• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv
 

Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

on

  • 1,771 views

Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

Statistics

Views

Total Views
1,771
Views on SlideShare
1,771
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
2
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv Document Transcript

    • TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 1-2006 Oslo byarkiv Far vel til papiret?
    • TOBIAS 1/2006 Dette nummeret:TOBIAS Papiret har vært bærer av vår skriftelige kollektive hukommelse i århundrer og forbruket av papir bare øker. I dette nummeret av Tobias hyller vi papiret, samtidig som vi peker på noen av problemene med høyt papirforbruk, som Tidsskrift for arkiv og oslohistorie ressurssløsing, ineffektivitet og plassproblemer. Samtidig lagrer vi stadig mer informasjon i elektronisk form: Kan historien skrives om hundre år når papiret er erstattet av elektroniske medier?Oslo byarkiv INNHOLDBesøksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), 4 PAPIRFLOM I EN DIGITAL TIDByarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 Morten BrøtenTelefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no 8 SNORKINGEN I BAKGRUNNEN: FRA LEIRTAVLE TIL SKJERMInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Jon BingLesesal 14 PAPIRETS HISTORIE: PAPIRPRODUKSJON I KRISTIANIAmandag-fredag 9-15torsdag 12-18 Anne Marit NorakerRedaksjon 25 ARKIVER TRENGER HUSBård Alsvik (redaktør) Morten BrøtenAnne Marit Noraker (layout)Morten BrøtenTorgrim Hegdal 28 EN RULL MED HISTORIEGro Røde Gro RødeAnette Walmann 31 PAPIRKONSERVERING I OSLO KOMMUNE Gry Landro 34 BYARKIVETS KURSTILBUD 35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: I ELEKTRISITETENS BARNDOM Bård AlsvikISSN 0804-2454Opplag: 170015. årgangTrykk: Grimshei trykkeri AS 2
    • TOBIAS 1/2006Lenge leve papiret?Arkiv er en av Oslo kommunes viktigste tronisk. Oslo byarkiv skal ikke bare nye formater og nye arkivmedier. Helekunnskapskilder. Byarkivet har i dag forvalte denne kulturarven e er at den veien inn i evigheten. Mon tro hva det17000 hyllemeter bevaringsverdige ar- er avlevert. Vi skal gjennom rådgivning vil koste? Kanskje mer enn vi er klarkiver i sine magasiner. Sist år ble over og tilsyn aktivt følge skapelsesprosessen over. Eller, kanskje vil Jon Bing få re i atfem hundre nye hyllemeter avlevert fra og de forutsetninger som må være på fremtidens lagringsteknikker vil gi andrekommunens virksomheter. En brøkdel plass hos arkivskaper. Som et minimum og bedre løsninger enn den som liggerav denne dokumentasjonen bevares i må vi fordre systemer med egnede nærmest: Å migrere rutinemessig datadag på elektroniske medier. Det er altså funksjoner for langtidsbevaring. Det er fra en generasjons bærere til den neste?fortsa papiret som er bærer av den likevel ikke nok: Uten gode kjøreregler Les hans tankevekkende artikkel i de einformasjonen som skal tas med inn i og høy bevissthet hos dem som skaper nummeret av Tobias.fremtiden. arkiv, kommer vi ikke langt. Det vi med sikkerhet vet i dag, er Papiret har sin styrke og svakhet. Både papiret og de elektroniske at det er ressurskrevende å etablere ogPapir som lagringsmedium skal minst arkivmedier fordrer tilsyn og pleie. vedlikeholde et godt elektronisk arkiv-oppfylle internasjonal standard for Elektroniske arkiv må pleies i en grad depot. Sikre lagringsforhold, utstyr ogpermanent papir (ISO 9706). Greier vi som mange ikke er klar over. Når kompetanse er helt nødvendige tiltakdere er å hindre vann, fukt, varme, gårsdagens blekk ersta es av elektro- som dagens arkivinstitusjoner er av-brann, forurensning, tyveri og hærverk magnetiske impulser, og nuller og e all hengige av å etablere. Den kompetansei å ødelegge materialet, kan det origi- brennes inn i en film på en cd-plate, som ligger i skjæringspunktet mellomnale papirdokumentet hentes frem til utse es det for trusler — i tillegg til de informasjonsteknologi og arkiv er særligde som besøker oss om tre, fire og fem trusler som papiret utse es for: Elektro- viktig å utvikle og beholde.hundre år. magnetiske impulser svekkes over tid, Men fortsa skal vi også forholde Vi arbeider i et evighetsperspektiv. og brenningsunderlaget i en cd-plate oss til papiret som lagringsmedium.Det er viktig å tenke på når det dokument brytes sakte ned. Elektroniske arkiver Ordning, gjenfinning, bevaring, formid-du holder i hånden er unikt: det finnes må derfor jevnlig konverteres over på ling, tilgjengeliggjøring og på lengrebare det ene originale eksemplaret. sikt konservering, vil være utfordringer Elektroniske medier kommer til å papiret gir enhver arkivinstitusjon. Ogersta e papiret som langtidslagrings- mengden papirarkiv som fortsa skalmedium. I henhold til Arkivinstruks avleveres vil stille krav til kommunensfor Oslo kommune skal byarkivaren magasinkapasitet.godkjenne arkivløsninger som medførerat elektronisk arkivering ersta er papir-baserte arkiver. Oslo kommune er nå iferd med å ta de første skri mot dennesituasjonen. Byrådslederens avdelinghar gjennomført et pilotprosjekt sominnebærer at papiret skal ersta es avelektroniske medier. Bydel Grünerløkkaog Plan- og bygningsetaten står for tur. byarkivar Tore Somdal-Åmodt Selve kulturarven skapes nå elek- 3
    • TOBIAS 1/2006 MODERNE TIDER: Innføringen av elektronisk saksbehandling de siste årene har hatt som mål å effektivisere offentlig forvaltning og gjøre slutt på det såkalte "papirdiktaturet". Det papirløse kontor skulle bidra til å verne miljøet og redde regnskogen. Papirets tid var definitivt forbi. Likevel viser all statistikk at papirforbruket har økt i Norge de siste årene, særlig innen offentlig forvaltning. Papirflom i en digital tidTEKST: Morten BrøtenVi lever i et informasjonssamfunn. Vi Papirparadokset 2001 til 2004! De e skjedde paralleltproduserer, sender og lagrer mer infor- med at elektronisk saksbehandlingmasjon i dag enn noen gang tidligere. I Helt siden papiret gradvis erstattet ble mer utbredt i kommunen. De e erfølge Arkivhåndboken av Ivar Fonnes pergamentet på 1500-tallet har papiret nok et svært høyt prosen all som ikkeer det produsert mer arkivmateriale de vært det rådende medium for lagring nødvendigvis er representativ for allesiste femti årene enn i alle tidligere tider av informasjon i Norge. I følge FAO, kommuner, men mange har opplevdtil sammen! Bruk av informasjon- og som er FNs organisasjon for ernæring økning i papirforbruk samtidig medkommunikasjonsteknologi (IKT) har og landbruk, har forbruket av trykke- innføring av elektroniske verktøy i saks-vært og er en sentral drivkra i denne og skrivepapir i Norge økt fra 159 000 behandlingen.utviklingen. tonn i 1980 til 373 000 tonn i 1997, og Nærings- og handelsdepartementet Siden sekstitallet har offentlig sektor til hele 409 000 tonn i 2004! De e utgjør har funnet ut at nesten sy i prosent avta i bruk stadig flere elektroniske sys- en vekst på nærmere 260 prosent på 24 brukerne av saksbehandlingssystemettemer som stø e til registreringsarbeid år. I or brukte hver nordmann nesten (eSak) o e eller svært o e printer ut do-og saksbehandling. I Oslo kommune tok ni i kg trykke- og skrivepapir hver. Når kumenter på skriveren. En kommentarman i å iårene i bruk store og komplekse land som for eksempel Kina, som i 2004 fra en av brukerne antas å være noksåfagsystemer innenfor sosialtjeneste og hadde et forbruk på å e kilo pr person, representativ: Det er trolig grunnleggendebarnevern, og e er hvert også arkiv- kommer opp på den vestlige verdens feil å si at det medfører redusert papirforbruk.systemer basert på Noark-standarden. nivå, vil de e bli en global ressurs- og Neppe noen miljøgevinst, snarere tvert imot.Elektronisk tekstbehandling, elektro- miljøutfordring. I sni øker verdens Årsaken er at man må skrive ut en papirkopiniske kart, skanning, e-post, elektroniske forbruk av papp og papir med 2,3 pro- kny et til saksbehandlingen og det skjer tro-skjema og Interne er bli en naturlig del sent i året. FNs prognoser anslår at ver- lig flere steder gjennom saksgangen. Der manav vår arbeidsdag. En logisk konsekvens densforbruket vil stige fra 320 millioner før hadde en kopi, kan eSak føre til at det blirav denne utviklingen skulle bli den "pa- tonn i 2003 til 440 millioner tonn i 2010. flere. Richard Harper, direktør i Univer-pirløse forvaltning": printere, arkivskap I følge NRK økte forbruket av skri- sity of Surrey’s Digital World Researchog konvolu er skulle bli overflødig. vepapir i administrasjonen i Trondheim Centre, har gjennom en studie funnet utTrodde man. kommune med tre hundre prosent fra at bruk av e-post alene har resultert i en4
    • TOBIAS 1/2006økning i papirforbruket på førti prosent. 17000 hyllemeter arkiver og kapasiteten på dem, og man kan enkelt ta de medEffekten når det gjelder bruk av Interne er full om bare få år. seg. Papiret har den opplagte fordelenog andre elektroniske verktøy kommer I tillegg til at mengden papirarkiver at det er leselig med det blo e øyet, manda i tillegg. vokser betydelig, har man de senere åre- trenger ikke strøm, PC og skjerm for å Beregninger gjort ved Universitetet i ne manglet et fullgodt kassasjonsregle- lese dokumentet.Oslo viser at ansa e og studenter i 2002 ment i offentlig forvaltning. I påvente av Undersøkelser av testpersoner viserbrukte ni i millioner ark, eller ti ark pr. nye kassasjonsregler har Riksarkivaren dessuten at vi leser tre i prosent bedreperson hver dag. Dersom alle hadde manet til forsiktighet når det gjelder kas- og raskere på papir enn på skjerm.ku et ned forbruket til sju ark pr dag, sasjon, med det resultat at lite materiale Flere forskningsmiljøer arbeider medville de e ha redusert papirforbruket i praksis kasseres. å forbedre lesbarheten på skjerm, ogved universitetet med hundre tonn. såkalt elektronisk "papir" er under ut-Små endringer kan med andre ord ha Hvorfor vekst? vikling. Det vil trolig gå flere år før enstor effekt. slik teknologi har få særlig utbredelse I 2004 brukte Oslo kommune an- Hva er så årsaken til at papirforbruket i markedet, introduksjon av nye me-slagsvis 130 millioner ark eller 650 tonn øker i offentlig forvaltning? En grunn er dier og ny teknologi har ikke for vaneskrive- og kopipapir. De e tilsvarer å e velstandsnivået i Norge i dag. Vi har råd å ersta e de gamle over na a. Papiretark pr ansa pr dag. Stablet i høyden til å bruke mye papir. En annen grunn vil e er all sannsynlighet leve side omblir de e tre en kilometer papir. Hadde er, som nevnt, at informasjonslagring, side med det digitale papiret hvis detkommunen redusert forbruket pr. ansa deling av informasjon og formidling av engang skulle bli en realitet. På lengretil fem ark pr. dag, ville de e ha minsket informasjon øker i omfang som en kon- sikt blir kanskje det tradisjonelle papiretdet totale forbruket av papir med over to sekvens av informasjonssamfunnet. en knapphetsvare og luksusartikkel et-hundre tonn i året! I tillegg til miljøgevin- For mange er det å lese på skjerm ter hvert som e erspørselen e er papirsten ville den økonomiske besparelsen ikke et alternativ. Musepekeren finner overgår verdenssamfunnets og skogenesved de e være vesentlig. automatisk veien til utskri sknappen evne til å levere denne varen? Ikke alt papiret finner veien til arki- uten at vi reflekterer mer over det. Papi- En annen årsak til økende papir-vene, heldigvis kan man si, men meng- ret er mediet som vi kjenner best, det vi forbruk er at de elektroniske systemeneden er likevel betydelig. I henhold til har vokst opp med. Vi er på mange måter o e brukes som en gammeldags skrive-overslag som er gjort, vokser Oslo kom- bundet av fortidens kulturelle lenker og maskin, som et verktøy til å produseremunes arkiver med to tusen hyllemeter lever sånn se i et "papirfengsel". Kan- papir. Potensialet til kostbare elektro-i året. En forholdsvis stor del av de e skje vil dagens unge tenke annerledes? niske systemer utny es på denne måtener bevaringsverdig og skal e er hvert Mange opplever at papiret har sine ikke fullt ut. Når offentlige virksomheteravleveres til Byarkivet, hvor materialet fortrinn sammenlignet med dagens elek- planlegger utvikling og innføring avskal oppbevares i all overskuelig frem- troniske medier: Man kan fysisk holde nye elektroniske systemer, bør full-tid. Våre magasiner rommer i dag rundt i arkene, bla frem og tilbake og notere elektronisk arkiv seriøst vurderes. Arkiv-Førdigital tid. Fra Fabritius-trykkeriet i Sagveien på slutten av 1960-tallet. Fra boken "1844 - Fabritus - 1969". 5
    • TOBIAS 1/2006Brokadepapir var en svært kostbar og eksklusiv institusjoner som Riksarkivet eller Oslo den elektroniske. De e er en fase somvare som ble brukt som omslag til bryllupsdikt byarkiv er naturlige samarbeidspartnere på mange måter er høydepunktet nårog -sanger på 1700-tallet. Et overdådig forbruk i en slik prosess for å sikre at system og det gjelder dobbeltarbeid og uover-preget elitens levemåte på 1700-tallet. Dette rutiner legger til re e for bevaring og siktelighet. Arkivering og lagring avbrokadepapiret kommer fra den flotte samlingen gjenfinning av data på sikt. e og samme dokument gjøres mangetil Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. (Se også Begrepene papirløst kontor og full- forskjellige steder, opptil fem til seksside 13) elektronisk arkiv brukes o e side om steder: e i sakarkivet, e i kopiboka, side. Det er imidlertid forskjeller: Det e i det elektroniske saksbehandlings- papirløse kontor vil innebære at all systemet, e i e-postsystemet, e i en lagring og samhandling foregår elek- perm på saksbehandlernes kontor, etc. tronisk uten papir. Fullelektronisk arkiv Det finnes med andre ord et stort ef- derimot, vil bety at saksdokumentene i fektiviseringspotensiale, ved å samle arkivet forefinnes kun i elektronisk form, informasjonen e sted, fortrinnsvis i det men samtidig vil papiret o e beny es elektroniske arkivet, eller i tilknytning til som arbeidskopier og man vil fortse e de e arkivet. å skrive ut dokumenter på skriveren. Innføring av fullelektronisk arkiv Fullelektronisk arkiv vil være første uten et parallelt papirarkiv vil redu- naturlige skri mot et papirløst kontor. sere papirbruken i offentlig forvaltning. I Oslo kommune er flere virksomheter i Papirark, papiromslag og papiresker ferd med å innføre elektronisk arkiv. blir overflødig i et fullelektronisk arkiv. Plassproblemene vil langt på vei løse seg Tiltakspunkter og utgi ene til lokaler vil på sikt bli kraf- tig redusert. Bruk av utelukkende elek- Offentlig forvaltning har i dag åpenbart tronisk kommunikasjon, for eksempel e ben plantet i papirverdenen og e i e-post, vil redusere bruken av papir og6
    • TOBIAS 1/2006konvolu er. Løsninger med elektronisk å begrense bruken av papir og satse på Tettskrevne sider. I en tid hvor papiret var etsignatur bør være på plass for at de e gjenvinning. knapphetsgode gjaldt det å spare på papiret.skal kunne rulles ut i stor skala, slik at E er hvert som skjermer, tastatur Branntakstprotokoll fra Østre Aker 1850-1871.dokumentets autentisitet og integritet og systemer blir bedre, og brukerne Oslo byarkivsikres ved forsendelse over åpne ne . blir "kulturelt moden" for den nyeDet er viktig å merke seg at elektronisk teknologien, vil en papirløs hverdag ilagring også har sine utfordringer, uten forvaltningen være mulig i en ikke alt forat disse vil bli berørt her. ern fremtid. En vesentlig reduksjon av Utskri og kopiering bør begrenses papirforbruket i offentlig forvaltning børså langt råd er. En ny ig huskeregel uanse være et mål i nær framtid.kan være å alltid ta kopier og utskri ertosidig slik at begge sider utny es. Bruk Litteraturvirksomhetens elektroniske arkivsys- Fonnes, Ivar: Arkivhåndboken i offentligtem, intrane og Interne i stedet for forvaltning. Oslo 2000utskri er. Lag elektroniske mapper på http://www.fao.org/virksomhetens felles lagringsområde http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_(utenfor arkivsystemet) eller egne map- trondelag/4554004.htmlper på di eget område i stedet for masse http://www.telegraph.co.uk/news/main.fysiske mapper i hyllene. Prøv å etablere jhtml?xml=/news/2001/11/17/npap17.xmlen kultur i din organisasjon som går ut på http://www.admin.uio.no/opa/hms/tjenester/at papirkopier bare unntaksvis produse- Infoark_papir.pdfres. Flere virksomheter i Oslo kommunehar de siste årene bli sertifisert som"miljøfyrtårn", noe som blant innebærer 7
    • TOBIAS 1/2006...Snorkingen i bakgrunnen... Fra leirtavler til skjermTEKST Jon BingI det ni ende århundre ble det tolket Myhtology. Thomas Bulfinch ble født beretninger – løsningen ble preparerteleirtavler som fortalte om eventyrene 15.7.1796 i Newton, Massachuse s. I dyrehuder, som vi har oppkalt e ertil Kong Uruk av det sydlige Babylonia. 1837 begynte han i Marchant’s Bank, Bos- denne byen. Da boktrykkerkunsten bleEposet fikk sin endelige om mest kom- ton – en stilling som visst ikke var alt for utviklet i Europa midt på 1400-tallet, bleple e form slik vi finner det i biblioteket krevende. I alle fall fikk han anledning til bøkene trykt på klutepapir, og filler bletil Assurbanipal, antikvar og siste konge å forfølge sine interesser i mytologi, og i en mangelvare – så stor at Norge innførtei det assyriske rike fra det syvende år- tre bøker utgi fra 1855-1863 gjenfortalte utførselsforbud for filler, og Amerikahundre før Kristus. Vi kjenner den som han all verdens fabler, ridderfortellinger importerte mumier fra Egypt for å vikleberetningen om Gilgamesh, sønn av gu- osv. Disse ble populære og e er hvert av dem linkledene de var hyllet inn i fordinnen Ninsun, en vidgjeten byggmester samlet i e bind som fikk navn e er for- å lage papir (selve kroppene ble brentog dommer over de døde. fa eren. Da selskapet NuvoMedia våren under fyrkjeler). I 1844 fant en tysk tek- De e er også kanskje den eldste 1999 lanserte den første kommersielt stilarbeider ved navn FG Keller frem tilberetning som fremstår som en fiksjon vellykkede elektroniske bok – Rocket hvordan man kunne lage papir av tre-– den utga seg ikke for å være en myte eBook – var Bulfinch’s Mythology en av de masse, og papir falt i pris samtidig someller legende, om noe som skulle ha bøkene som ble gjort gratis tilgjengelig flatpressene ble ersta et av dampdrevnehendt blant guder eller mennesker. Og for kjøperne. rotasjonspresser – vi fikk en fremvekstvi går ut fra at eventyret ble gjenta Og slik er et poeng tydeliggjort. Be- av dagsaviser og skjønnli eratur, det erved leirbål kveld e er kveld, år e er år, retningen om Gilgamesh ble opprinnelig ikke ne opp tilfeldig at vi i Norge fårårhundre e er århundre inntil det talte skrevet ned på leirtavler – senere vek det som kalles den li erære gullalderord for første gang ble representert som leirtavlene for papyrus. Da biblioteket på denne tiden, med forfa ernavn somskri – og en ukjent gjenforteller presset i Pergamon gjorde biblioteket i Alexan- Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie.kileformede trestykker mot myk leire for dria rangen stridig, grep Egypt til den Og nå er en ny og omfattendeå ta vare på beretningen. re slige løsningen å forby utførsel av endring i ferd med å skje. Men ingen Selv har jeg hentet disse opplys- papyrus til Pergamon, som da må e må forveksle leirtavler, papyrus, per-ningene fra en oppslagsbok, Bulfinch’s finne opp et ny materiale for å nedtegne gament eller papir med fortellingen. For8
    • TOBIAS 1/2006Jon Bing er forfatter og jurist. Han er professor ved institutt for rettsinformatikk, leder av personvernnemnda og har skrevet flere science fiction-bøker. Binghar her fått i oppdrag av Oslo byarkiv å formidle hvilken plass papiret vil kunne ha i fremtiden.Papir for fremtidenHar du forsøkt å avlytte et ark papir? hjelp av logikk- og minnekretser. Disse Papir er levende og miljøvennlig. Det brytes preges på papiret som et flerlags mønster, naturlig ned i naturen. Det er en fornybarPapir er materialet for sikker og ligger skjult under elementene (f eks ressurs. Produksjon av papir bidrar til åkommunikasjon. Uten utstråling forblir bilde som kan aktiveres). Slik blir papir vedlikeholde kulturlandskap i mange land.informasjonen hos brukeren – og bare hos også billige engangsskjermer med utallige I Norge ville raskt voksende granskog habrukeren. bruksområder. Omtalen av en fotballkamp dekket åpne marker og kvalt underskog kan godt illustreres med levende klipp. der det tidligere var jordbruk, om ikkePapir laget av tremasse ble funnet papirindustrien bidro til å pleie landskapetopp allerede omkring 1850. Men det Papir kan brettes sammen og puttes i en og sikre biologisk mangfold. Ansvaret forer fremdeles et moderne og fleksibelt lomme. Papir kan brennes (i de land der levende miljø og produktiv skog er en delmedium med en viktig plass i dagens utslippslovgivningen tillater dette) og bli til av bedriftskulturen.mediesamfunn. aske, den enkleste formen for sikker sletting som finnes. Papir er mediet for dagens og øyeblikketsPapir lar seg lett forme til det formatet du informasjonsformidling. Papir er forønsker. Det bærer budskapet rett frem til Våre zeppelinere frakter papir av ønsket fremtiden!brukeren, uten noen form for utstyr – det er kvalitet til kunder over hele verden – helttilstrekkelig med leserens egne øyne. uten forurensing: Motorene til luftskipene (Jon Bing) drives av solkraft fra cellene som dekkerOm ønskelig, kan lett levende bilder og skroget.interaktive elementer trykkes på papir ved 9
    • TOBIAS 1/2006 Vi søker ledende medarbeider til vår Avdeling for livsstil Vår bedrift er en ledende produsent av papir for aviser og tidsskrift. Vi konkurrerer på verdensmarkedet som leverandør av informasjonsbærende media, og gjennom forskning og utvikling fornyes papir som et mangfoldig medium med en viktig plass som databærer med høy brukervennlighet og tilgjengelighet. Bruk av papirbaserte media er en del av en moderne livsstil, hvor rask og umiddelbar tilgang til informasjon er nødvendig i hverdagen. Vår nye medarbeider vil få en ledende stilling i avdelingen, med ansvar for et bredt spektrum av oppgaver. Avdelingen har i dag 17 medarbeidere, alle med universitetsutdannelse og med hovedvekt på sosial- og kulturantropologi. Avdelingen har ansvar for utvikling av nyskapende innholdstjenester tilpasset brukermiljø i mange land. Nysgjerrighet, oppfinnsomhet og entusiasme er stikkord som karakteriserer våre medarbeidere i denne avdelingen. Søker vil i noen grad selv kunne gi stillingen innhold. Men vi ønsker oss en person som kan utforme tjenester som bidrar til integrering av brukere med det mangfold av kulturell bakgrunn som de fleste av våre markeder representerer. Avdelingen skal arbeide internasjonalt for å identifisere trender og karakterisere endringer i livsstil slik at vi kan møte nye utfordringer med innsikt og kunnskap. Et eksempel er analyse av hvilke ytringer som er førende for humor og ironi. Søker må ha kompetanse på PhD-nivå fra akkreditert universitet. Søkeren må også ha erfaring fra global virksomhet i privat eller offentlig sektor. Det vil legges vekt på tidligere ansvar for atferdsforskning, gjerne empiriske analyser basert på minering av data generert av elektroniske spor fra store populasjoner med flerkulturell bakgrunn. Det vil være en fordel om vedkommende selv har en kulturblandet bakgrunn med hensyn til etnisk tilhørighet, religiøs og ideologisk profil mv. Vedkommende vil få arbeidsplass ved hovedkontoret i Norge, og må regne med å være til stede på felles arbeidsplass i lunsj- og samtaletid minst to dager i uken. Utover dette forutsettes fjernarbeid etter bedriftens retningslinjer med en normert arbeidstid på 28 timer uken. Arbeidsspråk vil være norsk , engelsk og mandarin, og søkeren må kunne snakke flytende og kunne korrespondere skriftlig på disse tre språkene. I tillegg er det ønskelig at søkeren også behersker minst fem andre språk tilstrekkelig til å føre konversasjon – arabisk, spansk, urdu, swahili og fransk vil prioriteres. Søkeren må være forberedt på en del reisevirksomhet. Gratis svevetogpass og bistand til hjemmekontor er inkludert. Vi har program for ansatte som omfatter barnepass og stell i hjemmet. Lønn etter avtale. Pensjonsordning i henhold til internasjonal standard ISO XXX-2402. Syv ukers ferie. I henhold til norske nasjonale krav om likestilling mellom kjønnene oppfordres menn til å søke, og i valg mellom søkere med like kvalifikasjoner, vil menn bli foretrukket. Søkere kan henvende seg til visedirektør Sara Amos (kallkode sara@elpapir.com), e-brev, stemmepost, kortmeldinger) for nærmere opplysninger. (Jon Bing)10
    • TOBIAS 1/2006fortellingen lever i beste velgående. gi på en strålende bakgrunn med enFortellingen lever fremdeles i kretsen underteksts på et språk de aldri villeder bestemor forteller barnebarnet om kunne tolke – men ordene husker de:hvordan verden var da hun var liten pike "A Walt Disney Production".– og fortellingen lever på bredlerret der Novellen er som en slags repetisjonstjerneeventyr rulles ut i technicolor og av beretningen om leirtavlene funnet idatamaskingenererte effekter akkom- Assurbanipals bibliotek. Vi forveksletpagnert av lyd i dolby stereo. Boken er ikke beretningen om Gilgamesh med endød – men fortellingen lever. Og det er historisk opptegnelse, med de fremmedekanskje noe av de e informasjonstekno- fra en annen stjerne hadde ikke mulighetlogi handler om. til uten videre å forstå at beretningen om For informasjonsteknologi er kultur- Donald Duck ikke var en reportasje frateknologi. Det er i bunn og grunn enkelt. dagliglivet på Jorden. Og når det kom-Datamaskiner forutse er en representa- mer til stykke: Kanskje hadde de re ?sjon av data i totegn eller bit. Det betyr Kanskje tegneserienes karikatur av vårtat alle tjenester som består av ne opp eget liv er mer rammende enn vi liker å z zz z zdisse formene for data – tekst, lyd og innrømme, og at den evige kampen for z zbilder – er velegnet til formidling og eksempel mellom ka en Tom og musaomsetning i ne verk av datamaskiner, Jerry bærer i seg kimen til dypere forstå-som for eksempel Interne et, i alle fall else av forholdet mellom krig og fred?hvis vi et øyebikk ser bort fra krav tilbåndbredde for formidling av den meng- Snorkingen i bakgrunnenden totegn som spesielt levende bilderrepresenterer. Jeg har hørt en anekdote fra den gang lyd- båndopptakere ikke brukte magnetbånd,Besøk fra en fremmed stjerne men metalltråd. Den svenske Riksdagen den gang hadde slike moderne innret-Den britiske science fiction-forfa eren ninger. Man finner fremdeles kveileneArthur C Clarke forteller i novelle "His- av opptak på tråd i arkivet. Dessverretory Lesson" (1949) om en ern fremtid, mangler man utstyr for å avspille opp-da menneskene er borte, og da byer og takene i dag. Den jeg hørte anekdotenmonumenter forlengst ligger i grus. Til fra, hadde festet seg ved et opptak fradenne øde kloden kommer en fremmed et møte i Konstitutionsutsko et. Det errase med kosmonauter. Nysgjerrig leter en etike festet til opptaket som tidfesterde gjennom restene for å finne spor et- møtedatoen. Og med blyant er det lako-ter den kulturen som en gang levde på nisk føyd til: "Snarkningen i bakgrundenJorden. Nesten alt materiale er borte, er utsko ets företrädare."men omsider finner de en rull, en remse Min bekjent har stå med opptaket i Fremtidens bøker. Stabler med bøker får iav et materiale som en gang har vært hånden og lurt på hvordan diskusjonen dag plass på en liten minnebrikke – i fremtidengjennomsiktig. Etter møysommelig gikk, hva som var så kjedelig at forman- kanskje et helt bibliotek? Foto fra Fabritiusrekonstruksjon og mange overveielser, nen ble overmannet av søvn. Det er en jubileumsbok fra 1969kommer de til at remsen må belyses slik liten gåte, men et viktig eksempel på deat bildene den inneholder, blir projisert utfordringene den digitale teknologienmot en vegg og følger hverandre i rask har skapt for oss. "Kompatibilitet er ikkerekkefølge slik at illusjonen av bevegelse bare et u rykk for dagligdagse prob-blir skapt. Andektig samler de seg for lemer når vi slåss med ulike formater.å se den første fremføringen av denne Det er bli en forbannelse over vår fellesarkeologiske sensasjonen. Filmen varer hukommelse.bare i noen få minu er, bildene er ren- En av mine engelske venner fortel-tegnede i sterke farger, ledsaget av høy ler at en av hans kolleger – en dommerlyd – et snadrende språk de selvsagt ikke – søkte å løse kompatibilitetsproblemetskjønner. Filmen forteller om et hektisk ved overgangen fra 5¼ til 3½ tommersliv, personene skildres som hissige og diske er: Han tok en saks og klippet tilærekjære, det oppstår le til voldelige den store diske en slik at den passet innepisoder… Glimtene fra den svunne kul- i sprekken til den mindre stasjonen påturen, ryster tilskuerne, men gir likevel den nye datamaskinen. Og når vi trekkerbidrag til å forstå årsakene til at den var på smilebåndet, kan vi samtidig føle atgå til grunne. ansiktet blir li stramt: For det er ne opp Filmen slu er ved å vise det smi- slik vi driver på. Jeg har skrivebords-lende ansiktet til hovedpersonen, gjen- skuffene fulle av diske er jeg ikke kan 11
    • TOBIAS 1/2006 lese fordi jeg har ski et operativsystem bruker en telefon, hver gang vi passerer og tekstbehandlingsprogram mange en bomstasjon, hver gang vi bruker en ganger siden jeg for første gang i 1984 salgsstedsterminal. Og likevel vil man fikk min egen hjemmedatamaskin. Jeg om forholdsvis kort tid være ute av stand har ikke hjerte til å kaste dem, selv om til å bruke disse opplysningene. de er like utilgjengelige for meg som Ikke bare blir de utilgjengelige fordi snorkingen på trådopptaket. dataformatene endres. Selve materialet I april 2004 antok Gartner Institute at smuldrer opp. En kompaktplate er 84 % av verdens data ikke var represen- mindre bestandig enn en brent leir- tert på papir. Naturligvis er mesteparten tavle. av disse opplysningene slikt vi også er Og vi må finne en bedre løsning enn glade for at ikke er skrevet ut – plass- hele tiden å migrere data fra en gene- reservasjonssystemene til flyselskaper, rasjons bærere til den neste. fakturaopplysninger til store bedri er Men løsningen kan jo også være z zz z z osv. Men det er likevel foruroligende fremtidens lagringsteknikk. Kanskje lag- z z at vi ikke vet hvordan vi skal ta vare ring på atomspenningen mellom elektro- på dem. Den eneste løsningen er å nene i atomene i et homogent krystall vedlikeholde et museum av gammel vil gi oss løsningen. For slike media har informasjonsteknologi – av maskiner plass nok – i e eneste krystall stort som og programmer – slik at man kan håpe en sukkerbit kan man på denne måten la- det finnes en mulighet for å lese uten alt gre alt som er skrevet – fra de første, enkle for store anstrengelser det man må e regnskapene på sumeriske leirtavler ønske, for at e ertiden skal få innsikt til dagens bestillinger av feriereiser i i fortidens dokumenter. Allerede i dag flyselskapenes databaser. Hvis det er har Nasjonalbibliotekets avdeling Mo i løsningen, trenger vi bare å overføre alt Rana en større samling med slikt utstyr til et krystall (og noen reservekopier) enn noe teknisk museum. – for de praktiske problemene med å Det arbeides med å finne løsninger. overføre data fra alle dagens maskiner Man skulle kanskje tro det var enkelt, og bærere (inklusive diske ene fra min for data er jo i prinsippet lagret i form skrivebordskuff ) behøver vi jo ikke å av totegn på alle disse mediene. Men tenke for grundig gjennom, det ville bare det finnes ikke noen enkel løsning for å ødelegge de e forslaget til løsning. sikre data man ønsker å ta vare på i lang Og en løsning trenger vi. Om ikke de tid – og med "lang tid" mener vi "mer besøkende fra erne stjerner skal bli nødt enn fem år. I historisk perspektiv vokser til å nøye seg med Gilgamesh og Donald de e til et paradoks: Aldri har vi doku- Duck når de skal forstå mer av livet på mentert vår virksomhet mer detaljert den tredje planet – regnet innenfra – i – vi lagrer opplysninger om hver gang vi bane rundt Solen. Til venstre: E-bøkene er allerede blant oss, men vil de utkonkurrere den trykte boka? Til høyre: Brokadepapir ble laget ved hjelp av tykke plater eller sylindere i kobber med mønster i positivt eller negativt relieff, samt tynne blader av utvalset metall, preget inn gull-, sølv- eller kobbermønster i ellers ufarget eller ensfarget papir. Papiret er produsert i Augsburg av Johann Michael Munck. Det var i denne byen man først begynte å produsere slikt papir, omkring år 1700. Brokadepapir er uhyre sårbart for fuktighet og luftforurensning, og stiller strenge krav til oppbevaringsstedet. Originalen befinner seg på Aust-Agder Kulturhistoriske senter.12
    • TOBIAS 1/200614
    • TOBIAS 1/2006Klutepapir på nært hold. PAPIRPRODUKSJON I KRISTIANIA: Ved begynnelsen av 1800- tallet fantes det tre papirfabrikker langs Akerselva. Å lage papir var et møysommelig håndverk og råvarene var helt andre enn i dag. Papirets historie TEKST Anne Marit Noraker det keiserens sjefsevenukk T’sai Lun som "Dengang papiret ennu var lite kjent, var eksperimenterte. Han separterte enkelt- det få som hadde tiltro til dets holdbarhet", fibrene i ulike materialer som hamp, skrev bibliotekaren Haakon Fiskaa i kluter, fiskegarn og bark fra trær, og fikk boken Papirets historie i 1940. "Vant som fibrene til å klistre seg sammen igjen som man var med det gamle og sterke pergament, ark. Råvarer som besto av lange sterke kunde man ikke tenke sig at det hvite, vakre fibre egnet seg særlig godt til papir. og myke papiret kunne tåle den påkjennning Kunsten å lage papir var lenge en kommende tider vilde utse e det for. Særlig dypt bevart hemmelighet, men re e er næret man store betenkeligheter mot dets år 1150 ble det første papiret produsert skikkethet som dokumentmateriale." i Europa. I enda noen hundreår var det likevel pergament som særlig ble brukt Kunsten å lage papir som skrivemateriale. Men pergament, Papiret slik vi kjenner det, ble funnet som ble laget av kalve-, geite- eller saue- opp i Kina i år 105 e er Kristus. Da var skinn, var svært kostbart. Papirkonser- vator Gry Landro anslår at en hånd- 15
    • TOBIAS 1/2006Papir var kostbart: Lenge pleide man å dele skrevet bibel på pergament fordret hud av 1600-tallet overtok papiret fullstendigarkene i halve eller kvarte ark. Hele ark ble bare fra hele tre hundre sauer. i Norge.brukt når man skrev til kongen eller hvis det var Papiret vant likevel terreng i løpet Helt fram til 1800-tallet ble papirtingdokumenter. Dette arket er halvt for her var av middelalderen på bekostning av produsert for hånd, ark for ark. Kluter avdet "bare" den høytærede herr konsituterede pergamentet, og ble etter hvert det hamp, lin og bomull ble nøye sortert e erbyfogd seniør Tollund som ble tilskrevet. 1735. dominerende. Historikerne antar at ved grovhet og fargetoner, og knapper ogOslo byarkivs samling etter Stian Finne-Grønn. inngangen til 1500-tallet var omtrent sømmer ble ernet. Dere er ble klutene femten prosent av skrivematerialet her utsa for gjæring, ku ing, vasking og i landet papir. stamping. Papirformer ble dyppet ned Papirtilgangen var rikelig den første i bøtter med fibermasse. Videre ble halvdelen av 1500-tallet. Da ble papir arkene av sammenfiltrede fibre presset, først og fremst brukt til brevveksling tørket, gi ekstra motstandsdyktighet mellom stormenn, til regnskapsbøker, med lim, for så å bli presset, tørket og jordebøker og lovbøker, og til trykte gla et igjen. skri er fra utlandet. Det vanlige var å I 1799 ble det funnet opp en papir- skrive brev på den ene siden og bre e maskin (langviremaskinen) som både sammen arket til en pakke. Utenpå på- formet, tørket og rullet opp papiret. På førte man et segl og mo akerens navn. begynnelsen av 1800-tallet begynte man På bygdene i Norge holdt perga- å bruke klor for å bleke papiret. Da ble mentet lenge stand som det foretrukne det mulig å bruke tekstiler med farge til skrivematerialet, og innpå 1600-tallet ble papirproduksjonen. det fremdeles beny et pergamenter, sær- I rammen eller formen som papirene lig i Telemark og Buskerud. Fra midten ble laget i ble det sydd på et merke, som16
    • TOBIAS 1/2006framsto som et vannmerke i det ferdigepapiret. Det vanlige var at vannmerket Papirets betydningbesto av mølleeiernes initialer. Disse ”Det [papiret] danner grunnlaget for moderne litteratur, og uten det vilde det være helt umulig åvannmerkene gjør det mulig i dag å samle op det vell av kunnskaper og erfaringer som betinger all utvikling. Med papiret fulgte en veldigfastslå hvor, og o e også når, papiret forenkling av alt skriftlig samkvem gjennem brev og presse, en betingelse for å drive vitenskapeligble produsert. Det samme kan gjelde forskning”, skrev Haakon Fiskaa i 1940.strukturen i papiret, da mengden avbunntråder i formen varierte fra mølle Europeernes verdensbilde ble radikalt endret og utvidet fra tiden omkring år 1500. Det skyldtes ikketil mølle. bare oppdagelsene av ”nye” land og kontinenter, men også den raske utbredelsen av informasjon av alle slag. Papiret var på mange måter med på å gjøre at kulturgodene ikke bare var reservert for de velstående. Bøker og aviser var billige å produsere sett i forhold til den enorme mengden av kunnskapNye oppfinnelser de kunne inneholde. Papiret var et viktig grunnlag for å bygge opp det samfunnet vi kjenner i dag.Inntil slu en av 1600-tallet ble alt papir Historisk sett har ennå ikke dagens informasjonsteknologi hatt den samfunnsmessige betydning som den papirbaserte trykk-teknikken har hatt.innført fra utlandet til Norge, først ogfremst med hanseatere, hollendere ogomstreifende handelsmenn. I 1744 nedla Christian VI forbudmot import av papir til Norge. Skipperesom våget å bryte forbudet, skulle få og ersta et med tollregler. Tilgangenen mulkt på 100 riksdaler eller "6 ukers på råvarer var begrenset og de norskearbeide i jern". Det ble bestemt at papiret møllene hadde problemer med å dekke e erspørselen. Ett og ett ark ble produsert for hånd. Papir-som ble produsert i Norge skulle være former ble dyppet ned i bøtter med fibermasse.like billig og med like god kvalitet som Lenge eksporterte Norge store Videre ble arkene av sammenfiltrede fibredet utenlandske. Det skulle produseres mengder kluter, tauverk, fiskegarn og presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighetstore nok opplag til at store ordre kunne andre råemner til land som var blant våre med lim, for så å bli presset, tørket og glatteteffektueres med det samme. største papirleverandører. E er hvert igjen. Foto fra Seddelfabrikken i Danmark, Det tok imidlertid ikke så mange ble det derfor innført eksportforbud for sannsynligvis tidlig på 1950-tallet.årene før importforbudet ble opphevet filler. USA og Storbritannia importerte © Silkeborg Lokalhistoriske Arkiv. 17
    • TOBIAS 1/2006 mumier fra Egypt som råvarer til papir- Før plastposenes tid var dessuten be- produksjonen. Hver mumie var svøpt hovet for innpakningspapir økende, i en ca fem tusen meter lintøyremse. som Fiskaa skriver: "I 1850-60 årene Mange liksvøp ble brukt som råstoff til var det almindelig ennu at folk fikk sine papir, mens mumiene ble brent. varer innpakket i gamle aviser eller annen E erspørselen e er papir ble e er makulatur i butikkene. I mange småkårs- hvert bare større og større. Boktryk- hjem hadde man kanskje ingen andre kerkunsten ble videreutviklet. Nye aviser enn dem man fikk på denne måten. trykkpresser gjorde det mulig å masse- (…) E er hvert som publikum vilde ha produsere aviser og bøker. Jernbane og sine varer penere og rensligere pakket inn dampskip var med å gjøre markedet i butikkene, øket behovet for slikt papir og større. Produksjonen av alle slags trykk- snart blev det så stort at papirforretningene saker økte formidabelt. Behovet var fikk en betydelig omsetning av pakkpapir." også stigende for protokoll- og vanlig Forbruket økte, filler ble mangelvare skrivepapir, særlig til kontorbruk. og man hadde et febrilsk arbeid med å18
    • TOBIAS 1/2006 Bentse Brug var landets første papirfabrikk og var i drift fra 1690-tallet til nedleggelsen i 1898. Anlegget ble også kalt Øvre Mølle og Akerselvens Papirfabriker. Illustrasjonen er sannsynligvis fra tidlig på 1850-tallet. Kort tid etter ble bygningen betydelig utvidet på nedsiden. Illustrasjon fra H. Fiskaas "Papiret og papirhandelen i Norge i eldre tid". Vannmerker kan identifisere papiret. Her er to av mange vannmerker som ble brukt ved Bentse Brug: Det øverste merket ble benyttet fra 1824 til 1843 da Svend Moestue og Chr. Jensen var eiere av bruket. Det nederste ble brukt mellom 1798 og 1807 i Jørgen Brochmanns eiertid.finne nye råvarer. I 1844 oppdaget man Papirproduksjon i Kristianiahvordan man kunne lage papir av tre. Pa-piret som ble laget i begynnelsen, hadde Ved begynnelsen av 1800-tallet var detdårlig kvalitet. Det var sprø og gulnet sannsynligvis mer enn hundre møl-le . E er hvert fant man bedre meto- lehjul langs Akerselva, for det mesteder hvor man tilførte kjemikalier som tømmersager og kornmøller, men ogsågjorde kvaliteten bedre enn det første en oljemølle og tre papirmøller: Bentsetreslippapiret. Mot slu en av 1800-tallet Brug, Nedre mølle/Glads mølle og Nyeovertok trevirke som råstoff mer og mer Jerusalems Papirmølle.og ble til slu så å si enerådende. Den første som laget papir i Norge Oppfinnelsen fra 1844 førte til bil- var gründeren Ole Bentzen på Bentseligere papir. De e fikk også mye å si for Brug. Han skaffet seg tillatelse til å driveframveksten av aviser, i en tid med økt med papirproduksjon i 1686 og bruktepolitisk engasjement og teknologiske de påfølgende årene til å studere papir-fremskri innenfor kommunikasjon. kunsten i Nederland og England. Med 19
    • TOBIAS 1/200620
    • TOBIAS 1/2006nederlandske papirmakere i arbeids- eide også Embretsfos Fabrikker på Åmot Papirmøllene langs elva. Kartet viser hvorstokken og med Gerhard Treschow i Modum. Da anlegget ved Akerselva ble Bentse Brug og Glads papirmølle lå. Nyesom pengesterk medeier, oppre et han lagt ned, ble mange fra arbeidsstokken Jerusalems Papirmølle lå på området sompapirproduksjon ved møllen i løpet av og mye av utstyret med til Embretsfos. Lilleborg Fabrikker etter hvert overtok. Krums kart fra 1880-tallet. Original i Oslo1690-tallet. Bentzen og Treschow røk Deriblant den gamle papirmaskinen fra byarkiv.imidlertid raskt uklar, og det endte 1838. I 1902 solgte brødrene også dennemed at Bentzen selv ble skjøvet ut på fabrikken.sidelinjen. Siden ski et anlegget eiere en Parallelt med de e hadde Norgerekke ganger, noe som gjenspeiler seg i rukket å bli blant verdens største ekspor-stadige endringer i vannmerkeinitialene tører av slipemasse og cellulose. Landetfra papirmøllen. hadde god tilgang på råvarer og en Bentse Brug lå i Bentsegata 31-35, etablert infrastruktur, med jernbaner ogved Øvre Vøien foss ved Akerselva, nok arbeidskra , e er at en rekke norskeovenfor Bentse bru på vestsiden av elva. jernverk hadde bli nedlagt.Anlegget ble også kalt Bentse Papirmølle,Øvre mølle og e er hvert Akerselvens Glads mølle og Nye JerusalemPapirfabriker. E er at bygningene tilBentse Brug var revet, ble "Såpa", lager- Nedre papirmølle/Glads mølle eksistertebygningen ved Lilleborg, bygget på de fra 1736 til tidlig på 1870-tallet. Den blesamme murene. bygd av handelshuset Colle & Leuch, Norges første papirmaskin, laget av sammen med kjøpmann Iver Elieson.Bryan Donkin i London, ble ta i bruk Senere ski et anlegget eiere en rekkeved Bentse Brug i 1838. Anlegget ble ganger. På 1800-tallet var Glad-familiendermed den tredje papirmøllen i Norden sterkt inne på eiersiden, derav navnet.som tok i bruk denne nyvinningen, e er Bygningen ble fredet i 1967. Den er dento papirfabrikker i Helsingør og Falun. eldste bevarte industribygning langs I 1863 etablerte Bentse Brug det Akerselva, og også av de eldste i Norge. Mange slags papirtyper. Den første forretningførste tresliperiet i Norge. E er hvert Bygningen er en panelt tømmerbygning, som bare handlet med papir var Carl Emilble tremassen fraktet fra Embretsfos i har adresse Sandakerveien 10 og ligger Petersen. I denne annonsen fra 1847 kan vi seModum og cellulosen fra Bøhnsdalen i ovenfor Beyerbrua, ved Labakkenfallene at det var mer enn vanlig skrivepapir som var i på østsiden av fossen. E er at dri en handelen. Annonse gjengitt i H. Fiskaas "Papiret ogEidsvoll, og det var tungvint, ikke minst opphørte, var det en kort periode stein- papirhandelen i Norge i eldre tid".når fabrikken lå langt unna både bryggeog jernbane. Selv om tremasse ble ta i bruk sområvare, fortsa e man likevel å beny efiller i papirproduksjonen i mange år.Det var også vanlig å blande i en delhalm for å drøye massen. Det ble førstog fremst produsert avispapir ved BentseBrug, og i perioder mye "brunpapir". Detfinnes også eksempler på frimerker medvannmerke fra anlegget. Etter stadige eierskifter helt frastarten av, ble anlegget lagt ned i 1898.Årsaken til nedleggelsen i Kristiania varnok sammensa . Det var økonomiskenedgangstidstider rundt århundreskif-tet. De siste eierne av papirfabrikken,brødrene Hartvig og Carl Bache-Wiig,var på konkursens rand. Ved Akerselvavar dessuten vannkra en begrenset,utvidelsesmulighetene små og trans-portveien uten jernbane eller havnvanskelig. På slu en var det tre i hestersom fraktet varer til og fra anlegget.Ved storfrakt kunne det noen gangergå hundrevis av hester mellom bruketog havneområdet. Utviklingen gikk dessuten motstørre maskiner. Bache-Wiig-brødrene 21
    • TOBIAS 1/2006Norges første papirmaskin kom i 1838 til Bentse spliperi her. I 1873 ble Glads mølle en som publikum. Han fortalte også atBrug og endte sine dager som celluloseopptager del av Hjula Veveri som lå på den andre alle ved fabrikken hadde kallenavn, ogpå Embretsfos Fabrikker på Åmot i Modum. 1955. siden av fossen. Veveriet ble nedlagt i nevnte eksempler som den haltendeFotograf: Harry Skjelbred. 1947. Siden har Glademøllen bli brukt papirmester Hinken, fillekoker Koker’n, til blant annet fremstilling av grammo- søstrene Kokertøsene, salmester Ka e- fonplater og trykkeri. ryggen, Krangler’n – som var ham selv Flensborgeren Nicolay Feddersen – samt noen navn av det mer usømme- grunnla Jerusalems Mølle, også kalt lige slaget. Nye Jerusalems Papirmølle, på midten Arbeidsstokken var ung, mange var av 1700-tallet. Møllen hadde navn e er under a en, få var over førti. Gustav Iver- plassen Jerusalem under Åsen gård i sen, født i 1866, fortalte at han begynte Aker, og lå tvers overfor Bentse Brug. på Bentse som tre enåring, og at han i Den opparbeidet seg et godt marked på begynnelsen jobbet e ermiddagsski et, Sør- og Vestlandet. E er flere eierski er e er skoletid. Først var han maskingu , la den siste eieren, Ludvig Mariboe, ned feide gulv og hadde portneroppgaver. dri en i 1813. Da ble maskinene og red- I tillegg hadde han ansvar for å vekke skapen fly et til papirmøllen Nestingen sin del av arbeidsstokken som skulle til i Spydeberg, mens Mariboe oppre et na ski et som begynte ved midna . Da Lilleborg Klædesfabrik på stedet, en hadde han en fast rute rundt på Bjølsen- forløper til Lilleborg Sæbesyderi og jordet, i Maridalsveien og Moløkka. Oliemølle som kom i 1833. E er hvert steg han i gradene. Fra han var sy en år arbeidet han i reperasjons- Hverdagen på Bentse Brug verkstedet som dreier og mekaniker. Om somrene gikk de fleste barbent, Lite er bevart av kildemateriale som når frosten kom var det tresko som var vedrører arbeidet ved papirfabrikkene vanlig skotøy. Informantene forteller om i Kristiania. Men det finnes intervjuer, stusselige kår hjemme, det var trangt om foreta i 1950-51 av Edvard Bull, med plassen, skrinn kost og stor ro eplage. tidligere arbeidere ved Bentse Brug. En Arbeidsforholdene ved fabrikken mente av dem var Hagbart Olsen, født i 1876, de var gode e er datidens forhold. som jobbet ved anlegget de siste årene. Det var "ingen konflikter eller spe- Han kunne fortelle at han i 1888 for første takkel", Backe-Wiig var "greie" og de siste gang så en elektrisk lampe bli tent – på årene var det rom for å sove e er tur på Bentse Brug med tusener av mennesker na ski et, kanskje fordi papirmesteren22
    • TOBIAS 1/2006bare arbeidet dagski . Samtidig vet vi Varianter av annet papir eller papp, Fra krambod til papirhandlere. Etterat det i klutepapirets tid var mange av enten det var til skriving, trykking, årevis med papirsalg over krambodsdisk,møllearbeiderne som fikk lu veisplager innpakning og emballasje, tobakk tok rene papirhandlere over mot slutten avog dårlig helse, noe som gjerne ble kalt eller tekking av tak, ble solgt gjennom 1800-tallet. I 1881-utgaven av Adressebog"klutesjuka" . kramboder og andre forretninger. For for Christiania finner vi følgende Det ble drukket mye brennevin. Og eksempel hos kolonialkjøpmann E. M. papirhandlere:når arbeidshestene skulle hjem "stoppa Dreier & Comp. som også solgte "punch,de ved alle brennevinssjappene i byen, som øl, cigarer, sofapuder og tøfler". Dende var bli vant med". første forretning som bare handlet med I 1880 vet vi at Bentse Brugs papir- papir var kjøpmann Carl Emil Petersenmølle hadde ca to hundre ansa e, og at (1840-tallet). De neste var Thv. Moestuearbeidsstokken besto av både menn og (1857) og Richard Andvord (1865). Sist-kvinner. De siste årene var det seksti-sy i nevnte er leverandør av papir til Oslomann på ski et og minst femten kjøreka- kommune i dag.rer. Jentene jobbet først og fremst med å Papirhandlerne solgte også ferdigesortere og koke filler, gu ene jobbet som protokoller som de laget i egne verk-regel ved maskineriet. steder og anstalter, og disse ble forløpere Også en del barn i området, blant for senere protokollfabrikker som detannet fra Sagene Børneasyl, ble sa mot slu en av århundret ble stadig fleretil å rive kluter til papirproduksjonen. av. I 1893 var det orten Bogbinderier,Mange var det også som livnærte seg Protokol-, Mærkelap- og Posefabriker,som klutesamlere. to Æskefabriker, en Konvolutfabrik og en Etui- og Portefeuillefabrik i Kristia-Salg av papir i Kristiania nia, i følge Statistisk årbok 1894. De e representerte mer enn en fordobling påPå 1600-tallet innførte kongen en egen fem år.stempelavgift for papir som skulle E er hvert var papirforretningenebrukes til dokumenter. Avgi en må e den eneste bransjen som solgte papir,betales når man kjøpte papiret, uav- med unntak av bokhandlerne. Engros-hengig av om papiret skulle påføres handelen ble stadig mer dominerendestempel eller ei. Kongen bestemte også i de store papirforretningene. Carlhvem som skulle få selge dokument- Emil Petersen var først i Norge med åpapir i Norge. Ordningen ble opp- etablere ren engros-virksomhet, i 1872.rettholdt til langt ut på 1800-tallet. Snart fulgte også Thv. Moestue e er. Nye 23
    • TOBIAS 1/2006 artikler ble innarbeidet på markedet, Kilder blant annet kom konvolu er og poser Statistiske Meddelselser angaaende Christiania i produksjon. By 1888, 1894 Sagene menighets Kallsbok, Riksarkivet Intervjuer fra Edvard Bulls "Arbeiderminner" Moderne tider 1950-51 Produksjonsvolumet av papir har siden Øyvind Haugen, ansatt ved Nordic Paper på starten vært i vekst. I Norge fantes tjue Geithus papirfabrikker i 1896. Noen tiår senere Litteratur fantes et hundretalls bedri er. Fra 1970- Haakon Mathias Fiskaa: Papiret og tallet har utviklingen gå mot stadig papirhandelen i Norge i eldre tid Carl E. Petersen større fabrikker og konserner. & søn A/S. Oslo 1940 Union i Skien var den siste fabrikken Christian Gjerløff : "Et bruk ved Akerselven. av mange som er bli nedlagt. Nå ser det Myhrens verksted hundreårsminne", Oslo 1948 ut til at Nordic Paper på Geithus står for Oslo byleksikon tur. Det betyr i så fall at det blir bare ti Aschehougs og Gyldendals Store Norske norske papirfabrikker igjen. Leksikon Papirproduksjonen langs Akerselva Gry Landro: "Papir – et historisk tilbakeblikk" Arkivmagasinet. Riksarkivet 2001 var på sin side borte for godt med nedleg- Haakon Mathias Fiskaa: Norske papirmøller og gelsen av Bentse Brug i 1898. deres vannmerker, 1695-1870. Oslo 1973 Glads mølle , til høyre, er Akerselvas eldste industribygning og ble fredet i 1967. Det var papirfabrikk her fra 1736 til ca 1870. Etter nedleggelsen ble bygningen en del av Hjula veveri som ligger på den andre siden av fossen. 1916. Ukjent fotograf.OBA/Akerselvens brukseierforening A-10010/U001/210 24
    • TOBIAS 1/2006ARKIVLOKALER: Miljøet og omgivelsene vi vokser opp i formeross som mennesker. Slik er det også med arkiver. Arkiv og doku-menter er under konstant press fra omverdenen og truslene ermange og lumske. Hva kan vi gjøre for å verne arkivene mot brann,vann, fukt, sopp, skadedyr, tyveri, kulde og varme?Arkiver hus trengerTEKST Morten BrøtenOslo kommune er en av Nordens nøkler og nitidige journalføringsrutiner Tre typer arkivlokalerstørste arbeidsplasser og desidert den i en etat er også langt på vei bortkastet,største kommunen i Norge. Kommu- hvis dokumentene kort tid e er blir Arkivlokaler er et sted hvor man opp-nen oppbevarer tusenvis av hyllemeter ødelagt i en oversvømmelse. bevarer arkivmateriale over lengre tid.med arkiver, og volumet vokser i raskt Man kan skille mellom tre hovedtypertempo. Selv om mye fremdeles befinner Lovverk, kartlegging og planer arkivlokaler: Dagligarkiv, bortse ings-ute i virksomhetene, oppbevares det arkiv og depotarkiv. Dagligarkivet ereldste materialet i all hovedsak i Oslo I Forskri av 11. desember 1998 nr. 1193 vanligvis et ordinært kontorrom hvorbyarkivs magasiner. Disse inneholder (arkivforskri en) er det sa av et helt man har det nyeste og aktive materialet,i dag nærmere 17 000 hyllemeter med kapi el (kapi el IV) som omhandler mens bortse ingslokalene innholder ma-arkiver. Det eldste er fra 1600-tallet, krav til arkivrom. Det enkelte offentlige teriale som er fra ca fem til 25 år gammelt.men brorparten stammer fra slu en av organ pålegges å kartlegge lokalene I depotarkivet, som for Oslo kommunes1800-tallet og fremover. Arkiver skapt sine, og lage en plan for eventuelle ut- vedkommende er i Byarkivet, finner vide siste tre i årene befinner seg som bedringer som må foretas. De e skal materiale som er eldre enn 25 år og somhovedregel ute i etatene og bydelene, gjøres i henhold til gi e frister. I Oslo skal bevares til evig tid. I arkivforskri enog en stor andel av de e skal avleveres kommune er det utarbeidet en egen betegnes bortse ingsarkiv og depotarkivtil Byarkivet og bevares for all framtid. instruks for de e, Plan for sikring av som "spesialrom for arkiv". Forskri enTil sammen utgjør de e kommunens og kommunale arkivrom – instruks for virk- stiller færrest krav til dagligarkivet, debyens hukommelse! somhetene (rundskriv 31/2002). Denne strengeste til depotarkivet. Lokalene som materialet oppbevares er tilpasset Oslo kommune spesielt og Generelt slår arkivforskri en fast ati har stor betydning for hvilken kvalitet bygger på arkivforskri en. Kommunen arkivlokaler skal vernes mot vatn og fukt,disse arkivene har i dag og om fem eller er i skrivende stund i en prosess med å mot brann og skadeleg varme, mot skadeleghundre år, eller om vi i det hele ta klarer kartlegge alle arkivlokalene for å bringe påverknad frå klima og miljø og mot skade-å sikre arkivene for de kommende gene- disse opp på nivå med kravene i arkiv- verk, innbrot og ulovleg tilgjenge (§ 4-1).rasjoner. Arkivaren og saksbehandlerne forskri en. Instruksen slår fast at plan Lokalene skal ha fast tilsyn og renhold ogi en bydel kan ha gjort en strålende inn- for utbedringer skal sendes Byarkivet. ha gulv som har tilstrekkelig bæreevnesats med å dokumentere virksomhetens Utbedringer skal utføres så snart som for vekta av materialet. Tilfluktsrom skalsaksbehandling, men det hjelper lite hvis mulig, senest innen utgangen av 2012. ikke beny es til lagring av bevaringsver-alt brenner opp to år senere. Gode arkiv- dige arkiver. 25
    • TOBIAS 1/2006Vann og fukt ha brannmotstandsevne REI 30, bort- kan faktisk gå løs på og spise papir! se ingsarkiv skal minst ha REI 60, mens Lu fuktighetsmåler (hygrometer) ogArkivrom bør ikke være plassert slik at depotarkiv minimum REI 120. Bokstaven lu fukter fås kjøpt i diverse tekniskevann kan trenge inn i lokalet. Terreng- R sier at bærende bygningsdeler skal ha forretninger.nivå er vanligvis den mest gunstige lastbærende evner ved brann; bokstaven Fotografisk materiale krever kjølig-plasseringen, kjeller og lo bør unngås E og I sier noe om at materiale skal tåle ere omgivelser enn papir, helst mel-hvis mulig. Sprinkelanlegg bør unngås brann på den ene siden uten at flammer, lom fem og å e grader Celsius, menbåde i kontorrom hvor det oppbevares varme gasser eller varmeledning trenger ideell temperatur vil variere noe ut i fraarkiv og i spesialrom for arkiv. I spesial- gjennom til baksiden. Tallene i koden type foto det er snakk om. Relativ lu -rom skal det ikke være vannrør, men angir antall minu er som bygnings- fuktighet bør som hovedregel ligge pådersom det i eksisterende bygninger vil delene skal oppfylle kravene R, E og I. tre i prosent. Et foto som oppbevaresmedføre urimelig høye utgi er å erne Materialene som beny es i kontorrom og i uheldig temperatur og lu fuktighetdisse, kan man som et alternativ montere bortse ingsrom skal være av avgrenset kan gå til grunne e er noen få år, mensfuktfølere på gulvet, alternativt koble brennbart materiale, mens i spesialrom levetiden kan være på flere hundre årtil en stengeventil/vannalarm. Arkiv- skal de være av ikke brennbart materiale. under optimale forhold. Virksomhetermateriale skal aldri plasseres direkte på Spesialrom for arkiv skal i tillegg ha selv- i Oslo kommune som ikke har tilfreds-gulv eller i kontakt med vegg, men minst lukkende dør, helst være uten vinduer tillende lokaler til oppbevaring av foto,ha ti centimeter klaring. og ha en automatisk brannalarm som bør avlevere fotoene til Byarkivet som reagerer på varme og røyk. Alarmen skal har magasiner spesiallaget for den slagsBrann og varme gå direkte til brannvesen eller bemannet materiale. brannsentral. Alle arkivlokaler skal haBrann er kanskje den mest skjebne- brannslukningsapparat. Skadeverk og ulovlig tilgangsvangre og ødeleggende trusselen et Når det gjelder automatisk brann-arkiv står overfor. Forebyggende tiltak slukning ved hjelp av vann, anbefales Lokalene skal være konstruert på enblir derfor svært viktig. de e vanligvis ikke. Slike sprinkelanlegg slik måte at uvedkommende ikke kan I arkivlokalet skal det ikke plasseres kan være til nesten like stor skade for ta seg le inn. Arkivforskri en slår fastannet elektrisk utstyr enn det som er arkivene som selve brannen og kan at kontorlokaler som oppbevarer arkiverhelt nødvendig. I spesialrom bør de e dessuten utløses ved et uhell. Sluk- skal inngå i sikkerhetsopplegget forvanligvis begrenses til PC, mens kopi- kingssystemer ved hjelp av en spesiell bygningen som helhet. Spesialrom formaskiner og skannere bør unngås. Kaf- type gass finnes på markedet, disse er arkiv, dvs. både bortse ingsarkiv ogfetraktere, tekokere etc skal uanse ikke å anbefale, men er o e ganske dyre i depotarkiv, skal ha innbruddsalarm.beny es i et arkivlokale. Det elektriske innkjøp. Adgangskontroll i form av nøkkelkortanlegget bør gjennomgås med jevne kan være et fornu ig supplement til enmellomrom og være i samsvar med for- Klima og miljø alarm. Slike systemer minsker sjansenskri om elektriske lavspenningsanlegg for ulovlig adgang, samt at man i e ertidog Norsk elektroteknisk norm (NEK Arkivforskriften stiller nokså gene- kan se hvem som har vært der. Offent-400:2002). Varmekabler eller varmlu relle krav når det gjelder klima og miljø: lige virksomheter skal ha rutiner forer å foretrekke som varmekilder. Hvis Temperatur, luftfuktighet, elektriske hvem av personalet som har adgang tilelektriske ovner skal beny es må de installasjoner og forurensning skal til- arkivlokalene. De e er spesielt viktig ivære veggmontert, ha lav overflatevarme passes materialet som oppbevares, og forhold til sensitivt materiale.og være plassert slik at arkiver ikke blir klimaet skal være mest mulig stabilt. Iskadet dersom ovnene skulle bli over- arkivhåndboken for offentlig forvalt- Velkommen etteropphetet. ning oppgis optimal temperatur for For å hindre eller forsinke eventuell papir å være mellom 18 og 22 grader Som vi har se , så spiller de fysiskespredning av brann, skal arkivlokalene Celsius, mens lu fuktigheten bør ligge omgivelsene en vesentlig rolle når detvære separate brannceller. Et kodesystem mellom 45 og 55 prosent. Hvis lu fuk- gjelder vår evne til å bevare arkiverbeny es for å angi brannmotstands- tigheten er alt for høy, kan man risikere for framtida. Arkivforskri ens krav ogevnen til bygningsdelene i et lokale. muggsoppdannelse, eller besøk av noen føringer hjelper oss å heve kvaliteten påArkivlokaler i kontorrom skal minst små insekter som kalles sølvkre. Sølvkre arkivlokalene til et tilfredsstillende nivå. I Oslo kommune vil forhåpentligvis alle arkivlokaler i løpet av få år komme oppSølvkre kan spise papirer om luftfuktigheten i på de e nivået. Mange er der allerede.arkivlokalene blir for høy. Litteratur Fonnes, Ivar: Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Oslo 2000 Forskrift av 11. desember 1998 nr 126 (arkivforskriften)26
    • TOBIAS 1/2006 Permanent papir Brev, journaler, protokoller, kopi- bøker, saksomslag, henvisningsark og notater som legges i saksmappene (i saker som ikke har klart begrenset bevaringstid), må være av såkalt permanent eller aldringsbestandig papir. Standarden for permanent papir – ISO 9706 – ble vedtatt av den internasjonale standardiserings- organisasjonen i 1994 og stiller bestemte krav til papirets holdbarhet ved lang tids lagring. Riksarkivaren anser denne standarden som retningsgivende for norsk offentlig administrasjon, og godkjenner skriver- og kopipapir til kontorbruk, samt reguleringkart, som oppfyller standarden. Riksarkivaren har per i dag godkjent ca hundre forskjellige papirtyper til kontorbruk fra ulike leverandører. ForGode råd for skadet materiale reguleringskart er fire typer godkjent. Se Riksarkivets internettsider for enSkitt på bokser og protokoller: Fjern med fuktig klut, eventuelt bytt legg/ fullstendig liste.omslagRifter: Bruk beskyttende omslag, lag brukskopi. Benytt eventuelt Lineco Docu- Papir som fyller ISO 9706-standardenment Repair Tape vil normalt være merket (i katalogerFuktige arkivsaker: Sett, heng, legg til tørk i varmt luftig rom og på emballasjen) med et særskiltVed omfattende vannskade: Få materialet raskt til fryselager, innhent ekspert- symbol: Det matematiske uendelig- hetssymbolet inne i en ring, gjerneråd. Frysetørr i tette plastposer med ISO-9706-benevnelsen under:Brannskadd materiale, også vått: Tørk materialet i varmt rom eller frysetørrmaterialet. Skadebehandlingsfirma (Polygon, Falken) kan luktbehandle mate-riale (osmix, ozonbehandling)Soppbefengt materiale: Ta prøve og analyser (er det levende soppmycel?).Materialet må behandles eller fjernes på grunn av fare for spredning: Brukverneutstyr (P3-maske) og avtrekksskap. Bytt legg, omslag og overføropplysninger. Børst av materialet (med Proffs sotsvamp). Bruk bomullsdott medsprit. Vask hyller og traller som har vært i kontakt med soppbefengt materiale Symbolet brukes også på papir tilmed kloroppløsning (1:20) produksjon av bøker, tidsskrifter og lignende. Papirkvaliteter til slike formål er imidlertid ikke med i Riks- arkivarens godkjenningsordning.Vil du lese mer om arkivustyr?Se http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Arkivfag/utstyr.asp 27
    • TOBIAS 1/2006 PAPIRKONSERVERING: Hun tar forsiktig i den lange rullen av papp og papir. Tør så vidt å åpne den, lirker fram noen få centime- ter, nok til å se at det er en original. I mangel av spesialkompetanse benytter Byarkivet papirkonservator Kristin Ramsholts kyndige hånd og trente øye til å restaurere et kart fra 1794. En rull medTEKST Gro Røde historie– Nei, denne må åpnes i et rom med klebestoff. – Vi må få løsnet papiret fra varierer fra papir til papir, fra mølle tilkontrollert forhøyet lu fuktighet! Papir- lerretet, er Ramsholts umiddelbare mel- mølle, og kan være med på å identifiserekonservator Kristin Ramsholt studerer ding. Papiret er håndlagd, så kanskje kan papiret sammen med vannmerket.rullen som har vært i Byarkivet i årevis. vi finne et eller flere vannmerker som Når Ramsholt bruker ultrafiole lysRullen er gammel, sli og grå, og har sier noe om hvor og når papiret ble laget. i et mørkt rom, kan hun lese kartet endaopplagt sin egen historie. Kartansvarlig Et så stort kart er sa sammen av flere tydeligere. Hun ser da hvordan karteti Byarkivet skva da hun en dag rullet papirark. Papiret på denne tida ble hånd- fluorescerer der det har vært påførtden ut, bare li , og veldig forsiktig. Det laget av bomull, eventuelt linfibre, som farge. På denne måten får en et klarerelille som kunne sees da, tilsa at det var ble lagt i en ramme eller ei form. Nede inntrykk av hvordan kartet opprinneliget originalt kart fra 1794. En kopi av i rammen var det kjedetråder og bunn- har se ut. UV-lyset viser også at papiretkartet hadde befunnet seg bak glass og tråder. Antallet kjede- og bunntråder har mange små hull. Hva kan årsaken tilramme i Byarkivet i årevis, kjent som disse hullene være?Patroclus Hirsch’ kart over Christianiaby med tilliggende forsteder i målestokk Karttegneren Patroclus Hirsch1:1000. Kopien er et stort fargetrykk Re et ut i svakt spenn og ved hjelp av– en litografi fra 1940, signert Litograf god tid og fuktighet, lar det seg gjøre åHarald Wilhelmsen, og er delvis kolorert avfotografere og studere kartet. Motivet,med blå hvor det er elv og vann/hav. kartets påtegnede informasjon, er ingenPå jakt etter papirets ID Papirkonservator Kristin Ramsholt ogRamsholt konstaterer at kartoriginalen kartet fra 1794 som løses fra lerretet. Viktigeer bli limt opp på lerret, og det kan se verktøy er pinsett og spatel. "Vannkanna" erut som det er gjort i nyere tid. Det er en såkalt forstøver med etanol. Sammen medverste sort for papiroriginalen, som da trekk-kartong kan fukt trenge ned i lerretet og limlaget, uten å trenge videre ned i kartet.er utsa for et nedbrytningsfremmende Fotograf: Trond Aslaksby, 2006.28
    • TOBIAS 1/2006 29
    • TOBIAS 1/2006overraskelse, i og med at vi kjenner da e erhvert med privat for de forskjellige ei- er Norges eldste, fra 1628, og de solgte pågodt til kopien. Men fra originalen får ere at levere specialkarter (som ovenstaaende) 1790-tallet fire forskjellige typer vitrol.vi ny kunnskap om kar egnerens tid mot en rimelig godtgjørelse.” Jerngallusblekk var i bruk fra tid-og det verktøy han brukte. pHirsch var lig middelalder frem til 1860-tallet, dasignaturen han brukte den gang, i 1794. Vitrolum, Arabicum og gallerveps overtok de syntetiske fargestoffenePå andre kart signerer han med stor P gradvis. På de e kartet har Ramsholtog si fulle og hele navn. Om Patroclus Ved nærmere studier kan konservatoren konstatert minst to forskjellige blekk,Hirsch er det skrevet lite. Men noe om melde at Hirsch brukte jerngallusblekk men historien om blekket er imidlertidham finnes i oppslagsverk, blant annet når han tegnet. Det er et blekk hvor man ikke ferdigfortalt.i stabsfanejunker Olai Ovenstads bok brukte eikegaller laget av gallervepsen. Ramsholt fortsetter: Jerngallus-Militærbiografier. Den norske hærs officerer. Kristin Ramsholt forteller den blekket er en av de største truslene motFra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. utrolige historien om de e blekkets til- vår skrevne og tegnede kulturarv. Det Sammen med diverse informasjon blivelse, og vi kan bare undre oss over bryter ned papir! Tenk på Leonardo dafra artikler i tidsskri et St. Hallvard og hvordan noen fant ut å ny iggjøre seg Vincis tegninger, Johan Sebastian BachsBiografisk leksikon, får vi kjennskap gallervepsens ugagn: I Norge finnes det noter, Vincent van Goghs brev og Ibsenstil Hirsch som var født i 1758 og døde 15-20 forskjellige typer gallerveps. Galler- skuespill! I alle deres verk er det brukt1828. Han omtales som stadskonduktør, vepsen legger eggene sine i eikebladet. jerngallusblekk. Kort fortalt skjer detlandmåler, lærer, kar egner, major og Larven får treet til å se e i gang en en korrosjonsprosess i metallkompo-kaptein. Lærer var han på Krigsskolen slags kontrollert kre reaksjon. I denne nenten i blekket, og blekkstreken vil påog ved Kristiania Kunstskole. Siste prosessen dannes galletannin, som sees sikt "etse" seg gjennom papiret. Dennested i årene 1811-14 hvor han, i følge som små erter på undersiden av bladet. prosessen fremmes av både syre, fuktig-biografisk leksikon, var en anse lærer Gallene ble så plukket og blandet med het og lys. - Derfor er det svært viktig åsom dessverre ble tidlig utsli på grunn vitrol, som er et naturlig forekommende få ernet det syredannende klebestoffetav "svak helbred og næringssorger". metallsulfat. Tilsa li vann, vin eller mellom original og lerret på Hirsch-kar-Som konduktør tegnet han kart over eddik, samt Gummi Arabicum, fikk man tet, påpeker hun.Kristiania og omegn, og hadde ansvar et blekk som til å begynne med nesten var Analysen av opplimingen på lerre-for gjenoppbyggingen av Oslo Hospital usynlig, men som e er hvert mørknet til tet, har påvist alun, et aluminiumsulfate er brannen i 1793. I St. Hallvard er det en brunsort farge. Svaneapoteket i Oslo som bokbindere i gamle dager elsket åi årgang 1937 gjen- tilse e i alle typergitt plantegninger klister. Sulfatdelenover tukthuskirken er imidlertid enfra 1793, signert P. effektiv svovelsy-Hirsch. I St. Hall- redanner i tilleggvard, fra 1916, er til å kryssbindedet gjengi to Løk- molekylært slik atkekart over området den blir tungt løse-ved Vøyenvolden lig. Alt de e betyrpå Sagene. Det var at det går noe tregtHirsch’ verk, og å løsne papiret fraforfa er av artikke- lerretet. Men arbei-len, Halfdan Møller, det skrider frem-skriver om ham: over, og snart kan”Kaptein Hirsch had- Byarkivet stolt visede som opmaaler og fram en interessantkar egner av byen og kartoriginal for pu-bymarken til sammen blikum.kun 700 rdl. Han drev Kilder og litteratur: Hirsch’ kart fra 1794 St. Hallvard, år 1916 og 1937 Biografisk leksikon,Vannmerker i kartet Oslo 1934fra 1794. Her ses ett Olai Ovenstad:vannmerke med en lilje Militærbiografier. Denunder en krone med de norske hærs officerer.speilvendte innitalene Fra 18. januar 1628 til"JK 100". Kjede- og 17. mai 1814. Norskbunntrådene i papiret slektshistorisk forening.er tydelige. Fotograf: Oslo 1948.Kristin Ramsholt30
    • TOBIAS 1/2006 PAPIRKONSERVERING: – Aktiv konservering handler om å stabilisere papirets tilstand gjennom behandling. En behandling gir også en estetisk effekt som ikke er å forakte, men er i realiteten er denne sekundær i forhold til bevaringsaspektet, skriver papirkonservator Gry Landro i denne artikkelen. Papir- konservering i Oslo kommuneTEKST: Gry LandroKonserveringsavdelingen i Oslo kom- seet, Vigeland museet, Stenersenmuseet aspekter spiller en viktig rolle når detmune, Kultur- og idre setaten, består og Kunst i Oslo. Munchs kunstsamling gjelder gjenstandsbevaring.av tre atelierer. E av dem omfa er har imidlertid hovedprioritet og det Forebyggende tiltakkunst på papir og arkivmateriale. brukes følgelig mer tid og ressurser påDenne artikkelen tar sikte på å gi en denne samlingen enn de øvrige. Alt organisk materiale utse es for ogkort presentasjon av papiratelierets Ordet konservering betyr bevaring påvirkes av indre og ytre faktorer, sist-ansvarsområder og arbeidsoppgaver. og begrepet inndeles gjerne i to under- nevnte kan til en stor grad kontrolleres. Papiratelieret er lokalisert på Munch- kategorier: konservering gjennom behand- Klimarelaterte faktorer som temperaturmuseet og består av to konservatorer og ling (aktiv/utøvende) og konservering og lu fuktighet, lys og lu forurensingeren tekniker ansa på deltid. Atelieret har gjennom forebyggende tiltak (preventiv). er de viktigste å nevne i denne sammen-ansvar for papirsamlingene i Munch-mu- Det ene utelukker ikke det andre, begge 31
    • TOBIAS 1/200632
    • TOBIAS 1/2006hengen. Andre faktorer verdt å nevne er i en behandling og formålet er å erne er det noe vi kan gjøre for å stabilisereuheldige oppbevaringsforhold, i form av smuss, støv, ski eller sot som er tilstede tilstanden slik at det er bedre rustet forfor eksempel montering og emballering. på papirets overflate. Denne behand- å stilles ut?Tiltak som gjøres for å optimalisere ytre lingen forhindrer at støv og ski drives Hvert bilde undersøkes og vurde-påvirkningsfaktorer anses å være av irreversibelt ned i papirfibrene ved en res grundig før et utlån godkjennes.forebyggende karakter. Når det gjelder eventuell senere vannbehandling. Vann- Behandling utføres dersom nødvendig,papir vil de e o e omfa e ommonte- behandling og avsyring er også sentrale tilstandsrapporter skrives og verketringer eller ompakking fra et surt til behandlinger innen papirkonservering. dokumenteres med fotografi. Veiledning,syrefri miljø. Med andre ord, utski ing Disse har til hensikt å endre papirets oppfølging og e erkontroll er stikkordav syreholdig materiale (gamle passepar- tilstand fra sur til nøytral eller svak som er beskrivende for vår oppgavetouter, silkepapir, omslagspapir eller basisk gjennom erning av vannløse- i forbindelse med utstillingsrelatertearkivesker) til syrefri . lige nedbrytningsstoffer og misfarging. spørsmål. Apparatet rundt et utlån er Man opererer også med standarder Vannbehandling e erfølges vanligvis av stort og involverer mange mennesker;vedrørende temperatur, lu fuktighet avsyring der en basisk buffer e erlates krav og kriterier for sikkerhet og klima(RH) og lys. De anbefalte verdier for i papiret for besky else mot fremtidig må ivaretas både under transporten ogmagasinering er 15ºC, 45 % (RH) og uten syreangrep. utstillingsperioden.lystilførsel. Disse verdiene gjelder papir Et papir som i utgangspunket er På et overordnet nivå kan man si atgenerelt og ikke fotografisk materiale. nedbru og surt, vil e er vannbehand- vår utfordring i hverdagen i hovedsakFor utstillinger ligger de samme verdi- ling være sterkere og mer fleksibelt. består i å ivareta den kulturelle arven somene noe høyere, henholdsvis på 18ºC, Utbedring av mekaniske skader, som inngår i kommunens kunstsamlinger.50 % +/-5 (RH) og 50 lux, da det her er forsterking av ri er og innfylling av Det vil si å tilre elegge for formidlinget publikumsaspekt å ta hensyn til. Det manglende biter, er også en viktig del gjennom utstillinger og bevaring påviktigste er uanse at papir ikke blir av papirkonserveringen. Ikke sjelden samme tid. De e lar seg vanskelig gjøreutsa for store klimasvingninger. De e støter man på ustabilt medium, for uten at man enkelte ganger må inngåfordi papir er et hygroskopisk materiale eksempel pigment som har dårlig feste kompromisser. Arbeid i forbindelse medsom er særlig følsomt overfor endringer i til underlaget. For å unngå tap må de e utstillinger, som utvilsomt opptar meste-temperatur og relativ fuktighet. Uheldig festes, eller såkalt konsolideres. Siste parten av vår arbeidstid, må heller ikkeklima over lengre tid kan medføre uopp- ledd i konserveringen er gjerne å gi kunst- overskygge behovet for andre viktigere elige skader i form av bukling, sprø- verket en forsvarlig montering i form av oppgaver innen konserveringsfaget. Vihet og dimensjonsendringer i papiret, i syrefri passe-partout. har også som mål å bruke mer tid påtillegg til å virke destruktivt på det som aktiv konservering og forskning.er påført overflaten. Utstillingsvirksomhet Med den nye organiseringen av Dersom de ytre faktorene er opti- Avdeling for Kunst og Kultur i KIE dermale holder disse også de indre faktor- En stor del av vår virksomhet består Byarkivet også inngår er det naturlig åene i sjakk. Med indre faktorer mener i å tilre elegge for utstillinger i egne tenke seg et utvidet og spennende arbeids-man papirets kjemiske sammensetning, museer, samt på eksterne institusjoner. område for konserveringsavdelingensom blant annet surt lim og lignin fra Utstillingsforberedelser involverer o e etter hvert. Dette er en interessanttreslip beny et i papirfremstillingen, konservering i sin fullstendige betyd- tanke som vi håper at det vil gis plasskomponenter som bidrar til den natur- ning, med andre ord konservering av og muligheter for.lige nedbrytningen av cellulose. Gjen- både aktiv og forebyggende karakter.nom oppbevaring i et stabilt klima og Både Munch og Vigeland er sværtmiljø reduseres den naturlige nedbryt- e ertraktede navn innenfor kunstverdenningshastigheten. og kommunens museer driver således en utstrakt utstillings- og utlånsvirksomhet.Konservering gjennom behandling Låneforespørsler er hyppige og de e forutse er et te og godt samarbeidAktiv konservering har til hensikt å mellom den kunstfaglige ekspertisen ogstabilisere tilstand gjennom behandling. konservatorene. Ønsket om å formidleEn behandling gir også o e en estetisk vår kulturarv og behovet for å bevare deneffekt som selvsagt ikke er å forakte, men står i et uunngåelig motsetningsforhold.denne er i realiteten sekundær i forhold De e fordi det å stille ut, og alt hva de etil bevaringsaspektet. innebærer av håndtering, transport og Rensing av papir kan utføres tørt mulige klimasvingninger, alltid vilog vått, ofte gjør man begge deler. representere en risiko for kunstverketsTørrensing er gjerne det første leddet velbefinnende. Konservatorens oppgave i en slik sammenheng er å vurdere om kunstverket er i en slik tilstand at det erPapirkonservator i arbeid. Mikroskop- forsvarlig å låne det ut. Vil det kunne Gry Landro er ansatt som papirkonservatorundersøkelse av håndkolorering på litografi. tåle transport, håndtering eller det i i Konserveringsavdelingen i Oslo kommune,Munchmuseet 2006. Fotograf: Richard Jeffries det hele ta å se dagens lys? Hvis ikke, Kultur- og Idrettsetaten. 33
    • Byarkivets kurstilbud 2006 Kurs Kursdatoer Pris Saksbehandlerkurs: 10. mai 700,- Elektronisk arkiv- og dokumentbehandling: 20.-21. september 2000,- Arkivbevaring på skolene: 18. oktober 1200,- Omorganisering, periodisering og avlevering: 24. oktober 2000,- Saksbehandlerkurs: 7. november 700,-Andre kursOslo byarkiv kan også tilby spesialtilpassede opplæringstiltak for den enkelte virksomhet etteravtaleElektronisk påmeldingPåmelding foregår via Byarkivets hjemmesider. Ved å klikke på lenken til kurs og kurset du erinteressert i, får du nærmere informasjon om kurstilbudet. Nederst på siden vil du finne lenken"Meld deg på". Denne lenken fører deg til det elektroniske påmeldingsskjemaet.Ønsker du mer informasjon?For nærmere informasjon omkursene, send en e-post tilpostmottak@kie.oslo.kommune.no,eller ring vårt sentralbord 02180 eller vår resepsjon 23460350
    • Bystyret for hundre år sidenI elektrisitetens barndom"Når man kom til spørsmålet om hvor mye kraft byenhadde behov for, var det slutt på enigheten"TEKST Bård AlsvikAt byen må e ha elektrisk kra , det var framfor store kommunale låneopptak ialle enige i, men når man kom til spørs- forbindelse med en eventuell utbyggingmålet om hvor mye kra byen hadde av kommunens egne vannfall. Men i 1903behov for, da var det slu på enigheten. hadde det dukket opp et tredje alternativ: Problemstillingene i saken man Kommunen fikk tilbud om kjøp av detbehandlet denne kvelden i april 1906, nybygde Kykkelsrud kra verk i Glom-kunne spores så langt tilbake som 1886. ma. ”Den viktigste sak bystyret noen gangDa mo ok kommunen to konsesjons- hadde ta stilling til”, ble saken omtaltsøknader for elektrisitetsforsyning til som da bystyret fikk den forelagt i 1904.Kristiania. Norsk Elektrisk Lyscompagni Oppsiktsvekkende nok sa bystyret neiville gi kra til et lite område av byen, til kjøp, enda kra problemet da haddemens Christiania Maskinværksted vært kunnet løst for flere år framover. Iønsket å gi lys til forretningsstrøkene. stedet nedsa e bystyret en komité somBystyret sa nei til begge, i frykt for at skulle utrede kra spørsmålet, og detbyens gassverk skulle bli utkonkurrert var denne komiteens anbefalinger manav private strømleverandører. I stedet skulle ta stilling til i april 1906.valgte bystyret å anlegge et eget kom- Hva anbefalte så komiteen? Hoved-munalt elektrisitetsverk. I 1892 kunne konklusjonen var at det var gunstigeregatelykter for første gang tennes med for byen å bygge ut egne vannfall ennelektrisitet fra den kommunale damp- å leie. Ved å henvise til et stadig vok-stasjonen i Rosenkrantzgate, og i 1900 sende kra behov, pekte komiteen påsto Hammeren kra stasjon ferdig med at det hastet med å komme i gang mednok kra til både sporveier og andre utbyggingen. Men både komiteen ogstrømhungrige kunder. bystyrets flertall nølte. Kaggefoss på Mo- Men det var en stor hake ved det dum, som kommunen hadde ervervet ihele. Elektrisiteten fra kommunens to 1898, var antakeligvis for liten og villeanlegg gikk bare til sentrum. Hva med de gi dyr strøm til kundene. Halfredfoss,ytre bydelene og industrien i utkanten, i Glomma, var på sin side så stor at deskulle ikke de også få muligheten til å største skeptikerne mente kommunendelta i framskri et? Spørsmålet tvang ville bli si ende med usolgt strøm. Ko-seg fram når y erligere to kra leveran- miteen fryktet mest at utbyggingen villedører – Glommens Træsliberi og Norsk ta tid, og foreslo kjøp av 2000 kW fraElektrisk Aktiebolag – banket på døra Kykkelsrud, noe som bystyret gikk medog ba om konsesjon, hvorav førstnevnte på. Dessuten fikk komiteen bystyret medkunne vise til en haug av henvendelser på å utrede utbyggingen av Halfredfoss.fra bedri er i Kristiania. Som i 1886 sto I det neste tiåret som fulgte skjeddekommunen overfor valget om å bygge utviklingen veldig raskt. Elektristiet varselv eller gi konsesjon. En kunne jo risi- ikke lenger luksus, men et nødvendigkere at de private kra selskapene førte gode som alle i byen må e få tilgang på.kra en fram til bygrensa og solgte den Ledningsne et ble utvidet fra et snevertbilligere enn Kristiania kommune til sentrumsområde til hele byen. Ni av tikunder i Aker. På den måten ville man hadde elektrisk strøm og anslagsvis 2,5oppleve en y erligere flukt av ska ebe- glødelamper fantes per individ i Kris-talere til den fra før "grådige" landkom- tiania i 1920. Oppkjøp av nye fossefallmunen. i Glomma og i Hol og Aurland, skulle En skral kommuneøkonomi pekte skape grobunn for å føre byen helt tili retning av konsesjon på leie av strøm topps som en elektrifisert storby.
    • Returadresse: B Oslo byarkiv Maridalsveien 3 0178 OsloOslo kommuneKultur- og idrettsetatenByarkivet