, delvis spille romanimusikk. Hver morgen ble til Misjonen. For Karl Vilhelm var detogsaa paa Østlandet. Han har altid været hjemmet inspisert. Ifølge kontrakten starten på en lang rekke institusjons-svært henfalden til stærke drikke og han lovet Misjonen å skaffe et hus der de opphold.indser at det har været hans ulykke. Det gik fant arbeid til dem. Beboerne forpliktetnesten ikke en uke med mindre han maa e i seg i kontrakten til å holde seg i ro og «Å, Geita. Det var et fælt sted å være.»nærheten av en by saa han fik tak paa noget ikke «huse omstreifere» og skrev understærkt. Han har lovet sig selv, og det vil han på at: «Vi er videre bekjent med at dersom Det svarer en eldre reisende meg når jegforsøke at holde, at han here er skal la det vi bortvises fra kolonien eller reiser før den spør om hva han vet om Geitmyra skole,stærke være. Men han forstaar litet at han nevnte tid uten bose else, så blir våre barn Oslo kommunale tvangsskole. Karl Vil-hertil maa søke hjælp hos en høiere, tror han anbragt av vergerådet og vi blir selv anmeldt helm ble i 1925 sendt til tvangsskolenskal klare det selv.» for overtredelse av Løsgjengerloven.» Pres- i Geitmyrsveien fordi han ble sett på som et problem for barnehjemmet han TOBIAS 1/2011 41
    • bodde på. Hans opphold der var kun på hjem eksisterer det en mappe på ham. 16 dager. Han var ganske typisk for de I kopibøkene finnes brevveksling om innskrevne romanibarna. Ved gjennom- plasseringen av barna og refusjoner, gang av inn- og utskrivningsprotokoller men få opplysninger om barna og ved- fra Geitmyra skole for årene 1902-1950, takene som sendte dem dit. Selv om det har jeg funnet at det er skrevet inn tre i er få opplysninger om Karl Vilhelm i romanibarn. Av den totale mengden Geitmyras arkiv, finner jeg flere av våre barn som var på skolen utgjør disse en felles slektninger i elevjournaler som liten del. Men med tanke på at Misjonen også kan gi et bilde av Karl Vilhelms mente det ble født femti reisende barn opphold. i året, er tretti barn på en kommunal En tre en år gammel slektning var Geitmyra skole tvangsskole et betydelig antall. De fleste på Geitmyra i 1949. I en rapport fra Sko- Geitmyra ble opprettet i 1899 som kommunal er omtalt som «omstreifer» eller det lepsykologisk kontor i Oslo framstilles tvangsskole i henhold til Vergerådsloven som kommer fram at de var under «Omstrei- familien på denne måten: «Gu ens far påla kommunene å opprette tvangskoler fra fermisjonen» og inndømt e er Verge- er en 45 år gammel blikkenslager. Han er av 1. januar 1900 da loven trådte i kraft. Skolen rådsloven e er anbefaling fra Misjonen. taterslekt. Han forteller at han selv har vært leide fram til 1904 lokaler i Asker, men yttet E er gjennomgang av andre kilder skal på barnehjem som gu og få meget juling da inn i lokalene i Geitmyrsveien 62 b. Barn fra det ha gå flere navngi e reisende barn og brutal behandling der. […] Familien bor hele landet kunne, etter vergelovsvedtak, enn disse tre i på Geitmyra tvangsskole. i en brakke på Lambertsæter. De er fly et hit sendes til den kommunale tvangsskolen. I arkivet e er Norsk Misjon Blant Hjem- fra en meget dårlig hy e ved Movatn sta- løse er det oppgi at flere barn ble sendt sjon. Leiligheten (2 værelser og kjøkken) har Tvangsskolen hadde plass til tretti til førti hit e er barnehjemsopphold. en ganske velholdt bestestue hvor barna ikke gutter i alderen syv til fjorten år. Ifølge Mitt hovedinntrykk er at guttene får lov til å være. […] Faren forteller at det Beretning om Oslo kommune for årene 1912- fra romanislekt som ble sendt hit var er mye fyll i brakkeleiren og at politiet o e 1947 kk guttene undervisning i folkeskolens for gamle for Misjonens barnehjem, og er på razzia der. Gu ens klasseforstander fag i tillegg til huslige gjøremål, at de fleste ble sendt videre til anstalter angir at de fleste barna fra den leiren virker håndverksarbeid og hagearbeid. Guttene som blant annet Bastøy offentlige skole, ville og opprørske. […] Forteller at han blir opparbeidet selv en idrettsplass på skolen. i realiteten et barnefengsel. De e kom- ertet og kalt for «tater» av kameratene. […] Oppholdet på tvangsskolen skulle etter mer tydelig fram i et notat fra Misjonens Vil ikke på Geitmyra, har hørt at det er fælt Vergerådsloven ikke overstige ett år. Den generalsekretær, Oskar Lyngstad, om en der. Lar seg ikke overtale til å dra dit opp gjennomsnittlige oppholdstiden var 258 gu født i 1933 ,plassert på Geitmyra i på besøk for å se hvordan det er der.» Da dager, men for mange var skolen bare en 1947: «Det ble for mange store gu er på gu en kom på Geitmyra, skrev han i et kortvarig mellomstasjon mellom barnehjem barnehjemmet og vi mente at det ville være brev til en kamerat, som er gjengi i en og videre institusjonsopphold. heldig for hans videre utvikling at han kom rapport fra bestyreren: «Vi står i og arber under fast hånd.» Gu en hadde vært på hele dagen og det er trist». I en rapport fra 1899-1904: Kristiania kommunale et av Misjonens barnehjem e er at forel- 1951 står det at han ikke tåler erting og tvangsskole for gutter (Asker Seminarium i drene hadde forla Svanviken før tiden. at han reagerte særlig sterkt på oppnav- Bærum) Med Vergerådsloven, eller «lov om net «Tater’n». behandling av forsømte børn» av 6. 1904: Kristiania kommunale tvangsskole for juni 1896, var Norge første land i ver- «En egen medfødt uro» gutter (Geitmyrsveien 62b) den med et offentlig barnevern. Ifølge Ved innskrivingen i Våk skolehjem i historiker Anne-Lise Seip skulle loven oktober 1925, ble det oppgitt at Karl 1950: Geitmyra skole (gutteskole, hjelpe de svakeste barna; de som hadde Vilhelms foreldre ble frakjent foreldre- Thulstrupsgt. 3) begå stra are handlinger, oppsetsige re en allerede i 1921. Det står også at skoleskulkere, forsømte barn og de som foreldrene ikke kjente til anbringelsen 1955-1975: Geitmyra observasjonsskole kunne ventes å bli «sedelig fordervet». i skolehjemmet. Misjonens general- Med Vergerådsloven skulle disse barna sekretær, Ingvald B. Carlsen, ba om (Thulstrupsgt. 3) trekkes ut av et uheldig oppvekstmiljø et vergerådsvedtak om plassering i og gis en god oppdragelse. Loven skulle skolehjemmet e ersom det allerede var 1975-1990: Lindern skole/Lindern SPU bli et effektivt redskap for tiltakene mot sikret plass som staten skulle betale. Ved (Thulstrupsgt. 3) romanifolkets barn. innskrivingen beskrives Karl Vilhelm Karl Vilhelm er ført inn i inn- og av Eidsvoll vergeråd som en normalt utskrivningsprotokollen for Geitmyra utrustet gu med normale «Åndsevner» skole for året 1925. Bortse fra at det er og med «Følelsesliv og sedelig karakter» oppgi at han var inndømt til tvangs- som ikke skilte seg fra andre barn. Han skoleopphold e er paragraf 17 i Verge- hadde virksomhetstrang som andre rådsloven, finnes få opplysninger om barn, men det oppgis at han var «jevnt han her. Det eksisterer elevmapper kun sint» og hadde vært løgnaktig eller tyv- på noen av barna. Karl Vilhelm finnes aktig. I det ligger at han hadde rømt fra ikke her, men i arkivet e er Våk skole- pleieforeldrene ved flere anledninger, og42 TOBIAS 1/2011
    • på rømmen stjålet ting for å videreselge gav dem kristen oppdragelse. Kobrosfor å skaffe seg mat. Det er først under tester overbeviste derimot Misjonens Karl Vilhelms historie Født 6. mars 1913 Fiskå, Møre og Romsdal.punktet om oppvekst at Vergerådets generalsekretær Ingvald B. Carlsen omarvehygieniske ideer om «omstreifere» at det var en nær sammenheng mellom «utrustning» og «livsskjebne», og Carl- Døpt 16. oktober 1921 Eide, Møre ogkommer til overflaten: sen gikk derfor nå inn for rasehygienisk Romsdal.«8. Har barnets opvekstforhold været særligugunstige? Ja sterilisering. Kom til Svanviken arbeidskoloni med(Forsømt eller uforstandig opdragelse?) Ifølge historiker Per Haave var Carl- foreldrene 9. september 1921.Begge dele sens opprinnelige siktemål med å un-Slet selskap? Ja dersøke barnehjemsbarnas intelligens, å Foreldrene forlot Svanviken 13. novemberMorens hyppige eller jevnlige fravær fra få identifisert og skilt ut «de unormale», 1921 og derfor frakjent foreldreretten.hjemmet? Intet hjem slik at innsatsen kunne konsentreresBoligforholdene? Som omstreifere om de «normale», eller de mer «verdi- Jakob Walnums barnehjem i Kopervik,9. Hva ansees som den væsentligste grund fulle», som han bemerket i et foredrag Karmøy, 8. desember 1921 – 16. januar 1923.til barnets utskeielser? Omstreifer på den nordiske barnevernskongressen[…] i Helsingfors 1930. Carlsen la også vekt Pleiebarn hos gårdbruker i Gol, Buskerud,12. Er der noget å bemerke til barnets søs- på den økonomiske betydningen av 17.januar 1923 – 30. juni 1924.kendes sjelelige eller legemlige tilstand? sortering: «Det vil være sund økonomi omIkke, når undtas en egen medfødt uro man målbevisst søker å anvende mest penger Eilert Sundts barnehjem Eidsvoll, Akershus, 1.(streifelyst). til de mest levedyktige». Men hva burde juni 1924 – 22. september 1925.[…] gjøres med dem som ikke ville klare seg16. Skjer anbringelsen i skolehjemmet med på egen hånd, og som e er alt å dømme Geitmyra tvangsskole i Oslo,eller mot foreldrenes samtykke? De vet ikke var «avgjorte undermålere»? I Misjonens 22. september 1925 – 7. oktober 1925.om det.» årsberetning til Sosialdepartementet for budsjettåret 1931-32 het det: «Av dem«I klasse med negre, indianere Våk skolehjem i Våler i Østfold, som nu er voksne ser det ut til at ca. 2/3 harog meksikanere» 7. oktober 1925 – 31. mars 1930.Kon rmert i betingelser for å bli både fastboende og selv- Våler i Østfold, 14. april 1929.Den oppgitte bakgrunnen som «om- hjulpne. De som det går dårlig med og som Rømte fra Våk skolehjem, 31. mars 1930.streifer» ble i seg selv regnet som grun- enten glir ut på landeveien igjen eller havnernen til sosialt avvik. Dette synet på i bermen i byene, er som o est sådanne somat romanibarnas problemer skyldtes står langt tilbake i åndelig utvikling.»medfødt uro, var del av et større bilde Om det gikk dårlig med Karl Vil-der romani folkets arvemateriale ble helm, mente både Vergerådet og Misjo-gransket. Kunne barna reddes eller var nen at forklaringen lå i hans medfødtede allerede dømt til å være rasehygi- arvemateriale, som medfødt uro el-enisk underlegne? Der enkelte mente ler manglende intelligens, ikke i livs-at det var nok å ta barna fra foreldrene betingelser eller rotløsheten fra rekkenog gi dem en ny start, sto også arve- og av institusjonsopphold. Og for mangerasehygieniske ideer sterkt i mellom- av barnehjemsbarna skulle veien viderekrigstiden. Legestudenten Mikael Kobro være hard. I 1932 ble det gjennomført enutførte i årene 1928-29 intelligenstester undersøkelse av vergerådsbarn bortsapå barnehjemsbarn fra romanifolket, av Oslo Vergeråd fra 1900 til og medog slo fast at de utgjorde «et undermåls 1928. De fant at en tredjedel av gu enefolkeferd». Han viste til amerikanske un- hadde vært straffet e er utskriving avdersøkelser og slo fast at «Intellektuelt se Vergerådet. Om vi bare ser på dem somstår de norske omstreifere i klasse med negre, var på skolehjem, var femti prosent avindianere og meksikanere». Misjonens gu ene straffet e er oppholdet. Annetankegang hadde vært at «barna kunne Marit Sandvik har intervjuet reisendereddes» og bli «samfunnsmennesker» som har vært i barne- og skolehjem. Hun Utsnitt fra elevjournal ved Geitmyra skole.hvis en fikk dem vekk fra foreldrene og konkluderer med at flere av intervju- Fotograf: Anne Marit Noraker TOBIAS 1/2011 43
    • Nasjonens barn. «Min familie har klart å holde personene opplevde det å skulle klare statspolitiet i 1943 og sa på Bredtveitpå romanispråket og kulturen, men om den seg selv e er alle årene i institusjonen fengsel. Det hører med til historien atarvehygieniske politikken mot reisende hadde som svært vanskelig. En person fortalte Misjonens arkiver og navneregistreblitt gjennomført i fulle ville jeg i dag ikke vært om hva som skjedde da han dro fra bar- ble overta av nazistene under krigen.født.» Kai-Samuel Vigardt og Wilhelm Holm nehjemmet: «Da ble jeg sendt re på gata. Nasjonal Samling vedtok i 1943 «denpå Falstadseminaret i 2009. Falstadsseminaret Må e klare meg selv, og fikk ikke noe hjelp endelige løsning» for «omstreiferfolket»,la grunnen for at det ble opprettet etgranskingsutvalg i 2011. Fotograf: Bernt Eide. verken fra Misjonen eller noen som helst. men rakk aldri å utføre utryddelsen avGjengitt med tillatelse. Da levde jeg på gata i Oslo. Sov i kasser på de norske reisende. Mange romanifolk Filipstad, hadde tilhold forskjellige steder.» ble likevel arrestert og de fleste må e gå Hvordan det gikk med Karl Vilhelm i skjul. Eldre i familien har fortalt at det e er at han rømte fra Våk, vet jeg ikke. ble oppre et rene leire for romanifolk Min egen oldemor Karoline oppsøkte blant annet i Nord-Norge. Det finnes selv familien da hun var ungdom, men spor av de e i arkivene, men disse lei- opplevde da å ha fått brutt opp mye rene er ikke omtalt i li eraturen. av sin tilhørighet til slekten. Felles for Broren Aleks, født 1924, ble sendt barnehjemsbarna er at de hadde opp- til To es Gave i 1940, og søsteren Mary, levd å ha mistet sin familie, tilhørighet, født 1926, ble sendt til Åsengata, Oslos språk og kultur. Samtidig var de fortsa kommunale tvangsskole for piker, i 1938 merket som «omstreifere» i møte med og videre til Bjerketun i 1941. Broren samfunnet. Ludvig, født i 1928, ble sendt til Ulv- Karl Vilhelm hadde 14 søsken. Alle snesøy skolehjem i 1942, mens broren ble sa på Misjonens barnehjem. Broren Marinius, født i 1908, var på Askviknes Hjalmar, født i 1916, ble sendt til Geit- barnehjem årene 1910-1924, ble regnet myra i 1927, før han ble sendt til To es som sinnssyk og dere er sendt til asyl Gave. Broren Magnar, født i 1921, var i Philadelphia i USA hvor han døde. på Falstad skolehjem fra 1938 til han Geitmyra var bare e av mange stopp ble sendt til Bastøy offentlige skolehjem for noen av barna, slik en rekke andre i 1940. Magnar ble senere arrestert av institusjoner var.44 TOBIAS 1/2011
    • En av mange er nødvendig å se navn, slektstilhørighet og generasjoner i sammenheng og over Barnehjem i Oslo gransketBarne- og skolehjemsbarn har fortalt tid for å få et overordnet bilde. I rapport fra Granskingsutvalg oppnevntom grove overgrep. Geitmyra er en Karl Vilhelms historie finner vi av Fylkesmannen i Oslo og Akershusav mange av Oslo kommunes barne- bruddstykker av i arkiver e er Norsk «Barnevernsinstitusjoner benyttet avvernsinstitusjoner som ble gransket i Misjon Blant Hjemløse, Svanviken Oslo kommune 1954-1993. Gransking2005. Om tiden før 1954 forteller en av arbeids koloni og de ulike barne- og av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn oggu ene som bodde på institusjonen at skolehjemmene. Kopi av dette mate- tvangsplassering», avgitt 1. desember 2005:det var mange slagsmål og gnisninger rialet angående min egen slekt finnes igu ene imellom, og at miljøet på Geit- dag som del av mi privatarkiv i Oslo Henrik Thomassens Heftyes barnehjemmyra var preget av gjengmentalitet og byarkiv sammen med arkiv e er min Frydenbergrangordning «slik som hos dyrene». Både morfar Ludvig Karlsen. De to arkivene Peterhoffør og etter innføringen av moderne er de eneste privatarkivene i Norge som Schwensens gate 11barnevernslov i 1954, var skolen preget er samlet og avlevert av romanifolk selv.av strenge regler og straffetiltak. De som Ohnheim Arkivene inneholder dokumentasjon,kom for sent til måltidene ble nektet Breidablikk foto, film og litteratur fra vårt arbeidmat. Fysiske avstraffelser som juling, Fagerholt med romaniorganisasjoner, billighets-spark, ørefik og slag med lærreim, belte, Løkkeberg erstatning og slektsforskning sammennøkkelknippe og pekestokk var vanlig. Åkeberg med private dokumenter som belyserDet var vanlig å bli innelåst i kjelleren el- Orkerød guttehjem livet som reisende.ler bø eko , og flere har fortalt om frykt Orkerød pikehjempå grunn av trusler om juling. Litteratur Bestum barnehjem Til sammen fikk Misjonen sær- Granskingsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen Tangenomsorgen for 1500 barn som ble plas- i Oslo og Akershus (2005): «Barnevernsinstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993. Gransking av Guttepensjonatet i Biermannsgate 6sert i barnehjem og privat pleie. Karl overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplassering», «Sommerfryd» på BekkelagetVilhelms historie er typisk for romani- avgitt 1. desember 2005. Lest på: http://www. fylkesmannen.no/enkel. Emmas barnehjemfamilier som kom under Misjonens aspx?m=4846&amid=1227759 Høgvardeomsorg. Historien er et av de mørkeste Alfredheimkapitlene i nyere norsk historie. Helsingforskomiteen (2009): «Norsk romani-/ og taterpolitikk. Fortid, fremtid og nåtid. En Ballangrud ungdomshjem I 2011 er det sa ned et granskings- menneskerettslig vurdering av hovedtrekkene i Bakkehaugen ungdomshjemutvalg som skal se på konsekvensene av norsk politikk i forhold til romanifolket/taterne». Lestdenne statlige politikken mot romani- på: http://www.nhc.no/php/index. Bernhard L. Mathiesens barne- og php?module=article&view=831) ungdomshjemfolket/taterne. Historien handler om enmislykket integrering av en liten minori- Haave, Per (2000): Sterilisering av tatere 1934-1977, En Heggelig barnehjemtet, og om hvordan norske myndigheter historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges Kveset ungdomshjem forskningsråd Solfenghar forsøkt å utrydde et folks kultur ogegenart. Tvangssterilisering, bortse ing Pettersen, Karen So e (2000): «For barnas skyld? – Villa Kroghav barn, bose ing i arbeidsleiren Svan- Ideologi og praksis i tiltakene rettet mot taternes Observasjonsskolene Åsengata og Geitmyra barn» i Bjørn Hvinden, red.: Romanifolket og detviken og forbudet mot å ha hest, har norske samfunnet. Oslo: Fagbokforlagetvært omfa ende tiltak mot gruppen. Sandvik, Anne Berit (2000): «Å være tater i barne- og Den norske Helsingforskomiteen skolehjem» i Bjørn Hvinden, red.: Romanifolket og detkonkluderte i 2009 med at den norske norske samfunnet. Oslo: Fagbokforlagetpolitikken i deler av 1900-tallet ligger Thune, Gry (2009): «Omstreiferens etterkommer» ite opp til begrepene folkemord. Min A-magasinet nr 14/2009. Lest på: http://www.slektning Karl Vilhelm var bare én av aftenposten.no/amagasinet/article3009871.ecemange. Kilder Gjennom mi prosjekt om romani- Beretning om Kristiania kommune for årene 1887-folkets slektshistorie har jeg undersøkt 1911, Kristiania 1914min egen og andre romanislekter i utal- Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947,lige arkiver. Det finnes få nedtegnelser Bind I, Oslo 1952om romanifolket som folkegruppe. Der- Geitmyra skole, Fb 0003, Fd 0007for er det å kartlegge enkeltpersonersliv avgjørende for å fortelle folkets his- Privatarkiv i Oslo byarkiv etter Kai-Samuel Vigardt,torie. Slektshistoriske undersøkelser gir under ordningmuligheten til å gå i dybden og tilbake Nasjonens barn - et dokumentasjonsprosjekti tid, og framheves av historiker Arnvid www.nasjonensbarn.noLillehammer som en av de viktigste me-todene for å gjøre historiske undersøkel-ser på romanifolks møte med det norskesamfunnet. Det er blant annet fordi det TOBIAS 1/2011 45
    • Klassebildet som sosialt speil46 TOBIAS 1/2011
    • Kilder til sosialhistorie: Skolearkiver fra Oslo-skolen gir et viktig bidrag til byens sosialhistorie, byens skoledrift og barn og unges hverdagsliv.At store materielle forskjeller grep direkte inn i muligheten til likelæringsvilkår slår mot oss i de ellers nøytrale skolefotoene fra privatskolenVestheim på Frogner i 1903 og arbeiderskolen Sagene i 1884–1885.TEKST: Anne Marit Noraker TOBIAS 1/2011 47
    • Privatskole på vestkanten,1903. Vestheim skole var privatskole på Frogner (i dag Bjørknes privatskole). Disse oppstasede guttene,både på denne og foregående side, har sløyfer, hodeplagg og matrosdresser og ser både rene, sunne og mette ut – i grunnen ganskelike dagens barn. Fotograf: J. David. A-40034/Ua/0002/010 og 035. TOBIAS 1/2011 49
    • 50 TOBIAS 1/2011
    • Skole i arbeiderstrøk, 1885. På Sagene skole var tydeligvis kårene helt andre enn på vestkanten. Flere av jentene ser slitne og magre ut. Var de sultne? Hadde de noen fritid? A-40066/Ub/0004/011TOBIAS 1/2011 51
    • 52 TOBIAS 1/2011
    • Stor forskjell i påkledning ogtilsynelatende også renslighet. Kanskjesier det noe om store sosiale forskjeller itiden, i samme skolekrets? Eller kanskjehandler det om hvem som husket at detskulle tas skolebilde? Mer enn én harvisst dessuten fått seg en blåveis. Sageneskole, 1885. A-40066/Ub/0004/009
    • Friheten til å kunne velge selvstudium var viktig for mange av elevene ved Forsøksgym. 1975. Ukjent fotograf. A-10467/Ya/L0001 Demokrati, medbestemmelse og medansvar var hovedformålet med Forsøksgym. Ingen andre skoler hadde blitt bygd opp og drevet på denne måten, og organiseringen kan karakteriseres som et eksperiment i demokrati. Forsøksgym skolen som eksperiment TEKST: Unn Hovdhaugen54 TOBIAS 1/2011
    • «MANGE ELEVER FØLER AT DE BLIR til den formelle målse ingen for skolenKUET av autoriteter til misnøye. De i september 1966: «Formålet med Norskføler at gamle oppbrukte (ubrukte?) Forsøksgymnasium er å samle erfaringermennesker nekter dem utfoldelsesmu- som kan endre det nåværende skolesystem.ligheter, vennskap, frihet, nekter dem Formålet er også å være et alternativ til detkjønnsliv, nekter dem ungdom.» nåværende gymnas.» Slik startet oppropet som ble sendt Opprettelsen av Forsøksgym kanut til elever og lærere ved høyere skoler også ses som utrykk for en tid, og skoleni Oslo, skoleaviser, dagspresse, kirke- og var en viktig del av den norske motkul-undervisningsdepartementet og noen turen på slu en av 1960- og 70-tallet.utvalgte enkeltpersoner våren 1966. De Historiker Trine Rogg Korsvik har skre-første tankene om en ny høyere skole vet et kapi el om Forsøksgym i bokeni Norge ble formulert av de tre unge 1968. Opprør og motkultur på norsk somgymnasiastene Jon Lund Hansen, Ingrid ble gi ut i 2006. Året 1968 fremstår forKviberg og Knut Boe Kjelland. Initia- mange som et symbol på frihet og selv-tivtakerne ga i oppropet klart u rykk bestemmelse, og for mange av de somfor sin misnøye med det tradisjonelle var med på å starte Forsøksgym var nokgymnaset. De trivdes ikke, ikke fordi de frihetstrangen veldig viktig.var skoletrø e, men fordi de følte skolenikke ga rom for utfoldelse og utvikling. Klarsignal og åpningDe kritiserte særlig det de mente var Forsøksgymnaset ble offisielt åpnet 30.et foreldet autoritetssystem mellom august 1967, kun tre uker e er klarsig-lærer og elev, og at de e kom i veien for nalet hadde kommet fra Gymnasrådet.utviklingen av elevenes personlighet Arbeidet frem mot å få skolen godkjentog selvstendighet. De ønsket en skole hadde vært intensivT og tøft. Skolender lærere og elever var likestilte, uten ble opprettet som privat skole utenkarakterer eller lekser, og med frivillig eksamensrett, men det ble ikke gittoppmøte. godkjennelse til å drive forsøk med un- Arne Næss var den første som ga dervisningen og utvikling av alternativetilbakemelding på oppropet og ønsket å fagplaner. En av forutsetningene for atvære med i arbeidsgruppen som de tre Kirke- og undervisningsdepartemen-gymnasiastene startet. Flere innflytelses- tet hadde samtykket i Gymnasrådetsrike personer engasjerte seg e er hvert, innstilling, var at det kunne sikresog blant dem var rektor ved Universitet økonomisk grunnlag for dri en. Osloi Oslo Hans Vogt og hans kone Jo. kommune garanterte for de e den første Arbeidsgruppen fikk den første ti- høsten, men håpet å få innvilget statligden i hovedsak tilholdssted rundt Vogts tilskudd i e erkant.kjøkkenbord i det radikale miljøet i Etter skolen hadde startet avsloHusebygrenda. Diskusjonene dreide seg imidlertid Stortinget søknaden om til-om pedagogikk og hvordan man ønsket skudd til Forsøksgym for året 1967. Detat den nye skolen skulle være. Gruppen ble heller ikke overført noe på budsjet-rommet på si meste rundt femti perso- tet for 1968. Skolerådmannen i Osloner. Det som i hovedsak brakte arbeids- foreslo derfor at kommunen påtok seggruppen sammen var misnøyen med merutgi en den første høsten, da detstillstanden i gymnaset og de mellom- ville være helt urimelig at elevene midtmenneskelige forholdene mellom elever i skoleåret skulle må e finne seg nyeog lærere. Gruppen ønsket en endring i skoleplasser. Midlene kunne tas fradet nåværende skolesystemet, samtidig kommunebevilgningen for 1968. Konse-som de ønsket å være et alternativ til kvensen var at det for andre halvår 1968det. De e ble klart formulert i utkastet ville bli behov for en tilleggsbevilgning. TOBIAS 1/2011 55
    • Skoledemokrati og medbestemmelse. På 1960-tallet kom Forsøksgym som en reaksjon mot det tradisjonelle gymnaset. Skolen ble startet opp høsten 1967som en kommunalt støttet eksperimentskole innenfor rammene av det o entlige gymnaset. Den autoritære læreren skulle vekk, og inn skulle skoledemokratiog medbestemmelse. I den nye skolen skulle det ikke gis karakterer eller lekser, og oppmøtet skulle i lengst mulig grad være frivillig. Fra rådsmøte i 1975.Ukjent fotograf. A-10467/Ya/L0001Det ble i bystyret vedta at man skulle hadde ha en vellykket start, burde få matisk geografi, russisk, spansk, drama,følge med på gymnasiets utvikling og muligheten til å vise sin levedyktighet. kjemi og norskundervisning. Søknadenta en vurdering i forhold til om dri en Han pekte også på at det så ut som ble godkjent, og de e var avgjørende forskulle fortsette etter 1. august 1968. om elevene trivdes i det miljøet skolen skolens videre utvikling og eksistens.Etter den nye vurderingen anbefalte hadde skapt. Forsøksgymnaset søkteSkolerådmannen at forsøket burde få på ny departementet våren 1968 om Skolen som sosial arenafortse e i 1968/69. Særlig trakk han frem å få drive forsøk med nye pensum og Skolen holdt det første året til i lokalerat skoledemokratiet, som han mente opplegg i blant annet matematikk, mate- på Tøyen skole. De rundt 160 elevene56 TOBIAS 1/2011
    • Allmøtet hadde som mål å samle alle skolens medlemmer. Ca1975. Ukjent fotograf. A-10467/Ya/L0001 Midtime i fritidsrommet, eller «huskestua», som det også ble kalt. Ca1975. Ukjent fotograf. A-10467/Ya/L0001som startet opp den første høsten fikk i 1968 til Hammersborg skole i Akers- februar 1968 ble det i rådsmøte beslu ettildelt seks klasserom og e fellesrom på gaten. Fly ingen befestet Forsøksgym å utnevne en egen informasjonskomité.lo et. Gymnastikksal og andre spesial- som en selvstendig institusjon. Skolens Mosse Jørgensen, skolens første leder ogrom fikk de låne av Vahl skole på e er- popularitet vokste, og perioden som av av mange se på som «forsøksgyms mor»,middagen. Lokalene var ikke optimale, mange har bli kalt skolens storhets- pekte på at de e var en ganske omfat-men stemningen var optimistisk blant tid, bar preg av ivrige elever og høye tende og ikke minst viktig oppgave forbåde lærere og elever. Som følge av at søkertall. Mange besøkte skolen for å skolen: «[…] vi skal blant annet få myndig-lokalene ikke var de beste, fly et skolen observere skoledemokratiet i praksis. I hetene til å forstå at folk fra andre land viser TOBIAS 1/2011 57
    • Arkivet etter Forsøksgym. Fotogra ene i denne artikkelen nnes i arkivet etter Forsøksgym, som be nner seg i Oslo byarkiv. De har gulnet og er littvannskadet, men gir likevel et godt innblikk i livet ved skolen midt på 1970-tallet. Som mange andre skolearkiver er det ikke ferdig ordnet og registrert ogderfor vanskelig å nne frem i. Her fra en fellesmiddag. Ukjent fotograf. A-10467/Ya/L0001interesse for skolen.» Forsøksgym fikk tidsrom. De e ble en viktig møteplass Fordi mange tilbrakte mye av fritidentidlig sin parallell i Gøteborg og i 1969 for skolens elever og lærere, både som sin ved skolen, ble det av elevene fore-ble det også oppre et et forsøksgymnas arena for allmannamøtene og for so- slå å fly e e ermiddagstimene slik ati Bærum. Også Danmark var raskt ute siale aktiviteter. Skolen ble fli ig brukt man fikk mulighet til å ha middagspau-med å oppre e et gymnas som sprang til bandøvinger, og det ikke så ukjente se i mellom. Det ble laget middagsgrup-ut av de samme ideene. Oslo-bandet Jokke og Valentinerne hadde per og kona til en av lærerne ble hentet Med flyttingen til Hammersborg sin aller første offentlige konsert på inn for å undervise i heimkunnskap ogdefinerte skolen et eget rom som fri- skolen i 1982. matlaging. Skolen holdt også åpen og58 TOBIAS 1/2011
    • over hva som ville foregå de forskjellige Men i praksis må e fagplaner og forsøk dagene i uken i forhold til undervisning i ulike fag godkjennes av departementet og andre aktiviteter. før det kunne gjennomføres. Skolen var Som sosial arena spilte skolen en samtidig bundet av kravene som stiltes sentral rolle for elevene gjennom hele til eksamen artium, noe som medvirket 1970-tallet og ut på 1980-tallet. Midt på til at de ikke fikk til den demokratiserin- 1980-tallet ble det slu på å holde sko- gen av undervisningen som de egentlig len åpen på kveldstid, og rollen skolen ønsket. hadde spilt som sosial arena ble ikke Når det gjaldt økonomiske spørs- videreført i like stor grad. mål ble også dette stort sett vedtatt i fellesskap. Ulikt fra andre skoler stod Skoledemokrati Forsøksgymnaset fritt til å disponere Det var gjennom skoledemokratiet de bevilgede midlene. De fikk en såkalt Forsøksgym i størst grad skilte seg fra rammebevilgning som skulle dekke det tradisjonelle gymnaset. Skolens ved- lønn til lærere, lokaler, undervisnings- tekter ble vedta på det første allmøte materiell osv. Hvordan man valgte å som ble holdt på Blindern i desember bruke ressursene ble bestemt i skolens 1966, nesten e år før skolen ble offisielt styringsorganer. åpnet. Skolens viktigste styringsorganer I skolens rammeplan ble det klart og deres funksjoner ble nedfelt i vedtek- formulert at man ikke ønsket å danne en tene, og det ble presisert at skolen skulle intellektuell eliteskole fordi det ikke var «[…]bygge på skoledemokrati for å skape i samsvar med skolens intensjoner. Det grunnlag for elevenes vekst og utvikling i ville heller ikke tjene skolens formål. I videts mulig betydning». Rådet var sko- opptak av elever ville man så langt som lens øverste utøvende myndighet. Det mulig prøve å få en spredning i hensyn bestod av fire elever valgt av elevene til både karakterer, interesser og sosial selv, tre lærere valgt av skolens lærere, bakgrunn. Rådet oppre et en egen inn- skole lederen og en representant for takskomité. De gikk gjennom de skri - foreldrene. Rådet hadde ansvar for elev- lige søknadene der søkerne informerte opptaket ved skolen. Skolelederen må e om alder, tidligere skolegang, interesser, godkjennes av rådet og det samme må e foresattes yrke og ga en begrunnelse alle andre lærere som søkte seg til sko- for hvorfor de ønsket opptak ved sko- len. Både skolelederen og lærerstillingen len. Alle søkerne ble i tillegg innkalt til var utformet som åremålsstillinger. gruppesamtaler før det ble avgjort om Allmannamøtet som var det andre de ble tilbudt plass. viktige styringsorganet i skoledemokra- Hvilke kvalifikasjoner ble særlig tiet var skolens kontrollorgan. Det ble vektlagt under opptak av elever til ledet av et styre på fem som ble valgt skolen? I utlysningstekstene ble det av allmannamøtet hvert semester. Alle fremhevet at Forsøksgym var en skole skolens medlemmer hadde stemmere , som krevde ekstra engasjement, og at og vedtak ble fa et ved simpelt flertall. det var forventet en stor grad av invol- De første ukene ble det avholdt rådsmø- vering fra elevenes side. Elevene ble ter nesten hver dag, e er hvert ble det omtalt som medlemmer, og det ble på- fast en gang i uken. Det samme gjaldt pekt at skolen ønsket en viss lojalitet av allmannamøtene. For en del av de eldre dem som ønsket å bli medlemmer. Man lektorene som hadde vært med i opp- ønsket seg elever som ville være med å startsgruppen ble tanken om at alt skulle bidra, og som så på utviklingen av For- avgjøres demokratisk for radikalt, og de søksgym som et felles prosjekt. Samtidig valgte å trekke seg fra samarbeidet. var skolen bevisst på at de skulle ta opp Også når det gjaldt undervisningen elever som ikke greide å tilpasse seg det ønsket skolen en demokratisk planleg- tradisjonelle skolesystemet. For at de edrev undervisning på lørdager. I hoved- ging. I det opprinnelige oppropet stod skulle fungere best mulig ytret Rådet etsak var de e i form av foredrag. det at pensum og læreplan skulle leg- ønske om å dra elevene inn i miljøet før Skolen var åpen fysisk, men det ges opp av elev og lærer i fellesskap. de skulle starte på skolen. De e ble gjortble også fokusert på åpenhet i forhold Forsøksgym ønsket å bryte med den ved å invitere fremtidige elever med påtil informasjonsflyt blant alle skolens tradisjonelle timeplanleggingen for å sosiale arrangementer og andre aktivi-medlemmer. FGO-ny ble laget og dis- kunne se fagene mer i sammenheng. De teter på skolen. At barn av ansa e bletribuert til elever og lærere. Her var det innførte tema-planlegging/organisering vurdert å gi fortrinnsre ved skolen, kanreferater fra rådsmøtene og allman- i fag som historie, norsk og engelsk og også ses som et ledd i denne tankegan-namøtene og det ble sa opp oversikt arbeidet ble delt opp i femukers bolker. gen. Når det gjaldt kunnskapskriterier TOBIAS 1/2011 59
    • blant elevene, ble det lagt til grunn at de der. De e ble derfor ikke gjennomført. Skolen ønsket seg hele tiden tilbake tili hovedsak burde være som ved andre Rådet valgte og heller fokusere på hva sentrum av byen, og å være en selvsten-Oslo-gymnas. elevene lærte i stedet for om de var til- dig skole. I 2002 fikk de gjennomslag Mye tyder på at de menneskelige stede i timene. De e var nok avgjørende for ønskene og flyttet til de tidligerekriteriene var de mest utslagsgivende for å få videre økonomisk stø e, for det lokalene til Sinsen Voksenopplæring, ogved opptak av elever. Både elever og er vanskelig å forsvare å gi dri smidler i 2004 til Elvebakken videregående skole.lærere som søkte seg til skolen la i til en skole der det ikke arbeides frem Den siste fly ingen kamuflerte egentligmotivasjonsbrevene vekt på miljøet mot artium. nedleggelsen av skolen. Det som nå bleog atmosfæren som fantes ved skolen. En skole uten oppmøteplikt frem- oppre et var en allmennfaglig privatist-Mange vektla ønske om et vennskap- stod som viktigst for de fleste, men linje. Oppmøtefriheten ble beholdt vedlige forholdet mellom lærer og elev. Mosse Jørgensen har også u alt at hun at det ikke ble gi standpunktkaraktererFlere nevnte at de savnet læreren som oppfa et det som at en del av ungdom- basert på deltakelse i timen. Eleveneen veileder og som menneske i den mene som søkte seg til Forsøksgym måtte ta eksamen i alle fag, men sko-tradisjonelle skolen. De ønsket en skole mente friheten til rus var det viktigste i ledemokratiet som Forsøksgym bygdeder forholdet mellom elev og lærer var selve frihetstanken. De første årene var på forsvant. Kanskje hadde man greidbasert på gjensidig respekt, og der av- de e en utfordring for skolen. På et tids- å endre det tradisjonelle gymnaset i sågjørelser ble ta i felleskap. punkt ble det ta inn i skolens vedtekter stor grad at det ikke lenger var behov at «Bruk av narkotika er uforenlig med for Forsøskgym. Var den autoritæreUtfordringer med skoledemokratiet skolens målsetning.» For å få bukt med læreren historie? Eller e erlot den stilleDet første skoleåret var preget av op- problemet inviterte Mosse Helsedirektør nedleggelsen et tomrom for dem somtimisme. Likevel viste det seg raskt at Karl Evang til skolen for å snakke om ønsker å påvirke sin egen utdannelseskoledemokratiet også kunne by på narkotika. Hun ble kritisert av Rådet for og arbeidshverdag i større grad enn detutfordringer. Tanken om en åpen skole å ikke ha ta avgjørelsen om å invitere som er mulig i den vanlige videregåendetiltrakk seg ulike elevtyper, og de e ga Evang opp til avstemming, men Mosse skolen?seg utslag i hvordan man forholdt seg må ha ment det å være helt nødvendig siden hun ikke fulgte de demokratiske Litteraturtil skoledemokratiet og hva slags type Førland, Tor Egil og Trine Rogg Korsvik - red. (2006):frihet man ønsket. prinsippene hun selv mente var så viktig 1968. Opprør og motkultur. Oslo: Norsk Pax Forlag as. En stor andel av de som startet ved å arbeide e er. Hem, Lars (1971): Forsøksgymnaset. En studie omskolen den første høsten var mer opp- forandring. Oslo – Bergen - Tromsø:rørske enn skolens initiativtakere. Det Kroken på døra Universitetsforlaget.dannet seg raskt to grupper. Disse har Årene på Hammersborg nevnes gjerne Jørgensen, Mosse (1997): Skoler jeg møtte. Namsos:av flere bli kalt «tanter» og «gangsit- som skolens storhetstid. Man hadde Pedagogisk Psykologisk Forlag.tere». «Tantene» var de som ønsket å gå egne lokaler og skoledemokratiet blom- Korsvik, Trine Rogg (2007): «Opprørsskolenpå skole, men på en annerledes skole. stret. Men e er nesten ti år må e man, Forsøksgym 1967-2004» i Byminner 1/2007, OsloDe fulgte undervisningen, tok ansvar for e er store protester, fly e fordi bygget Bymuseum.egen læring og deltok aktivt i Allman- skulle rives. Skolen fikk lokaler i gamle Forsøksgymnaset i Oslo 1967-1971 En beskrivendenamøtene. «Gangsi erne» tilbrakte som Tøyenhagen skole i Lakkegata. Der holdt studie. Rapport nr. 16, Skolesjefen i Oslo, Avdeling fordet ligger i begrepet mye tid på gangen, de til i omtrent femten år før byråden pedagogisk utviklingsarbeid.utenfor timene, de spilte gjerne gitar i 1991 fremmet at han ønsket å legge Kilderog brukte skolen i hovedsak som sosial ned skolen. Iherdig lobbyvirksomhet Bystyresak 201/1968, Støtte til Forsøksgymnaset iarena. Mange av dem hadde tilbrakt greide å avverge det, og det endte 1968-1969sommeren før i Slottsparken. Skolen med at skolen ble flyttet til Linderud Forsøkgym (arkivet er delvis ordnet, men ikkemå e leve med disse to frontene, mye videregående. Med denne flyttingen registrert i Asta)på grunn av demokratitanken skolen ble skolen administrativt lagt under Rådsprotokoller 1967-1979var basert på. Ønsket man en skole uten Linderud og alle lærerne måtte søkeoppmøteplikt, kunne man ikke pålegge på jobbene sine på ny . Mange av de Referater fra Allmannamøternoen å delta i undervisningen. ansa e mistet motivasjonen og valgte Rapporter, rammeplan, vedtekter (L2 viktige Rådet tok ved flere anledninger å slutte. Med flyttingen til Linderud rapporter ca 1970-77, eksterne og interne ogopp problemet med dårlig oppmøte. fulgte også år med dårlig rekru ering, vedtekter)Og Mosse Jørgensen fremmet allerede og en endring i elevmassen. Tradisjonelt Klipparkiv (1-4)det første året ønske om at timeplanen hadde hovedvekten av elevmassen værtskulle være en avtale mellom elev og barn av akademikerforeldre som ønsket G 15 Div – Overlevelse 2001-2004lærer og at fravær skulle avtales. Det ble å gå på skolen av idealistiske grunner.bestemt at tentamen skulle være obliga- Nå søkte en større andel elever som falttorisk, og i januar 1968 ble det fremmet utenfor det vanlige gymnaset eller somforslag i rådsmøtet om delvis møteplikt ikke var så ressurssterke. At det ikke varsom en forsøksordning for å bedre frem- oppmøteplikt kan ha virket fristendemøtet. Men en skole uten oppmøteplikt på mange. Lokaliseringen på Linderudble se på som grunnleggende for det spilte også inn i forhold til hvem somskolen stod for, og for elvene som gikk søkte seg til skolen.60 TOBIAS 1/2011
    • Fotograf: Ellen Røsjø Kulturarv i skolesekken «Jakten på Gjøgleren»I mai 2011 fikk rundt tusen skoleelever man kjent med den mangfoldige befolk- mot et eldre publikum. Oppse ingenfra Oslo-skolen være med på denne ningen i området: den jødiske kantoren, er stø et av Fri Ord og Den kulturellehistoriske smuglerjakten. I en bakgård vaskekona som drømmer om et bedre skolesekken.i Hausmanns gate ble elevene ta med liv for barna, den bitre drukkenbolten, Manus er skrevet av regissørentilbake til det dramatiske året 1923 med eieren av den lokale avholdskafeen, den Cliff Moustache i samarbeid med By-forbudstid, arbeiderkamp, prostitusjon streikende metallarbeideren og flere arkivet. Elever ved teaterskolen Nordicog alkoholisme. andre karakterer i området. Black Theatre Xpress var skuespillere En bil, stjålet i Calmeyers gate, og Teaterstykket Jakten på Gjøgleren og musikere. Til stykket er det utvikletfunnet igjen utenfor byen fullastet med er et tilbud i Den kulturelle skolesekken oppgaver til skoleelevene, med tema frasmuglersprit, er utgangspunktet for fra Byarkivet og Nordic Black Theatre til stykket og fra mellomkrigstiden i Norge.Jakten på Gjøgleren. Krimgåten utspiller Oslos skoleelever. En bearbeidet versjon Krimgåten kan også løses på ne sidenseg i Hausmannskvartalene i 1923. Un- av stykket vil også bli et tilbud i Den www.gatekryss.no.derveis mot løsningen av mysteriet blir kulturelle spaserstokken, som er re et TOBIAS 1/2011 61
    • Tannklinikken påTannklinik nnklinikHersleb skole arHersleb sk var rslelys, luftiglys, luftig og ikke uftimins moderne.minst moderne. nst dern1922 Ukje1922. Ukjent 22. jentfoto af.fotograf togrA-20031/ 031/Ua/0003/019 003/019 62 TOBIAS 1/2011
    • Gjennom skolenpasserer folketI REVY TEKST Kirsten FrønæsSkolens plass i det forebyggende tannhelsearbeidet i Oslo i mellomkrigstiden. TOBIAS 1/2011 63
    • Tannlegeyrket har alltid hatt plass for kvinner. Da Statens Tandlegeinstitutt ble opprettet i 1909 utgjorde kvinner knapt halvparten av studentene.Kvinner ble også sett på som særlig egnet i barnetannpleien siden man antok at de hadde et bedre lag med barn enn menn. Dette bildet er fraskoletannlegens værelse på Hersleb skole, 1930. Fotograf: Halvor Brinchmann. A-10000/Ua/0009/34764 TOBIAS 1/2011
    • I mellomkrigstiden var Norge en ung sch, at skoletannklinikkene ble «en stornasjon og den voldsomme oppblom- skuffelse, et slag i lu en, et spild av kræ erstringen av tannsykdommer som kom i og en ødslen med penger».kjølvannet av endret kosthold fra andre Dermed fulgte også forslaget omhalvdel av 1800-tallet kunne sees som en obligatorisk tannbørsting i skolen. Forsynlig, men også symbolsk, svekkelse av å le e de e arbeidet utviklet tannlegedet norske folk. Den dårlige tannhelsen Jonn Nilsen, mangeårig sekretær i Norski befolkningen var en reell trussel mot forening for motarbeidelse av tannsyk-barns læreevne, mot effektiviteten blant dommer, i 1918 et pusseanlegg for brukarbeidere og også faktisk for nasjonens i skolen. Ved hjelp av rørleggerfirmaetsikkerhet siden soldater kunne bli er- C. Blunck A/S i Kristiania fikk han ut- Portabel spyttekum. Den rkantedeklært stridsudyktige som følge av dår- arbeidet en fullskalamodell av anlegget trakten i forgrunnen av bildet ble ikkelig tannhelse. Noe må e gjøres, og det som kunne beskues i rørleggerfirmaets bare brukt på klinikken, men ble tatt medmå e gjøres effektivt. lokaler. Pusseanlegget bestod av en lang rundt i klasserommene når klinikksøsteren Det var bred internasjonal enighet avløpsrenne med strålekraner montert eller tannlegen selv demonstrerte korrekti hygienebevegelsen om at skolen var med et visst mellomrom, i tillegg kom pusseteknikk for elevene. Skoletannlegensden rette kanal for helsepropaganda, ventilerte skap for oppbevaring av tann- værelse på Hersleb skole, 1930. Fotograf: Halvorfor, som mangeårig leder av Kristiania børster. Elevene skulle nemlig mo a to Brinchmann. A-10000/Ua/0009/349skoletandkliniker, Johan Brun, sa: «Gjen- tannbørster, en til bruk på skolen og ennom skolen passerer hele folket revy.» til bruk hjemme. Dermed unngikk manGjennom skolen sikret man seg et stort «gjenglemmelser». Nilsen regnet segog le påvirkelig publikum som allerede frem til at man i et slikt anlegg kunnevar underlagt disiplin. Målet var, klart man med li øvelse «pusse» en klasseu rykt, at barna skulle ta med seg den med tre i elever i løpet av fem minu er.nye kunnskapen hjem og overføre den Slik omgikk han skolenes argument mottil egne foreldre. at tannpussen ville ta for mye tid fra den Den første skoletannklinikken i øvrige undervisningen. Dessuten mentelandet ble oppre et i Kristiania i 1910 i Nilsen at skoletannpussen ville virkekjø kontrollen på Ankertorget. Det var som et «oppdragelsesmiddel» og enen stor klinikk med fem rom. Man had- «arbeidsøvelse» særlig egnet for skolensde rom for undersøkelse, plombering og lavere klasser. Anlegget ble, så vidt megtrekking. Det var innlagt kaldt og varmt bekjent, aldri ta i bruk i Oslo-skolene.vann og elektriske bormaskiner. Kort Det ble heller aldri innført obligatorisksagt en fullstendig og moderne klinikk. tannbørsting i skolen. Imidlertid begyn-De e var viktig, ingen skulle mistenke te tannleger og klinikksøstre å demon-skoletannpleien for å være av dårligere strere korrekt tannbørsting for elevenekvalitet enn den man kunne vente og i klasserommet. Slike demonstrasjonerfinne i private klinikker. blir nok fremdeles gjennomført ved Flere skoletannklinikker fulgte i enkelte skoler.årene som gikk, de fire første i lokaler I mellomkrigstiden var ikke årsa-utenom skolene. Det var ikke tilfreds- kene til tannråte fullstendig klarlagt,stillende. Skolene klaget over at elevene men det var klare indikasjoner på at denble lenge borte og skoletannpleien opp- økende kariesfrekvensen kunne kny esnådde heller ikke målet om at tannhelse til det moderne kostholdet. Hva det varskulle oppleves som en integrert del med kostholdet som gjorde det skadeligav skolehverdagen. Dessuten fortsa e for tennene var imidlertid mindre klartantallet hull i tennene å øke til tross og dermed var det heller ikke selvsagtfor det forebyggende arbeidet som ble hvilken type forebygging som ville hagjort i skoletannklinikkene. Skoletann- best effekt. I begynnelsen var fokusetpleiens mål var, slik det ble formulert i på tannbørsting nærmest enerådene,det populærvitenskapelige tidsskri et men utover 1920-tallet, da kunnskapenMunnpleien i 1917 «å vekke barnets inter- om vitaminene ble anerkjent av bådeesse for tennenes renhold og bevarelse» og tannleger og leger fikk kostholdet større«å lære dem midlene og veien til oppnåelsen betydning. I 1919 ble Carl A. Schøitzav et godt resultat. Herved kan man gjøre ansa som skolelegesjef i Kristiania ogregning på, at de, når forholdene for øvrig skoletannklinikkenes bestyrer ble di-tillater det, vil fortse e tannpleien, også når rekte underlagt han. Med Schøitz fulgtede blir voksne». Så lenge de e ikke ble en periode der kostholdet ble gi stadigfulgt opp verken av hjem eller skole, større fokus som både årsak og kur motrisikerte man, ifølge tannlege Einar Hir- tannråte. Det moderne kostholdet var, TOBIAS 1/2011 65
    • Håndkolerte bilder fra arkivet etter skolelegesjef Carl A. Schiøtz. Han sørget for innføring av vitaminrik kost i Oslo-skolen. Her får skolejentene tran,sannsynligvis på Sandaker friluftsskole. 1925. Fotograf: Halvor Brinchmann. A-10000/Ua/0009/392e er Schøitz’ mening ihjelkokt, det var for ger og tannleger kunne gjøre «man- som det viktigste middelet mot tannrå-mykt, det ga tenner og kjever for lite mosjon gedobbelt lykke» med sin terapi ten, ville man ikke få «fullt alvor og fullog kunne derfor føre til inaktivitetsatrofi om de begge ble hygienikere med effekt» i det forebyggende arbeidet.(kan forklares slik at et organ som ikke blir en «fundamental utdannelse i generell I 1926 lanserte Schøitz Oslo-fro-brukt visner hen og dør) og det inneholdt vekstbiologi». Tannlegene skulle gis kosten. Grovt se bestod måltidet avfor lite vitaminer som kunne føre til mangel- de samme forutsetninger som ernæ- to skiver grovt brød eller skonrokkersykdommer som y erligere svekket tennene. ringsspesialisten Schøitz til å bygge med pålegg, en frukt eller grønnsak og For Schøitz var det åpenbare fordeler friske individer med friske tenner en halv liter nysilt melk. Oslofrokostenat leger og tannleger kjempet sammen for allerede fra fosterstadiet (!). Han skulle kunne bøte på tannproblemeneskolebarns helse. I en artikkel i Munnpleien i mente videre at så lenge tannlegene (og mangelsykdommene) ved at mål-1922 argumenterte han sterkt for at både le- fokuserte på «lokal munnhygiene» tidet skulle dekke langt over en tred-66 TOBIAS 1/2011
    • Det moderne kostholdet var etter Schiøtzs mening for mykt. Det ga tenner og kjever for lite mosjon og kunne derfor føre til inaktivitetsatro (noe somkan forklares med at et organ som ikke blir brukt visner hen og dør). Her har skolejenter derfor fått gulrøtter, sannsynligvis på Sandaker friluftsskole. Fotoetble tatt i 1925 og ble avlevert håndkolorert til Byarkivet. Fotograf: Halvor Brinchmann. A-10000/Ua/0009/407jedel av barnas behov for kalorier, det og ga et tilskudd av vitaminer og kalk gode. Fra skolen skulle barna ta med segskulle inneholde vitaminer tilsvarende som skulle styrke tennene y erligere. den nye kunnskapen hjem og spre denet dagsbehov og det skulle være hardt Oslo-frokosten skulle, i motsetning til til sine familier.slik at tenner og kjever fikk tilstrekke- tidligere skolebespisning, ikke værelig mosjon. Videre skulle barna ikke behovsprøvd. Det var en kjensgjerning Litteratur Frønæs, Kirsten (2006). «Det blir ikke hull i en tanndrikke med mat i munnen, slik at de i at mangelsykdommer og tannråte var som er ren. Forebygging av tannsykdommerutgangspunktet harde fødevarene ble et problem for alle lag i befolkningen, gjennom skolen 1910-1940», hovedoppgave ved Universitetet i Oslo.myke. Den nysilte og ukokte melken, de var sågar et sivilisasjonsproblemsom var en viktig del av måltidet, skulle og ble gjerne karakterisert som kultur-drikkes e er at maten var spist slik at sykdommer. Den nye kunnskapen omden både skyllet munnen for matrester vitaminene skulle komme hele folket til TOBIAS 1/2011 67
    • Returadresse:Oslo byarkivMaridalsveien 30178 Oslo
    • TO B I A S Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv • 1/2011 • kr 80,-Gjennom skolen passerer hele folket i revy