• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
 

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

on

  • 1,938 views

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

Statistics

Views

Total Views
1,938
Views on SlideShare
1,938
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
2
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv Document Transcript

    • TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie. Oslo byarkiv 2+3/2007 By og vann
    • OBA/Overlege Schiøtz A-20000/U/001/021 Forside: TØRSTEN SLUKKES på en av byens skoler. Ukjent år og fotograf. Bakside: BRANNMANN Karl Andresen var brannmann på Sagene brannstasjon til 1942. Ei stund bodde hele familien på brannstasjonen. Ca 1930. Ukjent fotograf. Fotografiet er et av de innsamlede fotografiene fra Lokalhistorisk dugnad i bydel Sagene i 1998/1999. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie INNHOLD 4 12 Retten til vannet Intervju: Hos bestefar i Tårnhuset 14 Energien i elva Oslo byarkiv Besøksadresse: Maridalsveien 3 26 Renslighet i byen: Koke, skrubbe, bære vann Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo 38 Opplevelser ved vann Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 Telefaks: 23 46 03 01 48 Vann på ville veier E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 56 Byens glemte bekker Lesesal 60 På jakt etter Bislettbekken mandag, onsdag, fredag 9-15 tirsdag 10-15 66 Vann for øyet torsdag 12-18 (1/5-31/8: 12-15) 68 Vann skiller, bruer binder Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) Anne Marit Noraker (utforming) Aina Basso Øystein Eike Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann ISSN 0804-2454 Opplag: 3000 16. årgang Trykkeri: BK grafisk 2 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0007/012 BY VED VANN. Få hovedsteder i Europa kan vise til vakrere utsikt enn denne fra Ekeberg med en blinkende sol og blånende åser. 1938. Foto: Harstads forlag. By og vann I Norge i dag bruker hver og en av oss endret klode. Rent vann, mye vann og Selv om historikere etter Munch har noe sånt som 200 liter vann daglig. varmt vann er for oss en selvfølge og en påpekt at også andre faktorer har vært Mengden er nesten nok til å fylle et bade- nødvendighet. Når vannet vårt blir infi- avgjørende for bydannelsen, er det ikke kar. For fire hundre år siden skydde man sert av parasi�er, stopper vannforbruket tvil om at Oslos eksistens har vært og er både vannet og badekaret som pesten. helt opp. Det sendes melding: «Ly� på uløselig kny�et til vann. Vann ble forbundet med smi�e, og hy- radio», ja noe helt ekstraordinært skjer Mange veier har ført til Oslo, men gienen ble der e�er. for oss i Oslo. Rent vann fra springen er ingen har vært så betydningsfulle som Ta for eksempel selve solkongen, imidlertid ingen selvfølgelighet i andre vannveien. Byens beliggenhet ved �or- Ludvig 14. i Frankrike. Han badet bare deler av verden. Det har det heller aldri den, men likevel såpass langt inn i lan- to ganger i hele si� liv, og begge gangene vært. Det sies at en forutsetning for å det, midt mellom Hamar by og Verdens ble han syk. Hans samtidige nøyde seg vinne i kriger i Europa før i tida var at Ende, at den også kan sees på som en med å gjøre rent det som syntes på avdelingene hadde rikelig tilgang på øl. innlandsby, har skaffet Oslo en unik posi- kroppen: Klærne, ansiktet og hendene. 4 liter øl per soldat ga rus og muligens sjon i Norge. Vannet var livgivende for Møkka ble helst gnidd vekk, og parfy- mer mot. Men det var ikke rusen som industrioppblomstringen langs Akers- mert pudder fikk dempet lukta og ga var hovedpoenget. Ølet var først og elva som betegnes som det stedet hvor et rent ytre. Det er sagt om 1700-talls- fremst et surrogat for rent vann, som vår industrielle revolusjon startet. De�e filosofen Voltaire, at dagens mennesker var en sjeldenhet å finne der hærene spenningsfeltet, mellom vannet som ville ha kunnet føre en normal samtale rykket fram. energikilde og vannet som en nødven- med ham om temaer som ville være Oslo derimot, er en by med rent dighet i den daglige husholdningen, har allmenngyldige både for han og for oss, vann. Vi kan tappe det fra krana, vi bidra� sterkt til å forme vår historie. men odøren som den gamle filosof ville kan normalt sett stole på at det kan I Byarkivet viser vannets historie seg ha utsa� oss for, ville ha vært et stort drikkes, og enda bedre blir det når det som tørre kilder - som dokumenter, kart, hinder for den gode samtale. nye renseanlegget står klar ved Oset i tegninger og fotografier. Forhåpentligvis Spranget mellom 1600-tallet og Maridalen. Men byen vår er ikke bare en er historiene vi presser ut av dem våte 2000-tallet er stort, også i vannets histo- by med rent vann, det er også en by ved nok? rie. Det gjennomsni�lige vannforbruket vann. Historikeren P. A. Munch hevdet har sku� i været i takt med menneskenes at te�stedet Oslo vokste fram som havn Bård Alsvik endrede holdninger til vann og i takt og markedsplass for rike og mektige redaktør med den teknologiske utvikling og en bønder på Romerike og Hedemarken. TOBIAS 2 og 3/2007 3
    • VED DAMMEN OM VÅREN. Bildet er fra Sogn Kultur- og Historielags bildesamling. Bildet er tatt vedHavnabakkens nedre del, ved det som ble kalt Eikesletta, i 1952. Ukjent fotograf.4 TOBIAS 2 og 3/2007
    • Retten til vannet TEKST Bård Alsvik og Gro Røde KAMPEN OM RENT DRIKKEVANN. Oslo har lange tradisjoner med at det offentlige tar ansvar for vanntilførselen til byens innbyggere. Oppgaven har verken vært enkel eller konfliktfri. I andre del av 1800-tallet ble det reist spørsmål om kommunen hadde rett til å ta ut drikkevann fra nære vannkilder. Vi har alle vært med på det som barn. tok vannet nye retninger. Det rant både OBA/Fotodugnad på Sogn/104 Når vårflommen var på si� høyeste, rant hit og dit. det alltid en bekk der det ikke fantes Vår fascinasjon for og lek med vann bekker ellers i året. En liten grusvei med den gangen var en etteraping av den god helning. Vannet sildret nedover i voksne verden, slik lek o�e er. Som små strie strømmer i hjulspora som stam- ingeniører så vi hvilke muligheter van- met fra vinterens tømmerhogst. En stor net ga bare vi ledet det dit vi ville ha det, søledam i bunnen av bakken, og fra den men vi så også hvordan vannet forsvant et nytt bekkefar til sølepytter som lå fra der det før hadde vært. lenger vekke enn det vi barna fikk gå. Kampen om vannet i Oslo kan re- Det var her i dammen vi barna sjøsa�e lateres til denne barnlige lek. Eierne av våre barkeskuter, gjerne med en maur fabrikkene langs Akerselva – de såkalte eller to som ufrivillig gratispassasjer. brukseierne – hadde sikret seg re�ig- Men vi hadde større planer for denne hetene til vannet. Gjennom vanninntak temporære og våte lekeplassen. Stein ble vannet ledet inn til vannhjul og ble båret fram, og demninger som lagde turbiner. Kraften dette vannet ga var mindre dammer lenger opp i bakken ble avhengig av vannføringen. til nye dammer. Vi betraktet den kra� Når Kristiania kommune stakk det som lå i vannet og skjønte raskt at van- ene «sugerøret» etter det andre ned i net var vanskelig å temme. Noen steder elva for å sikre byen drikkevann, akku- TOBIAS 2 og 3/2007 5
    • VANNRØR FRA ENGLAND: Fra midten av 1850-tallet gikk kommunen til innkjøp av støpejernsrør av større dimensjoner enn de gamle trerørene som til da var brukt i vannforsyningen. Støpejernsrørene var tettereenn trerørene og skulle gi bedre trykk på vannet. Det fantes imidlertid ingen norske produsenter. Alle støpejernsrør måtte derfor bestilles fra England. Denne fraktseddelen, som befinner seg i arkivet etter Stadsingeniøren i Byarkivet, viser at rørene ble skipet ut fra havnebyen Hull, i dette tilfellet med dampskipet Scandinavian.Varene var bestilt i vannverksingeniør og kaptein Johannes Benedictus Klingenbergs navn,mannen som sto bak utbyggingen av Kristianias moderne vannverk og senere ble sjef både for brannvesenet og det nye vannverket. rat som vi barna lagde nye sidebekker i Selve hovedrørert var hundre milli- grusveien vår, ble kra�en redusert. De�e meter. Furustokkene må�e bores midt i, var stridens kjerne. og fra to kanter må�e uthulingene møtes eksakt. De�e var for å unngå friksjon Bare rør og belastning som så førte til lekkasjer Fra 1600-tallet fikk byen vann ledet eller forte�inger. Så ble rørene skjøtet gjennom trerør av furustokker. Selv i sammen av smijernsringer, også kalt europeisk sammenheng var de�e tid- bøssinger. Trerørsystemet bød på store lig. Vanninntaket var ved Vøienbrua, utfordringer i vedlikehold, utski�ninger og herfra ble vannet ledet helt fram til og reparasjoner. Om de ikke sprakk, Akershus festning. råtnet de med årene. Ved jernrings- Postmakeren hadde det håndverks- skjøtene oppstod det o�e lekkasjer. Ved messige ansvaret for byens vannfor- branner stengte brannvesenet avstikkere syning, noe som må ha vært li� av et og vannposter, og det store trykket på presisjonshåndverk. rørene førte gjerne til store lekkasjer.6 TOBIAS 2 og 3/2007
    • I 1787 hadde byen én vannmester, re- At vannet tok nye veier og mye gikk tilkru�ert fra Festningen, og under ham spille på grunn av lekkaksjer, var et pro-fantes det to postmakere som også sto blem for en stadig tørstere by. Det varfor byggingen av vannposter i byen. helt avgjørende å øke vanntilførselen. Vannpostene må�e være vannte�e Mulighetene for å møte flammenestrekar, så store og dype at de var til rov, var også en viktig årsak til at manny�e ved bybranner. Fra vannpostene tidlig la vannledninger i Christiania.kunne byens befolkning hente vann til E�er Karl XIIs beleiring i 1716, hvorhusholdningene. deler av vannsystemet ble ødelagt, ble Noen få boliger hadde innlagt vann, Mellomverket anlagt over Hammers-da kun i kjellere, førsteetasje eller i bryg- borg og til Akersgata.gerhus. Men trykket i vannrørene må�e I 1833 ble enda en ledning ført inn iikke være for stort, da ville lekkasjer let- byen med vann fra Akerselva. Den gikktere oppstå. Av den grunn ble det ikke ned Møllergata og Kongens gate, medført vann oppover i etasjene. flere avstikkere underveis. Tre år senere, TOBIAS 2 og 3/2007 7
    • OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/032 OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/0288TOBIAS 2 og 3/2007
    • i 1836, ble en egen vannledning ført fram vannet en meter, skulle både drikke- UTVIDELSE AV NEDSLAGSFELTET. For å møtetil Slo�et, som da var under oppføring. vannet og vannkra�en sikres. I 1854 var både industriens og innbyggernes økende behovPå grunn av forurensning fra byens egen demningen ferdig, uten at brukseierne for vann, foreslo Brugseierforeningen å utvide Maridalsvannets nedslagsfelt ved å anlegge etbefolkning og ikke minst fra virksom- hadde villet være med å spleise. system av tunneler hvor vann fra sjøer lengerhetene langs elva, må�e vanninntaket inn i Marka skulle ledes til Maridalsvannet.stadig fly�es oppover i retning Maridals- Økende vannbehov Avtale om finansiering og rettigheter ble inngåttvannet. Fra 1700-tallet kjenner man til I 1855 fikk mannen som hadde ansva- mellom foreningen og kommunen i 1899. Beggeklager over at byens vannposter ble fylt ret for blant annet kommunens vann- bildene er tatt ved Ørfiskedammen i Nordmarka,av sagflis som stammet fra sagene i elva. tilførsel, ingeniør Johannes Klingen- 20. september 1911. På det øverste bildet ser viSagflisen minsket også trykket når den berg, gehør for sin vannverksplan. Et arbeiderne som utførte jobben og det nederste,pakket seg i rørene og kunne o�e føre til viktig moment var at trerørene skulle direksjonen i Brugseierforeningen på inspeksjon.full forstoppelse. by�es ut med støpejernsrør. Dessuten Fotograf: Worm-Petersen. E�er 1850 ga forurensingen fra indu- skulle vanninntaket fly�es til Treschowsstrien alvorlige problemer med kvali- mølle.teten på drikkevannet. Industrien til- Større dimensjoner på rørene skulleførte elva avfallsstoffer fra produksjonen være nok til å løse byens drikkevanns-som gjorde vannet både lite delikat problem. Et fordelingspunkt i kryssetog helseskadelig. Effekten kom nesten Møllergata og Youngsgate skulle føreumiddelbart, og allerede i 1850-årene vannet videre i rør som skulle minske imente mange at Akerselva ikke lenger dimensjon jo lenger vekk fra fordelings-var egnet som drikkevann. punktet man kom. Økende trykkhøyde og større vannmengde ville da gjøre detKryssende interesser mulig å føre vannet oppover i etasjene.Konflikten rundt vannet var en inn- Ved byutvidelsen i 1859 økte vann-viklet konflikt. Ved stadig flytting av behovet, og Klingenbergs planer må�evanninntaket ertet Kristiania kommune revideres. En stor og dramatisk brannpå seg stadig flere brukseiere. Men det i sentrum i 1858 hadde også få� folksfantes også industribedrifter som var øyne opp for hvor viktig det var medavhengig av rent vann. Særlig var god vannforsyning. Nå kunne kom-brennevinsbrenneriene og ølbryggeriene munen i tillegg ta opp lån på en enklereavhengig av at vannverkene leverte store måte, så pengene sa� li� løsere hos by-mengder vann av god kvalitet. Dessuten ens magistrat. Samtidig økte tilgrisin-oppsto det konflikter brukseierne imel- gen av Akerselva. Fargestoffene fralom. tekstilindustrien sa�e et spesielt preg Fabrikker øverst i elva hadde bygd på vannet sammen med de andre utslip-egne dammer som kunne lukkes og pene. Bare sju år e�er at vanninntaketåpnes og som sørget for kontinuerlig ble fly�et til Treschows mølle, ble dettilførsel av vann for å holde maskineriet på ny� fly�et, denne gangen helt oppi gang. På den måten var de herre over til Maridalsoset.hvor mye vann fabrikker lenger ned i Kommunen hadde nå ryddet foru-elva fikk. rensningsproblemet av veien, men et Det fantes også en stor og mektig annet problem var brukseierne. Kon-tredjepart i de�e bildet: Baron Harald flikten spisset seg til i 1867 da bruksei-Wedel Jarlsberg som selv drev sagbruk i erne styrket sin posisjon ved å danneelva. Hans største interesse var tømmer- en interesseorganisasjon under navnetfløting. I flere uker i mai-juni foregikk Akerselvens Brugseierforening. Bruks-fløtingen etappevis fra den ene dammen eierne hadde som nevnt behov for stortil den andre i Nordmarksvassdraget. og jevn vannføring i Akerselva.Elva var enten kjempestor eller nesten Behovet for rent vann økte imid-tørrlagt i denne perioden. Dette var lertid raskere enn det noen hadde ha�alvorlig både for brukseierne og kom- mulighet til å forutse. Kristiania haddemunen, og begge parter hadde interesse en eksplosjonsartet vekst i folketalletav å få til avtaler med baronen som hin- med stadig flere munner som skulledret ham i å regulere vannet e�er eget slukke tørsten. I 1850 var folketallet påforgodtbefinnende. beskjedne 29 984, i 1870 66 514 og i 1899 Wedel Jarlsberg var ikke lydhør hele 226 423 – over en syvdobling på «Økende trykkhøyde og størrepå de�e området og fortsa�e som før. femti år. Med befolkningsveksten endret vannmengde ville da gjøre detKommunen prøvde imidlertid å få bruks- også byen seg. Den ble mer og mer kom-eierne med på byggingen av en ny pleks, og den ble moderne, noe elek- mulig å føre vannet oppover idemning ved Maridalsoset. Ved å heve triske sporveier og gatelys var et synlig etasjene.» TOBIAS 2 og 3/2007 9
    • BAKGÅRDSBAD PÅ SAGENE. Deilig og avkjølende u�rykk for. En moderne storby må�e utvide Maridalsvannets nedslagsfelt ved i badestampen en sommerdag i 1944 i også ha et moderne og effektivt kommu- å bygge tunneler og lede vann fra sjøer Bentsegata. Fotografiet er et av de innsamlede nalt apparat som sikret for innbyggernes som hadde naturlig utløp i Hakadals- fotografiene fra Lokalhistorisk dugnad i bydel ve og vel. Drikkevann var en ting, vann elva og Ni�elva til Maridalsvannet. Sagene i 1998/1999. til brannslukking og til rengjøring av Kommunen skulle da få ta ut hele 1 gater og anlegg var en annen. 200 liter vann i sekundet mot en pris på På slu�en av 1870-tallet sto Kristia- tre millioner kroner. Brukseierne skulle nia overfor nok en byutvidelse. Et stort selv stå for utbyggingen, kommunen steg ble ta� ut i den delen av Aker som må�e regne med å bidra med midler til hadde få� et bymessig preg over seg; i nødvendige ekspropriasjoner, og det ble vest omtrent fram til Kirkeveien, i nord anslå� en anleggstid på sy�en år. så langt opp som til og med Bjølsenjor- Etter mange og harde debatter i dene og i øst gikk grensa omtrent i flukt bystyret der skytset ble re�et både mot med Nordbanen (Gjøvikbanen). brukseierne og mot kommunen selv, De�e jafset ga kommunen y�erli- ble det inngå� avtale i 1899. Byen var gere utfordringer på drikkevannsfron- sikret drikkevann og brukseierne kra� ten. For å møte det økte behovet kjøpte fra elva. I mellomkrigstiden og i årene Kristiania det private vannverket Sogn- etter siste krig blusset det igjen opp svannsverket med tilhørende lednings- konflikter mellom Brugseierforeningen ne� og oppdemmingsre� i Sognsvann og kommunen, men den viktigste kon- og Åklungen. Flere små private vann- fliktårsaken ble avskaffet med avtalen inntak ble også kjøpt inn og tilslu�et i 1899. Sognsvannsledningen. Kime til nye konflikter Konflikten tilspisses Med 1900-tallet kom nye utfordringer Sognsvannsverket ble viktig for vann- og ny kamp om drikkevannet. forsyningen i vest, men en stund spøkte Et stadig økende behov gjorde at det stygt for hovedu�aket i Maridals- byen må�e seg om e�er vann i andre vannet. Nydalens Compagnie hadde deler av byens omegn. Men rundt byen se� seg lei på kommunes framferd og lå akersokningene og voktet om sin gå� til re�slige skri� for å stoppe by- grønne kommune. Samarbeidsforholdt ens inntak av vann ved Maridalsoset. mellom Aker og Oslo var langt fra det I 1877 ble det avsagt dom, og Nydalen beste, selv om begge kommunene hadde Compagnie vant fram. Kommunen ble stor interesse av å sikre sine innbyggere pålagt å stenge inntaket. rent og nok vann i springen. De�e er Mens saken verserte og ble anket imidlertid en annen historie. oppover i re�ssystemet, hadde Kristia- Vi nøyer oss med å minnes barn- nia kommune inne en ekspropriasjons- dommen: Når de store gu�ene kom og søknad i departementet. I 1879 fikk kom- ødela våre bekkefar og demninger e�er munen medhold i og re� til å demme en fin dag i bakken, da var det godt å opp Maridalsvannet ytterligere og til løpe hjem til mor å få trøst. For e�er en å ta ut langt mer vann enn tidligere. varm kopp kakao fortsa� leken på de sju Saken gikk til mekling mellom partene hav, i såpeskummet i badekaret. Trygt og i en minnelig overenskomst mellom unna gatas store gu�er. Brugseierforeningen og kommunen i 1885, fikk kommunen u�aksre� til 310 Litteratur liter vann per sekund mot et engangsbe- Johansen, Tor Arne: Under byens gater, Oslo løp til brukseierne på drøye en million 2001 kroner. Femtiaars-Beretning om Christiania kommune for aarene 1837-1886, Christiania Man skulle tro at forholdet mellom 1892 industriherrene og kommunen nå ville Alsvik, Bård: «Transportkrisen i Kristiania- roe seg. Allerede samme år foreslo de industrien». Tobias 3/1996 kommunale vannmyndighetene at ut- Røsjø, Ellen: «Akerselvens Brugseierforening – taket må�e økes til fem hundre liter per styrte vannet i Norges flittigste elv». sekund. Brukseierforeningen sa�e seg Tobias 4/1996 igjen på bakbeina, men valgte likevel å se konstruktivt på saken. Ingen hadde tro på at befolkningsveksten og dermed drikkevannsbehovet ville bremse opp. Brukseierforeningen foreslo derfor å10 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/200711 OBA/Fotodugnad Sagene J002/002
    • Fra lokalhistorisk dugnad i bydel Sagene (1998-2000), finnes flere intervjuer. Ett inneholder historier fra Tårnhuset på St.Hanshaugen.VANNRESERVOIRET på St.Hanshaugen. Utsnitt av tegning, original i Vann- og avløpsetaten.Hos bestefar i TårnTEKST Gro Røde – Jeg har bodd som kongen, i et slo�! I humør og lite å gjørra, så var det moro å gå del av Oslos vannforsyning. Hans jobb varen bolig på byens beste tomt! Men, utsikta og se�a seg i tårnet. Hadde du kikkert så å sjekke om vannet kom frem allright, atvar bedre enn kongens! Han gliser bredt, kunne du se rundt hele Oslo. vanntrøkket ikke sank. I dag hadde det ikkefortelleren, når han tenker tilbake. Beste- – Jeg holdt på å si, boligen var jo på vært noe jobb. I dag hadde du gjort akkuratfaren var rørlegger, og fikk jobben som samma premisser som Kongen, når du tenker det samme med mann og bil. Men han ringteoppsynsmann oppe i Vannreservoaret over’e. Kongen eier ikke Slo�et han heller. til Brannvesenet, seks ganger i døgnet, og– på St. Hanshaugen i 1948. Vaktmanns- Det var et slo�. Det så ut som et slo�. Det meldte hvor stort vanntrykk de hadde.boligen lå i samme hus. Fra Tårnhuset, lå sønnafor parken, midt på toppen. Det er – Hele første etasje i det huset er det fle-på toppen av haugen, var det en prakt- der det er reduksjonsbasseng til Oslo kom- re kjempestore ventiler som dirigerer. Vannetfull utsikt! mune, som det i Riflegata på Bjølsen. Det er kommer fra Maridalsvannet på trøkksida, – Jeg husker at bestefar hadde få� nøkkel ikke godt å forklare hvorfor det er reduksjons- og så er det en ventil som dirigerer høydenog så rusla han og jeg, med arma på ryggen, basseng, men det kommer av at det var i bassenget, og når vannet er slept ut i bas-fra Torshov, for å se på den nye jobben og det – Maridalsvannet ligger 148 m over havet. senget så er’e nulltrøkk. Nå er det et såntnye hjemmet deres på Haugen. De�e må ha For at det ikke skal bli for stort trøkk på det utjevningsbasseng som går automatisk.vært i 1948, jeg var seks-sju år. Det var på vannet som kommer fra Maridalsvannet, så – Ja! De trivdes med å bo der, men det1920-tallet at bestefaren min, som egentlig slipper de ut, eller gjorde det før, slapp de ut var en ting! Det kunne ikke sees på utsida,var steinhogger, begynte i Vannverket. Og vannet som må�e nå et ny� nivå. St. Hans- men det var en fryktelig dårlig bolig. Forder var han til han døde. Det er han, for- haugen lå på 109 m, og når det forsynte en det første bråka vannet. E�er hvert som bas-resten, som har hogd de steinøglene som er del av byen med vann, så vil det si at trøkket senget ble nedtappa, så automatisk så slapppå Oksefontenen på Torshov. Det står en i vannledningen aldri kunne bli høyere enn ventilene på mer vann. Og det ga en frykte-steinøgle i hvert hjørne. Det er det bestefaren 109 m. Det gjorde de for at vannledningen lig låt. Når dem hadde bodd der en stund,min som har gjort. Huset, det var så fint, for skulle holde bedre og sånt noe. så hørte du ikke den der. Det var en dur idet hadde tårn, jeg tror det var 30-40 meter – Bestefar, det han gjorde, han kontrol- hele huset som var helt jævlig. Jeg veit bådehøyt, med utsikt over hele byen. Du kunne lerte vanntrøkket. Reduksjonsbassenget var bestefar min og bestemor min og flere av dese langt opp i Nordmarka og tell Nesodden. 50 x 50 meter. Det så ut som et flo� bade- som har bodd der har få� dårlig hørsel.Det var fint å bo der. Hvis du hadde dårlig basseng, men det var det jo ikke. Det var en12 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TÅRNHUSET ELLER RESERVOIRET PÅ ST. HANSHAUGEN: Fra 1860 var vannforsyningen til byen en oppgave lagt inn under Stadsingeniørembedet. I Kristiania tiltrådte Oluf Martin Andersen stillingen i 1863 og hadde denne i hele 42 år. En prioritert oppgave for Andersen var å bygge et vannreservoar for å tilfredsstille de vestlige bydelers høye vannkonsum. Høyt vannforbruk og begrenset ledningskapasitet førte til at flere hus bare kunne tappe vann på natta. Fra utlandet kjente man til løsningen med høydereservoar. Vannbassenget på St. Hanshaugen ble bygget i årene 1872 til 1875. Bassenget rommet ca ti tusen kubikkmeter vann. Et toetasjes hus over bassenget var oppsynsmannens leilighet. Byggingen av bassenget ble et svært vellykket prosjekt som sørget for vanntilførsel til sentrum og vestlige bydeler. Fra skjemaene i folketellingene kan vi få kunnskap om bygningen på den aktuelle adressen og om de som bodde i vaktmannsleiligheten. Tårnhuset og parken har adresse Ullevålsveien 28. Leiligheten hadde tre rom og kjøkken.nhuset Ukjent år og fotograf. OBA/Parkvesenet A-20145/Uas/0002/014 TOBIAS 2 og 3/2007 13
    • OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/0001/157 «EN SAG I NORDMARKEN». Peder Balkes maleri fra 1842, fra Nygaards sag i Nydalen, dokumenterer den førindustrielle virksomheten i Akerselva. Bare ti-tjue år etter hadde den moderne industrien fått fotfeste, og livet langs elva endret karakter. Avfotografering av maleriet, gjort på 1920-tallet i arkivet etter Nydalen Compagnie. TEKST Øystein Eike 14 TOBIAS 2 og 3/2007
    • Energien i elva TOBIAS 2 og 3/2007 15
    • KRAFTEN I VANN: Oscar Bråten Det er ikke mengdene av vann som periode utny�et mølla vannet; i en lang strømmer nedover Lysakerelva, Akersel- periode gjennom et enkelt vannhjul, kalte Akerselva Norges va eller Alna som er mest imponerende. deretter ved hjelp av turbiner og se- flittigste elv. I dag har nok Betydningen av disse vassdragene er nere til produksjon av elektrisk kra�. imidlertid nesten ufa�elig om man ser Nedre Foss representerer også vann- andre vassdrag større hvor beskjedne de egentlig er. Vann- kra�historien i Oslo på en annen måte. betydning for Oslo enn byens kra�potensialet i Oslo er på 22 Gwh. Fra 1500-tallet delte nemlig mølla fos- Til sammenlikning har Nordland sekra�en med et sagbruk. Produksjonen egne elver. Ser vi derimot på fylke et samlet vannkra�potensiale på av trelast sa�e si� preg på Christiania i hvordan vannet er blitt 26 918 Gwh, Sogn og Fjordane 27 557 flere hundre år. Gwh og Hordaland hele 29 267 Gwh. utnyttet gjennom de siste Det handler med andre ord ikke om Oppgangtider med vassagatusen år, kan vi kanskje fastslå størrelse. Med et ressursrikt innland og Fra slu�en av 1400- og begynnelsen av omland i ryggen, vannkra� midt i byen, 1500-tallet lærte nordmenn seg å over- at ikke noe vassdrag i landet og med havet og verden utenfor havna, føre energi fra elva, via et vasshjul, til har hatt så stor betydning har Oslo ha� gunstige vekstvilkår. et sagblad som stod vertikalt og sagde på oppturen. Nå ble tømmeret utny�et som Akerselva. Vann på mølla langt mer effektivt, ved at man kunne Det er ikke vanskelig å se hvorfor vannet skjære flere bord per tre, i stedet for å har spilt en viktig rolle som energikilde. hugge til et eller to bord som tidligere. Alle som har sendt pinner og kongler Oppfinnelsen av vassaga, eller opp- nedover bekkestrykene, eller målt kref- gangssaga, hadde en enorm betydning ter med vannstrømmen ved å bygge seg for Oslo og omlandet. I en tid da store en demning i bekken, har oppdaget den. deler av Europa var avskoget, og mens Vannkra� har bli� beny�et i en eller an- handelskontakten mot andre verdensde- nen form i uminnelige tider. Vanndrevne ler var i kra�ig vekst, var det god bruk møller, bekkekverner, har vært i bruk i for norsk tømmer. Østlandet hadde mye landet i rundt tusen år, omtrent siden skog. Oslo lå ved sjøen, med et stort og Oslo ble en by. Der hvor det har vært skogrikt omland. Vassdragene transpor- dyrket korn, har det vært kvernmøller i terte tømmeret, og ved elvene ble det bekker og elver. bygget sagbruk. Noen steder var bedre egnet enn Det har vært sager mange steder: andre. Nedre Foss ved Akerselva var Ved Lysakerelva, Skjærsjøelva, Akers- et slikt sted, og det begynte med en elva, Alna, Ellingsrudelva, Ljanselva, mølle. En mølle skal ha stå� her siden Gjersjøelva og i flere bekker. Noen var middelalderen. Den tilhørte opprinnelig flomsager, de gikk bare om våren og Hovedøya kloster, men e�er reformasjo- kanskje om høsten da det var nok vann- nen gikk den over til å tilhøre kongen. føring. Andre kunne gå nærmest hele Mølla og resten av eiendommen ble året. forpaktet bort, men mølla hadde enere� Elvene drev ikke bare sagene. De på maling av korn innen en kvart mils var også transportårer for tømmeret. avstand fra Christiania. Glomma med sideelver, samt andre Møllene representerte noe av det større elver utenfor byen var naturlig- nærmeste man kommer industri i en vis de viktigste fløteelvene. Men også før-industriell tidsalder. Det under- i Nordmarka ble det fløtet, i øst ned til strekes ikke minst av kontinuiteten i Maridalsvannet, i vest ned Sørkedals- mølledri�en. Produksjonen ved Nedre elva til Bogstadvannet, og videre ned Foss mølle fortsa�e til 1979. I hele sin Lysakerelva. OPPGANGSSAG. Oppfinnelsen av oppgangssaga ga fart i norsk trelastnæring. Dette fikk stor betyning for Christiania. Ved hjelp av vannkraft og et møllehjul kunne sagbladet føres opp og ned. Samtidig ble tømmerstokken skjøvet på langs gjennom saga. Dette var uhyre effektivt sammenliknet med kløving med øks. Dessuten fikk man nå flere plankebord ut av en stokk. Tegningen viser en oppgangssag fra 1778, som var av samme type som den man brukte på 1500- og 1600-tallet. Original i Riksarkivet/NRA RK 568. Neste side: FLITTIGE ELVER I SKOGENS TJENESTE. Et omland med store skoger og mange flittige elver kombinert med nærhet til en god havn ga gode forhold for trelastnæringen i Christiania. Disse bildene er fra arkivet etter Akerselvens Brukseierforening, tatt i 1916. Bildet øverst fra Øyungselva, nederst fra Spålselva. Fotograf ukjent.16 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/200717 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/174 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/089
    • For å frakte tømmeret videre ble det En liten gruppe av christianiaborgere noen steder brukt kjerrater. Det var en tjente særlig godt på konsentrasjonen innretning som trakk tømmeret med innen trelasthandelen. Ut av den vokste kjetting opp en renne ved hjelp av Christianias plankeadel fram, med fami- vannkra�. Den største av kjerratene ble lier som Juel, Anker og Colle�. De store i 1804-06 bygget i Åsa ved Tyri�orden. bordstablene på Vaterland og Grønland Slik ble tømmer fra Ringerike og Hade- ble et velkjent trekk i bylandsskapet. land trukket nesten 400 meter opp, for På 1600- og 1700-tallet fantes også så å fløtes ned Sørkedalsvassdraget. andre eksempler på hvordan vannet Christianias borgere fikk e�er hvert ble utny�et. I 1695 sto Ole Bentsens pa- en god hånd om sagverksdri�en og tre- pirmølle ferdig. Senere fikk den selskap lasthandelen med utlandet. Ikke minst av to andre papirmøller ved Akerselva. ble byens dominans tydelig fra 1662, da Tidlig på 1700-tallet ble det etablert en byens borgere fikk enere� på trelasthan- oljemølle og såpefabrikk på Bjølsen. del i distriktet. Vannet har også stå� i krigens tje- Noen år senere, i 1688, ble sagbruks- neste. I 1630-årene skal det ha vært næringen kra�ig regulert. E�er flere år en kruttmølle ved Akerselva, og ved med fallende priser, ble det bestemt at Ljanselva har det vært to slike møller, én nærmere halvparten av alle sagbrukene etablert rundt 1750 og én i 1870-årene. både sønna�ells og i christianiaområdet, Det var rimeligvis en farlig bransje, må�e legges ned, og hver av de gjen- og begge møllene ved Ljanselva gikk værende sagene fikk tildelt et kvantum i lu�a. bord de kunne sage. Først i 1860 forsvant Alt før den industrielle revolusjon siste rest av disse reguleringene. på 1800-tallet, var vannet ta� i bruk iOBA/Byantikvaren A-20027/Ul/0001/208 18 TOBIAS 2 og 3/2007
    • industrilignende produksjon gjennom i Kristiania/Aker var ledende i Norgesager, kornmøller, oljemøller, papir- på denne teknikken: Myrens Verkstedmøller, kru�møller, barkestampemøl- på Torshov, og Kværner Brug ved Alna.ler, jernhammere, kobberhammere og Disse bedri�ene tegnet og produserteflere andre virksomheter. Men historien turbiner og teknisk utstyr til fabrikkeneom vannet som drivende kra� i byens i Kristiania og ellers i landet.økonomiske liv, var likevel bare såvidt Den tidlige industrialiseringen ibegynt. Norge foregikk langs Akerselva, og særlig på Sagene. Men også i de andreDen mekaniske teknikk større elvene etablerte det seg industri.Fra midten av 1840-tallet begynte eta- Bedrifter som Grorud Textilfabrik ogbleringen av industri i mer moderne Shoddyen på Grorud vokste for eksem-forstand i Christiania og Aker. Nye fa- pel opp langs Alna.brikker etablerte seg langs de største el- Den industrielle produksjonen varvene, for å utny�e kra�en der. Sagene og avhengig av presisjon, forutsigbarhet ogmøllene ble med over i den nye tiden. god utny�else av ressursene. Et vilkår for den vanndrevne in- For brukseierne langs Akerselvadustriutbyggingen, var utviklingen var det derfor et problem at vannmeng-av hydroteknikken. Fra slu�en av det den varierte betydelig. Grunneieren iattende og begynnelsen av det nit- Nordmarka, baron Wedel-Jarlsberg ogtende århundre, ble turbinen utviklet. senere Løvenskiold, drev skogsdrift.Ved hjelp av den, kunne man hente ut Nordmarksvassdraget ble regulert e�ermer energi fra elvene og overføre til tømmerfløtingen. Det kunne gi tørkeakslinger, remmer og hjul. To bedri�er når vannet ble magasinert i dammer, og I SKYGGEN AV AKERSELVA. På tross av OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0025/001 sin store kraft, sine mange fosser og stryk og store fallhøyde, har Lysakerelva kommet noe i skyggen av «storbror» Akerselva. Elva har imidlertid spilt en stor betydning i hovedstadsområdets historie, fra gammelt av som grenseelv mellom Aker og Bærum, og fra 1948 mellom Oslo og Bærum. Kraften i elva ble tidlig utnyttet, blant annet ved drift av møller. Til venstre: LYSAKER KJEMISKE FABRIKKER, Norges eldste kjemiske fabrikk. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Andre viktige produkter har vært saltsyre og aluminiumsulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Foto: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel, 1951. Til høyre: VOKSEN MØLLE med møllebygning og tørkehus. Virksomheten ble avviklet 1935 og bygningene revet i 1940-årene. Foto: Wilse, 1914. TOBIAS 2 og 3/2007 19
    • 20 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Byantikvaren A20027/Us/0001/215 flom når vannet ble sluppet løs under Fra vannstrøm til vekselstrøm Kart til venstre: VANN INN, AVFALL UT. Ved Sagene lå det flere industrivirksomheter fløtingen. Som kra�kilde forbinder vi i dag først som utnyttet vannet både som kraftkilde Fabrikkeierne langs Akerselva sam- og fremst vannfallene med elektrisk og i selve produksjonen. De blå feltene viser let seg derfor i 1854 i en interesseforen- kraft. Elektrisiteten gjorde sitt inntog vanninntakene, og de røde hvor vannet kom ing, Akerselvens Brugseierforening. på 1870-tallet. Først ute var industrien. ut igjen, ofte med en lukt og farge som satte et Foreningen skulle arbeide for å sikre En del fabrikker kunne produsere kra� sterkt preg på elva. Originalkart: Næser, 1860. jevn vanntilførsel i Akerselva, slik at fra sin egen dynamo ved hjelp av den fabrikkene unngikk dri�sstans ved tørke kraften de allerede produserte med Over: KRAFTSENTRUM. Sagene har spilt en stor og flom. Men det var også en tredje dampmaskin eller hentet ut fra vannfal- rolle i Akerselvas industrielle historie. Her Hjula lene hvor de var anlagt. veveri 1952. Ukjent fotograf. interessent. Kommunen hentet byens drikkevann fra Akerselva, og e�er hvert Det første elektriske anlegget i Kris- fra Maridalsoset. Drikkevannsbehovet tiania ble installert ved Bentse Brug økte voldsomt, både på grunn av be- i 1878, og året etter fikk Christiania folkningsvekst og på grunn av høyere Seildugsfabrik et anlegg. E�er hvert pro- forbruk enn tidligere. Industrien brukte duserte mange fabrikker langs elvene også mye vann. elektrisitet. I 1901 hadde 83 bedri�er i Brukseierforeningen kom til enig- Kristiania egne elektriske anlegg, men het med Wedel-Jarlsberg, og overtok lite av kraften ble benyttet direkte til vassdragsreguleringen i Maridalsvass- produksjon. Det meste gikk til belys- draget. E�er hvert ble det også inngå� ning. Muligheten for å sende elektrisitet Langs Akerselva var det blant avtaler med kommunen, der fabrikkene over større avstander uten vesentlig tap fikk erstatningskraft, mot det vannet av energi, ble helt avgjørende for utvik- annet sager, kornmøller, vannverket tok ut. I 1954 overtok Oslo lingen av vannkraft som energikilde. oljemølle, papirmøller, kommune hele brukseierforeningen, Vekselstrømsystemet løste problemet. og det ble til Fløtningsvesenet. I dag I 1892 begynte dri�en av kommunens kruttmøller, barkestampemøller, fløtes det ikke lenger i Nordmarka, og eget elektrisitetsverk. Den forsynte sen- jernhammere og Vann- og avløpsetaten har ansvaret for trum med strøm til belysning gjennom vassdragsreguleringen. et likestrømsystem. Kra�en ble produ- kobberhammere. TOBIAS 2 og 3/2007 21
    • OBA/Oslo Energi A-20138/U/010/039 VANNKRAFT GIR LYS. I perioden 1910- sert ved dampstasjonen i Rosenkrantz’ sporveisselskapet med kra�, og må�e 1920 skjedde det en eksplosiv utvikling av gate. Vedtaket om å oppre�e et elektri- derfor bygge et ny� anlegg. Hammeren elektrisitetens utbredelse i hovedstaden. sitetsverk ble fa�et e�er en innstilling kra�verk sto ferdig i juni 1900. Mens kun et fåtall av byens innbyggere hadde fra Knud Bryn, daværende direktør i Produksjonskapasiteten til elek- elektrisitet ved århundreskiftet, dreide det seg Christiania Telefonselskab. I sin inn- tristitetsverket ble flerdoblet med de�e. om cirka nitti prosent i 1920. stilling vurderte Bryn muligheten for Det var ingen tvil om at vannkra� var Over: OPPLYSTE GATER. Viktoria terrasse og å produsere kraft ved hjelp av fall i framtiden, enten man bygget den ut Ruseløkkveien i kveldsbelysning. 1927. Akerselva eller andre større elver i nær- selv eller kjøpte den inn fra andre. Fra Ukjent fotograf. heten av byen. Han kom til at det ville 1906 inngikk kommunen en avtale med bli for dyrt, både fordi det krevdes mer Glommens Træsliberi A/S om kjøp av Øverst til høyre: LESELYS. Fra en utstilling i 1926 investeringer i materiell, og fordi vann- kra� produsert ved Kykkelsrud kra�-der det ble demonstrert riktig og uheldig leselys. fallene i Akerselva ganske enkelt ikke verk i Glomma. I 1913 ble Solbergfossan- Ukjent fotograf. var til salgs. Bryn var også redd for at legget påbegynt. Med det begynte byen kra�linjene ville bli utsa� for hærverk. å strekke seg e�er kra� i en stadig større Til høyre: HAMMEREN. Der Skjærsjøelva løper Elektrisitet var en luksusvare i be- avstand fra byen. Fra 1916 begynte Kris- ut i Maridalsvannet ligger Hammeren, et navn gynnelsen, men ble raskt populært. Det tiania Elektrisitetsverk å kjøpe opp som absolutt kan knyttes til vannkraft. I 1793 gikk ikke mange år før dampstasjonen vannfall i Holsvassdraget i Buskerud. anla Peder Anker en stangjernshammer her. Råjern fra blant annet Bærums verk, ble fraktet ikke lenger kunne dekke e�erspørselen. Etter krigen ble Aurlandsvassdraget hit, smeltet inn i herder og støpt ut i smistykker. Kommunen ville satse på vannkra�, og sikret. E�er kommunesammenslåingen Smijernshammeren finner vi ikke spor etter i kjøpte Halfredsfoss i Glomma og Kagge- i 1948 kom også deler av Hemsilavass- dag, men Ankerveien gjennom Bærumsmarka foss på Modum. I 1906 ble Solbergfoss draget inn i samlingen, kjøpt av Aker og Nordmarka vitner om trafikken til og fra i Glomma ved Spydeberg kjøpt. Det ble kommune i 1917. Disse vassdragene ble Hammeren. Bygningen på dette bildet er ingen umiddelbar utbygging av i disse i hovedsak bygget ut i e�erkrigstiden.Kristiania kommunes første kraftstasjon fra 1900 fossene. I stedet startet byggingen av I dag er Oslo kny�et til et energi- på Hammeren. Ukjent år og fotograf. et mindre kra�verk, i Skjærsjøelva ved marked hvor kraften like gjerne kan Hammeren. komme fra et svensk kjernekraftverk Skjærsjøelva var en gammel ener- eller et dansk vindkraftverk som fra gikilde. Ved Hammeren hadde Peder Glomma. Men kra�, og særlig ren kra�, Anker sa� opp en stangsjernshammer blir stadig mer ettertraktet. De siste i 1793, derav navnet. Bakgrunnen for årene har man se� på muligheten for å Hammeren-byggingen var at Christiania installere mikrokra�verk i vannforsy- Sporveisselskab i 1897 ville gå over fra ningsnettet. Kanskje finner man også hestesporvogner til elektriske sporvog- nye måter å utny�e energien i vannet ner. Da hadde allerede Kristiania Elek- på. triske Sporvei A/S eksistert i noen år, De ellers så sørgelige prognosene for drevet av egen kra� fra en dampstasjon framtidas klima lover oss i hvert fall på Majorstua. Kommunens dampsen- at vannet ikke kommer til å slutte å tral hadde ikke kapasitet til å forsyne renne i vårt verdenshjørne. Derfor vil vi22 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Oslo Energi A-20138/U/009/012TOBIAS 2 og 3/200723 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/233
    • i overskuelig framtid kunne hente kra� ut av vassdragene våre, til eget forbruk og til salg. Forståelsen av den historiske betydningen av vannenergien, kan kan- skje hjelpe til med å gjøre oss li� mer ydmyke overfor vår heldige stilling? Litteratur Anker Olsen. Kr. Kværner Brug gjennom 100 år. 1953-1953, Oslo 1953 Byantikvaren. Groruddalen kulturminneatlas, Oslo 2004 Christensen, Trygve. Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen, Oslo 1997 Erichsen, Egil Werner. Bjølsen valsemølle 1884- 1944. Fra vannhjulsmølle til storindustri. Oslo 1946 Holden, Finn. Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Oslo 2003 Johannessen, Finn Erhard. I støtet. Oslo Energi gjennom 100 år. 1892-1992, Oslo 1992 Johannessen, Finn Erhard, Lise Henriksen og TEMMING AV FOSSEKRAFT. I løpet av første Mentz Schulerud. Fint folk i bratte halvdel av 1900-tallet kjøpte kommunen en bakker. Ljans historie, Oslo 1990 rekke kraftrettigheter for å dekke framtidens Johansen, Tor Are. Under byens gater. Oslos behov for elektristitet. Utbyggingen foregikk vann- og avløpshistorie, Oslo 2001. kontinuerlig, men først på 1960-tallet var Møland, Tallak. Historien om Nordmarka behovet dekket uten at byens strømkunder ble gjennom de siste 200 år, Oslo 2006. underlagt restriksjoner. Solbergfoss kraftanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat. ble satt i drift i 1924. Energifolderen 2006 Røsjø, Ellen. Akerelvens Brugseierforening. Styrte Under: Solbergfossen før arbeidet med vannet i Norges flittigste elv i Tobias kraftanlegget var i gang. 1916. Ukjent fotograf. 4/1996 Sollied, P.R. Industrielle anlegg i Aker 1937-1937, Til høyre: Solbergfoss kraftastasjon. Foto: Wilse. bind V, Oslo 1947OBA/Oslo Energi A-20138/U/023/082 OBA/Oslo Energi 24 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/2007 25
    • OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021 Koke, skrubbe, b TEKST Anne Marit Noraker Avhengige av vann har vi alltid vært. I dag er det bare å vri eller trykke på Å bære vatten, å bære ved Tenk bare på alt slitet som opp gjennom kraner og knapper, og vips så flommer tidene er bli� lagt ned i å bære ved og de�e vårt viktigste næringsmiddel ne�- vann – sommer som vinter, o�e i uvær opp dit hvor vi trenger det, og i ønsket og bitende kulde. temperatur. For oss er det selvfølgelig. Det var kvinnene, og særlig tjenes- For våre forfedre, for ikke å snakke om tejentene, som sto for bæringen, og det våre formødre, ville det ha vært rene var ikke få vedfavner og liter vann som trolldommen. skulle i hus i løpet av et år. 26 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021 VED EN VANNPOST: Allerede på 1600-tallet fikk Christiania vannposter i flere av byens gatekryss hvor byens innbyggere kunne hente vann og skylle tøy. Vannpost i Maridalsveien 124 på Sagene. 1955. Ukjent fotograf. RENSLIGHET I BYEN: Hver dag bruker hver nordmann i gjennomsnitt 230 liter vann til personlig forbruk. Aldri har vi vasket klærne våre oftere og aldri har vi dusjet mer. – Og aldri har vi brukt mindre tid og krefter på rengjøring enn hva vi gjør i dag. Folks hverdagsliv har endret seg mye som følge av endringer i teknologi, levestandard og holdninger til renslighet og hygiene.bære vann I Christiania ble det allerede på 1600- tallet lagt trerør fra Akerselva og til Vannpostene var sosiale møtepunkter, hvor klær ble skyllet og mangfoldige Folk i forstedene hadde ofte lang vei til nærmeste drikkevannskilde. På Akershus festning med forgreninger til bøtter og spann fylt og båret hjem til Enerhaugen var nærmeste vannpost på vannposter og spillvannsspring i byens bakgårdens bryggerhus og grovkjøk- Galgeberg, og på Grünerløkka måtte gatekryss. ken. Gårdeierne kunne allerede fra den man over i Møllergata. I hundreårene som fulgte ble rør- første vannledningen ble anlagt, betale For å slippe den lange veien, var ne�et stadig utbygget og vannet ble e�er en avgi� for å få lagt stikkledninger til det vanlig å bruke vannet i Akerselva hvert ført ned fra både Maridalsoset og egen gårdsplass, og i 1858 fantes 335 og Torshovbekken til vasking. Til og Sognsvann. slike private ledninger i Christiania. med til matlaging og drikke benyttet TOBIAS 2 og 3/2007 27
    • mange dette vannet, iallfall på dager ligdags affære, og vannet ble o�e brukt det siste måten den vanligste. E�er hvertfabrikkene sto. flere ganger. som det ble moderne med malte gulv, Den store folkelivsgranskeren på gikk folk over til å vaske med grønnsåpeSpare vann, spare såpe 1800-tallet, Eilert Sundt, skildret i 1869 og varmt vann. Om gulvene mangeDet var ikke rart at det var om å gjøre renslighetsforholdene i Norge. Han be- steder ble vasket sjelden, var det likevelå spare på vannet. Før 1850 brukte folk skrev boliger hvor det bare ble vasket to vanlig flere ganger i uken å tørke overgenerelt lite vann, og varmt vann bare i ganger i året, til St. Hans og jul. Samtidig bord og benker, sope og lu�e ut.spesielle tilfeller. skrev han at de mange steder vasket Å bade hele kroppen ble gjerne Såpe var kostbart, både å kjøpe og hver lørdag, i byene gjerne enda o�ere. betraktet som unødvendig, og lite pas-lage selv, fordi den inneholdt fe� som Gulvvasken foregikk på følgende sende for voksne folk. Inntil langt utpåvar mangelvare i de fleste hjem. I stedet måter: Enten ved at de slo vannet ut over 1800-tallet var det ikke uvanlig at folkvar det vanlig å bruke lut, vann som gulvet og sopte med sopelimen før van- bare badet til jul. Det finnes flere histori-fisk eller ull var bli� kokt i, kjernemelk net rant ned gjennom hull og sprekker i er om hvordan hele familier med tjenes-og til og med gjæret urin. Verken vask gulvet. Eller de lå på kne og skurte med tefolket brukte det samme badevannetav gulv, kropp eller klær, var noen dag- sand, fille eller børste. I byene var nok e�er tur. I det daglige holdt det gjerne28 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Dikemark sykehus 40021/U/001/031 Til venstre: BRYGGEPANNER OG VASKEBRETT. Her vaskeriet på Dikemark. 1905. Ukjent fotograf. Under: VANNKOKING. Nydalens compagnie. Ukjent år og fotograf. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/001/053med et vaskefat og en storrengjøring av opp. På storgårdene på bygdene hadde vasker var en demonstrasjon i evne,kroppen en gang i mellom. Uken ble en o�est så mange klær at de bare treng- vilje og mulighet til å vaske hvi�, og igjerne oppfa�et som en sammenheng- te å vaske en gang i året, og klesvasken tillegg en demonstrasjon av rikdom pående arbeidsøkt, og plassen og forhol- kunne o�e ta en måneds tid. tekstiler.dene ellers tillot o�est ikke personlig Også i byen sydde og broderte de Selve storvasken krevde så myehygiene. Byens tjenestefolk, iallfall men- vordende husmødre «tolv av hvert» før arbeid at mange familier leide inn vaske-nene, vasket seg, gredde håret og ski�et de ble gi�, slik at de senere i livet skulle koner, i tillegg til at de hadde hushjelp.til helgeklær hver lørdagskveld. ha tilstrekkelig rent tøy mellom klesvas- Vask og tørk av klær foregikk først og «(…) mangen trøie eller buxe slides op kene. Mange hadde imidlertid ikke mer fremst i det offentlige rom.uden at have smagt andet vand end nu og da enn e� eller to se� med arbeidsklær og I byens bakgårder fantes tørkesnorerlidt regn», skrev Sundt. Noen vasket klær sengetøy. og felles bryggerhus, med bryggepanne,forholdsvis o�e, andre nesten aldri. Det Å vaske skjorter og lintøy hvitt, vaskestamp og vaskebre�. Når vaskenvanlige var at klær som var «usædvanlig ikke minst uten bruk av såpe, var selve skulle skylles, var det mange som bartilsølede», må�e i vann med det samme, prøven på «Vaskepigens Kunst». Sundt klesbyltene til Akerselva eller nærmestemen at klesvasken for øvrig ble samlet påpekte at prestisjen rundt store hvit- vannpost. TOBIAS 2 og 3/2007 29
    • En mangfoldighet av misligheter Problemer med manglende avrenning, gjorde at kommunen fra midten av 1800- Velstående familier på vestkanten hadde tallet bygde tørrsteinsrenner for å lede o�est romslige og velstelte hjem bygget kloakken ut i nærmeste vassdrag. etter tidens byggeforskrifter. I tillegg E�er hvert som bekkene mer ble å hadde de tjenestejenter til å holde huset regne som åpne kloakker, ble de over- i orden. Husfruene vasket lite selv, men velvet og omgjort til kloakkledninger forventet gjerne orden og renslighet, og for kommunen. 47 av disse bekkene tjenestejentene hadde o�e både tolv og eller kloakkledningene gikk rett ut i seksten timers arbeidsdager. Forskjel- Akerselva, og 42 endte direkte ut i hav- lene i byen var imidlertid store. neområdet. Det er vanskelig å forestille Christiania kommune tok tidlig seg hvordan fargen og du�ene må ha ansvar for blant annet byggekontroll, preget Akerselva, havneområdet og vanntilførsel, avrenning av grunn- og folkebadene i �orden. overvann, gatefeiing og na�lig vakthold. Utenfor bygrensene var imidlertid det meste lov. For forstedene i Aker fantes få Folkeopplysning om hygiene offentlige reguleringer på 1800-tallet. Lenge ble ikke ski� regnet som farlig, De manglende offentlige regulerin- men heller som vanærende eller misten- gene i forstedene bidro til «en mangfol- kelig. På midten av 1800-tallet oppdaget dighet av sanitære misligheter», skrev imidlertid vitenskapsmenn bakteriene Christian Gierløff. Gatene og gangene og den rollen de spilte for de store, var smale og krokete, og boligmassen smi�somme folkesykdommene. besto gjerne av en blanding av små Ekspertene var sterkt kritiske til bindingsverkshus, dystre små industri- renholdet rundt omkring i norske hjem. bygninger, trangbodde leiegårder, rare I 1850 ga lege og hygieneprofessor tilbygg og falleferdige uthus og staller. Fredrik Holst følgende beskrivelse av OBA/Byarkitekten A-10002/U/10005/041 Arbeiderstrøkene var preget av for- boforholdene i et hus på Grønland, der fall, slum og fa�igdom. Der folk bodde ti av i alt elleve beboere var døde av ko- te�est, som i Møllergata, Pipervika, på lera: «I førstenevnte Gaards nederste Etage Vaterland og Grønland, var hygienefor- beboede 2 Familier, bestaaende av 2 Mænd, holdene ekstra dårlige. Mange bodde i 2 Kone og 7 Børn, tilligemed 2 Grise i et og kjellerrom og ko� uten verken vinduer samme værelse (…). De�e Værelse var deres eller tilgang til kjøkken, og arbeidsle- eneste Bolig og tjente dem tillige til Kjøkken. digheten var høy og alkoholproblemene Deres Leie var Straa og Høvelspaan. Under store. Gaarden var der en Kjælder, bestemt til Bolig Mangel på vannavledning, drene- for Mennesker, men siden afvigte Februar ring og grø�er ga problemer med søle halvfuld av Vand, som en ny Eier begyndte og stillestående, stinkende skyllevann at lade udpumpe, (…) under hvilket Arbeide ute, og hussopp, mugg og fukt inne. en fast utaalelig stank udbredte sig af det Dårlig lu� og dårlige sanitære forhold raadne Vand. Da kjælderen var udpumpet, gjorde folk syke, og arbeiderstrøkene fandtes paa dens Gulv raadne Ro�er, Muus var flere ganger arnesteder for dødbrin- og Ka�e.» gende epidemier. Eilert Sundt hadde også som mål I byens bakgårder fantes som regel å drive opplysning om «Flid og Frem- både søppelbinger og lange rekker skridt i Landet». Det unike med hans med bøttedoer, eller «priveter», med verk var at han i stedet for å kritisere tilhørende surrende grønne spyfluer og hva folk unnlot å gjøre, gikk inn for å forferdelig stank. Nattmannen tømte drive opplæring ved å beskrive hva utedoene. Inspektører fra Sundhetskom- folk gjorde rundt om i landet, i stedet misjonen og Helserådet kontrollerte at for å kritisere. Han påpekte hvor viktig vannposter og avløp ikke var te�e, og at det var å holde si� hus i orden, særlig kloakkbø�er og søppelbinger ble tømt. for de fa�igste: «jo ringere et hus er og Fra slu�en av 1800-tallet var det vanlig jo tarveligere dets stell, des mere gjælder å ha kloakkbø�er inne i trappegangene, det om mest muligt af renlighed og orden, og det ledet o�e til «et nesten ubeskrivelig som skal forgylde ringheden og forherlige svineri, og formentlig infeksjon av forskjellig tarveligheden.» art, særlig for barn som leker i trappene», Mot slutten av 1800-tallet fikk skrev Christian Gierløff om forholdene renholdet et mer vitenskapelig preg. rundt år 1900. Samtidig fikk folk bedre råd og flere30 TOBIAS 2 og 3/2007
    • gjenstander hjemme. Det kom ut flere Lilleborg tok aktivt del i opplysningsar-bøker om hvordan man kunne bevare beidet med opplæring, demonstrasjonerinventar, gulv og tak i alle husets rom, og e�er hvert reklamefilmer.om badeinnretninger for private hus og Renslighetsoppdragelsen hvilte ogsåfor arbeiderbefolkningen, om matlaging i stor grad på tjenestefolket. Etnologeneog husmorens øvrige oppgaver. Frykman og Löfgen skriver om hvordan I skolene måtte barna stave seg tjenestejentene tok e�er når de selv gi�etgjennom helseregler som understreket seg og fikk barn: «Den jenta som haddehvilken velsignelse det var med daglig tilbragt år av si� liv med å tørke støv, rydde,kroppsvask, stell av håret, rene og tørre skure, stelle og vaske i en byleilighet, barklær, rene og lu�ige rom, god bordskikk sannsynligvis en bagasje av orden og sys-og fravær av sterke sinnsbevegelser. tem med seg inn i si� eget hjem. Hadde hunI Ottilia Adelborgs norske utgave av også pusset nesa på borgerbarn og lært dem«Pelle Snygg og barnen i Snaskeby» å komme til bords med rene hender og se�(1896), kan vi lese side opp og side ned deres belevne opptreden, fikk hun forbildermed tekster som denne: «Pe�er tar tre for sin egen barneoppdragelse som må hapiker nå som han greier håret på. De spar- vært betydningsfulle.»ker og de skriker, men blir snart snille piker Mot slu�en av 1800-tallet hadde po-– for lange fle�er får de, og fornøyde går litikerne stadig større interesse for «dende. Se med svampen myk og stor vasker seg store ubemidlede klasses ve og vel».Katrinemor. Berit tørker seg og gnir slik at Kommunen oppre�et et eget boligkon-huden riktig svir.» tor i 1897, og bygget leilighetskomplek- Det ble etablert flere husmorskoler, ser og arbeiderboliger for «den mindre KLÆR TIL TØRK i bakgården i Seilduksgata 15,og både det offentlige og såpefabrikken bemidlede klasse». sett mot sør. 1955. Ukjent fotograf. TOBIAS 2 og 3/2007 31
    • OBA/Byarkitekten A-20031/U/0003/017 NYTT SANITÆRANLEGG Folkebad og hygienekontroll ske- og Badeanstalt. Han ønsket å gi på Hersleb skole, 1922. byens innbyggere en «Forbedring af de Ukjent fotograf. Fra midten av 1800-tallet fikk stadig arbeidende Klassers sociale og fysiske flere bygårder installert tappekraner Stilling». Badet hadde vaskekummer og med utslagsvask. dampruller, og tolv første- og seksten Daglig vask av ansikt og hender ble annenklasses karbad. utbredt, og mange badet i stamp på kjøk- To år etter at badet sto ferdig, ga kenet eller i bryggerhuset. I en tid hvor Meyer hele badet til kommunen. Alle- folk bodde trangt, hvor innlagt vann var rede de første årene hadde badet årlig luksus og kun et fåtall leiligheter hadde tre�i tusen besøkende, og pågangen var eget bad, var de offentlige badene gode særlig stor rundt de store høytidene og å ty til e�er hvert som de kom. på lørdagene. Folk beny�et seg av det Den første badeanstalten kom i nye tilbudet, og kapasiteten på Torggata 1861. Da bygde Thorvald Meyer, den bad ble snart sprengt. rikeste mannen i byen, Christiania Vad- 32 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Byarkitekten A-20031/U0004/016 OBA/Byarkitekten A-20031/U0004/018I tillegg fantes sjøbadeanstalter, badehus hvordan man skulle klare å gi arbei- NYBADEDE OG RENE GUTTER. Ila skole, 1916.og styrtbad på Sjølyst, Hygea, i Piper- derbefolkningen mulighet til le�ere å Fotograf: Wilse.vika, på Vippetangen og Tjuvholmen. få vasket seg.De to siste var gratis, den ene forbeholdt Konsekvensen var at det på slu�en Under: DUSJROM på Ila skole 1916..kvinner, den andre menn. Fotograf: Wilse. av 1800-tallet ble bygget folkebad på Til tross for tilbudet, kan vi i et Enerhaugen og Sagene, og i periodenforedrag holdt i Foreningen for sund- frem til 1931 ble det bygget enda sjuhetspleie i 1885, lese at byens arbeidere kommunale innendørs- eller svøm-likevel i altfor liten grad beny�et bade- mebad.anstaltene. I tillegg sørget kommunen for å Man mente årsaken var todelt: Noen installere sanitæranlegg både i arbeider-av tilbudene var for dyre, andre for langt boliger, på fabrikker og på skoler.unna både fabrikkene og arbeiderboli- Bystyret gjorde vedtak om hvordangene. Fagfolk og politikere diskuterte badene skulle beny�es, og innførte hy- TOBIAS 2 og 3/2007 33
    • OBA/Byggedirektøren A-20033/U/0004/007 gienekontroll for alle byens skolebarn. bomull, og mye av de�e var rulle- og Innføring av obligatorisk dusj e�er gym- stryketøy som krevde omfattende et- men var også et ledd i de�e arbeidet. terbehandling. Med enkle hjelpemidler og dårlig tilgang på vann representerte Klesvasken blir privat den stadig voksende klesvasken en stor Som følge av ny teknologi på slutten arbeidsbyrde for kvinnene. Fagfolk og av 1800-tallet, ble det mulig å legge inn politikere diskuterte vaskeproblemet, vann i leilighetene oppover i etasjene, og og de var enige om å utvikle teknologien dermed ble det vanligere å bygge høy- og innføre kollektive løsninger for vask ere hus. De nye bygårdene fikk tørkelo� av klær. Etter annen verdenskrig ble og bryggekjellere, og o�e egne rom for det bygget både kommersielle vaskerier rulling av tøy. Det var en stor forbedring og felles vaskekjellere for bore�slag og å få tappekraner med kaldtvann inne flermannsboliger. til de vedfyrte bryggepannene, men Fellesvaskerier ble imidlertid al- den nye boligstandarden var på mange dri noen stor suksess i Norge. I stedet måter også tungvint. valgte folk flest å kjøpe seg sin egen Historikeren Knut Kjeldstadli be- private vaskemaskin. Årsakene var nok skriver godt hva slags slit tjenestejentene sammensa�e. Det ble færre tunge lø� må ha hatt: «Først ned tre etasjer for å og mindre gåing. I tillegg oppleves o�e legge tøyet i bløt, opp igjen, ned for å fyre ski�entøy som noe intimt som mange opp bryggepannene, opp og vent og ned, og ikke ønsker at naboene verken skal så kan du begynne å vaske med skurebre� kontrollere eller irritere seg over. Også og grønnsåpe. Takhøyde 1,80 m. Vel ferdig, klestørken har flyttet inn i den pri- bærer tøykorga opp til tørkeloftet i femte vate sfæren, med tørketromler og tørke- etasje, gjennom en korridor så lav at du må skap, og i de senere årene har tørking bøye ryggen. E�er tørken bærer du tøyet av klær i bakgården bli� oppfa�et som seks etasjer ned til rullerommet i kjelleren. både fa�igslig og stygt. Takhøyde 1,70 m. Så på ny� opp i leiligheten Nye effektive tøyvaskemidler og ny i tredje etasje.» teknologi medvirket til at både tøyet og STANDARD MELLOMKRIGSKJØKKEN. Først på Storvasken tidlig på 1900-tallet kvinneryggene slapp unna slitet fra den 1930-tallet kom en ny boligstandardnorm som vokste seg stadig større. Vasken be- omstendelige gnikkingen på vaskebret-medførte at alle nye bygninger ble installert med elektrisitet og innlagt vann. Ukjent fotograf. sto særlig av tøy av hvit og lys farget tet. Veksten av klesvask øker stadig og skyldes både mer klær, mer vaskbare og le�stelte klær og økt by�efrekvens for OBA/Boligdirektøren A-20018/U/0001/208 klær og håndklær. Mindre stank og slit og støv på hjernen Baderom og styrtbad ble installert i en- kelte hjem på vestkanten på 1860-tallet, og på slu�en av 1800-tallet fikk flere av de nye bygårdene der innlagt vann og vannklosetter. I 1911 ble byens første kommunale renseanlegg sa� i dri�, og i tiårene som fulgte ble det gjennomført både en omfa�ende rensing av havnen og elvene og en storstilt ombygging av byens kloakksystemer. Samlet fikk alt de�e stor betydning for både stan- ken, smitterisikoen og vannforbruket i byen. Det tok imidlertid generasjoner før folk flest fikk bad og vannklose� i lei- lighetene sine. I år 1900 hadde 106 leilig- heter vannklose�, e�er første verdens- krig 10 000 og i 1940 var antall vannklo- se�er oppe i 75 000. I 1940 hadde kun to av tre leiligheter på østkanten bad. På slu�en av 1950-tallet var likevel fortsa� én av fire boliger uten innlagt vann. Den store boligsaneringen på34 TOBIAS 2 og 3/2007
    • RENHOLD I FOKUS i ett av byens skolekjøkken. Ukjent år og fotograf.1950- og 60-tallet, på Enerhaugen og syke, barn og gamle – gjøres i dag i of- Klepp, stadig den samme: Vi kappes omflere andre steder i byen, ble blant annet fentligheten. Når det gjelder vasking av å være rene og frykter vanære og sosialbegrunnet i behovet for å gi byen som klær og kropp, har det gå� den motsa�e eksklusjon om vi lar det være.helhet bedre sanitære forhold. veien: Fra felles vaske- eller badeplasserFørst på 1930-tallet kom en ny bolig- ute, via vaskekjellere, folkebad og hy- Kilder og litteraturstandardnorm som medførte at alle nye gienekontrollen på skolene, til private Sundt, Eilert: Om renligheds-stellet i Norge. Oslo,bygninger ble installert med elektrisitet, vaske- og baderom inne i den enkelte 1975 (1869) Gierløff, Chr.: Liv og død i Norge (1933)moderne sentralfyr, bad og vannklose�. boligen. Klepp, Ingun Grimstad: «Fra rent til nyvasket –Det ble vanlig at unge kvinner gikk I dag ser det ut til at de fleste tåler skittent og rent tøy», SIFO-rapport,husmorskole, og samtidig ble det stadig mer ski� i hjemmet. Frekvensen av gulv- Oslo 2003mindre vanlig å ha hushjelp. vask, støvtørking og sølvpuss er langt la- Frykman, Jonas og Orvar Löfgren: Den På femtitallet kom mye ny teknologi vere enn for få tiår siden. Få bruker også kultiverade människan, Lund 1979som var med å rasjonalisere husarbeid. mindre tid på matlaging og måltider enn Kjeldstadli, Knut: Den delte byen, OsloKomforten ble større og en ny standard vi nordmenn gjør. Kvinner i dag er som Johansen, Tor Arne: Under byens gater, Oslofor familielivet dukket opp. Selvoppfor- regel ute i jobb, og vi har mer fritid enn 2001drende skulle husets frue ha fulltidsjobb noen gang. Samtidig er normen i dag Bentzen, G.E.: «Om badeinretninger i privatesom husmor hjemme. Hun skulle sy, at kroppen og klærne alltid skal være huse og for arbeiderbefolkningen».rydde, bone, vaske, lu�e, banke, børste, nyvasket. Vi dusjer og vasker klær som Foredrag i foreningen for sundhetspleie mai 1885, Kristianiatrøste og samle familien til sunne felles aldri før. Og det er stadig kvinnene som 1886måltider, lørdagskos og søndagsturer. I tar hovedansvaret for vaskefesten.perioder hvor husmoren trengte hjelp Uten umenneskelig arbeidsinnsatseller avlastning, leide mange inn profe- er det bli� mulig for alle å oppnå et livsjonelle husmorvikarer. i rene, luktfrie omgivelser. Men Sundt Mye av arbeidet som før ble tatt viser i sin bok at sansen for renslighet erhånd om privat – som for eksempel gammel i vår kultur. Hovedårsaken til atsnekring, søm og slakting, baking og vi vasker oss selv, våre klær og våre barnsylting, samt pleie og pass av både er, i følge etnologen Ingun Grimstad TOBIAS 2 og 3/2007 35
    • OBA/Byarkitekten A-20031/U0003/00736TOBIAS 2 og 3/2007
    • «I MIMERS BRØNDER VANDET KOLDT- FRA HEDENOLD I ÆREHOLDT». Mimes brønn ernavnet på kunnskapensog vishetens brønn inorrøn mytologi. Barnafra Hersleb skole slukketofte tørsten fra «Mimesbrønn». 1922. Ukjentfotograf. TOBIAS 2 og 3/2007 37
    • - OG DEN SOM HADDE EGEN BÅT! Et stort flertall av de fotografiene Byarkivet har av barn er tatt vedvann, særlig i den store fotosamlingen etter Parkvesenet, der motivet ofte er barn som leker ved enplaskedam i en av byens mange parker. Dette fotografiet er ikke noe unntak. Frognerparken, 1925.Fotograf: Neupert. Opplevelser ved vann38 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Parkvesenet A-20145/U0005/090TEKST Anette WalmannSlår man opp på ordet rekreasjon i frem- der. Kjølhaling og arbeidet med å hugge I uminnelige tider har vannmedordboka, er de�e begrepet definert råk i isen var populær underholdning.som «hvile e�er hardt arbeid». Med industrialiseringen fikk folk hatt en magisk Og lenge var det ne�opp arbeidet mer regulert arbeidstid og skillet mel- tiltrekkingsevne på folk. Ived vann som også gav opphav til rekre- lom arbeid og ledig tid ble skarpere.asjonen ved vann. Kvinner mø�es ved Fritid ble e�er hvert et gode som var folk flytende form, som is, snø ogvannposten, her var det prat og la�er og flest forunt, og de store massene inntok damp har vann vært og erutveksling av erfaringer. Fløtere mø�es nå Marka, strendene og øyene.ved vassdragene, og før tømmeret skulle Rekreasjon i tilknytning til vann har fortsatt en kilde til rekreasjon.slippes nedover vassdraget, festet de med andre ord alltid funnet sted, menved dammen. Om vinteren trakk folk ut den formen den har ta� og verdiene denpå isen for å se på arbeidet som foregikk har vært forbundet med, har variert. TOBIAS 2 og 3/2007 39
    • OBA/Nedre Bekkelagets vel A-10362/U/0001/102 «Alle stevnemøder al kurtise og al den almindelige nødvendige flirtation i en større stad hørte banen til. Karl Johan laa øde ogforladt. Men tiderne forandres og vi med dem. Mange af Eder som nu (i 1890 årene) smarte og smidige i stramtsittende tricotspaa fjærlette Axel Paulsen-skøiter og Harald Hagenracere sætter dype runer i isen ude paa Natursyn i endring gjengelighed som man hos sydligere Byers På 1700-tallet begynte eliten i Christiania Befolkning møder ved deres store Skogfester Frognerkilen med en eller annen eller Løvspring. Kristiania har ikke givet å søke ut i naturen for rekreasjons skyld. kamp for øie, I skylder maaske Velstående kjøpmenn og embetsmenn Folkefester senere, som dem der fejredes fikk oppført flotte landsteder på løk- paa Isen».den gammeldagse, men koselige Slik beskrev Dagbladet i 1886 det kene omkring byen. Mens de bodde skøitebane udenfor og arbeidet i byen, tilbrakte de stadig folkelivet som utspant seg på den is- mer av sin ledige tid på landstedene, belagte fjorden. Det var mye å se på fæstningsmurerne Eders �orden vinterstid. Isbryting, som gjerne hvor de kunne nyte frisk lu� og natur. tilværelse. For der traf pappa Disse løkkeeiendommene ble også ble kalt isvekking, trakk mye folk, både arena for et storslagent selskapsliv. arbeidskarer og publikum. mamma, og der nede er saa Arbeidet med å hugge råk i isen Om dagen fikk gjestene koble av med mangt et lunt hjem stiftet under spaserturer i de grønne, roturer, jakt fra havna og ut i åpent farvann var og fiske, mens de om kvelden sam- tungt og krevde mange mann. Visstnok de kjøligste, men så romantiske kunne opp mot hundre mann samles om let seg til overdådige festmiddager. omstændigheder» (Hagbart Denne bevegelsen ut i naturen var arbeidet. Det spektakulære arbeidet var starten på et romantisk natursyn hvor populær underholdning, og folk trakk Wergeland, gjengitt av Jacob ut på isen for å se på. man dyrket landskapets skjønnhet. Vaage i Byminner 3, 1971). En forutsetning for en holdning Det gjorde også selgerkoner, som hvor naturen ble et sted for rekrea- så si� sni� til å tjene en slant på å selge sjon, var at naturen i mindre grad ble kaffe og andre drikker som varmet i betraktet som produksjonssted. Det vil kulda. Isvekking på gamlemåten tok si det forutsatte en gruppe som ikke slu� i 1878, da kommunen gikk til inn- hadde naturen, skogen eller sjøen som kjøp av isbryteren Mjølner. arbeidsplass. Først på li� avstand kunne Det var ikke bare spektakulært ar- man betrakte naturen som et vakkert beid som skapte underholdning på isen. landskap. Like viktig for at �orden på 1800-tallet Men naturen og frilu�slivet var også var å anse som et sentrum for byens treffsted for de bredere lag av befolk- underholdning, var de idre�skonkur- ningen, et sted som man oppsøkte for ranser som utspant seg på isen. På slut- å la seg underholde. De�e gjenspeiler ten av 1700-tallet og begynnelsen av ikke nødvendigvis et nytt natursyn, 1800-tallet var det travløp og ispigging men var en billig form for forlystelse og man konkurrerte i. Presten J.N. Wilse rekreasjon. beskrev kappkjøring med travhest og slede på isen i Bjørvika så tidlig som i På glattisen! 1762-63: «Paa Kristiania�ordens Is har kanskje det «Jeg reiste ud af Byen lige over en Vig, eneste ejendommelige som Kristiania har Bjørnevig, (…) og forbi endeel Tilskuere af ejet af Folkeliv udviklet sig… Man var paa en Kap-Kiørsel med Travere, det er Heste, en Gang Tilskuer og Aktør. Man kom for at som af Naturen og ved nogen Afretning tage se og for selv at sees. Der reistes Boder paa sær lange og hurtige Trav for en Slæde». Isen, man kogte Kaffe ude paa Nakholmen Premien til vinneren av løpet var og hvilte Benene med en liden Dansemorro en pengepremie som skal ha tilsvart i en vik af Bunde�orden. Der var over det mellom to og tre månedslønner for en isbundne Kristiania en Venlighed og Om- ufaglært arbeidsmann.40 TOBIAS 2 og 3/2007
    • Senere var det skøytesporten som ble sport. Norske Studenters Roklubb kom Til venstre: STORVARP I BUNDEFJORDEN.publikumsmagnet nummer en. Chris- til i 1887. I 1903 fly�et klubben inn i ny� Interesserte kikker på fangsten av ei stortiania Turnforening arrangerte det første klubbhus på Bygdøy. Samme år finner Håkjerring på isen ved Ljanslandet i 1890-årene.skøyteløp utenfor festningen i 1863, og i vi følgende beskrivelse av aktiviteten i Fotograf ukjent. Fotosamlingen til Bekkelaget vel.1864 ble Christiania Skøiteklubb sti�et. klubben i Norsk Idrætsblad:Interessen for skøytesport steg raskt. I «Det var den 5. september de�e aar det1864 hadde skøyteklubben 273 medlem- nye baadhus ude ved «Dronningen» blevmer, 15 år senere var medlemstallet oppe indviet; men allerede før huset var færdigi 4077. I 1879 skal det ha vært 100 000 samledes i sommerens løb kvæld e�er kvældbesøk på den nye skøytebanen i Frog- talrige studenter derude for at øve sin her-nerkilen og i 1880 over 150 000. Også lige idræt. Man saa adstadige academiskelenge før sporten kom inn i organiserte borgere med dypsindige aaretag stævne modformer, hadde folk mø�es på skøyteba- Nakholmen (ca. 500 meter utenfor Bygdøy)nen. I 1894 mimrer en skribent i Norsk for at faa sig et raskt bad. Naar saa dagensIdrætsblad om de gode gamle dager på slid og slæb var over samledes unge og gamleisen utenfor festningens voller: paa den vidunderlige veranda. Den som har «Studenter med duskelue og kokarde, seet Christianiafjorden en sommeraften,kade�er i stramme uniformer, sjøgu�er glemmer det aldrig.i mørke pjekkerter med blanke knapper, (...) Om søndagene drog gjerne heleeldre herrer i bonjour og flossha� og «på flotillen afsted. En flok hjemsøger Bunde-de talrige Bænke sad dydsirede Jomfruer �ordens kyster, Nesodden og fastlandet tili kulørte kyser og brogede Bashliks og fjordens inderste krik ved nesset. Andrestrakte sine andalusiske Smalben frem til drager udover Vest�orden til Sandviken ogde knælende Ungersvende som strammet alle de øer og bugter, som her danner et for-det blanke Staal til deres spæde Fod ved virret arkipel. Der bades, koges kaffe, spiseset høist indviklet Remsystem » (Jakob og fremforalt forhandles mere eller mindreVaage, Byminner 3, 1971). filosofisk om roidrættens herlighed og de enkelte roeres dygtighed. Om kvælden gliderSommer på fjorden baad e�er baad mod «Dronningen» og enMen det var ikke bare om vinteren sidste styrt afslu�er dagens høitid».folk samlet seg ved og på fjorden. Lystseilas på �orden hører vi om altLyst- og piknikturer langs strandlinja i 1700-årene, men man må et stykke utfra Frognerkilen til Grønlikaia, eller til på 1800-tallet før seiling, for rekreasjo-Ladegårdsøen (Bygdøy), var en yndet nens skyld, fikk et visst omfang.søndagsaktivitet. Et og annet bad ble I 1853 ble Norges første båtforeningdet vel også anledning til. Det var rikelig sti�et, nemlig Revierhavnens Baadfore-med fine badeplasser i nær tilknytning ning. Første motorbåt kom ikke før itil byen. 1891, så inntil den tid var det vindkra� PÅ GLATTISEN. Byens mange plasser ble brukt E�er hvert som havnetrafikk og for- eller muskelkra� som sørget for fram- som skøytebane om vinteren. Her ser vi Kjell Hoxurensning truet badeplassene nærmest dri�en. Byens første kappseilas ble ar- i Torshovparken i 1931. Ukjent fotograf.byen, trakk folk utover til øyene og langs rangert i 1865. OBA/Fotodugnad på Sagene a002/003Bunnefjorden. Ellers var det mange Med økende oppmerksomhet rundtpopulære badeplasser langs Akerselva, sporten var det grunnlag for oppre�el-ved Stilla og Lille-Stilla. sen av Christiania Seilforening i 1878. Når det gjelder det man kan kalle Fra 1904 kunne klubben, e�er en sam-idre�sliv på �orden sommerstid, hadde menslutning, smykke seg med navnetdet et langt mindre folkelig preg enn Kongelig Norsk Seilforening. Det skalvinteridre�ene. Seiling, roing og svøm- ha vært både fiskere og mer velståendeming var tidlige sommeridre�er kny�et lystseilere blant deltakerne i de tidligstetil vann, og særlig roing hadde et tydelig rega�aene.overklassepreg fra starten av. E�ersom seilingen utviklet seg og Christiania Roklubb var byens første det fantes et større og bredere utvalgroklubb, og ble konstituert 15. mai 1878. i utstyr og båtmateriell, krevde spor-Med en årlig kontingent på tjue kroner, i ten i økende grad et solid økonomisktillegg til ti kroner i innmeldingsavgi�, grunnlag.var medlemstallet begrenset; kun tjueenvar medlemmer det første året. Da kon- Sjøbadtingenten ble sa� ned til ti kroner et par Etableringen av byens første sjøbad iår senere, økte medlemstallet, men det 1820 var begynnelsen på rekreasjonmanglet fortsa� mye på å være en folke- kny�et til badeanstalter av forskjellig TOBIAS 2 og 3/2007 41
    • OBA/Grefsen sanatorium A-10021/U/001/004 slag. Det var Selskabet til Christiania Byes Vel som sørget for byens første sjøbad, med det formål å hindre at skikkelig og forsvarlig hygiene gikk på anstendigheten løs. Nye borgerlige idealer hadde få� fotfeste blant de øvre lagene av befolkningen, og kropp og na- kenhet ble sterkt tabubelagt. Fribading langs strendene og i elva vakte anstøt og må�e bekjempes. Det nye sjøbadet ved Revieret var et slags badeskip; et badehus med seks adskilte baderom bygd på en slags flåte. De besøkende ble rodd ut til sjøbadet og vel framme kunne de bade sine kropper uten å blo�legge naken hud. Sjøbadet på Revieret var som nevnt i forrige artikkel den første av en rekke badeanstalter. I 1839 åpnet herrebadet «Hygæa», samt et bad beregnet på «sim- plere klasse», og i 1840 fikk damene et flytende bad på Tjuvholmen. Mot slu�en av 1800-tallet var det en krans av badehus fra Tjuvholmen i vest til Grønlia i øst. Kommunen overtok her- rebadet for «den simplere klasse» i 1859, og senere damebadet på Tjuvholmen. Men selv om de kommunale sjø- badene var rimelige, fortsa�e folk flest som før; de badet der det må�e passe dem. Muligens så de ikke helt poenget med å skulle betale for å ta seg en duk- kert i sjøen. Innendørsbad I 1861 fikk byens innbyggere sin første innendørs bade- og vaskeanstalt Chris- tiania Bade- og Vaskeanstalt, senere Torggata bad. Badeanstaltene, utendørs som innendørs, ble bygd i en tid da innlagt vann var en luksus hvor kun et fåtall NATUR OG HELSE. Tanken om at natur, frisk leiligheter hadde bad. Så sent som i luft og kanskje et kaldt og forfriskende bad i 1940 var fortsa� to av tre leiligheter på tjernet, virker positivt inn på kropp og sinn, er østkanten uten bad. Badeanstaltene vok- På hjørnet av Munkedamsveien og gammel. Pasientene på Grefsen Sanatorium ste fram i takt med en økende bevissthet Ringsgangen lå det private Christiania dro på utflukter i nærmiljøet, på dette bildet til om sammenhengen mellom renslighet bad som ble oppre�et i 1883. De�e var Trollvann. Ca 1900. Ukjent fotograf. og helse. ikke noe ordinært folkebad, men et bad Allerede med etableringen av de som re�et seg mot «fintfolk». Hoved- OBA/Grefsen sanatorium A-10021/U/001/016 første sjøbadene, fantes det også et attraksjonen var romerbadet, med element av rekreasjon. Ved herrebadet elegant innredede saler og rom; avkled- «Hygea» var det, i tillegg til badevæ- ningsrom, bassengrom, varmlu�srom relser med badekar og værelser med og dusj- og innsåpningsrom som alle tilgang til «aaben sjø», også restaurant bar latinske navn. med «Conversationssalon, Buffet og Kontrasten mellom disse private Altaner udimod Havnen». E�er et for- badeanstaltene og de kommunale fol- friskende bad kunne gjestene nyte et kebadene var stor, og muligens var måltid, vakker utsikt og frisk sjøluft. rekreasjonsaspektet svakere ved de Barberer og frisør var også en del av kommunale folkebadene. Det er umulig tilbudet.42 TOBIAS 2 og 3/2007
    • å vurdere hvor stor del av badingen i Kurbad BEHANDLING I FASJONABLE OMGIVELSER.de kommunale badene som var av for- Gjestene ved Grefsen kurbad trakk seg ofte En annen type badeanstalter som haddenu�smessige og hygieniske årsaker, og tilbake i salongen. Dette bildet er tatt etter at mindre med renslighet å gjøre, men somhvor mye som var for rekreasjon. Og det kurbadet hadde blitt bedhandlingsinstitusjon også hadde fokus på helse- og sunn-er da heller ingen motsetning. Badene for tuberkuløse.Ca 1900. Ukjent fotograf. hetstilstand, var de såkalte kurbadene.var en møteplass; her traff de naboer og Opphold på fasjonable «vandkuranstal-skolekamerater. Mange Oslo-folk har ter» var en europeisk trend som startetta� sine første svømmetak i bassenget på 1700-tallet og nådde si� høydepunktpå et folkebad. Men slike forhold sier midt på 1800-tallet. Det første helsebadetkildene lite om. Vi ser bare at folk strøm- i Norge var trolig Moss Søbad som åpnetmet til badene. Og i følge Arbeidernes sommeren 1835.leksikon (1932) har bad vært kjent fra Christiania fikk si� første kurbad i 1858.menneskenes eldste historie, «og synes Grefsen Vandkuranstalt ble opprettetalltid å ha vært fylt også med andre behov e�er at det i 1854 var oppdaget kilderenn de hygieniske». under Grefsenåsen. Hensikten med TOBIAS 2 og 3/2007 43
    • OBA/Nedre Bekkelagets vel A-10362/U/0001/187 kurbadet var «å gjøre vandkurens metode Mange av gjestene ved Grefsen kurbad alminnelig bekjent og dens hellbringende var tilreisende som bodde på badet hele virkning le� tilgjengelig for lidende med- sommeren. Ikke minst kom det mange borgere». Kuren besto i drikking av kilde- badegjester fra Danmark. De kom ikke vannet, visstnok opp til 25 glass daglig, bare på grunn av kildevannet, men også dessuten bading i kildevannet som holdt for å nyte norsk natur i fasjonable om- ca fire grader. Nervøse lidelser, revma- givelser. En gjest ved navn H. Schultze «Den som har seet tisme, hysteri, gikt, kroniske katarrer og skrev i 1860-årene et brev til sin tante Christianiafjorden en hodepine var blant de lidelsene som ble hvor han beskrev badet på følgende behandlet og, i en del tilfeller, visstnok måte: sommeraften, glemmer det også kurert på Grefsen kurbad. Men hva «Du vet jo at Grefsen bad ligger oppun- aldrig.» hadde de�e med rekreasjon å gjøre? der Grefsenåsen, en halv mils vei nordøst for 44 TOBIAS 2 og 3/2007
    • FIRER MED STYRMANN. Roere ved Malmøysund ca 1915. Fotograf ukjent. Fotosamlingen til Bekkelaget vel. Under: VANNVITTIG MORSOMT! Glad lek på badestrand i Bundefjorden. Fotograf og årstall ukjent. Fotosamlingen til Bekkelaget vel.Christiania; men hva du ikke vet er at man OBA/Nedre Bekkelagets vel A-10362/Ub/0001/446afra høyden deroppe har en prektig utsiktover hele Christianiadalen med dens rikeskogpartier og landsteder og over �ordenmed dens øyer og hvite seil på den sølvblankeflate. Legg nå dertil en lu� så frisk og rensom på høy�ellene eller i Glommedalen ogypperlig kildevann, så vil du forstå at det erhelsebot å finne deroppe, selv om en aldelesikke bader, holder badediet eller lar seg bankee�er alle kunstens regler av gymnastikkfor-standeren». TOBIAS 2 og 3/2007 45
    • Å STUPE UT I DET! Speidergutt i svevet - mot Bundefjordens havoverflate. Fotografert antagelig fra en pynt på sydvesthjørnet av Ormøya, ca år 1920. Ukjent fotograf. Fotosamlingen til Bekkelaget vel. Ofte samlet badegjestene seg på den store verandaen på enden av bygningen, og her kunne praten gå livlig. Det fantes dessuten både salong og leseværelse ved kurbadet. Gjestene kunne underholde seg selv og hverandre med pianospill, lesing og sosialt samvær imellom bade- ne. Eller de dro på utflukter i nærmiljøet. Det er grunnlag for å si at badegjestene ved kurbadene var en form for turis- ter. De kom til kurbadene for å bade i helsebringende kildevann, men også på grunn av frisk lu�, vakker natur og utsikt. Denne tidlige turismen i Norge hadde et tydelig overklassepreg. Fritid for massene Det var først i mellomkrigstida at fritid ble mer vanlig for det brede lag av be- folkningen. Det viktigste skri�et i denne retningen var den lovfestede å�etimers- dagen i 1919. Døgnet skulle nå deles inn i å�e timers arbeid, å�e timers søvn og å�e timers hvile. Stadig flere fikk også re� til betalt ferie. Kortere arbeidsdager i kombinasjon med at arbeidet i hjemmet ble mindre tidkrevende, ga ledig tid til rådighet. Som Knut Kjeldstadli har for- mulert det: Fritida var ikke lenger bare et klassefenomen, men et massefenomen i de to tiåra e�er første verdenskrig. Den ledige tiden skulle brukes til noe meningsfylt. Massene inntok Marka og �orden på jakt e�er glede og sunnhet. Og ikke minst; de strømmet til strendene for å nyte sol og salt sjø. E�er at økt hav- netrafikk og forurensning hadde presset bort sjøbadene nærmest sentrum, var det sjøbadet på Hovedøya som var det mest populære. Badet, som lå på vestsiden av øya, åpnet 18. juli 1914, og at interessen var stor forteller besøkstallene om. I følge den kommunale femtiårsberetnin- gen for perioden 1912 til 1947, lå besøket vanligvis på 250 000 per sommer, og i enkelte år var besøket oppe i over 30046 TOBIAS 2 og 3/2007
    • 000. På varme dager kunne besøket gåopp i 12 000 og mer! På Hovedøya sjøbad badet damer ogmenn fortsa� på trygg avstand fra hver-andre. Men denne badekulturen var påvikende front. På strendene mø�es ungeog gamle av begge kjønn. Damene blo�etsnart både kneskåler og skuldre, og dedristigste mennene droppet brytertrøya seg råd til ei lita snekke eller ei jolle medog spradet rundt på stranda kun iført påhengsmotor, og e�er krigen var detkortbukse. Badehusene, med si� tilknep- ca 2000 småbåter i byen. Fra båthavna ipede badeliv, må�e vike for et strandliv Frognerkilen, Hovedøybukta eller vedmed en ny og mer frilynt kroppskultur. Akerselva var det ikke lange turen ut til I tillegg til å være koblet til renslig- Middagsbukta, Ostøya og andre popu-het og hygiene, fikk bad nå verdi som lære utfartsmål.et middel til fysisk fostring, frihet og Kilder og litteraturnaturlighet. Det var ikke nok at folk fikk Opplevelser ved vann Femtiaars-Beretning om Christiania Kommunevasket seg, befolkningen skulle nå få Det kommunale kildematerialet forteller for Aarene 1837-1886tilfredsstilt behovet for sol, frisk lu� og ikke mye om folks opplevelser ved vann. Beretning om Kristiania Kommune for aarenefrilu�sliv, i kombinasjon med bad. Og 1887-1911 Vi kan studere kommunens arbeid for Beretning om Oslo kommune for årene 1912-kommunen så det som sitt samfunns- å legge til re�e for badeliv og frilu�sliv, 1947ansvar å skaffe befolkningen tilgang til det er rikelig med kildemateriale som Anderson, Susan C (red.), Bruce H. Tabb: Water,disse godene. viser den voksende administrasjon Leisure and Culture, European Nordre Langåra var blant de første som tar seg av disse saksområdene, og Historical Perspectivesområdene som ble sikret. Øya ble kjøpt mange spor av en stor og eskalerende Byminner nr. 2-1997 og Fremtid for fortiden nr.og skjenket Oslos befolkning i 1923 av e�erspørsel e�er frilu�stilbud ved og 2-1997Oslo og Aker kommune i fellesskap. på vann. Men folkelivet som har utspilt Gjerdi, Trond: Idrett, sport og friluftsliv på BygdøyMed opp mot 600 telt om gangen, var seg ved vann er foto de beste bevis på. ved århundreskiftet. Byminner nr. 2/3den lenge byens mest populære ferieøy. De vekker minner om varme svaberg -1994Senere kjøpte kommunen Katten ved mot bar hud, om den svake kilingen Hals, Harald II: Byen, havnen og sjøenBunne�orden (1931), Håøya (1937) og Hugholt, Karl: Grefsen bad 1858-1898. St. OBA/Bekkelaget vel A-10362/Ua/001/441a i magen når en strandkrabbe er i ferd Hallvard 1947 (25. årgang)ikke minst Ingierstrand (1936). Dette med å bite på agnet og om lyden av en Kjeldstadli, Knut: Badebyen Oslo – en2700 mål store friområdet ble i sin tid ensylindra sleipner i ei snekke en tidlig kulturhistorisk svømmetur. Byminnerkalt «perlen blant Nordens badeanlegg». morgen. Dette er mine minner og de nr. 3 -1989Med den funksjonalistiske restauranten samme bildene vil kanskje bringe fram Oslo bys historie, bind 2, 3, 4og stupetårnet, rutsjebanen og iskrem- helt andre minner hos andre. Men felles Tobias nr. 2/1999: Friluftsliv ved Oslofjordenkiosken var det blant de mest moderne for de fleste av oss er at vi alle har min- Vaage, Jakob: Skøiteløbning paa Fjorden for100badeanlegg Norden hadde å by på. ner kny�et til vann. Aar siden. Byminner nr. 3-1971Båtlivet blomstret. Stadig flere kunne ta TOBIAS 2 og 3/2007 47
    • OBA/Inga Breder A-10384/Ua/001/07348TOBIAS 2 og 3/2007
    • UVÆR OG FLOM. «Veldige lyn knitret over himmelen, hurtig fulgt av tordenskrall som syntes å utløse sig like over hustakene». Slik beskrev Tidens Tegn stormen som feide over hovedstaden i august 1931. Foto: Inga Breder. Vann veier på villeVann kan være til velsignelse og til glede, og vannet kan by på problemer. Det kan væreforurenset og gjør folk syke, detkan komme for mye eller for lite av det, og vannets veier kan ta nye og uønskede far. TEKST: Aina Basso Vann, vann, øsende vann, pøsende vann! må�e stenge: «En dame som ne�op har Vannet gjør ikke alltid slik vi ønsker. trukket ut en kontakt, får flammestråler Noen ganger kan ikke allverdens intri- slå� mot sig, så hånd og arm visner. Hele kate regndanser bevege værgudene til gården er preget av panikk, som ikke blir å gi slipp på himmelens vannreserver, mindre fordi alt elektrisk lys slukner, alle mens vi andre ganger sle� ikke kan få smeltestykker går, og nu hyler brandbilene det til å stoppe! rundt hjørnet.» I Karl Johans gate og Universitets- Å feie gatene med mitraljøse gata ble trebroleggingen revet løs og Osloavisene kunne i august 1931 rap- fløt opp. «Det var som om noen hadde feiet portere om et kra�ig uvær, som hadde langs gaten med mitraljøse.» Byens gater ført til store oversvømmelser i gatene og var omgjort til «innsjøer og floder», store ødeleggelser i byen. Uværet raste i biler og busser sto fast og flere steder omlag en time den 18. august, og i løpet trengte store vannmasser inn i kjellerne av 45 minu�er fikk Oslo hele 13 milli- via kloakkrørene. Hovedkloakkene var meter nedbør. Lynet slo ned flere steder ikke dimensjonert for de�e voldsomme i sentrum, blant annet i Øvre Slo�sgate i vanntrykket, og vannet ble presset opp Tapetgårdens forbrenningsovn, så stein- i kummene, gjennom u�rekkskloakkene spruten sto. og inn i gårdene. Tidens Tegn bragte følgende rap- Det var særlig de lavereliggende port: «Veldige lyn knitret over himmelen, bydelene som ble hjemsøkt av vannmas- hurtig fulgt av tordenskrall som syntes å sene, og spesielt hardt ble gårdene i Uni- utløse sig like over hustakene.» Flere men- versitetsgata, Tollbugata, Tordenskjolds nesker ble slå� bevisstløse av lynnedsla- gate og Grubbegata rammet. I kjelleren i gene, trikken stanset og rikstelefonene Grubbegata 2-4 hadde Stenersens forlag TOBIAS 2 og 3/2007 49
    • et større boklager. Her fosset vannet inn vannverket noe av det verste som finnes». OBA/Nedre Bekkelagets vel A-10362/U/0001/321 og steg til ca. tjue centimeters høyde, noe Vaskemiddelet tæret bort fe�lagene på som forårsaket skade på en mengde bø- veggene i kloakkrørene, slik at syrer i ker. Også Nasjonalgalleriets verdifulle selve kloakken le�ere kom til og fikk magasiner var i faresonen. Vannskader etse fri�. I tillegg ble det syntetiske vas- ble bemerket på over hundre forskjel- kemiddelet et problem for vannverket. lige steder i hovedstaden. A�enposten De�e «kjempeskummende» vaskepulve- kom 20. august med et anslag på at ret var bli� forbudt i land som Tyskland verdier for flere hundre tusen kroner var og Frankrike, men var fremdeles tilla� å ødelagt, og spekulerte i om de�e ville produsere i Norge, og vannverket hadde føre til saksanlegg mot Oslo kommune, store problemer med mengder av vaske- siden hovedkloakken var så utilstrek- middelskum som kom inn i renseanleg- kelig dimensjonert i forhold til det økte gene og ikke ville løse seg opp. befolkningstallet. Stanken av vann Vann på avveie De dyrebare dråpene Akerselva kunne Andre ganger opplever vi det stikk mot- tilby, har vært gjenstand for interes- sa�e. Nedbøren uteblir og tørkeperioder sekonflikter. Industrien og brukseierfo- inntrer med vannrasjonering og forbud reningene sto på den ene sida og byens mot hagevanning. En slik tørke inntraff befolkning på den andre. sommeren 1947. Da var det tørke over Tilsiget til elva varierte kra�ig. Snart store deler av Sør-Norge. Vannmagasi- flommet breddene over, snart tørket elva ner gikk tomme, plener og marker ble inn til ei lita sikle. Akerselva ble av by- brune, planter visnet og elektrisitets- ens befolkning brukt til både klesvask situasjonen ble kritisk. og drikkevann, og var en salig blanding Så ille ble det at generaldirektør av friskt vann, kloakk og utslipp fra Fredrik Vogt ved Vassdragsvesenet industrien. For om lag hundre år siden RASET I BEKKELAGSSKRÅNINGEN i 1953. Bilde gjerne ville vite om ikke Videnskapsa- var det vanlig å stenge av Maridalsoset tatt ved dagens bensinstasjon på Mosseveien, kademiet kunne være behjelpelig med å lørdag e�ermiddag for å spare på van- retning nordover. På fotoet ses restene av en finne ut hvorvidt det var mulig å varsle net når fabrikkene tok fri i helga, og midlertidig vei som ble bygget etter at raset nedbør for lang tid framover, slik at en store deler av elva tørket da inn til en hadde medført stor skade, blant annet raste bedre skulle kunne forberede seg på sli- stinkende kloakk. hele toglinja ut. I bakgrunnen ses Kollen der det ke tilstander. Med forskningsrådsmidler Forskjønnelse av Akerselva hadde stod mange flotte hus. Dette området forsvant ble det i 1950 samlet en gruppe forskere helt siden 1915 vært en plan fra For- på 1970-tallet for å gi plass til bilekspedisjon som representerte Institu� for vær- og mannsskapets side, e�er at borgermes- på kaia. Fotograf ukjent. Foto fra år 1954. Fotosamlingen til Bekkelaget vel. klimaforskning, og sammen la de videre ter Jacob Høe tok initiativ til en behand- grunnlag for utvikling av pålitelige me- ling av saken. Det ble vedta� å legge tereologiske langtidsobservasjoner. park langs elva, og arbeidet ble sakte, Vann kan også komme på avveie men sikkert påbegynt. Mot slu�en av av andre grunner. Vannledninger kan 1930-tallet ble det lagt kloakkledninger sprekke og umiddelbart avsondre byens på hver side av elva, noe som gjorde innbyggere fra det daglige vann. I Arbei- det delvis slutt på å bruke elva som derbladet fra 16. januar 1967 kan vi lese kloakkåre. at vannverket i Oslo i 1966 gjennomsni�- Morgenbladet kunne 26. februar lig hadde mer en e� vannledningsbrudd 1931 bringe følgende oppmuntrende hver dag, fordi hovedstadens vannled- melding: «Akerselven skal a�er bli klar og ningsne� var såpass foreldet at det ikke blank. Og fra Vaterlands Bro skal man kunne lenger tålte presset. hygge sig med at fiske laks.» Det var byens En annen årsak til bruddene var vannverkssjef, J. Hartvig, som holdt «stadig tyngre transporter på våre underdi- foredrag i Norsk Sanitær- og Varme- mensjonerte veier, forskyvninger i grunnen teknisk gruppe om «Oslos nye kloakan- og til sist men ikke minst de store forekom- læg», og der kom med de�e oppkvik- stene av alun-skifer i Oslo sentrum». Alun- kende budskapet som omleggingen til skiferen utviklet svovelsyre når den kom det nye kloakksystemet forhåpentligvis Neste side: DYPDYKK I BJØRVIKA. Kristianiakommune brukte dykkere for å undersøke hvordan i kontakt med vann og lu�, og tæret hull skulle medbringe. Femti år senere kunne det sto til med vannkvaliteten i havnebassenget i både betong- og støpejernsrør. Osloavisene bringe den gode nyheten: allerede ved inngangen til 1900-tallet. Disse En tredje viktig årsak til lednings- «Akerselven er bli� lakseelv!» Bedre sent karene bidro på sin side med sin kompetanse bruddene var de store forekomstene av enn aldri. under vann, da utløpsrør for kloakk ble lagt ut i «det syntetiske vaskemidlet, for husmora Heller ikke Oslofjorden har vært Bjørvika fra Vippetangen i 1931. Ukjent fotograf . kanskje et vesentlig hjelpemiddel, men for det mest delikate stedet å dyppe tåa uti. 50 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/200751 OBA/Vann- og avløpsetaten A-10005/U/002/026
    • Arbeiderbladet siterer ingeniør Hall ved Vann- og kloakkvesenet 24. juli 1933: «Det var ille inne i �orden i �or sommer, vannet var av en slik gresselig beskaffenhet at mange ikke torde bade i det, lyder næsten latterlig, men man måtte faktisk skrubbe sig med kost og såpe når man hadde ta� en dukkert i Oslo�ordens gjørme.» Det var kloakkene som «utøste si� stinkende fluidum» i det salte vann, og det var ikke til å benekte at det må�e være bakterier i det fæle vannet og avfal- let som forurenset indre Oslo�ord. Det første renseanlegget i Oslo ble bygget i 1910, og besto teknisk se� av en gjennomhullet skive av metall som van- net ble silt gjennom. Slike metallskiver ble plassert i rensestasjoner flere steder i byen, og var det eneste rensesystemet hovedstaden hadde fram til 1931, da det ombygde kloakkrenseanlegget på Skarpsno ble sa� i dri�. Det nye anleg- get var en enorm forbedring, og �ernet bortimot ni�i prosent av de organiske stoffene i kloakken fra et område i byen der antall vannklose�er var i sterk vekst. Paradoksalt nok førte det likevel ikke til renere vannkvalitet i �orden. Kloakkslammet fra renseanlegget ble hentet annethvert døgn, og skulle fraktes til Vestfjorden for å dumpes – ved Mølen om sommeren, og utenfor Steilene om vinteren. Men den spesial- bygde lekteren slammet skulle dumpes fra, ble ikke levert i tide, og nødløsnin- gen ble å dumpe det på den kommunale fyllplassen i sundet mellom LangøyeneFORURENSNING. Det kan ligge mye grums under i Bunne�orden. en vakker overflate. Kloakk og smittestoffer Som resultat ble vannet både innen- forurenset hovedstadens vannkilder og skapte for og utenfor Nesodden skittengrått problemer for byens befolkning. År ukjent. Fotograf: Inga Breder. og stinkende av kloakk. Vannverkssjef Owe forsøkte å berge seg fra kritikken om å ha tillatt dumping altfor langt OBA/Nedre Bekkelagets vel A-10384/Ua/001/070 inne i �orden, ved å hevde at slammet kloakkslam og nedfall av døde alger, og fra Skarpsnoanlegget var bagatellmes- bidro til utviklingen av en gi�ig gass, sig sammenlignet med all den øvrige kalt hydrogensylfid: «Svartmøkk dreper kloakken som allerede gikk direkte i alt på bunnen av indre �ord». Akerselva og i havnebassenget, og påsto Samtidig var avisene fulle av for- at forurensingen av �orden stammet fra manende overskri�er, så som «Bad ikke en eksplosjonsaktig vekst av alger som i drikkevann!», som sto side om side med var kommet inn fra Atlanterhavet. artikler om hvilke drikkevannskilder Slamdumpingen i Oslo�orden på- som i den nærmeste framtid skulle frigis gikk helt til 1974, og en avisartikkel fra til beste for osloborgernes badeglede. 1984 viser at forekomstene av fisk og Byens befolkning hadde få� med seg reker hadde gå� drastisk ned, til tross at Nøklevann skulle frigis, men hadde for utvidede rensetiltak igangsatt på nok ta� gleden en smule på forskudd. 1960- og 1970-tallet. «Svartmøkk» ble Bading i drikkevannskilder hadde for den kalt, den tynne, svarte «suppa» som øvrig vært et problem så lenge �orden duvet over bunnen flere steder i �orden. hadde vært forurenset, og så tidlig som Svartmøkka besto av organisk avfall fra 6. august 1935 skrev Dagbladet føl-52 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/203gende: «De bader i drikkevannet vårt! (…) men, og hele 1597 tok sin død av den, NÅR VANNET STIGER. Stor snøsmeltingskal vi følge eksemplet søndag, istedenfor å innen alle samfunnslag. Sykdommen kombinert med nedbør har ofte gitt flom isluke kloakkvann i Oslo�orden?» hadde sannsynligvis sin opprinnelse hos byens vassdrag. I Akerselva kan elva høres en sjømann som var innlagt på Rikshos- på lang avstand når så store vannmasser presser seg fram. Vannstanden i AkerselvaVannbåren smitte pitalet, og som hadde brakt sykdommen var imidlertid ikke bare styrt av hva som komVann kan føre smi�e på flere måter. En- med seg fra sør i Europa. ovenfra, men økte når det pågikk fløting iten ved at vannet er infisert og smi�er Smi�en ble ført gjennom lu�a i form Nordmarks-vassdraget. Kanskje er det det somden som drikker av det, eller ved at det av dråpesmi�e, men også gjennom van- er bakgrunnen for de veldige vannmassene påbringer infiserte skip fra havn til havn. net ved tilsig fra kloakker som smi�et dette bildet?Dette kan ha vært årsaken til kolera- drikkevannskildene. Mest sannsynlig Nydalen, ved Bakke Mølle (til høyre) straksepidemiene som rammet Christianias var det smitten fra denne sjømannen nedenfor Christiania Spigerverk, 1916.befolkning på 1800-tallet, til tross for de som ble ført ut fra hospitalet med vann- Ukjent fotograf.strenge karantenebestemmelsene byen ledningene, og som på sin vei gjennomopererte med. byen smi�et nesten en tredel av dens Epidemien i 1853 var den verste. I befolkning med enten dødbringendeChristiania og Aker ble 2453 mennesker kolera eller den le�ere sykdomsvarian-smi�et av den dødbringende sykdom- ten kolerine. TOBIAS 2 og 3/2007 53
    • 54 TOBIAS 2 og 3/2007
    • Sykdommen førte til voldsom diaré og vann, forurenset vann, flommende vann VILL PÅ VANN. I Akerselva, nedenfor Vøyenfossen,brekninger, og døden inntraff i mange eller i form av mangel på vann. var det mulig å surfe under flommen i julitilfeller etter to-tre dager. Teoriene Selv i dagens høyteknologiske, si- 2007! Bildet ble sendt inn til bydel Sagenesom smi�e gikk imidlertid ennå ikke i viliserte samfunn må vi fra tid til annen fotokonkurranse år 2007 med tema: «Den dramatiske Akerselva». Fotograf: Knut Sørgaard.retning av at vannet var smittebærer. vokte oss for vannet. Kanskje kommer Den såkalte miasme-teorien rådet, «Smi�e re� fra springen» som A�en-og teorien gikk ut på at det var helsefar- posten u�rykte det 25. mai 2007, e�erlig lu� som var synderen, og at det der- de siste årenes utbrudd av dødelig le-med spesielt var i de fa�ige, te�bodde gionella. Vi har også friskt i minne para-strøkene av byen hvor smi�en bredte si�ene som fikk byens innbyggere til åseg lettest. Men det var ikke bare de koke vannet høsten 2007. Vi kan hellerfa�ige som ble smi�et av kolera. Også ikke garantere oss mot naturkatastrofer,de kondisjonerte måtte lide, noe som som ras, flom og tørke vi stadig leser omundergravde teorien om smitte ført i dagspressen.gjennom lu�. Men vannet er mer enn bare farlig Også andre, mindre alvorlige syk- og skremmende. Vannet er også liv-dommer kan ved ugunstige omstendig- givende og livsnødvendig. Vannet kanheter spres av vannet. Høsten 1888 herjet øke livsgleden og livslysten. Vannet erden såkalte Maridalssyken, som sendte lunefullt i si� vesen, med en villskap imer enn tre�i tusen mennesker til sengs seg som ikke slu�er å fascinere og gledemed en voldsom og aku� gastroenteri� oss. Å ta båten ut på en speilblank �ordsom medførte kvalme, brekninger, diaré en tidlig morgen, eller stupe ned i enog feber. Epidemien forårsaket seks svart, bortgjemt kulp i skogen. Å nytedødsfall. synet av fossen som raser nede�er �ell- Årsaken til utbruddet ble anta� å ha skrenten, å kjenne bulderet langt inn isammenheng med at 250 sauer nylig var beinmargen. Å se krystallisert vann dalebli� slaktet på Oset gård ved Maridals- mykt over ansiktene ved juletider.vannet, og at blod og innvoller var bli� Alt er vann. Og selv består vi jo ogsånedgravd i et nærliggende område med i stor grad av ne�opp vann.tilsig til drikkevannskilden. I tillegg var en familie i nærheten Kilder og litteraturbli� rammet av diaré. De hadde vasket Vann- og avløpsetatens arkiv: Avisutklippsbøkerklærne sine i nærheten av vanninntaket. 1921-1952, 1964-1984 og 1973-1983 Femtiaars-Beretning om Christiania kommuneBakteriologiske undersøkelser viste at for aarene 1837-1886, Christianiavannet fra Maridalsvannet inneholdt 1892colibakterier, og de�e sa�e søkelyset på Alvik, Anne og Kristian Hagestad [et. al.]: Helsebehovet for å besky�e områdene rundt for de mange. Samfunnsmedisin idrikkevannskilden, ved blant annet å Norge. Oslo 2003avvikle husdyrhold i nærområdene. Alsvik, Bård: «Kolerasommeren 1853», Byarkivets Det var ellers relativt vanlig med nettsiderjevnlige utbrudd av både tyfus og dif- Alsvik, Bård: «Transportkrisen i Kristiania-teri som følge av smi�et vann, og vann- industrien». Tobias 3/1996postenes utforming ble anta� å bidra til Alsvik, Bård. «Døden i Christiania». Tobias 4/1998spredningen. Vannposten var plassert Amundsen, Bård: «Han regnet ut været» Forskning 2/1998over en kum, med en vannledning som Drageset, Turid-Anne: «Flommen på Sør- ogkom inn i bunnen, samt en avløpsled- Østlandet høsten 2000». Vann, marsning ut. Vannposten ble automatisk 2002tappet ned e�er bruk, for at vannet ikke Hansen, Lizzie Irene Knarberg: Koleraen iskulle fryse, og ved forte�ing i avløps- Christiania i 1853, Oslo 1986ne�et trengte avløpsvann fra kloakken Johansen, Tor Are: Under byens gater. Oslosinn i brønnen. vann- og avløpshistorie, Oslo De hyppige utbruddene av tyfus ble kommune, Vann- og avløpsetaten,bare kalt «Christiania-feberen», og tilrei- 2001sende og innfly�ere ble o�e rammet av Røsjø, Ellen: «Akerselva – fra rynke til smil».diaré og fryktet drikkevannet i byen. Tobias 2/1998 Røsjø, Ellen: «Akerselvens Brugseierforening – styrte vannet i Norges flittigste elv».Det ville vannet Tobias 4/1996Vann gir liv, og oppre�holder liv, menvannet kan også ta livet ifra oss: Smi�et TOBIAS 2 og 3/2007 55
    • 56 TOBIAS 2 og 3/2007
    • DE GAMLEBEKKENE. Kartetviser en skjematiskog omtrentligframstilling av degamle bekkenesløp i Kristiania.Bakgrunnskartet erNæsers oversiktskartfra hans storekartserie overKristiania 1860. Byensglemte bekker I Oslo er det ikke mye man ser til den opprinnelige overflaten. Bare noen steder kan man se en fjellknaus eller en skjæring som hører fortidens landskap til. Dette gjelder også de mange bekkene som en gang rant gjennom Oslo. Bekkene er lukket for alltid, kunnskapen om dem er begrenset, for ingen har levd lenge nok til å huske dem. I påvente av at noen bekker kanskje kan lukkes opp igjen, presenterer vi de ni viktigste Kristiania-bekkene. TEKST: Bård Alsvik TOBIAS 2 og 3/2007 57
    • Hovinbekken og Tøyenbekken Torshovbekken Hovinbekken, med navn etter Hovin- En sterkt forurenset bekk som tok med gårdene har si� utgangspunkt i Troll- seg store mengder kloakk fra Dælenenga vann, i Grefsenåsen. Bekken ble også og Grünerløkka på sin ferd mot Nybrua, kalt Munkebekken eller Klosterbek- der den rant ut i Akerselva. Torshov- ken i det nederste partiet av den, bekken var en forlengelse av Disenbek- fordi Nonneseter kloster på Grøn- ken, som helt fram til ut på 1940-tallet landsleiret lå like ved dens bredder. gikk i frilu� ned Torshovdalen til den En såpass stor bekk som Hovinbekken, ble lagt i rør under parkopparbeidelsen som i flomtiden var så vannrik at den av området. Et ørlite stykke syd for kunne drive belger til jernsmelteovnene Christian Michelsens gate ble Disen- inn under klosteret, kunne tørke helt bekken forent med et mindre bekkefar, BEKK BLIR GATE. Tøyenbekken rant over inn i tørre sommermåneder. Hovinbek- og fra dette punktet fikk den navnet Grønland og ut i Bjørvika. Gata Tøyenbekken, ken var likevel en friskus i forhold til Torshovbekken. Før 1885 gikk bekken som opprinnelig het Bekkegata, henspeiler til nabobekken, Tøyenbekken, som Hovin- åpen også gjennom Grünerløkka, men den bekken. Foto: Bård Alsvik, Oslo byarkiv. bekken rant ut i re� syd for Grønland. e�er flere etappevise arbeider var bek- Tøyenbekken ble også kalt Lortbekken ken helt lukket rundt 1905. og skal ikke ha vært noen idyll der den rant langsomt framover over Grønlands- leiret og ut i Bjørvika. I dag er minnene Sofienbergbekken e�er den bevart i gatenavnet Tøyenbek- På Næsers kart fra 1860 finner vi Sofien- ken – og beskrevet i St. Hallvard: Einar bergbekken som en åpen bekk gjennom Diesen husket godt både Tøyenbekken den østre delen av Rodeløkka. Derfra og Hovinbekken da han mimret om- gikk den under Trondheimsveien, kring barndommen sin på Grønland langs Lakkegata til den ble forent med og Enerhaugen i 1917: «Tøienbækken, Tøyenbekken. Men bare e� år senere, i hvis eneste minde nu er Bækkegaten paa 1861, gikk man i gang med å overvelve Grønland, kaldtes til daglig Lortbækken, den nederste delen av bekken. I samme vistnok et betegnende navn; for det var slengen endret man bekkeløpet og førte ikke andet end en liten bæk med skiddent, den like ut i Akerselva. I årene som fulg- mudret vand, som langsomt seg nedover te, fortsa�e man lukkingen av bekken DAMMEN VED INKOGNITO. Her i krysset Inkognitogata – Uranienborgveien mot Akerselven. Munkebækken var et noget nordover, og i 1880 årene var bekkenpå løkken Inkognito, lå det en liten dam som var friskere vandløp, som kom ovenfra Galgeberg overvelvet helt fram til Rodeløkka. opphavet til Incoknitobekken. og til dels baade i stryk og stup kom sæ�ende Foto: Bård Alsvik, Oslo byarkiv. nedover mot Grønland (…) jeg har som barn Sandakerbekken mange gange badet der i en kulp under et av På 1920-tallet gikk Sandakerbekken åpen stupene, hvor der var gjort i stand et ganske fra Grefsen stasjon til den forsvant un- respektabelt styrtebad.» Tøyenbekken og der Fredrik Glads gate for så å dukke Hovinbekken ble overvelvet på slu�en opp igjen syd for Bre�evilles gate hvor av 1870-tallet. den rant åpen fram til Vogts gate. Bek-58 TOBIAS 2 og 3/2007
    • ken fikk tilsig fra Storobekken som ble og Lassons gate fram til den rant ut iovervelvet fra omkring 1890. Vannet i �orden ved det som i dag er FilipstadSandakerbekken kom langveisfra. My- brygge. Inkognitobekken ble helt over-rer og putter inne på Grefsenåsen ga velvet på 1870-tallet.Sandakerbekken liv. Sandakerbekkenrant inn i Akerselva re� sør for Bjølsen SkillebekkenValsemølle. Bekken var lenge selve grensa mel- lom by og land – mellom Kristiania ogAkersbekken Aker. Bekken hadde flere tilløp, e� fraPå vestsiden var det bare én bekk som Frognerjordet, e� annet så langt øst somhadde utløp i Akerselva, nemlig Akers- Oscars gate der denne krysset Meltzersbekken. Som så mange andre bekker gate og ett tredje tilløp ved Sommer-hadde den lokale navn. Med utspring i rogata.Korsvollmarka ble den i de trakter om-talt som Korsvollbekken, Tåsenbekken Terningbekkeneller Ringdalsbekken. Nærmere byen Vest for Skillebekken rant Frognerbek-rant den øst for Nordre Gravlund, under ken, eller Skarpsnobekken, som ikke måbru i Geitmyrsveien, videre ned Iladalen forveksles med «storebror» Frogner-og langs Maridalsveien til den nådde elva. Terningbekken er et enda eldreAkerselva re� nord for Grünerbrua. navn på den, med samme navn som husmannsplassen Terningbekken underInkognitobekken Frogner hovedgård som lå straks øst forEn annen ganske liten bekk, på vestsiden Skarpsno der bekken hadde si� utløp.av det nevnte høydedrag var Inkognito- Bekken kom fra Frognerjordet og rantbekken. Inkognito var en gammel løk- gjennom løkkeeidommen Elisenberg.keeiendom som blant annet avga grunn Den passerte Neuberggata, Professortil anleggelsen av Slo�sparken. På eldre Dahls gate og kvartalene mellom Eckers-kart kan vi se at det lå en liten dam bergsgate og Drammensveien.på eiendommen, sånn omtrent i krys-set Inkognitogata/Uranienborgveien. BisletbekkenFra denne sildret det en liten krokete Bisletbekken var en vannrik bekk sombekk langs dagens Inkognitogate til slynget seg med pytter og dammer TORSHOVDALEN. Torshovbekken var enRiddervoldsgate, hvor den bøyde av og tiltrakk seg et yrende fugleliv. Den forlengelse av Disenbekken, som helt fram tilinn i Parkveien. Den fulgte Parkveien hadde utgangspunkt i salamanderdam- ut på 1940-tallet gikk i friluft ned Torshovdalenkun et lite stykke fram til Colbjørnsens men på Berg gård, og rant ut i Pipervika. til den ble lagt i rør under parkopparbeidelsengate, der den igjen gjorde en sving opp (Se egen artikkel om Bisle�bekken på av området. Rosenhoff skole til venstre, Torshovog inn i Inkognitogata. Videre krysset neste side.) skole til høyre på Torshov gårds grunn. 1929. OBA/Parkvesenet A-20145/Uat/0007/007den Drammensveien, Observatoriegata Ukjent fotograf. TOBIAS 2 og 3/2007 59
    • Lyden av Bisletbekken Tar du deg en tur til Holbergs plass, og legger øret ditt ned mot en av kummene i gata, hører du kanskje det bruse fra det underjordiske. Lyden du hører er fra Bisletbekken. Den ligger i rør under asfalt og betong, og var kanskje den bekken som gjorde mest av seg den gang bekkene fikk renne fritt under en blå Christiania-himmel. TEKST: Bård Alsvik60 TOBIAS 2 og 3/2007
    • FORTIDENS LANDSKAP. Joachim Frichs utsiktsbilde fra det som i dag erStensparken og utover Christiania er malt i 1841. I den mest markanteskjæringen i landskapet renner Bislettbekken. Originaltittel: Christianiasett fra Korpehaugen. Foto: Rune Aakvik. Oslo Bymuseum. Ref. OB.01010. TOBIAS 2 og 3/2007 61
    • Det er naturligvis vanskelig å ha et for- løp markerte seg i landskapet. Incogni- hold til bekker vi ikke ser og knapt nok tobekken er som en liten rynke i byens hører. Deres betydning i dag er skrum- ansikt, Bisletbekken en dyp fure. pet inn til å føre våre mindre delikate e�erlatenskaper bort fra husene, under Spor i litteraturen gatene og til rensestasjonene. Bekkenes Da storbyen Kristiania vokste fram i betydning som kloakkårer er gammel, andre halvpart av 1800-tallet mellom og stammer fra en tid lenge før vi fikk et byen og der Frich har stått og malt ordnet kloakkvesen her i byen. Den vel- sitt utsiktsbilde, var det ikke et ideal dige stanken som kom fra bekkene, var å utnytte terrengets naturlige kurver. også en av grunnene til at de med tiden Høydedrag og bakketopper ble høvlet ble lukket. E�er hvert som bebyggelsen av og skjæringene lukket eller fylt igjen ble te�ere, utviklet byens kloakkne� seg for å skape jevne stigninger for gater etter det prinsipp at avløpsledninger og kvartaler. Det er derfor vanskelig å ble ført ut i bekkene. Vannet ble på den kjenne igjen konturer av Frichs landskap måten mer og mer forurenset og så ble for dem som prøver, og enda vanske- den ene bekken e�er den andre lagt i rør ligere å skjønne hvor Bisletbekken en eller i mursteinstunneler. gang må ha gå�. Sporene etter Bisletbekken finnes En dyp fure i byens ansikt imidlertid ikke bare under gatene eller Å forestille seg Bisletbekken som en på kart og malerier. Bekken er, om ikke bekk i frilu� i dag, er like vanskelig som omsunget sånn som storebror Akerselva å forestille seg hvordan Oslo og byens i øst, den bekken vi finner flest spor e�er omegn så ut før i tida. God hjelp kan vi i oslolitteraturen. Dette har nok sam- imidlertid få i eldre landskapsmalerier. menheng med det vi allerede har nevnt: Ta for eksempel Joachim Frichs utsikts- Bisletbekken var en tydelig bekk som bilde fra Korpehaugen mot Christiania, gjorde mye av seg. Mange må ha ha� et det vil si fra høydedraget som senere forhold til den på en eller annen måte: skulle bli Stensparken. Foruten den Man var nødt til å krysse den dersom idylliske og søvnige byen ved enden av man reiste mot byen fra nordvest, eller �orden, ser vi et sterkt kupert landskap ut av den fra sydøst. Man lot dyra sine som må ha bydd på atskillige utfordrin- gå på beite langs den, man badet eller ger da det senere ble regulert til by. fisket i den eller hentet si� daglige vann I følge geologene var dette land- fra den. skapet, vest for Akerselva, preget av Gjennom de li�erære vitnesbyrdene flere høydedrag som var gjennomskåret kan vi sti�e et li� nærmere bekjentskap av skjæringer, og der Bisletbekk-skjæ- med Bisletbekken. Til denne artikke- ringen var den mest markante. Vi ser len har vi funnet fint lite om bekken i den på Frichs maleri som en dyp dal området mellom dens utgangspunkt, der vi så vidt kan skimte Bisletbekken Berg gård, og fram til Ullevålsveien. i bunnen, midt i bildet. Dalen er av Men straks bekken renner inn på byens geologene omtalt som en dyprenne, den grunn, dukker vitnesbyrdene opp. var fylt med mange meter tjukk blåleire, Ernst Bjerknes (født 1865) husker og skal visstnok ha sa� ingeniørene på Bisletbekken som Bekkesmedbekken fra sin vanskelige prøver den gang man bygde barndom. Navnet hadde den e�er «Bek- undergrunnen fra Nationaltheatret til kesmeden» som bodde i et lite enetasjes Majorstua. hus der bekken krysset Ullevålsveien. At skjæringen flere steder må ha Derifra løp bekken i «foss og stryk ned hatt bratte stup og skrenter på begge gjennem et med skog og kratt bevokset sider av bekkeløpet, får vi bekre�et på dalsøkk langs Thereses gate, som den gang Patroclus von Hirsch løkkekart fra 1795. bare var et par hjulspor nedover jordene.» Vi ser bekkeløpet som en tydelig skjæ- Bjerknes husker hvordan de akte på ring på skrå fra nordvest mot sørøst, der bekkeisen med kjelke om vinteren: «Det de mørke skraveringene på kanten av var som å fare gjennem et alfeland under de skjæringen indikerer hvor bra� det må rimfrosne busker i glitrende sol. Her skar vi ha vært. Sammenlikner vi Bisletbekkens siljufløiter og plukket de første blomster om Neste side: BEKK PÅ KARTET: På Patroclus von løp med Incognitobekkens på samme våren. Her seilte vi med fliser og fløt pinner Hirsch’ kart over byen og dens marker fra 1795, kart, som starter re� øst for løkkeien- utover fossefallene, og i kulpene under den er Bislettbekken en markant skjæring gjennom dommen med samme navn, så er det bra�e �ellknausen hendte det vi tok oss etlandskapet fra Ullevål i nordvest til bygrensa i sør. enda tydeligere hvordan Bisletbekkens bad på varme sommerdager.»62 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/2007 63
    • Rakkerbekk og Syltehøl ger i dag. Her var det en dyp klø� som bekken rant gjennom, og med tiden Bekkesmedbekken var et lokalt navn ble denne klø�a utvidet i omfang e�er blant ungene som brukte løkkene ved hvert som teglverket arbeidet seg inn i Ullevål og Lindern som sin tumleplass. leirmassene. At området rundt Bislet må Et annet navn på bekken, som også var ha vært bekkens mest kritiske punkt, slang, var Nattmannsbekken eller Rak- både på grunn av leira og de bra�e skrå- kerbekken. Nattmannen og Rakkeren, ningene, bekre�er alle de leirrasene som som var samme person, eller skal vi si har gå� her. Deler av terrenget mellom profesjon, fordi han var datidens ren- Holbergs gate og Dalsbergstien skal i sin holdsarbeider, holdt til på Na�manns- tid ha glidd ut, og på 1870-tallet holdt haugen – dagens Pilestredet park – like Langaard Tobakkfabrikk på å gå med ved bekkeløpet. Han fór opp langs i et stort leirras li� syd for teglverket. I Bisletbekken na�estid med vogna full tillegg gikk det et stort skred ved krysset av innhold fra byens privéter (doer) og Pilestredet/Thereses gate på 1880-tallet andre etterlatenskaper som nattman- og et ny� et i 1894. nens medarbeidere – som stort se� var brennmerkede personer i ordets re�e forstand – kunne fornedre seg til å jobbe Naturperlen som forsvant med. Na�mannen strødde doenes inn- Den gangen Pilestredet var en smal hold utover haugen sin og skapte seg landevei som slynget seg fram mellom en god fortjeneste ved å selge det vi- havnehager og løkker, lenge før det dere som gjødsel. Det er imidlertid god fantes noen særlig bebyggelse langs grunn til å tro at mye av møkka må ha Bisletbekken, kunne en vandring på rent ned av haugen og ut i Bisletbekken de kanter av byen fortone seg som en de gangene himmelen åpnet seg over vandring i vill natur. Na�mannshaugen. Nå var det ikke mange som i første Nord for Na�mannshaugen, finner halvpart av 1800-tallet hadde naturopp- vi andre navn som sier noe om terren- levelsen som si� mål med å bevege seg get. Den gamle veien mellom Gamle ut i frilu�. En erindringsbeskrivelse fra Akers kirke og Frogner hadde ligget der Morgenbladet i 1902, se�er oss imidler- siden middelalderen. Her, ved Dalsberg- tid inn i hvordan det kunne oppleves på stien var det mulig å passere bekken 1820-tallet: «Lidt ovenfor Mad. Niemanns relativt enkelt på tørre dager. På våte Hus og Have i Pilestrædet, før man kom til dager vasset man i gjørme, og derfor ble daværende Bakkehuset, kløv vi over et Sten- stedet kalt Syltehølet. A. Collet skriver gjærde. (Her) kunde En gaa paa en Sti over om dette krysningspunktet i «Gamle grønne Enge helt op til nuværende Holbergs Christiania Billeder» at «Vaar og Høst var Plads, det var altsammen Vosgraffs Løkke. Veien i denne lerede Dalsænkning som regel Og nede mellem Bakkerne randt en Bæk, den i fuldstændig Opløsningstilstand (saaledes kunde være saa strid, saa man maa�e træ endnu i 1860-årene). Vestenfor Bækken, paa Stene for at komme tørskod over. For et der passeredes paa en Klop, kom man forbi Christianiabarn var det vild Natur, som gav pladsen Bislet». I Ernst Bjerknes barndom en Henrykkelses Stemning, naar man turde passerte man Syltehølet ved å legge ut vove sig saa langt.» planker som man kunne balansere på Forståelsen av hvor langt ute på når gjørmehavet var for ille. landet de�e var styrkes y�erligere når vi Men blåleira hadde også sine po- leser om zoologiprofessor Halvor Hey- sitive sider. Av leire kunne man lage erdahl Rasch sine jak�urer i ungdoms- teglstein. Midt på 1800-tallet ble Bislet tiden langs Bisletbekkens bredder fra teglverk etablert der Bisle� stadion lig- Gro�en og nordover, der han i pilekrat- Til venstre: BISLETTBEKKENS SISTE FERD. Til et godt stykke ut på 1860-tallet rant Bislettbekken åpen det siste stykket mot fjorden. Her er bekken tegnet inn fra Drammensveien (Nå Stortingsgata), gjennom Grünings Have og ut i Pipervika. Grovt sett kan den i dag underjordiske bekken følges ned Tordenskiolds gate. Til høyre: VANNVERKSSJEFEN I RØRET. På 1920-tallet ble Bislettbekken, som fram til da hadde vært en tørrmurt gråsteinskloakk, lagt i prefabrikkerte betongrør, store nok til at Vannverkssjef Owe kunne stå i ett av dem. Dette bildet er tatt utenfor Nasjonalgalleriet. 1925. Ukjent fotograf.64 TOBIAS 2 og 3/2007
    • tene langs bekken skremte opp og skjøt var helt overdekket fram til teglverket Bystyresag No. 27 1875, Ang. Anbringelse afbekkasiner. Nedenfor Gro�en, nærmere rundt 1880. I 1893 var også bekkeløpet Murstenkloak i Sofienberggaden m. mTullinløkka ned mot Studenterlunden, fra Ullevål og sydover bli� lukket. Bystyresag No. 5 1874, Ang. Overhvælving afskal det dessuten ha vært et yrende Kristiania-folk ble imidlertid stadig Inkognitobækken Just, Carl: Carl Johans gate. Historikk ogfugleliv. Her slynget Bisletbekken seg minnet på at den var der. I 1917 skrev antologi. Oslo 1950gjennom et myraktig og fuktig landskap, historikeren Edvard Bull at man ikke Helland, Amund: Topografisk-statistisknoen steder vilt i dype skjæringer andre kunne unngå å legge merke til den Beskrivelse over Kristiania, Kristianiasteder rolig i små py�er og dammer. avskyelige stanken som man på varme 1917 Den idyll som hersket langs Bislet- sommerdager o�e kunne kjenne på et Bjerknes, Ernst: «I skisportens barndom». St.bekkens bredder, ble gradvis forrykket bestemt sted på Karl Johan, mellom Hallvard, 19. bind, Oslo 1941.e�er hvert som bebyggelsen krøp nord- Cammermeyers bokhandel (nr. 41/43) Falck-Muus, Rolf: «Spor efter gammelover. Fra 1860-tallet og framover ble det og Handelstandens hus (nr. 37) der den bergverksdrift i Oslo og omegn». St.bygget flere industribedri�er langs og i gamle bekken passerer under gata. Når Hallvard, 13. bind, Oslo 1935nærheten av Bisletbekken. Avfallsstoffer man gravde i gatene piplet det også Diesen, Einar: «Litt om Grønland ogfra disse bedri�ene gikk re� ut i bekken. fram en dråpe her og en dråpe der, ja Enerhaugen». I St. Hallvard, Kristiania 1917Homansbyen, som ble anlagt fra 1858, til og med store vannmasser, som Bull Wasserfall, Fr.: Matrikkelen. St. Hallvard, 24.førte også med seg kloakk fra de private hadde observert ved gravinger i Fred- årgang, Oslo 1946husholdningene. Da den store bygge- riks gate. Daae, Ludvig: Det gamle Christiania 1624-1814.perioden sa�e inn, langs Thereses gate I dag ivrer mange e�er å hente så Christiania 1891og på Bolteløkka mot slu�en av århun- mye som mulig av våre skjulte vann- Borgersen, Odd: Da Oslo var Christiania. Byen idret, var bekkens æra som naturperle veier opp i dagen igjen. Oslo Elvefo- tegninger, tresnitt og malerierdefinivt forbi. rum er en pådriver i så måte, og ved Pedersen, Oscar: Vore Dages Kristiania. Kristiania åpningen av Bislet høgskolesenter på 1924Stinkende kloakk 1990-tallet, ble en liten del av Bisletbek- Røsoch, Henry: På vandring i Christiania, Oslo ken gjort synlig som en liten parkbekk 1953Så tidlig som på 1850-tallet ble den gjennom området. Men det er vanskelig Collett, A.: Gamle Christiania Billeder, Kristianiadelen av Bisletbekken, som gikk fra 1909nåværende St. Olavs gate på skrå over å fly�e gater og hus. Minnene som fin- Bull, Edvard: Kristiania som undervisnings-Tullinløkka til krysset Universitetsgata nes e�er Bisletbekken og andre bekker gjenstand. I St. Hallvard, Kristianiaog Christian 4s gate, overdekket med i Oslo er enklere å fly�e – fra en gene- 1917tørrmuret gråsteinskloakk. Enda noen rasjon til en annen. Denne artikkelen Bjerknes, Ernst: Kontorveien. I St. Hallvard, 8.år, til et godt stykke ut på 1860-tallet, er ment å være et bidrag i så måte. bind, Oslo 1930skulle bekken renne derfra, åpen ned Bjerknes, Ernst: St. Hanshaugen. I St. Hallvard, 16.mot �orden, gjennom det som het Fru bind, Oslo 1938 Kilder og litteratur Schetelig, Jakob: Fjeldgrunden I Kristiania by. I St.Grünnings Have – nå Eidsvolds plass «Fra tyveaarene. Byliv og Folk i Byen». I Hallvard, 18. bind, Oslo 1940.– og ned Tordenskjoldsgate. Nord for St. Morgenbladet nr. 552, 21. sept. 1902Olavs gate pågikk overvelvingen av Bi- Bystyresag No. 37 1885, Ang. Overhvælving afsletbekken utover 1870-tallet, slik at den Skillebækken OBA/Vann- og avløpsverket A-10005/U/001/046 TOBIAS 2 og 3/2007 65
    • OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0002/010 Vann for øyet TEKST: Aina Basso og Lars Rogstad Vann kan være en fryd for øyet, og for den som befinner seg i dets nærhet. skjønnheten vannet frembringer kan Men fontener, pent anlagte bekker og virke som balsam for betrakterens sjel. dammer er ikke bare vakre å se på, men I Oslo, som mange andre steder verden kan også ha en praktisk funksjon: hester over, har vannets estetikk og vannet kan drikke av dem, barn kan leke i dem, som estetikk lenge vært i fokus. Vann fugler bade i dem og fisker hoppe i dem. kan pynte opp byrommet og skape en Vannet kan også være del av et kunst- hyggelig atmosfære i parker, på torg og verk, som den velkjente oksefontenen plasser. Også lyden av vann som renner, på Torshov eller skulpturfontenen på stuper, bruser og sildrer kan gjøre godt Skillebekk. 66 TOBIAS 2 og 3/2007
    • OBA/Parkvesenet A-200145//Uaf/0005/009 BJØRNEFONTENEN, denne søte lille skulpturen med en balanserende bjørn, står i krysset mellom Kirkeveien og Sørkedalsveien på Majorstuen. Fontenen er bekostet av Selskabet for Oslo Byes vel, og utført i 1926 av Asbjørg Borgfelt. På 1920-tallet var det nok atskillig enklere å benytte fontenen som vannkilde for tørste hester enn i dagens hektiske tid, med buldrende og tett trafikk på alle kanter. Det har vært foreslått å flytte fontenen til et mer hensiktsmessig sted, men noen beslutning om dette er ikke tatt. OBA/Parkvesenet A-200145//Uas/0002/013 SVANEDAMMEN PÅ ST. HANSHAUGEN ble anlagt i 1889, og dammen inngår som en sentral del av opplevelsene i parken. Du kan lese mer om St. Hanshaugen i dobbeltnummeret av Tobias 2/3 2006, som i sin helhet er viet byens parker. OBA/Parkvesenet A-200145//Uas/0011/011Over: DAMPLASSEN I ULLEVÅL HAGEBY. På denne plassenlå det opprinnelig to dammer, fra storhetstiden for Ullevålda John Collet eide gården. Dammene ble anlagt avsvenske krigsfanger mellom 1807 og 1814. Dammen pådette bildet ble anlagt ca 1920. Damplassen er et flottanlegg med nybarokke bygninger. Opprinnelig tilhørtealle forretningene på plassen Ullevaal Samvirkelag, somreklamerte med å være Vestre Akers mest velassorterteforretning. Her var det egne avdelinger for kolonialvarer,kjøtt, fisk, grønnsaker, melk, brød og delikatesser, isenkram,kjøkkenutstyr, glass og malervarer, fiskematkjøkken ogfryse- og kjølelager. Rett og slett et kjøpesenter!(Kilde: Oslo Byleksikon) SLOTTSPARKEN er anlagt fra 1938 og utover, og er holdt i en romantisk stil med med bølgende plener under store løvtrær, og vannspeil med springvann – i samsvar med datidens rådende engelskinspirerte landskapsstil. Det ligger to store dammer mellom Slottet og Parkveien, og dette bildet er sannsynligvis herfra. I 1999 ble det åpnet en ny dam i nordenden av parken ut mot Wergelandsveien. TOBIAS 2 og 3/2007 67
    • OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/159 Til høyre: SANNERBRUA er en flott og monumental stålbru med fundamenter i huggen sten. Brua ble åpnet i 1917, og bildet er tatt fra byggingen i 1915. De store steinkonstruksjonene krevde omfattende stillaser, og her får vi et godt inntrykk av hvor komplekse disse kunne være. I bakgrunnen: Graahs spinneri, den gamle Barkestampe (midt under brua) og Vøien Bomuldsspinderi. Under: HAUSMANNS BRU er også svært forseggjort med et flott rekkverk og staselig konstruksjoner i smijern. Bildet er tatt ved åpningen i 1892. Legg merke til den hatteprydete forsamlingen på brua, som sikkert er de ansvarlige menn fra kommune og entrepenør, mens mer alminnelige folk pent må vente bak sperringene i bakgrunnen. En slik bruåpning var omfattet med stor interesse også på 1800-tallet! Hausmanns bru ble kraftig utvidet i 1986, og heldigvis ble rekkeverket fra den gamle brua også benyttet på den nye delen. Nederst: ANKERBRUA krysser Akerselva i forlengelsen av Torggata over til Søndre gate på Grünerløkka. Bildet er fra 1900 og er tatt fra Grünerløkka-sida. Brua har navn etter Ankerløkken, som igjen har navnet etter Karen og Christian Ancher som eide området på andre halvdel av 1700-tallet. Ankerbrua ble bygget som en trebru 1874 – 76, med solide granittfundamenter på begge sider. Grunnen var imidlertid vanskelig, og det var stadig problemer med utglidninger. Ny bru i huggen stein ble bygget i 1926, og i 1937 ble den utsmykket med de kjente dyreskulpturene av Dyre Vaa. OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/002/001 Vann skOBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/027 +028 TEKST: Lars Rogstad 68 TOBIAS 2 og 3/2007
    • killer, bruer binder Bruer er viktige forbindelser som knyt- siden må�e helt opp til Nedre Foss før øst og skulle inn i byen. Bruene ble vikti- ter sammen forskjellige deler av byen. de kunne krysse elva. Derfor ble den ge samlingspunkter, og også mål for ut- Når Oslo ble fly�et og Christiania anlagt første Vaterlands bru anlagt midt på flukter og promenader for byborgerne. på den andre siden av Akerselva var det 1600-tallet, og i nesten 200 år var de�e Ved Nybrua ble det anlagt en park, og ikke mange bruer over elva, og de som det eneste stedet der man kunne komme byens første offentlige monument; min- hadde ærend fra den ene til den andre tørrskodd over når man kom fra sør eller nestø�en over statsråd Christian Krogh, ble reist her i 1833. TOBIAS 2 og 3/2007 69
    • SCHWEIGAARDS BRU. Bruene var ofte svært forseggjorte, med vakkert utformede rekkverk i smijern. Her ser vi Schweigaards bru i 1890. Vi vet ikke hvem den hatteprydete forsamlingen er, men kanskje er det en befaring fra en eller annen kommunal myndighet? Schweigaards bru ble åpnet i 1882, og tidligere var det en gangbru over elva her. I 1960-årene ble nederste del av Akerselva overbygd,OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/040 og nå er det ingen spor etter den gamle Schweigaards bru tilbake. 70 TOBIAS 2 og 3/2007
    • TOBIAS 2 og 3/2007 71
    • Returadresse:Oslo byarkivMaridalsveien 30178 OsloB