Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

2,378 views
2,297 views

Published on

Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,378
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

  1. 1. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 3-2005 Oslo byarkivFOLKEREGISTERET 100 ÅR
  2. 2. TOBIAS 3/2005 Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten Byarkivet Illustrasjonene i bladet Fotografier av folk i farta gjennom Oslos gater er valgt ut som illustrasjon på menneskene som er registert i folkeregisteret de siste hundre år.TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorieByarkivets adresse INNHOLDBesøksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), 4 FRA PROTOKOLL TIL REGISTERByarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Bård AlsvikTelefon: 02 180Telefaks: 23 46 03 01 10 FOLKEREGISTRERING - EN KRONOLOGISK OVERSIKTE-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Terje Bergersen og Torgrim HegdalInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 FOLKETELLINGER OG TILGJENGELIGHETByarkivets lesesal Tore Somdal-ÅmodtÅpningstider:mandag-fredag 9-15 18 SIGRID + KARL = SANT(unntatt torsdag 12-18) Stine Nerbø 20 EN LEVNING FRA EN ANNEN TIDRedaksjon Gro RødeBård Alsvik (redaktør)Anne Marit Noraker (layout) 24 FOLKETELLINGER I GALE HENDERMorten Brøten Gro RødeTorgrim HegdalGro Røde 28 MYE BRUK, STOR SLITASJEAnette Walmann Bård Alsvik 29 1923-TELLINGENE DIGITALISERES Anette Walmann 30 DET NYE NORSKE ARKIVLANDSKAPET Tore Somdal-Åmodt 32 NYTT FRA BYARKIVET 34 SOTETE ARKIVSKATTER PÅ SKITTENT LOFT Ellen RøsjøISSN 0804-2454Opplag: 1700 35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN:14. årgang FORBUD MOT SALG AV TOBAKK TIL BARNTrykk: Grimshei trykkeri AS Bård Alsvik 2
  3. 3. TOBIAS 3/2005 Bli revet med i Byarkivet!Kultur- og idre setaten er kommunens Den som må e ha trodd at de e er et den måten vil materialet senere kunneopplevelsesetat. Deichmanske biblio- kjedelig venterom for papirer, bør inn- gjøres tilgjengelig for et enda størretek, Idre og bad, Kunstsamlingene finne seg snarest. Det som kan finnes og publikum – og kanskje direkte hjem påog Byarkivet er forenet, i den hensikt brukes her – byens, institusjonenes og pc-en til både deg og meg. Det er lov åå gi byens borgere et samlet og for- individenes historie og historier – byr ha ambisjoner.sterket kulturtilbud. Hver av disse på så mye morsom kunnskap, så myevirksomheter har ulike oppgaver som gledelig gjenkjennelse og så mange entu-skal utføres og et særpreg som skal siatiske og kompetente medarbeidere, atbeholdes, samtidig som felles ressurser det er fort gjort å bli revet med.skal utny es til beste for utviklingen Det er et tankekors at de fleste bru-av kulturlivet i byen og i kommunen. kere av Byarkivet ennå ikke er født. Skal Gro Balas Byarkivet presenterer i de e num- fremtidens brukere av Byarkivet kunne direktørmeret smakebiter fra kommunes 350 lete i arkiv som skapes i dag, er det vik- Kultur- og idre setatenår arkivhistorie, og markerer at det er tig med en bevisst holdning til hvordanhundre år siden byen fikk oppre et lan- arkiv dannes og bevares. Byarkivet hardets første folkeregister. De kommunale her en helt sentral oppgave som byensfolketellingene som er gjennomført i pe- levende hukommelse. Kommunale eta-rioden 1899 til og med 1954, ble e er 1905 ter, kommunale bedri er og aksjeselskapviktig for kontroll av folkeregistret, og – vi som skaper arkiv i kommunen – harer nå en del av kommunens administra- her et viktig ansvar. Gode arkiv skapes isjonshistorie. et samarbeid mellom saksbehandler og Tilgang til dokumentasjon gir kunn- arkivtjenesten i den enkelte virksomhetskap, og kunnskap gir opplevelse. Mate- og mellom virksomheten og Byarkivet.rialet er sterkt e erspurt av de mange Artiklene i denne utgave av Tobiasslektsgranskere som besøker Byarkivet. viser også til de utfordringer Oslo kom-De e er fru Olsen fra Grorudalen og herr mune står overfor når viktig dokument-Hansen fra Røa, byens vanlige borgere. asjon blir beny et mye over lang tid.Og det er dem vi er til for i Kultur- og Eksempelvis at bruk av materialet føreridre setaten! Samtidig skal vi legge til slitasje som igjen kan innebære behovforholdene til re e for at profesjons- for å se e i verk tiltak for å bøte på de e.utøverne finner frem til etaten og i etaten. Vi er nødt til å forberede oss på at detDen glade amatør, historieforskeren og kan bli nødvendig å ta andre metoder iforfa eren er alle velkomne til å søke bruk. Å overføre materialet til mikrofilmkunnskap i Byarkivets rikholdige kilde- eller å overføre informasjonen til digitalemateriale. formater, er fremtidens løsninger. På 3
  4. 4. TOBIAS 3/20054
  5. 5. TOBIAS 3/2005Norges første folkeregister hundre årFra protokoll til registerTEKST Bård AlsvikHvor mange bodde det til en hver Johan Gustaf Amnéus. Kjøpmannssønn formannskapet. Allerede i september fra Røros, som e er endte studier havnet samme år bevilget formannskapet ettid i Kristiania? Og hvem var de? på Kristiania Statistiske kontor der han stipend til Amnéus, slik at han kunneTo viktige spørsmål å stille når e er å e års tjeneste ble kontorsjef. Han foreta en reise til Stockholm, Gøteborg var folkeregisterets far. og København for å studere hvordanskatten skulle innkreves og valg- Som leder for det statistiske arbei- manntallsarbeidet ble skjø et der.manntallene skulle føres – men det i byen, tok han i juni 1901 kontakt med byens borgermester, Hagebert "Tilfældighedernes værk"ikke alltid like lette å finne svar på. Emmanuel Berner. Han trengte ikke Kristiania opererte med flere typerOpprettelsen av folkeregisteret lange tiden på å overbevise Berner, leder manntall og flere manntallsførere, uten av Magistratens 2. avdeling, og dermedved årsskiftet 1905-06 skulle bli ansvarlig for blant annet ska emanntalls- at disse på noe vis var samordnet. I altløsningen på mange år med mann- føringen, at behovet for en reformering Bildet til venstre: TIDSREISE. Folketellings- av manntallsarbeidet i kommunen var materialet gjør det mulig å møte tidligere tiderstallsrot. prekært. Berner lø et saken videre til oslobefolkning. Fotograf: Bård Alsvik. 5
  6. 6. TOBIAS 3/2005ble det ta opp å e manntall i året: Stats- ga manntallsførerne et ekstraarbeid i helt og holdent paa den iver og interesse, somborgerlig valgmanntall eller kommunale og med at samtlige av kemnerens kassa- vedkommende assistent maa e lægge i sitvalgmanntall de årene det ikke var stor- bøker må e gjennomgås for å finne de arbeide, og den iag agelsesevne, hvoraf hantingsvalg, jurymanntall, ligningsvesenets stemmekvalifiserte kvinnene. maa e være i besiddelse av". Ska emann-ska emanntall, de årlige kommunale Arbeidet med å få alle ska epliktige tallene ble derfor "tilfældighedernesfolketellingene, politiets manntall over inn i ska emanntallene strakte seg over værk", slik sjefen for ligningskontoretinn- og utfly ing, samlagsmanntall og flere måneder. I en by som Kristiania, Schydtz u rykte det.manntall over skolebarn. hvor folk fly et på seg langt o ere enn Når det gjaldt valgmanntalls- i dag, kunne man ikke unngå at det ble Tre oppdagelserarbeidet, hadde situasjonen forverret forvirring på ligningskontoret, hvorseg e er 1900. Før den tid må e alle manntallet ble ført. Folk falt ut av mann- På sin reise gjorde Amnéus tre viktigestemmebere igede avlegge ed til kon- tallene, og enkelte ble ført opp to forskjel- oppdagelser som han adopterte medstitusjonen for å innføres i manntall. lige steder og ble således dobbeltliknet. seg hjem.Den nye valgloven av 1900 opphevet Det skapte rot i kommunebudsje et. Den første gjorde han i Sverigeedsavleggelsen og påla manntallsførerne Ska emanntallet dannet grunnlag for der manntallsarbeidet var langt meri de enkelte kommunene å føre alle med budsje et, og når dobbeltlikning var et sentralisert enn i Kristiania. I Stockholmstemmere inn i manntallet, uten opp- omfa ende og stadig tilbakevendende sorterte manntallsføringen under enfordring fra de stemmebere igede. Kom- problem, ble det budsje ert med ska e- fast kommunal nemnd hvis ansvar varbinasjonen av sterk befolkningsvekst og inntekter som sle ikke fantes. Bare i året å kontrollere og samordne det arbeidetutvidelse av stemmere en gjorde de e 1902 må e det utgi sføres nesten 32 000 som ble gjort av rodemennene ute i byensarbeidet y erligere komplisert. I 1901 kroner som følge av 835 dobbeltlikninger. tjuefem manntallsroder. Gøteborg haddefikk 27 000 kvinner med inntekt eller Ansvaret for å få jobben gjort lå hos på sin side en Mandtalskommissar somformue slippe til under valget, noe som ligningsassistentene – noen få ansa e hadde seks manntallsskrivere under seg, som hadde som oppgave å gå opp mann- en for hvert kirkesogn. Alle var lokalisert tallene. Arbeidet ble fortrinnsvis gjort ute i samme hus.FOLKEREGISTERETS FAR. Johan GustafAmnéus fotografert i 1918, da han var direktør i gatene, kvartal for kvartal og "betryggel- Den andre oppdagelsen, som gikki Kristiania kommunes Provianteringsråd. sen for de e viktige mandtals korrekthed og på borgernes delaktighet i manntalls-Fotograf: Narve Skarpmoen. navnlig for, at alt og alle kommer med, beror arbeidet, gjorde han i København og OBA/Provianteringsrådet A-20156/U001/0316
  7. 7. TOBIAS 3/2005Stockholm. I begge by- FRA PROTOKOLL TILene hvilte det et lovfestet REGISTER. Hver og enansvar på innbyggerne av byens voksne innbyggerefor selv å sørge for å stå skulle ved Folkeregisterets opprettelse ha hvert sitti manntallet. I Køben- registerblad. Her eksempelhavn var det politiet som fra innstillingen til saken omhåndhevet de e påbudet. opprettelsen av Folkeregisteret,Noen dager før den 1. sak 38/05.mai og den 1. novem-ber, delte politiet ut et som hadde "bestilt" lo-tellingsskjema til hver ven, hadde et naturlighuseier, som hadde plikt forsprang på andre kom-til å levere det tilbake i muner når det gjaldt detutfylt stand. Hertil var forberedende arbeidet, ogtjenere og losjerende plik- byens magistrat ser ut til åtige til å melde enhver ha handlet i ekspressfartfly ing, hele året gjen- for å få saken realitetsbe-nom. I Stockholm må e handlet.hvert "familieoverhode" Samme dag som unio-levere inn skjemaer for nen ble erklært oppløstseg og si til huseieren. i Stortinget – den 7. juniHan må e levere disse 1905 – sendte Hagebertvidere til rodemennene, Emmanuel Berner sinog i tillegg avgi en egen innstilling til formann-hovedfortegnelse over skapet, med utkast tilalle de han hadde overla vedtekter og reglementleiligheter til i løpet av for et folkeregister i Kris-året. På den måten ble det tiania. Med utgangspunktvanskelig for noen å snike i den nye loven, og medseg unna. "det beste" fra Stockholm, Den tredje oppdag- København og Gøteborg,elsen handlet om hvordan skulle et effektivt og nøy-København behandlet de aktig folkeregister stablesdataene som kom inn, noe på bena. Enhver personsom hang nært sammen i denne byen ville fra 1.med borgernes plikt til januar 1906 ha plikt til åå melde fra dersom det oppgi navn, stilling, bo-oppsto forandringer som pel, fødselsdato, fødested,må e korrigeres i manntallet. I Køben- til Justisdepartementet med ønske om statsborgerforhold, ekteskapelig stillinghavn brukte de ikke protokoller til å gjøre at det ble utarbeidet et lovforslag over- og, dersom man var ny i byen, tidspunktmanntallsinnførslene i, som i Kristiania, for Stortinget. Den 23. januar 1905 ble for innfly ingen. Gård- og huseieremen e registerblad for hver person. Vi kongelige proposisjon til Lov om ved- skulle dessuten tillegges ansvar for ålar Amnéus selv fortelle: "Registerbladene tægter angaaende befolkningsregistre melde fra om hvem de avga grunn ellerer ordnede alfabetisk i æsker. Naar for eksem- i byerne behandlet av Odelstinget. husrom til, enten ved egen innsendt liste,pel en tjener ved navn Ole Olsen mundtlig Under behandlingen ble det ytret et eller ved å bevitne at beboernes utfylteeller skri lig melder sin flytning fra gade A ønske om å åpne for frivillig innføring tellingslister var komple e.til gade B, fremtager den politibetjent, som av folkeregistre også i landdistriktene. Tellingslistene, som hver husstandforestaar stationens registreringer, æsken De e resulterte i et ny lovforslag, Lov fikk utdelt, ble dessuten påført byensmed bogstav O og fremfinder ved hjælp af de om vedtægter angaaende folkeregistre, som våpen for å understreke at listene må eforskjellige oplysninger den re e Ole Olsen, ble vedta i begge avdelingene i Stor- betraktes som offentlig dokumenter, oghvore er paategnelse sker om flytningen. tinget og sanksjonert den 29. april 1905. at det medførte straffeansvar å ikke fylleForegaar denne fra et politidistrikt til et I korthet åpnet den for å pålegge byens dem ut eller gi ukorrekte opplysninger.andet, udtages registerbladet og oversendes innbyggere å tegne sine navn på de Fly et noen på seg innenfor byens gren-til det distrikts politistation hvortil flytning årlige folketellingene, samt melde fra til ser, hadde man dessuten plikt å melde frasker." folkeregisteret dersom det skjedde bopel- til folkeregisteret innen orten dager. forandringer innenfor byens grenser. Organiseringen av registerets arbeidSkreddersydd lov Loven var fakultativ i den forstand at det skulle også borge for kvalitet. Register- var opp til hvert enkelt kommunestyre verket skulle deles inn i to avdelinger:Kort tid e er Amnéus hjemkomst sendte å bestemme om folkeregistrering skulle Hovedregister og Adresseregister. Proto-Magistraten i Kristiania en henvendelse innføres eller ikke. Kristiania kommune, kollene ble forla , som i København. 7
  8. 8. TOBIAS 3/2005 OBA/Byggedirektøren A-20033/U005/025Hver av byens voksne innbyggere skulle Ennå i 1911 kunne det i kommunens 25-ha hvert si registerblad og legges på den årsberetning meldes at dri en av folke-bopel de hadde til en hver tid. Systemet registeret ikke hadde medført nye ellerble beskrevet i detalj i innstillingens for- økte utgi er for kommunen. Derimotslag til regelverk: "De skuffer eller æsker, hadde man nå få en langt bedre oversikthvori bladene blir at opbevare, skal ordnes over hvem som hørte til i byen. Folke-e er gadernes navne og i streng alfabetisk registeret fungerte dessuten som et opp-orden og inden disse e er husnumer uden lysningskontor, både for kemneren ogat skjelne mellem byens forskjellige sogne politiet. I 1911 fikk registeret nesten tre io. l. Inden hver æske skal bladene ordnes tusen henvendelser, hvorav 21 000 alenee er husnumer, opgang og etage, idet man NOEN KOMMER, NOEN STÅR. fra "ska einndrivelsens e ersøkelses-begynder med kjælderen og gaar opover Ved Nationaltheatret. 1945. Fotograf: ukjent. avdeling". I 85 prosent av tilfellene klarteetagerne." registeret å finne fram til de e ersøkte. Hva så med barna? Det skulle ikke sjefen for magistratens 1. avdeling og For ti øre per henvendelse kunne ogsåskrives ut særskilte kort for "børn under ansvarlig for valgmanntallsarbeidet, ga private håpe å finne folk de le e e er.15 aar, som bor hjemme hos sine kjødelige for- sine forsikringer om at folkeregistret Johan G. Amnéus fikk i 1914 ti e-ældre eller hos en af disse; men disse børn blir ikke vil føre til økte utgi er, snarere tvert len direktør og hadde denne stillingenat notere paa forældrenes registerblad.” imot. Høires Edmund Harbitz, en av de til sent på året 1917 da han ble sjef for største skeptikerne, ga seg med de e, kommunens rasjoneringskontor. E erFordyring eller besparelse? men ville ha protokollført "disse enstem- verdenskrigen kom han tilbake i stil- mige udtalelser af magistratens medlemmer" lingen som direktør for folkeregisteret.Formannskapet ga sin velsignelse til om at registret ikke ville bli dyrere enn Tre år e er sendte han inn et lovforslagoppre elsen av folkeregisteret den 30. forutsa . til justisdepartementet om obligatoriskaugust 1905. Den 21. september ble Forsamlingen gikk så til avstemming folkeregistrering i Norge. Forslagetsaken forelagt bystyret til behandling. og bare én representant stemte mot regis- ble henlagt, og først i 1942 opphevetSaken var ikke spesielt politisk kontro- terets oppre else. Da man så gikk over okkupasjonsstyret loven om fakulta-versiell, selv om enkelte på høyrefløyen til avstemming over § 2, bemerket Høires tiv folkeregistrering og gjennomførtemente at det var for mye for langt å O. Malm at han så seg uenig i paragra- obligatorisk folkeregistrering i helepålegge byens gårdeiere et slikt stort fens ordlyd "Til kontrol av folkeregistrets Norge. Bestemmelsen ble videreførtansvar som vedtektene krevde. Berner rigtighed skal der senere i almindelighed én e er krigen ved ny lov om folkeregistreparerte de e med å si at de gårdeiere gang om aaret optages et lignende mandtal." av 15. november 1946. I 1964 innførtehan hadde snakket med ønsket det nye Manntallet han siktet til var de årlige folkeregisteret fødselsnummer, som etregisteret velkommen, fordi de da hadde kommunale folketellingene. "Det kunde av de første land i verden, og året e eret sted å henvende seg "for at faa tag i for- jo hænde, vi havde brug for at spare et aars gikk de kommunale folkeregistrene overhenværende leieboere, som staar til restance folketælling. Det kunde ogsaa hænde, at til staten.med leien". Dessuten hevdet Berner at vi ikke havde behov for at tælle hvert aar." Amnéus sa i sjefsstillingen framogså gårdeierne ville dra en fordel av at Malm fikk forsamlingen med seg på at til sin død i 1928. Hans livsverk ble etman fikk "et saa paalideligt grundlag for formuleringen "én gang om aaret" ble forbilde for andre kommuner i Norgeligningen, at det vil bringe frem personlige ernet fra paragrafen. Bystyret ville med som innførte folkeregistrering. At vi iska eydere, som nu kan holde seg væk". de e ikke forplikte seg til årlige folke- dag har et rikt folketellingsmateriale i Et annet argument mot en hastig tellinger, og ei heller var det nødvendig Byarkivet som kommer både historikereopprettelse av registeret gjaldt den med kommunale folketellinger de årene og slektsgranskere til gode, bør ogsåøkonomiske siden av saken. Et par talere det var statlige. Amnéus hedres for.fra Høire mente at oppre elsen må ebehandles som en budsje sak fordi de Kilder Kristiania – et forbilde Beretning for Kristiania kommune for aarenefryktet at oppre elsen ville føre til langtstørre utgi er for kommunen enn det De resterende fem paragrafene i ved- 1887 – 1911 Beretning om Oslo kommune for åreneeksisterende manntallsarbeidet kostet. tektene gikk gjennom enstemmig uten 1912 – 1947, bind 1De e ville i så fall bety en utse else av store endringer. Vedtektene ble appro- Referat, bystyresag no. 38 ang. oprettelse af etsaken. Berner bedyret at kostnadene bert av regjeringen den 18. oktober, og folkeregister i Kristiania,ikke ville øke og understreket at enhver reglementet for registerets virksomhet 21. september 1905forsinkelse ville umuliggjøre at folke- vedtatt i formannskapet den 8. no- Innstilling til bystyresag no. 38 ang. oprettelseregistret ville komme på beina til den 1. vember. Med Amnéus som sjef for det af et folkeregister i Kristiania,januar 1906: "Jeg vil virkelig indstændig statistiske kontor og nå også for folke- 21. september 1905 OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/009bede de af forsamlingen, som holder paa registeret, begynte arbeidet umiddelbart Dokument no. 39, Kristiania kommune,1902folkeregister og er af den overbevisning, at med å forberede oppre elsen fra og med Indberetning om en af kontorchefde e vil være en ganske betydelig vinding den 1. januar 1906, og i juni samme år G. Amnéus foretagen stipendiereisefor byen i mange retninger, og ikke mind- kunne folkeregisteret for første gangste i økonomisk retning, om at stemme for brukes som grunnlag for stortingsvalg- KOMMER TRIKKEN SNART? Egertorvet.forslaget." Også borgermester Christie, manntallet i byen. Ca 1945. Fotograf: ukjent.8
  9. 9. TOBIAS 3/2005Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tidersOslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og iRiksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som finnesog hvor du bør lete.Folkeregistrering- en kronologisk oversiktTEKSTTerje Bergersen og Torgrim HegdalI flere hundre år har det vært av stor Styrkingen av statsmakten, ved inn- så mye som mulig av handelen inn ibetydning for statsmakten å holde orden føringen av eneveldet i 1661, førte til byens egne kramboder, var det le ere åpå sine underså er. Hvor lenge mann- en endring som vi nyter godt av i dag. kunne kreve inn toll og andre avgi er.tallsføring har vært utført i Norge vet vi Kildetilfanget til norsk lokalhistorie er Byprivilegiene var således en aksept fraikke, men skal vi holde oss til det vi finner generelt bedre for perioden e er 1661. myndighetenes side for at borgerne ogi arkivene, står 1500-tallet som en slags Store matrikkel- og manntallsarbeider staten hadde felles økonomiske interes-begynnelse på det hele. Folketellinger ble utført over hele riket, og de økte i ser. Sammenkoplingen mellom statligederimot, gjennomført ut fra statistiske antall e er hvert som statsmakten festet og "kommunale" interesser ser vi også ihensyn, hadde sin opprinnelse i annen si grep om allmuen. Bare i Byarkivet har de ordinære ska emanntallene for byen.halvdel av 1700-tallet, og ga e er hvert et vi bevart en rekke ska emanntall, som Byarkivet har å e manntall fra 1600-mer komple bilde av befolkningen. ikke bare er interessante for historikere, tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmest I eldre tid var det særlig av mili- men også for slektsgranskere. komple serie fra 1800-tallet. Med noentære og ska emessige hensyn at myndig- unntak, hvor også særska er er ta med,hetene beordret manntallsføring. De Skatt og næring dekker ska emanntallene innkreving aveldste bevarte ska emanntallene stam- grunnska og næringsska . Byens kem-mer fra tidlig på 1500-tallet, og de eldste Manntall over strandsi ere (husmenn) ner sto for innkrevingen av ska en, sommilitære fra 1600-tallet. og personer som drev borgerlig næ- e er sti samtmannens instrukser både ring i Drammen uten borgerskap, fra gikk til statskassa og til bykassa. 1660-årene, er et eksempel på det som To andre bevarte manntall, som ble Folketellinger og manntall er bevart. Tidligere arkivar i Byarkivet ta opp med den hensikt å besky e byens Målet med en folketelling, er å Leif Thingsrud har stilt spørsmål ved privilegier, er fortegnelse over "Taxerede om strandsi ermanntallet ble oppta Leiehuusfolch" i Christiania, Bragernes favne alle innbyggere i et av byens myndigheter e er ønske fra og Strømsø fra starten av 1660-tallet og område. Hvis derimot person- kjøpmanns- og håndverkerstanden for å Manntall for byens forsteder: Vaterland, erne den konkurransen småhandlerne Pipervika, Gamlebyen, Bymarka ved listene begrenser utvalget til og bygdehåndverkerne ga dem. At en Sagene, Grønland samt Bragernes og bestemte kategorier innbyg- mektig gruppe som byens kjøpmenn og Strømsø, oppta av rådmann Claus håndverkere hadde en slik makt over de Alexanderssen Hoppener i 1683. Fra gere, for eksempel alle voksne lokale myndighetene er verken oppsikts- 1700-tallet finner vi dessuten den såkalte menn, skattepliktige eller vekkende eller enestående. Kjøpmenn og håndverkere var priviligerte av kongen, fattigunderstøttede, må det dessuten hadde statsmyndighetene BLANT DE ELDSTE. Tittelblad til Christiania betegnes som et manntall. sine egne motiver for å få kontroll med Mandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno ladesteder og forsteder. Ved å dirigere 1683. Ett av mange skattemanntall i Byarkivet.10
  10. 10. TOBIAS 3/2005 11
  11. 11. TOBIAS 3/2005borgerboka, som viser personer som er De lokale tellingene ble derimot, uten I Kristiania var det magistraten som stoinnvilget borgerbrev i Christiania. Regis- unntak, gjennomført av kommunene. Noen av skattemanntallene viteret ble oppre et ved en politianordning Her kan vi igjen dele inn i tellinger som nevner i denne artikkelen kan duav 12. februar 1745 der politimesteren i dekker hele kommunen eller, spesielt i se på Byarkivets nettsiderChristiania ble pålagt å påse at ingen tidligere tider, krets- og rodelister som www. byarkivet.oslo.kommuneubere iget drev handel eller håndverk. altså dekker deler av byen eller land-For å kunne kontrollere de e påleg- distriktet. I det e erfølgende skal vi stortget, lot politimesteren alle som hadde se konsentrere oss om folketellinger ansvarlig for tellingen med hjelp av rode-borgerbrev som handelsmenn eller kny et til Kristiania og landkommu- mestre. I Aker var det soknepresten medhåndverkere møte fram for å anvise sine nen Aker, altså den nåværende Oslo praktisk hjelp fra kirkesangere og skole-respektive borgerbrev. Borgerbrevene kommune. Dessverre er alle Kristianias lærere som gjennomførte det hele. Hersom ble framlagt ble innført i en proto- kommunale tellinger før 1899 gå tapt, er opplysninger om navn, bosted, yrkekoll med borgers navn, næringens art, med e unntak. Finnes det så statlige og alder. Det må nevnes at nesten alle idato for borgerskapets ervervelse. Det folketellinger som kan brukes som erstat- tellingen er oppført med feil alder! De eble også påført når borgerbrevet var ning for å spore opp byens borgere? fordi det den gangen var mest naturliganvist for politimesteren. Protokollen å oppgi alder ved kommende bursdagble ført helt fram til 1799, og trykt i 1921, De første statlige tellinger og ikke alder på tellingstidspunktet.e er forarbeid av kommunearkivar Stian Tellingen er tilgjengelig i DigitalarkivetFinne-Grønn. Landets første folketelling ble gjen- og RHD (Registreringssentralen for Fra samme århundre er det bevart nomført 15. august 1769. En hel befolk- historiske data), og originalen finnes pået brannutstyrsmanntall for Christiania, ningsgruppe mangler i denne tellingen. Riksarkivet.utarbeidet av magistraten i 1787. Hen- I tråd med tidens tankegang ble ingen Tidspunktet for tellingen var valgtsikten var å kartlegge det brannutstyret militære mannskaper ta med. De e ble med omhu. Februar var en stille månedsom byens mange hus og gårder til se på som en statshemmelighet, og en uten de store folkeforflytnigene somen hver tid skulle ha. Fortegnelsen vi- reell fare hvis fiendtlige makter avdek- skjedde vår, sommer og høst på landetser ikke bare hvordan deler av byens ket Danmark-Norges soldatpotensiale. i forbindelse med onnearbeid og fiske-brannvesen ble organisert, men gir også Tellingen ble også gjennomført i hele rier.et komple bilde av alle eiendomsbesit- Danmark-Norge. I Danmark nominativ I årene e er 1801 var det statlige tel-terne i byen. (med navn), i Norge nummerisk (uten linger i år som endte på fem. Disse var Flere typer manntall er å finne i navn). bare nummeriske, fordi de kun ble lagetByarkivets gjemmer, og når sant skal sies Den første landsomfa ende nomina- som grunnlag for befolkingsstatistikken.finnes det ikke en komple oversikt over tive tellingen for Norge ble gjennomført På tross av de e eksisterer det ca. 180alle manntallene fordi de ligger spredd parallelt med Danmark 1. februar 1801, og folketellinger fra hele landet fra dennerundt i de store mengder arkiver e er by- har bli betegnet som den eldste, mest perioden. En av dem er svært viktig forens kemner. Problemet, ut fra en slekts- nøyaktige og mest fullstendig telling i slektsgranskere. Den ble gjennomførtgranskers ståsted, er at manntallene bare global sammenheng. Flere historikere som nominativ telling i Kristiania igir oversikter over den mannlige delen har likevel påpekt at som grunnlag for 1815. Denne er lite kjent, på tross av atav befolkningen, og da bare de med befolkningsstatistikk har den sine den dekker 22 av byens roder i tillegginntekt eller eiendom. Folketellingene mangler. Ser en på det nominative as- til festningen og tukthuset. Hele tellin-derimot er ment å favne alle innbyggere i pektet må den likevel sies å være unik. gen befinner seg i Statsarkivet i Oslo pået område. Hva finnes så av folketellinger mikrofiche.for hovedstaden før 1905? Aker tellesUlike tellinger For resten av nåværende Oslo, det vilFør vi skaffer oss en oversikt over de e si det daværende Aker landkommune,feltet, er det viktig å peke på ulike typer finnes det noen tellinger som må gå inntellinger. i kategorien rodelister. Fra 1860 finnes en Et hovedskille går mellom dem vi telling som dekker Sørkedals erdingen.kan kalle de nasjonale og de lokale. De Fra 1843 eksisterer fortsa lister fra firenasjonale ble utført av staten og skulle roder. I tillegg er det lister for årene OBA/Byggedirektøren A-20033/U024/022dekke hele riket. Selv om materiale fra 1832-36 og 1840-42, og hver av disse å enoen områder kan ha gå tapt i e ertid. dekker nesten hele Aker. Med unntak avDisse har på grunn av statistikkloven av 1834-tellingen som ligger i søkbar form1907, hundre års klausul. på Byarkivets hjemmesider, finnes disse OPP MED BUKSENE, GUTTER!HUSMØDRENES TID. Grønlandsleiret. Ca. Minneparken, Gamlebyen. Ca 1935.1945. Fotograf: ukjent. Fotograf: ukjent. OBA/Parkvesenet12
  12. 12. TOBIAS 3/2005 13
  13. 13. TOBIAS 3/2005kun i original i Byarkivet. Årsaken til at Finnmark, Rogaland og deler av Øst- I 1872 kom Den internasjonale statistisketellingene ble gjennomført var trolig at landet. Originalen finnes i Riksarkivet, kongress til enighet om at tellingsarbei-man trengte en oversikt over hvem som men den er den eneste av tellingene som det skulle samkjøres internasjonalt slik atskulle ska elegges i forbindelse med ikke er mikrofilmet, og er derfor av de "alle" land holdt tellinger i år som endteskole- og fa igska en. Den praktiske minst kjente. Det finnes ikke registre på null. Vedtaket fra 1872 trådte først igjennomføringen ble derfor gjort av for denne, og den er derfor vanskelig kra noen år senere, og de e førte til detskolelærere og rodemestere. å finne fram i. Unntaket er Kristiania eiendommelige at myndighetene valgte hvor tellingen er ordnet alfabetisk e er å utse e 1885-tellingen fem år, medNasjonen telles gatenavn. Skjemaene er ulike fra by til unntak av i byene og i Øst-Finnmark. by, noe som tyder på lokal utforming og Derfor finnes det en Kristiania-telling forDen nummeriske tellingen av 31. de- gjennomføring. de e året (31. desember 1885) i originalsember 1865 er den første tellingen som Det ble gjennomført statlig lands- på Statsarkivet i Oslo. Tellingen finnesnevner husmannsplassene ved navn. omfa ende telling 31. desember 1875. også på mikrofiche i Byarkivet.Samtidig har den kun alder og ikke For hver tellingskrets er det ført en På grunn av vedtaket fra 1872 blefødselsår på personene. Det er her en hovedliste som utgjør et register til alle det gjennomført en statlig folketellinghovedliste for hver by med nummer- personlistene i kretsen. For Kristiania er 1. januar 1891. Det spesielle med denneering av eiendommene. I tillegg er det det egne personlister for hver leilighet. er de ulike skjematypene som er brukt.en egen liste hvor beboerne er ramset Her ble det i tillegg ført huslister som Det er ikke personlister som i de andreopp. Vi er her så heldige å ha alfabetisk omfa er hele bygningen. Tellingen for statlige tellingene, men derimot en sed-gateregister for Kristiania. De e er like- Kristiania finnes i original i Statsarkivet del per person i "seddelhe er" som igjenvel ikke så nødvendig lenger, så lenge i Oslo og er søkbar på Digitalarkivet. er pakket inn. De e gjør den mindretellingen ligger ute på digitalarkivet Selv om 31 årganger av Kristianias håndterlig og de e er noe av årsakenog RHD i søkbar form. Originalen kommunale tellinger er kassert, er 1883- til at den ikke er digitalisert og lagt utbefinner seg for øvrig i Riksarkivet. årgangen bevart for deler av byen (4. på ne et. Heldigvis er den tilgjengelig Uvisst av hvilken grunn valgte myn- januar 1883). Det er viktig å merke seg på mikrofiche, og det er utarbeidet gate-dighetene å gjennomføre en folketelling at alle de bevarte kommunale tellingene register for Kristiania, men naturlig nok31. desember 1870, men kun for byene. i perioden 1883 – 1908 er overført til ikke for Aker.Den finnes likevel ikke for byer i Øst- mikrofilm i Byarkivet, hvor også origi- På grunn av tiårssyklusen ble det nalene ligger. gjennomført statlig telling 3. desemberGODE VENNINNER. Egertorget/KarlJohan. 1940. Fotograf: ukjent. OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/00514
  14. 14. TOBIAS 3/2005 OBA/Byggedirektøren A-20033/U020/0121900. De e er den siste statlige telling skjemaene også forteller om antall rom,som er offentlig tilgjengelig, både i husleie, når elektrisk lys er lagt inn iDigitalarkivet og RHD. leilighetene og mye mer. I 1906 er det ingen telling, men det erKristiania telles ikke mer enn tre en måneder mellom 1905 og 1907-tellingen, for fra de e åretFor Oslo-området har vi kommunale begynte man å telle den 1. februar, og dettellinger i de fleste årene fra 1899 til fortsa e man med til 1920. Aberet med1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenfor denne rekken er at 1911 mangler fordiKirkeveiringen) hadde egne tellinger i den statlige tellingen i 1910 var på slu en1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. av året, og da ville man ikke plage byens UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé.De kommunale tellingene har kun seksti befolkning med nok en telling kort tid Ca 1945. Fotograf: ukjent.års klausul. e er denne. Aker hadde her tellinger 1. Byarkivets kommunale folketellin- desember 1917 og 1. desember 1918. ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvorger er i likhet med de statlige sortert på Fra 1921 telles det 1. desember tellingen er ekstra stor i fysisk omfang, latellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei, både i Oslo og Aker, og i Oslo gir det et man seg på 3. november som telledato.nummer og villanavn. brudd, siden det er 22 måneder mellom 1. oktober 1948 er den tellingen som vel De kommunale folketellingene i de kommunale tellingene i 1920 og 1921. imøteses med størst lengsel av slekts-1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alle Her har det nok en gang vært statlig tel- forskere, for da telles for første gang denavholdt den 31. desember og inneholder ling imellom, og det var det også i 1930, nylig utvidede kommunen. Oslo og Akerbegrensede opplysninger. Det er e stort derfor var det ingen kommunal telling ble slå sammen 1. januar 1948.skjema for hvert hus. Mens det i 1899 og de e året. 1939-tellingen mangler også 1. oktober er også telledatoen for1901 stilles en del spørsmål om huset, i rekken vår, fordi det ble ta en stat- årene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954,samt at det listes opp løpenummer, lig telling 7. oktober. Aker kommune som alle med tiden vil bli tilgjengeligeetasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested, sjenerte seg imidlertid ikke for å ta en for publikum. De dekker som 1948 selv-yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903 siste Aker-telling de e året. følgelig hele det nye Stor-Oslo. Noen avi tillegg spurt om man har vært arbeids- årene er Aker helt integrert, mens andreledig i den senere tid. Krig og fred år er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og I 1902, 1903 og 1904 er det Kristiania Nordstrand skilt ut for seg.kommunes statistiske kontor som ber om I 1940 har den "nye tid" kommet, og Folketellinger og manntall, entenopplysninger, og i 1904 kommer det for tellingen fant de e året sted den 15. de er statlige eller kommunale, gir etførste gang spørsmål om innfly ingsår september, mens i 1941, 1942 og 1943 øyeblikksbilde av hovedstaden. Mentil Kristiania for personer "der er født telles det igjen 1. desember. når en så se er sammen disse biteneudenfor byen", og dette spørsmålet Folketellingene under krigen må vel så skapes et ne verk som fanger oppgjentas i 1905 og 1907. tas med en klype salt på grunn av situa- de aller fleste innbyggerne i det nåvæ- sjonen, og okkupasjonen kan også være rende Oslo gjennom flere århundrer.Folkeregisteret etableres grunnen til at vi ikke har kommunale En ser forandringer som skjer over tid. tellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946 For slektsgranskere vil folketellingerVed opprettelsen av Folkeregisteret fungere både som primærkilde og somskjer det flere forandringer på tel- STILLE GATER. Akersgata. Ca 1940. kvalitetssikring. Vanligvis var det jolingsskjemane. Kristiania kommunale Fotograf: ukjent. mer enn én Hans Olsen i Kristiania. Forfolkeregister ville ha greie på mye mer forskere som søker opplysninger om folkenn ved tidligere tellinger, og lagde som har bodd i byen, gir folketellingenenye skjemaer ved tellingen 31. desember dem en mulighet til å komme nært inn1905. Det ble sendt ut e samleskjema på folk flest.for hver leiegård, og egne skjemaer forhver enkelt leilighet. Til glede for dagens Litteraturslektsforskere ba de, i tillegg til mye Leif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie iannet, også om fødselsdato, fødested, Oslo" Tobias 1/93statsborgerlig forhold, "når fly et De Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg:til Kristiania" og "hvor bodde De for 1 Våre røtter - håndbok i slektsgransking OBA/Byggedirektøren A-20033/U026/050/050år siden?" for nybeggynnere og viderekommende, De siste spørsmålene dukker opp i Cappelen 2001 Riksarkivets nettsider www.riksarkivet.node aller fleste av de senere tellinger ogdet betyr at om man er heldig, og starterletingen e er slekten nærmest muligvår egen tid, vil man kunne nøste segbakover år for år helt til 1904. Da vil manfå med seg både fødsler og dødsfall, nårbarn fly er hjemmefra, ved siden av at 15
  15. 15. TOBIAS 3/2005 Ulike regler for kommun Folketellinger og TEKST byarkivar Tore Somdal-Åmodt Byarkivet har bevart nærmere Slektsforskerne som bruker Byarkivet opplysninger i arkivdokumenter må er heldige. De får tilgang til opplys- tidsfristen regnes fra det tidspunkt doku- åtte hundre hyllemeter med ninger som i andre kilder vil være mentet oppstår. For våre folketellinger kommunale folketellinger, stengt for bruk. Jeg tenker på de vil derfor taushetspliktreglene gjelde stat lige folketellingene. Helt lukket for det materialet som er bli skapt e er hovedsakelig fra perioden 1899 er de vel ikke, men det er en viktig 1945. De eldre tellingene får våre brukere til og med 1954. Dette er etter- forskjell: taushetspliktens lengde i tid. tilgang til på Byarkivets lesesal. Folketellinger som er yngre enn spurt og mye benyttet materiale, De kommunale folketellinger seksti år er det også mulig å få tilgang til særlig av slektsforskere. Alt er e er søknad. Vi må imidlertid kontrollere Det er Lov om behandlingsmåten i for- de opplysningene som er registrert. likevel ikke tilgjengelig. Det er valtningssaker av 10. februar 1967 (for- Forvaltningsloven bestemmer at begrenset tilgang til dette mate- valtningsloven), som i hovedsak regule- "Enhver som utfører tjeneste eller arbeid rer publikums tilgang til det kommunale for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at rialet, skjønt ikke så begrenset folketellingsmaterialet. Loven gir de utenforstående får adgang eller kjennskap som tilgangen til informasjonen i sentrale taushetspliktregler for alle som til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeider i offentlig sektor. Visse typer arbeidet får vite om: de statlige tellingene. opplysninger kan bare gis videre, eller 1. noens personlige forhold, eller stilles til disposisjon for utenforstående, 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter, på helt bestemte vilkår. Dersom disse samt dri og forretningsforhold som det vilkårene ikke er til stede, kan tilgang vil være av konkurransemessig betydning til opplysningene ikke gis. Overtredelse å hemmeligholde av hensyn til den som av disse reglene er behe et med straff. opplysningene angår." Det er altså en helt bestemt type Det er ikke alltid like enkelt å ha klartOBA/Byplankontoret A-10002/U001/022 opplysninger som er belagt med lov- for seg hva som er å regne som "person- bestemt taushetsplikt. Det er ikke hele lige forhold", og hvilke opplysninger folketellingen som sådan (selv om den som dermed er taushetsbelagt. Men er yngre enn seksti år). Vi som arbeider loven hjelper oss et stykke på vei: Som med folketellinger må derfor gå gjen- personlig forhold regnes ikke fødested, nom de opplysninger som er registrert fødselsdato og personnummer, stats- om hver enkelt person, og kontrollere borgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og om det som er registrert er besky et av arbeidssted, med mindre slike opplys- taushetspliktreglene. For å hjelpe oss selv ninger røper et klientforhold eller andre se er vi et skille mellom de folketellinger forhold som må anses personlige. som er eldre enn seksti år og de som er Taushetspliktens omfang er altsåOBA/Byplankontoret A-10002/U001/010 yngre enn seksti år. negativt avgrenset. Loven inneholder Taushetsplikten er nemlig begrenset ingen u ømmende opplisting av begre- i tid. pets innhold. De e gjør at man noen Taushetsplikt etter forvaltnings- ganger må søke andre kilder (i eksem- loven § 13 faller bort e er seksti år, jf pelvis juridisk li eratur) for å kunne forvaltningsloven § 13 c siste ledd. For avgjøre om en bestemt opplysning skal eller bør regnes til begrepet, og dermed PÅ VEI. Rådhusplassen. 1962. Fotograf: Randulf være taushetsbelagt. Kure 16
  16. 16. TOBIAS 3/2005unale og statlige tellingerog tilgjengelighet Det er viktig å være klar over at en utviklingen av det norske samfunnet. SSB skal både ivareta den enkeltes behov bostedsadresse som Gaustad sykehus SSB presenterer data fra blant annet for privatlivets fred, samt ta hensyn er omfa et av taushetsplikten fordi den folketellinger i et velde av publikasjoner til den del av personvernet som i dag røper et klientforhold. En slik bosteds- om befolkningsstatistikk, utdannings- er nedfelt i personopplysningsloven. adresse i folketellingen, eller endog opp- statistikk og sysselse ingsstatistikk. Et Personopplysningsloven stiller ikke de lysninger om at man som såkalt Husvild raskt søk på institu ets hjemmesider pre- samme kravene til behandling av de (og om årsaken til de e) er å anse som senterer for eksempel statistikk fra 1865 gamle kommunale folketellingene som taushetsbelagt. De opplysninger som er om Sindssvaghet, Døvstumhet, Blindhet den gjør på innsamling av data i dag. registrert under punktet Livsstilling vil og Trosbekjendelse. Folketellingen for Opplysninger hentet inn i henhold også kunne være taushetsbelagt. 2001 kan fortelle at 17 % av befolkningen til statistikklovens regler, kan bare nyt- bodde alene og at det er flest samboer- tes ved utarbeiding av offisiell statistikk, De statlige folketellinger par i Oslo og i de nordligste fylkene. eller til annen bruk som er godkjent av Vi forstår dermed at de har (og kan ha) Datatilsynet og som ikke er til skade De statlige folketellinger reguleres av nærgående opplysninger om personlige for rikets sikkerhet. Opplysningsplikt Lov om offisiell statistikk av 16. juni forhold om hver og en av oss. skal heller ikke offentliggjøres slik at de 1989 nr. 54 (statistikkloven). Statistisk Det spesielle med Statistisk sentral- kan føres tilbake til identifiserbar enkelt- sentralbyrå (SSB) samler inn en stor byrå i denne sammenheng er at deres person til skade for denne. mengde data om hver enkelt av oss virksomhet er lovregulert i egen lov, i Å gi opplysninger i forbindelse med fra offentlige administrative arkiv. I statistikkloven. Bruk av opplysningene de statlige folketellingene er normalt et tillegg gjennomfører de folketellinger. de samler inn er også regulert i den pålegg til hver enkelt borger. Man gis Statistikken til SSB er viktig for å forstå samme loven. Begrunnelsene er flere: intet valg, man plikter! Det forhold er nok en medvirkende årsak til at taushetsplikt e er statistikkloven først opphører e er hundre år. Når det gjelder opplysninger om dri s- og forretningsforhold og tek- niske innretninger og fremgangsmåter opphører taushetsplikten e er seksti år, slik som i forvaltningsloven. Til slutt Mange slektsforskere vil nok se e pris på at de kommunale folketellinger er tilgjengelige i større grad enn de stat- lige. Hvor bodde mormor og morfar? OBA/Byplankontoret A-10002/U001/020B Når fly et de og til hvilken adresse? Kunnskap om den nære slekt er kilde til egen identitet. Vi skal likevel og sam- tidig fortsa besky e opplysninger om mormors og morfars private forhold, når det er nødvendig. OPP FRA DYPET. Nationaltheatret stasjon. 1962. Fotograf: Randulf Kure. 17
  17. 17. TOBIAS 3/2005Mange har funnet fram til ukjente TEKST Stine Nerbøslektninger takket være de kom-munale folketellingene for Kris-tiania/Oslo. En tante i Thurmanns-gate på Sagene eller en oldefar iStupinngata på Enerhaugen. Lurerdu på hvem som bodde i leilighe-ten din i gamle dager, kan du finneut det også! En sann historie frByarkivet får mange henvendelser frafolk som ønsker å finne ut om slektsfor-hold. Slektsgranskerne har gjerne forsøktå finne spor tilbake via flere kilder. Historien vi nå skal se på, er eteksempel på hvordan man kan brukekildene, og hva vi kan finne om vi gårgrundig til verks. Stikkordet er: Ikke giopp! I november 2004 kom en e-post til Sigrid + K seks søsken i Waldemar Thranes gate heller ikke i 1914. Først i 1915 finner vi 30. Siden denne Sigrid også er født i én. Han er murersvenn og bor i IdunsByarkivet: "Søker min avdøde mors slekt. 1893, må vi anta at det er riktig person. gate 3. Han kan jo ha ski et yrke? MenHun ble født 12.02.1914 på Christiania Ved oppslag i de kommunale tellingene når vi sjekker folketellingen viser detFødselssti else. Døpt 22.02.1914. I a esten finner vi ut at familien Hammer fly et seg å være feil mann. Denne Karl varer hun oppført med foreldre: Ugi fyrbøter til Herman Foss gate 18B i 1903. Videre riktignok svensk, men født i StockholmKarl Nyberg. Svensk. Ugi tjenestepike ser vi at faren, Albert, var skomaker og i 1867. Dessuten var han gi og haddeSigrid Hammer. Svensk(?). Min mor ble født i Kristiansund i 1866. Moren Emilie tre barn, født i årene 1904 – 1910.adoptert bort. Hører gjerne fra dere om de e. var født i Kristiania i 1867. Sigrid bodde Men "sporhundsansen" er vekket.På forhånd takk!" hjemme til 1911. I 1912 og 1913 er hun Derfor prøver vi noen årganger til av Det bør nevnes at vi som regel ikke ikke der, og vi har ikke greid å finne adressebøkene.har anledning til å bruke særlig lang tid ut hvor hun da bodde. Sannsynligvispå hver enkel forespørsel, så de e er et arbeidet hun som tjenestepike hjemmeunntak for å vise hvilke muligheter som hos en familie, for hun er ikke registrertligger i de kildene som er tilgjengelige i adressebøkene. Fra 1915 til 1919 boddei Byarkivet. og arbeidet hun på Sports-Kaféen i Frognerveien 54. I 1920 var hun igjenSigrid hjemme hos sine foreldre. For tiden syk,Hvilke muligheter har vi her til å finne står det i listen.ut noe om Sigrid og Karl? Vi begynnermed Sigrid. Karl I registeret fra Fødselsstiftelsenstår hun oppført med fødselsår 1893 og Vi prøver å finne Karl. I fødselsregisteretadresse Herman Foss gate 18. Bodde står det at han er fyrbøter og svensk; frahun der alene, sammen med familie, "Gefle". Adresse: Stockholm, D/S Kongsom tjenestepike? Det første vi gjør er å Sigurd. De e kan bli en nø ! En svensksjekke den statlige tellingen i 1900, som sjømann! Kanskje han bare var i havnligger ute på Digitalarkivet. Her kan man i Kristiania noen få uker. Vi får anta atsøke e er fornavn, e ernavn, fødselsår, båten han var på var norsk, siden Sverigefødested med mer. Heldigvis er det kun vel ikke har ha konger ved navn Sigurd. I 1918 dukker det opp en Karl Nyberg tilén Sigrid Hammer i Kristiania det året. Denne gangen er det ingen vits i å sjekke i Adresseboka; tømmermann, GøteborgHun bodde sammen med foreldre og Digitalarkivet, men i adressebøkene kan gate 7. Denne gangen viser folketel- han kanskje finnes. Muligheten for at lingslisten en ugi tømrer født i 1892 han var bosa i Kristiania var jo tilstede, på Nannestad. I 1922 dukker en tredje Historien er gjengitt med tillatelse siden båten sannsynligvis var norsk. Karl Nyberg opp i Kristiania adressebok. fra Sigrid og Karls etterkommere. Men vi finner ingen Karl Nyberg i 1913, Karl Nyberg, maskinassistent, Brinkens18
  18. 18. TOBIAS 3/2005 DS Bergensfjord, hvor Karl var tellingen 1. desember 1929. Protokollen maskinassistent. Foto utlånt fra Norsk blir sjekket, men ingen Sigrid Hammer Sjøfartsmuseum. er ført opp blant de døde. Kanskje hun reiste til Amerika? Gjenforening Hvordan går det så med Karl? Kan vi finne ut noe mer om hva som skjedde med ham e er at han ble enkemann? Vi vender tilbake til folketellingen for Brinkens gate 7, 1. desember 1929. fra folketellingene: Siden Karl er til sjøs, har husverten L. Myhre fylt ut listen: "Karl Werner Ny- berg, født 3/9 1888 i Gjevle, Sverige. Gi , maskinassistent på Bergens ord. Sigrid Nyberg, født 27/1 1893 i Kristiania. Gi ,Karl = sant! husmor". Det er vår Sigrid! Fødselsda- toen stemmer; det kan ikke være noen andre. Fjorten år e er at de fikk et barn sammen, for dere er å gå hver sin vei, har de truffet hverandre igjen. Med sir- lig håndskri har verten anmerket: "Har antagelig fået et barn nu. Fruen visstnok gate 7. Vi går ned i magasinet og fin- Karl Nyberg har vært i Norge og på nor- for tiden på fødehjem eller hjemme hos sine ner reolen med folketellingen for 1922. ske skip i over sju år. Vi sjekker folketel- foreldre. Har ikke boet i leiligheten siste må- Blar fram til personlisten over Brinkens lingen i 1927 for å se om kanskje Karl og ned.” Med skjelvende hender drar vi ut gate 7. Og denne gangen er det den Doris fikk noen barn. Men 1. desember folketellingen for 1931. Vi må se hvordan riktige Karl. Fødselsår stemmer, han 1927 står Karl oppført som enkemann på det gikk videre! Fikk de flere barn? Listen er fyrbøter og fra Gefle i Sverige. Han listen over Brinkens gate 7. Kona Doris fra tellingen 1. desember 1931 viser en er gi med en Doris Christophersen, døde 18. desember 1926. Det kom ingen liten familie i Brinkens gate på Kampen. tobakksarbeiderske fra Kristiania. Hvis barn i ekteskapet med Karl. Sigrid er hjemme med sønnene Erik vi finner vielsen i kirkebøkene kan vi Werner, født 20. november 1929, og Arne kanskje få flere opplysninger om Karl. Kjell, født 4. mars 1931. Karl er midler- Til Amerika? Vi sjekker listen over kirkebøker som tidig fraværende ansa ombord på Den Vi går tilbake til Sigrid, og ser om vi kan Norske Amerikalinjes Bergens ord, og finne ut mer om henne. Om hun gi et ute til sjøs på tellingsdatoen. seg, fikk barn, når hun døde. Kanskje Vi følger folketellingene framover, finnes det gjenlevende slektninger? til den siste som ble gjennomført, i 1954. Både i tellingen i 1924, 1926 og 1928 Familien fortse er å bo i Brinkens gate 7 bodde Sigrid i Herman Foss gate 18 med på Kampen. Både Sigrid, Karl og Arne foreldrene. Hun arbeidet i en Cigarfor- Kjell er ført opp på listen for Brinkens retning i Skippergata. Men i 1929 er hun gate 7. Erik Werner er fly et ut. For peri- ikke lenger i Herman Foss gate. Vi finner oden e er 1954 har vi kun ligningen å henne ikke i adresseboka heller. Kanskje holde oss til. (Selv om vi her har brukt hun har gi et seg? Når pikene gi et seg tellinger fra 1954, gjør vi oppmerksom på på den tiden tok de mannens e ernavn, at tellinger yngre enn seksti år er sprerret så eneste mulighet vi har, vil være å for innsyn.) Fra 1960 er ligningen ordnet finne en eventuell vielse. Men vi ser fort på fødselsdato, og det gjør det enkelt å at Gamle Aker menighet, som Herman finne fram til enkeltpersoner. Vi finner Foss gate tilhører, ikke har avlevert kir- Sigrid i ligningen for Oslo fram til 1962, kebøker lenger fram enn til 1927, og for å men i 1963 er kun hennes dødsbo ført finne en eventuell vielse må man derfor opp. Vi slu er derfor at Sigrid døde de e er avlevert til Riksarkivet og som vi har henvende seg direkte til menigheten. året. Karl er ikke ført opp i 1960, så han kopier av i Byarkivet. Kampen menighet Altså utenfor Byarkivets rekkevidde. En har sannsynligvis dødd en gang mellom har avlevert lysningsregister for årene mulighet er at hun døde. Fra Helserådets 1954 og 1960. 1920 – 1921. Der finner vi at de tok ut arkiver har vi protokoller over anmeldte Historien viser: Den som søker lysning 29. september og gi et seg i døde, ordnet alfabetisk på e ernavn. skal finne! Alle finner ikke kjærlighet, Kampen kirke lørdag 2. oktober 1920. I Vi vet at hun var i live ved tellingen 1. slik Sigrid og Karl gjorde, men det er et anmerkningsfelt informeres det om at desember 1928, men ikke tilstede ved forsøket verd! 19
  19. 19. TOBIAS 3/2005Levning fra en annen tidTEKST Gro RødeDen som forfattet den tørre, menneskenes antall og geografiske utbredelse både med tanke på ska elegging og var et prosjekt med religiøse og sivilisatoriske gjennomføring av valg. De e alvoret kankorte og konsise teksten på undertoner". Norge var i så måte en sivi- vi spore i selve skjemaet. Folketellings-folketellingsskjemaene hadde lisert stat, og Kristiania, med sine nesten skjemaet fra 1907 har en truende tone årvisse tellinger, må vel slik se ha vært over seg. I innledningen, på første side,nok ikke tenkt seg at også en særs sivilisert hovedstad. 1800- og står det under "NB!" om utfyllingen avdenne teksten kunne bli gjen- 1900-tallets folketellinger, både de stat- listen: "Ligegyldighet hermed er forbundet lige og de kommunale folketellingene, med strafansvar". På side to opptrer nokstand for forskning. Det er ble utført for å fastse e landets befolk- et NB! "Læs opmerksomt igjennem tekstennemlig ikke bare de utfylte ning og plassere dem i hensiktsmessige paa 1ste side, saa undgaar De senere ubehage- kategorier: Husholdninger, familier og ligheder!". De kommunale tellingenerubrikkene som er interessante aldre, e er religion og etnisitet, sinns- var begrenset i sine spørsmål til navn,for forskeren. Skjemaenes utfor- lidende, blinde og døve, normale og fødsel og erverv/arbeid, men inneholder ikke-normale, – og de gav viktig informa- spørsmålet til fødested og: "Naar indflyt-ming, innhold og utseende, kan sjon for næringsstatistikken, ikke minst tet til Kristiania". Via de e spørsmåletsom levninger si en masse om for jordbruket. Folketellingene ble også får vi vite at man særlig var oppta brukt som kontrollinstrument for det av å registrere nyinnfly ere. Byen vartiden de ble benyttet i. ordinære manntallsarbeidet i kommu- preget av kra ig befolkningsvekst, og nen, både av hensyn til ska eleggingen behovet for å telle og ha kontroll var og til valgmanntallene, samt en rekke anse som en stor utfordring. Men i 1909For Anders Nicolai Kiær (1838-1919), andre mindre manntall. er trusselen om bøter borte, og i 1912første direktør i Det Statistiske Central- er også trusselen om ubehageligheterbureau, var tellingene ikke bare tellinger. Anmodninger og trusler ta bort i skjemateksten. Kanskje manI boka Faktisk talt – Statistikkens historie evaluerte internt at effekten provosertei Norge skriver Einar Lie om Kiærs og For kommunen var det avgjørende at mer enn nødvendig var, eller re og slehans tids forhold til tellingene: "- å kjenne folk fylte ut folketellingsskjemaene, at kommunens folkeregister nå såpass20

×